Transcript Bekken i fokus nr. 1-2005

BEKKEN I FOKUS
Nr. 1 – 2005
Årgang 2
JURIDISK
TIDBEGRENSET
HJELP
UFØRESTØNAD
Et medlemsblad for LKB Østfold
STYRET I LKB ØSTFOLD 2005
Leder
Bekken i Fokus redaksjon
Ansvarlig redaktør:
Tone Camilla Lillestølen
Kersti Klevjer Thøgersen
Sarpsborg
Tlf.
69 14 17 41
Mobil
91 35 52 60
Fax
69 16 53 83
E-post
[email protected]
Sekretær
Anette Simonsen
Halden
Tlf.
69 18 40 35
Mobil
92 65 18 83
E-post
[email protected]
Økonomiansvarlig
Tone Camilla Lillestølen
Sarpsborg
Tlf.
69 14 67 87
Mobil
41 34 42 67
E-post [email protected]
Styremedlem Sandra Reinertsen Øby
Sarpsborg
Tlf.
69 15 64 66
Mobil
42 25 87 97
E-post
[email protected]
Styremedlem Jorunn Høntorp
Sarpsborg
Tlf.
69 14 95 26
Mobil
90 54 32 32
95 19 22 40
1.vara
2.vara
Maria Aagaard
Sarpsborg
Tlf.
Mobil
E-post
Redaksjonskomité:
Tone Camilla Lillestølen
Maria Aagaard
Erika Nesteng
Lise Moursund Nystad
Innlegg sendes til:
Prost Krogsvei 29
1710 Sarpsborg
e-post: [email protected]
Hvilke muligheter har du
til å bruke Bekken i Fokus?
Leserinnlegg/ dikt
Gode hverdagstips/ ideer
Feriehistorier
Selvopplevde historier
Arrangementskomité:
Jorunn Høntorp
Heidi Elisabeth Thorbjørnsen
Valgkomité:
Leder (69 39 15 04)
Heidi Elisabeth Thorbjørnsen
Maria Aagaard
Erika Nesteng
69 13 11 57
41 21 72 89
[email protected]
Revisor (69 18 52 46)
Lise Moursund Nystad
Erika Nesteng
Fredrikstad
Tlf.
69 33 25 28
Mobil
47 02 92 80
E-post [email protected]
Layout: Danielsen/Lillestølen
Opplag: 170 stk
Ønsker du noen å snakke med?
LKB Østfold har likemannstjeneste som kan svare på spørsmål om:

Behandlings – og treningstilbud

Rettigheter

Praktiske hverdagsråd

Litteratur om bekkenløsningsplager
Eller andre ting du vil snakke om
Likemannskoordinator
Likemann
Likemann
Cecilie Emilsen
Ta kontakt med likemannshjelperene, husk vi har taushetsplikt!
Cecilie Emilsen
69 13 22 74
98 63 58 05
Kersti Klevjer Thøgersen 69 14 17 41
91 35 52 60
Tone Camilla Lillestølen 69 14 67 87
41 31 42 67
INNHOLD:
Styret i LKB Østfold - og Likemannstjenesten
side
2
Innhold - og Lederen
side
3
Redaktør - og LKBs formålsparagraf
side
4
Presentasjon av det nye styret og tillitsvalgte i LKB Østfold
side
5
Takk til Cecilie Emilsen
side
6
Hva styret har drevet med siden sist
side
7
Gratulerer Anette
side
16
Bassengtrening på Blekkspruten
side
17
Hva er bekkenløsning? En artikkel av fysioterapeut/ forsker Hanne Albert, Danmark
side
18
Fødsel og barsel med bekkenløsning - Informasjon av Espen Glomsrød/LKBØstfold
side
20
Intervju med akupunktør Thor Kvamsdal, Moss
side
21
Skal du søke om tidsbegrenset uførestønad? Her er noen råd du kan lese
side
23
Informasjonsskriv om trygderett, advokat Geir Myhrvold
side
25
Tidsbegrensa uførestønad – en ordning å bli bedre av?
side
26
Dropper bestillingsgebyr for rullestoler på tog og fly – Avlastningstiltak - LIVET
side
27
NHFs Kommersielle medlemsfordeler – Opplysninger fra LKB sentralt
side
28
Trenger du hjelp? Her kommer ulike typer hjelp du kan få.
side
31
side
32
Visste du at… - Ulike tips
side
33
Medlemsbladet – En oppfordring til medlemmer
side
34
En tankevekker – Innmeldingsblankett
side
35
Planlegg neste halvår allerede nå
side
36
Oversikter LKB/NHF
LKB oversikter – LKBs artikkelsamling – NHF publikasjoner
Leder
Jeg sitter i godstolen min ute på
verandaen og kjenner sola
varmer.
Det er vår.
Dette er en positiv tid, alt
våkner til liv i naturen og det
synes jeg at jeg gjør også, når
jeg kan sitte mer ute og kanskje
klarer å luke litt i ett blomsterbed innimellom.
Jeg tenker på dette bladet vi
skal sende ut nå, om hvordan vi
har arbeidet for å samle stoff,
redigere og ikke minst fått
penger til trykk og porto.
lyset, dette er jo godt for både
kropp og sjel. Vi må få med oss
mest mulig av dette positive så
vi har gode tanker og minner til
den mørke årstida.
Dette er en stor jobb så dere
bør lese bladet godt og ta vare
på det.
Nyt sommeren på dine
premisser!
Tilbake til sola/varmen og
Varm hilsen fra
Kersti
Redaktør
Kjære lesere!
Som dere ser har vi i dette
nummeret av Bekken i Fokus
forandret litt på hvordan innholdet i sidene blir presentert.
Vi har laget sidene i kolonner
og minsket skriften.
Vi er spente på hvordan dere
lesere liker det nye oppsettet.
Gi oss gjerne en tilbakemelding
Vi har fått et nytt styre, 3 medlemmer blir sittende, og to nye
har kommet inn. Nye er de jo
ikke, da de har sittet i styret før,
men de er klare til å hjelpe oss
nå i alle fall dette året.
Vi har fått vara til styret. Det
har vi ikke hatt på mange år.
Det er vi veldig glade for.
Ellers fikk vi en arrangementskomité i høst. De skal hjelpe til
å klargjøre møterommet, servering og rydding. Det er utrolig
flott at dere stiller opp for
LKB.
Vi har nå i år fått en redaksjonskomité, og der er vi fire
stykker. Det skal bli moro å
jobbe sammen i denne
komiteen..
Forrige nummer hadde 28 sider
og vi trykket opp 70 blader.
Dette var for lite, så vi måtte
trykke opp flere etter hvert.
www.backpaineurope.org
www.fysioterapeuten.no
Nå trykker vi opp 170 eksemplarer og økt til 36 sider.
Vi leverer ut bladet til våre
medemmer, noen andre LKBlag, LKBs hovedstyre, NHF
Øst og NHF sentralt, alle
helsestasjonene i Østfold,
fødepool, fødeavd., to barsel
avd., privatpraktiserende jordmødre, våre ”gode” behandlere
og enkelte interesserte leger.
Vi har i dette bladet bl.a.:.
 Artikkel av danske
fysioterapeut/forsker
Hanne Albert

Intervju med beh.
Thor Kvamsdal fra
Jeløya Fysioterapi

Informasjon om
juridisk hjelp
Ellers sender vi bladet med
søknader, når vi søker om
tilskudd/ midler til å utgi
bladet. Det er meningen at
bladet skal komme ut to ganger
i året, en i mai og en i
november. Dette blir styrt av
økonomien. Får vi ikke midler,
får vi ikke utgitt noe medlemsblad. Vi har dessverre ikke
kapital nok i lokallaget til å
klare dette uten gitte tilskudd.

Råd hvis du skal søke
om tidsbegrenset
uførestønad

Erfaringer med
tidsbegrenset
uførestønad

Avlastningstiltak

Div. opplysninger av
forskjellig art
Denne våren kom de nye rettningslinjene for diagnostisering
og behandling av bekkensmerter, laget av Coct Action
B13. ”Low back pain: Guidelines for its mangagement”. Les
mer i LKB-nytt nr. 1 2005 eller
gå inn på:

