Transcript Veileder for forebygging av krenkende atferd i

Sel kommune
VEILEDER FOR
FOREBYGGING AV KRENKENDE ATFERD
I BARNEHAGENE I SEL KOMMUNE
LEK – EMPATI - TRYGGHET
Felles grunnverdier for barnehagene i Sel kommune
Godkjent i Driftsutvalget 6. juni 2013
Innhold
1.0
INNLEDNING ............................................................................................................... 3
1.2 BEGREP OG DEFINISJONER ..................................................................................... 4
2.0
MÅLGRUPPE, FOKUSOMRÅDER OG SJEKKLISTER ...................................... 5
3.0
MÅLSETTINGER, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING ............................. 5
4.0
FOREBYGGING GJENNOM UTVIKLING AV BARNETS SOSIALE
KOMPETANSE ............................................................................................................ 6
5.0
SAMARBEID MELLOM HJEM - BARNEHAGE ................................................... 7
6.0
BARNEHAGENS ROLLE OG ANSVAR .................................................................. 9
6.1 SJEKKLISTE FOR MILJØET I BARNEHAGEN ........................................................ 10
6.2 SJEKKLISTE FOR BARNEHAGENS PERSONALE .................................................. 11
7.0
FORELDRE/FORESATTES ROLLE OG ANSVAR ............................................. 12
7.1 SJEKKLISTE FOR FORELDRE/FORESATTE ........................................................... 13
8.0
AVDEKKING OG TILTAK ...................................................................................... 14
8.1 TILTAKSPLAN KRENKENDE ATFERD .................................................................. 14
VEDLEGG 1: MAL FOR MØTER VEDR. KRENKENDE ATFERD I BARNEHAGEN ........ 16
VEDLEGG 2: PROBLEMSTILLINGER/SPØRSMÅL TIL REFLEKSJON OG
SAMARBEID I BARNEHAGEN ....................................................................... 17
LITTERATURLISTE ............................................................................................................... 19
2
1.0 Innledning
Den 14. november 2011 signerte kommunestyret i Sel kommune ved ordføreren det nasjonale
dokumentet Manifest mot Mobbing 2011-2014. Dette er et forpliktende samarbeid for et godt
og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Vi vet lite om utbredelse av krenkende atferd i
barnehagen, men nyere forskning viser at det forekommer.1 Rammeplan for barnehagen slår
fast at forebygging er en del av barnehagens oppgaver (s. 7), og i forslag til ny lovgivning for
barnehagen – NOU 2912:1 Til barnets beste, foreslår utvalget at barns rett til et godt fysisk og
psykososialt miljø skal lovfestes. Melding til Stortinget 24 (2012 – 2013) Framtidens
barnehage sier at regjeringen vil utrede reguleringen av det fysiske og psykososiale miljøet i
barnehagen. Opplæringsloven § 9a-3 sikrer elever i skolen retten til et godt psykososialt
miljø.
På bakgrunn av dette drøftet styrerne i barnehagene i Sel behovet for felles retningslinjer for
hvordan barnehagene kan arbeide systematisk for å forebygge krenkende atferd i barnehagen,
og på styrermøte i mai 2012 ble det satt ned ei arbeidsgruppe bestående av Ann Jorid Aker –
styrer Thoskogen barnehage, Berit Lien - pedagogisk leder Sandbu barnehage, Rolf Erik
Høglien - pedagogisk leder Smurfen barnehage og Bente Krogsæter - pedagogisk rådgiver.
Gruppas mandat var å utarbeide retningslinjer for forebygging av krenkende atferd i
barnehagen som skulle utarbeide slike retningslinjer. Resultater er denne veilederen som skal
være til hjelp i barnehagenes systematiske arbeid med utvikling av barnas sosiale kompetanse
for derigjennom å forebygge krenkende atferd.
Sosial kompetanse er en grunnleggende forutsetning for at mennesker skal kunne forholde seg
til hverandre og kunne opptre og handle hensiktsmessig i ulike sosiale sammenhenger.
Innholdet i begrepet sosial kompetanse blir nærmere omhandlet i kapittel 4. Tidlig satsing på
utvikling av sosial kompetanse ser ut til å være vesentlig for at barn senere skal kunne fungere
godt på skolen, i videre utdanning, arbeidsliv og i samfunnslivet generelt. Barnehagen er en
sosial arena der barna tilbringer mye tid. Derfor må barnehagen, i samarbeid med
foreldre/foresatte, hjelpe barna inn i prosesser som fremmer barnas sosiale kompetanse.
