Transcript Bekken i fokus nr. 2-2005

BEKKEN I FOKUS
Nr. 2 – 2005
Årgang 2
SAMMENDRAG AV
HVA NÅ?
INSTABILITET I
BEKKEN/KORSRYGG
FLERE BARN ELLER…?
Kvamsdal/Løken
Et medlemsblad for LKB Østfold
1
STYRET I LKB ØSTFOLD
Leder
Kersti Klevjer Thøgersen
Sarpsborg
Telefon
69 14 17 41
Mobil
91 35 52 60
Fax
69 16 53 83
E-post [email protected]
Sekretær
Anette Simonsen
Halden
Telefon
69 18 40 35
Mobil
97 48 40 06
E-post [email protected]
Økonomiansvarlig
Tone Camilla Lillestølen
Sarpsborg
Telefon
69 14 67 87
Mobil
41 31 42 67
E-post
[email protected]
Styremedlem
Styremedlem
1. vara
2. vara
Sandra Reinertsen Øby
Sarpsborg
Telefon
69 15 64 66
Mobil
48 25 87 97
E-post [email protected]
Jorunn Høntorp
Sarpsborg
Telefon
Mobil
Mobil
69 14 95 26
90 54 32 32
95 19 22 40
Maria Aagaard
Sarpsborg
Telefon
69 13 11 57
Mobil
41 21 72 89
E-post [email protected]
Erika Nesteng
Fredrikstad
Telefon
Mobil
47 02 92 80
E-post [email protected]
Bekken i Fokus redaksjon
Ansvarlig redaktør:
Tone Camilla Lillestølen
Redaksjonskomité:
Tone Camilla Lillestølen
Maria Aagaard
Erika Nesteng
Lise Moursund Nystad
Vi tar gjerne imot tips.
Har du noen innspill, tips eller
meninger, send det til oss.
Innlegg sendes til:
Prost Krogsvei 29
1710 Sarpsborg
e-post [email protected]
Prosjektgrruppe:
Tone Camilla Lillestølen
Erika Nesteng
Jorunn Høntorp
Arrangementskomité:
Jorunn Høntorp
Heidi Elisabeth Thorbjørnsen
Valgkomité:
e-post:
[email protected]
Leder
(69 39 15 04)
Heidi Elisabeth Thorbjørnsen
Maria Aagaard
Erika Nesteng
Revisor: (69 18 52 46)
Lise Moursund Nystad
e-post:
[email protected]
Layout: Danielsen/Lillestølen
Opplag: 170
Ønsker du noen å snakke med?
LKB Østfold har likemannstjeneste som kan svare på spørsmål om:

Behandlingstilbud – og treningstilbud

Rettigheter

Praktiske hverdagsråd

Litteratur om bekkenløsningsplager

Eller andre ting du vil snakke om
TA KONTAKT MED LIKEMANNSHJELPERE, HUSK VI HAR TAUSHETSPLIKT!
Likemannskoordinator
Cecilie Emilsen
69 13 22 74
Likemann
Kersti Klevjer Thøgersen
69 14 17 41
Likemann
Tone Camilla Lillestølen
69 14 67 87
Likemann
Anette Simonsen
69 18 40 35
2
Cecilie Emilsen
98 63 58 05
91 35 52 60
41 31 42 67
97 48 40 06
INNHOLD:
Styret i LKB Østfold – Redaksjonen – Komiteer – Revisor – Likemannstjeneste
side
2
Innhold – Leder
side
3
Redaktør – LKBs formålsparagraf
side
4
Tips
side
5
Vi valgte å adoptere vårt andre barn
side
6
Ønsket om barn nummer to lagt på is
side
9
Vi har fått to flotte barn
side
11
Vi tok sjansen – tre barn
side
13
Hva sier forskning……. Av; Anne Randi Høydahl
side
15
Adopsjon
side
17
En presentasjon av svangerskapsteamet hos Din Doktor på Lisleby
side
20
Sammendrag – Instabilitet i bekken/korsrygg . Av; Kvamsdal/Løken
side
22
Fra LKBs hovedstyre
side
27
Hva styret har drevet med siden sist …
side
28
Hva nå? Flere barn eller …?
Leder
Sommeren er over og høsten har kommet,
det merker vi både på været og aktiviteten
rundt oss.
kroppen er så fornøyd med det!
Vi har stort sett et styremøte i måneden
pluss møter for å skrive søknader om
penger. En redaksjonskomité er også i
arbeid og jeg er stolt over arbeidet de har
gjort med medlemsbladet vårt.
Jeg har mange fine sommerminner å kose
meg med i høst og vinter og det håper jeg du
har også!
Vi har campingbil og har vært i Kroatia med
den. Langt og umulig kan du tenke, men jeg
har reist på denne måten i fem år og det går
bra, bare en har bil med alkove og gode
stoler så en får hvilt mye underveis samtidig
som vi har alt nødvendig med oss. Mange
hyggelige mennesker kommer vi også i
kontakt med.
I bladet som kom ut på forsommeren står
det en møteplan for høsten, ta den fram
igjen og merk deg datoene for vi vil gjerne
se deg!
Kunne du tenke deg å jobbe litt sammen med
oss for LKB Østfold, så ta gjerne kontakt. Vi
har valg i januar og trenger alltid nye
mennesker til forskjellige verv. Kanskje du
har andre tanker og ideer å jobbe med enn
det vi har?
Høsthalvåret er travelt for oss i styret i
LKB. Vi blir tilbudt konferanser, kurs og
samlinger som er viktig å få med seg for å
holde seg oppdaterte. Det er ikke alltid
Kersti
3
Redaktør
Kjære lesere!
Ja, nå er vi ute med høstens medlemsblad,
og det er blitt først på november alt. Jeg
synes ikke det er lenge siden sommeren, og
tenk, om litt er julen her. Tiden går så alt
for fort, ja det virker som den bare går
fortere og fortere for hvert år som går.
individer med forskjellige utgangspunkt, men
vi jobber for en felles sak – et felles mål.
Jeg vil gjerne får minne dere på det
resterende programmet vårt i høst, som er:
Medlemskveld m/pizza på Fritznerbakken
Aktivitetssenter, Sarpsborg, tirsdag
8. november kl. 19.00 (se side 10)
Kakelotteri på Stopp Tunejordet,
Sarpsborg, 10.–11. og 12. november (se s. 10)
Juleverksted for hele familien (besteforeldre er hjertelig velkommen) på
Hjelpemiddelsentralen på Greåker, lørdag
19. november kl. 12.00 (se side 17)
Vi håper at du kommer!
Dere som leser bladet ser kanskje at vi har
forandret litt på medlemsbladet denne
gangen også? Dette er jo det tredje bladet i
rekken vår, og vi prøver å justere bladet slik
at vi blir helt fornøyd, etter prøve og feile
metoden. Som redaktør av dette bladet, må
jeg få lov til å rose medlemmene av
redaksjonskomiteen. De gjør en fantastisk
jobb, og legger ned mye tid og arbeid, for
dette hjertebarnet til LKB Østfold. Jeg er
stolt av å få være med i denne gruppen!
Jeg vil også minne om arket som følger med
medlemsbladet. Til medlemmer er det
oversikt over aktivitetsplanen vår for første
halvdel av 2006. Heng den gjerne synlig opp,
så du kan følge med!
Til ikke medlemmer følger det med en
innmeldingsblankett. Kanskje du vet noen
som kunne tenke seg å bli medlem? Bruk da
blanketten!
Denne høsten har det vært mye som har
skjedd for styret i LKB Østfold. Det er
utrolig interessant alt det vi i styret får
være med på. Vi benytter enhver anledning
til å skolere oss, slik at vi kan yte mest mulig
i den tjenesten vi har blitt betrodd.
Det å ha blitt betrodd et verv i et styre, er
en tillitserklæring fra medlemmene våre på
årsmøtet, og som vi må ta godt vare på. Det
byr på mye variert arbeid, nye utfordringer
og forventninger. Vi er alle forskjellige
Jeg vil tilslutt få lov til å ønske dere alle
sammen
En riktig god jul og et godt nytt år!
Mange hilsener fra Tone
LKBs formålsparagraf
LKB skal søke å ivareta interessene til kvinner med bekkenløsningsplager ved å spre informasjon om
lidelsen til rammede kvinner, deres pårørende og helsepersonell som kommer i kontakt med disse
kvinnene. LKB skal videre arbeide for økt kunnskap og forskning på området, samt behandlingstilbud,
hjelpeordninger og trygderettigheter for kvinner med bekkenløsningsplager. (§ 2 i vedtektene av 2003)
LKBs virksomhet
LKBs virksomhet bygger på diagnosearbeid, informasjonsarbeid og likemannsarbeid. Diagnosearbeid rettes mot
myndighetene og de offentlige innstanser, samt helsepersonell. Informasjonsarbeid går hånd i hånd med
diagnosearbeidet, og rettes mot kvinner som selv har plagene, deres pårørende, helsepersonell og
offentligheten. Likemannsarbeidet rettes både mot kvinnene og deres pårørende.
LKB
Er en interesseorganisasjon for kvinner med bekkenløsningsplager, og styres av lagets økonomiske forhold, i
tillegg til styremedlemmenes kapasitet og innsats.
4
Tempur reisesett
bestående av madrass
og pute pakket i en
sportsbag.
Behagelig sett som
former seg etter
kroppen kr. 4 995,www.tempur.no
obs! vekt 6,9kg.
HUSK BASSENGTRENING
HVER ONSDAG KL 11.00!!
Etter trening ca. kl 12.30
samles vi over matpakke og
kaffe i 2.etg. på Blekkspruten
på Rolvsøy. Her går praten om
løst og fast, og alle er
hjertelig velkommen.
De sammenleggbare
krykkene på 53cm
kan du lett få med
deg i en ryggsekk.
Søk hjelpemiddelsentralen via
ergoterapeuten.
HUSK! neste
medlemskveld
tirsdag 8 nov.
kl.19.00 på
Fritznerbakken
Aktivitetssenter.
Pizza spleis, ta med
drikke!
Rimeligere oppblåsbare
gjeste/reise madrasser i
flere størrelser får du
fra 125kr til 300kr på
Jysk (Sengetøylageret)
I de fleste sportsforretninger får man tak i
selvoppblåsbare liggeunderlag.
Kan brukes i seng/strand osv.
Den er svært behagelig og en
enkel madrass å ha med seg.
Den koster
fra 500kr til 800kr
5
HVA NÅ? FLERE BARN ELLER …?
Vi valgte å adoptere vårt andre barn
Intervju med Anita Mosbye
Av: Lise Moursund Nystad
1. Fortell litt om deg selv.
at jeg ble verre.
Grunnen til at vi valgte Sri Lanka var at min
svigerinne kommer derfra, noe som
forhåpentlig vil være en fordel for Amund
senere i livet. Han vet at han har nær
familie med likt utseende, og noen å spørre
angående kultur og lignende”.
”Jeg er gift, 32 år, 2 barn, Ida på 6 år og
Amund på 1 år. Utdannet førskolelærer med
tilleggsutdannelse innen barnevern. Jeg
jobber nå som styrer ved Klengstua
barnehage i Halden”.
3. Hvor lang tid tok det fra dere startet
adopsjonsprosessen til dere var i ”mål ”?
”Vi startet adopsjonsprosessen i august
2001 og den 7. september i 2004 var vi
kommet hjem til Halden med Amund Asanka.
Det tok over 3 år for oss, men i
gjennomsnittlig tar det ca 2 år og 3
måneder”.
4. Hvordan holdt dere kontakt med folk
hjemme? Dere var jo borte over en hel
måned.
Anita, Amund Asanka, og storesøster Ida på
barnehjemmet The Haven.
”Vi hadde oppkobling til Internet i
leiligheten der vi bodde. Den fungerte
meget godt, og via Internet sendte vi brev
med bilder hjem til familie og venner der vi
fortalte om hverdagen vår. Vi holdt oss også
oppdatert på nyhetsbilde hjemme ved å lese
aviser på nettet”.
2. Hvorfor valgte dere adopsjon, og
adoptere fra akkurat Sri Lanka?
”Jeg var dårlig i første svangerskap. Jeg
kastet opp fra uke 8 og resten av
svangerskapet, og rundt uke 16 fikk jeg
bekkenløsning/låsning. Min mann og jeg
hadde også diskutert adopsjon tidligere da
vi trodde det kunne bli vanskelig for meg å
bli gravid. Der tok vi imidlertid feil. Ca 1 år
etter Ida ble født bestemte vi oss for å
adoptere. Min mann og jeg ønsket ikke å ta
sjansen på at jeg skulle bli verre, og min
fysioterapeut sa at det var 50 % sjanse for
Hvordan gikk den lange reisen til Sri
Lanka?
”Vi måtte reise på meget kort varsel (to
dager), så på turen nedover var alt en smule
6
kaotisk. Siden pakkingen og de siste
forberedelsene hadde skjedd i full fart,
hadde for eksempel jeg tatt med sokker, og
min mann hadde tatt med kun 1 shorts…… Vi
reiste med flyselskapet Katar Airways som
har relativ stor plass rundt setene, så det
gikk fint an og strekke og tøye ut
innimellom. På turen hjemover ble Ida og
Karl matforgiftet, så jeg måtte ha Amund
hele reisen på 24 timer. Da var jeg
imidlertid i så god form, da varmen hadde
gjort underverker den måneden jeg hadde
vært på Sri Lanka. Jeg hadde ikke vondt på
flere uker der nede, og eneste gangen jeg
fikk litt problemer var ved langvarig bilkjøring på hoppete veier”.
være med som guide. Singaleserne er
uttrolig gjestfrie, blide, glade i barn, og de
sier ja til alt..
Moren til Amund ble vi også godt kjent med
under oppholdet, selv om vi måtte bruke tolk
hele tiden, da hun ikke snakket noe engelsk.
Det er ikke vanlig at man møter biologisk
mor når man adopterer, men på Sri Lanka er
dette annerledes. De mener moren er
skyldig sitt barn at hun personlig overlever
det til adopsjonsforeldrene. Oppfatningen
på Sri Lanka er at hun som mor selv har
stelt seg i den situasjonen hun er i, og at hun
i hvert fall må klare å levere barnet fra seg
”mor til mor”. Selve overleveringen
opplevdes grusomt for alle parter, og det
var ikke noe godt øyeblikk for noen av oss.
Det at vi ble kjent med Amunds mamma
gjorde at vi vet at han fikk den
kjærligheten han trengte de første
månedene, og han ble også ammet.
