Transcript Danielsen-Berge

ASKER OG BÆRUM TINGRETT
-----DOM --- -Avsagt:
14.09.2009 i Asker og Bærum tingrett, Sandvika
Saksnr.:
08-185491TVI-AHER/2
Dommer:
Tingrettsdommer
Saken gjelder:
Kathrine Berggrav Løken
Krav på betaling for utførte advokattjenester
Advokatfirmaet Danielsen & Co AS
Advokat Per Danielsen
mot
Ivar Berge
Advokat Ola Viken
Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
DOM
Saken gjelder krav om betaling for utførte advokattjenester.
Framstilling av saken
Ivar Berge kom i kontakt med Advokatfirmaet Danielsen & Co AS (”Danielsen & Co”) i
2002. Bakgrunnen var at TV2 hadde laget et oppslag som involverte Ivar Berge og Jan
Simonsen i forbindelse med en sak om skjenkebevilling for utestedet Enka. Jan Simonsen
hadde tatt kontakt med sin venn og juridiske rådgiver, advokat Per Danielsen, for å få råd
om hva han burde gjøre. Han hadde tidligere fått hjelp fra advokat Danielsen i forbindelse
med saker mot henholdsvis Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen.
I et møte på Grand café i 2002 spurte Simonsen om advokat Danielsen hadde mulighet for
å representere også Ivar Berge i en sak mot TV2. Simonsen mente at det ville være
hensiktsmessig at alle injuriesakene ble behandlet samlet. Berge var ikke tilstede i møtet.
Det ble opprettet kontakt mellom advokat Danielsen og Berge og anlagt søksmål mot TV2
mfl på vegne av Berge. Ved Oslo tingretts dom av 20. mai 2005 ble de saksøkte frifunnet
og Berge idømt saksomkostninger med kr 708.000. Dommen ble anket. Forut for
behandlingen i lagmannsretten ble saken forlikt slik at anken skulle trekkes mot at hver av
partene bar sine egne omkostninger for begge instanser.
Partene var enige om at saken mot TV2 i utgangspunktet skulle føres etter prinsippet om
”no cure no pay”, slik at Berge ikke skulle betale salær til Danielsen & Co med mindre
saken ble vunnet. Advokatfirmaet fakturerte således ikke løpende. Det nærmere innholdet
av avtalen er omstridt.
I kjølvannet av TV2-saken var det oppslag som vedrørte Berge og Simonsen i flere medier,
herunder Se og Hør, VG og Her og Nå. Berge og Simonsen oppnådde en utbetaling fra Her
og Nå på kr 80.000 etter en reportasje hvor Berge ble utpekt som ”pistolmannen” som Jan
Simonsen hadde hatt besøk av på Stortinget. Beløpet ble i sin helhet overført til advokat
Danielsen selv om han knapt hadde bistått med den saken. Berge og Simonsen oppfattet at
alle sakene hang sammen, og at Danielsen & Co skulle få betalt når det ble oppnådd
betaling i en av sakene.
Parallelt med saken mot TV2 fikk Berge bistand fra Danielsen & Co i forbindelse med et
arveoppgjør etter avdøde Per Aschim. Advokat Danielsen hadde i 2003 hatt kontakt med
Per Aschim i forbindelse med at Aschim trengte en husleiegaranti for en restaurant.
Eiendomsselskapet Commerce AS, hvor advokat Danielsen eier alle aksjene, hadde
garantert med et beløp kr 400.000. Commerce AS tok samtidig pant i Aschims
eiendommer for et beløp på kr 1.800.000. Dette skulle dekke renter, kostnader og økende
fristillelsesbeløp, som pr i dag er på til sammen ca kr 2.000.000.
-2-
08-185491TVI-AHER/2
Aschim var en god venn av Berge og hadde testamentert alt han eide til ham. Han døde i
august 2005. Hans niese og nevø bestred gyldigheten av testamentet og reiste sak for Nes
tingrett. Det ble også åpnet offentlig skifte, og advokat Christian Lundin ble oppnevnt som
bostyrer.
