Transcript Ammeku - Norsk Landbruksrådgiving Agder

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON.
Froland 5. november 2013 .
A.G.
Hva er målet ?
….Best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra
gardens ressurser.
Dvs. å finne det driftsopplegget som gir høyest dekningsbidrag
inkl. tilskott på garden.
Men vurdêr arbeidsmengde og kapitalbehov i tillegg
• eget/leid arbeid
• hus/maskiner/dyr
Høyest DB pr. ammeku, okse , pr. dekar osv. trenger
ikke gi høyest DB totalt !
• utnyttelse av husdyrrom, jord, beiter, arbeidskraft
07.11.2013
2
Dekningsbidrag
• Utgifter
Dekningsbidrag 1
• Inntekter
– Avregning på slakt
• kategori, vekt, klasse,
feittgruppe
– Tillegg per kg kjøt:
- Fôrkostnader
•Grovfôr, kraftfôr
- Andre kostnader
•Veterinærutgifter
-Diverse (utstyr, strø)
- Verdi kalv
• Avtale, pulje,kjøttfe
– Andre tillegg
•
Dekningsbidrag 2
I tillegg til dekningsbidrag 1 Husdyrtilskudd
AK tilskudd
Distriktstilskudd
07.11.2013
Ikkje med: Arbeid, maskiner, hus
og renter. Heller ikkje faste
kostnader på grovfôr.
3
Forutsetninger
•Produksjonsresultater
•Arealbehov
•Variable kostnader
•Faste kostnader
07.11.2013
4
Årshjulet
Vinterfôring.
Kontrollveiing av
ungdyr.
Bestille øremerker.
Vinter
Avvenning og innsett av
kalver. Veiing og
snyltebehandling.
Drektighetskontroll og
klauvskjæring av
kuer/kviger.
Holdvurdering og
gruppering.
Planlegging vinterfôring og
utslakting.
07.11.2013
Høst
Vår
Klargjør kalvingsbinge
– sørg for å ha råmjølk
på lager.
Kalving – registrering
og merking av kalver.
Fôring av kuer i
produksjon.
Sjekk over beiter.
Bestill avlsokse
eventuelt semin.
Beiteslipp.
Følg med avlsoksen og
noter de første
bedekningene.
Sjekk at det er ro i
flokken og ikke brunst 6
Sommer uker etter at oksen er
sluppet med flokken.
Vurder tilleggsfôring av
kalver ut på sommeren.
Sjekk at alle dyr
registrert i
5
Høst
•
•
•
•
Avvenning
Drektighetskontroll
Holdvurdering/ sortering
Planlegging vinterfôring
07.11.2013
6
Drektighetskontroll og holdvurdering
• Drektighetsundersøkelse, utrangering av tomme kyr
og andre dyr med “lyter”.
• .Holdvurdering og sortering
– Gruppere de som har dårligst hold og står nederst på
rangstigen for seg og de I godt normalt hold for seg.
• Godt hold – få dårligere fôr
• Magre – tilleggsfôres
07.11.2013
7
Avvenning av ammekalven
• Beitetilgangen avgjør men seinest 7 mnd alder.
Mål om å ha en jevn vekstkurve
– Kraftfôrautomat
– Tilgang på eget grovfôr
– Tidligere avvenning
• Avvenninga
– Minst mulig stress og omveltninger
– Veiing og sortering
– Parasittbehandling
• Gruppering
– Livkviger / slaktekviger
– Slaktetidspunkt okser ut fra rasesammensetning og vekt ved
innsett
07.11.2013
8
Bruk av kalvegjømme –creep feeding
• Øke avvenningsvekten
• Tilvenning i forbindelse med avvenning – gir større
fôropptak og mindre stress
Viktig når:
• Beitet er gammelt og grovt
• Lite og dårlige beiter
• Ammekuer som mjølker dårlig
Plassering:
• Hvor kuene går regelmessig
• Skygge
• Nærhet av vann/ mineral/saltstein
Bruk ferskt kraftfôr og start med lite og øk etterhvert
07.11.2013
9
Parasitter og parasittbehandling
• Lus
–
–
–
–
–
Tidlig vår og høst
Kløe, hårløse partier ved halerot
Redusert trivsel på dyr
Redusert kvalitet på huder
Ivomec, Coopersect (pour on)
• Innvollssnyltere
–
–
–
–
–
I forbindelse med beite ( oppblomstring midt på sommeren)
Eldre kuer immune, kalver som ammer er beskyttet
Kviger og unge kuer bør behandles før beiteslipp
Kalver behandles i forbindelse med avvenning
Diarè og hoste
• Koksidier
07.11.2013
10
Ektoparasitter
•
•
•
•
•
Pelslus på kjøttfe
Klipping om høsten
Behandle med
medikamenter som påføres
huden
Blodlus er sjeldnere
Kan gi alvorlig sjuke og
blodfattige kalver
typisk lusangrep
pelslus 07.11.2013
egg
11
70
Avvenning og gruppering
Ammekalver og
ungdyr som må
sloss om plassen i
runballekorga ut
over høsten vil alltid
tape.