Amunds mamma var veldig opptatt av at vi
ikke skulle fortelle Amund noe negativt om
henne når han vokste opp. Hun var også
veldig takknemlig for at Amund skulle vokse
opp i et rikt land. Ingen i landsbyen der hun
bodde visste om at hun hadde fått et barn,
og hun var veldig bitter på sin situasjon. Hun
hadde vanskelig for å forstå vår
takknemlighet ovenfor henne.
5. I august 2004 dro dere til Sri Lanka
for å hente Amund. Kan du fortelle litt
om hvordan dere opplevde de 6 ukene
dere var i hovedstaden Colombo på Sri
Lanka?
”Vi hadde leid en luksusleilighet fordi Ida
vår datter på da 5 år skulle være med. Det
var et sjokk å komme ned til Sri Lanka. Alt
var helt annerledes enn her hjemme, men
det var spennende.
Hverdagen for oss bestod i å besøke Amund
på barnehjemmet The Haven som
Frelsesarmeen driver, og bading i bassenget
på hotellet. På barnehjemmet var vi hver dag
fra klokka 10-11.30 unntagen i helgene.
Vanligvis er det et besøksrom der man kan
være sammen med barna den tilmålte tiden.
Siden jeg var førskolelærer, noe som var
status der nede, fikk vår familie lov til å
komme inn på selve barnehjemmet. Det var
veldig morsomt for oss.
Ellers gikk en del av tiden til forberedelsen
til selve rettsaken der vi fikk tildelt den
formelle foreldreretten til Amund.
Vi hadde 2 lengre turer mens vi var på Sri
Lanka. Den ene turer gikk langs kysten til en
Nasjonalpark, og vi hadde en tur til Kandy.
Med oss på disse turene hadde vi en guide,
Mohan, som var ansatt av Adopsjonsforum,
men som vi betalte ekstra for at han skulle
Vi gav henne også mulighet for å ta så mange
bilder av Amund hun bare måtte ønske seg.
Hun hadde ikke råd til det ellers. Hun tok da
og knipset 60 bilder på 2 dager. Det at vi
traff henne, og til og med besteforeldrene
til Amund, tok bilder, ble kjent med henne,
gjør at vi har mulighet til å reise tilbake
dersom Amund ønsker det med tiden. Vi har
mulighet til å fortelle han noe om sin mor og
dessuten vise han bilder av henne.
Videre kontakt går nå via barnehjemmet der
vi må sende rapporter 2 ganger årlig. Disse
rapportene går også til myndighetene der
nede. Når vi sender disse rapportene sender
vi også med noen bilder av Amund som ligger
på barnehjemmet. Amunds biologiske mor
vet om dette”.
7
6. Har du noen råd til folk som går med
adopsjonstanker?
”Det høres sikkert litt ”klisjéaktig” ut, men
vi kjenner og føler akkurat det samme for
våre to barn. Når vi fikk overlevert Amund
så følte vi det samme som når Ida ble født.
Det samme gjelder den eldre generasjonen i
familien”.
”Ventetiden kan oppleves frustrerende. Det
er slitsomt å få kontra beskjeder som stadig
medførte utsettelser. Vi var i ferd med å gi
opp, men når telefonen endelig kom, var den
vel verdt den lange ventetiden. I ventetiden lever man i et slags ”vakuum”, der man
ikke kan planlegge andre hendelser i livet
fordi det kan hende man må reise på kort
varsel.
Jeg ser i ettertid at det hadde vært mer
hensiktsmessig og prøvd å leve så normalt
som mulig i denne venteperioden. Ikke
utsette alt.
9. Du er fortsatt plaget av et bekken som
ikke fungerer optimalt. Hvilke
forhåndsregler tar du i hverdagen?
”Jeg vasker og støvsuger ikke, jeg bærer
ikke Amund unødvendig, tar hyppige pauser,
og jobber som styrer i barnehage dvs.
kontorjobb, ikke direkte med ungene. Jeg
prøver å redusere stress i hverdagen, da jeg
tåler det meget dårlig. Kan jo fortelle at på
barnehjemmet synes de det var litt snodig
at min mann gikk rundt å bar Amund hele
tiden. Når de fikk se Karl med Babybjørnen
holdt de på å miste munn og mæle.
Det at jeg jobber som styrer i en
barnehage, gjør også at jeg kan styre og
organisere hverdagen min bedre. Jeg er
hestejente, men har ikke turt å ri ennå. Men
jeg drømmer om det.
Jeg går ikke til noe behandling i dag”.
Ventetiden kan brukes til å sette seg inn i
”ditt andre hjemland”. Det var
kjempespennende. En annen ting med det å
adoptere er at mor og far stiller mer likt i
”svangerskapet”. De er likestilte partnere”.
7. Hvordan er det å ha et adoptert barn
her i Norge? Møter dere noe
motforestillinger, og er det noe dere er
ekstra på vakt ovenfor?
”Jeg tror jeg er litt mer vár ovenfor
negative kommentarer ovenfor Amund enn
Ida. Folk tar seg dessuten friheter som de
normalt ikke ville gjort ovenfor norskfødte
barn. De kan for eksempel stoppe opp å
spørre ”hvem er faren hans?”. Det er stort
sett eldre folk som har gjort det. Vi vet jo
også at Amund vil møte en del fordommer
gjennom livet, så vi har knyttet kontakter
med andre foreldre som har adoptert fra
Sri Lanka. Vi vil bidra til at han bygger opp
en god selvtillit der han kan svare for seg og
tåle fordommene. Jeg tror også vi vil være
ekstra påpasselige med at han blir en av
gutta på lik linje med de andre i nærmiljøet,
på fritiden, og på skolen”.
10. Hvordan er din hverdag med en 1
åring i huset?
”Amund er liten og lett, og han er lett
selvfremkommelig. Han løper rundt allerede.
Selv om det blir lite søvn til tider, er
begrensingene mht. bekkenet mye bedre nå.
Nå kan jeg gå turer med Amund i vogn, og
være mye mer aktiv enn når Ida var liten.
Det kan ikke sammenlignes.
Men jeg gleder meg til å sove igjen”.
Har du noen råd til slutt til kvinner som
lurer på om de tør å få flere barn?
”Dersom noen er redd for at de ikke blir så
glad i et adoptert barn, trenger de ikke
være redd for det. Kjærligheten ligger ikke
8. Føler du noe forskjell på Ida og Amund
som er adoptert?
8
i svangerskapet, men kjærligheten til
barnet.
Det å adoptere gjør også at du eliminerer og
unngår å ta den sjansen det er å gå gjennom
et nytt svangerskap med bekkenløsning. Ved
å adoptere slapp vi å ta de sjansene. Men
dette er en felleskapsavgjørelse da det
angår en hel familie og folk må gjøre det
som er riktig for dem. Dessuten er
prosessen så lang og kostbar at man bør
være sikker på at man ønsker denne
løsningen. Et tips for de som er usikre er å
melde seg på et foreldre/adposjons
forberede kurs. Har ikke vært på det selv,
men jeg vet at andre har hatt nytte av det”.
Bilde: Amund har rukket å bli 1 år
Anita Mosbye er behjelpelig med å svare på
spørsmål omkring adopsjon dersom noen skulle
ønske det.
Hennes telefonnummer er:
91 79 99 36.
Ønsket om barn nummer to lagt på is
Intervju med Heidi Elisabeth
Thorbjørnsen
Av: Erika Nesteng
Bilde: Heidi
Elisabeth Thorbjørnsen
Heidi Thorbjørnsen er 35 år, gift og har en
sønn på 7 år. Familien bor i Fredrikstad.
Plagene har variert i perioder, og ble særlig
verre hver gang jeg forsøkte å jobbe. Har
nok prøvd, men måttet avslutte å jobbe femseks ganger, i alt fra full til ganske redusert
stilling. I desember 2002 ble jeg innvilga
varig uføretrygd. Nå har jeg imidlertid
begynt å jobbe i en 40 % stilling som
assistent på et kjøkken, og det ser foreløpig
ut til å gå bra!
Kan du fortelle litt om din
bekkenhistorikk?
Jeg var frisk og var i full jobb da jeg ble
gravid. Jeg ble dårlig i bekkenet ca. to
måneder før termin, og ble betraktelig verre
etter fødselen. Mens jeg ennå lå på barsel
fikk jeg beskjed om at plagene kunne vare
2-4 måneder. Jeg husker godt hvor
sjokkarta det opplevdes… Det gikk nok et til
to år før jeg virkelig forstod alvoret av
skaden.
Arbeidsstilling og variasjonsmuligheter i
denne jobben passer mye bedre for meg nå
enn en kontorjobb. Sistnevnte ville jeg ikke
kunne greie.
Har du vært i jobb etter at skaden
oppstod?
Dere har foreløpig valgt å ikke få flere
barn. Vil du si noe om det?
Ja, jeg har merkantil utdannelse og har hatt
administrativ jobb på et kontor.
I utgangspunktet hadde vi sett for oss å få
to barn. Da jeg ble dårlig ble den planen
9
lagt på is, og den isen ble tjukk ganske fort.
Tror nok at jeg valgte dette for å beskytte
meg sjøl – jeg innså at jeg måtte tåle tanken
på å kanskje ikke få flere barn. Det er et
valg jeg og mannen min har tatt sammen.
Men samtidig er det ikke en endelig
avgjørelse.
felles opplevelser i familien. Jeg opplever et
behov for å beskytte familien.
For egen del er det svært verdifullt å greie
å delta i arbeidslivet igjen. Det er godt å ha
noe å være engasjert i utover familieliv og
helse, og å ha kolleger. Det er en seier å
være tilbake! Det oppleves skremmende å
risikere å falle tilbake til det livet jeg hadde
for noen år sida.
Opplever du at valget dere har tatt er
riktig?
Har du noen råd til foreldre som sliter
med valget om et eller flere barn?
Helsa mi og familielivet vårt normaliserte
seg da sønnen vår var 4-5 år. Før dette var
jeg sengeliggende i perioder, og trengte en
del hjelp. I tillegg greide jeg ikke delta
verken i vanlige mammaoppgaver eller i
aktiviteter utenfor hjemmet. Når mannen og
sønnen min f. eks dro på fotballkamp eller en
tur i skogen, lå jeg igjen på sofaen og vinka.
Nå greier jeg å delta, sjøl om det er i
mindre porsjoner enn da jeg var frisk. Jeg
husker fortsatt hvor glad og stolt jeg var
første gang jeg greide, og turte, å dra på
stranda alene med sønnen min. Da var han
fire år. Nå kan jeg i stor grad delta i min
sønns aktiviteter, og i andre sosiale
aktiviteter. Dette er jeg veldig redd for å
miste igjen. Ikke bare for egen del, men for
hele familiens. For meg er det viktig og ha
Jeg tror det viktigste er å kjenne etter hva
som er mest verdifullt for hver enkelt. For
meg, og oss, er verdien av det livet vi har
greid å skape etter hvert som jeg ble bedre
stor. Jeg ville hatt det vanskelig dersom jeg
fortsatt var ei mor som ikke kunne delta og
stille opp i aktivitetene til sønnen min.
Det er dessuten mange barn som trenger
hjelp og omsorg. Man kan adoptere, man kan
være et avlastningshjem osv. Dette er
muligheter som også kan vøre aktuelle for
kvinner som blir bedre og ønsker seg flere
barn, men fortsatt kvier seg for å utsette
seg for et nytt svangerskap. Man må kjenne
etter hva som er viktigst.
Husk!!!
Medlemskveld m/pizzaspleis: Fritznerbakken Aktivitetssenter, Sarpsborg
tirsdag 8. november kl. 19.00
Utlodning. Ta med drikke.
Kom innom oss, ta lodd!
Kakelotteri på Stopp, Tunejordet Sarpsborg
torsdag 10. – fredag 11. og lørdag 12. november
10
Vi har fått to flotte barn
Av: Lise Moursund Nystad
Først litt om meg selv. Jeg er i dag rukket å
bli 36 år, og bor i dag i Halden med mann og
barn. Vi har to barn, en jente og en gutt på
henholdsvis 9 og 5 år. Før jeg ble syk,
jobbet jeg som spesialpedagog/lærer på
forskjellige trinn i grunnskolen.
Vårt første barn fikk vi når vi bodde på
Toten. Jeg jobbet da med undervisning av
voksne psykisk utviklingshemmede. Etter 45 måneder begynte plagene med bekkenet å
melde seg, og jeg ble sykmeldt i 50 %
stilling. Jeg klarte imidlertid å jobbe i 50 %
frem til 7 måned, da stillingen ble
tilrettelagt for det.
Mellom 1 og 2 svangerskap var jeg ute i full
jobb, og jeg tok også noe videreutdanning
innen data. Jeg var ikke noe plaget av
bekkenet mellom svangerskapene, selv om
jeg alltid har hatt en svak korsrygg som har
verket noe i forbindelse med menstruasjon.
En jordmor vi hadde på Gjøvik fortalte oss
at det var lurt å ha 3 gode somre mellom
barna, og det rådet fulgte vi. Den sommeren
vår datter var blitt 3 år, ble vi enige om at
vi skulle prøve å få et barn til. Min bekkenløsningshistorie fra første svangerskap lå i
bakhodet, men siden jeg hadde blitt helt bra
i mellomtiden, tok vi sjansen sommeren
1999.
Da jeg skulle starte opp igjen å jobbe i
august 1999, og skulle gå til jobben første
skoledag merket jeg det for første gang i
korsryggen. Jeg avfeide det som litt ”vanlig
vondt i korsryggen som jeg av og til var
plaget av i forbindelse med menstruasjon.
Jeg hadde knapt vært hos legen og fått
konstatert at jeg var gravid, og noe mage
hadde jeg slett ikke, men det var
bekkenløsningen som var på gang.
Under ultralydsundersøkelsen sa jordmoren
humoristisk at du går som en gammel
kjerring, og det gjorde jeg jo på det
tidspunktet…
Jeg gikk allerede ut i 50 % sykmelding i
september, og det gikk ikke mange ukene før
jeg var 100 % sykmeldt. Selv med god
tilrettelegging og stor vilje til å klare å
jobbe gikk det ikke. Magnus ble født i april.
For mitt tilfelle startet symptomene mye
tidligere i det andre svangerskapet, og de
var mye mer intense/hissige. Jeg hadde
under hele svangerskapet god oppfølging av
fysioterapeut og manuell terapeut med
kompetanse på bekkenløsning, men under
svangerskapet følte jeg at det ikke var så
mye å gjøre. Jeg ble raskt avhengig av
krykker, fikk nødvendig hjelpemidler i huset,
og vi hadde vår datter full plass i barnehage.