NHFs kommersielle
medlemsfordeler m.m.
Kos dere med bladet og ta
vare på bladet for senere
bruk.
Mange hilsener fra Tone
LKBs formålsparagraf
LKB skal søke å ivareta interessene til kvinner med bekkenløsningsplager ved å spre informasjon om lidelsen
til rammede kvinner, deres pårørende og helsepersonell som kommer i kontakt med disse kvinnene. LKB skal
videre arbeide for økt kunnskap og forskning på området, samt behandlingstilbud, hjelpeordninger og
trygderettigheter for kvinner med bekkenløsningsplager. (§ 2 i vedtektene av 2003)
LKBs virksomhet
og behandling av bekkensmerter,informasjonsarbeid
laget av Cost Action
LKBs
virksomhet
bygger
påvidiagnosearbeid,
og likemannsarbeid. Diagnosearbeid rettes
Nytt
denne
gangen er
også at
B13.
”Low
back
pain:
Guidemot
myndighetene
og
de
offentlige
innstanser,
samt
helsepersonell.
Informasjonsarbeid går hånd i hånd med
har større opplag enn i 2004.
lines
for
its
manag
diagnosearbeidet,
og
rettes
mot
kvinner
som
selv
har
plagene,
deres
pårørende, helsepersonell og
Da var opplaget på 70 blader.
offentligheten. Likemannsarbeidet rettes både mot kvinnene og deres pårørende.
LKB
Er en interesseorganisasjon for kvinner med bekkenløsningsplager, og styres av lagets økonomiske forhold, i
- tillegg til styremedlemmenes kapasitet og innsats.
PRESENTASJON AV STYRET OG TILLITSVALGTE I
LKB ØSTFOLD I FOR 2005
Leder:
Kersti Klevjer Thøgersen
Jeg er 52 år, gift og har to barn,
en sønn på 22 år og en datter på
15 år. Jeg er med i styret i LKB
Østfold på det 11året.
Jeg har hatt følgende verv;
sekretær, nestleder og leder,
og jeg har vært i valgkomiteen
og er likemann.
Jeg er utdannet sykepleier og
har tilleggsutdannelse som
lærer, men er nå uføretrygdet.
Jeg trener fast i varmtvannsbasseng i LKB Østfolds gruppe
onsdager på Blekkspruten.
Jeg har i mange år vært med i
styret for Sarpsborg Turnforening, der min datter turner,
i tillegg holder jeg på med
Roklubben i Sarpsborg hvor
min mann og min datter er
aktive.
Sekretær:
Anette Simonsen
Jeg er 38 år, gift og har to barn,
en sønn på 14 år og en datter på
8 år. Jeg er med i styret i LKB
Østfold på det 5 året. Jeg har
vært styremedlem, men er nå
sekretær. Jeg har også vært i
valgkomiteen.
Jeg er utdannet barnehageassistent, men har ikke jobbet i
barnehage på 2,5 år. Jeg fikk
yrkesrettet attføring i august
2004 og går nå på den for å
finner ut min restarbeidsevne.
Ellers er jeg en jente med godt
humør, kreativ og impulsiv.
Jeg trener fast i varmtvannsbasseng i LKB Østfolds gruppe
onsdager på Blekkspruten. Jeg
går fast til osteopat hver tredje
uke.
Fritiden min blir delt mellom
ulike formingsaktiviteter og
LKB.
Økonomiansvarlig:
Tone Camilla Lillestølen
Jeg er 48 år, skilt, samboer, og
har to voksne barn, begge er
gift og har barn. En sønn på 27
år og en datter på 24 år. Jeg har
3 barnebarn.
Jeg er med i styret i LKB
Østfold på det 5 året. Jeg er
økomiansvarlig, likemann.,
søkeransvarlig og prosjektleder
for LKB Østfold. I tillegg er
jeg prosjektleder for en samarbeidsgruppe av LKB:
Vestfold – Oslo og Østfold.
Samtidig jobber jeg som
ansvarlig redaktør i medlemsbladet Bekken i Fokus, og
sekretær i Tilgjengelighets
Komiteen i NHF Øst (TK).
Jeg har vært i valgkomiteen.
Jeg er utdannet på handelskole,
og har vært selvstendig
næringsdrivende. Jeg er nå
uføretrygdet.
Jeg trener i varmtvannsbasseng på Kurland sykehjem
en gang i uken, går til fysikalsk
behandling 2-3 ganger i uken,
og til manuellterapeut/ osteopat
annenhver uke.
Mine fritidsinteresser er LKB/
NHF, barn og barnebarn, lese
og male på glass.
Styremedlem/Redaksjonskomite;
Sandra Reinertsen Øby
Jeg er 40 år, gift og har to
sønner, på 8 og 10 år. Jeg er
med i styret for andre gang.
Første periode var jeg sekretær/
studieleder, nå er jeg styremedlem og med i redaksjonskomiteen.
Jeg er utdannet som adjunkt og
faglærer i ernæring – helse og
miljøfag, men sluttet i læreryrket på grunn av bekkenproblematikken. Jeg jobber nå
20% ved Østfold Fylkesbibliotek i Fredrikstad. Jeg har fått
innvilget tidsbegrenset uførestønad i 80 %, som gjelder for
de neste fire årene.
Jeg går fast til osteopat hver
måned.
Mine fritidsinteresser er å lese
bøker, matlaging og interiør.
Styremedlem/Arrangementskomite:
Jorunn Høntorp
Jeg er 61 år, gift og har tre
voksne barn. En gutt på 37 år,
to jenter, en på 35 og en på 28
år, og har 4 barnebarn.
Jeg har vært med i LKB
Østfold siden starten. Jeg er nå
med i styret for andre gang.
Jeg har hatt følgende verv;
sekretær, varamann,
styremedlem og medlem i
arrangementskomiteen. Nå er
jeg styremedlem og i
arrangementskomiteen. (Ev.
Prosjekt)
Jeg var også med de 5 første
årene ved varmvannstrening på
Blekkspruten, men etter hvert
ble det for hardt for meg.
Jeg er utdannet på Husmorskole og Yrkesskole i lue og
hattesøm.
Mine fritidsinteresser er
barnebarn, lesing og ulike
formingsaktiviteter.
1. vara/Redaksjonskomite:
Maria Aagaard
Jeg er 24 år, er gift og har to
barn, en sønn på 6 år og en
datter på 2 ½ år.
Har vært revisor for LKB
Østfold i 3 år. Nå er jeg 1. vara
i styret og er med i redaksjonskomiteen og valgkomiteen.
Jeg er utdannet som serviceleder, og kontormedarbeider
med lønnsføring.
Jeg arbeider foreløpig 60 % på
kontoret til Stigesenteret på
Rolvsøy.
Jeg har trent tidligere i varmtvannsbasseng, i LKB Østfolds
kveldsgruppe på Blekkspruten.
Har trent litt på helsesenter,
men tiden strekker ikke alltid
til.
Jeg har gått fast til osteopat/
fysioterapeut og kiropraktor, nå
går jeg kun til kiropraktor ved
behov.
Mine fritidsinteresser er matlaging, oppussing og interiør.
Jeg har hatt følgende verv;
nestleder, leder, styremedlem, i
valgkomiteen og likemannskoordinator. Nå er jeg likemannskoordinator med
møterett i styret.
Jeg er utdannet innen hotell og
servicenæringen, og er uføretrygdet.
Jeg trener i varmtvannsbasseng
i LKB Østfolds gruppe onsdager på Blekkspruten (når
helsa tillater det).
Jeg år fast til manuellterapeut
1-2 ganger i uka.
I gang i uka har jeg på dobbel –
time på Smerteklinikken. Først
får jeg injeksjoner, og nåler
etterpå.
Mine fritidsinteresser er LKB,
musikk, film, lese, friluftsliv,
barn og barnebarn.
Ellers er jeg som de aller fleste
vel er engasjert i samfunnsspørsmål.
2. vara/Prosjektgruppe:
Erika Nesteng
Jeg er 35 år, skilt og har to
sønner, 7 og 5 år. I 2004 var
jeg styremedlem i LKB
Østfold, nå er jeg 2. vara, og er
med i LKBs samarbeidsprosjektgruppe med Vestfold, Oslo
og Østfold.
Jeg er utdannet som
allmennlærer (adjunkt med
opprykk -5 år). Jeg har vært
lokallagsleder for utdanningsforbundet.
Men for tiden er jeg innvilget
tidsbegrenset uførestønad for
fire år.
Jeg trener fast i varmtvannsbasseng i LKB Østfolds gruppe
onsdager på Blekkspruten.
Jeg går fast til osteopat hver
tredje uke, manuellterapeut en
gang hver uke og har
egentrening hver dag.
Mine fritidsinteresser er film,
musikk, litteratur og
”friluftsliv”.
Redaksjonskomite:
Lise Moursund Nystad
Jeg er 35 år, gift og har 2 barn,
en datter på 9 år og en sønn på
5 år.
Jeg var med i LKB Østfolds
valgkomité i fjor. I år er jeg
med i redaksjonskomiteen og
er revisor for 2005. Jeg er en av
de aktive medlemmene i LKB
Østfold.
Jeg er utdannet adjunkt og
faglærer innen handel og
Likemannskoordinator:
Cecilie Emilsen
Jeg er 50 år, gift og har to
voksne barn. En sønn på 29
år og en datter på 27 år.
Jeg er farmor til en gutt på 2 ½
år, og skal bli farmor til en til
høsten.
Jeg var med å danne LKB
Østfold i 1993, og har vært
medlem av styret t.o.m. 2004.
kontor, med tilleggsutdannelse
innen spes.ped. og data, men er
nå innvilget tidsbegrenset
uførestønad for fire år.
Jeg trener i varmtvannsbasseng
i LKB Østfolds gruppe
onsdager på Blekkspruten.
Jeg har tidligere prøvd ut
mange behandlingsformer, men
går nå fast til manuellterapeut
en gan i uken.
Mine fritidsinteresser er
musikk, lesing og turer i inn og
utland.
Arrangementkomité/Leder i
valgkomiteen:
Heidi Elisabeth Torbjørnsen
Jeg er 35 år, gift og har en sønn
på 7 år. I fjor var jeg også med
i arrangementskomiteen og i
valgkomiteen. Det samme er
jeg i år. Ellers er jeg en av de
aktive medlemmene i LKB
Østfold.
Jeg har 3 årig høgskoleutdanning innen økonomi og
markedsføring.
Jeg er uføretrygdet, men jobber
nå ca. 20% som miljøarbeider/
kjøkkenassistent på Capio
Anoreksi-senter i Fredrikstad.
Jeg trener i varmtvannsbasseng
i LKB Østfolds gruppe ondsager på Blekkspruten.
Jeg går fast til osteopat ca. hver
14. dag pr. i dag.
Fritidsinteressene mine er
frivillig arbeid i ulike lag.
EN TAKK TIL CECILIE EMILSEN
Av: Kersti Klevjer Thøgersen
Etter å ha jobbet for LKB Østfold
siden det hele startet, trakk Cecilie
seg fra alle verv på årsmøtet.
Hun fortsetter som likemannskoordinator.
For meg som har kjent og jobbet
sammen med Cecilie i mange år,
var det litt vemodig, men jeg forstår avgjørelsen godt.
Jeg vil takke for alt hun har gjort
for LKB og for hyggelig samarbeide i alle år.
Hva styret har drevet med siden
sist
Av: Tone Camilla Lilletølen
Styremøter
Styret har hatt 5 ordinære styremøter (02.12 – 13.01
– 17.03 – 07.04 – 12.05) hvor post med;
informasjon – reklame og nye produkter,
invitasjoner, div. møter – kurs og lignende blir
gjennomgått og behandlet.
AU–gruppen stort sett bestående av Kersti og Tone,
har hatt en rekke uformelle, både korte og lange
møter, der vi jobber med spesielle ting, som bl.a.
søknader om tilskudd.
Ellers kommer en orientering om hva vi kan tilby
medlemmene våre, referater fra alt vi i styret har
deltatt på.
Bassengtrening
LKB Østfold har bassengtrening med instruktør
hver onsdag på Blekkspruten Aktivitetssenter på
Rolvsøy. Damene går i vannet kl. 11.00. Bassengtreningen følger skoleåret. LKB Østfold har hatt
fast bassengtrening her siden 1996.
Ved spørsmål, ta kontakt med Kersti. Tlf. side 2.
Litteratur
LKB Østfold har et ønske om å lage et lite
”bibliotek” om bekkenløsning. Vi søker hvert år om
midler til å kunne kjøpe inn litteratur, videoer,
hovedfagsoppgaver, artikler osv.
Fortsatt får vi lite med midler, så det er sjelden vi
har anledning til å kjøpe inn noe litteratur.
Det er synd, da det er utrolig viktig for oss tillitsvalgte å holde oss oppdaterte på fagstoff om vår
diagnose.
Artikler
Vi har en del forskjellige artikler. De er på norsk,
svensk, dansk og engelsk. De kan du få kjøpt kopi
av for:
Kr. 2,- pr. kopierte side + porto.
Ta kontakt med Tone. Tlf. side 2.
Video
Vi har tre forskjellige videoer til utlån. Det er:
”Jeg klarer det men…” (LKB)
”Bekkenløsning – kan det ramme meg?”
(Bjørnstad/Heiberg)
”Klassisk massasje – for ditt eget velvære!”
(Bjørnstad/Heiberg)
Privatpersoner 10,- pr. døgn + porto
Helsepersonell 20,- pr. døgn + porto
Ta kontakt med Tone. Tlf. side 2.
Kafétreff
Vi har hatt kafétreff i:
Fredrikstad, 25. november 04: Her møtte Kersti og
Erika opp fra styret. Ingen andre møtte, dessverre.
Moss, 27. januar: Her møtte Kersti og Tone opp fra
styret. Ett medlem kom fra Moss og det var veldig
hyggelig, men vi skulle ønske det kom flere.
Vi har nå begynt å ringe til medlemmene i området
vi skal ha møte, en uke før møtet for å minne dem
på det. Samtidig håper vi da at det kan bli lettere for
medlemmene å komme, når de først har snakket
med en fra styret på forhånd.
Moss, 17. februar: Etter ringerunde med
medlemmer i Moss, ble dette møtet avlyst.
Rakkestad, 10. mars: Her møtte Kersti og Cecilie
opp, ingen medlemmer møtte dessverre.
Rakkestad, 14. april: Etter listene har vi kun et
medlem i Rakkestad, så dette møtet blir avlyst.
De neste møtene er:
Askim, 19. mai: kl. 11.00-12.30 og
Askim, 9. juni: kl. 11.00-12-30.
Begge steder er det Frivillighetslokalet i Parkveien
som er stedet.
NB! Hvis det blir dårlig oppmøte på møtet 19/5,
blir møtet 9/6 avlyst.
Vi har vurdert opplegget og bestemt at p.g.a.
veldig liten interesse fra medlemmene fortsetter
vi ikke med kafétreff til høsten.
NHF Østs åpning på Ski
Torsdag 28. oktober 2004 kl. 13.00 hadde NHF Øst
sin åpning av det nye regionskontoret på Ski.
Anette og Tone deltok. De gratulerte med nye
lokaler og overrekte en gruppe fra LKB Østfold.
Lokalene er lyse og pene med fire kontorer,
konferanserom til ca.12-14 og kopirom med arkiv. I
under etg. er det et felles arkivrom, toaletter og et
kursrom m/ kjøkkenkrok som det går an å leie.
Rommet er til 50 personer og leien er kr. 1000,-.
Vi fant reisen lang, og i Ski litt ”kronglete” å finne
frem, så det blir nok bare ved spesielle tilfeller at vi
tar turen til det nye regionskontoret.
Det er veldig synd synes vi, da vi stadig var oppom
fylkeskontoret på Greåker. Det blir litt av et savn at
regionskontoret er flyttet så langt unna for oss.
Mange landsforeninger føler nok det samme som
oss. Men vi er ikke lenger unna enn en
telefonsamtale, og vi treffes jo på møter og kurs
som NHF Øst arrangerer.
Lærings- og mestringssenteret, Sykehuset
Østfold HF, Sarpsborg
Mandag, 22. november kl. 12.00-14.00 var vi
invitert til samarbeidsmøte på Lærings- og
mestringssenteret (LMS) i Sarpsborg. Kersti og
Tone deltok.
Vi hadde besøk av dem på vårt medlemsmøte 16.
okt. 2003. Da snakket vi sammen om hvilke
muligheter vi hadde til å samarbeide.
22. november var vi 22 stk. som møtte opp og to
representanter fra LMS. Senteret er åpent for
besøkende mandag, tirsdag og torsdag hver uke, kl.
09.00-14.30 på dagtid. Besøksadresse:
Spesialistsenteret Sykehuset Østfold HR,
Sarpsborg, LMS – 3 etg. ved kantina.
Telefon: 69 86 33 80, Fax: 69 86 00 65 og
e-post: [email protected]
Internett: www.sykehuset-oestfold .no
Hva er et Lærings- og mestringssenter?
Det skal inneholde fire hovedoppgaver:
1. Tilgjengelig møteplass – til bruk av
pasienter (brukere) og helsepersonell som
jobber på ”huset”
2. Senter for kursvirksomhet for brukere
(pasienter og pårørende) – få hjelp fra
personalet til diagnoseinformasjon, få
opplysninger om diagnoseforeninger,
kontaktpersoner, bruke internett for å finne
mer ut av egen diagnose, få hjelp til
internett for å hente informasjon
3. Bidrag til helsepedagogikk – at brukere
kan lære fra seg/ kurse helsepersonell om
egen diagnose
4. Aktivt informasjonssenter – masse
informasjonsmateriell fra mange pasientforeninger som kan deles ut til interesserte
I tillegg til dette arrangerer de kurs: Ӂ leve et
friskere liv” og vedlikeholdsgruppe for ”Å leve et
friskere liv”, ”Livsstyrketrening” (planlegges), og
temamøter etter behov meldt inn fra pasientorganisasjonene. LMS SØ har muligheter til å
bruke fagpersoner i SØ på dagtid, for å forelese om
forskjellige temaer.
Har du mulighet til et besøk der, kan det kanskje
være av interesse å ta en tur oppom?
Juleverksted
Mandag 22. november kl. 18.30-22.00 hadde vi
juleverksted i Halden. Det var i hobbybutikken hvor
Anette jobber. Det var kun Anette, Erika og Tone
som møtte, så heldigvis fikk vi forsterkninger av tre
utenom LKB. Vi som var der hadde det flott, vi
lærte mye og fikk mange tips om hva vi kan lage
hjemme.
Dette var kjempemoro, og selv lagde jeg mange
gaver til familien til jul etter denne kvelden.
Det å male på glass, f.eks. stettglass, telysglass,
flasker eller julekuler er utrolig morsomt. Du
kunne lage dine egne kort og mye, mye mer. Vi
som var der håper at vi kan ha slike ”verkstedkvelder” igjen, og vi håper da på bedre deltagelse.
Prosjektgruppe
Tirsdag 30. november begynte vi med en samarbeids prosjektgruppe med LKB: Oslo, Vestfold og
Østfold.
Prosjektgruppen består av: Synnøve Martiniussen
(leder Vestfold), Kari Zakariassen (styremedlem
Vestfold), Lilli-Ann Stensdal (økonomiansv. Oslo
og leder i hovedstyret), Erika Nesteng (2. vara
Østfold) og Tone Camilla Lillestølen
(økonomiansv./ prosjektleder Østfold) som er valgt
til prosjektleder for denne gruppen.
Vi hadde møte i Moss 30. november og 9.februar,
og med reise fra tre forskjellige fylker ble det en
heldagstur. 3. mars hadde vi møte i Sarpsborg, som
varte fra formiddagen og helt til sene kvelden. Kl.
18.00 hadde vi møte med begge behandlerne i
prosjektet, og det var veldig spennende. Neste møte
blir 20. april og 27. april.
Sammen skal vi lage et pilotprosjekt på
”Livskvalitet og behandlingstur” til sydligere strøk i
ukene 6-7-8-9 forhåpentlig i 2008.
Får vi midler, blir dette et pilotprosjekt for å kunne
dokumentere eventuell effekt av behandlingsreise
til sydligere strøk over fire uker.
Det er nødvendig og kunne dokumentere en effekt
av behandlingsreise, hvis vi i fremtiden skal kunne
søke om å få offentlige godkjente
behandlingsreiser.
Vi skal samarbeide med to behandlere:
Manuellterapeut og osteopat Espen Glomsrød fra
Halden og manuellterapeut Bent Brask fra Rolvsøy.
Prosjektet går ut på å lage et opplegg bestående av;
 Undersøkelse/ kartlegging av
bekkenløsningstillstand og livskvalitet til
kvinner som skal delta på
behandlingsreisen.
 De må også gjennomføre ca. 6 behandling
her hjemme før avreise. Dette for at
behandleren må lære pasienten å kjenne og
hennes evt. reaksjoner på behandling, før
avreise.
 Deretter lage et fire ukers opplegg av
”Livskvalitet og behandlingsreise” for kvinner
med kroniske bekkenløsningsplager/
smerter til Thailand.
 Dette skal bli fulgt opp med ca. 6
etterbehandlinger her hjemme.


En – to undersøkelser/ kartlegginger en
viss tid etter behandling.
Deretter en skriftelig spørreundersøkelse
og evaluering til slutt.
Dette har vi sammen forsøkt å lage en søknad om
midler utav. Vi synes dette er et veldig interessant
prosjekt, og vi i gruppen håper å kunne lage et
prosjekt som interesserer Helse og Rehabilitering.
Vi vil levere inn en søknad om Extra-midler i mai
2006 for årene 2007-2008. Får vi avslag på vår
søknad, vil vi prøve igjen neste år.
Dette fordi det er et viktig arbeid som må gjøres for
oss kvinner med kroniske bekkenløsningsplager
som er svangerskapsrelaterte, og med senskader.
Dette arbeidet må gå over flere år.
NHF Øst
Helgen 3.-4. desember hadde NHF Øst en Landsforenings og studiekonferanse på Lørenskog hvor
Tone deltok. Vi var 19 stk. til sammen.
Styreleder Steinar Bratli og organisasjonskonsulent
Karen Kvam fra NHF Øst ledet konferansen.
Styreleder åpnet og hadde en kort oppsummering
av siste nytt i regionen, og informasjon om viktige
aktiviteter i 2005.
Deretter sto ”Videreutvikling og samorganisasjon
av likemannsarbeidet og råd- og veiledningstjenesten” med Ellen Trondsen fra sentraladministrasjonen i NHF på programmet.
Dette var veldig interessant og viktig, da dette skal
bli en enhetlig tjeneste i fremtiden.
(Landsforeninger driver på denne måten i dag sitt
likemannsarbeide).
På kvelden var det julebord med nydelig julebuffé,
og hotellet var fult til trengsel, så vi som brukte
rullestol måtte få noen til å hente mat til oss p.g.a.
trengsel rundt buffeen.
Lørdag sto NHF Østs – Håp, drømmer og krav på
programmet. Det var innlegg fra Anne Sundby
(NHF Enebakk) og Tom Vernang (ALF Akershus).
Deretter hadde Jorunn Bekkesletten (LFN Akershus
– regionsstyret) en gjennomgang av studiearbeidet i
NHF Øst.
Vi hadde også en økt med gruppearbeid på lørdag.
Der tok vi opp bl.a. om vi kunne samarbeide på
tvers av diagnosene med andre landslag, og det var
veldig interessant.
Østfold fylkeskommune og Fylkesrådet for
funksjonshemmede i Østfold
Tirsdag 18. januar kl. 09.00-15.30 arrangerte Østfolds fylkeskommune og Fylkesrådet for funksjonshemmede en konferanse på Quality Hotel i Sarpsborg.
Vi var ca. 58 stk på konferansen og Kersti deltok
for LKB og Tone deltok under NHF Østs TK
(Tilgjengelighets komité).
Det var en konferanse om Universell Utforming.
Statens råd for funksjonshemmede og fylkesrådene
i Norge har satt dette området opp som hovedoppgave og hovedutfordring for 2005.
Brukerrepresentanter for alle fylkesledd av organisasjoner for funksjonshemmede i Østfold er representert i fylkesrådet, slik at dette initiativet har bred
oppslutning blant brukerne. Fylkesrådet ønsker å
fokusere på forskjellige sider ved tilrettelegging for
funksjonshemmede, ikke bare det som har med generell enkel tilrettelegging.
Etter en kort åpning av Bjørn Eriksen fra Fylkesrådet for funksjonshemmede, hadde rådgiver fra transport og tilgjengelighet ved Deltasenteret som arbeider under Sosial- og helsedirektoratet et foredrag
om ”Universell Utforming” – Et innblikk i intensjoner og forståelse av begrepet”.
Hun var veldig engasjert og opptatt av at samfunnet
overalt skulle være tilrettelagt for alle. Tilgjengelighet skal være brukbarhet og kvalitet for alle. Et
samfunn skulle og burde være tilrettelagt for alle
uansett om en er funksjonsfrisk eller har en eller
annen funksjonshemning. Alle burde kunne bruke
alle tilbud i samfunnet, offentlige bygninger, annlegg, butikker og restauranter, fly, båt, tog og buss.
Etter dette hadde rådgiver for tilgjengelige
nettsteder fra Deltasenteret Haakon Aspelund et
fascinerende og utrolig inspirerende og
”sprudlende” foredrag om ”Universell Utforming
på nett”. Det var nyttig og veldig informativt.
Han tok for seg eksempler på gode og dårlige
hjemmesider for bedrifter og organisasjoner. Det
var flere programmer å velge mellom, og mange
måter å presentere samme innhold på.
Det kunne f.eks. varieres med forskjellige oppsett,
bilder, skrifttyper, størrelser, bakgrunnsfarger og
skriftfarger.
Sarpsborg Brannvesen hadde en representant som
holdt foredrag om ”Brannforskrifter og
brannsikring ” av hjem, både leiligheter og
eneboliger, offentlige bygninger som skoler,
idrettshaller, sykehus, sykehjem og hoteller.
Det var en nyttig tankevekker for alle og enhver.
Det virker som samfunnet og våre hjem burde være
bedre utstyrt med ulike brannsikringer.
Flere seriekoblede brannvarslere/ røykvarslere, ikke
bare brannslukningsflasker som kun varer i noen
sekunder, men også med brannslanger og
brannstiger.
Etter lunsj hadde prosjektleder Anne Berit
Brandvold
fra Østfold fylkesbibliotek et foredrag om ”Det
tilgjengelige bibliotek”.
Bibliotekene skal være en mer tilrettelagt
kunnskapsbase, møtested og arbeidsplass for
mennesker med redusert funksjonsevne.
Tiltaksområder er:

Tilgjengelighet til bygningene

Tilgjengelighet til internett

Tilgjengelige nettsteder (hjemmesider)

En mer tilgjengelig lydbok (DAISY)

