Transcript 20140313_Stmeld MR_innspill - Norges nasjonale kontaktpunkt

Til: Seksjon for menneskerettigheter og demokrati, UD
Via: Kontaktpunktets leder, Hans Petter Graver
Kopi til: Næringslivsseksjonen
Fra: Sekretariatet til Norges OECD kontaktpunkt
Saksbehandler: Kamilla H. Kolshus og Mari Bangstad
Dato: 13. mars 2014
Sekretariatet til Norges OECD kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv («Sekretariatet til
Kontaktpunktet») takker for muligheten til å komme med innspill til den kommende
Stortingsmeldingen om menneskerettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken. Vi begrenser
våre innspill til temaet «menneskerettigheter og næringsfremme».
Kort bakgrunn om OECDs retningslinjer og oss:
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper – anbefalinger til ansvarlig næringsliv er anbefalinger
fra OECD-landene til næringsliv i alle sektorer. De ble lansert i 1976, og sist oppdatert i mai 2011 slik
at Menneskerettighetskapittelet nå reflekterer FNs veiledende prinsipper for næringsliv og
menneskerettigheter. Norske myndigheter er folkerettslig forpliktet til å fremme retningslinjene,
blant annet gjennom å ha et nasjonalt kontaktpunkt. Kontaktpunktet skal bidra til å løse konflikter
om påståtte brudd på OECDs retningslinjer, og til å gjøre OECDs retningslinjer kjent. Alle OECD-land
er folkerettslig forpliktet til å etablere en slik ikke-rettslig klageordning. Det norske kontaktpunktet er
et faglig uavhengig utvalg med budsjett og sekretariat fra UD. Se mer på våre hjemmesider:
http://www.responsiblebusiness.no/
Regjeringsplattformen slår fast at norsk næringsliv er et prioritert tema, både i Norge men også ved å
«legge vekt på næringsutvikling, investeringer og økonomisk vekst i samarbeidsland gjennom et
moderne og diversifisert virkemiddelapparat.» Videre sies det at «Norsk utenrikstjeneste skal i større
grad enn i dag være et instrument for å fremme norske næringsinteresser i utlandet.» I dette
arbeidet fremhever vi følgende:
Det er positivt og viktig for både utenriks- og utviklingspolitiske mål at regjeringen vil fremme både
menneskerettigheter og norske næringsinteresser, og særlig viktig at disse områdene sees i
sammenheng med hverandre der dette er relevant. Gjennom mangeårig engasjement i FN og OECD
har Norge internasjonalt vært med på å konkretisere hva som ligger i statens ansvar for å beskytte
menneskerettighetene og næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene.
Kontaktpunktets årlige undersøkelser blant bedrifter har indikert at det er behov for veiledning om
hva det innebærer å følge FNs og OECDs retningslinjer i praksis. En såkalt «Peer Review» av det
norske kontaktpunktet utført i OECD-systemet høsten 2013 gir også anbefalinger om bedre
koordinering av arbeidet med å fremme OECDs retningslinjer på myndighetsnivå. For å gi tydelige og
forutsigbare signaler til næringslivet, samt bidra til å fremme like konkurransevilkår for norsk
næringsliv i utlandet, bør Stortingsmeldingen

Slå fast i tråd med FNs og OECDs rammeverk at det er statens rolle å beskytte
menneskerettighetene, i all sin virksomhet, herunder statlig kommersiell virksomhet, og
næringslivets rolle å respektere menneskerettighetene. Når det gjelder OECDs retningslinjer
generelle forventninger er det i prinsippet ikke forskjell mellom hva som forventes av statlig
eide og private bedrifter i praksis, men det understrekes at forventningene gjerne er høyere
til virksomhet der staten er den endelige eier. Det er viktig for legitimiteten til disse
rammeverkene blant privat næringsliv at staten går foran med et godt eksempel. Dette
budskapet må også ligge i bunn for relevante deler av Norges utenriks- og utviklingspolitikk.

Slå fast at myndighetene forventer at norske bedrifter opptrer i tråd med internasjonale
standarder, herunder OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv (som reflekterer FNs
veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter) og signalisere at man ønsker
tettere samarbeid med næringene om hvordan bedrifter kan dra nytte av retningslinjene i
deres strategier og implementering av strategiene i praksis.1

Varsle sterkere intern koordinering blant relevante departement, underliggende etater og
virkemiddelapparatet som resulterer i en tverrdepartemental policy på menneskerettigheter
og næringsliv. På den måten vil forventningene som rettes til næringslivet reflekterer det
samme budskapet.

Gi klar beskjed til virkemiddelapparatet om at næringsfremme skal skje i tråd med
internasjonale standarder, herunder OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv (som
reflekterer FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter). Strategier om
næringsfremme må inkludere CSR (corporate social responsibility)/RBC (responsible business
conduct).

Fastslå at regjeringen vil utarbeide en nasjonal handlingsplan i løpet av 2014 for en
koordinert oppfølging av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter
(UNGP). Kartleggings- og avviksanalysen utført i 2013 av Mark Taylor/Fafo inneholder en
rekke anbefalinger til konkrete tiltak på dette området.

Fremheve viktigheten av at offentlig ansatte, spesielt i utenrikstjenesten og ved
ambassadene, er i stand til å bistå norsk næringsliv på området. Påse at større utenriks- og
utviklingspolitiske satsinger som inneholder et næringslivskomponent, også har vurdert
relevante menneskerettighetsperspektiv.

Bekrefte at man vil videreføre norsk lederskap på dette området i FNs
menneskerettighetsråd. Arbeide med andre FN-organisasjoner, fond og programmer, samt
andre multilaterale og regionale organisasjoner og institusjoner, for at de skal inkludere

1
Hvordan de kan gjøre aktsomhetsvurderinger og «vite og dokumentere» at de i praksis gjør det som
er rimelig å forvente for å redusere risiko for å selv forårsake, medvirke til eller gjennom
forretningsforbindelser bli knyttet til negative konsekvenser for menneskerettighetene. For eksempel
har nederlandske myndigheter gjennom en serie arbeidsmøter tatt initiativ til å hjelpe bedrifter i gang
med å kartlegge egen risiko for å bli involvert i negative konsekvenser for menneskerettighetene og
styrke arbeidet med å håndtere slik risiko i tråd med FNs prinsipper for næringsliv og
menneskerettigheter. Prosjektet startet med møter med et knippe utvalgte bedrifter i ulike sektorer,
sivilsamfunnsorganisasjoner og innleide eksperter på næringsliv og menneskerettigheter som
gjennomgikk de overordnede forventningene og forklarte stegene i «due diligence». De involverte
bedriftene startet deretter arbeidet med å integrere arbeidet med å kartlegge og håndtere egen risiko
for å bli involvert i menneskerettighetsbrudd i interne strategier og prosesser. 6. mars i år ble
pilotbedriftenes erfaringer presentert og drøftet under en serie workshoper i Hague.
fokus på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter i sitt arbeid (slik
UNESCO nylig har gjort). Norge bør også arbeide for å inkludere dette i FNs «Post 2015
Development agenda» - et nytt sett av utviklingsmål etter at tusenårsmålene går ut i 2015.

Jobbe for koherens på internasjonalt nivå, herunder ytterligere samordning mellom
relevante instrumenter under FN, OECD, Verdensbanken mv slik at forventningene til
næringslivet om å respektere menneskerettighetene blir tilsvarende like.