Magnus lager snøhule hos bestemor og bestefar
på hytta i Sulitjelmafjellene påsken 2005.
Med kun meg selv å tenke på lå jeg mye, og
tok dagene med ro frem til fødselen. Jeg
var de siste månedene av første svangerskap avhengig av krykker.
I første svangerskap gikk jeg til vanlig
fysioterapeut som ga råd og behandling.
Etter første svangerskap kom jeg meg
raskt, og kunne etter kort tid gå turer med
vogn, og jeg nøt barseltiden. Jeg var kun til
noen få behandlinger etter fødselen, da jeg
ikke følte noe behov for det. Jeg og en
venninne begynte noen måneder etter
fødselen å trene Aerobics, og siden jeg
synes jeg hadde så mye overskudd og tid,
tok jeg også litt etterutdanning i
barseltiden.
11
På sykehuset etter fødselen var jeg svært
dårlig. Min mann tok seg fri halve dagen for
å hjelpe meg, for jeg orket ikke å spørre om
så mye hjelp som jeg i realiteten trengte. I
virkeligheten var jeg pleietrengende på det
tidspunktet, og jeg klarte ikke å forflytte
meg ved egen hjelp. Jeg fikk da en
prekestol. Med meg hengende over denne
stolen var tanken at jeg skulle skyve min
sønns seng fremover mens jeg hang over
prekestolen. Det var litt av et syn, og det
fungerte selvsagt ikke!
underveis. Her er noen av mine tanker og
erfaringer.
-
Årene som har gått siden vi fikk vårt andre
barn har mye dreid seg om å få hverdagen
til å gå i hop med 2 barn og et stort hus. I
disse årene har jeg blitt vesentlig bedre enn
under graviditeten, og formkurvene svinger
ikke så kraftig som under graviditeten/tiden
rett etterpå. I disse årene har jeg prøvd
uttallige behandlinger og vært til uttallige
spesialister. Det er bare å spørre…
Jeg har også prøvd å jobbe litt. Den første
gangen jeg prøvde å jobbe var etter 9
måneder. Selv med en mann full tid hjemme,
var det totalt urealistisk og mislykket.
Neste gang jeg prøvde å jobbe var etter ca.
3 år. Begge gangene var stillingene
tilrettelagt mitt funksjonsnivå. Jeg er i dag
dessverre tidsbegrenset ufør, men håper og
tror at jeg en dag skal klare å jobbe i en
tilrettelagt deltidsstilling.
-
-
-
-
-
-
Oda på skitur med bestemor og bestefar
påsken 2005.
I løpet av disse årene som kronisk syk har
man jo gjort sine tanker og erfaringer
12
Ikke alle kvinner med en bekkenløsningshistorie med seg i bagasjen
blir dårligere ved et nytt svangerskap. Noen blir faktisk bedre. Et
nytt svangerskap er en sjanse, og
blir man plaget også i dette svangerskapet er det viktig at man har den
nødvendige tilretteleggingen i hus/
hjem, og avlastning.
Dersom økonomien tillater det, kjøp
hjelp til vask i huset, og ikke ha
dårlig samvittighet ved å benytte
SFO, barnehage full tid for en
periode.
Tenk over hvem som kan avlaste/
passe barn når eventuelt mann er
borte fra hjemmet, du skal følge opp
trening/behandling med et spedbarn
i huset
I dag har mannen mulighet for å
overta kvinnes svangerskapspermisjon dersom hun ikke er i stand
til å ta hånd om barnet selv.
God planlegging er avlastning.
Vurder bil og bolig. Vi har nå
anskaffet en høy bil som det er mye
enklere å komme inn og ut av.
Vær ærlig ovenfor signalene kroppen
sender. Vondt skal vondt fordrive
hjelper nok dessverre ikke.
Prøv og vær litt snill mot kroppen og
deg selv og gjør lystbetonte
aktiviteter. Da kjenner man ikke
smertene så godt heller.
Like viktig som trening er å hvile
kroppen. Det er vanskelig for
enkelte, inklusiv meg selv. Men det
er ikke mindre viktig. Skal man
gjennom en opptreningsperiode er
det viktig at kroppen får hentet seg
inn igjen og klarer å ”fordøye”
treningsmengden. Toppidretts
utøvere og Sveriges statsminister
tar seg en siesta midt på dagen.
Hvorfor kan ikke vi bekkenkvinner få
hvile litt?
Selv om disse årene har vært preget av opp
og nedturer, har jeg prioritert å være sosial
og prøvd å se mulighetene og valgene man
tross alt har hver dag.
Jeg har for eksempel blitt fraktet opp på
påskefjellet på scooter med sluffe. Jeg kan
da sitte i solsteken med en god krim, og
være sammen med familie likevel en del av
dagen. I fjor sommer var jeg i Praha på
jentetur, og med mye taxi-kjøring (det var
rimelig), Roho-pute og uttalige kafébesøk
hadde jeg en fin, fin tur.
OPPFORDRING!
NHF oppfordrer til å opplyse om e-post,
telefon/mobil og fødselsdato/år når en
melder seg inn i LKB.
LKB Østfold oppfordrer sine medlemmer
om å sende oss opplysninger om e-post og
telefon/mobil. Dette gjør vår jobb lettere.
Spesielt effektivt blir jobben når vi kan
sende opplysninger og ny informasjon eller
omgjøringer av program m.m. via e-post.
Jeg håper ennå på et langsiktig mirakel, men
jeg prøver å skynde meg sakte.
Vi tok sjansen – tre barn
Intervju med Inger Lise Grøttland
frustrert, jeg visste ikke hva som feilte
meg, det gjorde heller ikke helsepersonell i
begynnelsen.
Jeg jobbet i kantine og fikk problemer med
å gå, men ble raskt sendt til behandling –
fysioterapi og bassengtrening, (noe som var
uvanlig i 93), men det ble ikke bedre.
Etter fødselen og de 4 neste årene
fortsatte jeg med behandlinger, men
situasjonen bedret seg ikke.
En fysioterapeut fortalte at ved å bli gravid
igjen kunne situasjonen bedre seg eller
forverre seg, min mann og jeg diskuterte
opp og ned før vi greide å ta valget om å bli
gravid igjen, vi valgte å ta sjansen.
Av: Maria Aagaard
Fortell litt om deg selv.
Jeg er 36 år, gift med Bjarne, og har tre
barn på 11, 6 og 4år.
Jeg jobber med forsikring på et callcenter.
Den andre graviditeten var tøff, jeg ble
verre under graviditeten og kunne ikke gjøre
noe fysisk, jeg brukte krykker og rullestol
som avlastning, og fortsatte med behandling,
men denne gangen begynte jeg med
psykomotorisk fysioterapi (videreutdannet
fysioterapeut).
Til sykehuset hadde jeg med meg tempur
madrass og slides (skliunderlag).
Fødestillingene var diskutert på forhånd, og
jeg ba om hjelp til å få barnet opp til meg
ved amming.
1. Hvordan opplevde du dine første to
graviditeter?
Med mitt første barn ble jeg svært
13
Da vi kom hjem, tok min mann seg av det
meste fysiske, vasking, støvsuging etc.
Min mann var også borte en del og jeg måtte
klare meg selv, så jeg tilrettela huset så det
ville bli lettere for meg, for eksempel så
hadde jeg stellebord i begge etg. vogn i
stua, ute og i bilen.
Etter hvert begynte jeg å bli bedre, og et år
etter fødselen begynte jeg å jobbe, men da
ikke i full stilling. Jeg var nå ganske bra,
men behandlinger fortsatte jeg med.
Jeg var veldig dårlig rett etter fødselen,
jeg kunne ikke bære noe, ikke snu meg eller
bøye meg. Og det meste av det fysiske
arbeidet med det nyfødte barnet og hus og
hjem måtte min man fortsatt ta seg av.
Jeg har gradvis blitt bedre etter fødselen
og fungerer nå fint, men tar fortsatt
behandlinger selv om det er 4 år etter mitt
siste barn ble født.
Jeg er også i arbeid på deltid og har en
tilrettelagt arbeidsplass som jeg kan
fungere i.
2. Hvordan kom dere fram til valget om å
gjennomføre en graviditet for tredje
gang?
5. Hvilke følelser sitter dere igjen med
etter fødselen? – Var det riktige valget
for dere?
Det var ikke et valg, da det ikke var planlagt.
Det passet egentlig veldig dårlig, da jeg
bare hadde jobbet noen måneder og skulle
få fast ansettelse. Jeg måtte jo gi dem
beskjed om at jeg var gravid før de ga meg
fast stilling, og heldigvis ville de fortsatt ha
meg til stillingen.
Ja, kunne ikke tenke meg noe annet, det var
verdt det.
6. Hvilke råd vil du gi til kvinner som har
hatt en problematisk graviditet og fødsel,
men som ønsker seg et barn til?
3. Hvordan påvirket graviditeten din
familien i hverdagen?
Først og fremst må mor og far være helt
enig, drøfte for og imot, ta imot råd og tips,
se filmer som du får leid av LKB, ikke vær
redd for å stille krav til sykehuset og ta
med deg hjelpemidler!
Jeg brukte rullestol og krykker, og barna
syntes det var gøy å sitte på med
rullestolen. De var heller ikke så vant med at
jeg løftet dem å gjorde så mye fysisk fra
før, så jeg vil si det ikke påvirket dem
spesielt.
Jeg gjorde bare det som var gøy og ga fra
meg det meste av det som var kjedelig og
tungt, så det var nok min mann som det gikk
verst utover. Han var veldig sliten da han
også hadde full stilling ved siden av.
Når det gjelder kjæreste forholdet mellom
meg og mannen min så var han jo som sagt
sliten, men det påvirket ikke kjærligheten
vår til hverandre. Vi var sammen om dette.
LKB Østfold har vært så heldige at 5 av
mennene til oss som sitter i styret, har meldt
seg inn som husstandsmedlem.
Vi benytter anledningen og oppfordrer flere
til å melde inn sine menn og barn under 16 år
som husstands- og juniormedlem.
 Husstandsmedlem
kr. 135, Juniormedlem
kr. 50,For nye som vil melde seg inn i LKB:
 Hovedmedlem
kr. 270, Pårørendemedlem
kr. 270, Interessemedlem
kr. 270,NB! For nye innmeldte er det ½ pris ut året!
4. Hvordan var tilstanden på bekkenet
etter fødselen og året som fulgte?
14
Hva sier forskning om forverring ved neste graviditet?
Av: Anne Randi Høidahl
Jeg har blitt oppfordret til å skrive om hva
forskning sier om eventuell forverring av
bekkenløsning ved neste graviditet. Men det
har ikke vært lett å finne fram til forskning
som har undersøkt dette. Ut fra mine
forutsetninger har jeg skrevet denne
artikkelen. Den må altså ikke på noen måte
betraktes som en fullstendig eller
vitenskapelig korrekt oversikt over hva som
finnes av informasjon innen forskningen om
forverring ved neste graviditet.
Bilde:
Anne Randi
Høydahl
hyppigst midt i graviditeten, men har man
haft bækkenløsning i en tidligere graviditet,
kan smerterne være det første symptom på,
at kvinden er gravid.”
LKB undersøkelsen
Hanne Albert fant i en stor dansk
undersøkelse gjennomført i 1991-94 ut at
hver femte gravide kvinne lider av
bekkensmerter. I denne undersøkelsen ble
2269 gravide kvinner grundig undersøkt i
33. graviditetsuke. De generelle risikofaktorer for å få bekkenløsningsmerter var
tidligere rygg og bekkensmerter, tidligere
skader på rygg eller bekken og at kvinnene
var flergangsfødende. Kvinner som daglig
hadde smerter fra bekkenleddene som ble
bekreftet med objektive tester, kunne
plasseres i fire undergrupper: De som hadde
bekkenløsning (smerter fra alle tre
bekkenledd), symfyseløsning (smerter kun
fra symfysen), enkeltsidige og dobbeltsidige
iliosakralleddsmerter. Kvinnene ble
undersøkt 1, 3, 6, 12, 18 og 24 måneder
etter fødselen eller til smertene forsvant.
6 % av alle gravide får smerter fra alle tre
bekkenledd og disse har en klart dårligere
prognose enn de som har smerter fra et
eller to ledd. Gravide som fikk smerter fra
både symfysen og begge iliosakralleddene,
kjente de første symptomene vanligvis
mellom 15. og 25. svangerskapsuke. 20
prosent av disse kvinnene hadde fortsatt
smerter to år etter fødselen.
I september 1997 publiserte den australske
forskeren Alastair MacLennan, resultatene
fra en spørreundersøkelse utført blant LKB
medlemmer i tidsskriftet Acta Obstetricia
Et Gynecologica Scandinavica. 1115 LKB
medlemmer var med i undersøkelsen. 74 %
oppga at de fikk bekkenløsning i det første
svangerskapet og for de flestes
vedkommende kom smertene allerede i
første trimester. 81,4 % av de kvinnene som
hadde hatt to svangerskap, svarte at deres
symptomer var verre i det andre
svangerskapet. Av de som hadde hatt tre
svangerskap svarte 60 % at symptomene var
verst i det tredje svangerskapet.
”Værre i næste graviditet”
Den danske fysioterapeuten og forskeren
Hanne Albert skrev i en artikkel i det
danske tidsskriftet Krop & Fysikk i 1999 at:
”Vi ved også, at har man haft en "rigtig"
bækkenløsning (smerter i alle tre
bækkenled), så får man det igen, og det
kommer tidligere, og bliver værre i næste
graviditet.” og ”Smerterne begynder
15
”…kommer at klara näste graviditet
bättre”
for å få bekkenløsning. Og de fant at på ett
punkt var alle forskningsartiklene
samstemte: Å ha hatt smerter nederst i
ryggen og/eller bekkenløsning tidligere økte
risikoen for å utvikle bekkenløsning i neste
svangerskap.
Den svenske ortopeden og forskeren Hans
Christian Östgaard som tok doktorgrad på
gravides rygg- og bekkensmerter i 1991,
skrev i en artikkel i den svenske
Läkartidningen i 1997 at: ”Sällan är det
nödvändigt att skjuta upp nästa graviditet
på grund av allvarlig bäckensmärta under den
tidigare. Hos nästan alla kvinnor är besvären
under god kontroll efter ett år. De kvinnor
som har genomgått behandling och utbildning
under den senaste graviditeten kommer att
klara nästa graviditet bättre, eftersom de
vet hur de skall göra för att minska sina
besvär, och de vet var hjälpen finns.”
