Transcript Bernt Hoel

Smakebiter fra
«Økt norsk kornproduksjon»
Ski, 7. mars 2012
Bernt Hoel og Unni Abrahamsen
Bioforsk Øst Apelsvoll
Økte kornavlinger på dagsorden– hvorfor?
•
•
•
•
•
•
Klimaendringer
Energipriser
Vannknapphet
Jordbruksareal
Befolkningsvekst
Endring i matvaner
Det finnes gode argumenter for at Norge bør ha en relativt høy grad av
selvforsyning.
-”neppe klokt å overlate den mest fundamentale av alle sikkerheter for folk og nasjon til en
eller annen tilfeldig og ukjent aktør eller ”mekanisme” der ute i verden”,
(Vagstad, forskningsdirektør, Bioforsk)
Totalavling i norsk kornproduksjon 1961- ,glidende gjennomsnitt,
kilde: FAO
Norsk kornproduksjon – areal.
Utviklingstrekk
6 000 000
Økende avvik mellom
marked (befolkning) og
tilgang på produksjonsressurser (areal)
Kornareal, daa
Befolkning i Norge
5 000 000
4 000 000
3 000 000
?
2 000 000
1 000 000
0
Vagstad 2011
1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010
Noen betraktninger – utviklingstrekk/epoker
A) Økt produksjon fram til slutten av 80-tallet –
intensivering, utstyr/maskiner, bedre sorter og
dyrkingsteknikk, større areal
B) Deretter økende miljøfokus i kombinasjon med svekket
lønnsomhet. Utviklingen i dyrkingsteknikk, positivt for
miljø og effektivisering, i mindre grad positivt for
arealproduktivitet. Rask nedgang i areal.
C) Framover: Produksjonsøkning, kvalitets- og miljøfokus
C er ”ja takk til alt”, mye mer krevende enn A og B!
Fra et helhetlig perspektiv er balansert hensyn til
produksjon og miljø mest bærekraftig.
Bærekraftig intensivering
1 Erkjenne: Økte kornavlinger kommer ikke av seg sjøl.
2 Identifisering: Hvor ligger begrensningene?
3 Handling: Ta grep for å fjerne avlingsbegrensende faktorer
Norsk kornproduksjon – framover
• Prognoser for framtidig etterspørsel: Usikkerhet vil det alltid være
• Men: Uansett synes det særdeles fornuftig å ha på plass kompetanse om og
gode strategier for hvordan produksjonen kan økes
• Om ønskelig med reduksjon: Enkle tiltak reduserer prod raskt og effektivt
• Om behov for økning: Langt større og mer tidkrevende utfordring!
Forskning for bærekraftig intensivering
• Forskningstemaer styres av penger
• Forskning for økt kornproduksjon forutsetter at:
- noen mener at økt kornproduksjon er viktig
- noen av disse har penger og at de er villige til å bruke penger
Prosjekt:
Økt norsk kornproduksjon
• Oppdragsgivere:
Yara, Norgesfôr, Fiskå, FK Agri, Norske FK
• Finansiering:
650 000 kr årlig, 2011-2013
Samarbeid:
NLR-enheter knyttet til gjennomføring av forsøk
Prosjektmedarbeidere:
Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen, Bernt Hoel (prosj. leder)
Oppdraget
Hovedmål
Konkrete tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon
Del 1: Tiltak mot avlingsbegrensende faktorer i norsk kornproduksjon (utredning)
Del 2: Avlingspotensialet i norsk byggdyrking (forsøk)
«en systematisk gjennomgang for å gi en samlet oversikt
over faktorer som begrenser avlingene i norsk kornproduksjon
og med dette som grunnlag konkretisere tiltak
for å forbedre avlingsutviklingen»
Oppdraget
Hovedmål
Konkrete tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon
Presisering:
«En massiv utfordring som ikke løses i løpet av et 3-årig prosjekt. Mange spørsmål
mangler svar og en årsak til det er at:
Kornforskningen i Norge de siste tiårene primært har fokusert på å redusere
kostnader, redusere utslipp til omgivelsene og å bidra til riktig kornkvalitet. Økning
av avlingsnivået har i liten grad vært tema»
Prosjektet er en start som kan bidra til et
tydeligere avlingsfokus i forskning og rådgivning.