Funksjonskonsulentene– de nødvendige
hjelperne
Et av tilbudene er ”Leser søker bok”, et tilbud til
de med kognitive vanskeligheter.
Kollektivtransport i Østfold v/ Ketil Gaulen hadde
foredrag om ”Utfordringer og fellesskap”.
Han tok opp kollektivtransporttilbudet med buss og
taxi, samt litt om tog. Det er innført TT-konto
istedet for TT-lapper. Ved bestilling av taxi med
TT-konto, blir man betjent av Rogaland taxi som
har fått konsesjonen, men det er Østfold taxier som
kjører.
I Østfold er det et problem for rullestolbrukere å
kjøre buss, da buss og busstopper ikke alltid er i
samme høyde. Ellers er busstilbudet kuttet ned i
Østfold.
Tilslutt hadde fagpolitisk konsulent i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Berit Larsen
et foredrag om ”Brukerorganisasjonene som
samarbeidspartnere ved universell utforming”.
Hun tok for seg flyplasser og også litt om Østfolds
Lufthavn som kommer i Rygge. Det er en stor jobb
å få tilgjengelige lufthavner for alle.
Dette står det gjerne ikke noe om i konsesjonen,
heller ikke noe om brukermedvirkning. Det er
veldig mye som skal være tilgjengelig og brukelig,
for å dekke alle flypassasjerenes behov.
LKB Østfolds årsmøte
LKB Østfold avholdt sitt årsmøte på Fritznerbakken
Aktivitetssenter, Sarpsborg, den 20. januar 2005.
Referat: Anette Simonsen
Det var åtte stemmeberettigede tilstede.
1.Innkalling og saksliste ble godkjent
2.Kersti K. Thøgersen ble valgt til møteleder,
Jorunn Høntorp og Sandra Reinertsen Øby ble valgt
til tellekorps og Anette Simonsen ble valgt til
referent.
3. Årsmelding godkjent etter at vår revisor ble ført
på.
4. Regnskap godkjent
5. Vi fikk inn et forslag som går ut på å bruke medlemmene våre mer aktivt ved dugnad. Det er noen der
ute som gjerne vil hjelpe litt til. Det må vi benytte oss
av. I neste medlemsblad vil vi spørre etter epost-
adressen, kanskje det da blir lettere å ta kontakt,
uansett kan vi spare porto på dette.
Det ble også valgt en redaksjonskomité. Den består
av Tone C. Lillestølen, Sandra Reinertsen Øby, Lise
M. Nystad og Maria L. Aagaard.
6. Leder Kersti K. Thøgersen ble gjenvalgt for ett år.
Sekretær Anette Simonsen ble gjenvalgt for ett år.
Økonomiansvarlig Tone C. Lillestølen var ikke på
valg.
Styremedlem Erika Nesteng. Her kom det et benkeforslag på Sandra Reinertsen Øby. Sandra Reinertsen
Øby ble valgt for ett år.
Styremedlem Jorunn Høntorp ble valgt for ett år.
1. varamedlem Maria L. Aagaard ble valgt for ett år.
2. varamedlem Erika Nesteng ble valgt for ett år.
Valgkomiteén til neste år består av: Heidi
Thorbjørnsen, Maria Aagaard og Erika Nesteng.
Ny revisor er Lise M. Nystad.
Etter valget hadde vi en kort pause med kaffe/ te og
noe å bite i.
Etter pausen hadde Geir Myhrvold et innlegg om bidragssaker og trygderett. Det hele var lettfattelig med
mange gode eksempler. Vi var alle aktive med
spørsmål, så det ble en fin dialog. Vi avsluttet mye
senere enn beregnet, men det var verd det.
Lærings- og mestringssenteret, Sykehuset Østfold
HF, Sarpsborg
Informasjonsmøte med Arbeidslivssenteret
Tirsdag 1. februar kl. 11.00-14.00, Anette deltok
Referat: Anette Simonsen
Den 1. februar var jeg på informasjonsmøte i
lærings- og mestringssenteret på Sarpsborg
sykehus. Det var representanter fra Fredrikstad
Attføringssenter tilstede og de informerte om hvilke
tilbud og muligheter de kan tilby. Det ble en
innholdsrik dag med nyttig informasjon.
De har individuell oppfølging, dvs. at klient og konsulent sammen finner ut hva det skal jobbes med.
Klienten jobber deretter selvstendig.
Arbeid med bistand vil si at konsulenten jobber en
til en med klienten, til denne er klar til å prøve seg
selv. Noe av det de kartlegger der, er hvor mye restarbeidskraft klienten har og/ eller hvilket yrke som
kan være aktuelt å prøve på.
Det ble også snakket om hjelpemidler i hjemmet og
på arbeidsplassen.
Dersom arbeidsplassen ikke har
bedriftshelsetjeneste, ta kontakt med trygdekontoret
for å få en liste over godkjente
fysioterapeuter/ergoerapeuter. Disse kan kartlegge
arbeidsplass og arbeidstaker, de har også mulighet
til å søke videre med saken.
Det er også mulighet å få tildelt en hjelpeassistent.
Assistenten er hjelpemiddelet for eksempel hvis du
ikke rekker opp i hylla. Arbeidsevnen blir viktigere
enn diagnosen.
Så var det en del snakk om noen av forskjellene på
uførestønad og uførepensjon. Stønaden er
midlertidig for fire år av gangen, men pensjonen er
for alltid Du har imidlertid mulighet til å prøve deg
i arbeid dersom det skulle være ønskelig. Du kan
jobbe inntil 1 G uten at noe blir forandret, men husk
at du har ett års karantene fra du fikk
stønaden/pensjonen til du kan arbeide. Stønaden vil
frafalle dersom du etter hvert blir frisk nok, mens
en pensjon vil bli fryst i inntil 3 år. Ta kontakt med
trygdekontoret for nærmere opplysninger dersom
dette er noe for deg.
NHF Østs områdemøte for lokallag og
landsforeninger
Tirsdag 1.februar kl. 18.00-21.00
AOF- senteret i Sarpsborg.
Kersti og Tone deltok, og Erika møtte også opp.
NHF Øst har begynt med områdemøter i regionen,
og det er inndelt i fire områder. Alle lagene
innenfor hvert område er invitert til disse fire
møtene. Vi tilhører område fire, og vårt møte var
således det siste som ble holdt. Det var 12 lag som
var invitert til dette møtet, samt styreleder,
nestleder, adm. og repr. fra regionsstyret.
Møtelokalet var så å si helt fullt da vi var vel 40
stk., flere lag hadde flere representanter med.
Styreleder Steinar Bratli ønsket velkommen og vi
fikk utdelt en baguette hver og kaffe, som vi kunne
kose oss med underveis. Det var inndelt i en
åpningssekvens og 3 økter.
Økt 1 var lagenes time. Alle lagene hadde blitt
invitert til å legge frem spørsmål og saker de gjerne
ville ta opp på møtet. Mange lag benyttet
anledningen, og det vare en veldig grei økt.
Referat under: Erikas Nesteng
*Trivsels- og velferdsmidler: P.g.a. endringer i
reglene for offentlige tilskudd kan vi regne med å få
(mye) mindre i trivsels- og velferdsmidler enn
tidligere. Det sendes ut info og ev. søknadsskjema i
april/mai.
* NHF Østs første prioritet for 2005: Utvikle egen
organisasjon!
* Arbeids- og infoperm: NHF Øst har laget en
arbeids- og infoperm til hvert lag.
* Årsmøte i NHF: Alle lag får stille med et
medlem. 100-200 medlemmer; får stille med et
medlem ekstra. Over 200 medlemmer; får stille
med enda et medlem ekstra (max3).
* NHF Øst er størst i landet. 3453 medlemmer.
* Lokalt studiearbeid: Satt av penger til lokalt
studiearbeid, slik at alle lag og foreninger kan sette
seg inn i hvordan vi skal drive. Dvs. hjelp til lokale,
kaffe og litt å bite i. NB! Prøv å søke AOF (§ 24)
først.
*Debatthefte-NHFs framtid; Tilbakemeldingene går
på tungt og dårlig språk, provoserende samt for lite
tid. (se ellers under saker fra Region Øst til
landsmøtet)
* Landsmøtet: Region Øst har ennå ikke sendt inn
saker, men følgende blir diskutert;
- Debatten om NHFs framtid fortsetter (hvis
ikke vedtak på landsmøtet, vil det foreslås
ekstraordinært møte i 2006)
- Likeverdig forhold mellom landslag og
foreninger
- Er det riktig at sentralstyret har stemmerett på
landsmøtet? (hvis ja, bør samme prinsippet
gjelde for regionene)
- Lite penger – NHF sentralt bør betale
deltagelse på landsmøtet
- Bør det opprettes en kontrollkomité
vedr.fullmakter til sentralstyret
- NHFU – større deltakelse og fulle rettigheter
-kontingent; større andel av kontingenten bør gå
til region og lokallag.
- Økonomi; - Regionen selv rådighet over
budsjett
- Slette gammel gjeld til NHF
sentralt
- Tillitsvalgte i regionen skal få noe
lønn/kompensasjon/honorar/dekka
utgifter, som sentralt
* Råd- og veiledning: Mange medlemmer møter
problemer i møtet med det offentlige tjenesteapparatet. NHF jobber for å bedre råd- og veiledningstjenesten, blant anna ved å samkjøre og
samordne arbeidet som gjøres rundt omkring
lokalt. På hovedkontoret er det ansatt to
personer for å serve denne tjenesten. Lagene og
fore-ningene bør sjekke medlemslistene om vi
har ressurspersoner blant våre medlemmer som
kan fronte våre saker i kommunen, fylket,
storting osv.
* Info: - Nettside for NHF Øst på gang
- Regionsnytt; Info for medlemmene, 4
ganger per år. ”På Plakaten”: info fra
lokallagene, husk å sende inn!
- Siste nytt; Samla info fra regionskontoret til lagene (samt de andre regionene og sentralt). Vil gjerne ha innspill
og info fra lagene. Ut per e-post for å
spare penger?
Yoga og meditasjonskurs
Lørdag 5. februar på Vasstveit Wolf Instituttet i
Halden kl.11.00
Lunsj på Norgesporten kro kl. 14.30
Referat: Kersti Råkil Johansen
Lørdag 5. februar var vi 8 LKB damer på Yoga og
avspenningskurs med Berit på Vasstveit Wolf Instituttet. Undertegnede gjorde seg godt kjent i omegn
før hun fant frem, men alle var klare da kurset
startet med både pledd og puter i alle farger og
størrelser.
Vi skulle rett og slett lære oss å slappe av i vår
spendte muskulatur (som vi alle har mer enn nok
av), lærte viktigheten av å puste skikkelig. Bare å få
en lørdag formiddag fri fra ungemas var avspenning
i seg selv for noen av oss.
Vi fikk forklart at når man får vondt et sted er det
pusten det først går utover. Ved å puste dypt og
kontrollert kan man få en slags indre massasje av
musklene, samt at kroppen lettere kvitter seg med
avfallsstoffer. Vi rigget oss til i de idylliske
omgivelsene, og gjorde en del øvelser sammen hvor
pusten var i fokus.
Vi fikk en pause med servering av vann i
stetteglass, og hvor vi fikk mulighet til å notere ned
noen øvelser for hjemmebruk.
Tilslutt hadde vi en meditasjonsøkt. Vanligvis ville
den økten finne sted i Lotus-stilling, men for oss
passet det best liggende, med puter og pledd. Noen
av oss ble så avspente at vi sovnet og ikke fikk med
oss de siste Shakra punktene men da hadde man vel
nådd målet!
Så stilte vi oss i kø mot Svinesund for å spise
snitter, og en liten stund var all avspenning glemt
for oss som hisser seg opp over å stå i kø. Men alle
var fornøyde da maten kom på bordet, og alle var
enige om at det hadde vært en fin dag – og som
fristet til gjentagelse.
Informasjonsmøte i LKB Østfold
Styret, 2 vara og redaksjonskomiteen
Tirsdag 10. februar kl. 10.30, hjemme hos Kersti
Referat Anette Simonsen:
Torsdag 10. februar hadde vi et informasjons- og
opplysningsmøte med styret, varaene og
redaksjonskomiteen. Dette fordi det er kommet så
mange nye med i styret, vara og vi har fått
redaksjonskomité. Vi valgte dette for å prate litt
sammen om planer for året, og å ha en dugnadsidé
og snakke sammen om hvordan vi best kan jobbe
for LKB Østfold.
Bl.a. diskuterte vi konsekvensene av de nye reglene
vedr. hvilestoler, madrasser og Roho puter. Disse
produktene er ikke lenger et søknadsformål og hva
skjer med bekkenkvinner da?
Vi har sparket ballen videre og sendt e-post til LKB
Sentralt. LKB Sentralt jobber med dette og har
også NHF i ryggen her.
Til NHF Østs årsmøte den 9. april på Ås vurderer
Jorunn å dra. Dette er en dag da de fleste andre skal
på dagskurs til Oslo i regi av LKB Oslo.
LKB Sentralts årsmøte den 23.-24. april i
Stavanger. Vi har to delegater i år for første gang.
Vi har ikke økonomi til å sende to stk. men både
Jorunn og Sandra har bekjente i området og
undersøker muligheten til å dra. Anette reiser på
vanlig måte med fly.
(Jorunn reiser også. Hun og mannen kjører selv til
Stavanger for egen regning, og bor hos familie.
Dette gjør at vi kun må betale dagpakke og middag
for Jorunn, og da kan vi få råd til to delegater.
HURRA! Vi takker og bukker for Jorunn og hennes
mann)
(OBS: Angående Roho puter har vi nå fått en
beskjed fra LKB Sentralt om at Rikstrygdeverket
bekrefter at;
For sitteputer med trykkavlastende effekt er det
ingen innskjerping av vilkårene, og kan altså gis
etter de samme retningslinjer som tidligere.)
Redaksjonskomiteen
På informasjonsmøtet 10. februar ble også vårt
medlemsblad ”Bekken i Fokus” tatt opp. Det foreløpige innholdet ble lagt frem på møtet av redaktør.
Mye stoff hadde vi, og mye var skrevet. Vi fikk
masse innspill og ideer som vi nå følger opp i dette
bladet. Stoff har blitt skrevet av flere, og sendt til
redaktør.
I midten av april fikk medlemmene i redaksjonskomiteen oversendt det foreløpige materialet til
gjennomgang, innspill og kommentarer via e-post.
Tilbakemeldinger og arbeidet videre for oss alle
etter dette. Redaksjonskomiteen hadde så møte 21.
april for endelig gjennomgang og bestemmelse av
sidenummer.
LKB Østfolds medlemsmøte
Tirsdag 8. mars hadde vi medlemsmøte på
Fritznerbakken Aktivitetssenter, Sarpsborg kl.
19.00.
Referat Anette Simonsen:
Vi hadde vårt medlemsmøte på Fritznerbakken
Aktivitetssenter i Sarpsborg. Denne dagen hadde vi
besøk av en representant fra Etac. De har
hovedkontor i Moss og er forhandlere av bl.a.
Roho-puter og Freebag.
Han demonstrerte riktig bruk og innstilling av
putene, samt minnet oss om at det var kjekt å lese
bruksanvisningen først!!
Det er viktig å bruke puta aktivt dvs. justere den
etter dagsform og underlag.
Jeg visste ikke at det fantes så mange varianter av
samme produkt, her var det høy, lav, hull i midten,
skumramme med ”totter” i m.m. mye interessant å
lære. Siden de fleste av oss har erfaring med putene
delte vi både gode og dårlige erfaringer med ham.
Vi kom med forslag om bærestropp eller noe som
kan gjøre dem om til ryggsekker. Da blir de jo
straks mer hendig å ha med. Dette skulle han ta
med seg tilbake.
Deretter pratet han om Freebagen. Det er en
sekk/avlang pute som er fylt med polypropylen.
Den er lett å ha med seg, veier mindre enn Rohoputa. Vi prøvde den på gulvet og i sofaen og ble
overrasket over smidigheten. Men vær klar over at
den ikke har samme trykkavlastende funksjon som
Roho-puta. Den er allikevel grei å ha med på tur vil
jeg tro.
Før det ble tid for kaffe og kaker hadde vi en
overraskelse på lur. Kersti takket Cecilie for alle de
aktive årene hennes i styret. Hun har jo vært med
helt fra starten i 89. (?)
Deretter gikk praten lett, mens lodder ble solgt og
kaffen drukket.
LKB Oslos lørdagsmøte
Lørdag 9. april arrangerte LKB Oslo lørdagsmøte.
Referat: Erika Nesteng
LKB Oslo arrangerte 9.april en kursdag for
medlemmer og partnere i alle lokallagene i
Østlandsområdet, hvor temaet var psykiske
reaksjoner, og utfordringer i samlivet ved
bekkenløsningsplager. Som foredragsholder var
psykolog, og stifter av LKB Marit Cecilie Bang
Jensen invitert. Vi var ca 60 som deltok, hvorav ca
1/5 var menn. Kurset varte i syv timer.
Jeg har valgt å gi en oppsummering av innholdet i
kurset, og ikke en stemningsrapport, da jeg tror det
vil gi mer nyttig informasjon til de medlemmer som
ikke deltok på kurset.
Jensen ga oss først et kort resymé av egen historie;
både som kvinne med bekkenløsning, mor, partner,
stifter av LKB, og etter hvert livet som frisk igjen,
samt om yrket som psykolog i møte med kvinner
med bekkenløsningsplager og deres familier
(Jensen jobber ved Kirkens Familievern i
Sandvika, 67559523, samt driver privat praksis).
Jensen tok deretter for seg begrepet smerte. Hun
understreket at opplevelsen av smerte er subjektiv
og i korthet betyr at det gjør vondt og medfører
lidelser. Hun poengterte også at det blir uriktig å
skille mellom fysisk og psykisk smerte (det er et
problem at den fysiske smerten er mer anerkjent
enn den psykiske). Kroppslig smerte gir psykisk
smerte, og psykisk smerte gir fysisk smerte.
Smerte beskytter oss i det den varsler om at noe er
