Transcript 41 Figur 1 Cassins modell for verdenserklæringen

Menneskerett Page 41 Tuesday, October 7, 2003 8:46 PM
KAPITTEL 3: FREMVEKSTEN AV KONVENSJONSVERNET
41
Artiklene 28–30:
En internasjonal orden for realisering av rettighetene
Artiklene
2–11:
Artiklene
12–17:
Artiklene
18–21:
Artiklene
22–27:
Personlige
rettigheter
Rettigheter i
forhold mellom
mennesker
Offentlig frihet
og politiske
rettigheter
Økonomiske,
sosiale og
kulturelle
rettigheter
Fortalen og artikkel 1:
Prinsipper om likhet i verdighet og rettigheter for alle – grunnlaget for frihet,
rettferdighet og fred
Figur 1 Cassins modell for verdenserklæringen
serte) allerede gjeldende folkerettssedvane i 1948 (se mer om sedvanerett i kapittel 5.3 nedenfor). Dette argumentet er nok det svakeste, særlig fordi både menneskerettigheter og det nærmere innholdet i disse var temmelig uutviklet på den
tiden.
Et annet og etter mitt skjønn sterkere argument er at verdenserklæringen først
nå, etter 50 år, gjenspeiler folkerettslig sedvane. Dette synet bygger på at verdenserklæringen siden 1948 har hatt nær sagt unison internasjonal oppslutning og er
blitt henvist til i svært mange internasjonale konferanser, vedtak og konvensjoner
som formidler av forpliktende menneskerettigheter. Argumentet har nok størst
tyngde når det gjelder de mest sentrale og etablerte rettighetene, som forbud mot
tortur og ytringsfrihet, og mindre tyngde for vagere rettigheter, som retten til adekvat levestandard.
En tredje tilnærming er at FNs generalforsamling og medlemsstatene fikk
mandat gjennom FN-pakten artikkel 55 og 56 til å definere det nærmere innholdet i menneskerettighetene som omtales i pakten, et arbeid som man forsto ville
bli så omfattende at hele FN-paktens tilblivelse ellers kunne bli sterkt utsatt. Kanskje er det dette siste argumentet som står sterkest. FN opererer gjerne med en
pakke (the International Bill of Human Rights), hvor verdenserklæringen inngår
som ett av tre elementer. De to øvrige er FNs konvensjon om sivile og politiske
rettigheter (SP) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettig-