Last ned presentasjonen (pdf)

Download Report

Transcript Last ned presentasjonen (pdf)

STATKRAFT
REGION MIDT-NORGE
STATKRAFT / REGIONAR I NORGE
Region Nord-Norge
Narvik
Hovedkontor Lilleaker
Region Midt-Norge
Regionkontor
Gaupne
Region Vest-Norge
Sauda
Lilleaker
Dalen
Region Øst-Norge
REGION MIDT-NORGE / KRAFTVERK OG PRODUKSJON
Kjøllefjord 119
KG Vind
Hitra 138
Smøla 356
KG Aura
Nedre Leirfoss
Leirfossene
Øvre Leirfoss
Bratsberg
Fjæremsfoss
Svorka 101
Trollheim 766
Gråsjø 69
Grytten 537
Aura 1669
Osbu 89
Jostedal 892
Leirdøla 442
KG Sogn
Gaupne
Høyanger 920
Målset 69
Hove 341
Refsdal 430
KG Trondheim
Løkaunet
Hegsetfoss
Gresslifoss
Nea/Tya
Vessingfoss
Fossan
Nedalsfoss
Sylsjø
Svean
Nedre Nea
Produksjon * (GWh/år)
KG Aura
3 230
KG Sogn
3 090
KG Vind
613
KG Trondheim
2 585
Sum
9 518
* Kraftproduksjonen varierer frå år til år, dette er produksjonen i eit normalår.
Smøla vindpark
Styggevassdammen
12/2008/
nk
Sylsjødammen
Hegsetdammen
REGION MIDT-NORGE / ORGANISASJONSPLAN
Regiondirektør
Svein Ove Slinde
stab
linje
Informasjonssjef
Norman Kjærvik
Administrasjonsavdeling
Administrasjonssjef Bjarne Venjum
Teknisk avdeling
Teknisk sjef Kåre Hønsi
Produksjon og vassdrag
Produksjonssjef Tom Hauståker
Kraftverksgruppe Aura
Kraftverkssjef Arild Gjerdevik
Kraftverksgruppe Sogn
Kraftverkssjef Edvard Leirdal
Kraftverksgruppe Vind
Kraftverkssjef Hans Bolme
Kraftverksgruppe Trondheim
Per Morten Aunemo
REGION MIDT-NORGE / PERSONELL
Fast tilsette *
Produksjon og vassdrag
Administrasjon/stab
Teknisk avdeling
Kraftverksgruppe Sogn
Kraftverksgruppe Aura
Kraftverksgruppe Vind
Kraftverksgruppe Trondheim
Sum region
16
11
32
42
34
20
43
198
* Fast tilsette, januar 2013.
Damsikkerhet og VTA
Bjørn Sollid, Statkraft
Trondheim 20. mars 2013
Varig Tilrettelagt
Arbeid?
VTA
sikkerhetsansvar
side 11
Damsikkerhet og VTA
Virkeområde – sikkerhetsansvar VTA
Damsikkerhet (ref. myndighet NVE) – risiko?
Beredskap, damsikkerhet
Lover og forskrifter
Roller i damsikkerhetsforskriften
Tilsynsprogram – framdrift i klassifisering
Internkontroll
Sikkerhet for 3. person
side 12
Kilde: NVE
Rundt 1500 kraftverksdammer totalt i Norge
330 er over 15 m høye
Krav til klassifisering etter bruddkonsekvens
Ingen bruddkonsekvens  klasse 0
Berører inntil 1 husstand  klasse 1
Berører inntil 20 husstander  klasse 2
Berører inntil 150 husstander  klasse 3
Berører flere enn 150 husst.  klasse 4
Differensiering av tekniske krav og tilsynsprogram
side 13
Krav til beredskap, damsikkerhet
Dambruddsbølgeberegninger, grunnlag for
klassifisering Angir berørt område og ankomsttid
for bølge
Resultater presenteres for Fylkesmannens
beredskapsavdeling og kommuner
Lokale redningsmyndigheter lager
evakueringsplaner
Dameier har ansvar for beredskap og varsling
Politiet har ansvar for evakuering
side 14
Beredskapssituasjon dam og vassdrag i
Statkraft
Beredskapsleiar-Regiondirektør
Innsatsleiar-Kraftverkssjef
Fagressurs-VTA. Kan bistå med råd og rettleiing
om korleis vassdragsanlegga best kan manøvrerast
i ein krisesituasjon.
NVE skal varslast med skadeflaum eller fare for
skadeflaum, ved alvorleg damskade og risiko for
dambrot. Det er naturleg at VTA står for denne
varslinga, særleg om det gjeld skader på dam.
side 15
Sannsynlighet for dambrudd?
Kilde NVE
Ingen dambrudd i Norge på stor dam (h>15m)
Seks mennesker omkommet siden 1900 i Norge
40000 store dammer i verden
600 brudd i moderne tid
Banqiao &
Shimantan, Kina 1975
Vayont, Italia, 1963
Sannsynlighet beregnet til 1:10000, statistisk
mulighet for 4 dambrudd årlig i verden
Strengere sikkerhetskrav i Norge gjør at
sannsynligheten er svært liten
Dambrudd: Størst skadepotensial v/naturkatastrofe
side 16
Lover og forskrifter - skal være kjent
Vannressursloven, med
forskrifter, retningslinjer
og veiledere: www.nve.no
Damsikkerhetsforskriften
Veiledere, retningslinjer
Internkontrollforskriften
side 17
side 18
side 19
Roller damsikkerhetsforskriften
Den ansvarlige (eier)
Leder (regiondirektør)
VTA og stedfortreder
Tilsynspersonell
Fagansvarlige
Det er kvalifikasjonskrav til alle roller bortsett fra eier, men det stilles
en rekke krav til eier i forskriften, eksempelvis klassifisering,
