Transcript Kap. 5
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 1 Læringsmål Forklare faste og variable kostnader. Forstå grense- og differansekostnader, kostnadsoptimalisering. Beskrive det relevante kapasitetsintervallet. Identifisere reversible, irreversible, driftsavhengige og driftsuavhengige kostnader. kostnadsforløpet i βnettverksøkonomiβ. Forklare stordriftsfordeler. Forklare og beregne alternativkostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 2 Kostnader og aktivitetsnivå Skal virksomheten kunne beregne de økonomiske konsekvensene av de beslutninger som tas, må de ha kunnskap om: hvordan kostnadene endrer seg (forløper), dersom det legges opp til økninger eller reduksjoner av aktiviteten til virksomheten, dvs. aktivitetsnivået. hvilke kostnader som påvirkes og endrer forløp dersom det investeres i nytt produksjonsutstyr eller gjennomfører organisasjonsendringer. Med aktivitetsnivå menes virksomhetens produksjon eller salg målt i en relevant mengdeenhet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 3 Bedriftens kostnader Faste kostnader - endres ikke selv med endret aktivitet. Kalles ofte for kapasitetskostnader/periodekostnader. Variable kostnader - avhengig av bedriftens produksjonsvolum, de varierer med aktivitetsnivået. Totalkostnader = faste + variable kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 4 Faste kostnader Faste kostnader (FK) er konstante innenfor et gitt kapasitetsintervall (for en periode). Summen av de faste kostnader er den samme uansett hva aktivitetsnivået er innenfor kapasitetsintervallet. De faste kostnadene per enhet (FEK) synker med økende aktivitetsnivå (X). FEK er altså en funksjon av aktivitetsnivået, og blir πΉπΎ meningsløst om aktivitetsnivået endres: πΉπΈπΎπ = π BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 5 Faste kostnader Bedriften har totale faste kostnader per måned på kr 450 000 i kapasitetstrinnet 0 - 1 000 stk. bord per måned. Faste kostnader pr måned kr 450 000 0 250 500 750 1 000 Bord BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 6 Faste kostnader Totale FK per måned Månedlig prod. volum FEK ved ulike prod. volum kr 450 000 250 enheter kr 1 800 per enh kr 450 000 500 enheter kr 900 per enh kr 450 000 750 enheter kr 600 per enh kr 450 000 1 000 enheter kr 450 per enh Faste kostnader er konstant, mens FEK varierer, avhengig av aktivitetsnivået. Faste kostnader pr enhet (FEK) er et tvilsomt begrep, og svært lett å bruke feil. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 7 Faste enhetskostnader Illustrerer vi de faste enhetskostnadene grafisk får vi en hyperbel. FEK kr 1800 FK x 900 600 450 0 250 500 750 1.000 Antall bord BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 8 Sprangvise faste kostnader Faste kostnader karakteriseres ved at de endrer seg i sprang med aktiviteten og at de er faste mellom sprangene. FK kr. 900 000 700 000 450 000 0 1 000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 2 000 3 000 Antall bord 9 Sprangvise enhetskostnader FEK kr 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1000 2000 3000 Antall bord Etter en kapasitetsutvidelse er en høyere kapasitetsutnyttelse helt nødvendig for å oppnå lavere FEK enn tidligere. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 10 Variable kostnader Sum variable kostnader (VK) er lik variable kostnader per enhet (VEK) multiplisert med mengden (X): VK = VEK × X Mengden (X) uttrykker bedriftens aktivitetsnivå. aktivitetsnivået kan være antall produserte enheter, antall varer solgt, antall senger utleiet, etc. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 11 Eksempel: Variable kostnader Hvert bord trenger 3 m stålrør à kr 12 per meter. Antall prod. bord 1 500 1 000 Kostnad for bordben per bord 12,- * 3 = 36,00 12,- * 3 = 36,00 12,- * 3 = 36,00 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen Totale variable kostnader for bordben 36,00 18 000,00 36 000,00 12 Proporsjonal variabel kostnad Kostnad øker i samme takt som produksjonsvolumet. Kr Kr VK 36.000 VEK 36 18.000 Mengde Mengde 500 1 000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 500 1 000 13 Over- og under-proporsjonale Overtid, slurv og andre negative konsekvenser av hastverk vil føre til at de VK øker raskere enn produksjonsvolumet: Overproporsjonale variable kostnader. Oppstart av ny produksjonslinje, mengderabatter kan føre til at de VK øker i lavere takt enn aktivitetsnivået: Underproporsjonale variable kostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 14 Underproporsjonal variabel kostnad Kostnad øker i lavere takt enn produksjonsvolumet. Kr Underproporsjonalt variabel totalkostnad Kr Underproporsjonalt variabel enhetskostnad VK VEK Mengde 1000 2000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen Mengde 1000 2000 15 Overproporsjonal variabel kostnad Kostnad øker raskere enn produksjonsvolumet. Kr Kr Overproporsjonalt Overproporsjonalt variabel enhetskostnad variabel totalkostnad VK VEK Mengde 1000 2000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen Mengde 1000 2000 16 Generell kostnadsutvikling i forhold til produksjonsvolumet VK Område 1 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen Område 2 Område 3 X 17 Faste kostnader, forts Faste kostnader kan ofte klassifiseres som reversible eller irreversible: Reversible - kan bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet. Irreversible - kan ikke bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet β tar tid. Faste kostnader kan også være driftsavhengige eller driftsuavhengige. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 18 Er lønn fast eller variabel kostnad? Administrasjonslønn: Fast kostnader Produksjonslønn: Variable kostnader i økonomistyringssammenheng. En sannhet med visse modifikasjoner. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 19 Produksjonens variabilitet på kort sikt påvirkes av ο¬ ο« Bedriftens krav til kvalifikasjoner Permisjonsreglenes strenghet Om bedriften er arbeidskraftorientert eller maskinorientert Tariffavtaler BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 20 Hvilke av disse kostnadsartene er faste og hvilke er variable? Flere av dem kan være begge deler. Avgjør også hvilke kriterier vi kan bruke for å fordele fast og variabel del. Råmaterialer Produksjonslønn Sosiale kostnader Administrasjonslønn Pantegjeldsrenter Avskrivninger BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen Feriepenger Elektrisk kraft Husleie Fyringsolje Renhold 21 Bedriftens totale kostnader Bedriftens totale kostnader TK er summen av de faste og variable kostnadene: TK = FK + VK TK har det samme kostnadsforløpet som de VK, men på et høyere nivå. Forskjellen er de FK. Selv om bedriften står stille, for eksempel ved strømbrudd, påløper allikevel de FK i sin helhet. TEK = TK / X dvs. bedriftens totale enhetskostnader for en gitt produksjonsmengde. TEK representerer altså den gjennomsnittlige totalkostnaden pr. enhet: TEK = FEK + VEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 22 Oppsummering variable og faste kostnader Kostnadstype Variable kostnader Faste kostnader Kostnadsforløp Totalkostnader Enhetskostnader Totale variable kostnader øker eller minker proporsjonalt eller tilnærmet