Transcript Implementering av PMTO i Haugesund kommune

VERKTØYKASSEN
Et kompetansehevingsprogram for
barnehager i Haugesund kommune
Tema:
Foreldremøte
Gode beskjeder, ros og oppmuntring
AGENDA
•
Kort beskrivelse av Verktøykassen
•
Samarbeid og gode beskjeder
•
Ros og oppmuntring
13.03.2013
Tidlig intervensjon
2
1
Verktøykassen
•
•
•
•
Et treårig kompetansehevingsprogram for barnehager i
Haugesund kommune
Fokus på almennpedagogikk, tidlig innsats og barn i risiko
Bygger på metoder som kommunen satser på; eks. PMTO,
Marte Meo, tilknytning, foreldresamarbeid,
Utviklingen av barnehageprogrammet startet oktober 2010
og skal implementeres i 15 barnehager i kommunen i
perioden frem til 2016
13.03.2013
Tidlig intervensjon
3
Målsetting med selve programmet
•
•
•
Styrke kvaliteten på det allmennpedagogiske arbeidet i
Haugesundsbarnehagene
Tidlig intervensjon
Styrke barnehagene sin kompetanse og gi dem verktøy på
følgende områder:
–
–
–
–
–
–
–
•
Barn med atferdsvansker
Tilknytning
Samarbeid, ros regler og grenser
Lek, samspill
Barnehage/hjem – samarbeid
Observasjon og kartlegging
Implementering
Hovedmålet med programmet er at barnehagene skal sitte
igjen med praktiske verktøy knyttet opp mot temaene som
gjennomgås
13.03.2013
10
november 2008
ImplementeringTidlig
av PMTO
intervensjon
i Haugesund kommune
4
2
Gode og effektive beskjeder
Oppmuntring til samarbeid
Samarbeid
•
•
Hva er det første dere tenker på når dere hører ordet?
Hvorfor er det viktig å lære barn å samarbeid?
•
2 og 2 sammen, summe i 5 min
•
Oppsummering i plenum
13.03.2013
Tidlig intervensjon
6
3
Tema
•
Oppmuntring til samarbeid
– Gode og dårlige beskjeder
– Kjennetegn ved gode og dårlige beskjeder
•
Fremmende og hemmende faktorer ved samarbeid
– Start og stopp beskjeder
– Utfordringer i arbeid med beskjeder
13.03.2013
Tidlig intervensjon
7
Målsetting
•
•
Økt samarbeid i hjemmet legger grunnlag for en positiv
utvikling i andre sammenhenger der barnet ferdes (barnehage,
skole, blant venner, i nærmiljøet).
Økt samarbeid bedrer barns sosiale fungering og skaper bedre
grunnlag for all læring og sosial omgang, både i og utenfor
hjemmet.
13.03.2013
Tidlig intervensjon
8
4
Hvorfor er det viktig å få barn til å samarbeide
•
Gode beskjeder hjelper foreldrene til å gi uttrykk for klare
forventninger
Gode beskjeder presiserer hva som skal gjøres fremfor det som ikke
skal gjøres
Fordi foreldrene er sine barns viktigste oppdragere, trenger de
effektive oppdragerverktøy som å gi gode beskjeder, og å følge opp
med hensiktsmessige konsekvenser
Siden foreldrene selv velger når de vil gi beskjeder og instruksjoner,
er det de som innehar kontrollen over læringssituasjonen
Når barnet gjør som det blir bedt om, skal foreldre rose barnet. Det
øker sannsynligheten for fremtidig samarbeid
Når barnet ikke etterkommer beskjeden, kan foreldrene velge å
overse og derved unngå argumentering
•
•
•
•
•
13.03.2013
Tidlig intervensjon
9
Definisjon av samarbeid
• Samarbeid:
-
I PMTO innebærer samarbeid at barn gjør som det får beskjed om
innen 10 sekunder
Barn gjør ikke alltid som vi sier, 7 av 10 ganger er vanlig og det vi
ønsker å oppnå
13.03.2013
Tidlig intervensjon
10
5
Definisjon av beskjed
• Beskjed:
En instruksjon eller serie av instruksjoner som beskriver hva
som skal gjøres
13.03.2013
Tidlig intervensjon
11
Demonstrasjon 1
13.03.2013
Tidlig intervensjon
12
6
Kjennetegn ved dårlige beskjeder
•
•
•
•
•
•
•
•
•
13.03.2013
Sikrer seg ikke kontakt med barnet, men roper til det
på avstand
Uttrykker negative følelser eller forventninger
Bruker for mange ord
For mange beskjeder på en gang
Sikrer seg ikke barnets oppmerksomhet
Er usikker på seg selv
Er uhøflig
Er uten oppfølging fra voksne
Stilles som spørsmål
Tidlig intervensjon
13
Kjennetegn ved gode beskjeder
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Vær fysisk nær
Ha øyekontakt
Vær så konkret som mulig
Vær vennlig, men likevel bestemt
Vær tydelig og bruk få og enkle ord
Følg opp beskjeden inntil barnet gjennomfører
Unngå argumentering
Velg riktig tidspunkt
Gi beskjeden direkte
Unngå spørsmål.