Barnehagelovens formålsparagraf er klar på at dette er en oppgave barnehagen og
foreldrene/foresatte skal løse sammen:
Barnehageloven § 1, første ledd – formål:
«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek,
og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på
grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for
menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet,
verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.»
Med utgangspunkt i formålsparagrafen retter denne veilederen sitt hovedfokus mot at
barnehagen i samarbeid med foreldre/foresatte skal styrke barnas sosiale kompetanse slik at
man ruster det enkelte barn og forebygger krenkende atferd.
1
Bratterud m.fl., 2012, Nordahl 2012, Nordahl m.fl. 2012
3
1.2 Begrep og definisjoner
I denne veilederen er begrepet krenkende atferd brukt som en felles benevnelse på alle
former for uønsket atferd som med eller uten overlegg rammer andre fysisk eller psykisk.
Krenkende atferd kan være en enkel eller gjentatte handlinger uten respekt for andres
integritet. Eksempel på krenkende atferd er: mobbing, utestenging, vold, diskriminering og
rasisme. Nedenfor er disse begrepene definert slik:
Mobbing i barnehagen dreier seg om at noen barn plages og fornedres
systematisk. Midlene som brukes kan være slag og spark, ignorering,
utestenging og erting. Men disse maktmidlene benyttes ikke tilfeldig, og de
rammer ikke tilfeldig. De brukes systematisk over tid og rammer gjerne ett
enkelt barn på avdelingen.
Utestengning vil si at et barn blir holdt utenfor en gruppe der han/hun har
naturlig tilhørighet.
Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller
trakassert på grunn av kjønn, funksjonsnivå, tro, hudfarge, nasjonal eller
etnisk opphav.
Vold er når noen bruker fysisk makt for å skade andre.
Rasisme omfatter at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget på grunn av
hudfarge, religion eller etnisk opphav.
På den ene siden er det viktig å ha en felles forståelse av disse begrepene. På den andre siden
kan de oppleves som problematiske når vi snakker om barn i alderen ett til fem år. Når vi for
eksempel snakker om mobbing i barnehagen, står vi i fare for å omtale små barn som
mobbere. Ved å sette slike «merkelapper» på barn, kan det bidra til at ansvaret legges på
barna som utfører uønskede eller krenkende handlinger. Derfor er det viktig å understreke at
barn i barnehagen er i en tidlig utviklingsfase av sitt liv, og at det er de voksne som har ansvar
for å skape et miljø der samspillet, relasjonene og leken gir barna positive erfaringer.
”Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til
fellesskapet ivaretas. Barnehagen skal sikre barn under opplæringspliktig alder et
oppvekstmiljø som både gir utfordringer som er tilpasset barnets alder og funksjonsnivå og
trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Barnehagen skal styrke barns mulighet for
læring og aktiv deltakelse med jevnaldrende……… Barnehagen har en samfunnsoppgave i
tidlig forebygging av diskriminering og mobbing.”
(Rammeplan 2006:, side 7)
4
2.0 Målgruppe, fokusområder og sjekklister
Veilederen retter seg mot alle som arbeider i barnehagen, foreldre og barnehageeier.
Barnehagens samarbeidspartnere skal også kjenne til veilederen. Det gjelder i første rekke
helsestasjonen, PPT og skolene. Veilederen har følgende fokusområder:
Samarbeid mellom hjem og barnehage, kap. 5.
Barnehagens rolle i forebyggende arbeid mot krenkende atferd og å utvikle barns
sosiale kompetanse, kap. 6.
Foreldrenes/foresattes rolle i forebyggende arbeid mot krenkende atferd og å utvikle
barns sosiale kompetanse, kap. 7.
I en travel hverdag er det ikke alltid like lett å være bevisst på hvordan man møter barna, og
det kan derfor være greit å få en påminnelse innimellom. Derfor er det utarbeidet sjekklister
både for foreldre/foresatte og for barnehagens personale. Disse er ikke ment for å henge ut
noen, men som grunnlag for refleksjon og diskusjon på foreldremøter og personalmøter.
3.0 Målsettinger, suksesskriterier og vurdering
De overordnede målsettingene for Sel kommunes arbeid med forebygging av krenkende
atferd gjennom å styrke barnas sosiale kompetanse er:
Alle ansatte og foreldre/foresatte til barna i barnehagene i Sel kommune
skal ha nulltoleranse mot krenkende atferd.