Europeiske retningslinjer for diagnostikk
og behandling av bekkensmerter
EUs ekspertgruppe som i 2004 la fram
retningslinjer for diagnostisering og
behandling av bekkenløsning, og som også
har anbefalt videre forskning, gir følgende
vurdering av risikofaktorer:
“Risk factors for developing PGP (pelvic
girdle pain) during pregnancy are most
probably: a history of previous low back pain
and/or previous trauma to the pelvis. There
is slight conflicting evidence (one study)
against the following risk factors; pluripara
and high work load.
There is agreement that non risk factors
are: contraceptive pills, time interval since
last pregnancy, height, weight, smoking and
most probably age (one study reports that
young age is a risk factor).”
I Nederland
I perioden 2001-2003 gjennomførte
nederlandske forskere med Janneke M.
Bastiaanssen i spissen en stor undersøkelse i
Nederland der 7526 gravide deltok. I denne
undersøkelse har de en meget vid definisjon
av bekkenløsningsplager. De fant ut at
gravide som har hatt smerter nederst i
ryggen og/eller bekkenløsning tidligere har
større risiko for å utvikle bekkenløsning i
løpet av svangerskapet. I 30. svangerskapsuke hadde 88,5 % bekkensmerter av
de gravide som tidligere hadde hatt smerter
nederst i ryggen og/eller bekkenløsning.
Mens 67,4 % av de som ikke hadde hatt slike
smerter før dette svangerskapet, hadde
bekkensmerter i uke 30 i svangerskapet.
Informasjonen er hentet fra:
MacLennan AH, MacLennan SC, The
Norwegian Association for Women with
Pelvic Girdle Relaxation (Landforeningen for
Kvinner med Bekkenløsningsplager):
“Symptomgiving pelvic girdle relaxation of
pregnancy, postnatal pelvic joint syndrome
and developmental dysplasia of the hip.” i
Acta Obstet Gynecol Scand 1997; 76: 760–4.
På ett punkt er alle samstemte
Janneke M. Bastiaanssen og hennes
kollegaer publiserte i European Journal of
Obstetrics and Gynecology and Reproductive
Biology i 2005 artikkelen ”A historical
perspective on pregnancy-related low back
and/or pelvic girdle pain”. De har sett på
hvordan bekkenløsning har vært omtalt
siden Hippokrates, men også på hva nyere
forskningsartikler sier om risikofaktorer
Hanne Alberts artikkel "Bækkenløsning –
eller hvad?" i Krop & Fysik nr. 4, 1999
H. Albert, M. Godskesen og J. Westergaard
(2001): “Prognosis in four syndromes of
pregnancy-related pelvic pain.” i Acta
Obstetricia Et Gynecologica
Scandinavica 80 (6), 505-510.
16
Hans Christian Östgaards artikkel ”Två
huvudtyper av ryggbesvär under graviditet:
Lumbal smärta och bäckensmärta.” i
Läkartidningen 1997;94:233-5.
Husk!!!
Juleverksted for hele familien!
NB! Besteforeldre er hjertelig
velkommen!
Janneke M. Bastiaanssen, Rob A de Bie,
Caroline HG Bastiaenen, Annie Heuts,
Mariëlle EAL Kroese, Gerard GM Essed og
Piet A van den Brandt: “Study protocol.
Etiology and prognosis of pregnancy-related
pelvic girdle pain; design of a longitudinal
study” i BioMedCentral Public Health 2005,
5:1
Lørdag 19. November kl. 12.00
Hjelpemiddelsentralen på Greåker
(Kantina/Borregaardsyssel 1)
Bastiaanssen, JM, de Bie, RA, Bastiaenen,
CHG, et al.: ”A historical perspective on
pregnancy-related low back and/or pelvic
girdle pain.” i European Journal of
Obstetrics and Gynecology and Reproductive
Biology 2005 May 1;120(1):3-14.
European guidelines on the diagnosis and
treatment of pelvic girdle pain:
http://www.backpaineurope.org/web/files/
WG4_Guidelines.pdf
Påmelding: Innen mandag 14. november
Ring: Anette 69 18 40 35 – 97 48 40 06
og oppgi antall barn og voksne
Kr. 30,- pr. person
(Risgrøt og saft – kaffe og pepperkaker – pakke
til barna)
Materiell betales kontant!
Utlodning!
ADOPSJON
I Norge i dag er det 3 organisasjoner som
driver med adopsjonsformidling. Den største
er Adopsjonsforum, og de 2 andre er
InorAdopt og Verdensbarn. Disse
organisasjonene gir ut egne medlemsblader
og har egne lokallag.
formidler av adopsjon fra andre land, og
Adopsjonsforum er også blant de 4-5
største i verden. I gjennomsnitt formidler
Adopsjonsforum mer enn 300 barn pr. år. I
2004 var tallet 382. totalt har mer enn
7500 barn fått familie i Norge med
Adopsjonsforums hjelp.
Adopsjonsforum samarbeider med følgende
land om adopsjon: Bolivia, Brasil, Chile,
Colombia, Ecuador, Etiopia, Filippinene,
Guatemala, India, Kina, Nepal, Peru, Polen,
Russland, Sri Lanka, og Vietnam.
Adopsjonsforum
Adopsjonsforum har formidlet adopsjon fra
utlandet i over 30 år. Siden 1986 har
Adopsjonsforum vært Norges største
17
InorAdopt
myndigheter ha gode muligheter for å få
tildelt barn. Noen land tillater også at
enslige kan adoptere.
InorAdopt ble stiftet i 1981, og fikk i
1989 formidlingstillatelse fra
departementet.
Følgende opplysninger nedenfor er hentet ut
fra adopsjonsforum sine hjemmesider.
InorAdopt har som hovedformål å formidle
adopsjon av barn fra fremmed stat, men har
også som formål å hjelpe barn i sitt hjemland i form av hjelpearbeid eller fjernadopsjon. InorAdopt samarbeider med
følgende land: Brasil, Bulgaria, Kina, og
Ungarn.
Hvor lang tid tar søkeprosessen?
De søkerne som fullførte en adopsjonsprosess gjennom Adopsjonsforum i 2002,
hadde en gjennomsnittlig total ventetid på 1
år og 11 måned. Spennvidden i ventetiden er
imidlertid stor.
Verdensbarn
Verdens barn har sin opprinnelse i Norsk
Koreaforening som i 1953 ble startet av
deltakere ved det norske feltsykehuset
som var stasjoner i Korea under
Koreakrigen. Norsk Koreaforening
utførte blant annet et stort arbeid for
bekjempelsen av tuberkulose i Korea.
Foreningen formidlet også kontakt mellom
nordmenn som ville adoptere barn, og
koreanske institusjoner som formidlet
adopsjon til utlandet på 50-60 tallet.
Foreningens fortsatte engasjement førte til
at man i 1969, som første organisasjon i
Norge fikk bevilling for adopsjonsformidling
fra Korea til Norge.
Da foreningen i 1978 ønsket å utvide
virksomheten til flere land, ble adopsjon og
hjelpearbeid skilt ut i en egen avdeling som
fikk navnet Verdens barn. 1 1989 ble
Verdens Barn slått sammen med Norsk
Koreaforening under navnet Verdens barn.
Hvor gamle er barna?
Av barna Adopsjonsforum formidlet i 2002
var 41 % under 1 år ved ankomst til Norge,
mens 40 % var mellom 1 og 2 år og 11 %
mellom 2 og 3 år.
Kun 8 % var over 3 år da de kom hjem med
sin nye familie.
Adopsjonsprosessen
En adopsjonssøknad må saksbehandles av
myndigheter i Norge og i et av våre samarbeidsland, og er regulert av nasjonalt og
internasjonalt lovverk. Første del av
prosessen foregår i Norge, mens andre del
av prosessen foregår i det aktuelle samarbeidslandet. Det er norske myndigheter
ved kommunalt, regionalt og statlig barnevern som har ansvaret for å godkjenne
adoptivsøkere i Norge.
Adopsjonsorganisasjonen forbereder
deretter søknadene for utenlandsforsendelse og fungerer som kontaktleddet
til institusjoner og myndigheter i det
enkelte samarbeidsland. Etter at søknaden
er sendt fra Norge, vil den bli vurdert og
saksbehandlet i samarbeidslandet, av
barneverns- eller adopsjonsmyndigheter, og
i de fleste land også i rettsapparatet.
Verdens barn samarbeider med følgende
land om adopsjon: Kina, Korea, Sør-Afrika,
India, og Thailand.
Hvem kan søke om adopsjon?
For å kunne adoptere et utenlandsk barn, må
man fylle kravene i to land - Norge og
barnets hjemland. I praksis vil de aller
fleste som får forhåndssamtykke fra norske
18
Permisjon
Aktuelle linker
For å ha rett til fødsels- og adopsjonspenger må en ha vært yrkesaktiv med
pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de siste
10 månedene før stønadsperioden tar til.
Adopsjonspengeperioden er 49 uker med 80
prosent lønnsdekning og 39 uker med 100
prosent lønnsdekning.
Adopsjonspengeperioden starter ved
omsorgsovertakelsen. Ingen av ukene er
forbeholdt mor. Fødsels- og adopsjonspenger beregnes på samme måte som
sykepenger. Det ytes ikke fødsels- og
adopsjonspenger for inntekt ut over seks
ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette
utgjør 341 166 kroner (2003).
- Barne- og familiedepartementet
www.dep.no/bfd
(Departementet med det overordnede
ansvar for familiespørsmål, bl.a. adopsjon)
- Barne-, ungdoms- og familieetaten
www.bufetat.no
(Det statlige fagorganet på adopsjonsfeltet.
Utstedelse bl.a. forhåndssamtykker for
adopsjon.)
- Verdens Barn
www.verdensbarn.no
(En av tre norske adopsjonsforeninger.)
Kostnader forbunnet med adopsjon
- InorAdopt
www.inoradopt.no
De som adopterer er de eneste som må
betale for å bli foreldre i Norge. Man kan si
det er 2 typer kostnader forbundet med en
adopsjon. Det er kostnader ved adopsjon av
barn fra utlandet til adopsjonskontoret, og
det er kostnader i forbindelse med reise og
opphold. Det er ikke uvanlig at en adopsjon
til sammen kommer på rundt 100.000
kroner. Dette varierer imidlertid.
(En av tre norske adopsjonsforeninger.)
- Adopsjonsforum
www.adopsjonsforum.no
(En av tre norske adopsjonsforeninger.)
- Norge.no
www.norge.no/emne/samfunn.asp?id=158
(Oversikt over regler og forskrifter om
adopsjon.)
Nærmere 3/5 av foreningens utgifter
påløper i barnas hjemland. Når adopsjonsprosessen er avsluttet og foreldre og barn
er vel hjemme i Norge får man tilbakeført
1/2 x grunnbeløpet i folketrygden. Det er ca
30.000 kroner i dag.
TRØST TIL ALLE!
ALZHEIMER
FORDELER MED Å HA ALZHEIMER
Du treffer bare nye venner. Har ingen økonomiske bekymringer og
finner stadig nye menn i senga, og dette gruer vi oss til???
Hilsen Jorunn, fult oppegående ennå
19
En presentasjon av svangerskapsteamet hos
Din Doktor
på Lisleby
Din
doktor
Av:
Nan
Vold
er et spesialist legekontor. Ved kontoret
arbeider
foruten
gynekolog
er det
mange
som har
god nytteogså
av cupping.
jordmor/akupunktør, fysioterapeut og psykolog. Her
har
vi
et
tverrfaglig
samarbeide
Cupping er glasskopper som er festetfor
på å
kunne
tilby
i forskjellige
aldersgrupper
ethuden.
så bredt
behandlingstilbud
som mulig.
Din
doktor
er kvinner
et spesialist
legekontor.
Ved
Dette
er en gammel behandlingsform
Som
eksempler
kan
nevnes:
kontoret arbeider foruten gynekolog også
som fremmer sirkulasjonen i muskulaturen.
- ”Rund og Sunn”et tverrfaglig
behandlingsopplegg
for kvinner
med medisinsk
jordmor/akupunktør,
fysioterapeut
og
Det anbefales
regelmessige
behandlinger
alvorlig
overvekt.
psykolog. Her har vi et tverrfaglig
fordi de fysiske forandringene i svanger- ”Svangerskaps
teamet”for fører
kvinner
samarbeid
for å kunne tilby
kvinnereti komplett opplegg
skapet
til iatsvangerskapet.
plagene kommer tilbake.
”Mor
og
Barn”tilbud
om
trening
for
kvinner
6
uker
etter
fødsel.
forskjellige aldersgrupper et så bredt
Hyppigheten av behandlingen varierer
- Individuell
hos fysioterapeut
for kvinner med
behandlingstilbud
sombekkenbunnstrening
mulig.
individuelt.
inkontinensproblematikk.
Som eksempler kan nevnes:
Akupunktørmiljøet i Norge ønsker å
Pga
vårt
brede
faglige
spekter
av
behandlere
innen
kvinnehelse,faget
har viogogså
et helhetlig
- ”Rund og Sunn”- et tverrfaglig
kvalitetssikre
utøvelsen
av det. Det
tilbudbehandlingsopplegg
til de som har en bekkensmerter/
eller
kroniske
lidelser
i
bekkenet
og
kan behandle
for kvinner med
har de gjort ved å danne fagorganisasjonen
disse kvinnene
et helhetlig
plan. Vi er alle opptatt
av (Norsk
tverrfaglighet
og legger
opp til et
medisinsk på
alvorlig
overvekt.
NAFO
Akupunktur
forening).
nært
samarbeid
oss
behandlere
imellom.
- ”Svangerskaps teamet”- et komplett
Medlemmer i denne foreningen har
opplegg for kvinner i svangerskapet.
gjennomgått en praktisk og teoretisk
Behandling
bekkenløsning
fra akupunktørens
synspunkt:
- ”Mor ogav
Barn”tilbud om trening
for
utdanning
i tradisjonell kinesisk, medisin
Flertallet
av
gravide
kvinner
opplever
plager
og
smerter
og
dels 3invalidiserende
smerter
kvinner 6 uker etter fødsel.
tilsvarendetil
minst
½ år. Akupunktører
som
fra- bekkenet
gjennom
svangerskapet.