Hør etter signal
13.03.2013
Tidlig intervensjon
14
7
Deres tur
•
•
•
2 og 2 sammen. En er barn, en er voksen.
Bruk morgensituasjonen
Begge skal både gi en dårlig og god beskjed
13.03.2013
Tidlig intervensjon
15
Demonstrasjon 3
•
•
•
God beskjed (når barnet ikke samarbeider).
Vent 10 sek.
Gjenta beskjeden
13.03.2013
Tidlig intervensjon
16
8
Deres tur
•
•
•
2 og 2 sammen. En er barn, en er voksen.
Bruk legosituasjonen
Øv på å vente i 10 sekund
13.03.2013
Tidlig intervensjon
17
Start og stopp beskjeder
•
•
•
•
•
Startbeskjeder forteller barn hva de skal gjøre
– Fungere motiverende på samarbeid
Stoppbeskjeder forteller barn hva de skal slutte med
- Gir ingen beskrivelse av ønsket adferd
- Kan lett øke motstanden for samarbeid
De fleste stoppbeskjeder kan gjøres om til start beskjeder
Må vi bruke en stoppbeskjed følger vi opp med en startbeskjed
Eks:
- Ikke spring inne. Gå inne, er du grei
- Ikke kast jakka på gulvet. Heng jakka på knaggen, er du grei.
13.03.2013
Tidlig intervensjon
18
9
Gode beskjeder 1-3 år
Gode beskjeder for barn i 1-3 års alder bør
være knyttet opp til:
• konkrete ting i barnas nærhet
f.eks barnet skal hente noe som det ser eller vet hvor er
• rutinehandlinger som barnet kjenner godt
f.eks barnet skal gå på badet og vaske hender
13.03.2013
informasjon fra Haugesund kommune
19
Kjennetegn Gode beskjeder 1-3 år
•
•
Vær fysisk nær
Ha øyekontakt
Overfor 1-3 åringen er det viktig å være ”tett på” for å sikre seg
barnets oppmerksomhet. Ta lett på barnet, sett deg gjerne fysisk
ned på barnets nivå før beskjeden gis.
•
Velg rett tidspunkt
Ikke gi en beskjed når barnet er engasjert i en aktivitet.
Små barn har vansker med delt oppmerksomhet, og vansker med
raskt å skifte fokus.
•
Vær vennlig, men bestemt.
Husk positivt stemmeleie, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Små barn
er sensitive for nonverbale signaler.
13.03.2013
informasjon fra Haugesund kommune
20
10
Kjennetegn Gode beskjeder 1-3 år forts
•
•
Vær så konkret som mulig.
Vær tydelig og bruk få og enkle ord.
- Små barn har dårlig utviklet språkforståelse. Gi beskjeden i
en kort setning.
- Vektlegg de meningsbærende ordene, f.eks hente jakken,
vaske hender.
- ”Vær så snill” eller ”Er du grei!” bør kanskje sløyfes og
erstattes/kompenseres av et blidt og positivt kroppsspråk.
- Bruk gjerne gester for å understreke ordene, eller pek på
den tingen barnet skal f.eks hente/gjøre bruk av. Henlede
barnets oppmerksomhet mot gjenstanden.
- Bruk/vis gjerne et bilde/foto/symbol av
gjenstanden/handlingen overfor språksvake barn.
13.03.2013
informasjon fra Haugesund kommune
21
Kjennetegn Gode beskjeder 1-3 år forts
•
•
•
Unngå spørsmålsformulering.
Unngå argumentering.
Følg opp beskjeden.
- Vær nær barnet under responstiden, ikke trekk deg unna,
så du mister ”kontakten” med barnet.
- Vente i 10 sek kan være lang tid for et lite barn. Samtidig
er det noen barn som har lang responstid.
- Vurdèr situasjonen og barnets alder/modenhet. For noen
barn er det aktuelt å vente i 10 sek før beskjeden gjentas, for
andre kortere tid.
- Hvis responsen hos barnet uteblir, håndled barnet/utfør
beskjeden sammen med det. Hjelp det til å lykkes!
13.03.2013
informasjon fra Haugesund kommune
22
11
Ros ved utført beskjed 1-3 år
•
Beskriv utført beskjed overfor barnet: ”Nå har du
hentet jakken!” (bevisstgjøring, gjenkalling av utført
handling)
•
Ros barnet, både med ord og med kroppsspråket og
ansiktsuttrykket! (tydelig, litt ”overdrevent” kroppsspråk)
Fokusèr på det positive barnet har gjort. Fokusèr på positive
konsekvenser.
”Du (har) hentet boken! Så flott!  Nå kan vi lese!”
13.03.2013
informasjon fra Haugesund kommune
23
Start- og stoppbeskjeder 1-3 år
• Små barn oppfatter dårlig negasjon (”ikke”) i en
setning.
Dette har med barnets modenhet å gjøre.