Advokat Danielsen førte testamentstvisten for Berge i tingrett og lagmannsrett. Berge vant
med saksomkostninger i begge instanser, og motpartenes anke ble den 21. februar 2008
nektet fremmet for Høyesterett. Berge var dermed enearving i boet. Bobehandlingen er
fortsatt ikke avsluttet, og Berge har ikke fått utbetalt noen arv. Partene er uenige om i
hvilken grad det er midler til utbetaling. Det avhenger blant annet av om Commerce AS får
medhold i sitt krav mot boet på ca kr 2.000.000.
Også i arvesaken hadde advokat Danielsen og Berge avtalt at betaling ikke skulle skje med
mindre Berge fikk midler. Berge levde av sosialstønad og hadde ikke økonomisk evne til å
dekke advokatutgifter. Det ble ikke fakturert løpende.
Berge og Danielsen & Co har hatt løpende kontakt også om andre saker. Det er uenighet
om omfang og forutsetninger for oppdrag, samt hva som ble avtalt med hensyn til
godtgjørelse.
Da arvetvisten var avsluttet, oppstod det uenighet mellom Berge og advokat Danielsen om
den videre bobehandlingen. Advokat Danielsen rådet Berge til å overføre hele arven til
ham. Det ble undertegnet to dokumenter, ett hvor Berge overførte all arv til advokat
Danielsen eller hans firma, og ett hvor arven ble ført tilbake til Berge. I følge Berge ble
dette gjort fordi advokat Danielsen mente at midlene på den måten kunne holdes unna
Berges kreditorer. Advokat Danielsen har på sin side forklart at arven ble overført som
sikkerhet for det tilgodehavendet hans firma hadde mot Berge. Uansett oppstod det
uenighet i forbindelse med disse dokumentene. Berge skrev også under på en
generalfullmakt om at han ugjenkallelig skulle bruke advokat Danielsen som advokat.
Advokat Danielsen rådet Berge gjentatte ganger til å overta dødsboet til privat skifte og
tilbød seg å bistå med realisering av boets eiendeler og sluttoppgjøret. Berge uttrykte
skepsis til dette. Han var også skeptisk til Commerce AS’ krav i boet på ca kr 2.000.000.
I juni 2008 tok Berge kontakt med en ny advokat, advokat Ola Viken. Han frarådet Berge å
overta boet til privat skifte siden han da ville bli ansvarlig for all gjeld i boet. Berge fulgte
rådet og valgte å avbryte forbindelsen til Danielsen & Co. Advokat Danielsen mente at
Berge brøt deres avtale, og at forutsetningene for unnlatt fakturering for tidligere bistand
falt bort. Et par dager etter at Berge hadde engasjert advokat Viken, den 25. juni 2008,
sendte Danielsen & Co et påkrav og varsel om rettslig pågang. Det er krevd salær for
arbeid med 19 saker med et beløp totalt kr 2.060.921. Brevet er så sentralt i saken at retten
mener det bør siteres i sin helhet:
-3-
08-185491TVI-AHER/2
”Vi har som kjent måttet frasi oss vårt løpende oppdrag i arvesaken, fordi du har
begynt å fremme synspunkter som er uforenlig med at vi kan fortsette å representere
deg. Jeg synes din opptreden er svært skuffende, tatt i betraktning all den bistand vi
har ytt de siste årene, uten å få fortløpende betalt.
Dette medfører at vi nå må be om å få betalt alt skyldig. Vi hadde tenkt å gi deg
fortsatt kreditt, men ser ikke lenger noe poeng i det, siden du avslutter samarbeidet.
Vi hadde også tenkt å gi prisavslag, men ser ikke lenger grunn til det heller.
Vi har notert oss at følgende er påløpt per i dag i disse saker:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
TV2-saken for tingretten ihht. saksomkostningsoppgave
TV2-saken for lagmannsretten 72,50 timer
Kæremålssak HR TV2 4 timer
Sak mot Se og Hør 5,75 timer
Saken mot Her og Nå 2,5 timer
Sambotvist 6,25 timer
Saken mot VG 14,75 timer
Arbeide med Aschims dødsbo 68,50 timer
Testamentsak tingretten ihht. saksomkostningsoppgave
Testamentsak lagmannsretten i hht. saksomk.oppg.