Alle ansatte i både kommunale og private barnehager skal jobbe
systematisk for å forebygge krenkende atferd gjennom å utvikle barnas
sosiale kompetanse.
For å arbeide mot å nå disse målsettingene, er det nedenfor nedfelt suksesskriterier som kan
fungere som peilemerker i barnehagens systematiske arbeid med å forebygge krenkende
atferd og styrke barnas sosiale kompetanse.
I hvilken grad man lykkes med dette, kan vurderes gjennom foreldreundersøkelsen og
ståstedsanalysen for barnehagen. Det er vanskelig for barnehagen å gjennomføre
undersøkelser som barna i alderen ett til seks år skal svare på. For å skaffe seg best mulig
oversikt over barnas trivsel og opplevelse av barnehagen, skal temaene trivsel og sosial
kompetanse være en del av barnesamtalene og foreldresamtalene.
5
SUKSESSKRITERIER:
Barna opplever trivsel og trygghet i barnehagen.
Barna opplever vennskap og tilhørighet i barnehagen.
Barna får delta i lek.
Barna opplever å bli lagt merke til og å bli anerkjent av de voksne i barnehagen.
Foreldre/foresatte deltar på foreldremøter der utvikling av sosial kompetanse,
forebygging av krenkende atferd og voksne som rollemodeller skal være tema.
Foreldre/foresatte får informasjon om barnets utvikling av sosial kompetanse.
Foreldre/foresatte samarbeider med barnehagen om utvikling av barnets sosiale
kompetanse og forebygging av krenkende atferd.
Barnehagens ledelse sørger for at det arbeides systematisk for å fremme sosial
kompetanse og forebygge krenkende atferd gjennom det pedagogiske opplegget
«Det er mitt valg».
Personalet i barnehagen legger til rette for at barna gjennom lek opplever vennskap,
glede og mestring, og at får positive erfaringer i samspill med andre barn og voksne.
Personalet i barnehagen arbeider systematisk for å oppdage og forandre uheldige
samspillsmønstre i barnegruppa.
Personalet i barnehagen er aktivt deltagende og griper inn når det er nødvendig.
Foreldre/foresatte og personalet i barnehagen har en felles forståelse av hva sosial
kompetanse handler om.
Foreldre/foresatte og personalet i barnehagen har en felles forståelse av hvordan
utvikling av sosial kompetanse kan forebygge krenkende atferd og ruste barna til å
danne positive sosiale relasjoner.
RESULTATOPPNÅELSE VURDERES GJENNOM:
Brukerundersøkelsen (foreldre/foresatte).
Ståstedsanalysen (personalet i barnehagen).
Foreldresamtaler og barnesamtaler.
4.0 Forebygging gjennom utvikling av barnets sosiale kompetanse
Barn møter daglig ulike sosiale krav, og de anvender ulike handlingsmønstre for å mestre
ulike situasjoner. Dersom de mislykkes i møtet med slike sosiale krav, kan det føre til
avvisning, tap av sosial status og det kan være grunnlag for utestenging fra fellesskapet.
Sosial kompetanse handler om å lykkes i å omgås andre. Systematisk arbeid med sosial
kompetanse bidrar til at barn og unge utvikler sosial tilhørighet til andre mennesker, og det
kan være en ressurs for å forebygge krenkende atferd. Sosial kompetanse og sosiale
ferdigheter er viktig for barn og unges utvikling av relasjoner både med jevnaldrende og
voksne (Gresham, Van og Cook, 2006). «Mislykkes man i utvikling av sosial kompetanse vil
en rekke negative konsekvenser være resultatet, f.eks. problemer i relasjoner til andre barn,
6
faglige vansker, ensomhet, drop-out og på lengre sikt kan det medføre utvikling av psykiske
vansker» (Henricsson og Rydell, 2006).
Sosial kompetanse defineres som «et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs
for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner og
som bidrar til å øke trivsel og fremme utvikling» (Garbarino, 1985). Utdanningsdirektoratets
veileder Barns trivsel – voksnes ansvar opererer med fem ferdigheter som forklares på denne
måten:
Selvfølelse: å oppleve egenverd, akseptere seg selv, kjenne seg akseptert, oppleve
indre styrke og ha en positiv holdning til seg selv.
