Transcript Næ ringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

1 / 42
ECON1410 – Internasjonal økonomi
Næringsinternhandel og
Foretak i internasjonal handel
Andreas Moxnes
7.april 2015
0 / 42
Introduksjon til ny handelsteori
• S˚
a langt har vi sett p˚
a handel med ulike produkter.
- men næringsintern handel med differensierte snarere enn ulike
produkter st˚
ar for mellom 25 og 50 % av verdens
handelsstømmer.
• Vi har ogs˚
a antatt fullkommen konkurranse.
- men eskistensen av interne skalafordeler innebærer at store
bedrifter vil være mer effektive enn sm˚
a, noe som gir de store
bedriftene markedsmakt.
• Ricardo og H-O modellene er basert p˚
a fullkommen
konkurranse og all inntekt fra produksjonen tilfaller eierne av
produksjonsfaktorene.
- men eksistensen av stordriftsfordeler innebærer at det
genereres en grunnrente/overskuddsprofitt eller
monopolprofitt.
1 / 42
Ny handelsteori
• Monopolitisk konkurranse og handel
• Betydningen av næringsintern handel
2 / 42
Stordriftsfordeler
• For noen bedrifter eller bransjer vil det være tiltagende
skalautbytte (stordriftsfordeler):
- dersom man øker bruken av innsatsfaktorer, øker
produksjonen mer enn proposjonalt .
• ˚
A produsere i stor skala er mer effektivt – enhetskostnaden
synker ettersom produksjonen øker:
- enhetskostnad er den totale kostnaden ved produksjon, delt p˚
a
antall produserte enheter.
3 / 42
Interne stordriftsfordeler
• Interne stordriftsfordeler kjennetegnes av at enhetskostnaden
avhenger av størrelsen p˚
a bedriften.
• Store bedrifter er mer effektive enn sm˚
a, og har defor en
kostnadsfordel i forhold til sm˚
a bedrifter.
• I bransjer med interne skalafordeler best˚
ar bransjen gjerne av
´en eller noen f˚
a store bedrifter (monopol/oligopol).
4 / 42
Bedriftenes tilpasning
• Bedrifter vil produsere s˚
a mye at
marginalinntekt=marginalkostnad
- marginalinntekt: den ekstra inntekten bedriften f˚
ar fra ˚
a selge
´en enhet til
- marginalkostnad: den ekstra kostnaden ved ˚
a øke
produksjonen med ´en enhet
• Dersom marginalinntekt>marginalkostnad, vil bedriften tjene
p˚
a˚
a øke produksjonen
• Dersom marginalinntekt<marginalkostnad, vil bedriften tjene
p˚
a˚
a redusere produksjonen
5 / 42
Fullkommen konkurranse
Fullkommen konkurranse innebærer at alle aktørene m˚
a ta prisene
som gitte
´ enkelt aktør kan ikke p˚
• En
avirke prisen.
• Hver bedrift st˚
ar ovenfor en horisontal etterspørselskurve og
kan selge s˚
a mye de vil til den gitte prisen.
• Med fullkommen konkurranse f˚
ar vi pris=marginalkostnad.
• Dersom det er tiltagende skalautbytte, er det ikke lenger
fullkommen konkurranse.
• I stedet f˚
ar vi ´en eller noen f˚
a store bedrifter, som utgjør en s˚
a
stor del av markedet at de p˚
avirker prisen.
6 / 42
Interne stordriftsfordeler og konkurranseform
• Interne skalafordeler betyr at en bedrifts gjennomsnittkostnad
(enhetskostnad) synker for hver en enhet den produserer.
• Fullkommen konkurranse driver prisen for et gode ned til
marginalkostnaden, hvilket betyr at bedriften m˚
a g˚
a med tap
for ˚
a produsere de første enhetene i en serie.
• Resultat: fullkommen konkurranse ville tvinge bedriftene ut av
markedet.
7 / 42
Teori om ufullkommen konkurranse
• Bedriftene er klar over at de kan p˚
avirke prisene p˚
a sine
produkter og at de kan selge mer gjennom ˚
a senke prisen.
