Transcript Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
Mal for vurderingsbidrag
Fag: Naturfag
Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen.
Beskrive oppbygningen av dyreceller.
Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv.
Temaet brukes ofte som en av hovedoppgavene til muntlig
eksamen.
Trinn:10
Tidsramme: uke 5 til uke 11
----------------------------------------------------------------------------Undervisningsplanlegging
Konkretisering
Kompetansemål
Beskrive oppbygningen av dyreceller.
Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv.
Mål for en periode
Redegjøre for/forklare følgende begreper og undertemaer
(delkompetansemål) som er viktig og nødvendig for å få en
dypere forståelse av kompetansemålet.
Cella: Oppbygning.
Organellenes oppgaver
Kromosomer og gen.
Arving av kjønn
En eggede/toeggede tvillinger
1
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
Vanlig celledeling
Reduksjonsdeling
DNA molekylets oppbygning
Gregor Mendel/Watson Crick
Hvordan anlegg arves.
Arvehjulet.
Dominante gener.
Recessive gener.
Fenotyper
Genotyper
Genom
Mutasjon
Blod/Blodtyper
Diverse arveeksempler/erteplanter/kaniner/øyefarge.
Mål for en time i perioden
Er umulig å bestemme på forhånd.
Elevinvolvering knyttet til
Deler ut et Førundervisningbevisstgjøringegenvurderingskjema
utvikling av mål
for å få elevene til å bli bevisst på hva de vet om de
Hvordan skal jeg sikre
elevenes forståelse av
målet?
Vurderingskriterier
Hva blir eleven vurdert ut
i fra?
forskjellige temaene før undervisningen begynner. Videre vil de
bli kjent med, få en liten introduksjon/oversikt av /over hva vi
faktisk skal arbeide med den følgende perioden.
Vurderingen tar selvfølgelig utgangspunkt i de enkelte
delkompetansemålene og hvor godt eleven greier å få vist sine
kunnskaper.
Noen spørsmål vil bare kreve et enkelt galt/riktig svar, mens
andre vil vektlegges ut fra hvor utdypende det er mulig å
besvare spørsmålet.
2
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
Det vil også bli tatt hensyn til i hvilken grad eleven bruker
egnet vokabular , eksemplifisering, stuktur i besvarelsen osv,
og dermed viser i hvilken grad mestringsnivået er solid og
overbevisende.
Jeg vil stadig påpeke viktigheten av å svare utfyllende slik at
de får tømt hodet for, og vist, hva de faktisk har tilegnet seg.
Kjennetegn på måloppnåelse
En beskrivelse av
kvaliteten på det eleven
Etter at vi har jobbet med stoffet/deler av stoffet vil eleven
måtte svare på
Underveisvurderingskompetansemåloppnåelseskjemaet.
mestrer i forhold til
Har det skjedd en forhåpentligvis positiv utvikling/endring i hva
målformuleringen.
de føler de kan, sammenlignet med skjema 1?
Elevinvolvering knyttet til
Elevene får utlevert en oversikt over delmålene der de får i
vurderingskriteriene
oppgave å fylle ut hvilke kriterier de synes bør oppfylles for å
Hvordan skal jeg involvere
elevene?
nå de forskjellige nivåene. Dermed blir de også bevisstgjort på
hvor viktig det er å svare utfyllende på spørsmålene og ikke
bare gi et kort og kjapt svar.
Elevaktivitet/læringsaktivitet Utførelse av oppgaver/spørsmål både som lekser og
Hva skal elevene gjøre for
å vise sin læring?
Elevens vurdering
Hvordan kan jeg involvere
elevene i egen
læringsprosess?
skolejobbing, skriftlig/muntlig høring og deltagelse i samtaler
og diskusjoner, bidrag /initiativ /innspill til samtaler om
temaene.
Eleven tar utgangspunkt i
Underveisvurderingskompetansemåloppnåelseskjemaet .De
prøver å finne ut hvor de bør sette inn ekstra innsats. Prøve å
sette opp en leseplan.