galt. Dilemmaet ligger i spenningen mellom å lytte
til smertesignalene og ta hensyn til disse, uten
samtidig å legge seg helt flat, gi fra seg kontrollen
og la smerten styre. Det er viktig å ikke bli fru
Bekkenløsning. Jeg er meg! Med bekkenløsning.
Opplevelse av smerte kan være ensomt. Det er
ingen andre enn den som har smerten som kan
kjenne den. Fordi smerteopplevelsen alltid vil være
subjektiv, må den kommuniseres for at den skal
gjøres kjent for flere enn den som har den. Viktig å
være bevisst hva man sier til seg selv, og hva man
sier til andre.
Videre gikk Jensen inn på psykiske reaksjoner ved
bekkenløsning, hvilke reaksjoner det kan utløse og
ulike reaksjonsfaser. De fleste går inn i en sjokkfase når bekkenløsningen er et faktum. Denne kan
bestå i en opplevelse av uvirkelighet, hjelpeløshet,
fortvilelse og/eller sorg. Denne fasen er vanligvis
kortvarig. Deretter går de fleste over i en
reaksjonsfase. Denne består av sterke følelser, ofte
depresjon og/eller angst, en opplevelse av hjelpeløshet, redusert tankekapasitet, hukommelsessvikt,
ofte en tendens til isolasjon og skyldfølelse. Denne
fasen kan vare i alt fra noen uker til flere år. Etter
hvert går man over i en bearbeidelsesfase. Denne
medfører at depresjon og ev angst blekner, at skyldfølelse bearbeides og at mening skapes! Også denne
fasen kan vare i alt fra uker til flere år.
Jensen understreket at det er viktig at vi ser på
sykdom og plager som uflaks eller ulykke, og ikke
som noe selvforskyldt! Vi må fokusere på mestring
og finne mening. Det som er avgjørende for
hvordan vi mestrer kriser og stress i livet, er vår
opplevelse av sammenheng, at vi forstår det som
skjer – fysisk og psykisk.
Videre tok Jensen for seg ulike utfordringer i
samlivet ved bekkenløsningsplager. Smertene får
relativt store konsekvenser for parforholdet.
Kvinnen er ofte svært fortvila, og mannen vet ikke
hva han skal gjøre. Han opplever ofte et kaos
følelsesmessig; på den ene siden stolt far og på den
andre sørger han over tapet av sin friske partner.
Begge parter strever i tillegg med sine egne
forventinger til seg selv, forventningene til partner,
samt forventningene man opplever fra omgivelsene.
Kvinners og menns primære kjærlighetsbehov
skiller seg litt fra hverandre. Kvinnen trenger
omsorg, forståelse, respekt, hengivelse og trygghet.
Mannen trenger tillit, godkjennelse, påskjønnelse,
beundring, anerkjennelse og oppmuntring. I hvilken
grad greier man å dekke hverandres
kjærlighetsbehov når man befinner seg i hver sin,
og en felles krise?
Til slutt snakket Jensen om sex. Dette er et tema det
er vanskelig å få hjelp med innafor helseapparatet.
Det er viktig å diskutere samleiestillinger åpent, og
finne ulike måter å ha sex på uten å belaste
bekkenet. Like viktig er det å finne ut hvordan
kvinnen kan greie å slappe av og kjenne nytelse.
Sex er positivt for kroppen! Det gir energi og bedre
sirkulasjon, og en opplevelse av at kroppen ikke
bare er smerte. Det gir dessuten en bedre selvfølelse
for begge parter, samt virker smertestillende og gir
bedre søvn. Sex kan planlegges som alle andre
aktiviteter og utfordringer!
Etter lunsj ble vi delt i ti grupper, på tvers av
fylkene. Det var åtte grupper med kvinner og to
grupper med menn. Diskusjonen og samtalen gikk
livlig i alle gruppene.
Da vi til slutt møttes for oppsummering og
avslutning, kom det klart frem at de fleste hadde
hatt en slitsom, men givende dag. Særlig mennene
uttrykte glede over både å få bedre innblikk i hvor
ulikt bekkenløsning opptrer, og hvor godt det hadde
vært å snakke med andre menn som forstod hva de
snakket om. Det ble dannet en nettverksgruppe for
partnere av kvinner med bekkenløsningsplager.
NHF Østs årsmøte
Lørdag 9. april kl. 11.00-16.00 hadde NHF Øst sitt
årsmøte på Eldresenteret i Ås. Jorunn deltok.
Referat: Jorunn Høntorp
som de kan fordele mellom seg.
8. Arne Lein holdt et foredrag om solidaritet og
dens framgang, fra tidligere å være ”vanfør” og få
almisser fra de bedrestilte, til å være trygdet og få et
fast beløp etter en fordelingsnøkkel av staten.
9. Det var flere innbudte gjester der bl.a. Generalsekretær Lars Ødegård som også kom med innlegg.
Det kommer sikkert i årsmøtereferatet fra NHF Øst.
10. Vi er 3.500 medlemmeri regionen fordelt på 36
ulike lag, og til dette er det bare ansatt 2 stk. på
regionskontoret.
11. Lag hadde ikke representanter på årsmøtet av
forskjellige grunner, men ordstyreren mente likevel
at det var i meste laget.
12. Valg: Ny leder Johan Sundby. Skriftlig
avstemning, med en blank seddel. Det var heller
ingen motforslag.
13. PS. Sengen ble brukt flittig.
Jorunn Høntorp deltok som delegat fra LKB
Østfold., og hadde med seg sin mann Hans Kr.
Høntorp som ledsager/observatør.
Vi ble ønsket velkommen av avtroppende leder
Steinar Bratli.
1. Det var møtt opp 41 delegater m/stemmerett.
2. Litt kaos i starten, delegatene kom samtidig med
styret og ”årsmøte komiteen” ca. kl. 09.30.
Det skulle være registrering m/kaffe og rundstykker
fra kl. 10.00 til kl. 11.00.
3. 15. mai er siste frist for søknad til prosjekter fra
Helse og Rehabilitering.
4. Likemannsarbeidet/Råd og veiledningstjenesten.
 Det er dårlige retningslinjer
 Dårlig informasjon fra trygdeetaten
 Kopiering fra trygdeinfo er meget liten og
trygdeetaten begrenser antall kopier. Noe
som gjør arbeidet vanskelig. Det er blitt
lagt inn klage til fylkesmannen for ca. 3
uker tilbake.
5. Punkt 8: Fond.
 Kr. 10.000 er avsatt til midler som lagene
kan søke på.
6. Det blir ikke bli salg av kalendere i år. Mente det
var ingen vits i å ta det opp.
7. Det ble tatt opp til avstemming og enstemmig
vedtatt at sentralstyret nå kan gi et samlet honorar
til styret (NHF Østs regionstyre) som tilsvarer 1G,
*****
(Som alltid er det et problem å få medlemmer til å
engasjere seg, og å ta styre og tillitsverv. Det er det
samme enten det er NHF, LKB eller andre
diagnose-lag. Dette er ille da alle lag trenger å få
inn friskt blod, og noen unge til å dra lasset videre
når de gamle faller fra.
Det er en flott sak å kunne klare å engasjere seg i
felles saker og mål, til det beste for alle som blir
rammet av en lidelse.
Vi treffer også utrolig mange positive og glade
mennesker som vi kan samarbeide med, og det kan
være en opplevelse bare det!
Noen betraktninger fra ansvarlig redaktør!)
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
FFO Østfold
FFO hadde invitert sine og NHFs medlemmer til
Informasjonsmøte om NAV på Hjelpemiddelsentralen på Greåker.
Mandag 11. april kl. 18.00 – ca. 20.00.
Kersti og Tone deltok.
Referat: Kersti Kleiver Thøgersen
Hovedbudskapet i NAV.
1. Flere i arbeid og aktiv virksomhet, færre
på trygd og sosialhjelp
2. En brukerrettet velferdsforvaltning
3. En effektiv velferdsforvaltning
Egil Monstad (direktør hos fylkesmannen i Østfold)
snakket om reformbehovet utfra at det i dag er ca.
700 600 i yrkesaktiv alder som mottar stønad –
koster ca. 225 mrd. i året. Pengene er brukt av alle
tre etatene som reformen skal omfatte, altså trygdeetaten, Aetat og sosialtjenesten.
Sverre Jespersen (Fylkestrygde direktør) orienterte
om NAV – i Østfold. Hva som er gjort her for å
forberede denne reformen og hva som er prøvd til
nå og tenkt videre.
Britt Tunby (Fylkestrygdekontoret) snakket om
brukermedvirkning og brukerrettigheter. Dette deles
inn i tre nivåer:
1. På systemnivå (Sentralt, regionalt og
lokalt)
2. Individnivå
3. Virkemidler som brukerundersøkelser og
brukerpanel
Viktig at vi trenger felles møteplasser for både
brukere og etatene i NAV.
1.
2.
Det skal opprettes strategigruppe i Østfold
som skal være et nettverk og følge opp
politiske vedtak
Det skal bli referansegrupper for brukerorganisasjonen og for ansatte
Det skal jobbes mye med å lære opp ansatte i
etatene slik at de får felles kompetanse.
Det regnes med at det blir et politisk vedtak i
Stortinget om dette i løpet av første halvår 2006.
Følg med i pressen og i fagbladene.
Dette er viktig.
Fødsel i Fokus
Lørdag 16. april kl. 9.30 – 15.00 hadde Fødsel i
Fokus- Askim/Indre Østfold sitt bruktmarked på
våren, på Grødtvedt menighetssenter i Askim.
Cecilie og Tone deltok.
Lørdag morgen kl. 9.00 kom Cecilie og jeg
kjørende inn på parkeringsplassen utenfor
Grødtvedt menighetssenter. Da begynte folk å stille
seg i kø allerede. Vi kom oss inn og ble tatt
hjertelig imot av leder og primus motor Grete
Kleiven og alle hennes medarbeidere og menn. De
hadde plass til oss på stand innenfor i garderoben,
og vi rigget oss på plass og fant frem vårt materiell.
Vi fikk kaffe og ventet på ”strømmen av folk som
hadde møtt frem. Utenfor, på parkeringsplassen og
hele veien til rundkjøringen ca. 200m unna var det
KØ. Det er helt utrolig.
De åpnet dørene og inn ”veltet” det folk i alle aldre.
Det var unge familier med barn, gravide, tanter og
bestemødre.
Fødsel i Fokus Askim/Indre Østfold som arrangerer
dette bruktmarkedet, har en policy om at alt som
skal selges skal være uten feil og mangler og ikke
slitt. Det er 60 foreldre som kan delta med å levere
inn klær. Alle som leverer inn klær eller artikler for
salg, får ett nummer og alt blir priset. Foreldrene
som har levert ting inn får sitt oppgjør etter at alt
salg er avsluttet, og alt er summert opp for hver
enkelt. Det som blir igjen blir sendt til barn i
utlandet.
I 1 etg. hadde de sykler, vogner, bilbarneseter,
ribbesenger, legegrinder, stellebord,
stellekommoder, babybadekar, potter, vesker,
sekker, spill, bøker, videoer, sengetøy, dyner/puter,
lekekjøkken, masse forskjellige leker fra babyleker
til de litt større barna, og også ting som kan gå
under div.
Hele 2. etg. var det alt av klær fra 0 – 14 år. På dette
bruktmarkedet var det vår og sommer klær, samt
sko som rådet plassen. Også syklene hørt inn under
vår og sommerkategorien.
Det var varme pølser i lompe, kaker, saft og kaffe
til salg for en rimelig penge.
Denne gruppen av Fødsel i Fokus arrangerer to
bruktmarkeder i året, 1 vår og 1 høst.
Neste bruktmarked skal være i oktober, og blir
annonsert i avisene til Indre Østfold.
Ta gjerne kontakt med en likemann i LKB Østfold,
vi får innbydelse med dato i september.
Det som skal selges til høsten er sikkert noe av det
samme, men artikler som sykler blir byttet ut med
akebrett og ski osv. klærne blir høst og vinterklær,
og vinterstøvler.
Det var en flott dag for Cecilie og meg, som vi
gjerne gjør om igjen.
Vi vil anbefale dere på det sterkeste å ta dere en tur
i oktober, men husk og stille dere i kø ved 9.00
tiden da det fylles utrolig fort opp med folk, og det
beste alltid går først.
Kanskje vi sees der? Håper det!
Lærings- og mestringssenteret, Sykehuset
Østfold HF, Sarpsborg
Vi har blitt invitert til temakveld om seksualitet og
kronisk sykdom torsdag 21. april kl. 18.00 -20.30
på LMS-senteret i Sarpsborg.
Ingen føler seg kallet til å delta fra oss.
LKB Sentralts årsmøte
Helgen lørdag 24. og søndag 25. april hadde LKB
sentralt sitt årsmøte i Stavanger. Anette og Jorunn
var delegater fra LKB Østfold.
Referat: Anette Simonsen
Årsmøte 2005 i Stavanger.
Denne gang er det Stavanger som er vertsby for
LKB`s årsmøte. Dette er en koselig
sørlandslignende by belagt med brostein, trange
smug og små butikker. Været var også perfekt
denne gang, bare trist vi ikke hadde mer fritid.
Lilli-Ann åpnet årsmøtet med en kort historikk om
LKB, visste du at vi er myndige i år? Deilig å være
ferdig med puberteten!
Hallgeir Langeland, stortingsrepresentant,
Rogaland holdt en hilsningstale der han pekte på at
årsmøtet er viktig fordi der skal det komme fram
mange innspill som skal brukes til inspirasjon for
resten av året. Nå blir det viktig å kartlegge behovet
av husmorvikarer, la ikke politikerne slippe unna,
var andre saker han tok opp.
Så kunne selve årsmøte begynne. Etter opprop viste
det seg at vi i år var 22 stemmeberettigede.
Årsmelding og regnskap for i fjor ble godkjent uten
kommentarer, likeledes rammebudsjettet for 2005.
Det var to årsmøtesaker til behandling. Første sak
fra Vestfold som omhandlet bortfallet av stønad til
trykkavlastende hjelpemidler. Denne saken var også
redaksjonskomiteens forslag til pressemelding i år.
Andre sak fra Hordaland som omhandlet problemer
rundt innmelding. De har flere medlemmer som
ikke får tilsendt regning samtidig som de får
tilsendt LKB Nytt og Handikapnytt. Ellen Trondsen
NHF informerte kort om rutinene ved inn- og
utmeldinger. Samme lokallag lurte på hva vi andre
gjør dersom noen glemmer å betale kontingent,
mange av oss fortalte villig vekk. Resultatet av
denne diskusjonen ble at Hovedstyret lager ett
standard brev som sendes med lokallagspakka i
juni.
Da valgkomiteens forslag til nytt styre ble delt ut,
ville mange av delegatene ha en kort pause for å
diskutere. Så innvilget. Denne gang var jeg spent,
jeg sto oppført som nestlederkandidat.
Og jeg ble valgt!!!! Etter dette tror jeg at kroppen
og hodet var fullt, for foredraget til Bente Leivestad
om likemannsgrupper/ samtalegrupper fikk jeg ikke
helt med meg. Jeg får tilføye at klokken nærmet seg
19.00 (vi startet klokken 11.00).
Søndagen ble brukt til Ellen Trondsen innlegg om
NHF`s regioner, valgkomiteens retningslinjer og
medlemsregisteret. Deretter var det
redaksjonskomiteens forslag til pressemelding som
ble presentert. Vi sender ut en nå som omhandler
trykkavlastende hjelpemidler, vi sender også ut en
ny pressemelding i juni som tar for seg
husmorvikar- ordningen.
Årsmøtehelgen er hektisk, morsom og utmattende.
GRATULERER ANETTE!
LKB Østfolds styre og tillitsvalgte vi gjerne få gratulere Anette med
valget som nestleder i hovedstyret. Vi håper hun vil trives i sitt nye
verv.
Det er første gang noen fra LKB Østfold sitter i hovedstyret, så det blir
spennende for oss andre i Østfold også.
LYKKE TIL!
BASSENGTRENING PÅ BLEKKSPRUTEN
Av: Kersti Klevjer Thøgersen
LKB Østfold har bading hver
onsdag kl. 10.00.
Badinga i varmtvannsbassenget
på ”Blekkspruten” er ukens
høydepunkt for kropp og sjel
for en del av oss.
Vi har super instruksjon av
Torunn og mang en god latter.
Etterpå løser vi både store og
små problemer over matpakka
og mye kaffe.
Her er bilder derfra. Det er
plass til noen til. Har du lyst?
Ta kontakt med:
Kersti (69 14 17 41)
HVA ER BEKKENLØSNING?
En artikkel av Hanne Albert,
Danmark.
Hun er fysioterapeut og
forsker, og er en av de som
kan mest om bekkenløsning i
Europa.
Definisjon a.
Under graviditeten skjer fysiologiske forandringer i leddbånd
og brusk i symfyse og iliosacralledd på grunn av hormonelle og mekaniske forhold.
bekkenløsning er blitt brukt i
fleng, er det blitt utvannet, og
redselshistorier florerer, blir
mange redde. Bare ordet er nok
til å vekke redsel:
Hvis bekkenet løsner, hva
holder da sammen meg og barnet?
Klassefisering:
Begrepet bekkenløsning kan
ikke brukes på enhver der
gravide har vondt et sted
mellom knærne og navelen. For
å få klarhet i begrepene, er det
viktig å fastslå hvor smertene
kommer fra. Smerter i bekkenet
kan grovinndeles i to grupper:
Definisjon b.
Hos gravide gir dette belastningssmerter i bekkenområdet
og tilstanden betegnes bekkenløsning.
Kliniske funn a.
Vraltende eller forsiktig gange.
Kliniske funn c.
Bekkentester ellers er ofte
uspesifikke.
Å være gravid er ikke alltid
lykkelige omstedigheter. Mange kvinner får vondt i rygg og
bekken, og mange er redd de
har fått bekkenløsning. Heldigvis blir de fleste gravide unødvendig bekymret, for det er kun
et fåtall som har reell bekkenløsning. Men fordi begrepet