Utgangspunkt
• I underkant av 400 kg/daa, minus 30 000 dekar årlig
• Kornproduksjon på < 1 % av landarealet, arealene nær
yttergrensene for korn
• Likevel, mye av arealet har relativt gunstige
vekstbetingelser eller potensial for det
realistisk med betraktelig produktivitetsøkning
Avlingsnivået i kornproduksjon resultat av:
1) Naturgitte forutsetninger
Ikke verdens beste….
2) Økonomiske rammebetingelser
Høy kornpris sml med andre, men også høye kostnader, og svak lønnsomhet sml med
alternative inntektskilder i kornområdene
3) Langsiktig dyrkingsteknikk (jorda i hevd, f eks grøfting)
Tru på framtida stimulerer, høy andel leiejord –utfordring mht langsiktig investering
4) Dyrkingsteknikk den enkelte vekstsesong
Rett tiltak, rett sted til rett tid - kompetanse, gevinstpotensial, prioritering, kapasitet avgjør
Forbedringspotensialet varierer
Naturgitte forutsetninger –
Økonomi –
Dyrkingsteknikk –
mellom hovedtemaene:
mest stabilt
helt sentralt
stort potensial
Forutsetter: Dyrkere som er motivert til å investere tid og kroner i justeringer.
Hovedgrunnlag for motivasjon: Kompetanse og lønnsomhet
Avlingsnivået i kornproduksjon resultat av:
1) Naturgitte forutsetninger
Ikke verdens beste….
2) Økonomiske rammebetingelser
Høy kornpris sml med andre, men også høye kostnader, og svak lønnsomhet sml med
alternative inntektskilder i kornområdene
3) Langsiktig dyrkingsteknikk (jorda i hevd, f eks grøfting)
Tru på framtida stimulerer, høy andel leiejord –utfordring mht langsiktig investering
4) Dyrkingsteknikk den enkelte vekstsesong
Rett tiltak, rett sted til rett tid - kompetanse, gevinstpotensial, prioritering, kapasitet avgjør
Forbedringspotensialet varierer
Naturgitte forutsetninger –
Økonomi –
Dyrkingsteknikk –
mellom hovedtemaene:
mest stabilt
helt sentralt
stort potensial
Forutsetter: Dyrkere som er motivert til å investere tid og kroner i justeringer.
Hovedgrunnlag for motivasjon: Kompetanse og lønnsomhet
Rapport:
Hvordan øke kornavlingene?
Hovedkapitler
1 Bakgrunn
Nøkkeltall, rammebetingelser, marked, utviklingstrekk
2 Plantene og vokseplassen
3 Begrensninger og tiltak
Hovedtemaer:
Økonomi, struktur, driftsledelse, kompetanse, jorda, plantene, dyrkingsteknikk
4 Oppsummering
Bakgrunn
Noen momenter - Bakgrunn
• Bytteforholdet, pris på korn mot ulike innsatsfaktorer kraftig forverret,
særlig etter 1990
• Siden 1990, kornareal ned ca 30 000 dekar pr år
• Antall kornbruk redusert med 40 % siden 2000
• Gjennomsnittsareal pr kornbruk økt fra 155 daa i 2000 til 230 dekar i 2011,
stor andel leiejord
• Grøfting drastisk redusert etter bortfall av tilskudd på 80-tallet
• Korndyrkere mener økt kornpris og dreneringstilskudd er de mest effektive
tiltak for økt produksjon
• Sentralt at produksjon i volum og kvalitet er tilpasset kundenes ønsker.
Prosjektet har generell tilnærming til mulighet for å øke avlinger. Gir
basiskunnskap ubundet av markedets varierende behov.
Plantene
Kornavling = Antall aks x korn/aks x kornvekt
Når påvirkes avlingskomponentene?
00
Utviklingstrinn (BBCH)
23
31
39
55
61
busking
strekning
flaggblad
aksskyt
blomstring
87
gulmodn
Antall
aks
Korn/aks
Kornvekt
Påvirkes til ulike stadier, gir buffer mot lave avlinger, sjelden uheldige forhold hele sesongen
Produksjonssyklus - korn
Fase
Når
Hva skjer
Stikkord
Tiltak
1 Etablering
Såing –
strekning
Antall skudd
«Riktig»
tetthet
Jordarbeing, såing,
gjødsling, ugras
2 Konstruksjon
Strekning
-blomstr.
