Transcript Document 7621133

Beslutningsrelevante
kostnader
Rekdal : eget hefte
og
Hoff : kap. 14
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 1
Bedriftsøkonomiske beslutninger
- valg av mest lønnsomt alternativ
Kjøpe eller produsere selv
– delkomponenter
– spesielle arbeidsoppgaver
– kompetanse
Eie eller leie anleggsmidler
Fortsatt drift eller nedleggelse
Videreforedling eller salg av halvfabrikata
– vil merinntektene ved fortsatt produksjon overstige
merkostnadene
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 2
Relevante kostnader
Kostnadene ved de ulike alternativ må
vurderes opp mot hverandre
Men sørg for at kun de relevante kostnadene
blir tatt hensyn til !!
Relevante kostnader
– Forventede framtidige kostnader som vil bli
forskjellige under de ulike beslutningsalternativer
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 3
Relevante kostnader
Bare framtidige kostnader er relevante
Kostnader som er like for alle alternativ er
irrelevante
Kostnader som allerede er oppstått og som
ikke kan endres er irrelevante
”gjort er gjort og spist er spist”
Eks.: Anskaffelseskost for en maskin vi
allerede har.
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 4
Framgangsmåte for å finne de
relevante kostnadene
Sett opp kostnadsoversikt med alle alternativ
og hvor alle kostnader og inntekter er med
Ta bort kostnader som ikke kan endres
Ta bort kostnader som er felles for alle
alternativene
Vi sitter da igjen med kun de relevante
kostnader for å kunne ta en rasjonell beslutning
(eks. 2)
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 5
Alternativ kost
Når en skal finne de relevante kostnadene,
må en ta hensyn til eventuell alternativ kost
Det dekningsbidraget vi taper ved å ikke
velge et alternativ, regnes som kostnad for
de andre alternativene
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 6
Er faste kostnader relevante ?
Hvis en beslutning ikke påvirker faste
kostnader (kan løses innenfor dagens
kapasitet), er de faste kostnadene irrelevante
Hvis kapasiteten må utvides, vil de faste
kostnadene øke. Økningen i de faste
kostnadene vil da være relevante for
beslutningen (eks. 5 og 7)
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 7
Kalkulatoriske kostnader
Kostnader som det ikke finnes noen
tilsvarende utgift til
Kostnader som avregnes med et annet beløp
i driftsregnskapet enn i finansregnskapet
– avskrivninger
– renter
– husleie
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 8
Differansekostnader
Bedriftens kostnader ved gjennomføring av
beslutningen
bedriftens kostnader ved ikke å
gjennomføre beslutningen
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 9
Aktuelle problemstillinger
Tidshorisonten:
På kort sikt vil få av de faste kostnadene
påvirkes. På lang sikt er de fleste kostnader
variable.
Lønn :
Lite fleksibel på kort sikt p.g.a. lov og regler
Sprangvis faste kostnader :
Noen kostnader er faste innenfor et intervall,
men endre seg sprangvis (trinnvis) dersom
aktiviteten går ut over disse intervallene.
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 10
Forskjellige beslutningssituasjoner
Prisfastsetting
Legge ned eller fortsette produksjonen
Kjøpe eller produsere selv
Vurdering av tilleggsordrer
På hvilket tilvirkningsnivå bør produktene
selges ?
Produktvalg
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 11
Prisfastsetting (1)
Skal bedriften overleve på lang sikt må prisen:
– ikke være høyere enn det konkurrentene tar for
tilsvarende produkt
– være akseptabel for kundene
– dekke produktets samlede kostnader (faste og
variable)
På kort sikt og ved ledig kapasitet kan bedriften
fravike dette, men variable kostnader må minst
dekkes
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 12
Prisfastsetting (2)
Bedriftens prissetting avhengig av om:
– vi opererer på kort eller lang sikt
– vi har ledig eller full kapasitet
2 ytterpunkter i prisfastsetting
– prisen dekker akkurat de variable kostnadene
– prisen dekker alle kostnader (både faste og
variable) + fortjeneste
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 13
Eksempel Prisfastsetting
Et produkt har følgende selvkostkalkyle:
Direkte lønn og material
Indirekte variable kostnader
Tilvirkningsmerkost
Indirekte faste kostnader
Tivirkningskost
Variable salgs- og adm.kostn.
Faste salgs- og adm.kostn.
kr. 100
kr. 60
kr. 160
kr. 40
kr. 200
kr. 20
kr. 30
Selvkost
kr. 250
Prisfastsettelse:
Metode 1
Metode 2
Metode 3
Direkte lønn og material: kr. 100
Indirekte var. kostn.
kr. 60
Tilvirkningsmerkost
kr. 160kr. 160
kostn
kr. 100
kr. 60
kr. 100
kr. 60
adm.kostn.
kr. 20
kr. 160
kr. 40
kr. 200
kr. 20
Metode 4
kr. 100
kr. 60
kr. 160 Indirekte faste
kr. 40
Tilvrikningskost
kr. 200 Variable s &
Faste s & adm.kostn
kr. 30
Selvkost
kr. 250
Fortjeneste
kr. 140 (87,5%) kr. 120 (67%)
kr. 100 (50%)
kr. 50 (20%)
Pris
kr. 300
kr. 300
kr. 300
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
kr. 300
Side: 14
Legge ned/fortsette produksjonen ?
Vi legger ned hvis :
DB som faller bort ved nedleggelse
<
kostnadene som faller bort +
alternativkostnaden ved ikke å nedlegge
Alternativkostnaden forteller oss hva
bedriften ofrer ved å ikke frigjøre kapasitet
til alternativ virksomhet
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 15
Legge ned/fortsette produksjonen ?