Smerter i muskler og leddbånd

Smerter i bekkenleddene
Smerter fra bekkenleddene
(symfyse og iliosacralleddene)
er mer alvorlig og kan deles inn
i fire grupper:
Ill. ”Bekkenløsning- på godt og vondt”
Kliniske funn b.
Som oftest utløses smerter ved
trykk like laterelt for symfysen.
Tilsvarende smerter utløses ved
press mot iliosacralledd.
binert med vektøkning, gjør at
mange gravide opplever smerter fra senefester. Dette er normale og uskadelige smerter
som som regel forsvinner hvis
man slapper av og tar det mere
med ro.
1.
Bekkenløsning: smerter
fra alle tre bekkenledd
2.
Symfyseløsning: smerter
fra symfysen
3.
Smerter fra ett iliosacralledd
4.
Smerter fra begge iliosacralleddene
Ill. ”Bekkenløsning- på godt og vondt”
Graviditetens påvirkninger:
De færreste kvinner kommer
igjennom en graviditet uten å
oppleve smerter et eller annet
sted i kroppen. Det skyldes at
kroppen er utsatt for en kolossal belastning. Den skal danne
et nytt lite menneske, de indre
organer skal arbeide for to,
vekten økes, og sist men ikke
minst frigis noen hormoner i
kroppen som bløtgjør alt bindevev (sener, leddbånd m.m.).
muskler og bindevev blir på
denne måten gjort elastiske, så
kvinnen kan være klar til fødselen. Denne elastisiteten kom-
Symfysen
Ill. hentet fra LKBs brosjyre/
”Bekkenet på kryss og tvers”
Disse fire gruppene har hver
sine kjennetegn, både i sykehistorien, og i smertenes utbredelse og ikke minst prognosen. Det er særdeles viktig
at de behandles forskjellig.
Hvis man har smerter i et eller
flere av bekkenleddene, bør
man bli undersøkt av en lege,
som kan henvise til en fysioterapeut for ytterligere undersøkelse og behandling.
Den reelle bekkenløsning:
Kvinner har bekkenløsning når
de har smerter i alle tre bekkenledd på samme tid. Det er
heldigvis de færreste som får
dette. Når smertene oppstår må
de ikke ignoreres, men tas
meget alvorlig. Årlig blir mange kvinner handikappet i forhold til daglige gjøremål på
grunn av bekkenløsning.
Smertene ved en bekkenløsning kan utover de tre bekkenledd også stråle opp i korsryggen og ut i baken. Det er
karakteristisk at smertene er
meget svingende noen dager
går det helt fint, og andre
dager skal man bare vippe med
øyenvippene, så gjør det
vondt.
flere forskjellige ting.
De vesentlige er:


Man har født før
Man har tidligere ryggproblemer
Vi vet også at man har hatt
”riktig” bekkenløsning (smerter i alle tre bekkenledd), så får
man det igjen, og det kommer
tidligere, og blir ofte verre i
neste graviditet.
Behandling:
Den viktigste behandlingen er
avlastning. Det vil si at man
unngår alle de aktivitetene som
gjør vondt. Det kan være rengjøring, tøyvask, innkjøp, løfting av mindre barn. Ev. kan
man avlastes med sykmelding
i korte eller lengre tid, og samtidig kan man få instruksjon i
hvile og avlastning, øvelser og
behandling hos fysioterapeut.
Smertenes styrke har en tett
sammmenheng med belastningene som en utsetter kroppen for. Mange ganger skal det
ikke mer til enn å snu seg i
senga, stå opp eller gå i badekaret. Det er for mange kvinner nok til å fremprovosere
smerter. Det kan være vanskelig å finne ut av hva man kan
klare å gjøre, og hva som gir
smerter, fordi smertene hos en
del kvinner kommer flere timer etterpå det de har gjort.
Derfor er det viktig å holde kvinnene på så lavt smertenivå som
mulig i svangerskapet.
Avlastning i forhold til huslige
gjøremål og sykmelding under
graviditet, kan øke sjansene til
å bli frisk.
Kvinnene som havnet i de tre
andre klassefiseringsgruppene
har derimot gode muligheter til å
bli friske. 6 måneder etter
fødsel er nesten alle av disse
kvinnene friske igjen.
Som sagt er det heldigvis
kun de færreste gravide
som har bekkenløsning,
men hvis man har det,
skal det tas alvorlig.
(Sitat slutt.)
Det er da avgjørende at kvinnene får riktig behandling og
fysisk avlastning med en gang
alvorlige plager/ skader oppstår.
Smertene begynner som oftest
midt i graviditeten, men hvis
en har hatt bekkenløsning ved
tidligere graviditet, kan smertene være første symtom på ny
graviditet. Noen kan få bekkensmerter allerede umiddelbart etter at de er blitt gravide.
Årsaker og behandling:
I dag ser vi at årsaken til bekkenløsningen er et samspill av
Prognose:
Det er en alvorlig sak å få bekkenløsning, man har som regel
en graviditet som er preget av
kraftige smerter, og smertene
opphører ikke kort tid etter fødselen, sånn som mange ammehistorier sier. Smerteperioden etter fødselen kan være meget lang, og mange av kvinnene
med reell bekkenløsning (smerter fra alle tre bekkenledd) blir
aldri smertefrie. En hovedregel
har vist seg å være, at jo voldsommere smertene er frem til
fødselen, jo lengre tid tar det
å bli frisk.
Jo lenger tid bekkenløsningen
har eksistert, jo lenger tid tar
det for å rehabilitere den.
Illustrasjon: Maria Skjevestad
Det er viktig å presisere at jo
lenger tid smerter finnes i
vevet, jo vanskeligere er det å
oppnå bedring.
FØDSEL OG BARSEL MED BEKKENLØSNING
Informasjon skrevet i samarbeid med
manuellterapeut og osteopat Espen
Glomsrød, Skippergata Institutt, Halden, og
LKB Østfold.
Noen råd for fødsel og barseltid:
Fødestilling:
For kvinner med bekkensmerter er valg av
fødestilling viktig. Det tradisjonelle ryggleiet, eller
det gynekologiske leie med hofter og knær bøyd og
i sterkt adusert stilling under fødsel, og ved event.
sying etterpå, frarådes på det sterkeste for kvinner
med bekkensmerter. En mer skånsom fødestilling er
sideleie med øverste ben godt støttet opp av puter.
En annen er å føde på ”alle” fire. Bekkenet får fjære
fritt uten press fra underlaget.
Etter fødsel:
Kvinner med bekkensmerter også etter fødselen, må
defineres som pasienter og tilbys avlastning og
behandling. De bør ikke utsette sitt smertefulle
bekken og sterkt uttøyde kollagene vev for unødig
belastning. Kvinnen bør gis mulighet til maksimal
hvile og automatisk få hjelp til å løfte og stelle
barnet og seg selv. Massasje er tromboseforebyggende. Massasje og berøring øker tilhelingen av
skadet vev. Maten bør serveres og sengen res. Dette
er i kontrast til dagens modell hvor barselavdelingene er lagt til rette for friske kvinner uten plager.
Ulike skader:
Obstetrisk skade på bekken og bekkenligament.
Forverring under eller etter fødsel.
Noen fødende opplever skader under fødselen. Det
kan være seg skader på symfysen, halebeinet eller
at bånd i bekkenet skades, f.eks. bånd til sitteknutene (revner eller klippes). Disse skadene gjør at
det blir vondt å sitte. Mange kan ikke klare å sitte i
det hele tatt uten spesielle puter med åpning for
halebein.
For å kunne gjennomføre en fødsel, er det nødvendig med bevegelse. Symfysen må kunne strekke
seg fra hverandre, hoftebenet må kunne bevege seg
bakover og ut, iliosacralleddene må kunne tøyes fra
hverandre og halebeinet blir presset bakover. Det er
kun snakk om millimeter, men helt nødvendig.
Løsrivning av symfysebrusk og Traumatisk
løsning av symfyse.
Noen kvinner får følgende skader på symfysen
under fødselen, og legen kan stille diagnosen
dersom kvinner har følgende symptomer: det er
tydelig ømhet over symfysen, undersøkeren føler
avstand mellom underlivsbeina i symfysen, og
barselkvinnen kjenner smerter i bekkenet ved gange
og bevegelse av beina.
Ingen vet noe om hvor ofte det skjer på norske
fødeavdelinger at symfysen blir skadet alvorlig ved
vaginal fødsel. Om vi bruker tall fra utenlandske
forskere, rammer dette mellom tre og 100 fødende i
Norge årlig.
Roho pute, puter mellom beina i sideleie (husk
anklene også), og under bekken og bein under
ryggleie er å anbefale.
Skade på halebein.
Halebeinet kan skades under fødsel. Det kan
knekke, vris ut av stilling eller presses i gal stilling.
Dette gjør at det blir veldig vondt å sitte. Noen kan
ikke klare å sitte i det hele tatt. Får kvinnen en
spesialsittepute kan mange klare å sitte godt, andre
klarer å sitte litt av og til. Roho har flere forskjellige puter som er kan brukes for disse kvinnene:
F.eks.Roho intimpute og Roho halebeinspute.
Bånd kan skades under fødselen.
De kan revne under den påkjenningen det er for et
bekken å klare å gjennomføre en fødsel. De kan bli
klippet over. Ved klipping eller revning blir
bekkenbunnen mindre elastisk. Når en setter seg vil
f.eks. sitteknutene normalt bevege seg fra hverandre, men når uelastisk vev holder igjen denne
bevegeligheten, vil det bli strekk som gir smerte.
(Triggerpunkter kan også gjøre vevet mindre
elastisk).
Roho pute, Roho intimpute og Roho halebeinspute
er å anbefale.
INTERVJU MED EN GOD BEHANDLER
Thor Kvamsdal
Jeløy Fysioterapi
Helgerødgaten 36, 1515 Moss
Spesialist i manuell terapi/akupunktør.
Arbeider på Jeløya Fysioterapi og på
smerteklinikken på Sarpsborg Sykehus.
1. Når var du ferdig utdannet fysioterapeut,
manuellterapeut, og akupunktør?
Jeg var ferdig utdannet som fysioterapeut i 1978.
Utdanningen som manuell terapeut ble avsluttet i
1986.
Akupunkturutdanningen var jeg ferdig med i
1993.
2. Hvor studerte du?
Og hva studerte du der?
Jeg var i Berlin i forbindelse med
fysioterapiutdanningen. Turnustjenesten avtjente
jeg i Wildbad i Schwarzwald Det var en ortopedisk og nevrologisk rehab.klinikk. Pasientene
kom for ca. 6 ukers opphold ad gangen.
Læring og trivsel var så bra at jeg ble på denne
klinikken i 3 år etter avtjent turnus. Wildbad er
et lite kursted i tysk sammenheng. Likevel
avviklet dette stedet behandlingsopphold for ca.
60000 pasienter i året.
Manuell terapiutdanningen ble gjennomført i
Moss/Oslo. Mer om manuell terapi finnes på:
www.manuellterapi.com
Akupunkturutdanningen foregikk på Norsk
akupunkturskole i Oslo. Skolen er tilknyttet
norsk akupunkturforening. Mer om utdanningen
finner på: www.akupunktur.no
3. Du arbeider på Jeløy Fysioterapi som spesialist
i manuell terapeut og akupunktør fire dager hver
uke, og du er en gang hver uke på Sarpsborg
Sykehus på Smerteklinikken.
Hvordan synes du det er å kombinere arbeidet på
Jeløy og Smerteklinikken?
Å veksle mellom Jeløy Fysioterapi og Smerteklinikken gir en gjensidig inspirasjon. For å kunne trives i jobbsammenheng er jeg avhengig av
faglige utfordringer, å ha noe å strekke seg etter.
Ved å drive ”vekselbruk” ser man lettere sine
egne svakheter. Å jobbe sammen med annet fagpersonell er og vesentlig i streben etter å forstå
helheten i en sykdomsprosess.
4. Hvor behandler du flest kvinner med bekkenløsningsplager?
Jeg behandler flest kvinner med bekkenløsningsplager på Jeløy Fysioterapi.
5. Hvordan kan du beskrive de forskjellige
behandlingsmetodene, og hvilken av
metodene synes du gir best resultater og hvorfor?
6. Hva har inspirert deg eller fått deg interessert i
bekkenproblematikken?
Inspirasjonen/interessen for bekkenproblematikken begynte tidlig i manuell terapiutdanningen.
Med de behandlingsteknikker man etter hvert
fikk lært seg håpet man å kunne takle flere kliiniske kasus. Det var derimot en gruppe pasienter med bekken/korsryggsplager som ikke respoderte på behandlingen slik man hadde ønsket seg
det. Noen av pasientene kunne til og med oppleve en midlertidig forverring.
Gjennom mine lærere Rolf Gustavsen og Olaf
Evjenth ble jeg kjent med det instabile/
hypermobile ledd og de kliniske problemstillinger som hørte til her.
Min særoppgave i forbindelse med avslutningen
av utdanningen i manuell terapi handler om dette
tema. Gjennom litterære søk kom jeg til boka til
lege/ortoped Georg Stuart Hackett (1956). Hans
bok omhandler beskrivelse av ovennevnte problemstilling og behandling av denne. Hackett
mente at leddbåndstrukturene var den primære
smertekilde ved instabilitet i ledd. Han introduserer så proloterapi/dry needling/
skleroseringsterapi som behandlingsmetode for
denne type lidelser. Dette er en type nålbehandling som går ut på å irritere de ligamentære vevsstrukturer. Gevinsten blir bl.a. at smerte fra disse
strukturer skal opphøre eller minske. Han kunne
vise til gode resultater med denne type behandling. I samarbeid med lege Are Løken (Moss)
fikk vi gjort et prosjekt med denne type behandling. Denne metoden med resultat kan
presenteres i egen artikkel.
7. Har du noen fagpersoner som du vil fremheve
som har hatt stor betydning for deg i arbeidet,
eller som du mener har hatt stor betydning for
forskning/ behandling av bekkenløsningsplager?
Min lærer Olaf Evjenth har i stor grad bidratt til å
forstå instabilitetsproblematikken. Han la stor
vekt på tolkning av pasientens beskrivelse av
plagene. I tillegg fikk vi lært oss testmetoder som
kan gi informasjon om leddet beveger seg for lite
eller for mye. Kunnskap om andre lignende lidelser var og en forutsetning for å kunne stile en så
korrekt diagnose som mulig.
8. Behandler du gravide kvinner med bekkenløsning?
Og hvis du gjør det, hvilken type behandling er
dette?
Gravide med bekkenløsning tilbys behandling.
Disse pasientene tilbys akupunktur som behandling. I tillegg blir pasienten introdusert i et
stabiliserende treningsopplegg. Dette opplegget
kan settes i gang så snart symptomene melder
seg. Behandlingsmetoden er gammel. Allerede
610 e.kr. beskrives problemet i tradisjonelle
klassiske chinesiske medisinen. Akupunkturen
går bl.a. på å regulere den hormonelle aktiviteten
i bekkenløsningsprosessen.
9. Når mener du kvinner med bekkenløsning kan
begynne å få behandling etter fødselen, og hvordan behandler du da?
Jeg følger opp det prinsipp at man må først gi
naturen en sjanse til å regulere dette.
Behandlingen som etter hvert kan settes inn, blir
mer omfattende. I tillegg til konseptet graviditetsperioden kan man i akupunkturen nå sette
punkter som i graviditet var kontraindisert.
Trening bør bli mer variabel og tyngre. Som
graviditetsfasen kan bl.a. manuell terapi settes
inn for å normalisere ledd med nedsatt funksjon.
I tillegg kan pasienten nå tilbys dry needling (se
over), IMS-behandling (se lik:
www.imsnorge.no/. ).
10. På Jeløya Fysioterapi har du et samarbeid med
en lege - ca. en gang hver måned.
Hva slags lege er dette, hvor lenge har samarbeidet pågått, hva går denne behandlingen ut
på, hvilken pasienttype får tilbud om denne
behandlingen?
Jeg har siden 1983 hatt samarbeid med lege Are
Løken (Moss). Han er spesialist i allmenmedisin. Pr. dags dato fungerer Are Løken som
adm.dir. på Sentrum røntgeninstitutt i Oslo. I
utgangspunktet startet vi vårt samarbeid med
tanke på å vurdere/behandle pasienter med
instabilitetsproblematikk i bekken/lumbal.
Behandlingsmetoden ble dry needling/
skleroseringsterapi ad modum Georg Hackett.
Etter hvert har vi og tatt på oss å vurdere andre
problemstillinger i muskelskelettapparatet.
Løken´s store kompetanse, evne til å samarbeide
og evne til å omsette ord til handling har vært
uvurderlig i vår ca. 20-årige samarbeid.
11. Du har et samarbeid med Smerteklinikken på
Sarpsborg Sykehus, der du er en gang hver uke.
Der arbeider du med mange ulike pasientgrupper, og behandlingen er individuelt tilpasset
etter pasienten.
Har du mye erfaring med å behandle kvinner
med bekkenleddsyndrom, dvs. kronikere og
plagene det medfører?
Mitt engasjement i Sarpsborg består i undersøkelse, behandling og vurdering av pasienter
med langvarige plager i muskelskjelettappparatet. Langvarige plager betyr igjen at
situasjonen er multifaktorell. Tverrfaglig samarbeid er da nyttig i forsøk på å sette
”brikkene” på plass. Her på klinikken har vi
ikke hatt mange pasienter med problemer
relatert til bekkeledd.
12. Etter ditt synspunkt, hvilken type behandling
mener du har størst effekt på kronikere – og
hvorfor?
Med det mangfold av symptomer en kroniker
etter hvert drar med seg, er det viktig å få
vurdert dette tverrfaglig. Problemstillingene
må settes opp i riktig rekkefølge. Et av de
viktigste tiltak er å bistå pasienten med å forstå
hva problemet handler om. Når pasienten
erkjenner ufarligheten med problemet, vil
han/hun kunne være i stand til å akseptere
situasjonen og leve med dette videre. De vil å
se gevinsten i vårt behandlingsbidrag som for
eksempel tar smertetoppene for en stund og
dermed gir pasienten et pust i bakken.
Vi takker Thor Kvamsdal så mye for
dette intervjuet.
Vi ser frem til å lese artikkelen fra
prosjektet til Kvamsdal og Løken om
proloterapi/dry needling/skleroseterapi,
denne metoden og resultat i neste utgave
av vårt medlemsblad.
SKAL DU SØKE OM Å FÅ TIDSBEGRENSET UFØRESTØNAD? HER ER NOEN RÅD DU KAN LESE
Av: Erika Nesteng
Regelverk:
Ordninga med tidsbegrensa uførestønad (merk: ikke
pensjon) ble innført fra 01.01.04. Dette innebærer at
uføreytelsene deles i to; en varig pensjon og en tidsbegrensa stønad. Sistnevnte innvilges til personer
som er uføre og hvor det ikke kan forventes at videre behandling, rehabilitering eller attføring vil bedre inntektsevnen, men hvor det er mulig å bedre arbeidsevnen på sikt. Formålet er selvfølgelig å begrense antall varig uføre, bl.a. ved mer og bedre oppfølging fra trygdekontor og Aetat. (Samt spare
penger…(min komm.))
Inngangskriteriene for å få tidsbegrensa uførestønad
er de samme som for varig uførepensjon. I tillegg
vurderes framtidig funksjons- og arbeidsevne. Når
tidsbegrensa uførestønad innvilges, skal det fremgå
av vedtaket hvilke forhold man forventer kan bedres på sikt. Som hovedregel skal søker ha gjennomgått yrkesretta attføring før trygdeytelser vurderes.
Yrkesretta attføring omfatter alle former for planmessig virksomhet som har til hensikt å øke arbeidsevnen for en yrkeshemma person. Søkers egnethet
for tiltak, mulighet for gjennomføring, helsemessig
forhold, alder osv. skal i den sammenheng vurderes.
Dersom Aetat kommer til at attføringstiltak ikke
er nødvendig og/eller hensiktsmessig, kan dette
kravet avslås.