• Denne situasjonen oppst˚
ar n˚
ar en bransjen utgjøres av noen f˚
a
store produsenter, eller hvert foretak produserer et gode som
er ulikt konkurrentenes varianter.
• Resultat: hvert foretak ser p˚
a seg selv som en pris setter og
velger prisen p˚
a sitt produkt.
8 / 42
Monopol – en rask oversikt
• En monopolist er den eneste bedriften i markedet – st˚
ar
ovenfor en fallende etterspørselskurve.
• Dersom monopolisten ønsker ˚
a øke produksjonen og selge ´en
enhet til, m˚
a prisen settes ned p˚
a alle enhetene.
• Dermed er ikke lenger marginalinntekten gitt ved prisen p˚
a
den ekstra solgte enheten – bedriften f˚
ar samtidig lavere
inntekt fra alle de andre enhetene.
• Marginalinntektskurven ligger derfor alltid under
etterspørselskurven ( som angir hvor mye forbrukerne vil
betale for den siste kjøpte enheten).
9 / 42
Monopol – etterspørsel og kostnadsstruktur
• Anta at etterspørselskurven som foretaket st˚
ar overfor er en
rett linje Q = A − B(P), hvor Q er antall enheter solgt av
foretaket, P er prisne pr. enhet, og A og B er konstanter.
• Marginalinntekten er da lik MR = P − Q/B
• Anta at Totale kostnader er gitt ved C = F + c(Q)
• Faste kostnader: F – uavhengig av produksjonsniv˚
a
• Marginalkostnad: c – kostnaden ved ˚
a øke produksjonen
med ´en enhet
• Enhetskostnad/gjennomsnittskostnad:
AC = C /Q = (F + cQ)/Q = F /Q + c (totale kostnader delt
p˚
a antall produserte enheter)
10 / 42
Monopol
11 / 42
Monopol
• For en monopolist er det ogs˚
a profittmaksimerende ˚
a
produsere der marginalkostnad=marginalinntekt
• I dette punktet er produksjonen lavere enn under fullkommen
konkurranse
• I dette punktet er pris>marginalkostnad
- Hvor stor denne avstanden er, avhenger av hvor bratt
etterspørselskurven er (hvor mye produsenten m˚
a senke prisen
for ˚
a selge den ekstra enheten) og hvor mye bedriften
produserer (hvor mye den taper p˚
a˚
a senke prisen p˚
a alle
enhetene)
• Monopoliten f˚
ar en profitt (pris>gjennomsnittskostnad)
12 / 42
Interne stordriftsfordeler
• Dersom det er interne stordriftsfordeler, vil en større bedrift
være mer effektiv enn en mindre fordi gjennomsnittskostnaden
avtar etter hvert som produksjonen øker
• Her har vi antatt konstant marginalkostnad – det m˚
a dermed
være høye faste kostnader for at gjennomsnittskostnaden skal
være avtagende
- Dersom det er høye faste kostnader for ˚
a starte produksjonen,
vil pris=marginalkostnad ikke dekke utgiftene til bedriften
13 / 42
Monopol
14 / 42
Monopolistisk konkurranse
• Vanligere enn rene monopoler, er markeder med noen f˚
a, stor
aktører (oligopol)
• Monopolistisk konkurranse er en variant av oligopol, som
kjennetegnes av:
- bedriftene kan differensiere sitt produkt fra konkurrentenes
produkter
- hver bedrift har monopol i delmarkedet for sin produktvariant
- hver bedrift tar konkurrentenes priser som gitt
15 / 42
Monopolistisk konkurranse
• Gitt prisene til de andre bedriftene i bransjen, vil
etterspørselen etter bedriftens produkter være lavere jo høyere
pris bedriften tar for sitt produkt
- bedriften st˚
ar alts˚
a overfor en fallende etterspørselskurve,
akkurat som en monopolist
16 / 42
Monopolistisk konkurranse
• En bedrift i en bransje med monopolistisk konkurranse
forventes ˚
a
- selge mer jo større salg bransjen totalt har,
- ha lavere enhetskostnad jo større det totale salget til bransjen
er, fordi dette innebærer at den enkelte bedrift ogs˚
a
produserer mer,
- selge mindre jo flere bedrifter som er aktive i bransjen (jo flere
varianter som tilbys),
- ha høyere enhetskostnad jo større antall konkurrenter den har,
fordi jo flere som er aktive i bransjen, jo mindre produserer og
selger hver bedrift,
- selge mer jo høyere pris bedriftens konkurrenter i bransjen tar,
- selge mindre jo høyere egen pris er.