Empati: å ha forståelse for andres perspektiver, tanker og følelser, kunne leve seg
inn i andres situasjon, vise medfølelse og ta hensyn og kunne tolke og forstå
følelsesuttrykk
Prososial atferd: å ha positive, sosiale holdninger og å kunne utføre handlinger
som å oppmuntre, bry seg om, vise omsorg, hjelpe til og dele med andre.
Selvhevdelse: å kunne hevde seg selv og egne meninger på en god måte, våge å
stå i mot gruppepress, ta initiativ og bli med på lek og samtaler som allerede er i
gang, delta uoppfordret og invitere andre.
Selvkontroll: å kunne tilpasse seg ulike situasjoner, takle konflikter og utsette
egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles
avgjørelser.
Disse ferdighetene inngår naturlig i samspill med andre. Leken er en stor del av barnas
hverdag i barnehagen og det er nettopp der barna kan få muligheten til å få trene på og lære
bl.a. å vente på tur, samarbeide, løse uenigheter/konflikter og tilpasse seg felles regler. Derfor
er det viktig at ingen blir stengt ute av leken, men at alle barn får gode erfaringer og en
opplevelse av å mestre samspillet med andre barn.
5.0 Samarbeid mellom hjem - barnehage
Barn lærer ikke holdninger, verdier og normer gjennom teoretisk undervisning. De lærer
gjennom det de nærmeste omsorgspersonene overfører til dem gjennom det de sier og det de
gjør. De nærmeste omsorgspersonene til et barn vil være barnets første rollemodeller, og for
de aller fleste er dette deres foreldre/foresatte. Å ha rollemodeller handler om å se opp til
noen, og det er en naturlig del av den prosessen som former oss som menneske og som lærer
oss hvordan vi skal innrette oss i fellesskapet (sosialiseringsprosess). Å være en god
rollemodell handler om å møte barnet med respekt, varme og raushet, og at de voksne selv
7
praktiserer det de prøver å lære barna. Barn kan også ha rollemodeller som er uheldige for
deres sosiale utvikling. En voksen person som for eksempel er oppfarende, hissig, aggressiv
eller som forskjellsbehandler vil også sette spor i barnets identitet. Når barnet begynner i
barnehagen, møter det nye voksenpersoner og blir kjent med nye barn. Disse vil også være
rollemodeller for barnet.
Foreldre/foresatte har hovedansvaret for oppdragelsen av sitt barn. Mange barn oppholder seg
mange timer i barnehagen, og barnehagen vil derfor spille en viktig rolle i dannelsen av
barnet. Utvikling av sosial kompetanse er en del av barnets dannelse og god sosial
kompetanse vil danne et godt grunnlag for barnet i å mestre møtet med andre barn og voksne,
skolen, studier og arbeidsliv på en trygg og god måte. Derfor er det viktig at foreldre/foresatte
og barnehagen har en felles forståelse av hva som menes med sosial kompetanse, slik at
barnet blir møtt på en noenlunde lik måte både hjemme og i barnehagen. I kapittel 4 omtales
sosial kompetanse som utvikling av disse fem ferdighetene:
Selvfølelse
Empati
Prososial atferd
Selvhevdelse
Selvkontroll
Foreldre/foresatte og barnehagen kan legge ulikt innhold i disse begrepene, og derfor skal
sosial kompetanse og voksne som rollemodeller være tema på foreldremøter og i
foreldresamtaler. Det er viktig at hjemmet og barnehagen gjennom samtale utvikler en
forståelse av hvordan de voksne i praksis kan hjelpe barnet til å utvikle de fem ferdighetene
som inngår i sosial kompetanse, og hvordan de voksne kan bli enda mer bevisste på at de er
rollemodeller for barna.
«Barn trenger forbilder mer enn kritikk.»
Joseph Joubert (1754-1842),
fransk forfatter og filosof
8
6.0 Barnehagens rolle og ansvar
Barnehagens viktigste oppgave er å skape et godt og trygt miljø i nær forståelse og samarbeid
med barnas hjem. Alle barna skal føle seg vel og de voksne skal gå foran med et godt
eksempel. Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og
medansvar. For å skape et godt samarbeid med foreldre/foresatte skal alle barn i barnehagen
ha tett oppfølging, spesielt i tilvenningsperioden. Nært samarbeid mellom personale og
foreldrene, systematisk arbeid med utvikling sosial kompetanse samt observasjon og
refleksjon over kvaliteten på det uformelle samspillet, kan sikre at krenkende atferd verken får
oppstå eller utvikle seg og at barna får delta i et positivt samspill med hverandre og de voksne
i barnehagen.