For å bevisstgjøre elevene på hvordan de jobber skal de
benytte et
Hvordanarbeiderjegmedstoffethjemmeogpåskolenegenvurdering
skjema.
Ut fra dette skjemaet kan man kanskje se om det er klare
områder eleven kan justere sitt arbeid på.
3
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
Formativ lærervurdering
Hvilke vurderingsverktøy
skal anvendes?
Underveisprøve/spørsmålstilling i delmålene for å undersøke om
stoffet har festet seg.
Lærer gjør sine vurderinger av elevene som fokuserer på det
samme som elevens
Hvordanarbeiderjegmedstoffethjemmeogpåskolenegenvurdering
skjema.
Samsvarer vurderingene? Kan/må justeringer gjøres.
Tilbakemeldingen kan gjøres enten skriftlig eller muntlig.
Summativ lærervurdering
-
Hvordan skal jeg
Hvordan vurderte eleven selv sin innsats/gjennomføringen av
kommunisere
prøven.
vurderingen til eleven
og eventuelt
foresatte?
-
Prøveresultat/karakter.
Hva skal jeg gjøre for
å fokusere på læring,
progresjon og
fremgang?
Var det noen spørsmål som ble misforstått, noen dårlige svar
som skyldes dårlig forberedelse.
Elevenes svar spørreskjemaene ble samlet inn og det var
meningen å ta en samtale med hver enkelt elev med en
gjennomgang av svarene ,arbeidsinnsatsen og prøvebesvarelsen.
Denne samtalen skulle vise eleven at en stadig bevisstgjøring og
konsentrasjon om undervisningen vil gi økt læringsutbytte.
Evaluering av planleggingen
Det er selvfølgelig vanskelig å tidfeste hvor lang tid man bruker
og utprøvingen
i undervisningsprosessen på de enkelte delmålene. Men
undervisningen ble foretatt som vanlig med tillegg av disse nye
ideene som skulle utprøves.
Det kommer vel neppe som en bombe at det er dårlig med
undervisningstid i faget. Opplegg tar tid, mer tid enn man i
teorien tror det trengs.
Evaluering av
Det fungerte for så vidt greit. Det er interessant å se hvor
fokusert elevene jobber med spørsmålene . De føler at de blir
4
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
vurderingsbidraget
-
Hva fungerte bra?
-
Hva var utfordrende?
-
Hva kunne vært gjort
annerledes?
mer involvert i undervisningen og mer bevisst på hva som skal
jobbes med.
Prøveresultatet viste jo også at elevene satt igjen med mye ny
kunnskap og scoret utmerket på prøven.
Mye papir/mye informasjon å holde styr på . Brukte mye tid på
å få skrevet/tolke den pålagte malen jeg skulle fylle inn.
Tidsfaktoren /undervisningtida/timer som forsvant var
avgjørende for hvordan avslutningen ble .
Siden jeg hadde bestemt meg for å lage et opplegg på et såpass
stort tema så er det jo selvfølgelig forbedringspotensiale på
flere områder. Mer tid. Men idet store og hele så kan dette
være et greit utgangspunkt for videre arbeid.
Utvikling av egen praksis
Hvordan kan jeg bruke
erfaringene gjennom arbeidet
med dette vurderingsbidraget
til å utvikle egen
undervisningspraksis?
Endringen av min praksis blir vel at spørsmålene på prøvene/det
som er viktig i undervisningen blir klargjort for elevene på et
tidligere tidspunkt, og deretter jobber vi mer bevisst på hvor
utfyllende/omfattende elevene skal/må svare for å få maks
uttelling. Dermed kan utviklingen gå i retning fra korte/kjappe
svar til mer utfyllende svar der skriveferdigheten og
fagkunnskapene blir lagt mer vekt på.
5
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
Førundervisningbevisstgjøringegenvurderingskjema i naturfag 10 tr
Læringsmål etter lærerplanen:Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for
celledeling samt genetisk variasjon og arv.
Navn:
Klasse:
Målsetting og måloppnåelse:
Grader følgende kompetansemål fra 1(kan dette til svært dårlig) til 6(kan dette meget godt)
avhengig av hvor du føler du ligger faglig.