dokumentere tidligere arbeidsinnsats (slik
at du ikke mistenkes for å være ”arbeidsvegrer”). Jo mer aktiv du har vært tidligere, jo bedre…(nevn også idrett, andre
aktiviteter, politisk arbeid, organisasjonsarbeid osv).
På møtet: Viktig å gi en god beskrivelse av
funksjonsnivå og hvordan du fungerer/ikke
fungerer i hverdagen. Få så mye som mulig bekrefta av lege og/eller anna behandler.
Be fastlegen om å skrive søknad til
ortoped eller poliklinisk rehabilitering
(Ullevål Sykehus har godt rykte) for
utredning og diagnostisering, samt
opphold for vurdering av funksjonsnivå.
Bør også undersøkes hos revmatolog.
Gjør et forarbeid m.h.t. hvor søknaden skal
sendes. Ikke alle rehabiliteringsenheter har
særlig mye kunnskap om bekkenløsning/
bekkenleddsyndrom. Epikrisa fra en slik
vurdering er ofte utslagsgivende, så det er
viktig at den er skrevet av fagfolk med god
kunnskap om diagnosen.
Svært viktig å ha fastlegen på din side,
hvis ikke så bytt lege! Også lurt å ha med
seg en annen ressursperson som kan regelverket på basismøtet. (Sjøl hadde jeg med
meg en sosionom fra rehabiliteringa. Ved
neste korsvei vurderer jeg å ta med meg
advokat).
Sørg for å kommunisere godt med saksbehandler fra Aetat. Opplevde at denne
etaten i mye større grad enn trygdekontoret
forholder seg til virkelighetens verden. Det
er også denne etaten som kan fastslå om
attføring er hensiktsmessig å gjennomføre/
kreve.
Råd fra NHFs jurist:
Når retten til rehabiliteringspenger faller bort, må
søker få en vurdering fra Aetat. Basismøte er en
vanlig arbeidsmetode (samarbeidsmøte mellom
trygdekontor, Aetat, trygdelege, evt. fastlege og
søker). Det er viktig at Aetat gir en grundig vurdering og uttalelse, i motsatt fall vil trygdekontoret
vise til at hensiktmessig behandling og attføring
først må være forsøkt før uføreytelse kan tilstås.
Årsakssammenhengen må komme klart frem i
legens erklæring.

Egen erfaring:
 Basismøtet er et godt utgangspunkt for diskusjon og søknad. Skriv et brev til trygdekontoret der du ber om et slikt møte for å
få avklart trygdestatus på bakgrunn av arbeids- og sykehistorie. Viktig at lege skriver
en erklæring som støtter begrunnelsene,
samt bekrefter årsakssammenhengen mellom sykdom/skade og yrkeshemming.
 På møtet: Viktig å gi en god og detaljert
oversikt over både sykehistorie og arbeidshistorie (siden skaden oppstod), samt
En svært lite gunstig trygdeytelse!
 Lav inntekt, men betaler som om du får
vanlig lønn
 Gir ikke rett til ettergivelse av studielån
(inntektsgrensa for ev. rentefritak er lav,
kr. 13.330,- pr. mnd.)
 Gir ikke rett til forsikringsutbetaling
(uførekapital)
 Upopulær lånesøker i banker (pga tidsbegrensningen…)
 Vanskelig å få kredittkort (pga tidsbegrensningen…)
Generell vurdering av tidsbegrensa
uførepensjon:
Dette vil bli et regnestykke for hver enkelt. Men jeg
vil anbefale å få trygdekontoret til å beregne hva du
vil få i både varig uførepensjon og tidsbegrensa
uførestønad (dersom du har mottatt rehabiliteringspenger er summen omtrent den samme for tidsbegrensa uførepensjon), samt undersøke om du har
pensjonsrettigheter fra andre instanser (Statens
Pensjonskasse, KLP, privat osv), før du sender inn
søknad. Vurdér også mulighetene for ettergivelse
på ev. studielån (reglene mer gunstige for varig
uførepensjon enn for tidsbegrensa uførestønad),
samt beregne hva du faktisk vil få utbetalt (etter
skatt) med de to ytelsene (ved varig uførepensjon
betaler man redusert trygdeavgift, ca. 3 %).
Av: Sandra Reinertsen Øby
Av: Lise Moursund Nystad
1.
2.
3.
4.
En god og samarbeidsvillig fastlege som
jobber for din sak. Eks. sender deg til utredninger, spesialister. Jeg har til eks. vært
hos ortoped, tatt div. røntgen av rygg, bekken og nakke, prøvd forskjellige medisiner, og så til slutt fysikalsk medisiner og
utallige treningsopplegg.
Ha en plan selv. Les alt du kommer over
om bekkenløsning. Jeg tok div. kopier av
noe jeg syntes var interessant og gav det til
legen min. Jeg tror han ble glad for at jeg
selv var interessert i å bli bedre og jeg hadde konstruktive forslag på behandlere.
(Niels Gunnar Juel og Tåsen fysikalske
m.m.)
Vær positiv til det som trygdekontoret og
Aetat foreslår. Si at du gjerne vil ha et
møte med for eks. tidligere arbeidsplass
sammen med trygdekontor og Aetat. Det
er ikke alltid den ene hånden vet hva den
andre gjør. Din tidligere arbeidsplass har
nemlig et stort ansvar for deg, så lenge du
har vært fast ansatt en plass! DET er de
som i første omgang skal tilrettelegge slik
at du kanskje kan fortsette der, men dog i
en tilpasset form. Arbeidsplassen kan få
økonomiske midler for dette. (Stol, hev/
senke skrivepult, gummimatter m.m.)
Dersom jeg hadde visst det jeg vet i dag, hadde jeg
framsatt krav om varig uførepensjon, og ikke tidsbegrensa uførestønad… Varig betyr jo ikke uansett
for alltid, det betyr langvarig i trygdekontorets
terminologi.
Skal man søke tidsbegrenset uførhet må det komme
klart fram hva som er prøvd av behandling, tilrettelegging, medisinering – altså hva man har gjort for
å bli bedre.
-
Behandling: Hva er prøvd, og med hvilket
utfall. Tror det er nyttig å spesifisere
eksakt hvem man har vært hos, hvor lenge,
og resultatet av behandlingen (helst da
med uttalelser fra de man har vært lengst
hos).
-
Spesialist erklæringer: Tror man ikke kommer utenom å utredes av en ekspert eller
to. Jeg nevnte selv Juel for min lege, og
hun henviste meg til han. Jeg vet at Juel
tok i mot en av oss bekkendamer i våres/
sommer, som det er over tre år siden hadde
født. Hun var fra Fr.stad, så jeg tror ikke
det er noen umulighet å komme inn til han.
Jeg ville prøvd.
-
Har man prøvd seg i jobb: Hva ble gjort av
tilrettelegging for at dette skulle lykkes, og
hvorfor gikk ikke det? Er attføring prøvd?
Dersom det ikke er prøvd grunnet dårlig
funksjonsnivå, så må det komme klart
fram hvordan den søkende fungerer i hverdagen. Hva kan hun gjøre, hva trengs av
tilrettelegging i hjemmet, hvor mye hvile
trenger hun, hvordan kan hun bevege seg.
Husk de som sitter på trygdekontoret kan
ikke tenke seg hvordan den søkende har
det. Det må den søkende kvinnen beskrive
detaljert, men ikke lage en elendighetsbeskrivelse.
Jeg husker at jeg skrev hva vi som familie
hadde gjort av tilrettelegging: Barna i full
tid i barnehage, kjøpt ”høy” bil,
vaskehjelp, hjelpemidler jeg har i hjemmet
osv.
-
Medisinering: Hva er i tilfelle prøvd ut av
det, og med hvilket resultat.
Ha en plan selv. Hva ønsker du av arbeidsgiver? OG så en ting som er VELDIG
viktig; Hva kan du klare i en tilpassa jobb?
Ta utgangspunkt at du kan jobbe litt. Hva
kan du klare av arbeidsoppgaver og antall
timer pr. dag eller pr. uke. Det er viktig å
fokusere på hva du kan gjøre. Ikke fortap
deg i det du ikke klarer. Si at du er villig til
å prøve ”alt.”. Kanskje du kan omskoleres
innenfor egen arbeidsplass. (Kontorjobb,
hjemmekontor, databehandling.)
INFORMASJONSSKRIV OM TRYGDERETT
Siden 1998 har jeg drevet rettshjelp og juridisk bistand med trygderett og
folketrygdeloven som spesialområde. Jeg har ytt bistand til ett tusentalls personer gjennom
generell rådgivning og konkret bistand i søknads-, klage- og ankeprosessen vis a vis aetat,
trygdeetat, trygderetten og domstolen.
Inngående kunnskap om regelverket, herunder forvaltningspraksis, er ofte avgjørende
for å få stadfestet lovbestemte rettigheter etter folketrygdeloven. Man kan heller ikke
forutsette at de ulike forvaltningsorganene har korrekt og oppdatert rettsanvendelse til enhver
tid. Til dette har rettsreglene for stort innslag av skjønn, tolkninger og hyppige omskiftninger.
Det ytes bistand innenfor hele trygderettens område. Som eksempler nevnes;



