Alle ansatte skal ha fokus på krenkende atferd og tiltaksplan ved mistanke om krenkende
atferd skal følges (se kap. 8). Barn som opplever eller er tilskuere til krenkende atferd uten at
voksne griper inn, vil kunne miste både respekten for og tilliten til voksne. Barn som blir
utsatt for krenkende atferd må ikke bli tillagt ansvaret for sin egen ulykke. Sitatene i boksen
nedenfor er eksempler på dette, og det er avdelingsledere i en barnehage som har kommet
med utsagnene:
«Det er ikke så rart at barna på avdelingen blir fristet til å erte Nina, hun gråter jo så
lett.»
«Per irriterer de andre barna på avdelingen sin fordi han snakker så veslevoksent.
Jeg skjønner godt at de ikke vil være sammen med ham og at guttene rett som det er
erter og plager ham litt.»
Fra Mobbing i barnehagen. Et hefte for deg som arbeider i barnehage.
Barne- og familiedepartementet, 2004.
Det er ikke nødvendigvis det barnet som blir utsatt for krenkende atferd som mangler sosiale
ferdigheter. For å avdekke eventuelle mistanker, og før det iverksettes tiltak må personalet i
barnehagen analysere miljøet gjennom bl.a. å:
Være tilstedeværende voksne.
Skaffe seg oversikt over situasjonene.
Reflektere og diskutere det som er kartlagt.
Observere barna.
Vurdere de voksnes atferd og holdninger.
Gjennomføre barnesamtaler.
Gjennomføre foreldresamtaler.
Det skal skrives referat fra alle møter.
9
For å styrke personalet i barnehagene i Sel sin kompetanse i å arbeide forebyggende mot
krenkende atferd, er alle ansatte kurset i det pedagogiske opplegget «Det er mitt valg». Dette
er gjort i samarbeid med Lions Otta. Målet med «Det er mitt valg» er å utvikle barnas sosiale
og emosjonelle kompetanse med fokus på forebyggende arbeid. Sel kommune forventer at
alle barnehagene bruker dette pedagogiske opplegget systematisk. Refleksjon og samarbeid er
en annen måte å styrke personalets kompetanse på. Vedlegg 2 inneholder en «bank» med
problemstillinger og spørsmål personalet kan bruke til dette arbeidet.
6.1 Sjekkliste for miljøet i barnehagen
Skjemaet nedfor er et verktøy personalet i barnehagen kan bruke for kartlegge, reflektere over
og vurdere miljøet i barnehagen. Det gjelder både forholdet mellom barn – voksne, barn-barn
og voksne-voksne.
Påstand:
Miljøet i vår barnehage er preget av gjensidig omsorg, inkludering,
1. anerkjennelse, varme og respekt.
Miljøet i vår barnehage er preget av en trygg og avslappende tone
2. med humor, spontanitet, oppmuntring og glede.
Samspillet barna i mellom er preget av likeverdighet og veksling av
3. hvem som bestemmer og hvem som til enhver tid får være med i
leken.
I vår barnehage griper de voksne raskt inn ved tilfeller av krenkende
4. atferd, og prøver å løse saken på laveste nivå.
I vår barnehage observerer vi både miljøet og enkeltindividet ved
5. mistanke om krenkende atferd.
Barnehagen bruker det pedagogiske opplegget «Det er mitt valg»
6. systematisk for å forebygge krenkende atferd gjennom å utvikle
barnas sosiale og emosjonelle kompetanse.
Bestemors lov:
”Du skal hver dag ta ditt
barnebarn i å gjøre noe
godt – og du skal la
barnet få vite at du har
sett det»
10
Helt
enig
Delvis
enig
Helt
uenig
6.2 Sjekkliste for barnehagens personale
Skjemaet nedfor er et verktøy personalet i barnehagen kan bruke for kartlegge, reflektere over
og vurdere sin praksis når det gjelder de voksne sitt forhold til barna.
Påstand:
Helt
enig
De voksne i vår barnehage er anerkjennende og støttende i forhold
til barns initiativ.
Alle barna blir lagt merke til i like stor grad, uavhengig av type
2. personlighet (innadvendt/utadvendt).
Noen barn får stadig positiv oppmerksomhet fra de voksne – mer
3. enn andre barn.
Noen barn får stadig negativ oppmerksomhet fra de voksne – mer
4. enn andre barn.
De voksne har lettere for å tro på noen barns forklaringer på
5. konflikter enn på andre barn i gruppa.
