Transcript Regnestykker

LØNNSOMHETS‐KALKYLER
ENKLE KALKYLER SOM GRUNNLAG FOR BESLUTNINGERT
KORNØKONOMI ‐ LØNNSOMHET
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
KALKYLE BASERT PÅ DEKNINGSBIDRAGSPRINSIPPET OG FREM TIL GRUNNRENTE FOR KORNPRODUKSJON.
Kornproduksjon bygg, avlingsnivå 400 kg/da
Dekningsbidrag:
Salgsinntekter 385 kg/da a kr.2,32
Produksjonstilskudd
Variable kostnader:
Såvarer hvert 4. år, 5 kg a kr.4,90
Rensing/beising 15 kg a kr.0,70
Gjødsel 50 kg a kr.4,10
Kalk
Sprøytemiddel
Frakt 385 kg a kr.0,10
Marginalt dekningsbidrag
kr. 49.‐
“ 10.‐
“ 205.‐
“ 30.‐
“ 40.‐
“ 38.‐
kr. 893.‐
“ 437.‐
Kr.1.322.‐
kr. 362.‐
kr. 960.‐
MÅ DEKKE ALLE FASTE KOSTNADER, KAPITAL OG EGEN ARBEIDSKRAFT
Kornøkonomi, forts.
•
Marginalt dekningsbidrag
•
•
•
•
•
•
•
•
Registrerte faste kostnader iht. driftsgranskningene i NILF:
Maskiner/redskaper kr. 66.‐
Traktor
“ 51.‐
Driftsbygning
“ 44.‐
Jord/grøfter
“ 21.‐
Drivstoff
“ 53.‐
Maskinleie
“ 128.‐
Andre faste kostnader
“ 184.‐
•
•
•
•
•
Dersom en har hele maskinparken selv vil en med en økning eller
avståelse av et mindre areal påvirke kostnadene med 100% av
jord/grøfter, 50 % av maskiner/redskaper og 30 % av traktor og drivstoff
Årlig merverdi/tap hensyntatt deler av de faste kostnader
•
DERSOM EN LEGGER TIL GRUNN ET RENTENIVÅ PÅ 5 % BETYR DET AT EN SKAL HA ERSTATTET KR.17.500.‐ PR DA VED AVSTÅELSE AV JORD.
•
kr. 960.‐
kr. 85.‐
Kr. 875.‐
Kornøkonomi forts.
•
Årlig verdi/tap hensyntatt deler av de faste kostnader
Kr. 875.‐
•
•
•
•
Fradrag for alle faste kostnader unntatt absolutte faste kostnader
som regnskap, forsikring etc.
Årlig verdi som kan værer grunnlag for betalingsvilje for
tilleggsjord
•
BETALINGSEVNE?/VILJE FOR TILLEGSSJORD (5 %) KR.11.940.‐
•
Fradrag for innsatt arbeidskraft 1,5 timer a kr.150
kr. 225.‐
•
Årlig verdi hensyntatt de fleste faste kostnader og eget arbeid
Kr. 372.‐
•
•
•
•
•
•
•
BETALINGEVNE/VILJE FOR TILLEGGSJORD (5 %) KR.7.440.‐
Kr. 278.‐
Kr. 597.‐
Har ikke noe driftsapparat selv, fradrag for alle faste kostnader
kr. 184.‐
Grunnrente for kapital
Kr. 188.‐
VERDI AV DEN FLATE JORDVERDIEN (5 %) KR.3.760.‐
LØNNSOMT Å KJØPE / LEIE JORD
• Spørsmålet handler om hvilke kostnader du skal ha dekket inn ved å øke arealet:
– Bare dekke semifaste kostnader
Leie
kr. 597.‐
Kjøp
kr.11.940
– Også dekke verdi av eget arbeid
kr. 372.‐
kr. 7.440
– Dekke alle kostnader og kapital (5 %)
kr. 188.‐
kr. 3.760
LØNNER DET SEG Å GRØFTE
• En sammenligning mellom nye kapital‐
kostnader og nye inntekter / sparte kostnader
Investeringskostnad grøfting
kr. 3.000 pr da
Nye inntekter, økt avling 50 kg a kr.2,32
kr.116.‐
bedre kvalitet 400 kg a kr.0,1 « 40.‐
tørkekostnader 400 kg a kr.0,05 20.‐
Økt årlig verdi kr.136.‐, rentekrav 5 %
Kr. 2.720 pr da
En må ha en større avlingsøkning enn 50 kg/da. Skjæringspunktet vil være ca.56 kg/da.
LØNNER DET SEG Å INVESTERE I TØRKE
• En sammenligning mellom nye kapital og nye driftskostnader og nye inntekter / sparte kostnader
Investeringskostnad 100 tonn
kr. 500.000
Nye inntekter, bedre kvalitet 100.000 kg a kr.0,20. kr.20.000.‐
sikre å få høstet avling 100.000 x 0,23 « 23.000.‐
Driftskostnader, energi, vedlikehold ‐ « 15.000.‐
Økt årlig verdi Kr.28.000.‐
Dette gir en forrentning av kapitalen på 5,6% (28.000 / 500.000) Hva er kostnadene av kapitalen?
LØNNER DET SEG Å EIE ELLER LEIE TRESKER
• Sammenstilling av kostnadene ved å leie og å eie. Leiekostnader er kr.130.‐ pr da.
Kostnader med å eie egen tresker. Innkjøp kr.1.000.000. Levetid 25 år.
Årlige avskrivninger/verditap
Rentetap kr.500.000 x 5 %
Drift, diesel, vedlikehold, forsikring
kr. 40.000.‐
« 25.000.‐
« 30.000.‐
kr. 95.000.‐
For at det skal være lønnsomt å eie fremfor å leie må en da ha mer enn 730 da areal (95.000 / 130).
Det en her ikke har hensyntatt er verdi av egen arbeidskraft og verdi av sikkerhet for å berge avlingen til rett tid.