Tidlig i drektighetsperioden
• Ikke avvenn for seint – unngå oppfôring av magre
kuer
• Gruppering
• Kuer i godt hold - vedlikeholdsfôres (NH 3 halm,
surfôr med lav fôrkonsentrasjon)
• Kuer i dårlig hold fôres opp frem til 3 mnd før
kalving (surfôr med god kvalitet, NH3 –halm +
kraftfôr)
• Feite kuer – kan fôres med 80 % av
vedlikeholdsbehovet
Magre kyr ved kalving vil gi dårligere
mjølkeproduksjon og feite kyr gir lettere
kalvingsvansker
07.11.2013
13
Vinteren
• Fôre billigst mulig.
• Dyr er inndelt i grupper, kan da fôre riktigere i
forhold til hold.
• Gi mineraltilskudd
07.11.2013
14
Hvorfor riktig hold
• Holdvurdring er en god metode for å gruppere kuene og tildele riktig
mengde fôr til kuene ut i fra næringbehovet.
– ved innsett
– 60-90 dager før kalving og etter kalving.
Det er enklest å justere holdet på kua i lavdrektighetsperioden. Målet er at
kua skal være i passe hold ved kalving, verken for feit eller mager.
• Prosent tomme kuer, kalvingsintervall, og kalvens livskraft ved
kalving har en sammenheng med holdet på kua ved kalving og
gjennom bedekningssesongen.
07.11.2013
15
Holdvurdering
Hva skjer hvis kuene er for feite/ for godt hold
• Dyre å fôre
• For store kalver
• Dårligere beveglighet
• Vanskeligere å få i brunstsyklus
• Manglende drektighet
Hva skjer hvis dyrene er for tynne/ i dårlig hold
• Manglende brunst
• Manglende drektighet
• Økt kalvingsintervall
• Økt antall dager til eggløsning
• Lavere kalvevirilitet
07.11.2013
16
Dårlig hold
Middels hold
Godt hold
Seint i drektighetsperioden og ved kalving
•
•
•
•
•
•
Overgangsfôring siste måneden før kalving (tilvenning til mer energirikt fôr)
Kua kan ofte ha et lavere fôropptak siste måneden pgs foster og fostervann
tar opp plass
Fôr ikke opp kua siste 2- 3 mnd før kalving – kalvingsvansker
I siste delen av drektigheten vokser kalven 0,5 kilo pr dag. Oksekalvene er
tyngre enn kvigekalvene og ofte lenger drektighet.
Kalvens vekt har stor betydning for kalvingsforløpet.
Hva påvirker vekta?
– Avl
– Fôring
• Ikke for lite !!
• Og i alle fall ikke for MYE !!
