Transcript media/ring/1201/Sprøyteteknikk i bringebær.pdf

Sprøyteteknikk i
bringebær
Spidsbergseter 2012
Dan Haunstrup Christensen
Bringebær og sprøyteteknikk
Virker dette bekjent?
Hindbærbladgalmide
Vatunäkämäpunkk
Hallongallkvalster
Prosjekt:
Sprøyteteknikk i bringebær
• Begynt i 2010 og
avsluttes 2012.
• Vi benytter
flouriserende stoff
og UV lys.
• Måler primært på
visuell dekking
• Foreløpige
konklusjoner.
Foto: Hetland
Hvem jobber med dette?
• Aktuelt prosjekt i bringebær som er
et samarbeide mellom NLR Agder v
Jan Karstein Henriksen, NLR Sogn og
Fjordane v Rune Vereide og NLR
Viken.
• Treårigt prosjekt. Siste år er 2012.
Noen egne betraktninger
Sprøyteteknikk er
• Undervurdert
• Nedprioritert i hverdagen
• Oppfattet som vanskelig stoff blant
mange rådgivere og dyrkere
Det er min erfaring
Om en sprøyting har virket dårlig, så
sier vi nesten automatisk at:
1. Skadevolderen må ha blitt resistent!
2. Pesticidet er dårlig!
3. «Vi må ha andre pesticider!»
Men sjeldent spør man seg selv.
«Brakte jeg pesticidet i nærheten av
skadevolderen!?»
Jeg, mine kolleger og mange dyrker
har en tendens til:
• Å mene vi har gjort vårt beste, når vi
har brakt x antall kg/l pesticid ut i
jordbærfeltet uansett hvordan vi
gjorde det!
• De flinkeste tenker litt på
veskemengden og dyser og den
slags.
• Det er ikke godt nok. 
• Det giver en stor effektforbedring å
gå fra dårlig til en rimelig
sprøyteteknikk
• Mens det nok ikke gir nær så stor
effekt å gå fra rimeli sprøyteteknikk
til perfekt sprøyteteknikk
• Vi bør alle jobbe imot å nå den
rimelige kvaliteten i det minste,
for dér er langt fra alle!
Spørreskjemaundersøkelse
• Alle mulige typer sprøyter brukes fra
veldig primitive til sofistikerte varianter.
• Den forbrukte veskemengden variere
utrolig mye. Fra 50 -110 l/100 m hekk.
• Kun få variere veskemengden gjennom
sesongen.
• Heldigt nok er de fleste ganske godt
tilfreds med sitt eget arbeide...
•
(fra sprøyteteknikkforedrag i Drammen 2011)
15.03.2012
Dan H. Christensen
9
Hvilken kvalitet ønsker
vi?
Spesielt mot midd ønsker vi en optimal sprøytekvalitet,
men når er det godt nok?????
Vi har testet
• Ryggsprøyter
• Gammeldagse stående bomme med
flatsprededyser i forskjellige versjoner
• Bjerknes bringebærbomme i forskjellige
versjoner.
• Hardi og Unigreen tåkesprøyter
• Der finnes mye rart og det meste virker
mere eller mindre… 
Typisk eksempel
Her er alt fra en karakter 2 til
10!
På dette bladd vil bladmidd bli
bekjempet
perfekt på dele av bladet,
tilfredsstillende på andre deler
og
utilstrekkelig på de siste
delene .
Foto: Jan
karstein
Henriksen
Konklusjoner Bringebær
Stort sett alle sprøyter, vi har testet, har vært
for dårlig innstilt og vedlikeholdt!
• Gamle ødelagte dyser
• Dyser som ikke traff hekken
• For lang avstand til hekken
• Sprøyten holdes i feil høyde
• For lavt eller for høyt trykk
• For hurtig kjørehastighet
• Bedre sprøytekvalitet kan oppnås uten å
investere annet enn litt tid og omtanke!
Bjerknes Bringebærbom
•
•
•
•
•
•
•
•
Brukbar til de fleste
oppgaver
1 dyse/40 cm hekkhøyde.
Max 40-50 cm fra dyse til
hekk.
12-15 bar
30-45 l/100 m hekk mot
insekt/sopp
50-70 l/100 m hekk mot
midd
2,5-4 km/t
Dyser vinkles ca. 15o
oppad
Tåkesprøyte
• Anvendelig til alle
oppgaver.
• 8-12 bar med grønne ATR
dyser.
• 25-40 l/100 m hekk mot
insekt og sopp.
• 50-60 l/100 m hekk mot
midd.
• 2,5-4,0 km/t.
• Om mulig vinkles
luftstrømmen 15o oppad.
• Reduser luftstrømmen!
Foreløpige konklusjoner
Bringebær
• Alle sprøyter må finjusteres!!!!
• Tåkesprøyter bør foretrekkes selv ved
mindre arealer.
• Mot sopp og insekt: 25-45 l vann/100
m hekk.
Midd 50-70 l/100 m hekk.
• Vinkling er viktig spesielt mot midd.
• Vi vil justere konklusjonene neste
år!
Konkret aktion
Dere bør gjøre følgende
• Justere sprøytene!
• Redusere veskemengden spesielt i
den tidlige fasen mot sopp og insekt
• Teste dette ut på hele eller dele av
feltene
OG
• Rapportere tilbake til oss hvordan
det gikk!
Spørsmål og diskusjon!
• Lyder dette helt tosset?
Takk for
oppmerksomheten!
Viken.lr.no