Det er noen barn i gruppa som vi voksne tar mer kontakt med og
6. finner på flere aktiviteter med enn andre barn.
Det er noen barn i gruppa vi voksne tar lite kontakt med/sjelden tar
7. initiativ til kontakt med.
Vi klarer å involvere alle barna i fellesskapet, f.eks. praten rundt
8. bordet ved måltider.
De voksne har større tålmodighet med enkelte barn i gruppa enn
9. andre når det gjelder å følge dem opp/hjelpe dem.
Noen barn blir raskere avbrutt/avvist av de voksne enn andre når
10. de tar kontakt med de voksne.
De voksne er bevisste på at barn ikke alltid klarer å skille
11. spøk/ironi.
1.
11
Delvis
enig
Helt
uenig
7.0 Foreldre/foresattes rolle og ansvar
Foreldrene er den viktigste omsorgspersonen i et barns liv, og vil således være barnas
nærmeste rollemodeller. Det er viktig å huske på at selv om barnet har profesjonelle voksne
rundt seg i barnehagen, er det fortsatt foreldrene som kjenner barnet best og er ekspert på eget
barn. Alle foreldre har således det grunnleggende ansvaret for barna sine.
Barnehagen har et hovedansvar i å fremme godt samarbeid med barnets hjem, men foreldre er
også ansvarlige for den kontakten som oppstår. Foreldre har rett til å få informasjon fra
barnehagen om sitt barns sosiale utvikling. Samtidig er det viktig at foreldre melder tilbake til
barnehagen dersom de har mistanke om at krenkende atferd forekommer i barnehagen.
Foreldre oppfordres til å snakke med barnet sitt om det barnet har opplevd i barnehagen.
Disse samtalene er viktige, og de kan inneholde mye informasjon om andre barn og personale
i barnehagen. Derfor er det viktig at foreldre er seg bevisst hvordan de reagerer på og
håndterer slik informasjon, og det er avgjørende at informasjon man reagerer på blir tatt opp
direkte med barnehagen.
I tillegg til å følge opp sitt eget barns trivsel og utvikling, er det svært betydningsfullt når
foreldre også bryr seg om andres barn og inkluderer dem i egen hverdag. Det kan gjøres ved å
hilse på de andre barna i barnehagen, slå av en prat og invitere med andres barn hjem. Å være
seg bevisst hvordan man snakker om andre barn, personalet i barnehagen og barnehagen
generelt er også avgjørende for å utvikle barns sosiale kompetanse.
12
7.1 Sjekkliste for foreldre/foresatte
Denne sjekklisten kan være til hjelp for å bevisstgjøre foreldre sin rolle i forhold til å utvikle
barns sosiale kompetanse og for å forebygge krenkende atferd.
Påstand:
1.
2.
Helt
enig
Vi snakker med vårt barn om det han/hun har opplevd i
barnehagen.
Vi snakker positivt om andre barn i barnehagen og deres
familie, personalet og barnehagen generelt.
4.
Vi tar opp ting vi reagerer på direkte med barnehagen.
Når vi henter/bringer eget barn, benytter vi anledningen til å
slå av en prat og hilse på de andre barna og andre foreldre.
5.
Vi inviterer med andres barn hjem på besøk.
3.
Delvis
enig
Vi hjelper barnet vårt til å se en situasjon fra flere sider.
Vi hjelper barnet vårt til å trene på å vente på tur og å dele
7. med andre.
Vi lar barnet vårt få trene på å uttrykke egne meninger og
8. begrunne standpunkt.
Vi oppmuntrer barnet vårt til å spørre hvis han/hun lurer på
9. noe.
Vi formidler til barnet vårt at det er lov å si nei til det man
10. ikke ønsker å delta på.
Vi hjelper barnet vårt til å regulere forholdet mellom følelser
11. og atferd (impulskontroll).
Vi hjelper barnet vårt til å trene på å vise respekt for andres
12. eiendeler og arbeid.
6.
Barn trenger kjærlighet, spesielt når de ikke
fortjener det.