Ofte
oppstår
det
triggerpunkter
i
muskulaturen
som
Individuell bekkenbunnstrening hos
kaller seg akupunktør NAFO har disse
omgirfysioterapeut
bekkenet og gir
reduserer bevegeligheten.
UnderDette
akupunktur
behandling
forsmerte
kvinnerog
med
kvalifikasjoner.
kan være
bra å vite
lar vi inkontinensproblematikk.
nålene gå direkte inn for å løse opp triggerpunktet.
Det av
fremmer
sirkulasjonen,
som bruker
alternativ
medisin for å sikre
reduserer smertene og øker bevegeligheten. I tillegg
er det mange som har god nytte av
at det er en akupunktør med tilstrekkelig
cupping. Cupping er glasskopper som festet på huden.
Dette er en gammel behandlingsform
Pga. vårt brede faglige spekter av
teoretisk og praktisk utdanning.
som
fremmer
sirkulasjonen
i
muskulaturen.
Det
anbefales
regelmessige behandlinger fordi
behandlere innen kvinnehelse, har vi også et
de fysiske forandringene i svangerskapet fører til at plagene kommer tilbake. Hyppigheten
helhetlig tilbud til de som har en
av behandlingen varierer individuelt.
bekkensmerter/ eller kroniske lidelser i
En pasient forteller sin historie:
bekkenet og kan behandle disse kvinnene på
Akupunktørmiljøet i Norge ønsker å kvalitetssikre faget og utøvelsen av det. Det har de
et helhetlig plan. Vi er alle opptatt av
gjort ved å danne fagorganisasjonen NAFO (Norsk Akupunktur forening) Medlemmer i
tverrfaglighet og legger opp til et nært
denne foreningen har gjennomgått en praktisk og teoretisk
utdanning
Hege Glomnes
Jacobsen i tradisjonell kinesisk
samarbeid oss behandlere imellom.
er gravid
nr. 2
medisn tilsvarende minst 3 ½ år. Akupunktører som
kallermed
segbarn
akupunktør
NAFO har disse
kvalifikasjoner. Dette kan være bra å vite som bruker av alternativ medisin for å sikre at det
er en akupunktør med tilstrekkelig teoretisk og praktisk utdanning.
Behandling av bekkenløsning fra
akupunktørens synspunkt:
Ved forrige svangerskap hadde jeg
problemer med symfyse og bekkensmerter.
Flertallet av gravide kvinner opplever plager
Problemene startet i uke 15. Den gangen
og smerter, og til dels invalidiserende
tenkte jeg at det var slik det skulle være å
smerter fra bekkenet gjennom svangergå gravid og søkte ikke hjelp for det. Det
skapet. Ofte oppstår det triggerpunkter i
var vondt å stå for lenge, sitte for lenge,
Glomnes
gravid med barn nummer 2
muskulaturen som omgir Hege
bekkenet
og girJakobsen er smertefullt
å komme inn og ut av bilen, og
smerte og reduserer bevegeligheten. Under
jeg fikk vondt i bekkenet ved for lang
Ved forrige
svangerskap
symfyse og bekkensmerter. Problemene
akupunktur
behandling
lar vihadde
nålenejeg
gå problemer med
skrittlengde. Bekkenet ble vondere og
startetinn
i uke
Denopp
gangen
tenkte jeg at det var slik det skulle være å gå gravid og søkte
direkte
for15.
å løse
triggerpunktet.
stivere. Jeg beveget meg en del, men det
ikke
hjelp
for
det.
Det
var
vondt
å stå for lenge, sitte for lenge, smertefullt å komme inn og
Det fremmer sirkulasjonen, reduserer
var smertefullt.
ut av bilen
og jeg
fikk vondt i bekkenet
smertene
og øker
bevegeligheten.
I tillegg ved for lang skrittlengde. Bekkenet ble vondere og
En pasient forteller sin historie:
stivere. Jeg beveget meg en del, men det var smertefullt.
Denne gangen opplever jeg de samme plagene, men de kom ikke før i 7. mnd. Nå kjenner
jeg jo kroppen bedre selv, basert på min erfaring
20 fra forrige gang. Når de samme
symptomene kom nå, henvendte jeg meg til jordmor i svangerskapsomsorgen som anbefalte
akupunktur. Etter første behandling kjente jeg merkbar forskjell. Smerten ble redusert i
Denne gangen opplever jeg de samme
plagene, men de kom ikke før i 7. mnd. Nå
kjenner jeg jo kroppen bedre selv, basert på
min erfaring fra forrige gang. Når de samme
symptomene kom nå, henvendte jeg meg til
jordmor i svangerskapsomsorgen som
anbefalte akupunktur. Etter første
behandling kjente jeg merkbar forskjell.
Smerten ble redusert i løpet av det første
døgnet og plagene ble merkbart mindre. Det
var mindre vondt å bevege seg.
Den største gevinsten av behandling er den
smertelindrende effekten. Det gjør at jeg
kan bevege meg mer, selv om jeg må ta
hensyn til bekkenløsningen ved bevegelse. I
forrige svangerskap hadde jeg større
smerter og dermed mer plager og langt
mindre bevegelighet. Jeg forsøkte å bevege
meg, men det var smertefullt.
Bekkensmertene under fødsel førte til
innskrenket bevegelighet. Bevegelsesfrihet
tror jeg er gunstig for fødsel, noe jeg håper
blir mulig i forestående fødsel. Etter fødsel
tok det nesten 6 mnd. før smerter og ømhet
i bekkenet og bekkenområdet var borte.
Etter akupunkturbehandlingen har smertene
blitt mer eller mindre borte og det gjør det
lettere å bevege seg. Uten behandling i
dette svangerskapet tror jeg at jeg hadde
vært betydelig redusert fra forrige gang.
Effekten av behandlingen vedvarer ca. 1 uke.
Nå har jeg mindre vondt når jeg f.eks. går
inn og ut av bilen og ved husarbeid. Jeg
oppfordrer kvinnene til å ta smertene på
alvor å søke behandling i tide enten som
forebygging eller smertelindring.
Flere opplever i tillegg til smerten, både
skuffelse, sorg og depresjon. Som psykolog
har jeg erfaring med at det kan være
hensiktsmessig å få hjelp til å bearbeide
disse følelsene og få hjelp til å håndtere
livet ut i fra de forutsetninger som er til
stede.
Fysioterapeutens synspunkt:
Som fysioterapeut er jeg opptatt av
bevegelse og hensiktsmessig bruk av
kroppen. Dvs. at jeg undersøker pasienter
med bekkenløsning nøye både med henblikk
på funksjon og ev. skader på strukturer.
Etter dette kartlegger jeg hvordan plagene
påvirker deres daglige livssituasjon.
Behandlingen består av tilrettelegging av
aktiviteter i hverdagslivet, smertelindring
og direkte behandling av aktuelle strukturer.
En viktig del av behandlingen er opptrening
av dyp og stabiliserende muskulatur. Britt
Stuge er fysioterapeut, spesialist i allmenn
fysioterapi og obstretrisk/gynekologisk
fysioterapi, Cand. San. stipendiat ved UIO
og har gjort en studie på bekkenløsning med
oppsiktsvekkende resultater og internasjonal oppmerksomhet. I studien undersøkte hun et behandlingsprogram med fokus
på stabiliserende øvelser i Terapi Master
for behandling av bekkensmerter etter
svangerskap hvor kvinnene med trening
hadde betydelig mindre smerter, bedre
funksjon og helserelaterte livskvalitet enn
kontrollgruppen. Kunnskapen fra dette arbeidet er nå kommet ut til behandlere og jeg
bruker selv dette aktivt i min behandling.
Psykologens synspunkt:
Svangerskapsteamet
på
Din Doktor
på Lisleby.
Fra venstre:
Jordmor/
akupunktør
Elisabeth
Som psykolog på Din doktor møter jeg mange
kvinner som på ulike måter sliter i hverdagen. Felles for mange av mine klienter er
at de opplever hva jeg vil kalle ”brutte
forventninger”. Mange opplever psykologiske
forandringer i forbindelse med svangerskap
og barseltid, og en del sliter også med
kroniske smerter som eksempelvis bekkenløsning. Det å ha smerter eller få en kronisk
sykdom er noe mer enn bare det fysiske.
Fundingsrud, Psykolog Regine Tvete, Gynekolog
Maitii Østerberg, Fysioterapeut Nan Vold
21
SAMMENDRAG:
Instabilitet i bekken/korsrygg av:
Kvamsdal/Løken
Skleroseringsbehandling – dry needling ved hypermobilitet
i lumbalcolumna
En retrospektiv spørreundersøkelse
Av
Thor Kvamsdal, fysioterapeut
Are Løken, lege
1991
Sammendrag:
Materiale
64 pasienter, med hypermobilitet i lumbalcolumna, 46 kvinner og 18 menn, med gjennomsnittsalder 36,6 år fikk i gjennomsnitt 6
behandlinger med sklerosering/dry needling
ad modum Hacett-Barbor.
39 av de 64 pasienter hadde lumbago
i mer enn 3 år, 17 pasienter mellom 1 og 3 år,
og 8 pasienter hadde hatt sine
korsryggsmerter mellom 6 og 12 måneder.
Resultatene av spørreundersøkelse
viser at senere enn 1 år etter avsluttet
behandling var 2 pasienter symptomfrie, 19
pasienter meget bedre og 20 pasienter var
litt bedre.
23 pasienter angir ingen bedring.
Lang varighet av symptomene, mer enn 3 år,
indikerer dårligere prognose, men også blant
pasienter med smerter i mer enn 3 år, er
det pasienter som synes å ha hatt nytte av
behandlingen.
I tidsrommet mars 1983 til januar 1990 ble
64 pasienter behandlet for hypermobilt
syndrom i lumbalcolumna.
64 pasienter, 46 kvinner og 18 menn, med
gjennomsnittsalder 36,6 år fikk i gjennomsnitt 6 behandlinger med skleroseringsbehandling/dry needling ad modum HacettBarbor.
39 av de 64 pasienter hadde hatt
lumbago i mer enn 3 år, 17 pasienter mellom
1 og 3 år, og 8 pasienter mellom 6 og 12
måneder.
Kriterier for hypermobilitet i
lumbalcolumna ble utledet av følgende:
22
A. ANAMNESE:
C. RØNTGENUNDERSØKELSE:
- Tretthetsfølelse i korsrygg
- Diffus dyp verkende smerte i samme
region
- Evt. smerteutstråling til sete, lyske og
nedre ekstremiteter
- Smerten kan provoseres av:
1) Lengre tids statisk belastning, som
sengeleie, sitting, lengre tids stående
stilling, langsom gange.
2) Ved endring av stilling man har inntatt
lenge (f. eks oppreisning etter fremoverbøyd stilling).
3) Menstruasjon
Lindring av smerte kan oppnås ved:
1. å innta ny stilling
2. jevnlig, alternerende bevegelse, f.eks.
skifte av sittestilling eller gange i terreng
Ved vanlig røntgen av L-S-columna inklusiv
funksjonsrøntgen, vil man vanligvis ikke få
verdifull tilleggsinformasjon. Dagens røntgenbeskrivelser står således i kontrast til
den informasjon f.eks. Schalimtzek fikk ut
av sine funksjonsundersøkelser.
Ora Friberg (Finland) kunne og med
sin radiologiske metode hvor lumbalcolumna
vekselvis ble utsatt for kompresjon og
traksjon, bevise translatorisk instabilitet
ved spondylo- og retro-olistheser. Denne
instabilitet viser en statisk signifikant
korrelasjon med de kliniske symptomer.
Differensialdiagnose
Differensialdiagnostiske overveielser vil
inkludere andre patologisk-anatomiske
forhold som kan gi lignende plager.
Man må utelukke infeksjoner,
revmatiske sykdommer, anomalier,
discprolaps med/uten nevrologi,
facettleddspatologi, hypo-mobile segmenter
osv.
Da det i praksis viser seg å være
overlapping av en rekke faktorer, kan det
være proble-matisk å velge ut den rette
kandidat for skleroseringsbehandling.
B. KLINISK UNDERSØKELSE:
Inspeksjon: I stående stilling vil man som
regel ikke få supplerende informasjon.
Aktiv/passiv funksjon:
- Translatorisk bevegelse i ett avsnitt ved
lateralfleksjon/ekstensjon (i de ekstreme
tilfeller).
- Kort tids antefleksjon er i regelen
uproblematisk, mens lengre tids inntakelse
av samme stilling som regel gir smerter og
vansker med oppreisning (delayed stretch
pain).
Spesifikk funksjon:
- Forøket Joint-play (økt translatorisk
bevegelse i segmentet).
Palpasjon:
- Ligamenter: De aktuelle ligamenter er
palpable. Smerte kan utløses ved palpasjon
av alle aktuelle ligamenter.
Nevrologi:
- En orienterende nevrologisk undersøkelse
vil som regel gi negativt funn. Av og til ser
man ukarakteristiske sensibilitets og
refleksforandringer.
Metode
Pasienten ligger på magen med en pute under
for å bibeholde normale krumninger i
lumbosacralcolumna.
Proc. spinosus L5 markeres, og med
en 5 ml. sprøyte påsatt nål 0,8 x 80mm,
preforeres huden over, og i tur og orden
rettes nålen mot:
- lig. supraspinale og interspinale mellom L4L5 og L5-S1 ev. bare ett segment
- begge lig. ileolumbale
- lig. sacroilica posterior
- den sacrale del av de sacrotuberøse og
sacrospinale ligamenter.
23
Alle ligamenter forsøkes behandlet
ved at særskilt ligament-periostovergangene
ekstentivt ”småhakkes” med nålespissen for
derved å få til en lokal blødning og irritasjon. Det hakkes mest der pasienten angir
størst smerte. Målet er således å få til en
vevsirritasjon og dermed en reparativ
prosess med dry needling.
Sprøyten er fylt med 1 % lidocain
som imidlertid kun injiseres om pasienten
angir sterk smerte ved et punkt. Etter
behandlingen settes på en ryggtape som
anbefales båret i 2-3 dager. Vi har antatt
taping som gunstig for å tillate
vevsirritasjonen (”kontrakturen”) å ”feste
seg”, samtidig som tapen medvirker til
stabilisering og smerte-lindring.
Lewit anbefaler pasienten å jogge 45 km etter nålebehandlingen for ytterligere
å få i stand en vevsreaksjon.
gjennomsnittsalder 39,1 år (variasjon 27 –
64 år).