• Mineraler og vitaminer er viktig
07.11.2013
21
Fôring
• Etter kalving kan fôrstyrken økes – kua skal ha til
mjølkeproduksjon og reproduksjon og unge dyr til egen
vekst (dårlig fôring kan gi manglende brunst)
• Kan gi 2-2,5 kilo kraftfôr litt avhengig av rase og
grovfôrkvalitet
07.11.2013
22
Kvigene
• Når rekrutteringskviger skall velges ut bør i første om gang
hensyn til moregenskaper som fruktbarhet og mjølkeegenskaper
tas
Kalvingsintervall
Bein og klauver
07.11.2013
Kalvingsforløp
Avvenningsvekt
Lynne
Fødselstidspunkt
23
Kviger
Følgende vekter og tilvekster anbefales:
Charolais, Simmetaler og tungrasekrysninger:
Alder
Vekt
200 dager( Avvenning) 250 kg
365 dager (12 mnd)
400 kg
455 dager (15 mnd)
450 kg
Antatt voksenvekt
750 kg
minimum 4 års alder
Angus, Hereford og lettrasekrysninger:
Alder
Vekt
200 dager( Avvenning)
230 kg
365 dager(12 mnd)
345 kg
455 dager(15 mnd)
390 kg
Antatt voksenvekt
650 kg
minimum 4 års alder
Tilvekst i perioden
1040 gram pr. dag
900 gram pr. dag
600 gram pr. dag
OPPFYLLER IKKE
DYRET DISSE
KRAVENE BØR
BEDEKKING
UTSETTES,
ELLER VELGE
OKSE SOM GIR
VELDIG LETT
KALVING.
Tilvekst i perioden
955 gram pr. dag
690 gram pr. dag
500 gram pr. dag
*Limousin og Limousinkrysninger vil ha anbefalinger for vekter og tilvekst som ligger omtrent midt
imellom det som er oppgitt i disse tabellene.
Størrelse kviger ved bedekning.
• 15 måneder ved bedekking, og minst 60 % av
voksenvekt. Men kan godt være større !!
– Tilleggsfôre på beite
– Ikke avvenne for sent
– 1-1,5 kg kraftfôr ved middels godt grovfôr, mer ved dårligere
grovfôr eller lavere avvenningsvekter
Størrelsen på kviga bestemmer når de kan bedekkes.
07.11.2013
25
Alder / Mål og vekt på slakt div. raser.
Tabell 1. Aktuelle eksempler over alder og vekt ved kjøttproduksjon på storfe
Rase
NRF
Lett rase
Okse
Tung rase
Kjønn
Okse
Okse
Kastrat
Kvige
Okse
Okse
Okse
Slaktealder, mnd.
15
18
22
22
15
18
15
18
Fødselsvekt, kg
41
41
41
39
40
38
45
42
Vekt ved 6 mnd. alder, kg
200
180
175
170
260
240
310
280
Vekt ved slakting, kg
540
610
530
480
490
540
590
670
Slakteprosent
52
51
49
48
54
53
56
55
Slaktevekt, kg
281
311
260
230
265
286
330
369
“Slaktetilvekst”, g/dag
570
531
357
315
536
488
675
635
Dyreflyt, gruppering ungdyr
•
Gruppering av ungdyr:
-Bør være kjønnskilt og skilt fra de voksne ved 7 mnd. alder.
-Kvigekalver sorteres etter størrelse.
Utranger kviger med dårlig lynne nå!
- Okser sorteres også etter størrelse.
Omgruppering av okser bør ikke foretas etter 8 måneders alder.
-Er det dyr med forskjellig krysningsgrad, så sorter etter dette grunnet
sl.tidspunkt
07.11.2013
27
Kalving
• Kalvingsvansker skyldes som regel:
– Feil fôring
• Fôrer kua for hardt mot kalving
• Underdekning av mineraler og vitaminer
– For små kviger
• Setter på kviger som er for små/ dårlig utviklet
– Feil okse
• Tar ikke hensyn til oksens avlsverdier for fødsel
• Bruker feil rase i forhold til for eksempel kvigene
• Bruker krysningsokser
– Lite tilsyn
07.11.2013
28
Antall levende fødte
•
•
•
•
2037 besetninger med kalvingsregistrering i 2011
19 kalvinger i snitt pr besetning
Totalt 38 703 kalvinger i 2011
3,4 % er dødfødte og 3,8 kreperer innen de er 180
dager. Totalt tap på 7,2 %
• I 2011 mistet vi 2786 kalver i besetningene i
storfekjøttkontrollen, 219 i Buskerud.
• Hvis man setter en verdi på 7000,- så har vi mistet
kalver for 19,5 mill kr. 1 534 075,- i Buskerud.