Harold S. Hulbert (1887-1949),
amerikansk psykiater
13
Helt
uenig
8.0 Avdekking og tiltak
Det skal gripes inn straks det er mistanke om, eller at krenkende atferd er avdekket. Tiltak
skal igangsettes umiddelbart. Tabellen nedenfor skisserer hvordan barnehagen skal handle når
krenkende atferd oppdages. Så langt det er mulig skal saken løses på lavest mulig nivå, dvs.
trinn 1. Dersom det viser seg at den krenkende atferden fortsetter, må barnehagens personale
vurdere å sette i verk videre trinn slik de er beskrevet nedenfor. Styrer og pedagogisk leder er
satt som ansvarlig for å gjennomføre de ulike trinnene. Det er imidlertid viktig at det i hvert
tilfelle blir avklart hvem av disse som har ansvaret. Alle tiltak skal evalueres.
8.1 Tiltaksplan ved mistanke om krenkende atferd, eller når krenkende
atferd er avdekket
TILTAKSPLAN KRENKENDE ATFERD
Tiltak
Ansvar
Kommentarer
TRINN 1
Ved mistanke om, eller når
Den som har
krenkende atferd er oppdaget, oppdaget/har
skal ped.leder og styrer
mistanke om
informeres.
krenkende atferd.
Forholdet skal tas opp på
Styrer/ped.leder
nærmeste avdelingsmøte.
Beskriv så konkret som
mulig hva som har skjedd.
Hva har barna / barnet gjort?
Hvordan har de voksne
forholdt seg? Bli enige om
tiltak videre.
Foreldre skal varsles om
Styrer/ped.leder
episoder.
TRINN 2
De ansatte informeres og blir Styrer/ped.leder
oppfordret til å observere de
involverte barna. Utarbeide
felles strategier blant de
ansatte hvis det ser ut til at
den krenkende atferden ikke
opphører.
TRINN 3
Oppfølgingssamtaler med de Pedagogisk leder
involverte barna.
14
Gjennomført
dato/sign.
TILTAKSPLAN KRENKENDE ATFERD
Tiltak
Ansvar
Kommentarer
TRINN 4
Møte med foreldre hver for
Ped.leder/styrer
seg eller sammen – vurderes i
hvert tilfelle. Bli enige om
tiltak som skal gjøres for å
stoppe den krenkende
atferden.
TRINN 5
Ut i fra et faglig skjønn
Styrer/pedagogisk
vurdere å informere hele
leder
barnegruppen. Snakk med
barna om det som har skjedd.
Be barna komme med et
forslag til hva vi kan gjøre
videre. Sammenfatt barnas
forslag med de personalet har
kommet fram til.
TRINN 6
Vurdere å ta saken opp i
Styrer/pedagogisk
lokalteam.
leder
TRINN 7
Vurdere å opprette et sosialt
Styrer/pedagogisk
nettverk rundt enkeltbarn
leder/foreldre
innenfor barnehagens ramme.
EVALUERING AV TILTAK
Evaluering bør skje
Ped.leder sammen
kontinuerlig 1 gang pr.
med øvrig personale
mnd. eller oftere (jfr. behov)
inntil saken er løst.
Evaluering etter et halvt år og Pedagogisk leder
eventuelle videre tiltak.
15
Gjennomført
dato/sign.
Vedlegg 1
MAL FOR MØTER VEDR. KRENKENDE ATFERD I BARNEHAGEN
Skjemaet skal ligge i barnets mappe (evt. kopi til foresatte )
Møtedato:________________ År:___________
Tilstede på møtet var:___________________________________________
Hva saken gjelder:
Tiltak videre:
Ansvar:
Dato for neste oppfølgingsmøte er satt til:_____________ år:____________
________________________
Underskrift barnehagen
_________________________
Underskrift barnehagen
________________________
Underskrift foreldre/foresatte
__________________________
Underskrift foreldre/foresatte
16
Vedlegg 2
PROBLEMSTILLINGER/SPØRSMÅL TIL REFLEKSJON OG SAMARBEID I BARNEHAGEN
Problemstillingene og spørsmålene er hentet fra Utdanningsdirektoratets veileder Barns
trivsel – voksnes ansvar. Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen (2013), og
de er delt inn i ulike relevante temaer knyttet til barnehagepersonalets arbeid i forebygging av
krenkende atferd. Det er ikke slik å forstå at barnehagen skal begynne med første tema og
jobbe seg videre, men at problemstillingene og spørsmålene kan fungere som en støtte både i
forhold til refleksjon i personalgruppa og utarbeiding av konkrete tiltak.
1. Personalets arbeid for et godt psykososialt miljø
A:
B:
C:
D:
E.
F:
G:
H:
I:
Hva vil du/dere gjøre for å bygge gode relasjoner til hvert barn? Lag en liste med
tiltak som du/dere vil prøve ut.