Kompetansemål
Cella.Oppbygning
Kromosomer og gener
Kromosomer og gener
Arving av kjønn
Eneggete/toeggete
Vanlig celledeling
Reduksjonsdeling
DNA molekylets
oppbygning
Watson Crick
Gregor Mendel
Hvordan anlegg arves
Arvehjulet
Dominante gener
Recessive gener
Fenotyper
Genotyper
Genom
Mutasjoner
Blod/blodtyper
Diverse
arveeksempler/erteplanter
Kaniner/øyefarge
1
2
3
4
5
6
6
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
Underveisvurderingskompetansemåloppnåelsesegenvurderingskje
ma i naturfag 10 tr
Læringsmål etter lærerplanen: Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for
celledeling samt genetisk variasjon og arv.
Navn:
Klasse:
Vi har nå jobbet med stoffet som står i lista under. Kryss av i den ruta som passer best for
hvordan du føler at du husker stoffet/kan gjengi det/forklare det. Hva må du jobbe ekstra
mye med ser det ut til?
Målsetting og måloppnåelse:Grader følgende kompetansemål fra 1(kan dette til svært
dårlig) til 6(kan dette meget godt) avhengig av hvor du føler du ligger faglig.
Kompetansemål
Cella.Oppbygning
Kromosomer og gener
Arving av kjønn
Eneggete/toeggete
Vanlig celledeling
Reduksjonsdeling
DNA molekyl oppbygning
Watson Crick
Gregor Mendel
Hvordan anlegg arves
Arvehjulet
Dominante gener
Recessive gener
Fenotyper
Genotyper
Genom
Mutasjoner
Blod/blodtyper
Diverse
arveeksempler/erteplanter
Kaniner/øyefarge
1
2
3
4
5
6
7
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
Kriterier – hva skal jeg junne.
Navn:
Kompetansemål
Klasse:
Hva skal jeg
kunne for
nivå 1
Hva skal jeg Hva skal jeg
kunne nivå kunne nivå
2
3
Cella.Oppbygning
Kromosomer og gener
Arving av kjønn
Eneggete/toeggete
Vanlig celledeling
Reduksjonsdeling
DNA molekylets
oppbygning
Watson Crick
Gregor Mendel
8
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
Hvordan anlegg arves
Arvehjulet
Dominante gener
Recessive gener
Fenotyper
Genotyper
Genom
Mutasjoner
Blod/blodtyper
Diverse
arveeksempler/erteplante
r Kaniner/øyefarge
9
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
Kriterier for temaet celler/arv 10 klasse.
Navn:
Klasse:
Kompetansemål
Hva skal jeg
kunne for nivå 1
Cella.Oppbygning
Tegning
Kromosomer og gener
Vite hva et gen
er
Arving av kjønn
Meget usikker
forklaring
Eneggete/toeggete
Litt facts
Vanlig celledeling
Figur
Hva skal jeg
kunne nivå
2
Hva skal jeg
kunne nivå
3
Tegning.Noen Nevne
navn på
forskjellige
organeller
celletyper.Ku
nne tegne
cella med
organeller.Hvi
lke oppgaver
de har
Vite minst 3
Forklare hva
facts om
et gen er.Hva
kromosomer et kromosom
er.Tegning.Op
pbygning.X,Y.
Antall
kromosomer
Dårlig
Forklare
figur.Usikker ,tegne
forklaring
hvordan det
blir han/hun
Vet litt om
Tegne og
temaet . Figur forklare
hvordan
eneggete og
toeggete blir
til.Forklare
forskjellen.
Litt forklar.+
Forklare
figur av
stadiene.Nøy
prosessen
aktig figur.
10
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
Reduksjonsdeling
DNA molekylets
oppbygning
Watson Crick
Gregor Mendel
Hvordan anlegg arves
Arvehjulet
Dominante gener
Recessive gener
Figur.Tynt
Figur med hva Nøyaktig figur
som skjer
med
nøyaktige
opplysninger
om stadiene
Dårlig figur.