proporsjonalt med økninger eller reduksjoner i aktivitetsnivået Variable enhetskostnader er tilnærmet konstante Totale faste kostnader er uavhengig av endringer i aktivitetsnivået og er følgelig konstante i et gitt kapasitetstrinn. Faste enhetskostnader minker ved økende aktivitet og øker ved fallende aktivitet Ved økninger av kapasitetstrinnene, øker de totale faste kostnader i sprang. Faste enhetskostnadene etablerer seg på et høyere nivå når de faste kostnader økes BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 23 Differansekostnader Differansekostnaden viser den kostnadsøkning man får når produksjonen øker med et visst antall enheter. Differanseenhetskostnaden er definert som den gjennomsnittlige kostnadsøkningen per enhet som bedriften får ved å øke produksjonen med en gitt mengde. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 24 Enhetskostnader Total enhetskostnad (TEK) TEK = TK/X Variabel enhetskostnad (VEK) VEK = VK/X Fast enhetskostnad (FEK) FEK = FK/X TEK = VEK + FEK Differanseenhetskostnad (DEK) DEK = (TK2 - TK1)/(X2 - X1) BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 25 Differansekostnader NB 1! I en kostnadstabell så skal tallene for DK og DEK bli skrevet midt mellom produksjonsintervallene for å vise at DK og DEK relaterer seg til kostnadsøkningen bedriften får fra én produksjonsmengde til den neste. NB 2! Vi kan beregne DK som forskjellen mellom VK eller mellom TK ved de gitte mengder. Det gir samme resultat fordi FK er konstante!! TK = FK + VEK ο΄ X NB 3! DEK beregnes ved å dividere DK med mengdeøkningen!! Ikke tenk at du kan ta forskjellen mellom VEK eller TEK!! NB 4! I et kostnadsdiagram skal verdiene for DEK plottes midt i produksjonsintervallene for å få frem at DEK viser den gjennomsnittlige kostnadsøkningen pr. enhet ved å utvide produksjonen med en viss mengde. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 26 Kostnader β Eksempel 1 Mengde Fast kostnad Variabel kostnad Totale kostnader 0 250000 0 250000 Differanse kostnader 110000 10000 250000 110000 360000 70000 20000 250000 180000 430000 60000 30000 250000 240000 490000 50000 40000 250000 290000 540000 50000 50000 250000 340000 590000 60000 60000 250000 400000 650000 70000 70000 250000 470000 720000 90000 80000 250000 560000 810000 110000 90000 250000 670000 920000 130000 100000 250000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 800000 1050000 27 Enhetskostnader β Eksempel 1 Mengde FEK VEK TEK DEK 0 11,00 10000 25,00 11,00 36,00 7,00 20000 12,50 9,00 21,50 6,00 30000 8,33 8,00 16,33 5,00 40000 6,25 7,25 13,50 5,00 50000 5,00 6,80 11,80 6,00 60000 4,17 6,67 10,83 7,00 70000 3,57 6,71 10,29 9,00 80000 3,13 7,00 10,13 11,00 90000 2,78 7,44 10,22 13,00 100000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 2,50 8,00 10,50 28 40 35 30 FEK 25 VEK DEK TEK 20 15 DEK TEK 10 VEK 5 FEK 0 0 10000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 90000 100000 29 Kostnader β Eksempel 2 Mengde Fast kostnad Variabel kostnad Total kostnad 0 12 0 12 1 12 10 2 12 16 3 4 12 12 21 28 FEK VEK TEK 22 12,00 10,00 22,00 28 6,00 8,00 14,00 33 40 4,00 3,00 7,00 7,00 11,00 10,00 5 12 40 52 2,40 8,00 10,40 6 12 60 72 2,00 10,00 12,00 7 12 91 103 1,71 13,00 14,71 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen DEK 10,00 6,00 5,00 7,00 12,00 20,00 31,00 30 Total kostnad Variabel kostnad 100 Total kostnad FEK VEK TEK DEK 80 60 40 Variabel kostnad DEK 20 TEK VEK FEK 0 0 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 1 2 3 4 5 6 7 31 Bedriftens relevante kapasitetsintervall Totale kostnader Det relevante kapasitetsintervall X = Produksjonsmengde BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 32 Bedriftens relevante kapasitetsintervall Bedriftens totale kostnader i det relevante kapasitetsintervall er: TK = FK + VEK ο X TK Totale kostnader Variable kostnader Faste kostnader X = produksjonsmengde BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 33 Grensekostnader Grensekostnad er tilnærmet lik kostnadsøkningen når produsert kvantum øker med en enhet. Antall enheter Totale kostnader 4 1 200 000 5 1 450 000 250 000 6 1 650 000 200 000 7 1 825 000 175 000 8 2 000 000 175 000 9 2 250 000 250 000 10 2 700 000 450 000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen DEK 34 Grensekostnad ο» DEK 500,000 DEK 450,000 400,000 350,000 300,000 250,000 200,000 150,000 100,000 50,000 0 4 5 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 6 7 8 9 10 35 Grensekostnad / Marginalkostnad Grensekostnaden er den relative endring i kostnaden ved en marginal endring i aktivitetsnivået: dTK Grensekostnad ο½ dx I praksis benyttes differanseenhetskostnad, som ligner grensekostnaden, særlig hvis mengdeendringen er liten (βX = 1). BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 36 Den matematiske modellen TK ο½ 0,75x ο« 150x ο« 85000 2 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 0 50 100 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 150 200 250 300 350 400 450 500 37 Totale enhetskostnader TK 0, 75 x 2 ο« 150 x ο« 85000 85000 TEK ο½ ο½ ο½ 0, 75 x ο« 150 ο« x x x 1000 950 900 850 800 750 700 650 600 550 500 0 50 100 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 150 200 250 300 350 400 450 500 38 Minste enhetskostnad Minste enhetskostnad akkurat når enhetskostnaden skifter fra å minke til å øke β dvs. der helningen på kurven = 0. 1000 950 900 850 800 Helningen på kurven er lik den deriverte. 750 For å finne kostnadsoptimum løser vi ligningen: dTEK 600 dx BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 700 650 Totale enhetskostnader - TEK 550 ο½0 500 0 100 200 300 400 500 39 Minste enhetskostnad TK 85000 TEK ο½ ο½ 0, 75 x ο« 150 ο« x x dTEK 85000 1ο1 ο½ 1ο 0, 75 x ο« 0 ο« ο¨ ο1ο© 1ο«1 dx x 85000 ο½ 0, 75 ο x2 dTEK 85000 ο½ 0 ο 0, 75 ο ο½0 2 dx x BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 40 Minste enhetskostnad 85000 85000 2 0, 75 ο ο½ 0 ο 0, 75 ο½ ο 0, 75 x ο½ 85000 2 2 x x 85000 85000 x ο½ οxο½ ο» 336 0,75 0,75 2 Minimum total enhetskostnad er altså ved en mengde på ca. 336 enheter. TEK er da: TEK x ο½336 85000 ο½ 0, 75 ο 336 ο« 150 ο« ο½ 655 336 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 41 Minste enhetskostnad 1000 Totale enhetskostnader - TEK 950 900 850 800 750 Minimum total enhetskostnad: Kr. 655,- 700 650 600 Kostnadsoptimal mengde: 336 stk 550 500 0 50 100 150 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 200 250 300 350 400 450 500 42 Kostnads- og mengdeendringer Marginalkostnaden (dTK/dx) angir endringen i kostnaden ved mengdeendringer. Så lenge kostnadsendringen (dTK/dx) er mindre enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil gjennomsnittskostnaden synke. Når kostnadsendringen (dTK/dx) er større enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil denne øke. Gjennomsnittskostnaden vil derfor ha sitt minimum når den er lik marginalkostnaden. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 43 Marginalkostnad og TEK 1000 900 800 Marginalkostnad 700 TEK 600 500 400 300 200 100 0 0 50 100 150 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 200 250 300 350 400 450 500 44 Minimum enhetskostnad Vi kan altså finne minimum TEK på to måter: 1. Den deriverte av TEK = 0 dTEK ο½0 dx 2. Den deriverte av TK = TEK dTK ο½ TEK dx BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 45 Minimum enhetskostnad Grensekostnad = Total enhetskostnad TK ο½ 0,75x2 ο« 150x ο« 85000 dTK ο½ 2 ο 0, 75 x 2ο1 ο« 1ο150 x1ο1 ο« 0 ο½ 1,5 x ο« 150 dx TK 0, 75 x 2 ο« 150 x ο« 85000 85000 TEK ο½ ο½ ο½ 0, 75 x ο« 150 ο« x x x dTK 85000 ο½ TEK ο 1,5 x ο« 150 ο½ 0, 75 x ο« 150 ο« dx x BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 46 Minimum TEK dTK 85000 ο½ TEK ο 1,5 x ο« 150 ο½ 0, 75 x ο« 150 ο« dx x 1000 85000 1,5 x ο 0, 75 x ο½ 150 ο« ο 150 x 900 Marginalkost nad 800 700 TEK 85000 0, 75 x ο½ ο 0, 75 x 2 ο½ 85000 x 600 500 400 300 85000 85000 x ο½ οxο½ ο» 336 0,75 0,75 200 2 100 0 0 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 100 200 300 400 500 47 Totale kostnader Grensekostnader og kostnadsoptimum TK = FK + VK Variable kostnader VK Faste kostnader FK X = produksjonsmengde Enhetskostnader Grensekostnader Totale enhetskostnader Variable enhetskostnader Kostnadsoptimum BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen X = produksjonsmengde 48 TEK-kurven og DEK-kurven Fra grafen ser vi at TEK-kurven faller i starten, for så å stige igjen. Forklaringen er at så lenge kostnadsøkningen ved å produsere én enhet ekstra (DEK) er mindre enn gjennomsnittskostnaden (TEK), så vil TEK synke. DEK trekker TEK nedover så lenge DEK er mindre enn TEK. DEK < TEK ο TEK synker. Der hvor kurvene til DEK og TEK skjærer hverandre, er kostnadsøkningen lik gjennomsnittskostnaden. DEK = TEK. (I minimum for TEK.) Når kostnadsøkningen ved å produsere en enhet ekstra (DEK) er større enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil gjennomsnittskostnaden (TEK) øke. DEK trekker da TEK oppover. DEK > TEK ο TEK øke. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 49 Alternativkostnaden Alternativkostnaden er den potensielle inntekt vi ofrer når vi velger bort ett mulig valg til fordel for et annet alternativt valg. Alternativkostnaden (eller βverdien) til en ressurs brukt i et prosjekt, er verdien av ressursen i beste alternative anvendelse. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 50 Eksempel 1. Selge egen forretning? A. Driftsinntekt fortsatt drift: 1 500 000 - Varekostnader 900 000 - Driftskostnader 300 000 = Resultat fortsatt drift 300 000 B. Lønnsinntekt annen jobb Renteinntekt fra salgssum = Resultat ved salg BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 275 000 50 000 325 000 51 Eksempel 1 - Alternativkostnad A. Driftsinntekt fortsatt drift: - Varekostnader - Driftskostnader - Lønnskostnader - Rentekostnader = Resultat fortsatt drift 1 500 000 900 000 300 000 275 000 50 000 -25 000 Her er lønnskostnader og rentekostnader tatt inn som en alternativkostnad, dvs. hva ressursene alternativt ville gi i avkastning ved beste alternative anvendelse (alternativ B). BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 52 Eksempel 2. Stanse driften eller fortsette? A. Salgsinntekter fortsette: - Tilvirking & salgskost = Netto innbetalinger 2 500 000 1 200 000 1 300 000 B. Selge varelageret Selge maskin Leie ut lokaler = Netto innbetaling 1 300 000 100 000 80 000 1 480 000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 53 Eksempel 2- Alternativkostnad A. Salgsinntekter fortsette: - Tilvirking & salgskost - Varekostnad - Husleie - Maskinkostnader = Resultat 2 500 000 1 200 000 1 300 000 80 000 100 000 -180 000 Merk: Bokført verdi av varelageret er ikke relevant β men salgsverdi varelager. Alternativkostnadene er her bruk av varelageret, lokalene og maskinene. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen 54