beredskap, adkomsthindring, informasjonssikkerhet mv.
side 20
Leder (Regiondirektør)
Har ansvaret for at:
Internkontroll utøves
Kvalifisert personell har nødvendig vassdragsteknisk komp.
Kvalifisert personell gis tid og ressurser til å utføre sine
oppgaver
Sikkerhetskravene til vassdragsanleggene overholdes,
herunder sikringstiltak av hensyn til allmennheten
Rapporterte sikringstiltak blir vurdert og fulgt opp
Rapportering foretas til den ansvarlige når det er nødvendig
side 21
VTA
Særlig faglig ansvar for å følge opp sikkerheten ved
vassdragsanleggene
Utarbeide og ajourføre internkontrollsystemet
Sørge for at anleggenes sikkerhet overvåkes
Rapportere og foreslå sikkerhetstiltak overfor leder
Er sikkerhetsansvarlig ved prosjektering og bygging
Holde leder orientert om situasjoner som avviker fra det
normale gjennom skriftlig rapportering
Opplæring av tilsynspersonell
side 22
Tilsynspersonell
Utfører tilsyns- og beredskapsoppgaver og skal
rapportere til VTA
Skal ha god kunnskap om aktuelle vassdrag og
vassdragsanlegg
side 23
P-24/200 Tilstandskontroll av vassdragsanlegg I
Norge
Prosedyren beskriver bl.a. ansvarsforhold for VTA og KVG
Periodisk tilsyn
Ansvar: Kraftverkssjef
Fagansvar: VTA
Hovedtilsyn
Ansvar: Kraftverkssjef (praktisk tilrettelegging)
Fagansvar: VTA
Revurdering
Ansvar : VTA
Spesielt tilsyn
Ansvar VTA
___________________________________________________
Forprosjekt utbedringstiltak
Ansvar: VTA /PL
side 24
Hovedprosjekt utbedringstiltak
Ansvar: PL, VTA har sikkerhetsansvar (rolle kan settes bort)
Periodisk tilsyn
2011 - Periodisk tilsyn gjennomført for alle anlegg
med få unntak. Forslag til utbedringstiltak registrert
i SAP av KVG ved Toralf Øverås.
2012 – Fortsatt bruk av sjekkliste i word-format som
er et egnet verktøy i tilsynet. Lagring i 360 som det
henvises til i SAP.
Viktig at angitte tiltak innen rimelig tid
gjennomføres/behandles/avvises i samråd med
tilsynet (Toralf og Bjørn S.)
Helt avhengig av god oversikt – utfordring SAP?
side 25
Hovedtilsyn og revurdering
VTA sitt tilsynsprogram angir framdrift for
hovedtilsyn og revurdering for dammer og
vannveier
Nea og Nidelva
23 dammer i klasse 1-4
16 kraftverk (vannveier)
Alle objekter skal klassifiseres innen utgangen av
2014
Objekter som ikke er revurdert skal revurderes inne
utgangen av 2014 – stort pådrag vannveier
side 26
Forprosjekt – hovedprosjekt
Nye krav for gamle dammer
side 27
Eksempel på krav: Flom og flomavledning
Faste overløp (flomløp)
Fritt overløp
Overløp med gangbaner
Tilstoppingsfare
Flomavledning med luker
“Manøvrering av stenge- og tappeorgan skal være sikret
ved alle driftsforhold inklusiv ved ulykkessituasjon” (§5-14).
side 28
Lekkasje- og vannstandsmåling
Krav til overvåkning er gitt i DSF § 7-2.
Det skal foreligge plan for overvåking. Planen skal
beskrive interntilsyn, instrumentering og målinger,
grenseverdier for aktuelle måleparametere, jf. § 7-4
og ellers annen overvåking som den ansvarlige
anser nødvendig. Når sikkerhetsmessige hensyn
tilsier det, skal planen også inkludere
fjernsynsovervåking eller annen form for
kontinuerlig overvåking.
side 29
P-24/507 Internkontroll for vassdragsanlegg
Produksjonsdirektøren gjennom regiondirektørene er ansvarlig for at
det innføres og utøves internkontroll i henhold til
vassdragslovgivningen.
VTA er ansvarlig for å utarbeide, vedlikeholde og revidere
internkontrollsystemet med hensyn til vassdragssikkerhet og
rapporterer i denne sammenheng til produksjonsdirektøren.
Kraftverksjef er ansvarlig for å utarbeide, vedlikeholde og revidere
internkontrollsystemet med hensyn til miljø og landskap
360?
side 30
Sikkerhet for 3. person
Det skal minst hvert femte år foretas en
analyse i forhold til ferdsel og bruksmønster
for å avdekke og lokalisere faresituasjoner
( DSF § 7,6)
Hvem er ansvarlig for at dette blir gjort?
Se prosedyre P24/300 (kraftverkssjef)
Tilsyn på sikringstiltak også ved hvert
periodisk tilsyn – objekter definert i
sjekklister for periodisk tilsyn
Energi Norge / NVE: Faremomenter og
sikringstiltak ved anlegg i vassdrag
side 31
side 32 Grunnleggende
hydraulikk