På grunn av manglende erfaring med
metoden, manglende litteraturopplysninger,
valgte man rent tilfeldig å tilby som en
standard 6 behandlinger omtrent med 2
ukers mellomrom.
Behandlingen gjentas med ca. 2.
ukers intervaller i alt 6 ganger. I hele
behandlingsperioden bør pasienten være i et
aktivt, strukturert treningsprogram.
Dersom første nålebehandling angis
å ha vært meget smertefull vil pasienten
f.o.m. 2. behandling bli tilbudt
smertestillende medikasjon. Vi har anvendt
buprenorfin (eller ketobemidon) og diazepam
intravenøst, eller lidocain epiduralt via
hiatus sacrails.
3. Når på dagen var det mest uttalte
smerter?
om morgenen
15 pas.
om natten
7pas.
jevnt hele dagen
42 pas.
1. Varighet av smertene:
8 pasienter hadde hatt smerter i ½-1 år, 17 i
1-3 år, mens 39 hadde hatt smerter i mer
enn 3 år.
2. På spørsmål om hvilke aktiviteter/
bevegelser/stillinger som gav smerter før
behandlingen svarte: (mer enn 1 svar mulig)
stående stilling
39 pas.
bøyd fremover og/eller til siden
55 pas.
bakoverbøyning/strekk av ryggen
18 pas.
sitte ved et bord
22 pas.
sitte i bil
37 pas.
ligge flatt på ryggen
36 pas.
mageliggende
21 pas.
sideliggende, med oppstrukne knær
4 pas.
stå ved vasken og børste tenner
16 pas.
4. Smerter i forhold til aktivitet:
30 av pasientene angav at smertene var
verst under aktivitet, mens de andre 34
angav mest uttalte smerter etter aktivitet.
5. 54 av pasientene hadde utstrålende
smerter til seteregionen og/eller bena, 10
pasienter hadde ingen utstråling.
6. Av tidligere behandlingsformer var
forsøkt av følgende antall pasienter:
Medikamenter
38 pas.
Manuell terapi
30 pas.
Kiropraktikk
48 pas.
Tradisjonell
bløtdelsbehandling(benkbehandling) hos
fysioterapeut
52 pas.
Treningsbehandling/aktive øvelser
51 pas.
Taping og eller bruk av støttebelte
(korsett)
44 pas.
Resultater
I mai 1985 og i mai 1990 ble likelydende
spørreskjema utsendt.
I de 2 omganger ble det i alt sendt
ut 71 forespørsler. Det innkom svar fra 64
pasienter.
Materialet fordeler seg som følger: 46
kvinner, med gjennomsnittsalder 34,1 år
(variasjon 18 – 59 år). 18 menn,
7. 37 av de 64 pasientene hadde vært
arbeidsufør/ sykmeldt før behandlingen. Av
24
materialet lar det seg ikke utlede hvor lang
tid pasientene har vært sykmeldt, men det
dreier seg i regelen om måneder og år.
8. På spørsmål om pasientene syntes
nålebehandlingene var smertefulle er det
bedt om avkrysning på en visuell analogskala
hvor 0 angir ingen smerter og 5 angis som
uutholdelige smerter.
Hvorvidt pasientene opplevde behandlingene
som smertefulle er uavhengig av varighet av
ryggsmertene forut for behandlingen.
I gjennomsnitt krysses av på skalaen verdi
3,3.
Pas. nr. 14, kvinne, 28 år. Etter 2.
behandling kom det til punktering av
spinalkanalen med påfølgende hodepine og
lekkasje av cerebrospinalvæske. Denne ble
tettere med epidural blood patch med
momentan effekt.
Hva gjelder effekten av behandlingen angav
hun ingen bedring. Hun har senere vært til
overlege i fysikalsk medisin ved Ullevål
sykehus, som har rekvirert bruk av korsett.
Ca. 3 år etter avsluttet behandling hadde
hun ingen eller svært svake smerter, en
tilstand som angis å ha vart i månedsvis uten
at hun ser noen spesiell grunn til dette.
9. Hvordan var tilstanden kort tid etter
hver enkelt nålebehandling
(de første 3 dager):
verre
22 pas.
ingen bedring
19 pas.
litt bedre
21 pas.
smertefri
2 pas.
12. Tilstanden senere enn en måned etter
avsluttet behandlingsserie:
verre
0 pas.
ingen forandring
23 pas.
litt bedre
20 pas.
meget bedre
19 pas.
symptomfri
2 pas.
10. Tilstanden i den første måned etter
avslutning av hele behandlingsserien:
verre
0 pas.
uendret
18 pas.
litt bedre
21 pas.
meget bedre
22 pas.
smertefri
3 pas.
Som man ser er tilstanden i den først måned
etter avsluttet behandlingsserie (sp.mål 10)
ikke vesentlig forskjellig fra tilstanden
senere.
Vi vil se nærmere på spørsmål 12. Tilstanden
senere enn 1 mnd. etter avsluttet
behandlingsserie
- Symptomfri: 2 pasienter, herav 1 kvinne,
46 år med smertevarighet 1-3 år og 1 mann,
61 år med smertevarighet mer enn 3 år
11. Et viktig spørsmål med denne behandlingsprosedyre er hvor vidt det oppstod
komplikasjoner etter behandlingene. 2
pasienter angav komplikasjoner.
Vi vil gå nærmere inn på disse to pasientene.
Innledningsvis må bemerkes at de fleste
pasientene fikk dry needling – behandlingen
uten noen form for bedøvelse. De som angav
å ha meget sterke smerter fikk tilbud om en
epidural xylocaininjeksjon via hiatus sacralis
(sacralanestesi). De 2 kasus med komplikasjoner er som følgende:
- Meget bedre: 19 pasienter
Fordeling:
12 kvinner og 7 menn
Gj.snittsalder: 36,1 år (variasjon 18-47 år)
Varighet av smerte: ½-1år:
1 pas.
1-3 år:
10 pas.
> - 3 år:
8 pas.
- Litt bedre:
20 pasienter
Fordeling:
19 kvinner og 6 menn
Gj.snittsalder: 30,5 år (variasjon 18-61 år)
Varighet av smerte: ½-1 år:
4 pas.
1-3 år:
6 pas.
>-3 år:
16 pas.
Pas. nr. 17, kvinne, 43 år som etter en av
behandlingene i sacralanestsesi fikk
hypestesi og uttalte kraftsvikt i begge
underextr. Hun måtte bringes hjem på båre.
Ingen generalisert kretsløpspåvirkning, like
kjekk dagen etter.
- Ingen bedring: 23 pasienter
25
Fordeling:
19 kvinner og 4 menn
Gj.snittsalder: 35,5 år (variasjon 23-63 år)
Varighet av smerte: ½-1 år:
3 pas.
1-3 år:
0 pas.
>- 3 år:
14 pas.
Forannevnte behandlingstype overlapper vel
óg akupunkturens filosofi og
nevrofysiologiske grunnlag. Andre teorier
går ut på at nålebehandlingen traumatiserer
reseptorsystemet i de affiserte strukturer.
Da den dorsale gren av spinalnerven til dels
ligger meget åpent, så må man anta at
sannsynligheten for at også den direkte
nervetilførsel kan ødelegges, er stor.
En lesjon av denne nerve vil kunne
hindre en mengde nociceptive afferenser.
Kirurgisk har man i terapiøyemed avskåret
nerveforbindelsen til fasettleddene med
gode resultater.
Det må også nevnes den
læringsprosess som pasienten erfarer. I
forbindelse med smerteopplevelsen en tid
etter nålebehand-lingen, må pasienten
stabilisere lumbal-columna for å unngå
ytterligere smerte.
Dette kombinert med treningsterapi
og bruk av støttebelte, vil kunne gi et godt
grunnlag for omskolering av pasientens
motoriske stereotyp og dermed
smertelindring.
Diskusjon
Vår undersøkelse er å betrakte som en
retrospektiv pilotstudie og gir seg ikke ut
for å være vitenskap.
Ut fra undersøkelsen kan man ikke
med sikkerhet utlede hvilke
pasientkategorier som vil ha nytte av
skleroseringsbehandling. Det vil måtte være
en individuell vurdering ut fra anamnese,
klinisk undersøkelse og supplerende
undersøkelser.
Når det gjelder utvalg av pasienter,
så viser det seg at de fleste pasienter har
lang sykehistorie, oftest lang tids
sykmelding og erfaring fra de fleste
terapiformer. Man tenker da straks på
kriteriene for en slik behandling. Av
undersøkelsesmaterialet og våre senere
erfaringer viser det seg at flest positive
resultater har funnet sted etter senere tids
skleroseringsbehandling. Herav kan hevdes
at differensialdiagnostikk og
behandlingsteknikk under tiden trolig har
forbedret seg.
Kan man så påstå at stabiliteten av
det hypermobile segment ble bedre siden
smertene forsvant? Av de pasienter som
viste bedring ble ca. halvparten undersøkt
på nytt. Hva mobiliteten angår, så var det
vanskelig å vurdere kvantiteten i de aktuelle
segmenter. Det var tydelig å føle at de
aktuelle segmenter etter behandlingene
fremdeles hadde potensiale til
hypermobilitet (forøket joint play).
Hva er det som lindrer smerten hos
pasienten? Er segmentet likevel blitt så
stabilt at det ikke lenger er noe klinisk
problem? Eller skal skleroseringsbehandlingen likestilles med en triggerpunktbehandling?
Georg S. Hacett er av den oppfatning at
triggerpunkter også er å finne i ligamentene.
Om smertelindring har den ene eller annen
årsak eller er en kombinasjon av disse, synes
dog dette behandlingstilbud å forsvare sin
plass i rekken av dessverre ikke altfor
effektive behandlingstilbud man har for
muskel/ligament/skjelettlidelser ved
langvarig lumbago, hvor hypermobilitet er
avgjørende eller medvirkende faktor.
Vi har ikke hatt plass til hele artikkelen
(22 sider) i medlemsbladet vårt, derfor
har vi bare trykket sammendraget. Hele
artikkelen, sammendraget og litteraturliste har redaktøren tilgjengelig, og kan
sende den pr. e-post - ved henvendelse
til:
[email protected]
Hvis dere vil ha en papirutgave, kan dere
henvende dere til redaktøren på:
tlf. 69 14 67 87.
Ved papirutgave må det betales kr. 50,for kopiering + porto.
26
FRA LKBs HOVEDSTYRE
Av: Lilli-Ann Stensdal
Finnes i § 3: ”Trygden yter stønad til
fysioterapi etter takstene i kapitell II.”
Under H.” Revmatiske og andre lidelser i
ledd og knokler” finnes
nr 3.” Leddplager i forbindelse med
svangerskap”
Bokstav A) Bekkenløsning med gangvansker
under svangerskap
Bokstav B) Bekkenløsning med gangvansker
etter fødsel
Bokstav C) ”Kronisk bekkenleddsyndrom.”
Trykkavlastende madrasser –
søk fortsatt
Hovedstyret i LKB ønsker å få inn meldinger
fra medlemmene om hva som skjer i praksis
ved søknader om trykkavlastende
madrasser.
Rikstrygdeverket sier at de endrede
kriteriene for tildeling av hjelpemidler, ikke
skal ramme enkeltpersoner. Vi trenger hjelp
fra dere medlemmer i LKB Østfold for å
vise at dette er endringer som vil ramme
den enkelte.
Det oppfordres til fortsatt å søke på
trykkavlastende madrasser, og å begrunne
behovet ut fra Folketrygdloven, og så være
forberedt på å anke.
NB! Første rekvisisjon for fri behandling,
må være skrevet av spesialist i fys.med. og
rehab., ortoped eller rev.
(Gjelder bokstav C)
Doktorgrad på bekkenløsning!
Vi ønsker også å høre fra dere som søker på
å få ny madrass når den dere har på varig
utlån, er utslitt. Har dere erfaringer rundt
tildeling av hvilestoler eller arbeidsstoler
som hjelpemiddel, vil vi gjerne høre om det
også.
Fysioterapeut Britt Stuge disputerte ved
Det medisinske fakultet, Universitetet i
Oslo den 29. september 2005 og forsvarte
sin avhandling med tittelen:
”Physical therapy for pregnancy-related
pelvic girdle pain. Underling principles and
effect of treatment.”
Se LKB-nytt nr 3-2005 på side 7.
Ta kontakt med LKBs hovedstyre
Ved leder Lilli-Ann Stensdal
Telefon 21 68 64 41
E-post: [email protected]
Adresse: Slorenåsen 28 A, 1257 Oslo.
På onsdag 28. september hadde hun
prøveforelesing på Rikshospitalet som hadde
tittelen: ”Betydningen av fysisk aktivitet i
svangerskapet”.
Det var stort oppmøte til disputasen og
mange fagpersoner som har kompetanse på
bekkenproblematikk, var til stede.
Fri fysioterapi
Forskrift om stønad til dekning av utgifter
til fysioterapi som nå finnes på en ny side
(den som stod i LKB-nytt i fjor er endret):
http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to20050621-0680-001.html#1
Følg med i LKN-nytt. Det kommer referat
fra disputasen i nummer 4 – 2005 av LKBs
medlemsblad. Det er i postkassene i midten
av desember.
27
Hva styret har drevet med siden sist …
Av: Tone Camilla Lillestølen
norsk, svensk, dansk og engelsk. De kan du
få kjøpt kopi av for; kr. 2,- pr. kopierte side
+ porto.
Ta kontakt med Tone Camilla Lillestølen,
69 14 67 87.
Styremøter
Styret har hatt 3 ordinære styremøter
(16.06 – 25.08 -29.09) hvor post med;
informasjon – reklame og nye produkter,
invitasjoner, div. møter/kurs blir gjennomgått og behandlet. I tillegg så jobber
styrets medlemmer med forskjellig slags
oppgaver, som søknader, div. brevskriving, i
redaksjonskomiteen og med prosjekter.
Video
Vi har tre forskjellige videoer til utlån. Det
er:
 ”Jeg klarer det men…” (LKB)
 ”Bekkenløsning – kan det ramme
meg?” (Bjørnstad/Heiberg)
 ”Klassisk massasje – for ditt eget
velvære!” (Bjørnstad/Heiberg)
Privatpersoner
10,- pr. døgn + porto
Helsepersonell
20,- pr. døgn + porto
Ta kontakt med Tone Camilla Lillestølen,
69 14 67 87.