07.11.2013
29
Hva betyr døde og kreperte kalver i en besetning
med 45 kalvinger og salg av kalven etter avvenning
kr 510 000
kr 500 000
60 000,- i differanse
mellom laveste og
høyeste.
kr 496 125
kr 490 000
kr 480 780
kr 480 000
kr 471 330
kr 470 000
kr 460 000
kr 453 330
kr 450 000
kr 440 000
kr 435 960
kr 430 000
kr 420 000
kr 410 000
kr 400 000
3,00%
07.11.2013
11 000,- i
differanse
7,50%
10,00%
15%
30
20,00%
Surfôrkostnad
• Variable kostnader eller faste og variable kostnader
• De faste kostnadene er mest variable mellom gårdsbruk
• De færreste vet egentlig hva grovfôret koster
07.11.2013
31
Fôrkostnader – hva utgjør 30 øre ?
• 340,- i dekningsbidraget på en NRF okse.
• 1050,- pr årsku i mjølkeproduksjonen
• 600-900,- pr årsku (inkludert påsett) i
ammekuproduksjonen
Pris pr FEm surfôr og dekningsbidrag
på besetning med 45 ammekyr
800000
Differanse
dekningsbidrag 27
810,-
715230
687420
700000
668880
650340
631800
622530
1,9
2
600000
500000
400000
300000
200000
100000
0
1
07.11.2013
1,3
1,5
1,7
33
Avlsoksen
Det dyr i besetningen som
har størst innflytelse på resultatet.
• Tilvekst, slakteresultat og fødselsvekt
• 15 mnd når den settes i avl – 10-15 kuer
• 2 åring 20-25 kuer
Ikke
slurv
når
• Eldre 35-40 kuer
du plukker ut
• Kjøp oksen i god tid
avlsokse !!!
• Renraset dokumentert okse
• Godt eksteriør og gode bein
• God lynne
07.11.2013
34
Avlsoksen
•
•
•
•
•
•
•
Passe hold ved bedekning
Er i vekst frem til 4 års alder
Mineraler/ vitaminer
Avluses og snyltebehandles som resten av besetningen
Klauvskjæres i god tid før bedekningsseongen
Kontroller at oksen fungerer
Kvigene kan bedekkes ca 1 mnd før resten av
besetningen
07.11.2013
35
Produsentpris gjennom året
notering + avtaletillegg
kr 45
kr 43
kr 41
kr 39
kr 37
kr 35
kr 33
kr 31
Utnytte tilleggsytelser og variasjon i
pris gjennom året Nortura
• Leveringsavtale: 5 uker = 2,25kr/kg
• Puljetillegg: 7 kontra 2 stk pr leveranse = 75 kr ekstra
(300kg okse = + 0,25 kr/kg)
• Norsk Kjøttfe kr 5,50 første halvår
• Ekstra avtaletillegg uke 21-22 –kr 2,10
• Klassetillegg R –klasse kr 3,• Totalt kr 13,10
300 kg okse = 3930 kr ekstra pr
okse
07.11.2013
37
Ku/ kalv avtale
•
•
•
•
Avtaleomfang
Medlemskap i Nortura
Levere alle slaktedyr til Nortura
Salg av evt fôringskalv/dyr eller andre livdyr av
storfe gjennom Norturas livdyrformidling
• Melde inn storfe i henhold til enhver tid gjeldende
innmeldingsordninger
• 2,- pr kilo for ung ku/ku
Kvalitetstilskudd slakt
• Partene er enige om å etablere et kvalitetstilskudd for alt
storfeslakt med kvalitet O og bedre, med unntak av
kategorien ku, og legger til grunn at dette tilsvarer 55 pst.
av samlet slaktekvantum. Avsetningen til tilskuddet settes
til 164,7 mill. kroner som gir en sats på om lag 3,70 kroner
per kg. Tilskuddet utbetales via slakteriene til produsent
for slakt levert fra og med januar 2014.
07.11.2013
39
Oppsummering
• Det finnes muligheter for den som vil.
• Å ha oversikt og god systematikk gjør det enklere å
hente inn marginene.
• Bruk de verktøy og muligheter som finnes.
• Bruk rådgivning.
07.11.2013
40
Eksempel leveranse 24 slaktokser kjøttfe
levert 12.08.13.
Gjennomsnitt vekt
331,15 kg
Gjennomsnitt avregnet pr kg
kr. 50,14
Tilleggspris storfe pr kg
kr. 9,58
Totalt utbetalt pr kg inkl. off. tilsk. eks. mva
kr. 64,25