Transcript media/ring/1201/Kvalitet i bær til industri.pdf

Viktige sortseigenskapar for bær til industri
Arnfinn Nes
Temperatur- og lysklima – fenologi – jord - næringstilgang - sortar
Kvila over
Kort dag planter
Blomsterdanning.
Blomsterdifferensisering
Blomster- og
kvileinduksjon
Blomstring
og vekst
Frukt utvikling
og modning
Overvintring – Vinterskade – Frosttoleranse
Vinterskade hjå bringebær
•Bringebærplanene er i djup kvile fram til januar. Seinare kan knoppane
bryta og verta skadde av frost.
•Rota hjå bringebær som står i jorda toler låge temperaturar, men faren
for frost er større når plantene står i potter.
•Kan næringstilførsel seint i vekstsesongen auka faren for vinterskade ?
Bringebærknoppane
er utsette for frostskade
når det er varme dagar
og kalde netter seint på
vinteren og tidleg på
våren.
• Plantekvalitet
• optimal næringstilgang og temperatur – for blomsterdifferensiering
Ung planting i halmdekke
Kvalitetskrav for industribær.
I prosjektet ”Bedre sorter av jordbær og bringebær for industrien ”
samarbeidde Norsk Bærdyrkerlag, Norsk landbruksrådgiving, Valldal
Grønt, Røra AS, Findus As, Stabburet AS, Lerum As, Tine BA og
Gartnerhallen med Bioforsk, Graminor og Nofima.
Hovudmålet var å finna ut
•
Kva som kjenneteikner ein god industrisort ?
•
Bør industribæra vera godt modne ?
•
Korleis bør syltetøyet lagrast ?
• Ved kva temperatur
• Korleis verkar lyset
• Korleis endrar kvaliteteten seg i lagringstida ?
Viktige sortseigenskapar for industribær.
Nye bærsortar må ha stor dyrkingsverdi:
• Vera klimatilpassa
• Stor avling og store bær
• God smak
• Resistens mot skadegjerarar
• Akseptabel ”arkitektur”
• Bæra må vera lette å plukka – og hamsa
• Bæra må tola hausting, behandling og transport
• Planter med høveleg vekstkraft og som er lette å
dyrka
• Visjonen er at foredlarane skal ha enkle
kriteriar for seleksjon av potensielle
genotypar for prosessering.
Krav til bær som høver for bruk i industrien:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Gje god og rett farge på produktet.
Det er samanheng mellom anthocyaniner i bær og
syltetøy.
Er ulike typar anthocyaniner like viktige ?
Kan pH ha innverknad på fargestabilitet ?
Fargen må halda seg godt ved lagring
Bæra bør ha lite hulrom og vera høveleg faste
Kva rolle spelar smak og konsistens ?
Modningsgraden er viktig for
innhald av anthocyaniner.
Godt modne bær gjev meir
stabile anthocyaniner og
syltetøyet beheld fargen betre ved lagring.
Men svært mørke sortar kan gje for mørke produkt
Kva med frøa i bringebær ?
Bruk av fargen som indikator
•
•
•
•
•
Farge i fokus for både jordbær og bringebær
Laga mos av utvalde sortar. Vurdering av ytre
farge, indre farge og farge av mos
Dokumentasjon med fotografering
Bruk av fargevifte – manglar enno for bringebær.
Kan og verta betre for vurdering av fargen på mos
av jordbær
Same fargevifte for bær og syltetøy ?
Konklusjonar.
•
•
•
•
•
•
•
•
Det synest ikkje vera enkle, billige og sikre indikatorar
for seleksjon av gode sortar
God samanheng mellom fargen på bær og syltetøy
Ingen samanheng mellom mengd farge og fargestabilitet
Høgt innhald av vit C gjev dårlegare fargestabilitet
Kva verknad har pH i bæra ?
Samanheng mellom indre farge og fargestabilitet.
Kva med fargen av mos ?
Kan fargen på mosen nyttast som indikator på om bæra
høver for industrien ?
• Prosjektet førde til nært samarbeid mellom Graminor,
Nofima, Norsk lanbruksrådgiving, Valldal Grønt,
Gartnerhallen, Tine, Findus, Røra, Stabburet og Lerum.
• Vi fekk utdanna ein PhD student - Sebastian Mazur
• Den nye jordbærsorten ’Saga’ frå Graminor er ein svært
god industrisort. Genotypen GN 1112.3 er lovande.
• ’Frida’ og ’Blink’ er også interessante.
• Fleire sortar og genotypar av bringebær gjev godt
råstoff for industrien.
• Nokre av dei har dårlege dyrkingseigenskapar (små bær,
svake mot bladmidd, vinterskade, tornar, smak).
• Dei beste, nye sortane var Glen Fyne, Cascade Delight,
Cowichan og nokre genotypar frå Graminor
Bilete av mos av jordbærsortar
Bilete av mos av jordbærsortar
Bilete av mos av jordbærsortar
Bilete av mos av bringebærsortar
Arbeidet framover
1. Graminor selekterer sortar frå eigen foredling og prøver
sortar frå utlandet i samarbeid med Bioforsk.
2. Bioforsk får dei mest interessante genotypane for
rettleiingsprøving – utvida prøving og vurdering av
viktige dyrkingseigenskapar.
3. Dyrkarar får samtidig planter av interessante
genotypane for praktisk dyrking og produksjon av bær
for omsetnad og prøveproduksjon i industrien.
4. Produkta vert vurderte som ferskt og etter lagring i
samarbeid med representantar frå verdikjeda
5. Målet er at forbrukarane skal få gode produkt med høg
kvalitet.
6. Produksjonen må vera lønsam og interessant for alle !