Testamentsak Høyesterett 15.25 timer
Kjæremålssak HR testamentsaken 3 timer
Sosialsak husleie 32,75 timer
Disiplinærak Eriksen 12,25 timer
Tvangssalg Fougstadgt. 11 timer
Utleggssak mot Eriksens 6 timer
Sak mot Fronth/advokat Østgård 2,5 timer
Privat skifte 23,25 timer
Skattesaken 3 timer
Totalt
” 756.338,50
” 154.062,50
” 8.500,00
” 12.218,75
” 5.312,50
” 13.281,25
” 31.343,75
” 145.562,50
” 263.495,50
” 442.531,25
” 32.406,25
” 6.375,00
” 69.593,75
” 26.031,25
” 23.375,00
” 12.750,00
” 5.312,50
” 49.406,25
” 2.125,00
Kr. 2.060.021,25
Alle tall er inkl. mva. Vedlagt følger timelister og annen dokumentasjon.
Du vil muligens innvende at det ble inngått avtale om no cure - no pay for
behandlingen av testamentsaken for tingretten. Dét er riktig, men det viser seg at
Eriksens ikke betaler, og da må du betale. Vi har ført saken for deg og vunnet, og da
er det avtalt at vi skal få betalt.
Du vil muligens også innvende at det også ble inngått avtale om no cure – no pay for
TV2-saken for tingretten. Dét er også riktig, men forutsetningen var da at saken
skulle fullføres, ikke forlikes. Når det ble forlik, forsvant jo mulighetene for å få
betalt. En annen forutsetning har vært at du selvsagt skulle fortsette med å respektere
avtalen inngått mellom Aschim og Commerce AS. Dét synes du også å være i ferd
med å bryte.
Det varsles at dersom ovenstående ikke betales innen 14 dager fra i dag, vil vi
påbegynne rettslig inndriving med dertil hørende ekstra saksomkostninger for deg,
-4-
08-185491TVI-AHER/2
uten ytterligere varsel. Vil du ha forlik, kan vi være villig til å diskutere det. Du får i
tilfelle ta kontakt, slik jeg har oppfordret deg til å gjøre flere ganger den siste tiden.
Mottas ikke beløpet innen 14 dager varsles at lovens morarente vil bli beregnet på de
til enhver tid utestående beløp.”
Berge har bestridt kravet i sin helhet. Danielsen & Co har tilbudt å halvere kravet, men
partene er ikke kommet til enighet. Ved stevning av 5. desember 2008 har Danielsen & Co
anlagt sak mot Ivar Berge med krav om betaling etter rettens skjønn. Retten satte frist for å
rette stevningen i henhold til tvisteloven § 16-5 (1) jf § 9-2. Rettet stevning er datert 12.
desember 2008. Berge har i tilsvar påstått seg frifunnet. Saken er ikke rettsmeklet.
Hovedforhandling ble holdt 1. og 2. september 2009. På vegne av saksøkeren møtte
kontorsjef Astrid Eide Danielsen etter fullmakt og forklarte seg. Advokat Per Danielsen
møtte som prosessfullmektig og vitne. Ivar Berge møtte sammen med sin
prosessfullmektig advokat Ola Viken, og forklarte seg. Det ble for øvrig ført ett vitne pr
telefon.
Saksøkerens påstandsgrunnlag
Saksøkte har plikt til å betale for utførte advokattjenester etter alminnelige regler og
prinsipper om beregning av salær. Det er Berge som har bevisbyrden for at det i tilfellet er
avtalt noe annet. I denne saken er saksøkeren enig i at det foreligger to separate avtaler
som gjør unntak fra normalordningen. Det gjelder sak nr 1 i påkravet av 25. juni 2008,
saken mot TV2 i tingretten, og sak nr 9, testamentsaken i tingretten. For øvrig var det ikke
avtalt noen annen betalingsordning enn at Berge skulle ytes kreditt. Han skulle betale når
han fikk penger i arveoppgjøret.
Det ble avtalt at saken mot TV2 skulle føres etter prinsippet om ”no cure no pay” for
tingretten. Avtalen ble inngått direkte med Berge, jf advokatforskriften punkt 3.1.1. Det ble
ikke gjort tilsvarende avtale for lagmannsrettsbehandlingen. Tvert imot ble Berge orientert
om at han ville måtte betale for lagmannsrettsbehandlingen dersom han valgte å
gjennomføre denne i stedet for å forlike. Han ble også gjort kjent med at et forlik innebar at
han slapp å betale idømte saksomkostninger til TV2, men at han i stedet måtte betale salær
til Danielsen & Co, også for tingrettsbehandlingen. Ved forliket mistet advokatfirmaet sin
mulighet for å få betalt, og avtalen mellom partene falt dermed bort.