Prod.apparatet Røtter, strå,
Oppfølging etter
dannes
blader og aks behov (gjødsl.,
pl vern, vanning)
3 Avlingsdannelse
Blomstr.høsting
Kornfylling
Grønn
varighet
Oppfølging (pl vern,
vanning), Høsting
Sylvester-Bradley et al 2002
Foredling og sortsprøving
• Foredling og sortsprøving gir tilgang på egnet sortsmateriale for
norske forhold
• Grunnleggende foredlingsmål i bunn:
avlingsnivå, stråstyrke/-kvalitet, veksttid, resistens, kvalitet til ulike
bruksområder, værresistens, overvintring (høstkorn)
• Jo flere mål, jo vanskeligere å samtidig opprettholde avlingsnivå
• Økt fokus på spesielle kvalitets-/resistensegenskaper har gjort det
vanligere å godkjenne sorter som ikke er avlingsmessig framskritt
• Offisiell sortsprøving: Sorter som gjør det generelt godt (sted, år)
godkjennes.
• Potensial mht sorter som gjør det bedre enn de godkjente i
avgrensa geografiske områder eller ved spesielle vekstbetingelser.
• Potensial ved å utnytte sortsforsøk, verdiprøving mfl, til å styrke
kunnskap omkring riktig art/sort på rett sted.
Fra engelsk utredning: The potential to increase productivity of
wheat and oilseed rape in the UK (2009)
• Stort potensial for økning, men det vil kreve både foredlingsmessige og
dyrkingstekniske løsninger som fremmer:
•
•
•
•
•
•
•
•
Tidlig bestandslukning for å maksimere lysfanging i periode med max vekstrate
Tidligere stengelstrekning for tidlig i sesongen å samle assimilater
Utsatt modning, for å sikre lang kornfyllingsfase
Forbedret næringsopptak og innlagring
Økt lysutnytting for å øke tørrstoffproduksjonen per enhet fotosyntetisk aktivt lys
Økt evne til stoffinnlagring i korn
Bedre vannhusholdning for å motvirke tidlig modning
Forsterket stressmotstand
Konkluderes med at det meste av forskningsbehovet må dekkes gjennom forskning i UK, kort
og godt fordi UK har særegne vekstvilkår i en global sammenheng!
Begrensninger og tiltak
Optimalisering av dyrkingstekniske tiltak
Momenter:
• Nødvendig at kunnskap finnes og er lett tilgjengelig
• Innen alle temaer kan det avdekkes forskningsbehov
• Samt stort forbedringspotensial knyttet til bedre utnytting av eksisterende
kunnskap
Tiltak:
• Tydeligere avlingsfokus i forskning/rådgiving
• Effektive strategier for å gi dyrkerene innsikt til å fatte beslutninger på egen
hånd og/eller i samråd med rådgivingstjenesten
Merknad:
• Om nødvendig kompetanse, er det likevel ikke sikkert at «riktige» tiltak blir
utført, dette avhenger av hvordan korndyrkinga prioriteres i forhold til annet
inntektsgivende arbeid og fritid. Dette handler både om tidsbruk og
inntektspotensial som dyrkeren vurderer at ligger til det enkelte aktuelle
dyrkingstekniske tiltak
Optimalisering av dyrkingstekniske tiltak
Momenter:
• Nødvendig at kunnskap finnes og er lett tilgjengelig
• Innen alle temaer kan det avdekkes forskningsbehov
• Samt stort forbedringspotensial knyttet til bedre utnytting av eksisterende
kunnskap
Tiltak:
• Tydeligere avlingsfokus i forskning/rådgiving
• Effektive strategier for å gi dyrkerene innsikt til å fatte beslutninger på egen
hånd og/eller i samråd med rådgivingstjenesten
Merknad:
• Om nødvendig kompetanse, er det likevel ikke sikkert at «riktige» tiltak blir
utført, dette avhenger av hvordan korndyrkinga prioriteres i forhold til annet
inntektsgivende arbeid og fritid. Dette handler både om tidsbruk og
inntektspotensial som dyrkeren vurderer at ligger til det enkelte aktuelle
dyrkingstekniske tiltak
Temaer
• Kompetanse, driftsledelse, struktur
• Jordpakking, grøfting
• Næringsforsyning, plantevern
Kompetanse
•
«skills shortages in agriculture are now clearly evident» (fra lignende
engelsk utredning)
• Korndyrkeren: Kompetansebehov innen jord- og plantefag, teknikk, økonomi
og driftsledelse.
Eldby & Nyhammer, 2010:
• Nye bønder er generelt godt utdannet, 4 av 10 på høyskole/universitet, men
ikke nødvendigvis innen landbruk. Om lag 1/2 –parten har
landbruksutdanning – disse tar oftere etterutdanning/kurs.