Tegning med Tegne og
Sliter med
utydelig
forklare
redegjørelsen.
beskrivelse
oppbygningen
av
DNA.Basepar
ene.
Vite en ting.
Vite to facts
Vite hvem
han var og
hva han ble
kjent forVite en ting om Fortelle to
Fortelle hva
ham.
facts
han var og
hva han drev
med.
Kan svært lite
Kan noe
Vet mye og
kan forklare
hvordan
anlegg arves
Enkel tegning av Fortelle hva vi Redegjøre for
hva dette var.
brukte dette hva dette
Hva vi gjorde
til.Nevne noe skulle
eksempler på vise.Tegning.
dominante
Eksempler på
egenskaper
dominante
egenskaper
Et par
Forklare hva
Forklare hva
eksempler
dominant gen dominant gen
er. Få
er. Kunne
eksempler
mange
eksempler
Noen eksempler Forklare hva
Forklare hva
11
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
recessivt gen
er. Få
eksempler
Fenotyper
Genotyper
Genom
Forklare
begrepet
Mutasjoner
Hva er det?
Blod/blodtyper
Kan noen
blodtyper
Diverse
Tegne og vise
arveeksempler/erteplante krysning av
Kaniner/øyefarge
forskjellige
øyefarger og
rød/hvit nellik
Krysning av
kaniner
recessivt gen
er. Kunne
mange
eksempler
Forklare
begrepet. Gi
eksempler
Forklare
begrepet. Gi
eksempler.
Forklare
begerepet.For
deler/ulempe
r med å vite
sitt genom.
Hva er det?
Forklare
forskjellene
på de to
typene vi har .
Nevne de
forskjellige
blodtypene.H
vilke
dominerer.
Krysning av
gule/grønne
og
glatte/rynket
e erter.
12
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
Repetisjonsspørsmål til kap F 2012 Arv og kromosomer.10 kl.
Her følger noen aktuelle grublerier som er lurt å bruke tid på.
1. Tegn en dyrecelle ,sett navn på organellene og skriv ned hvilke
oppgaver organellene har.
2. Hva er et kromosom. Hvor mange kromosompar har menneskene?
3 Hva er et gen?
4. Hvordan dannes kjønn?
5. Vanlig celledeling.
6. Reduksjonsdeling/Hva er kjønnskromosomer
7. Hvordan er oppbygningen av DNA. Trappetrinn/hvilke basepar.
8. Hva betyr forkortelsen DNA?
9. Mendel .Hva vet du om han+
10. Dominant gen
11. Arvehjulet. Hva var det?Mange eksempler på dominant arv hos
menneskene.
12. Kunne alle arveeksemplene
13. Downs syndrom. Hva er årsaken?
14. Hva betyr genom? Fordeler/ulemper.
+ ark + bok osv
13
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
Naturfagprøve i arv og miljø (F1 og F2) 10 klasse mars 2011.
1. Hvor mange kromosompar har menneskene?
2. Hva skyldes sykdommen Downs syndrom ?
3. Hvordan vil du beskrive/forklare hva som skjer ved en vanlig celledeling.
4. Hvor skjer det vi kaller reduksjonsdeling?
5. Vis hvordan vi får dannet forskjellige kjønn?
6. Hvordan vil du beskrive/forklare hvordan et DNA molekyl er bygd opp?
7. Du har to blomster med genparene rød RR og hvit rr som krysses. Genene er
like sterke. Vis krysningsskjema og vis hva resultatet blir.
8. Skriv ned så mange eksempler på dominant arv hos mennesket du kan.
9. En mann har brune øyne med genparet Bb. Han treffer en dame med øyne
med genparet bb.Kryss disse og vis sannsynligheten for hvordan øyefarge barna
kan få.
10. Hvilke forskjellige blodtyper har vi.
11. Hvorfor har bananfluer blitt brukt så mye i genforskningen ?
12. Hva betyr ordet genom?
13. Hvem var Gregor Mendel?
14.Hva er forskjellen på eneggede og toeggede tvillinger i måte de har blitt
skapt på?
Helsing frå Terje
14