Også i testamentsaken ble det avtalt ”no cure no pay” for tingretten, men ikke for videre
instanser. Berge har ikke ført bevis for noen gunstigere avtale.
Subsidiært er det uansett slik at advokatfirmaet vant saken for Berge og har krav på
betaling. Det er ikke avtalt at betaling skulle være avhengig av at motparten betalte. Berge
ble ført i posisjon til å få arven takket være bistand fra Danielsen & Co og skal betale for
-5-
08-185491TVI-AHER/2
det. Han har også plikt til å betale kostnadene til inndrivelse av saksomkostningene som
ble idømt. Videre har han plikt til å dekke utgiftene til disiplinærsaken som er en direkte
følge av bistanden i testamentsaken, og hvor advokat Danielsen ble frifunnet.
Når det gjelder de andre sakene, er det avtalt individuelt hvilke oppdrag som skal utføres.
Berge er holdt løpende orientert og har fått kopi av alle dokumenter. Grunnen til at det ikke
er fakturert, er at man skulle vente til penger kom inn. Det er ikke grunnlag for
innvendinger mot den juridiske rådgivningen i sosialsaken. Berge hadde krav på bostøtte.
Dersom saken hadde vært gjennomført, ville Berge ha fått kr 100.000 i erstatning fra
staten. Det erkjennes at salæret burde vært ca kr 10.000 lavere på grunn av at det er
beregnet for høy pris for fullmektigarbeid. Det er beregnet kr 1.700, mens den aktuelle
fullmektigen tok kr 1.300 pr time.
Kravet er ikke foreldet. Berge skulle få kreditt frem til arveoppgjøret var oppgjort under
privat skifte. Avtalen ble misligholdt av Berge i 2008. Berge endret syn med hensyn til
spørsmålet om privat skifte og Commerce AS’ krav i dødsboet, og det oppstod en
interessekonflikt. Det ble først da avklart at advokatfirmaet ikke lenger skulle gi kreditt.
Foreldelsesfristen begynner først å løpe på det tidspunktet.
Saksøkerens påstand:
1.
Ivar Berge dømmes til å betale et beløp til saksøker fastsatt etter rettens skjønn.
2.
Ivar Berge dømmes til å betale sakens omkostninger til saksøker med tillegg for
renter fra 25.06.2008.
Saksøktes påstandsgrunnlag
Berge er ikke ansvarlig for noen del av saksøkerens krav. Avtalen mellom partene var at
arbeidet bare skulle honoreres i den utstrekning det brakte inntekter til Berge. Det ble
derfor ikke fakturert for noen saker i alle de årene partene hadde kontakt. Ordningen er
dels eksplisitt avtalt, dels underforstått og praktisert. Advokat Danielsen var kjent med at
Berge ikke hadde økonomi til å betale salærer i den aktuelle størrelsesordenen. I den grad
det kan være uenighet om rammene for avtalen, er det advokaten som har tvilsrisikoen.
TV2-saken i 2002 danner grunnlaget for hele avtaleforholdet mellom partene. Betingelsene
ble diskutert mellom advokat Danielsen og Jan Simonsen. Simonsen hadde en tilsvarende
avtale for sin egen sak. Det må legges avgjørende vekt på Simonsens forklaring. Advokat
Danielsen stilte ingen betingelser om at avtalen bare gjaldt for tingrettsbehandlingen, eller
at den skulle falle bort ved forlik. Partene var enige om at Simonsens og Berges saker
skulle vurderes samlet, slik at gevinst i én av sakene skulle brukes til å dekke salær i de
-6-
08-185491TVI-AHER/2
andre sakene. Det vises til at Berges erstatning fra Her og Nå på kr 80.000 i sin helhet gikk
til advokat Danielsen til tross for at han ikke hadde ytt bistand av betydning i saken.