Ikke-økonomiske vurderinger
– vil kundene reagere negativt slik at det får
betydning for annet salg ?
– fører nedleggelsen til at bedriften mister
kompetanse ?
– er det stor samhørighet mellom dette produktet
og bedriftens øvrige produkter ? (eks.12)
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 16
Kjøpe eller produsere selv ?
Vurder de relevante kostnadene for
alternativene
Passer delproduksjonen inn hos oss ?
Har vi nødvendig kompetanse og utstyr ?
Frigjør vi kapital ved å kjøpe utenfra ?
Betydning for sysselsetningen ?
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 17
Driftsgiring
• Omhandler forholdet mellom virksomhetens faste og
variable kostnader
• Ved hjelp av driftsgiringstallet kan vi beregne
resultateffekten av salgsvolumendringer
– Driftsgiringstallet =
Totalt dekningsbidrag
Totalt overskudd
– alternativt
Dekningsgrad
Overskudd i %
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
=
Side: 18
Driftsgiring
• Eksempel
• Dersom driftsgiringstallet er 2,5 hvor mye vil
overskuddet øke med dersom omsetningen
øker med 10%
• Svar: 25% (2,5*10%)
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 19
Vurdering av tilleggsordrer
Samme tankegang som ved vurdering av
fortsatt drift/nedleggelse
Sørge for å skille ut de kostnadene som
påvirkes av tilleggsordren
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 20
På hvilket tilvirkningsnivå bør
produktene selges ?
Salg av halvfabrikata ?
Videreforedling og salg av ferdig produkt ?
Merinntektene ved videreforedling må
settes opp mot merkostnadene
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 21
Produktvalg
Hvis ledig kapasitet
– aksepter alle produkter som gir positivt DB
En knapp faktor (flaskehals)
– Prioriter produktene etter DB pr. knapp faktor
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 22
Kortsiktige lønnsomhetsberegninger
Flaskehalsberegninger og produktenes lønnsomhet
Råstoff som flaskehals
Produkt
a
b
c
Dekningsbidrag pr. enhet
50
25
200
Råstoff-forbruk pr. enhet (i kroner)
20
75
80
Ved knapphet på råstoffet, bør man prioritere produktene etter dekningsbidrag de gir pr.
knapp faktor, her råstoffet.
Produkt
a
b
c
Dekningsbidrag pr. råstoff-krone
50/20 = 2,5
25/75 = 1/3
200/80 =2,5
Prioritering
1
3
1
Kan bedriften få kjøpt råstoff som tilsvarer utlegg på 300.000 kroner (antar ubegrenset
salg), gir dette følgende totale dekningsbidrag:
Produkt
Produkt a:
Produkt b:
Produkt c:
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Dekningsbidrag pr flaskehalsenhet
2,5
1/3
2,5
Totalt dekningsbidrag
300.000*2,5 = 750.000
300.000*1/3 = 100.000
300.000*2,5 = 750.000
Side: 23
Kortsiktige lønnsomhetsberegninger
Flere flaskehalser samtidig problematiserer den optimale produktsammensetning.
Ved bruk av et eksempel skal vi belyse litt av problemet. Antar at vi har en bedrift som
produserer 2 produkter som begge bearbeides ved 2 maskiner. Tidene for sluttproduktene x
og y ved maskin A og B samt dekningsbidrag for sluttproduktene er:
Produkt
Tidsforbruk pr. enhet
ved maskin A
Tidsforbruk pr. enhet
ved maskin B
x
2
4
50 kr
y
1
6
30 kr
Kapasitet
2.000 timer
6.000 timer
Setter opp en ligning for hver maskin:
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Dekningsbidrag pr.
enhet
2 x  y  2000
4 x  6 y  6000
Side: 24
Kortsiktige lønnsomhetsberegninger
Flere flaskehalser samtidig problematiserer den optimale produktsammensetning.
2000
1800
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
0
200
400
Kap.linje Maskin A
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
600
Kap.linje Maskin B
800
1000
Iso-bidrags linje (30.000)
1200
1400
1600
Iso-bidrags linje (60.000)
Side: 25
Bruk av nåverdi
Vi har til nå sett bort fra at inntekter og kostnader
kommer på ulike tidspunkter
1 kr for 1 år siden er mer verdt enn 1 kr i dag
Vi må derfor neddiskontere alle beløp til dagens
kroneverdi - vi beregner nåverdien av de
framtidige inntektene og kostnadene.
For å gjøre dette må vi fastsette et
avkastningskrav
Vi bør også ta hensyn til at produksjon medføre
kapitalbinding i omløpsmidler
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 26
Bruk av nåverdi
Litt forenklet opererer vi med 3 tidspkt. i
løpet av året
Begynnelsen av året
– ingen neddiskontering
Jevnt over året
– beløp/1+1/2parten av kapitalkostnaden
Slutten av året
– Beløp/1+ kapitalkostnaden
(eks. 12 side 20)
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 27
Nytte-kostnadsanalyser


Nytten av alle aktiviteter lar seg ikke
like lett tallfeste
Nytte-kostnadsanalyser søker å
kvantifisere verdiskapningen av slike
aktiviteter og vurdere den opp mot
kostnaden
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 28
Nytte-kostnadsanalyser
deles normalt inn i fire faser
1.
2.
3.
4.
Beskrivelse eller definisjon av
prosjektet og hvilke forutsetninger
ligger til grunn for prosjektet?
Kartlegging av effekter
Måling og kvantifisering av effektene
Konklusjon og anbefaling
Bø350 Bedriftsøkonomi II: Driftsregnskap
Side: 29