Transcript PowerPoint-presentasjon

Selvregulering som utgangspunkt
for forståelse og behandling av
selvskading og ustabilitet
Svein Øverland
[email protected]
psykologivirkeligheten.blogspot.com
@sveinoeverland
"Jeg bare blacket ut"
Gilgamesj
• Vi, Folket i Uruk, vi priser Gilgamesj.
Ingen kan måle seg med han, del gud og del
menneske, han som skal være vår hjelper og gi oss
loven.
• Men seg selv kan han ikke styre. Dag og natt er
han vill og våken, han røver hver jomfrus dyd…..
Definisjoner på selvregulering
• Barry Zimmerman definerer Selvregulering
som: "the process we use to activate and
sustain our thoughts, behaviors, and
emotions in order to reach our goals (2002)
Eksempel fra bruker på selvskading.net
• "Nå er jeg helt aleine igjen", også baller det på
seg med tanker om ensomhet, om
mislykkethet, og følelse av å aldri komme
noen vei. Og når det først er sånn, hvorfor kan
jeg ikke selvskade, det bryr jo ingen andre
(selv om det gjør det, jeg har mange rundt
meg som bryr seg, og de fleste er en telefon
unna, men jeg klarer ikke tenke slik når de
negative tankene kommer).
"Å snakke sammen"
• Innen psykologi og psykiatri har man en lang
og dårlig tradisjon på å ikke snakke sammen
• Begrepet selvregulering har en verdi gjennom
å virke transteoretisk (f.eks: affektbevissthet
og homeostase)
• og ved å lett kunne omsettes i klinisk praksis
Selvregulering og affektregulering
• Selvregulering defineres vanligvis mer
generelt enn affektregulering
• Der affektregulering viser evne til å justere
intensitet på og type av affekt, viser
selvregulering til evnen til å tenke og handle
slik at man holder fokus på og når sine mål
(f.eks Carver 2004)
Affekt-bevissthet
• Jon Monsen definerer affekt-bevissthet som
"grad av oppmerksomhet, toleranse,
nonverbale følelsesmessige uttrykk og
begrepsmessige uttrykk for affekter" (1995)
Oppmerksomhet
Toleranse
Emosjonell ekspressivitet
Begrepsmessig ekspressivitet
Homeostase
• Homeostase brukes i flere modeller som
forklaringsmodell for selvregulering
• Set-punkt
• Feedbak loops
En praktisk tilnærming
Selvregulering og ustabilitet
• I min privatpraksis kommer manglende
selvregulering til uttrykk som selvskading,
bulimi og hyperseksualitet
• I min praksis i sikkerhetspsykiatri og fengsel
kommer manglende selvregulering til uttrykk
som kriminalitet, aggresjon og seksuell vold
• I begge tilfellene krever psykoterapi en
praktisk tilnærming
Ustabilitet er effektivt
• Lovbrudd gir umiddelbar gevinst uten
utdannelse, spesielle ferdigheter eller
forberedelser
• Selvskading hjelper på kort sikt når man
ellers ikke vet om eller klarer å bruke andre
metoder for affektregulering
Innsikt er ferskvare
• Det sier seg selv at selvregulering er noe som
ikke uten videre kan bedres gjennom samtale
• Det krever BÅDE relasjon og praksis
Sinne er en følelse
Aggresjon er en handling
Klinisk inndeling av aggresjon
Reaktiv type
Eksplosiv, opplevelse av krenkelse,
"rettferdig harme",
nedsatte sosiale ferdigheter
Proaktiv type
Bevisst og manipulativ, koblet til bruk av
trusler, dyssosial, egoistisk eller
egosentrisk
Kombinasjon
"nothing left to loose", "lært
hjelpesløshet", knyttet til identitet
Beskjed om fest
K
O
N
T
R
O
L
L
1
Andre menn
tilstede
Menn ser på
2 kjæresten
Er jeg bra
nok?
Kjæreste blir en
3 annen ut for å ta
en røyk
De har
lyst på
henne
Hun er
kåt og tror
hun lurer
meg
TID
AGGRESJON
Definisjon av selvskading
• En fellesbetegnelse på atferd som innebærer at
en person påfører seg selv intens fysisk eller
psykisk smerte for å endre en intens negativ
tanke, følelse eller en vanskelig relasjon
(Øverland 2008)
Klinisk inndeling av selvskading
Impulsiv
type
Akutt, krenkelse,
"bulemisk",interpersonlig, "drama queen"
Ritualistisk
type
Tilsynelatende adaptiv, skjult, "anorektisk",
"perfekt"
Dissosiativ
type
Traumerelatert, svingende, psykosenær,
"hukommelsestom"
Søvnløs
Surpriseparty
K
O
N
T
R
O
L
L
1
Kaffeselskap
2
Jeg får late
som
Busstur i mørke
3
Jeg er en
taper
Ingenting
hjelper
uansett
TID
Alvorlig selvskading
Behandling av selvregulering
• Å lære regulering handler om å øve på å
observere, øve på å prøve og øve på å gjøre
• Øvelse gjør tryggere på at man kan tåle
kontrolltap
• Fokus på øve og prøve reduserer risiko for selfhandicaping, og skamreaksjon ovenfor
terapeut
• Terapeuten blir en funksjon like mye som en
person
All terapi = trening på krenkelser
• All kommunikasjon innebærer mulighet for
misforståelser
• Personer med ustabilitet og selvskading har
ofte opplevd flere krenkelser enn andre
• Målet bør ikke være å unngå misforståelser,
men å bruke dem og løse dem
• Terapi blir slik en treningsarena, og erfaringer
kan overføres til ”virkeligheten”
"Kontrollgrafen"
"Termostatgrafen"
Kasusformuleringer
Situasjon
Krangel med
venninne
Tanker
«Hun
behandler meg
som dritt»
Følelser
Redusert sinne/lettelse
Atferd
Selvskading
Følelser
Økt sinne,
redsel for å
miste kontroll
Følelser
Sinne
Tanker
Grubling over
lignede
tidligere
opplevelser
Selvregulering og identitet
• Personer med manglende selvregulering
opplever ofte "Lært hjelpesløshet"
• De mister tillit både til andre og seg selv
• Konsekvensen er ofte at de identifiserer seg
med problemet heller enn løsningen
• "Jeg ER en selvskader", anorektiker, player,
gangster etc
Veien inn
•
•
•
•
•
Fokus på at pasienten ikke er dum eller svak
Fokus på at problemet handler om
affektregulering eller selvregulering
Fokus er på å identifisere og redusere affekten
som kommer forut for selvskading/ustabilitet
Fokus på å avdekke og forbedre ferdigheter
som er like effektive som eller bedre enn
selvskading/ustabilitet
Fokus på å bruke deg selv som funksjon
Hjelperens dilemma
• Å bygge en relasjon med en sårbar person
som dypest sett ikke stoler på hverken andre
eller seg selv
• Å gi hjelp med innhold og struktur til en
person som opplever gjentatte og akutte
kriser
• Å oppmuntre til at denne personen skal
legge fra seg det eneste middelet til endring
han/hun opplever som effektivt
Vi må spionere på tankene
Vi må være på vakt for feiltolking
Vi må gjenkjenne affekten bak
Vi må observere affekt og motivasjon
DIMENSJON
MOTIVASJON
SELVINSTRUKSJON
Håpløshet
Flukt fra umulig
situasjon
Skam
”Ingenting nytter”
Selvstraff
Affektregulering
Kommunikasjon
Effekt på andre
Lindre/dempe
psykisk smerte
Informasjon om
psykisk tilstand
Ønske om endring
hos andre
”jeg fortjener å ha
det vondt”
”Jeg har ikke
kontroll”
”De forstår meg
ikke”
”hjelp meg”
Og snakke forståelig om det
De trenger oss
• Gi meg de kaotiske, selvskadende,
traumatiserte, suicidale, sinte og veldig triste
ungdommene uten venner og med dårlig
forhold til foreldrene sine som skremmer sine
saksbehandlere, terapeuter, lærere og alle
andre med å kutte seg, true, gråte, trikse og
slå,- og som dessuten ikke vil ha hjelp
• Men som samtidig er sjarmerende blomster i en
firkantet verden