Pensjons- og stønadsberegning
Utbetalingsregler
Dagpenger under arbeidsløshet
Stønad ved helsetjenester
Grunnstønad og hjelpestønad
Sykepenger
Stønad ved barns sykdom
Fødsels- og adopsjonspenger
Hjelpemidler
Trygdebil
Rehabiliteringspenger
Yrkesrettet attføring
Tidsbegrenset uførestønad
Uførepensjon
Yrkesskadedekning
Overgangsstønad
Etterlattepensjon
Barnepensjon
Alderspensjon
Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale;
Adv.flm. Geir Myhrvold
St. Mariegt. 55, 1706 Sarpsborg
Tlf. 69 15 87 00 - Fax 69 15 87 01- Mobil 915 95 320
www.advokatberg.no - E-mail: [email protected]
Medlem av Den Norske Advokatforening
TIDSBEGRENSA UFØRESTØNAD – EN ORDNING Å BLI BEDRE AV?
t
TIDSBEGRENSA UFØRESTØNAD – EN ORDNING Å BLI BEDRE AV?
Av: Erika Nesteng
Jeg er 34 år, har diagnosen kronisk bekkenleddsyndrom, er arbeidsufør og enslig forsørger for to barn.
Jeg er utdanna adjunkt (5 års utdanning) og er innvilga
tidsbegrensa uførestønad beregna ut fra lærerlønn.
Tankene rundt ordninga tar dermed utgangspunkt i
situasjonen jeg befinner meg i.
Ordninga ble innført fra 01.01.04. Dette innebærer at
uføreytelsene deles i to; varig pensjon og tidsbegrensa
stønad. Sistnevnte innvilges til personer som er uføre
og hvor det ikke kan forventes at videre behandling,
rehabilitering eller attføring vil bedre inntektsevnen, men hvor det er mulig å bedre arbeidsevnen på
sikt (?). I vedtaket skal det fremgå hvilke forhold man
forventer kan bedres. Ytelsen kan innvilges for inntil
fire år av gangen, og kan innvilges flere ganger.
Kriteriene for å få tidsbegrensa uførestønad er ellers de
samme som varig uførepensjon. I tillegg vurderes altså
framtidig funksjons-og arbeidsevne.
Hva er så konsekvensene ved denne relativt nye
ordninga?
 Jeg mottar (brutto) det samme beløpet som jeg
ville gjort dersom jeg mottok varig uførepensjon, men jeg betaler skatt som om jeg
mottar vanlig lønn (pensjonister betaler mindre
i trygdeavgift). Det positive er at jeg får
pensjonspoeng.
 Som mottaker av tidsbegrensa uførestønad har
jeg ikke rett til ettergivelse av studielån før jeg
har vært arbeidsufør i seks år. Inntektsgrensene for både ettergivelse og rentefritak er
dessuten så lave at jeg ikke vil komme inn
under denne ordninga. (Hvilke utdanningsgrupper med studielån ordninga favner, er jo et
anna spørsmål). Jeg betaler dermed studielånet
mitt som vanlig arbeidstaker.
(Maks inntekt for rentefritak er kr. 13.330,-)
 Tidsbegrensa uførestønad gir ikke rett til å få
utbetalt uførekapitalforsikring.
 Kombinasjonen av å ha relativt lav inntekt/
trygdeytelse, med betegnelsen tidsbegrensa
gjør det vanskelig å få leid bolig for en familie
på tre.
 Kombinasjonen av å være enslig forsørger og
ha lav inntekt/trygdeytelser med betegnelsen
tidsbegrensa begrenser mulighetene sterkt for
lån og kredittkort.
 Som mottaker av uføreytelser har jeg ikke rett
til div. stønader enslige forsørgere i yrkesretta
aktivitet har, eks stønad til barnetilsyn.
Jeg går utfra at de fleste ”yngre” som blir erklært
arbeidsuføre nå, innvilges tidsbegrensa uførestønad, da
alder er en av begrunnelsene trygdekontoret bruker for
at arbeidsevnen kan bedres på sikt. Det vil si mennesker
i etableringsfasen, ofte med barn.
Jeg har ikke deltatt på vanlig måte i arbeidslivet siste 7
½ år pga diagnosen jeg har. Jeg har enten vært
sykmeldt, i fødselspermisjon, delvis rehabilitering, full
rehabilitering og er nå erklært tidsbegrensa arbeidsufør.
Ordninga er svært lite gunstig. Jeg er arbeidsufør! Jeg
mottar samme brutto inntekt som jeg ville gjort som
uførepensjonist, men betaler skatt og studielån som
vanlig yrkesaktiv. Jeg er arbeidsufør, men har ikke krav
på å få utbetalt uførekapitalforsikringa mi. Pga
usikkerheten mange oppfatter med betegnelsen
tidsbegrensa er jeg upopulær som leietaker, lånetaker
og kredittsøker.
Dette kommer i tilegg til å være forsørger med relativt
lav inntekt. En hverdag som preges av praktiske og
sosiale begrensninger, smerter og utgifter som
diagnosen min medfører. Foruten den belastning det er
å bli ufør i ung alder.
For å i det hele tatt å erklæres som arbeidsufør kreves
det godt dokumenterte og ganske store begrensninger,
samt forsøk på å fungere i arbeidslivet. For de aller
fleste gjelder begrensningene ikke bare yrkeslivet, men
i hverdagen generelt.
Jeg har nå dårligere og mindre tilrettelagte
boforhold, samt dårligere økonomi enn jeg ville hatt
som uførepensjonist!
Jeg ønsker selvfølgelig at jeg en gang kan bli så bra at
jeg i det minste kan komme meg delvis ut i yrkeslivet
igjen, men den veien er blitt mye lengre og mindre
sannsynlig med den nye ordninga. Hverdagen min går i
hovedsak ut på å holde hodet over vannet, ikke på å
fokusere på hva som er bra/ikke bra for helsa mi.
Jeg forstår at politikernes ønske om å begrense antall
varig uføre, men kan ikke helt se at dette er veien å gå. I
hvilken grad ble egentlig konsekvensene av den nye
ordninga utreda før den ble innført?
Det var jo ikke slik at mennesker som hadde fått
innvilga varig uførepensjon tidligere, ikke hadde
mulighet til å komme ut i arbeid igjen hvis
arbeidsevnen endra seg. Trygdeloven har, så vidt jeg
vet, aldri fungert fore-byggende og den nye ordninga
føyer seg inn i rekka. Den virker etter mitt syn mot sin
hensikt. Politikerne burde heller ha sørget for bedre
oppfølging og samordning mellom trygdeetat,
kommune, helsevesen og Aetat i et forsøk på å få flest
mulig tilbake i arbeidslivet igjen.
Ved å skille status mellom varig ufør og tidsbegrenså ufør, er det skapt ei gruppe med relativt unge
mennsesker, ofte i etableringsfasen, som kommer
enda dårligere ut enn uførepensjonistene.
Dropper bestillingsgebyr for
rullestolbrukere på tog og fly
Avlastningstiltak
Av: Erika Nesteng
NSB og SAS Braathens fjerner telefongebyret på
henholdsvis 50 og 150 kroner for
rullestolbrukere, etter at NHF gjorde
oppmerksom på at de to selskapenes
Internettbestilling av billetter ikke kan benyttes
av kunder med rullestol.
Akseptabel togløsning
NSB har i lengre tid solgt miniprisbilletter til 150
kroner dersom man bestiller på Internett. Her er det
ingen mulighet for å opplyse om at man trenger plass til rullestol, noe som har gjort at rullestolbrukere
har måttet ringe. Dermed har det påløpt et ekstra
telefongebyr på 50 kroner. Nå har NSB droppet
denne ekstraavgiften, etter at blant andre NHF har
påpekt at avgiften virker diskriminerende for
kunder med funksjonsnedsettelser.
Lov om sosiale tjenester § 4-2, bokstav b gir
mulighet for avlastningstiltak for personer og
familier som har særlig tyngende omsorgsarbeid.
Dette gjelder eksempelvis familier med barn når
foreldrene selv er syke eller funksjonshemmede, og
det kan være nødvendig å gi dem avlastning for å
opprettholde evnen til å fortsette omsorgen.
Avlastinga skal gjøre det mulig å opprettholde gode
familierelasjoner og bevare sosiale nettverk.
Tjenesten skal hindre utmatting hos omsorgsgiveren. Avlastinga skal gi pårørende nødvendig og
regelmessig ferie og fritid, og den skal gi mulighet
til å delta i de vanlige samfunnsgoder og aktiviteter.
Dette må organiseres slik at vedkommende fortsatt
kan gi tilfredsstillende omsorg. Avlastning erstatter
ikke, men ytes i tillegg til tjenester til den
omsorgstrengende.
Avlastning kan gis både i private hjem og i
særskilte kommunale tiltak. Det er av stor betydning at avlastningstilbudet gir trygghet og kontinuitet. Tjenester som hjemmehjelp, støttekontakt,
barnehageplass mm, vil innebære avlastning for
omsorgsyteren.
Rullestolbrukere som ønsker å bestille
miniprisbillett hos NSB, vil heretter kunne ringe og
bestille og likevel betale kun 150 kroner slik som
alle andre reisende.
Tungvint flyløsning
SAS Braathens tilbyr kunder som bruker rullestol
en litt mer tungvint løsning. For å slippe
ekstrakostnaden må man gjøre bestillingen via
Internett, for deretter å ringe SAS Braathens for å
opplyse om at man har med seg rullestol.
Funksjonshemmede foreldre har dermed mulighet til å søke kommunen om avlastningstiltak i
form av barnetilsyn, enten ved plass i barnehage/sfo eller hjelp i hjemmet. Kommunen kan
ikke kreve vederlag for et slikt tiltak (vederlagsforskriften til Lov om sosiale tjenester § 8-2 pkt 3).
Alle, også rullestolbrukere, kan nå bestille sine
billetter på Internett, uten at de må betale 150
kroner ekstra i forhold til andre som bestiller på
nettet. Etter at de har bestilt billetten, ringer de SAS
Braathens direkte, telefonnummer 05400, og
opplyser om at de har med seg rullestol.
Søknad sendes kommunen, med henvisning til lovparagrafen. Det er viktig at behovet for avlastning
begrunnes. Kunnskapen om regelverket varierer fra
kommune til kommune. Dersom kommunen tolker
søknaden til at man søker om redusert pris/fri plass
i barnehage/sfo, må man understreke at det er et
avlastningstiltak man søker på. Et slikt tiltak skal
vurderes uavhengig av søkers økonomi.
LIVET
Finn veien til deg selv.
Og vær deg selv.
Tenk selv – fritt og ubundet.
Se virkeligheten åpent og uredd i øynene,
innrømm ærlig egen svakhet og svik –
men gi ikke opp.
Dikt av:
Albert Schweitzer
Gi aldri opp troen på livsverdier som skal
være ukrenkelige.
Sett all din kraft inn på å leve ditt eget liv i
ånd og sannhet,
og i godhet mot alle
All informasjon under er hentet fra:
Lokallagspakka til LKB (sentralt) mars 2005.
AutoSock
NHFs KOMMERSIELLE
MEDLEMSFORDELER
AutoSoch er en nyutviklet norsk oppfinnelse, ment
som en rask og enkel nødhjelp når du trenger bedre
grep på snø og is. SINTEF har testet den, og gir den
rosende omtale. Veiledende pris er på kr. 599,-.
For å verve medlemmer kan du trenge
mange gode argumenter. Her kommer
noen av dem:
NHF pris er kr. 400,- + oppkravsgebyr kr. 44,-.
Totalt kr. 444,-.
Ta kontakt med NHF sentralt.
Statoilavtalen – 35 øre
ADSL-bredbånd Telenor
Med Statoil personkort med NHFs rabatt på 35 øre
pr. liter bensin eller diesel. I tillegg får du hver 6.
vask gratis. En gjennomsnittlig norsk bilist kjøper
ca. 1000 liter bensin i året. Som medlem i NHF kan
du i snitt spare kr. 350,- pr. år. Fyll ut og send inn
skjema som du får ved henvendelse til NHF.
ADSL er en rask og permanent forbindelse til Internett. ADSL-teknologien benytter eksisterende telefonkabel inn til huset. Overføringshastigheten er
vesentlig raskere enn analog-eller ISDN-oppkobling. Med ADSL kan man få hastighet til Internett opptil 125 ganger raskere enn ISDN.
Med ADSL er det ingen tellerskritt. Men betaler en
fast månedspris, og er alltid koblet til Internett.
For mer informasjon og priser se www.abax.no/nhf
Hotellavtaler
Norges Handikapforbund har forhandlet frem
spesialpriser for NHFs medlemmer og ansatte på
alle hoteller i hotellkjedene Radisson SAS (Kundekode whp 690809) og Choice (Comfort / Quality /
Clarion – kundekode ch 46920). Benytt
kundekodene for å få din riktige NHF rabatt.
I tillegg får alle medlemmer Nordisk hotellpass fra
Choice gratis! Hotellpasset gir deg svært gode
priser i Norge, Danmark, Sverige og Finland i
helger og sommermånedene. Spør om Hotellpass i
resepsjonen på et Choice hotell, eller kontakt NHF
for å få tilsendt Nordisk Hotellpass gratis (koster
vanligvis kr. 100,-).
Gjensidige Nor Forsikring
Samarbeidet med Gjensidige Nor Forsikring gir deg
som er NHF-medlem en rekke gode fordeler. Du får
Gjensidige-avtalerabatt på private tingforsikringer
som hytte, reise og fritidsbåt. Rabattens størrelse er
10-14 %, og er avhengig av antall år du har vært
kunde hos Gjensidige Nor Forsikring.
Ta kontakt med din nærmeste Gjensidige Nor filial,
eller ring 815 00 110 for å få nærmere informasjon
om hva du kan spare.
NAF – medlemsskap
Som bilist og NHF medlem, kan du få rabatt på kr.
100,- på ditt NAF-medlemsskap. Ta kontakt med
ditt nærmeste NAF kontor for å få nærmere informasjon om dette.
NAF-medlemmer som har sin private bil/MC forsikring i NOR Forsikring slipper å betale ordinær
egenandel på kr. 4000,- ved kollisjonsskade. Forhøyet egenandel reduseres med kr..4000,-
NetCom
I forbindelse med NHFs samarbeid med NetCom
har de nå fått anledning til å gi deg et meget godt
kampanjetilbud. Tilbudet gir 15 % rabattert bruk
av mobiltelefon og lavere månedsavgift.
I tillegg kan du velge mellom billig telefon eller
ringetid til en verdi av kr. 1000,-.
LKBs HOVEDSTYRE BER OM
TIPS FRA MEDLEMMER!
Antiflogistika på grå (tidligere blå)
resept
Betennelsesdempende medikamenter benyttes av
mange i vår diagnosegruppe. Mange har store
utgifter til denne behandlingen. Det er produsentene
av medikamentene som må søke om de kan gis på
grå resept. Derfor trenger hovedstyret opplysninger
om hvilke typer av antiflogistika, er det damer med
bekkenløsningsplager benytter. Deretter må
fabrikantene undersøke om det finnes
dokumentasjon av behandlingen.
Vi trenger å vite hvilke antiflogistika som er mest
brukt. Gi oss beskjed om hvilken type du bruker og
hvilke typer du har brukt tidligere. Ta kontakt med
LKB Østfold så kan vi videresende fra Østfold.
Ved direktesending: Navnet på medikamentene
sendes til Ellen K. Kristoffersen på:
[email protected] eller om du ikke ønsker å
oppgi navn, send brev til Ellen K. Kristoffersen.
Tips LKB om de erfaringene dere har med de nye
Adr. Grasmyr, 9303 SILSAND.
Endrede kriterier for hjelpemiddeltildeling
Ny sykepengeordning
Folketrygdloven § 8.
Tips LKB om de erfaringene dere har med de nye
kriteriene for hjelpemidler som trykkavlastende
madrasser, puter og hvilestoler. Kriteriene tolkes
noe forskjellig rundt i fylkene.
Rikstrygdeverket har presisert at: For sitteputer
med trykkavlastende effekt er det ingen innskjerpning av vilkårene, og kan altså gis etter de samme
retningslinjer som tidligere.
Nye retningslinjer for diagnostisering og
behandling av bekkensmerter
Informer behandlere:
LKB har sendt ut informasjon om at de nye Europeiske retningslinjene for behandling av bekken
smerter er kommet, til legeforeningen og spesialistforeninger.
Vi oppfordrer deg som pasient å gjøre dine
behandlere oppmerksom på de nye retningslinjene.
Ofte får bekkenpasienter høre at behandlerne synes
de har mangelfull kunnskap om problemet.
Nå ligger innsamling av vitenskapelige studier bak
de nye retningslinjene. Det er mange sider med
henvisninger for de som ønsker å fordype seg i
emnet.
De nye retningslinjene er laget av Cost Action B13,
og heter ”Low back pain: Guidelines for its
management”.
Les mer i LKB-nytt nr. 1 2005, eller gå inn på:
http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visnyhet?vp
=7440
www.backpaineurope.org
www.fysioterapeuten.no
http://manuellterapi.com/default.aspx?&nid=501
http://manuellterapi.com/default.aspx?nid=489%20
Symptomgivende bekkenløsning som har innvirkning på arbeidsførheten gir grunnlag for vanlig
sykmelding.
1. juni 2004 ble nye regler innført ved sykmelding.
Den sykmeldte skal være i arbeidsrelatert aktivitet,
og arbeidsgiver skal utarbeide en oppfølgingsplan
for å få den sykmeldte raskest mulig i arbeid.
Sykmeldingsattest erstattes med ny attest
”Medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved
sykdom”.
Legen skal alltid vurdere om det er tungtveiende
medisinske grunner til at en person skal være
borte fra arbeid.
Det blir stilt tydelige krav til arbeidstakeren om at
han skal være i en eller annen form for aktivitet på
arbeidsplassen for å få rett til sykepenger.
 primært med gradert sykmelding
 eventual med aktiv sykmelding
Dersom legen mener sykmelding er nødvendig, skal
gradert sykmelding være første alternativet før
aktiv sykmelding evt vurderes.
Aktiv sykmelding skal forbeholdes tilfeller der den
sykmeldte ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver.
Innføring av et aktivitetskrav skal gjennomføres for
å få rett til sykepenger.
Ved sykdom utover åtte uker uten at den sykmeldte
er i arbeidsrelatert aktivitet, skal legen sende en
”utvidet legeerklæring”.
Arbeidstaker skal prøve seg i jobb så tidlig som
mulig og senest innen åtte uker.

(LKB Østfold har sendt ut over 40 brev med div.
vedlegg til alle sykehus i Østfold som har; avd.
innen fys.med., ortopedi, revmatologi og fysikalsk
behandling. Privatpraktiserende spesialister og en
del gode behandlere vi kjenner til.
Men for sikkerhets skyld ta med deg dokumentasjon når du skal til en spesialist.
Ta utskrift fra Internett, eller ta med LKB-nytt,
Bekken i Fokus, eller kontakt Tone i LKB Østfold
for å få sendt dokumentasjon. Kjenner spesialisten
ikke til de nye retningslinjene, kan du vise til at du
har dokumentasjon med.


Arbeidstaker skal sammen med arbeidsgiver prøve å finne løsninger for å være i
jobb.
Arbeidstaker må gi arbeidsgiver opplysning om hva han faktisk kan gjøre til tross
for sykdommen.
Arbeidstaker må samarbeide om å finne
løsninger og om å utarbeide en oppfølgingsplan.
Arbeidstakers plikt til å medvirke til avklaring av
funksjonsevne presiseres i loven.
Er arbeidstaker fortsatt sykmeldt, skal trygdeetaten
senest etter 12 uker etterspørre oppfølgingsplanen
som arbeidsgiver skal utarbeide i samarbeid med
arbeidstakeren. Dersom arbeidsgiver unnlater å
etterkomme denne anmodningen, kan trygdeetaten
ilegge en tvangsmult.
For arbeidsgiver får lovordningen konsekvenser og
arbeidsplassen skal være den viktigste arena for
sykefraværsarbeidet.




Arbeidsgiver må orientere seg om arbeidstakers situasjon og funksjonsevne.
Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver er
enige om den sykmeldte ikke kan jobbe
full tid, selv etter tilrettelegging, må
arbeidstaker melde dette tilbake til fastlegen.
Fastlegen må vurdere sykefraværsprosent
og gradert sykmelding.
Hvis det ikke er mulig, må arbeidsgiver
diskutere mulighet for aktiv sykmelding
med den ansatte.
Tidsbegrensningen for aktiv sykmelding reduseres
fra 12 til fire uker i enkelte tilfeller, og til åtte uker
dersom rehabilitering etter tilrettelegging tar lengre
tid. Periodene kan forlenges etter vedtak fra
trygdeetaten.
 Det stilles store krav til tilrettelegging på
arbeidsplassen.
 Arbeidsgiver skal vise kreativitet for å
finne arbeid han kan tilby arbeidstaker.
 Arbeidsgiver må begrunne det særlig
dersom han ikke finner alternative oppgaver til den sykmeldte.
 Arbeidsgiver skal i samarbeid med de
øvrige aktørene i sykefraværsarbeidet
prøve å finne gode løsninger.
Arbeidsgiver og arbeidstaker skal innen åtte uker
starte arbeidet med en oppfølgingsplan. Trygdekontoret kan be om å få tilsendt planen.
Oppfølgingsplanen skal inneholde:




Vurdering av arbeidstakers arbeisdsoppgaver.
Vurdering av arbeidstakers arbeidsevne.
Hvilke tiltak arbeidsgiver skal sette i verk
for at arbeidstaker kan komme i jobb.
Aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene.
Trygdeetaten kan ilegge bedriften dagmult
dersom oppfølgingsplan ikke blir utlevert etter
forespørsel.
Arbeidstilsynet kan pålegge arbeidsgiver dagsbøter dersom han ikke sørger for at oppfølgingsplan blir utarbeidet.
Kravet om at du er i aktivitet på arbeidsplassen
gjelder uansett hvilken diagnose du har. Det er ikke
diagnosen i seg selv som er avgjørende for om du
kan være på jobb eller ikke, men hvordan funksjonsnivået påvirker evnen til å utføre arbeidsoppgaver.
Hvordan få flere medlemmer
LKB trenger flere medlemmer! Vi er nå kommet
under 1000 betalende medlemmer. Mange kvinner
med bekkenløsning blir ikke medlemmer, andre
kvinner melder seg ut nå de blir bedre. Derfor
trenger vi et ”skippertak” nå.
Du kan melde deg inn som; Bekkenløsningsplaget,
Husstandsmedlem/pårørende eller
Interessemedlem.
Bekkenløsningsplaget, altså vanlig medlem koster
270,-.
Husstandsmedlem er til å melde inn din mann, dette
koster kr. 135,-. Siden husstanden mottar
medlemsblad, mottas de ikke dobbelt.
Barn er juniormedlem til de er 16 år, og dette koster
kr. 50,-.
Ta kontakt med medlemsservise i NHF på:
Tlf. 24 10 24 00, eller: www.nhf.no www.lkb.no
Informasjon fra; Lokallagspakka til LKB mars 2005
Informasjon fra; Siste Nytt, nyheter fra NHF Øst
nr.2/2005.
NHF Øst har fått egen webside!
I forbindelse med at NHF fikk Internettside 1. april
fikk også NHF Øst sin egen side.
Adressen er:
www.nhf.no/oest
Europeiske retningslinjer for behandling av
bekkensmerter
Kort utdrag.
WG4 pelvic girdle pain. CONCEPT VERSON
European gidelines on the diagnosis and treatment
of pelvic girdle pain.
Fra Internettsiden www.backpaineurope.org kan
retningslinjene – dokumentet er på 50 meget
interessante sider (11 sider er referanser) – lastes
ned. European guidelines on the diagnosis and
treatment of pelvic girdle pain er laget for at alle
behandlere i EU-landene og i Norge, skal kunne ta
avgjørelser om behandling av bekkensmerter på et
grunnlag som er vitenskapelig dokumentert.
Retningslinjene er også ment å gi informasjon til
politikere, helsebyråkrater, offentligheten og
pasienter med slike plager.
Vi du ha en kopi av vårt brev til spesialister og
behandlere, ring Tone 69 14 67 87.
Har du ikke tilgang til Internett, ring og få kopi av
Tone, kr. 2,- pr. kopiert side + porto.
TRENGER DU HJELP
LIKEMANNSHJELP
Søke hjelp:
Ring gjerne til en likemann når livet føles
svart, og er tungt og vanskelig.
NHF har Råd og Veiledningstjeneste betjent med jurist
og sosionom, Tlf. 24 10 24 00
Eller du bare trenger en å snakke med, som
kan forstå hva du sliter med, fordi vi selv
kjenner det på kroppen og har opplevd noe
av det samme som du sliter med.
FFO har et Rettighetssenter som har åpent for alle som
har spørsmål om rettigheter for kronisk syke og
funksjonshemmede. Senteret har ansatt jurister.
Tlf. 22 79 90 60 mandag – torsdag, kl. 10.00 – 14.00.
Kanskje kan vi hjelpe deg med noe, det er
dette som er likemannstjeneste.
Svarer det ikke hos en, prøv en
annen. Ikke gi opp!
JURK – juridisk rådgivning for kvinner, drives av
kvinnelige juss-studenter. De gi gratis råd- og
veiledningstjeneste for kvinner som har spørsmål av
juridisk art.
Tlf. 22 84 29 50. Adresse: JURK, postboks 2691 Solli,
0204 Oslo
En kort presentasjon av JURK finnes på:
www.norge.no/samfunnsinnformasjon
Trykk videre på Rettslige spørsmål og deretter Fri
rettshjelp, da kommer du til JURK.
Og husk vi har taushetsplikt!
Likemenn i Østfold:
Cecilie Emilsen
69 13 22 74
98 63 58 05
Kersti Klevjer Thøgersen
69 14 17 41
91 35 52 60
Tone Camilla Lillestølen
69 14 67 87
41 31 42 67
Viktige telefoner:
Fritt sykehusvalg:
Hjemmeside:
Gratis Telefon 800 41 004
www.sykehusvalg.net
Midlertidig uførestønad ring:
Erika
Trygdeetaten:
Hjemmeside:
Skifte fastlege:
Hjemmeside:
Telefon 800 13 800
www.trygdeetaten.no
Telefon 810 59 500
www.fastlegeordningen.dep.no
69 33 25 28
47 02 92 80
Sandra 69 15 64 66
42 25 87 97
Lise
92 26 43 78
69 18 52 46
Skattespørsmål ring:
Erika
69 33 25 28
47 02 92 80
OVERSIKTER LKB/NHF
LKB OVERSIKTER
LKBs Artikkelsamling
Hjemmesider:
Dette er en oversikt over LKB lokallag som har egen hjemmeside
LKB Oslo
www.lkboslo.no
Opprettet
11.03.03
LKB Vestfold
www.lkbvestfold.no
Opprettet
22.09.04
Medlemsblader:
LKB Sør-Trøndelag
LKB Troms
ganger i året
LKB Telemark
ganger i året
LKB Oslo
ganger i året
LKB Østfold
ganger i året
”Lefsa”
”Slarken”
kommer ut fire
”Løst & Fast”
kommer ut fire
”Sprudleblekken”
kommer ut fire
”Bekken i Fokus”
kommer ut to
Sidemedlemskap:
Over er det en oversikt over lokallag med eget medlemsblad. Som
LKB medlem kan du tegne sidemedlemskap i andre lokallag. Da får
du sannsynligvis deres medlemsblad og annen post derfra. Det er en
fin måte å holde seg orientert på for de som har anledning og lyst til
det.
Et sidemedlemskap koster kr. 30,- for hvert lokallag du vil støtte, i
tillegg til din vanlige medlemskontigent på kr. 270,-.
Ta kontakt med LKB sentralt eller ring til NHF sentralt
Vil du vite mer om bekkenløsning?
LKB har laget en artikkelsamling.
Den inneholder artikler skrevet av
leger, fysioterapeuter, jordmor,
sosionom og ergoterapeut, - alle
fagfolk som har arbeidet med
kvinner med bekkenløsning.
Artiklene tar for seg aktuelle emner
rundt temaet. Her beskrives
bekkenets oppbygging, hva som
skjer når en får bekkenløsning,
hvordan smerte oppstår, hvilke
typer behandling som kan være til
hjelp m.m.
Artikkelsamlingen byr på mye
grunnleggende kunnskap rundt
bekkenløsningsproblematikken. Til
slutt kan en lese om kvinner som
selv har hatt lidelsen, de forteller
om sine egne opplevelser og hvilke
erfaringer de har gjort.
”Bekkenløsningsplager – en
artikkelsamling” fås kjøpt ved
henvendelse til:
NHF/ LKB sentralt 24 10 24 00
Spør gjerne etter LKBs kontaktperson.
Fås kjøpt fra LKB sentralt:
Bekkenløsningsplager – en informasjonsbrosjyre
Artikkelsamlingen koster kr. 100,kr.
3,50
Følgende publikasjoner kan bestilles fra Norges Handikapforbund (NHF)
01
Sosiale rettigheter
NHF har også et hefte om tilgjengelighet ute nå.
02
Rett
til
helsetjenester
Det
Bekkenløsningsplager – en artikkelsamling
kr. heter ”Full deltakelse og likestilling.
03
Kvalitet i pleie- og omsorgstjenester
Tilgjengelige bygg og uteområder”.
100,00
04– ”Jeg Forvaltningsloven
Heftet
har 48 sider. Det er svært praktisk lagt opp
Video
klarer det men…” Saksbehandlingsregler
kr.
05
Brukerstyrt personlig assistanse
med tegninger og måleangivelser for å kunne
120,00
06– ”Jeg Etiske
verdier
bruke
Video
klarer det
men…” + Artikkelsamlingen
kr. rullestol i bygninger og i offentlige rom.
07
Skattespørsmål for funksjonshemmede
200,00
Tekniskemå
hjelpemidler
NHF har mange forskjellige serier av publikaPå alt08bestilt materiell
du betale for portoen i tillegg.
09
Bolig- løsninger og finansiering
sjoner. Ta kontakt med NHF for nærmere oppl.
10
Bilstønad
Bestilles fra NHF/ LKB sentralt, Postboks 9217 Grønland, 0134
Ferie og fritid
NHF, P.b. 9217 Grønland, 0134 Oslo
Oslo11
Tlf. 24 10 24 00 Fax. 24 10 24 99 www.nhf.no
[email protected]
Eller telefon 24 10 24 00
LKB sentralt har egen hjemmeside, se:
www.lkb.no
VISSTE DU AT …
Langpute fra Ellos
Freebag
Denne puten benyttes for å
posisjonere kroppsdeler med
tanke på fiksering, sirkulasjon
og drenasje, og sikrer en stabil
og trykkavlastende posisjon.
Freebag er en bag utstyrt med
bærestropp og veier kun 900 g
og er således enkel og lett å ha
med seg ute som inne.
Fås fra: ETAC, Postboks 5072,
Fødsel i Fokus
Askim/Indre
Østfold
Ta kontakt med:
Grete Kleiven
Tlf. 69 88 15 53
Visste du at Ellos selger
langputer i 2 størrelser? Putene
selges i størrelse 40x240, eller
10x120. Man kan også få kjøpt
putevar til disse langputene.
Ytterligere opplysninger om
putene finnes i Ellos katalogen
side 458. kan nevnes at et
gammelt vatteppe, eller dyne
brettet 4 ganger er fint å ha som
støtte og avlastning mellom
Ammehjelpen
Skiptvedt – Nina Sæther
Tlf. 69 80 93 00
Rakkestad – Nina Gadøy
Tlf. 69 22 33 48
“ROSA KATALOGER”
Ammepute
Hos Kid kan du kjøpe
Teddybear ammepute til kr.
99,90. Trekk: 100% bomull.
Innertrekk: Nylon. Fyll:
Polyester. Trekket kan tas av og
vaskes. Denne puten kan også
brukes som støtte for eksempel
mellom beina.
Fra Rikstrygdeverket
kan du bestille gratis de
“rosa katalogene”
pr.
Tlf.
22 92 70 00
Fax.
2 92 70 70
Posthenvendelse:
Rikstrygdeverket, 0241 Oslo
eller du kan få tak i dem ved å
gå inn på:
www.trygdeetaten.no/
helsepersonell/anbudsskjema/
oversikter.html Der ligger
katalogene i pdf-format
MEDLEMSBLADET
Har du noe å meddele, som du ønsker viMEDLEMSBLADET
skal
trykke i medlemsbladet, så skriv til oss.
Har du noe å meddele, som du ønsker vi skal trykke i medlemsbladet, så skriv til oss.
Det kan være seg ros eller ris om styrets jobb i LKB
Det kanros
være
segom
rosvårt
ellermedlemsblad.
ris om styrets jobb i LKB Østfold, ros og ris om vårt medlemsblad.
Østfold,
og ris
noe
opplevd
som
fint
som
har hjulpet deg med dine bekkenløsningsplager, f. eks
ErEr
detdet
noe
dudu
harhar
opplevd
som
ererfint
ogogsom
har
behandling,
treningsopphold,
medisiner,
eller
kanskje dine egne opplevelser som du vil dele med dine oss.
hjulpet deg med dine bekkenløsningsplager, f. eks
behandling, treningsopphold, medisiner, eller
Har dudine
værtegne
på etopplevelser
fint sted i ferien
din?
kanskje
som du
vil Tilgjengelig
dele med for bekkenkvinner og hennes familie, opplevelser for
hele
familien,
opplevelser
for
barna,
bading,
spisesteder, overnatting, reisemåte, bestilling osv.
dine oss.
Har
nyttige
det lettere
å reise/feriere med bekkenløsning?
Har
dudu
vært
på ettips
fintsom
stedgjør
i ferien
din? Tilgjengelig
for bekkenkvinner og hennes familie, opplevelser * * * * *
for hele familien, opplevelser for barna, bading,
I NESTE
spisesteder, overnatting, reisemåte, bestilling
osv.NUMMER KOMMER:
 gjør
Temadet
blir:
Hvilke
Har du nyttige tips som
lettere
å valg vi tar: Skal vi få flere barn – eller?
Intervju
med
fire medlemmer og deres valg
reise/feriere med bekkenløsning?
Adoptere
*****
Ha kun ett barn
I neste nummer skal vi bl.a. skrive om- madrasser.
flere
Vi håper også å kunne sette fokus på et- Få
valg
sombarn; bli verre - eller bli bedre
 Hva
sier forskningen
om forverring av bekkenløsning ved neste graviditet
bekkenkvinner og deres
partnere
ofte sliter med.
om barn,
Adopsjon
Skal vi få flere barn, ikkeFakta
få flere
adoptere?
Vi satser på å fortelle
de valg som våre
 omSvangerskapsteamet
medlemmer har tattav alle
tre variantene,
og
Artikkel
av Thor Kvamsdal
og Are Løken
hvorfor de valgte som deom:
gjorde,
og hvordan
det harLumblis og proloterapi/dry needling/skleroseringsterapi
Instabilitet
i Columna
fungert.
 En ”annerledes” bekkenpasient (Skrevet med kvinnens egne ord)
 Tips når du reiser, bl.a. om reisemadrasser
Har du noe å meddele, som du ønsker vi skal
EN OPPFORDRING TIL
VÅRE MEDLEMMER
Vi vil oppfordre våre medlemmer til å samle på vårt medlemsblad ”Bekken i Fokus” og LKBs ”LKB-nytt”.
Vi anbefaler dere å kjøpe en ringperm eller en arkivboks til å samle bladene i.
Bladene inneholder mye nyttig informasjon som vi mener kan være interessant for våre medlemmer og
lesere, samtidig som vi bringer informasjon vi har fått videre fra LKB og NHF. Bladene kan dere da hente
frem igjen ved behov.
Vi i styret har fått spørsmål fra våre medlemmer om ting som har stått i bladene og våre infohefter. Da har
det vært naturlig å spørre om de ikke har tatt vare på bladene de har fått, eller lest dem.
Samtidig vil vi oppfordre dere til å lese bladene så fort som mulig. Dette fordi flere av våre medlemmer
ikke har fått lest skikkelig igjennom bladene og derfor gått glipp av tidsfrister og invitasjoner etc.
Napp ut siste siden med oversikt over alle møter og aktiviteter det nærmeste halvåret.
Fest den på en oppslagstavle eller på kjøleskapdøren, da har dere den tilgjengelig hele tiden.
Det er greit å skrive møtene inn i avtalebøkene deres med en gang.
EN TANKEVEKKER!
Har du tenkt noe på hva som gjør livet ditt verd å leve,
hva som gjør livet ditt meningsfylt?
Her er noen bemerkninger jeg har lest et sted:







å være elsket og regnet med
å vite at noen er glad i meg og trenger meg,
at det er bruk for meg, at jeg kan være til nytte
å slutte fred med meg selv gir gode øyeblikk
å ha en snill mann
å vite at du har en venn som bryr seg om deg,
selv om du har tråkket i salaten
å ha en familie – venner – sosialt nettverk
KAKELOTTERI PÅ STOPP, TUNEJORDET, SARPSBORG!
Vi skal ha kakelotteri på stopp:
Torsdag 10. november 2005 kl. 10.00 – 20.00
Fredag 11. november 2005 kl. 10.00 – 20.00
Lørdag 12. november 2005 kl. 09.00 – 18.00
Har du anledning til å ta et lite skift noen timer, så ring Tone 69 14 67 87.
Vi blir kjempeglad for litt hjelp til dette.
INNMELDING I LKB ØSTFOLD
(Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager).
Vi vil oppfordre alle med bekkensmerter til å melde seg inn i LKB. Ved å stå samlet viser vi samfunnet hvor mange
vi er med denne lidelsen.
Ja, jeg ønsker å bli medlem av Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager (tilsluttet Norges Handikapforbund)
Kontigent: kr. 270,Navn:_________________________________________________________________________
Adresse:_______________________________________________________________________
Postnummer:________________
Poststed:_______________________________________
Dato:______________________
Underskrift:_____________________________________
Medlemsopplysninger (vil bli behandlet konfidensielt):
Bekkenløsningsplager
Husstandsmedlem/ pårørende
Interessemedlem
Fødselsår:___________________
Alle som melder seg inn i LKB blir også registrert som medlem i Norges Handikapforbund (NHF), og vil motta fire
LKB Nytt, åtte medlemsblader fra NHF, i Østfold også fire Regions-nytt.
Sendes: NHF, Postboks 9217 Grønland. 0314 Oslo
Planlegg neste halvår allerede nå!
Sett av datoene for siste halvdel av 2005
Medlemsmøte: Torsdag 8.september 2005 Kl. 19.00. Fritznerbakken Aktivitetssenter




Temamøte:




Vi skal ikke ha noen foreleser eller noe tema denne kvelden
Vi skal ha litt info, ellers bare sosialt samvær med mye prat
Vi ringer og bestiller pizza etter hvor mange som kommer. Pizza til selvkost
Loddsalg
Ta gjerne med gevinst!
************
Torsdag 13. oktober 2005 Kl. 19.00. Fritznerbakken Aktivitetssentet
TRYGDERETTIGHETER – KLAGE OG ANKESAKER
Adv.flm. Geir Myhrvold fra Sarpsborg
Påmelding innen
Torsdag: 22. september 2005
Inngangspenger
Kr. 25,Loddsalg og enkel bevertning
Møtet blir arrangert av:
LKB ØSTFOLD
LFPS ØSTFOLD
LARS ØST/OSLO
(Landsforeningen for kvinner med Bekkenløsningsplager Østfold)
(Landsforeningen for polioskadde Østfold)
(Landsforeningen for ryggmargskadde Østfold og Oslo)
Ring til: Jorunn for påmelding
Telefon 69 14 95 26
Husk å tenke ut spørsmål du kan stille!
************
Medlemsmøte: Tirsdag 8.november 2005 Kl. 19.00. Fritznerbakken Aktivitetssenter




Vi skal ikke ha noen foreleser eller noe tema denne kvelden
Vi skal ha litt info, ellers bare sosialt samvær med mye prat.
Vi ringer og bestiller pizza etter hvor mange som kommer. Pizza til selvkost.
Loddsalg
Ta gjerne med gevinst!
**********
Juleverksted for hele familien: Lørdag 19.november 2005 Kl. 12.00. Hjelpemiddelsentralen på Greåker.
NB! Hovedinngangen.
Kantina/Borregaardsyssel 1.
NB! Besteforeldre er hjertelig velkomne.
Påmelding innen:
Mandag: 14.november 2005
Egenandel pr. person:
Kr. 25,- pr. person (barn/voksne)


Vi skal ha juleverksted for hele familien.
Vi skal lage julegaver og julepynt med barna. Vi skal ha forskjellig materiale tilgjengelig,
materiale som det er lett å lage noe fint av for barna.
NB: Alle må betale kontant for materiell som blir brukt:


Vi skal ha risengrynsgrøt og saft, kaffe og pepperkaker
Loddsalg
Ta gjerne med gevinst!
NB! Utlodningen denne ganger er kun beregnet på
barna. Alle gevinster skal være til barn (ca. 30-50 kr.)
Ring til Anette for påmelding.
Telefon 6918 40 35
Husk å oppgi: Antall barn og antall voksne.
************
KLIPP UT OG SETT PÅ OPPSLAGSTAVLE,
KJØLESKAP ELLER LIGNENDE!