Bassengtrening
LKB Østfold har bassengtrening i varmtvann
med instruktør hver onsdag på Blekkspruten
Aktivitetssenter på Rolvsøy. Damene går i
vannet kl. 11.00. Bassengtreningen følger
skoleåret. Etter badingen spiser
badedamene matpakka si, og prater om løst
og fast. Det har blitt en sosial og viktig del
av hverdagen for dem. Prøv du også!
LKB Østfold har hatt fast bassengtrening
her siden 1996. Vi søker hvert år om midler
til bassengtrening, og deltagerne som får
støtte, må være medlemmer. De får av og til
”sponset” litt av bassengprisen.
Ved spørsmål, ta kontakt med leder Kersti
Klevjer Thøgersen, 69 14 17 41.
Redaksjonskomiteen
Vi arbeider jevnt og trutt med medlemsbladene. Mye av dette nummeret var
allerede planlagt før det forrige bladet gikk
i trykken.
Vi i redaksjonskomiteen har hatt 4 møter
med dette bladet (31.05 -30.08 – 27.09 11.10), og sender mange e-poster oss i
mellom.
Litteratur
LKB Østfold har et ønske om å lage et lite
”bibliotek” om bekkenløsning. Vi søker hvert
år om midler til å kunne kjøpe inn litteratur,
videoer, hovedfagsoppgaver, artikler osv.
Fortsatt får vi lite med midler, så det er
sjelden vi har anledning til å kjøpe inn noe
litteratur.
Det er synd, da det er utrolig viktig for oss
tillitsvalgte å holde oss oppdaterte på
fagstoff om vår diagnose.
Gruppen har ikke noen erfaring med dette
arbeidet fra før og lite midler, men vi
prøver allikevel å utvikle bladet til mer
interessant og artig lesning for våre lesere.
Har du noen synspunkter på bladet, ser vi
gjerne at du gir uttrykk for dem. Vi setter
pris på både ros og ris, dine forslag på
innhold, tips og gode råd.
Send til redaksjonen: Bekken i Fokus
Prost Krogsvei 29, 1710 Sarpsborg eller
e-post: [email protected]
Artikler
Vi har en del forskjellige artikler. De er på
28
Prosjektgruppen
Prosjektgruppen er for nye lesere et samarbeid mellom LKB Vestfold, LKB Oslo og
LKB Østfold. Vi jobber med å få til at
bekkenkvinner skal få rett til offentlig
godkjente behandlingsreiser i sydligere
strøk, slik mange andre pasientgrupper
allerede har. Gruppen blir ledet av
prosjektleder Tone Camilla Lillestølen fra
LKB Østfold.
medlemmer, som tok seg tid til å komme
på disse kafétreffene våre, og håper at
vi ser dem igjen i en annen anledning!
NHF Øst
Tirsdag 14. juni kl. 18.00 – 21.00 hadde NHF
Øst invitert til informasjons- og
oppstartsmøte for likemannsarbeid og
rettighetsveiledning i NHF Øst.
Tone deltok.
Referat: Tatt fra Siste Nytt NHF Øst
Hele prosjektgruppen har ikke vært samlet
til prosjektmøte etter 3. mars.
Prosjektmøtene har stadig blitt utsatt,
dette pga. at medlemmer i gruppen har vært
forhindret fra å møte.
Medlemmene i gruppen fra LKB Østfold har
derimot jobbet meget flittig, og vi har hatt
flere prosjektmøter, telefonkontakt og epost.
LKB Vestfold og LKB Oslo har også deltatt
noe gjennom telefon og e-post.
Likemannsarbeid og rettighetsveiledning
Våren 2005 startet NHF Øst arbeidet med
å videreutvikle den frivillige likemannstjenesten og råd-/veiledningstjenesten.
NHF Øst har mange oppegående
landsforenings- og lokallag som stiller godt
opp for medlemmene. Også regionkontoret
(NHF Øst) bruker mye tid på
medlemsveiledning. Men antallet personer
som ønsker støtte i en vanskelig situasjon
og/eller søker informasjon om sine
rettigheter øker. Likemannshjelp og
rettighetsveiledning er derfor viktige
satsningsområder for NHF.
20. oktober ble Østfold og Vestfold samlet
igjen til et nytt, langt, produktivt og veldig
hyggelig møte. Nytt møte 9. februar 2006.
Kaffétreff
Vi har hatt kafétreff i Askim 19. mai 2005.
Her møtte Cecilie som likemann og Tone fra
styret/likemann.
Her møtte det opp 3 av 4 medlemmer i
Askim, og vi hadde en trivelig tid sammen.
Det var koselig å treffe to nye ansikter av
våre medlemmer. Det ble bestemt der og da,
at neste møte som var oppsatt også skulle
avholdes.
NHF har vedtatt å organisere en felles
plattform for likemannstjenesten og råd-/
veiledningstjenesten. Som et første skritt
ble personer som har vært registrert som
likemannshjelpere eller tilknyttet en råd/veiledningsgruppe tilsendt et spørreskjema.
Før sommerferien ble alle som hadde svart
på spørreundersøkelsen invitert til et
oppstartsmøte på regionkontoret. En gruppe
på femten engasjerte personer brukte
kvelden 14. juni til å diskutere veien videre.
Det var bred enighet om at alle som er
utøvere av likemannshjelp/ rettighetsveiledning vil være tjent med å delta i et
forum der man har mulighet til å diskutere
aktuelle problemstillinger med hverandre.
Det kom også til uttrykk et felles ønske om
kurs som både tilbyr kunnskap om offentlige
systemer/ rettigheter, og i tillegg retter
fokus mot hvordan vi møter mennesker i et
veilednings/likemannsperspektiv.
Tone prøvde så å ringe til medlemmer i
Skiptvedt og i Trøgstad. Vi tenkte at det
hadde vært koselig å få flere med den siste
gangen.
Kafétreffet 9. juni i Askim ble så det siste
vi har av dette slaget. Her møtte også 3
medlemmer opp fra Askim.
Vi takker medlemmene våre rundt om i
Østfold, både kjente og ukjente
29
(Arbeidsgruppe for likemannsarbeid og
rettighetsveiledning i NHF Øst:
Leder:
Karen Kvam (NHF Øst)
Medlemmer:
Tone Camilla Lillestølen (LKB Østfold)
Unni Hegle (NHF Indre Østfold))
Under bespisningen var det også underholdning.
En blind ungdom klatret på klatrevegg, og
det var rett og slett imponerende hvilke
ferdigheter han hadde. Han beveget seg
lekende lett.
Så hadde en ungdom i rullestol fra Østmarka
idrettslag, som jobber for at funksjonshemmede skal få delta i idrettsaktiviteter
på lik linje med andre, en oppvisning i kjøring
med elektrisk innebandyrullestol. Det var
litt av en presisjon hun la for dagen, på
tross av at denne rullestolen ble tilgjengelig
bare en uke tidligere.
Jeg prøvde rullestolen, og den var neimen
ikke lett å betjene. Den var utrolig vár på
joysticken.
Denne arbeidsgruppen hadde møte på NHF
Øst på Ski 9. august. Da ble det bl.a. lagt
opp til kurs i oktober for utøvere som skal
jobbe i denne tjenesten.
NHF Østs Kickoff
Lørdag 3. september inviterte NHF Øst alle
lag og tillitsvalgte til innledning av
høstsesongen i NHF Øst med et stort
arrangement i vakre omgivelser på Tomb
jordbruksskole i Råde, kl. 11.00 -16.00.
Tone deltok (og satt litt på stand).
Etter bespisningen forflyttet vi oss til den
store plassen utenfor stallene. Det var en
stor kran fra Kynningsrud plassert for neste
innslag.
En unge kvinne fra handikapidrettslaget ble
heist høyt opp i kranen, hvorpå hun
rappellerte ned igjen. Flott gjort! Og at
hun torde!
Deretter rappellerte den blinde ungdommen
også ned fra samme kran. Det var helt
utrolig, da han ikke kunne bedømme hvor
høyt han var i lufta. Det var utrolig
spennende!
NHF Østs Kickoff var en kombinasjon av et
inspirasjonsseminar og en messe, med både
scenearrangementer og stands. Dette ble
arrangert både ute og inne, og vi var heldige
som hadde fått et nydelig vær.
Først åpnet NHF Østs regionsleder Johan
Sunby arrangementet, og ønsket oss alle
velkommen.
Så presenterte han først varaordføreren i
Råde kommune, deretter ordføreren i Rygge.
Begge kom med fine hilsninger til NHF Øst
og oss fremmøtte.
Bilde: Utspørrer, Buvik og
debattanter fra SV – AP Bilde: Utøver fra ØstKrF – Høyre og Frp
marka idrettslag
Bilde:Varaord- Bilde: Ordfører i Råde fører i Rygge
Bilde:
Gunnar Buvik
Neste punkt på programmet var en politisk
debatt med stortingskandidater fra Østfold
(SV – AP – KrF – Høyre og Frp), ledet av
Gunnar Buvik.
Dette var utrolig interessant i disse
valgtider. Det ble tatt opp spørsmål som
angår oss med en eller annen slags
Deretter hadde tidligere forbundsleder i
NHF, Gunnar Buvik, et interessant foredrag
om; NHF i fortid, nåtid og fremtid.
30
funksjonshemming, som ikke blir nevnt ellers
i valgkampen. Veldig informerende og nyttig.
denne dagen, men det burde vært mange,
mange flere.
Som siste punkt på programmet var det
demonstrasjon av servicehundens
funksjoner. Dette er NHF Østs prosjekt,
finansiert av Extra-midler fra Helse og
Rehabilitering. Det var helt utrolig alle de
oppgavene hundene kunne utføre. De hentet
bl.a.; fjernkontrollen, plukket opp
gjenstander fra bakken (appellering), de
hentet en manuell rullestol, bar flere kolli
med bagasje inn i en stor handikapbil, trakk
sin eier i manuell rullestol oppover en liten
bakke i gåfart slik en går i kjøpesenter eller
på flyplass, og trakk sin eier i manuell
rullestol opp en liten bakke i springfart slik
en springer tur på vei eller på skogstier.
Det var flott oppvisning av en ny servicegren
for hunder.
Vi takker NHF Øst for bildene vi har fått
via e-post til dette referatet!
Fylkesmannen i Østfold
Onsdag 7. september inviterte
Fylkesmannen i Østfold til konferanse om;
”Kunnskap gir tilgang til rettigheter –
Individuell plan – Brukeres plan” på Quality
Hotell & Resort Sarpsborg, kl. 09.00 -16.00.
Kersti, Tone, Sandra, Jorunn og Erika
deltok.
Referat: Erika
Fylkesmannen arrangerte denne konferansen
for ansatte i både kommunene og
trygdeetaten, samt brukerorganisasjonene.
Programmet var satt opp i samarbeid med
NHF Øst, RIO og Mental Helse. Konferansen
ble åpna av Fylkesmannen Anne Enger
Lahnstein. Hun sa at målet med konferansen
var å rette søkelyset mot den enkelte
brukers behov, at det skal bli lettere å få
den hjelpa man har behov for. Hun
understreket at livet ikke er en diagnose
eller et problem, men at livet er sammensatt
– en helhet.
Bilde: En servicehund
Bilde:
Anne Enger Lahnstein
NHF Øst hadde stands og produktdemonstrasjoner under hele arrangementet,
som de fremmøtte kunne rusle rundt og se
på. Det var bl.a. ;NHF Østs komiteer og
utvalg: Tilgjengelighetskomiteen,
studieutvalget, arbeidsgruppe for
likemannsarbeid og rettighetsveiledning,
diskriminering, og RegionNytt. Videre stands
hadde NHF sentralt m/salgsartikler, NHFU,
NHF Sarpsborg (håndarbeid), Råde jegerog Fiskeforening, DnB NOR, Handicare
(trygdebiler), HandiNor (vinteridretts
hjelpemidler).
Etter dette presenterte Sverre
Bergenholdt (NHF Øst) og Trond Lundmark
(Mental Helse) en del tanker rundt
brukernes erfaring med individuell plan. Det
ble fokusert på at det er viktig at en slik
plan skal være brukerens plan. Det ble også
satt spørsmålstegn ved hvilken forpliktelse
kommunen skal ha for å sette planen ut i
livet. Erfaringsmessig er individuell plan et
godt verktøy, men fungerer dårlig i praksis
da samordninga mellom de ulike ”hjelperne”
ofte fungerer dårlig.
Dette var en utrolig fin dag, og et utrolig
fint arrangement. Det var mange tilstede
31
Bilde:
Jostein Vist
(Statens Helsetilsyn)
Bilde:
Sverre Bergenholdt
(NHF Øst)
Videre holdt Ina Nergård (SINTEF Helse)
et foredrag om hvorfor man bør bruke
individuell plan, brukerens plass i prosessen
og hvordan man lager en god plan sammen.
Hun understreka at det er viktig at
fagfolkene har fokus på at det skal være
brukerens plan, og ikke en ny fagplan.
Brukeren og ev. pårørende skal ha en plass i
prosessen. Målet med planen må være at
brukeren skal oppleve å gjenvinne kontrollen
over eget liv, delta i prosessen og
samarbeidet, bli hørt og være en likeverdig
deltaker i planarbeidet. Det er da
avgjørende at fagpersoner først og fremst
klarer å ta brukerens perspektiv. Det er
viktig at det fokuseres på at
hjelpeapparatet skal tilpasse seg brukerens
behov, og ikke at brukeren skal tilpasse seg
hjelpeapparatet.
Bilde:
Trond Lundmark
(Mental Helse)
Videre på programmet fulgte et foredrag
om juridiske rettigheter ved Jostein Vist
(seniorrådgiver Statens Helsetilsyn). Vist ga
først et kort tilbakeblikk av utviklinga av
lover og rettigheter de siste åtti år. Denne
utviklinga dreier seg i hovedsak om hva slags
samfunn vi ønsker. Han gikk videre inn på
rettslig tenkning, da det er viktig å forstå
for å kunne bruke et regelverk. Etter dette
snakka han konkret om individuell plan.
Denne er hjemla i Pasientrettighetsloven
§ 2-5, Sosialtjenesteloven § 4-3a, Psykisk
Helsevernloven § 4-1,
Kommunehelsetjenesteloven § 6-2a,
Spesialhelsetjenesteloven § 2-5 og
Pasientrettighetsloven § 2-5.
Brukerombudet i Fredrikstad, Elisabeth
Lyngåa Nordbæk avslutta konferansen. Hun
understreka at det var viktig å få laget
individuell plan for de som har behov for
det, da det er et godt verktøy.