17 / 42
Monopolistisk konkurranse
¯
• Q = S(1/n − b(P − P))
- Q er en enkelt bedrifts salg
- S er industriens totale salg
- n er antallet bedrifter i industrien
- b er en konstant som representerer hvor bratt
etterspørselskurven til hver enkelt bedrift er
- P er bedriftens pris
¯ er konkurrentenes gjennomsnittlige pris
- P
18 / 42
Monopolistisk konkurranse
• Anta at alle bedriftene er symmetriske: de st˚
ar overfor samme
etterspørselskurve og har samme kostnadskurve.
• Alle bedriftene setter da den samme prisen og f˚
ar en like stor
andel av markedet:
- Q = S/n
• Gjennomsnittskostnaden vil da avhenge av størrelsen p˚
a
markedet og antallet bedrifter:
AC = C /Q = F /Q + c = n(F /S) + c
19 / 42
Monopolistisk konkurranse
• AC = n(F /S) + c
- dersom antallet bedrifter i industrien n øker, øker
gjennomsnittskostnaden for hver bedrift fordi hver produserer
mindre.
- dersom det totale salget for industrien S øker, synker
gjennomsnittskostnaden for hver bedrift fordi hver produserer
mer.
• Det kan vises (utregning i boka for de som er interesserte) at
forholdet mellom pris og antall bedrifter i markedet er gitt
ved: P = c + 1/(bn)
- jo flere bedrifter, jo lavere pris vil hver enkelt bedrift sette
20 / 42
Monopolistisk konkurranse – likevekt
21 / 42
Monopolistisk konkurranse – likevekt
• CC-kurven: jo flere bedrifter det er, jo mindre selger hver
enkelt bedrift, og jo høyere er gjennomsnittskostnaden
• PP-kurven: jo flere bedrifter det er, jo hardere konkurranse er
det, og jo lavere pris vil den enkelte bedrift ta for sitt produkt
• Likevekt: P = AC , profitt=0 og antall bedrifter=n2
22 / 42
Monopolistisk konkurranse – likevekt
• I likevektspunktet er pris=gjennomsnittskostnad
- ingen bedrifter har insentiver til ˚
a etablere seg eller legge ned
• Til venstre for E er prisen høyere enn
gjennomsnittskostnaden, s˚
a bransjen g˚
ar med overskudd
- gir nye bedrifter insentiv til ˚
a etablere seg
• Til høyre for E er prisen lavere enn gjennomsnittskostnaden,
s˚
a bransjen g˚
ar med underskudd
- gir bedriftene et incentiv til ˚
a legge ned
23 / 42
Monopolistisk konkurranse og handel
Hva skjer om det ˚
apnes for handel i et marked med monopolistisk
konkurranse?
• Handel øker størrelsen p˚
a markedet, og forventes derfor ˚
a gi
økt produksjon og lavere gjennomsnittskostnad.
• Handel øker størrelsen p˚
a markedet, og forventes derfor ˚
a øke
antallet varianter konsumentene kan velge mellom, og øker
med det forbrukernes velferd.
• Fordi handel gir lavere gjennomsnittskostnad, vil prisen
reduseres, noe som ogs˚
a bidrar til ˚
a øke velferden.
24 / 42
Virkninger av et større marked
25 / 42
Virkninger av et større marked
• PP-kurven: P = c + 1/(bn) – størrelsen p˚
a markedet S spiller
ikke inn her
• CC-kurven: AC = n(F /S) + c – S opp gir AC ned
26 / 42
Monopolistisk konkurranse og handel
• Handel vil føre til at det totale antallet bedrifter i en ny
verdensbransje øker relativt til antallet bedrifter i det enkelte
nasjonale marked under autarki.
- Men det er ikke gitt i hvilket land bedriftene vil lokalisere seg.