Arvesaken fulgte utvilsomt samme prinsipp om at Berge ikke skulle betale med mindre
han fikk midler. Advokat Danielsen lovet at han ikke hadde noe å tape. I hvert fall 10 av
sakene i påkravet faller innenfor denne avtalen. For de øvrige sakene var det etablert et
mønster for hvordan mellomværendet skulle ordnes. Det er ikke fakturert fortløpende,
fremlagt timelister eller andre oversikter, heller ikke ved årsavslutning. Det er ikke
dokumentert at kravene er bokført i firmaets regnskaper. Kravet er heller ikke ført gjennom
firmaets ordinære faktureringssystemer.
Prinsippet om at det ikke skulle betales før det ble oppnådd utbetaling til Berge, gjelder
alle sakene det nå er fakturert for. Subsidiært anføres at det av andre grunner ikke kan
kreves betalt for de enkelte sakene. Når det gjelder sambotvisten, post 6, anføres at Berge
var berettiget til fri rettshjelp. Advokaten har ikke anledning til å fakturere tilleggssalær.
Eventuell usikkerhet om hvorvidt det er ytt fri rettshjelp må påhvile advokaten.
Det er uklart i hvilken grad arbeid med dødsboet som er ført opp i postene 8 og 18, gjelder
Berges interesser. Det er usikkert hva slags oppdrag Danielsen & Co eventuelt har fått. Det
er ingen oppdragsbekreftelser. Advokat Danielsen har i realiteten arbeidet for egne
interesser. Han var eier av hovedkreditoren i dødsboet, og det var en klar interessekonflikt,
eller i alle fall risiko for slik konflikt, jf advokatforskriften punkt 3.2.1 og 3.2.2. Eventuell
regning for arbeidet kunne like gjerne sendes Commerce AS.
Disiplinærsaken i post 14 er overhodet ikke Berges ansvar, selv om saken oppstod i
forbindelse med bistand for Berge. Det er ikke adekvat årsakssammenheng.
Postene 15, 16 og 17 er småsaker som handler om tvangssalg, utleggssak og en kreditor i
dødsboet, Fronth. Det er ingenting som tyder på at Berge er orientert eller har gitt noe
oppdrag i forbindelse med dette. Eventuelt må det sees som arbeid som inngår i arvesaken.
Post 16 er uansett utelukkende i advokatfirmaets interesser, slik Berge forstår avtalen om
”no cure no pay”. Det er advokaten som skulle drive inn saksomkostninger fra motparten
og som må dekke inndrivelseskostnadene.
Post 13, sosialsaken, ble også behandlet ut fra prinsippet om ”no cure no pay”. At det var
en sosialsak er i seg selv grunn til at den skulle føres slik. Berge har forklart at han aldri
ønsket noen sak om dette, og at advokat Danielsen satte i gang på egen hånd. Advokat
Danielsen burde i alle fall ha gjort det klart hvis det var aktuelt å fakturere i saken.
Salærkravet er uansett vesentlig for høyt, både ut fra arbeidets karakter, at det i stor grad
ble utført av en fullmektig, og tvistegjenstandens størrelse. Det var snakk om å kreve
dekning av kr 60.000 i husleieutgifter. Videre foreligger det så dårlig rådgivning i den
saken at firmaet ikke kan kreve betalt. Det er vanskelig å se hvordan Berge kunne ha
-7-
08-185491TVI-AHER/2
vunnet en slik sak. Han saksøkte staten for ikke å ha fått refusjon av husleie som skulle
betales til dødsboet hvor han var enearving. Sosialkontoret avslo kravet fordi han ikke
kunne fremlegge husleiekontrakt. Prosessrisikoen var så stor at det var vanvidd å føre den
for retten.
Atter subsidiært anføres at vesentlige deler av kravet er foreldet, jf foreldelsesloven § 3.
Fristen løper fra kreditor tidligst kunne gjøre kravet gjeldende. Berge har aldri fått beskjed
om at han er gitt kreditt som skulle hindre foreldelse.
Saksøktes påstand:
1.
Ivar Berge frifinnes.
2.
Advokatfirmaet Danielsen & Co dømmes til å betale sakens omkostninger.
Rettens vurdering
Hovedspørsmålet i saken er om partene hadde en generell avtale om godtgjørelse etter
prinsippet om ”no cure – no pay”. Partene er enige om at det ble inngått avtaler etter dette
prinsippet for i hvert fall deler av TV2-saken og arvetvistsaken. For øvrig er det uenighet
om hva som er avtalt. Det foreligger ingen oppdragsbekreftelser eller skriftlige avtaler
mellom partene. Tvilen om hva som ble avtalt, må gå utover Danielsen & Co som var den
profesjonelle rådgiveren.