Målsettinga med individuell plan er at
personer som har langvarige og
sammensatte behov for tjenester skal få
et helhetlig, koordinert og individuelt
tilpassa tjenestetilbud. Vist understreka at
det er svært viktig at brukerne stiller krav!
Brukeren skal samtykke til planarbeidet.
Alle involverte har taushetsplikt, og
brukeren bestemmer sjøl hvem som skal få
hvilken informasjon. Vist understreka at
individuell plan er et verktøy, og at den ikke
gir større rett til helse- og eller
sosialtjenester enn det som følger av
regelverket. Det har dermed ingen hensikt å
lage en plan som ikke kan gjennomføres. Det
må fattes enkeltvedtak for hver tjeneste.
En individuell plan skal inneholde en
situasjonsbeskrivelse, brukerens ønsker og
mål, tiltak og tjenester, koordinering, samt
status og evaluering.
Deltagerne fra LKB Østfold kan kontaktes
for mer informasjon.
Vi takker for bildene vi fikk fra konferansen
via e-post fra kontoret til fylkesmannen i
Østfold.
LKB Østfolds medlemsmøte
Torsdag 8. september hadde LKB Østfold
medlemsmøte på Fritznerbakken Aktivitetssenter kl. 19.00.
Vi avholdt vårt medlemsmøte med en noe
amputeret gjeng. Vi skulle ikke ha noe
foredrag denne kvelden, kun litt informasjon
og sosialt samvær, og vi bestilte pizza.
32
Styret informerte litt om siste nytt styret
har deltatt på, eller jobber med. Ellers gikk
praten av seg selv, latteren satt løst som
den bruker å gjøre. Pizzaen smakte
fortreffelig, vi hadde utlodning, og alle
fremmøtte vant gevinster. Det var noen fine
kveldstimer.
denne samlede tjenesten, både nye og de
som har vært i en av tjenestene i mange år.
Hun ønsket advokat Petter Kramås fra
advokatfirmaet Hestenes og Dramer & Co
spesielt velkommen, og var glad for at han
hadde takket ja til å forelese om det store
emnet: Rettigheter – Forvaltningen og
Regelverk.
Det er synd at det ikke kom flere
medlemmer, men en slik medlemskveld med
pizza blir gjentatt tirsdag 8. november.
Dere er hjertelig velkomne da, og vi håper
på flere fremmøtte.
Kramås innledet med en nærmere
presentasjon av seg selv og advokatfirmaet
han har jobbet i siden - 94.
Han har tidligere jobbet i Sosialdepartementet som byråsjef med ansvar for
HPM (sosialtjenesteloven). Han har også
hatt en del kontakt med NHF sentralt.
Advokatfirmaet som han jobber i ligger i
Son og ble startet av advokat Hestenes, og
blir fortsatt drevet i hans ånd. Det er 14
advokater i dette firmaet, og de har valgt å
gå mer over fra strafferett mot velferdsrett.
NHF Øst
Fredag 7. oktober kl. 13.00 – lørdag 8.
oktober kl. 14.00 inviterte NHF
Øst/arbeidsgruppen for Likemannsarbeid og
rettighetsveiledning til kurs på Støtvig
Hotell på Larkollen.
Arbeidsgruppen består av:
 Karen Kvam, org.kons. i NHF
Øst/leder i arb.gr. og arrangør
 Unni Hegle, NHF Indre Østfold/
medlem i arb.gr. og medarr.
 Tone Camilla Lillestølen, LKB
Østfold/medlem i arb.gr. og medarr.
Kersti, Tone, Anette og Cecilie deltok.
Bilde:
Petter Kramås
Videre følger programmet fra forelesningen.
Bilde:
Karen Kvam
RETTIGHETER
FORVALTNINGEN OG REGELVERK
1) Likemannsarbeid – muligheter og
begrensninger
 Kommunal virkelighet og
betydningen av et godt vedtak
2) Informasjon
 Internett adresser til alle gjeldende
lover, departementer, tilsyn, etater
osv.
3) Tjenester etter sosialtjenestelov og
kommunehelsetjenestelov
 Tjenestene
- praktisk bistand og opplæring
Kurset ble åpnet av organisasjonskonsulent
fra NHF Øst og arrangør Karen Kvam. Hun
ønsket alle hjertelig velkommen og var glad
for at det kom 20 deltakere fra Akershus
og Østfold til sammen på kurset. Hun
fortalte at som de fleste allerede visste,
var likemannsarbeid og rettighetstjenesten,
som før var to forskjellig tjenester slått
sammen til en tjeneste. Vi står nå i startgropen med å skolere de tillitsvalgte til
33
- BPA
- støttekontakt
- avlastning
- omsorgslønn
 Retten til tjenester der du bor –
krav om å flytte tjenester
 Betaling for tjenester etter
sosialtjenesteloven
4) Individuell plan
5) Saksbehandling – vedtak - klage rettshjelp
 Enkelt vedtak
- forhåndsvarsel
- saksutredning
- vedtak – begrunnelse
- melding om vedtak
 Klagesak
- klagerett – hvem har klagerett? –
klage over hva?
- rett til å se sakens dokumenter
- kommunens behandling av klage
- fylkesmannens behandling av klage
 Adgang til å be om utsatt
iverksetting – ”oppsettende virkning”
 Fylkesmannens tilsynsansvar – nye
regler fra 2003
 Informasjons- og veiledningsplikt
- konsekvenser av ikke oppfylt
veiledningsplikt
 Rettshjelp
 Advokatbistand – dekning av
advokatutgifter
gruppe, som brukte muligheten til å komme
frem med sine synspunkter.
Dette var en flott og lærerik dag, som ble
toppet av en aldeles nydelig 3-retters
middag. Etter middagen var det, som vanlig,
sosialt samvær. Det som kjennetegner
kursene til NHF Øst og også LKB sentralt er
det sosiale samholdet som er på kursene. I
løpet av årene er riktig mange blitt veldig
godt kjent med hverandre, det er aldri sure
miner, eller vanskelig for nye deltakere å
komme inn i samholdet.
Bilder fra middagen
Kramås fikk applaus flere ganger, da det var
et svært interessant stoff som vi fikk en
særdeles god og lærerik innføring i, av en
kunnskapsrik og veldig god foreleser. Med et
så engasjert publikum som tilhørere, ble det
i tillegg stilt mange relevante spørsmål
underveis. Men det er riktig som det ble
sagt at denne innføringen blir som en
aperitiff å regne. Vi må kurses videre i
hvert enkelt av punktene senere.
De 3 resterende punktene av programmet
rakk vi ikke å komme inn på, og må ev. tas
opp ved en senere anledning.
Etter en god frokost lørdag morgen møtte vi
spente til nye forelesninger. Denne dagen
ble i sin helhet viet til foredrag om likemannsarbeid og foreleser var Anne Karin
Johansen fra NHF Halden. Hun har tidligere
sittet i fylkesstyret i NHF Østfold, og vært
en flittig foreleser på kurs.
Dagen begynte med rollen som veileder/
likemannshjelper. Hun loset oss trykt
gjennom temaene:
 Grunnmuren i NHF
 Startet egentlig på 80 tallet i
handlingsplanen for funksjonshemmede
 Likemannsarbeidet – diagnosearbeid
Etter en pause med deilige vafler og kaffe
hadde vi plenumsdiskusjon og erfaringsutveksling. Det var en veldig engasjert
34

Likemannsarbeid – råd og veiledning
med oss denne kvelden. Det takker vi deg
hjertelig for. De resterende 10 fremmøtte
fordelte seg på de to andre foreningene.
Så gikk hun dypere inn i likemannsarbeid i
praksis og hva RIGMOR står for:
RIGMOR:
 R espekt
 Interesse
 Grensesetting
 Medgåer
 Oppmerksomhet
 Redelighet
Først hadde Tone Camilla Lillestølen (LKB)
en kort åpning på vegen av LKB Østfold,
LFPS Østfold og LARS Øst, og ønsket alle
fremmøtte hjertelig velkommen. Dette
temamøtet var det første fellesarrangementet som de tre landsforeningen arrangerte sammen. De var spente på utfallet av
kvelden og oppfordret de fremmøtte til å
stille en masse spørsmål.
Så ønsket hun advokat Geir Myhrvold
hjertelig velkommen og ga ordet over til
ham.
Bilde:
Anne Karin Johansen
Bilde:
Geir Myhrvold
Temaene som:
 likemannsarbeid – diagnosearbeid og
 likemannsarbeid – råd og veiledning
samt
 RIGMOR engasjerte også
deltagerne.
Her ble det også stilt mange relevante
spørsmål, og det ble debattert skikkelig.
Myhrvold hadde en kort innledning der han
fortale om sin bakgrunn i Rikstrygdeverket
bl.a. som saksbehandler på Østfolds
fylkestrygdekontor. Siden 1998 har han
drevet rettshjelp og juridisk bistand med
trygderett og folketrygdloven som
spesialområde. Han har ytt bistand til ett
tusentalls personer gjennom generell
rådgivning og konkret bistand i søknads-,
klage- og ankeprosessen vis a vis aetat,
trygdeetat, Trygderetten og domstolen.
Vi takker for et flott kurs. Det var slitsomt,
men utrolig lærerikt og hyggelig. Med så
engasjerte deltagere fikk vi med oss hjem
en god dose inspirasjon.
Temamøte 13. oktober
Inngående kunnskap om regelverket,
herunder forvaltningspraksis, er ofte
avgjørende for å få stadfestet lovbestemte
rettigheter etter folketrygdloven. Man kan
heller ikke forutsette at de ulike forvaltningsorganene har konkret og oppdatert
rettsanvendelse til enhver tid. Til dette har
rettsreglene for stort innslag av skjønn,
tolkninger og hyppige omskiftninger.
Torsdag 13. oktober inviterte LKB Østfold,
LFPS Østfold (Landsforeningen for
polioskadde) og LARS Øst/Oslo (Landsforeningen for ryggmargskadde Østfold og
Oslo) sine medlemmer til et temamøte om:
Trygderettigheter – Klage og Ankesaker på
Fritznerbakken Aktivitetssenter kl. 19.00.
Her møtte 18 stykker opp og det var færre
enn det som var påmeldt.
Hele kvelden var det mulig å stille spørsmål
underveis, og Myhrvold svarte etter som
spørsmålene dukket opp. Innimellom fortalte
han fra sitt arbeid og nye spørsmål dukket
opp igjen.
Her møtte 7 stk. fra LKB Østfold opp. Vi vil
også fortelle at lederen for LKB Akershus
Torill F. Magnussen tok den lange veien (2
timers kjøring hver vei) for å være sammen
35
Her kommer et knippe av de temaene som
kom opp i løpet av kvelden.










etter fødselen, kan gå over på
rehabilitering i stedet for
fødselspenger. Far kan så ev. overta
fødselspengene. Trenger mor pleie
kan en søke om omsorgslønn eller
hjemmesykepleie.
 Har du permisjon i barseltiden. Hva
gjør du da hvis du ikke blir frisk i
løpet av permisjonstiden?
Anbefalt å sjekke: § 14-7, § 8-47.
Alle har rett på stønad til
livsopphold når man blir syk.
Undersøk hva som gjelder for deg.
Tidsbegrenset uførestønad inntil 4
år og barnetillegg/sett opp mot varig
uføretrygd og ev. barnetillegg der.
En trygdet kan tjene opp til 1G. Du
må hele tiden være i forkant hvis du
kommer til å gå over 1G/ev. se på for
eksempel 50 % ufør og 50 % i jobb.
Ung ufør. Veldig vanskelig. Innvilget
ufør, får da 3,3 pers. poeng.
Østfold har mange på uføretrygd.
Dette har ført til mange
innskjerpelser, og mange får avslag
på søknad om uføretrygd.
En god regel for en søknad, klage
eller anke er at den må begrunnes
godt, kjapt, poengtert og det saken
handler om. Legeerklæringen må
være godt skrevet, da mange leger
skriver for dårlig og en får avslag av
den grunn. Den må være ryddig,
inneholde pasienten begrensninger
og hva pasienten kan.
Bil. Klasse 1, personbil. Her er det
kommet innskjerpelser, slik at det er
mye vanskeligere å få innvilget
stønad til bil her. Får du stønad er
summen kr. 130.000.
Bil. Klasse 2, stor varebil tilpasset
rullestolbrukere. Her er det lettere
å få innvilget bil, hvis man oppfyller
vilkårene og må ha tilpasset bil for
rullestolbruker.
11års regelen. Dette er en regel som
blir veldig dyr for brukeren, spesielt
de 2 siste årene kan regningene
beløpe seg til store summer.
Dette er et politisk spørsmål. F.eks.
kan en stortingspolitiker fatte
interesse for saken, og så ta det opp
i stortinget. Stortinget må ev. vedta
en endring av loven, for å sette ned
regelen som nå er på 11 år.
Kvinner som blir sykmeldte i
svangerskapet og ikke blir frisk
Etter at Myhrvold var ferdig takket Tone
ham nok en spennende og interessant kveld
(han var på LKB Østfolds årsmøte i januar
også), og overleverte en flaske vin og 2
gavekort på vinflasker, som gave fra alle tre
landsforeningene som arrangerte kvelden.
Etterpå var det servering av kaffe, te,
mineralvann og fersk julekake. Vi hadde også
loddsalg, og de som vant en gevinst dro ennå
gladere hjem.
Det var en lærerik kveld og vi tror at
mange fikk svar på sine spørsmål. Vi
oppfordrer folk som trenger hjelp å ta
kontakt med Myhrvold til en uforpliktende
samtale. Han ser fort om det er noe han
kan hjelpe deg med i saken din.
St. Mariegt. 55, 1706 Sarpsborg
Tlf. 69 15 87 00 Mobil 915 95 320
e-post: [email protected]
Vi takker dem som hjalp til med å rigge til
før møtet, og rydde tilbake etterpå. Det var
en tung jobb og flytte mange bord og stoler,
og vi er jo ikke så spreke alle sammen. Vi vil
derfor rette en spesiell takk også til Tones
samboer, Torbjørn (som også er LKB
medlem), som igjen stilte opp og hjalp til.
Fødsel i Fokus
Fødsel i Fokus v/Lokalgruppa i Askim/Indre
Østfold inviterte LKB Østfold, Ammehjelpen
og en jordmor til å ha stand på deres 20.
bruktmarked lørdag 15. oktober kl. 09.30 –
15.00. Dessverre kunne vi ikke delta med
stand denne gangen, men vi håper at det
passer å delta med stand til våren igjen.
36