Transcript Lysbilde 1 - Palskonferansen

Atferd
Matte
Ressursteam
?????
Lesing
Palsteam
Implementering
Hemmende og fremmende
Hemmende og fremmende
Samkjøring / trygghet
Skoleomfattende forventninger
Veiledende
Konkretiserte
1. Intro
2. Vise
3. Trene
4. Relæring
Hemmende og fremmende
Skoleomfattende forventninger
Gode beskjeder
Oppmuntring, anerkjennelse og
positiv involvering
Hemmende og fremmende
Skoleomfattende forventninger
Gode beskjeder
Oppmuntring, anerkjennelse og
positiv involvering
•
•
•
Relasjonskompetanse
Klasseledelse
Didaktikk
Nordenbo mfl. (2009)
Hemmende og fremmende
Skoleomfattende forventninger
Gode beskjeder
Oppmuntring, anerkjennelse og
positiv involvering
Håndtering av problematferd
Hemmende og fremmende
Skoleomfattende forventninger
Gode beskjeder
Oppmuntring, anerkjennelse og
positiv involvering
Håndtering av problematferd
•
•
•
•
•
Definere
Kategorisere
Konsekvenser
Prosedyrer / Handlingsplaner
Fordeling av ansvar
Trygghet for ansatte
Forutsigbarhet for elevene
Hemmende og fremmende
Skoleomfattende forventninger
Gode beskjeder
Oppmuntring, anerkjennelse og
positiv involvering
Håndtering av problematferd
«Har fått tusen
beskjeder»
Hva fører til endring?
Hemmende og fremmende
Skoleomfattende forventninger
Gode beskjeder
Oppmuntring, anerkjennelse og
positiv involvering
Pro-aktiv
Klasseledelse
Tilsyn
Skole – hjem samarbeid
Håndtering av problematferd
Milde forutsigbare
Systematikk
Re-aktiv
Hvorfor trenger noen 1000 beskjeder?
Hemmende
Fremmende
Forventninger
Skole – hjem
Gode beskjeder
PALS
•En arbeidsmodell for
systematisk jobbing
Tilsyn
Annerkjennelse
Klasseledelse
Håndering
Hvorfor 80 % implementering?

Selektert og indikert nivå bygger
på det universelle
Problemløsning

TEAMBASERT
PROBLEMLØSNINGSMODELL

FAST

LØSNINGSHJULET

FAV

SINNEMESTRING/REGULERING
TEAMBASERT PROBLEMLØSNINGSMODELL

Eksempel:
–
–
–
–
–
Oppfølging av sjekkliste A
Elevundersøkelse
Hemmende og fremmende faktorer
Endring av ulike planer
Skole/hjem samarbeid
FAST

FAST‐metoden lærer skolens ansatte til å
vurdere hensikten med elevenes atferd,
tolke sine egne reaksjoner og respondere
hensiktsmessig på atferden for å hindre at
problematferd i klasserommet oppstår og
trappes opp.

Refleksjon over egen praksis viser seg å
være vanskelig å finne tid til i en travel
lærerhverdag.

Det er derfor ingen garanti for at en lærer
med lang erfaring i skolen har lært mer av
egen praksis enn en lærer med mindre
erfaring.

Tiller (1999) hevder til og med at en
ubevisst kan produsere negativ læring og
dermed ”systematisk diskvalifiserer seg
selv” i jobben som lærer
LØSNINGSHJULET

Gi elevene ferdigheter i problemløsning

Løse konflikten på et lavest mulig nivå

Konsekvenslisten

Relæring

Læring i sosial kompetanse

Gi den nye ferdigheter
Funksjonell atferds vurdering
1.
Identifisere problematferd
2.
Utforme en hypotese
3.
Vurdere holdbarhet av hypotesen
4.
Gjøre observasjon
5.
Modifisere hypotesen
6.
Bygge alternativ atferdssti
A: B
Atencedent
7.
Velge strategi
8.
Evaluere
Behavior
C
Consequence
SNAP



Sinnemestring
Problemløsning
Strategier
Hvorfor 80 % implementering?

Tiltak på det selekterte og
indikerte nivå har først og fremst
effekt når det fungerer på det
universelle
Selvregulering og atferd
Zimmerman (2000) hevder at evnen til
selvregulering kan betraktes som en av de
viktigste egenskapene hos oss mennesker
”selvregulering refererer til selv-genererte
tanker, følelser og handlinger som er planlagte
og systematisk igangsatt med den hensikt å
påvirke ens egen læring og motivasjon”
(Schunk og Ertmer, 2000, s 631)
”Evne til selvregulering er avgjørende i alle
situasjoner med mindre de er automatiserte.
Fra små ”her og nå” utfordringer, til store og
langsiktige utfordringer. Det er like viktig i
sosiale situasjoner som i faglige utfordringer”
Sosial kompetanse og regulering
«Selvregulering er både et resultat
av og en indikator på sosial
kompetanse. Det handler om
ferdigheter i sosial navigering som å
være oppmerksom, vente på tur,
hemme visse handlinger som å rope
ut i klassen og holde ut i arbeidet
med kjedelige oppgaver.»
Atferd og regulering i et nevrobiologisk perspektiv
–
–
–
–
–
AD/HD
Tourettes
Asperger syndrom
NLV
FAS
Signaloverføring
Dopamin
eller
noradrenalin
Kontroll/regulering/bearbeiding av:

Oppmerksomhet

Konsentrasjon

Aktivitetsnivå

Motorikk

Språk

Motivasjon

Følelser

Temperament
 Søvn
Selvregulering og AD/HD
Sosial kompetanse og AD/HD
«Selvregulerings-ferdigheter utvikles
fra barndommen av etter hvert som
barn blir bedre i stand til å regulere
oppmerksomhet, følelser og atferd.
Oppmerksomhetsregulering handler
om at barn er i stand til å fokusere på
de viktigste signalene i en sosial
situasjon og ignorere det som er
uviktig. Individer som er selvregulerte
framstår som selvstendige og relativt
uavhengig av ytre påvirkning av
humør eller kontroll av atferd.»
Sosial fungering

Sosial kompetanse
–
–
–
–
–
Empati
Selvhevdelse
Samarbeid
ansvarlighet
Kontroll

Må jobbe med sosial
kompetanse.

Spørsmålet er med hvilke
ferdigheter og hvordan
AD/HD og sosial læring

Begrenset potensiale for
fremgang i forhold til
selvregulering

Strategier fremfor vurdering

Overlæring og automatisering
En kickstart
Systematisk
repetisjon og
påminning
Systematisk
annerkjennelse,
oppmuntring og
motivering
Fjerning av
triggere
Skole - hjem
Struktur og
organisering
Tidsperspektiv

Hvor lenge skal vi hold på med
dette?

Rykk tilbake til start
HOLD TRYKKET OPPE
Hemmende
Fremmende
Forventninger
Skole – hjem
Gode beskjeder
PALS
•En arbeidsmodell for
systematisk jobbing
Tilsyn
Annerkjennelse
Klasseledelse
Håndering