Retten finner bevist at betingelsene for å føre saken mot TV2 i hovedsak ble forhandlet
frem av Jan Simonsen, slik Berge har forklart. Simonsen bekreftet i sin vitneforklaring at
det var han som kontaktet advokat Danielsen med spørsmål om føring av Berges sak mot
TV2 på tilsvarende betingelser som han selv hadde. Han forklarte også at advokat
Danielsen under cafébesøket på Grand bekreftet at han ville føre alle sakene gratis mot at
han fikk en del av eventuell erstatning. Det var ikke snakk om at bistanden bare skulle
gjelde tingrettsbehandlingen. Retten finner ingen grunn til å betvile Simonsens forklaring
om dette.
Saksøkeren har ikke godtgjort at det ble stillet andre vilkår for oppdraget i avtale direkte
med Berge. At det i advokatforskriften punkt 3.1.1 står at oppdrag kun skal tas etter
anmodning direkte fra klienten, er ikke noe bevis for at det ble inngått en særskilt avtale i
dette tilfellet. Det mest sannsynlige er at det ikke ble sagt noe spesifikt om behandling for
tingrett og lagmannsrett, og at advokat Danielsen fikk oppdraget på generell basis under
forutsetning av at det ikke skulle koste Berge noe. Han var kjent med at Berge på den tiden
var sosialklient uten midler til å dekke advokatutgifter.
-8-
08-185491TVI-AHER/2
Spørsmålet er om det ble inngått en annen avtale da dommen ble anket til lagmannsretten,
eller i forbindelse med at forliket ble inngått. Både Berge og Simonsen har forklart at de
trodde at lagmannsrettssaken også skulle føres gratis. Det er ikke ført bevis for noe annet.
Før hovedforhandling i lagmannsretten, rådet advokat Danielsen Berge til å forlike. Retten
legger til grunn at det først på det tidspunktet ble uttrykt at Berge selv måtte dekke
kostnadene ved eventuell videre behandling. Både Berge og Simonsen har bekreftet at
Berge var negativ til forlik. En del av bildet var at TV2 hadde stilt som vilkår for forlik i
Simonsens sak, at også Berges anke ble trukket. Berge har forklart at han følte seg presset.
Han hadde ikke penger til å dekke salær ved videre behandling av saken og godtok
forlikstilbudet.
Forliket innebar at Berge slapp å dekke saksomkostningene til TV2 på kr 708.000.
Advokat Danielsen har forklart at han gjorde det klart for Berge at han i stedet måtte dekke
salær til Danielsen & Co for både tingrett og lagmannsrett, siden forliket innebar at avtalen
om ”no cure - no pay” falt bort. Han bekreftet i retten at dersom Berge hadde valgt å
fortsette saken for lagmannsretten, og saken ble tapt, ville advokatfirmaet ikke ha hatt krav
på noe salær for tingretten i henhold til den avtalen de hadde inngått. Berge har bestridt at
han ble foreholdt å måtte betale fullt salær til advokat Danielsen. I følge kravet av 25. juni
2008 utgjorde salæret for behandlingen i tingretten kr 756.338,50, og for lagmannsretten kr
154.062,50. Salæret for tingrettsbehandlingen oversteg således omkostningsansvaret
overfor TV2 mfl. Berge hadde ikke evne til å dekke slike utgifter. Retten anser det
usannsynlig at han ville ha akseptert et forlik på det stadiet, på slike vilkår.
Både Berge og Simonsen har forklart at samtalene om forlik i hovedsak fant sted mellom
Simonsen og advokat Danielsen. Simonsen var i sin vitneforklaring tydelig på at advokat
Danielsen ikke stilte noe vilkår om at Berge måtte dekke omkostningene til Danielsen &
Co. Simonsen bekreftet for øvrig at han selv aldri har betalt noe salær til Danielsen & Co,
heller ikke da hans sak mot TV2 ble forlikt i lagmannsretten. Han hadde forståelsen av at
de samme betingelsene skulle gjelde for Berge.