- ikke sikkert om et enkelt land vil f˚
a flere eller færre bedrifter i
industrien.
• Integrering av markeder gjennom handel har samme effekt
som markedsvekst i et enkelt land.
27 / 42
Monopolistisk konkurranse – likevekt i bilmarkedet
28 / 42
Monopolistisk konkurranse – likevekt
29 / 42
Monopolistisk konkurranse – likevekt
30 / 42
Monopolistisk konkurranse og næringsintern handel
• Flere kilder til gevinster fra handel i markeder med
monopolistisk konkurranse:
- lavere gjennomsnittskostnad gir lavere pris.
- flere varianter ˚
a velge mellom for konsumentene.
• Sm˚
a land vil tjene mer p˚
a slik handel enn store.
31 / 42
Næringsintern handel
• Produktdifferensiering og interne stordriftsfordeler gir opphav
til andre handelsmønstre enn handel basert p˚
a komparative
fortrinn.
• Ricardo og HO-modellene predikerer at handel gir
spesialisering av produksjonen i henhold til komparative
fortrinn (interindustri-handel).
• Nyere handelsteorier predikerer handel basert p˚
a en antakelse
om stordriftsfordeler; markedsutvidelse gir gevinster fordi det
tillater bedre utnyttelse av stordriftsfordeler i produksjonen og
gir konsumentene flere varianter (næringsintern handel).
32 / 42
Næringsintern handel
• Komparative fortrinn bidrar til ˚
a forklare nettoeksport og
nettoimport.
• Stordriftsfordeler bidrar til ˚
a forklare brutto handelsstrømmer.
• Den relative betydning til næringsintern handel er avhengig av
hvor like land er (n˚
ar det gjelder relativ faktortilgang og
teknologi):
- Like land vil typisk ha et stort innslag av næringsintern handel
(for eksempel handel mellom EU- og OECD-land).
- Ulike land vil ha handel basert som i hovedsak er basert p˚
a
komparative fortrinn og spesialisering.
33 / 42
Næringsintern handel
• En stor del av handelen (25-50 prosent) mellom
industrialiserte land er næringsintern handel.
• Det er gjerne i sektorer som produserer avanserte produkter
eller merkevarer at slik handel gjør seg mest gjeldende.
34 / 42
Næringsintern handel
35 / 42
Foretak i internasjonal handel
• Bare et f˚
atall foretak eksporterer. I Norge var det f.eks. i 2005
bare rundt 36 prosent av foretakene i industrien som
eksporterte.
• Eksportørene skiller seg fra andre i samme bransjer:
- de er mer kapitalintensive
- de er mer produktive
- de betaler høyere lønninger
• Handelskostnader reduserer handel fordi de reduserer antall
foretak som eksporterer (og salgsvolumet til de eksportørene
som best˚
ar).
36 / 42
Handel og individuelle foretak
• Økt konkurranse rammer de minst konkurransedyktige
foretakene, og tvinger de til ˚
a legge ned.
• De mest konkurransedyktige foretakene oppn˚
ar de største
fordelene ved handel og ekspanderer mest.
• N˚
ar de mest konkurransedyktige eskpanderer og de minst
konkurransedyktige legges ned øker produktiviteten i bransjen
sett under ett.
- handel og økonomisk integrasjon har derfor samme effekt som
ny teknologi p˚
a produktivitet og verdiskaping.
37 / 42
Handel og individuelle foretak
38 / 42
Vinnere og tapere ved økonomisk integrasjon
39 / 42
Handelskostnader og eksportbeslutninger
40 / 42
Handelskostnader og eksportbeslutninger
41 / 42
Handelskostnader og eksportbeslutninger
• Bare et f˚
atall av foretak p˚
a tvers av en rekke land eksporterer.
I USA, s˚
a f˚
a som 18 prosent eksporterte i 2002.
• Handelskostnader reduserer handel fordi de reduserer antall
foretak som eksporterer (og salgsvolumet til de eksportørene
som best˚
ar).
• Eksistensen av handelskostnader forklarer hvorfor s˚
a f˚
a foretak
eksporterer, samt at de som eksporterer er større og mer
effektive.
42 / 42
– / 42