Hvordan skal du/dere bidra til at nye barnehagebarn, de yngste spesielt, blir integrert
og en del av fellesskapet?
Legg merke til hva barna setter pris på, og hva de ønsker å gjøre mer av i barnehagen.
Legg merke til hva barna ikke trives med i barnehagen. Oppmuntre de store barna til å
begrunne det de sier når dere snakker sammen om dette.
Lag en plan for hvordan du /dere kan imøtekomme noen av barnas ønsker eller behov
(se C og D). Gjennomfør planen, og snakk med barna underveis.
Hva forhindrer dere i å være tilgjengelige for barna i det daglige? Hva kan dere gjøre
for å bedre situasjonen?
Snakk sammen om hva som er forskjellen mellom humor og ironi.
Bli enige om hva dere kan/skal gjøre hvis dere opplever at noen snakker nedsettende
til eller om et barn.
Drøft hvordan dere kan modellere respektfull og tolerant adferd.
2. Relasjonene og samspillet barna i mellom
A:
B:
Hvilke utfordringer observerer dere i samspillet mellom barna?
Hva bør dere konsentrere innsatsen om nå?
Hva gjør du/dere når et barn gir uttrykk for at det mistrives?
Velg noen tiltak. Gjennomfør tiltakene. Hvordan virker de (evaluering)?
3. Vennskap
A:
Hva kan du/dere gjøre for å støtte opp om barnas vennskap?
17
4. Barns samspill i lek
A:
B:
Del opplevelser der dere har bidratt positivt i barnas lek på deres premisser, og drøft
hva som kjennetegner gode innspill fra voksne i barnas lek.
Snakk sammen om hvordan barnehagen kan tilrettelegge for lek i små grupper, og
drøft hva dere kan oppnå med det.
5. Samarbeid mellom barnehage og hjem
A:
B:
C:
D:
Hva kjennetegner foreldresamarbeid med høy kvalitet?
Hvordan skal du/dere fortløpende gi foreldrene støttende meldinger om deres barn?
Hvilket tema ønsker der å ta opp på neste foreldremøte?
Planlegg og gjennomfør et foreldremøte som handler om samhandling i barnehagen.
Evaluer møtet, og noter tips for oppfølging og for neste møte.
6. Personalets samarbeid for et godt barnehagemiljø
A:
B:
C:
D:
Hva gjør en voksen som er en god rollemodell i barnehagen?
Hvilke kvaliteter preger samhandlingen mellom de voksne?
Hva kan dere gjøre for å styrke samarbeidet i personalgruppen?
Hvordan skal personalet observere hverandre og gi hverandre tilbakemeldinger?
18
Litteraturliste
Barne- og familiedepartementet. (2004). Mobbing i barnehagen. Et hefte for deg som
arbeider i barnehagen.
Barnehageloven.
Bratterud, Å., Sandseter, E.B.H. og Seland, M. (2012). Barns trivsel og medvirkning i
barnehagen. Barn, foreldre og ansattes perspektiver. Rapport 21/2012 Skriftserien fra
Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, NTNU og DMMH.
Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og Kunnskapsdepartementet. (2011). Hjem –
barnehage. Et ressurshefte for foreldre og personalet om samarbeid.
Foreldreutvalget for barnehager (FUB). (2012). Mobbing i barnehagen.
Kunnskapsdepartementet og Foreldreutvalget for barnehagen. (2012). Et ressurshefte
for foreldre og personalet om samarbeid hjem-barnehage.
Melding til Stortinget 24 (2012 – 2013) Framtidens barnehage
Nordahl, T. (2012). Kvalitet i barnehager vurdert ut fra resultater fra
spørreundersøkelsene i Sunnevåg, A-K. (red.): Barnehagen som læringsmiljø og
danningsarena. En artikkelsamling om forsknings- og utviklingsarbeid i 17
barnehager i Hedmark. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport 9-2012.
Nordahl, T., Kostøl, A., Sunnevåg, A-K., Knudsmoen, H. og Johnsen, T. (2012). Kvalitet i
dagtilbudet – set med børneøjne. Rapport 1-2012 LSP, Aalborg.
Rammeplan for barnehagen.
Utdanningsdirektoratet (2013). Barns trivsel – voksnes ansvar. Forebyggende arbeid mot
mobbing starter i barnehagen.
Utdanningsdirektoratet. (2009). Utvikling av sosial kompetanse. Veileder for skolen
19