Retten finner det etter dette ikke godtgjort at partene i forbindelse med forliket avtalte at
Berge skulle dekke salær til Danielsen & Co. Retten finner bevist at partene hadde en
avtale som innebar at Berge ikke skulle betale salær med mindre han mottok erstatning.
Erstatning ble ikke oppnådd, og Danielsen & Co kan ikke kreve salær for arbeidet.
Saksøkeren har bekreftet at det ble inngått en tilsvarende avtale om ”no cure - no pay” for
behandlingen av arvesaken. Retten legger til grunn at Berge på det tidspunktet fortsatt ikke
hadde midler, og at advokat Danielsen hadde tilbudt seg å kjøre saken for ham ”gratis”.
Heller ikke her er det holdepunkter for at ordningen ble avtalt å gjelde kun for
behandlingen i tingretten.
-9-
08-185491TVI-AHER/2
Berge vant frem med søksmålet. Spørsmålet er hvilken av partene som har risikoen for at
motparten i arvetvisten ikke betaler idømte saksomkostninger. Berge har forklart at avtalen
var at omkostningene skulle drives inn av Danielsen & Co, og at han ikke skulle ha noen
kostnader. Danielsen & Co anfører at firmaet har oppfylt avtalen når saken er vunnet, og at
det er Berges risiko at motparten ikke betaler. Advokatfirmaet har likevel igangsatt
tvangsinndrivelse av kravet og oppnådd delvis dekning.
Grunnen til at Danielsen & Co påtok seg å kjøre saken uten betaling, var at Berge ikke
kunne betale salær med mindre han mottok betaling fra motparten. Hvis slik betaling
uteble, enten fordi saken ble tapt eller fordi motparten ikke kunne eller ville betale, hadde
han ikke evne til å dekke salær. Når advokatfirmaet ikke har sørget for at noe annet blir
uttrykkelig avtalt, må firmaet ta risikoen for at det ikke blir betalt. I dette tilfellet har Berge
ikke mottatt noen betaling, og Danielsen & Co kan i henhold til avtalen ikke kreve salær
fra ham.
Partene er enige om at det for de øvrige sakene ikke er inngått noen konkret avtale om
honorering. Det gjelder til tross for at Advokatforeningen fra 1. august 2005 påla sine
medlemmer å utarbeide skriftlige oppdragsbekreftelser med angivelse av bl.a.
salærberegning. Advokat Danielsen har vært klar over at Berge ikke hadde penger. Når han
likevel påtok seg stadig nye oppdrag for Berge, uten å fakturere fortløpende, styrker dette
sannsynligheten for at han har akseptert en generell ”no cure - no pay”-avtale, i håp om at
den til slutt ville innbringe økonomisk gevinst. En slik avtale underbygges også av at
erstatningen fra Her og Nå i sin helhet ble overført til advokatfirmaet selv om Berge og
Simonsen i hovedsak hadde håndtert saken uten advokatbistand.
Advokatfirmaet har ikke fakturert Berge for salær, til tross for at Berge i følge advokat
Danielsen hadde en inntekt på over en million kroner etter at han begynte å jobbe i august
2007. Kravet ble først fremsatt den 28. juni 2008 etter at Berge hadde brutt forbindelsen
med advokatfirmaet. Omstendighetene rundt utarbeidelse av en oversikt over
mellomværende datert 25. januar 2008, er uklare, og retten tillegger den ikke vekt.
Saksøkte har provosert fremlagt utskrift fra regnskaper som kan vise at fordringen var
bokført i advokatfirmaets bøker. Det er ikke fremlagt noen slike bevis. Det taler for at
selskapet frem til juni 2008 selv mente at det ikke hadde noe krav mot Berge.
Det legges videre til grunn at advokat Danielsen ved flere anledninger, både overfor Berge
og overfor Simonsen, har henvist til at han har jobbet mye ”gratis” for Berge. Han forklarte
i retten at han med det mente at han hadde gitt kreditt. Det er imidlertid ingen andre
holdepunkter for en slik kredittavtale. Det innebærer at flere av oppdragene er foreldet i
henhold til foreldelsesloven § 3. Det er ikke nødvendig å gå inn på omfanget av foreldelse
siden retten er kommet til at Danielsen & Co etter avtaleforholdet mellom partene uansett
ikke hadde rett til å fakturere for noen av oppdragene. Retten finner bevist at partene hadde
- 10 -
08-185491TVI-AHER/2
en felles forståelse om at Berge ikke skulle betale for noen av oppdragene før han eventuelt
mottok arv eller erstatning. Han har ikke fått utbetalt noen slike midler.