• Bruk av negasjon må derfor unngås: ”Ikke springe
inne!”
• Vær bevisst på å bruke ”startbeskjeder” på 0-3 års
avdelinger. «Gå inne (er du grei)»
13.03.2013
informasjon fra Haugesund kommune
24
12
Ros og oppmuntring
13.03.2013
Tidlig intervensjon
25
AGENDA
•
•
Hvorfor er det viktig å rose barn
Forskjellige måter å rose barn på
13.03.2013
Tidlig intervensjon
26
13
Selvoppfattelse (Maslow)
•
•
•
Består av selvtillit og selvfølelse
Selvtillit: hva vi mestrer i forskjellige situasjoner og på
forskjellige arenaer
Selvfølelse: behovet for å være noe i andres øyne, hva vår
indre stemme sier om oss selv
13.03.2013
Tidlig intervensjon
27
Selvoppfattelse, fortsettelse
•
•
•
•
•
Selvfølelsen er grunnmuren
Selvtilliten er knyttet til de aktivitetene vi gjør i løpet av dagen
Lav selvfølelse, kan lett føre til selvforakt. (Mia Tørnblom)
Karaktistikker ved lav selvfølelse: selvkritisk, usikker,
kontrollbehov, underkastelse, krever mye oppmerksomhet
Har en god selvfølelse, tåler en å ikke lykkes
13.03.2013
Tidlig intervensjon
28
14
Selvoppfattelse, fortsettelse
•
Hvorfor er det viktig å være obs på dette i forhold til ros og
oppmuntring;
–
–
Fordi vi oftest roser barns selvtillit når vi roser; vi roser noe barnet gjør eller har
prestert.
Når vi jobber med barn med lav selvfølelse er det viktig å bekrefte barnet i å være
noe verdifullt i kraft av å være seg selv; Nå kan jeg se at du har det bra, jeg ser du
har en god følelse når du spiller gitar, det var kjekt å være sammen med deg i
dag.
13.03.2013
Tidlig intervensjon
29
Hva er ros og hvordan roser dere barna
deres
•
2 og 2 summing i 5 min
13.03.2013
Tidlig intervensjon
30
15
Formål med å lære systematisk bruk av
ros og oppmuntring
•
Ved hjelp av ros og oppmuntring kan foreldre fremme
utvikling av bedre samspillsmønstre med barna sine.
Ros og oppmuntring brukes også systematisk for å fremme
innlæring av nye ferdigheter og mestringsområder som
barna vil ha behov for.
•
13.03.2013
Tidlig intervensjon
31
Forts. formål med å lære systematisk bruk
av ros og oppmuntring
•
•
•
•
I familier hvor barna har utviklet atferdsproblemer, har foreldre i
stor grad sin oppmerksomhet rettet mot barnets negative
atferd. Dette skjer også ofte på skolen/barnehagen hvor barnet
er
De voksne overser ofte barnets gode oppførsel
Forskning viser at jo mer oppmerksomhet en gir negativ atferd,
jo mer negativ atferd viser barnet
Foreldrene og lærere trenger å lære å oppmuntre positiv atferd
gjennom oppmerksomhet og andre motivasjonskilder
13.03.2013
Tidlig intervensjon
32
16
Rett oppmerksomheten mot det
positive!
•
•
•
•
Gjennom oppmuntring lærer barnet å tenke: ”jeg kan klare
det”.
Ferdighetstrening gjennom oppmuntring fremmer mestring og
selvtillit
Om det fokuseres på nederlag, tar det motet fra barnet og fører
til at barnet unngår å bruke sine læringsmuligheter
Å lære gjennom oppmuntring har ingen negative bivirkninger
13.03.2013
Tidlig intervensjon
33
Grunnleggende læringsprinsipper
•
•
•
Rett positiv oppmerksomhet mot positiv atferd
Lite oppmerksomhet mot negativ atferd
Oppmerksomhet mot negativ atferd er forsterkende
13.03.2013
Tidlig intervensjon
34
17
ROS
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Hva kjennetegner god ros?
Være spesifikk og konkret.
Vise entusiasme.
Smile, tommelen opp.
Gi rosen raskt.
Gi oppmuntring og ros underveis.
Lære barnet å rose seg selv.
Unngå å blande kritikk og ros.
Rose både faglig og sosial atferd.
Oppmuntre barna selv om de ikke gjør alt perfekt.
Rose og oppmuntre små fremskritt.
13.03.2013
Tidlig intervensjon
35
5 til 1
13.03.2013
Tidlig intervensjon
36
18
Kjennetegn ved effektiv ros
1.
2.
3.
4.
5.
6.
13.03.2013
Ros er presis og spesifikk
Ros er gitt for ny og bedret oppførsel eller ferdighet
Ros er entydig positiv og etterfølges ikke av negative
kommentarer
Ros er kort og oppriktig
Ros fremføres i et språk som barn forstår
Ros blir gitt med positivt kroppsspråk og ansiktsuttrykk, og
med vennlig stemme.
Tidlig intervensjon
37
19