Saksøkeren har gjort gjeldende at avtalen mellom partene er falt bort som følge av
mislighold fra Berges side. Det er noe uklart hva misligholdet skal bestå i. Retten oppfatter
at det siktes til at Berge ikke ville følge advokatfirmaets råd om å overta Per Aschims
dødsbo til privat skifte, samt at han ikke lenger respekterte fordringen som Commerce AS
fremmet i boet. Muligens siktes det også til forutsetningen om at Berge kun skulle benytte
Danielsen & Co som rådgiver. Uansett om Berge skal ha akseptert noen av disse
betingelsene, mener retten at de ikke kan påberopes som grunnlag for å heve avtalen og
kreve fullt oppgjør. Advokat Danielsen har opptrådt på en måte som ga Berge grunn til å
stille spørsmål ved hans lojalitet og uhildede råd. Til tross for sine personlige interesser
som største kreditor i Aschims dødsbo, har han gitt råd til Berge om å overføre arven til
seg, og til å overta boet til privat skifte. Han måtte være klar over at det kunne stilles
spørsmålstegn ved størrelsen på fordringen fra Commerce AS, og at hans interesser kunne
komme i konflikt med Berges interesser. Dette taler for at han burde ha avstått fra
oppdraget i henhold til advokatforskriften punkt 3.2.1 og 3.2.2. I den situasjonen kan Berge
ikke være bundet til å følge hans råd om å overta boet til privat skifte, og til ikke å stille
berettigede spørsmål til fordringen fremmet av Commerce AS. At Berge valgte å bytte
advokat da han mistet tilliten til advokat Danielsen, er naturlig og innebærer ikke noe
avtalebrudd.
Saksøkte blir etter dette å frifinne.
Saksøkeren skal i henhold til tvisteloven § 20-2 pålegges å erstatte saksøktes kostnader
med saken. Retten finner ikke grunnlag for å gjøre unntak etter bestemmelsens tredje ledd.
Saksøkte har krevd erstatning for sakskostnader med kr 77.600 med tillegg av mva, totalt
kr 97.000. Retten har ingen bemerkninger til beløpet og tar kravet til følge.
- 11 -
08-185491TVI-AHER/2
SLUTNING
1.
Ivar Berge frifinnes.
2.
Advokatfirmaet Danielsen & Co AS pålegges innen 14 –fjorten – dager fra
forkynnelsen å erstatte Ivar Bergs sakskostnader med kr 97.000 –
kronernittisjutusen- inklusive merverdiavgift.
Retten hevet
Kathrine Berggrav Løken
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges.
- 12 -
08-185491TVI-AHER/2
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker
Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer
den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har
noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger.
Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe
annet er uttrykkelig bestemt av retten.
Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen
kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales.
Anke til lagmannsretten over dom i tingretten
Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes
på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den
saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen.
Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om
formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av
ankegjenstanden er under 125 000 kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal
det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det
synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken.
I tillegg kan anke – uavhengig av verdien av ankegjenstanden – nektes fremmet når
lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til
enkelte krav eller enkelte ankegrunner.
Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen.
Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten
kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke.
I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes,
og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis.
Ankeerklæringen skal angi:
- ankedomstolen
- navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger
- hvilken avgjørelse som ankes
- om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den
- det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende
parten krever
- de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes
- den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil
- de bevisene som vil bli ført
- grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det
- den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken
Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten.
Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er
omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten.
- 13 -
08-185491TVI-AHER/2
Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten
Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen,
rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en
saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig
og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare
angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.
En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell
lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller
på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.
Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer.
Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over
saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på
grunnlag av feil i saksbehandlingen.
Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt
avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren
skriftlig behandling i lagmannsretten.
Anke til Høyesterett
Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser.
Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt
samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den
foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av
Høyesterett. – Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling.
Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger
dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke
andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende
bevisspørsmål.
Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i
lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett.
Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig
behandling i Høyesteretts ankeutvalg.
- 14 -
08-185491TVI-AHER/2