• 53 % benyttet seg av rådgivingstilbud
Bugner, 2011:
• Nye kornbønder, Sør-Trøndelag: 82 % høyskole/universitet, 85 % uten
landbruksutdanning.
• Mener, i større grad enn andre produsentgrupper, at de lærer det som trengs
gjennom det praktiske arbeidet.
Kompetanse forts
• Potensialet for økning er størst hos de som driver minst optimalt, hvordan nå
disse?
• Hoveddelen av kornarealet dyrkes av medlemmer i NLR, men betydelig areal
også hos ikke-medlemmer
• Økt NLR-satsing innen teknikk, økonomi, miljøplaner osv – godt
utgangspunkt for helhetlig rådgivn som kan tiltrekke enda flere
• Andre infokanaler? – etterutdanning/kurs, tidsskrift, temaark
Driftsledelse, bruksstørrelse, maskiner
Utfordringer:
• Driftsledelse/logistikk/management
- Å endre et lite kornbruk til et stort krever mer enn endring i areal.
- Betydelig risiko for at en liten, effektiv enhet ekspanderer til en ineffektiv, stor enhet
- Arrondering, eierstruktur, klima og vær i Norge gjør det krevende med effektive enheter
• Jordstruktur/grøfting/jordpakking
- Effektivisering og tunge maskiner krevende å forene med god agronomisk behandling
- sjelden begrensning i framkommelighet, sjåfør må gjøre laglighetsvurdering
- konsekvenser kan være økt jordpakking, dårlig drenert jord, avlingsnedgang
• Rettidsfaktoren - dilemmaet laglighet vs logistikk
- Jordarbeiding, såing – laglig jord
- gjødsling, plantevern – effekt, respons
- høsting
- mengde og kvalitet
”Eierstruktur – leiestruktur - jordstruktur”
• Mange enheter med stort kornareal
• Kapasitetsproblemer til tross for store maskiner
–
–
–
–
–
Store tunge maskiner – økt marktrykk
Behandling av jorda til rett tid
Store avstander mellom skiftene, leiejord
Høsting til rett tid
Mindre kjennskap til jordegenskapene
2000
2011
3 306 000
2 979 400
Antall enheter med korn
21 379
12 930
Kornareal pr. enhet
155 daa
230 daa
Kornareal, landet
Jordpakking, jordstruktur
Vi dyrker et volum……….
Schjønning (2010):
«I korndyrkinga tenker man på jord som et areal og ikke et volum. Naturlig
fordi man forvalter et spesifikt areal til dyrking. En optimal agronomisk
bruk bør imidlertid baseres på forståelsen av prosessene som finner sted
fra overflata og ned til 1-2 meter. På grunn av rotdybden er hele dette
volumet av betydning…….»
Grøfting
•
•
Kostnadskrevende, langsiktig, men nødvendig
Eksempel (Strand m fl):
7 m avstand
Rådahlshjul
Kostnad
Skuffegraver
3 500 kr/daa
7000 kr/daa
Avskriv 30 år, 3 % rente
Årlig kostnad
169 kr/daa
338 kr/daa
Kornpris 2 kr/kg, krever meravling på:
85 kg/daa
170 kg/daa
•
•
Med estimert avlingsøkning 15 % (Hauge 2009), ulønnsomt
Sier seg selv at leiejord ikke grøftes med slike betingelser
Forsøk middel 1976-85, Østfold (Hove 1986):
Grøfteavstand
Laglig dato vår
Rel avling
Avlingstap % pr dag
4m
30. april
100
-
8m
7. mai
91
1,4
16 m
14. mai
80
1,8
32 m
21. mai
66
2,5
Næringsforsyning
• Kjernen i riktig næringsforsyning til beste for produksjon og miljø:
Legge til rette for at planter med effektive rotsystem har tilgang til riktig
mengde essensielle næringsstoff når de trengs
• Balanseprinsippet er en bærekraftig gjødslingspraksis
Ambisjon om at dersom anbefalinger følges, skal ikke mengde gjødsel
innebære noen avlingsbegrensning av betydning.
Mer vanlig er begrensninger mht planteopptaket. Først og fremst knyttet til
ugunstige forhold for røttene.
Produksjon og miljø:
Vinn-vinn- potensial i bedre differensiering etter behov
både mellom og innen skifter.
Næringsforsyning
Økonomisk optimal N-gjødsling ved ulike avlingsnivå, N-opptak i
korn og N-overskudd (N-gjødsel minus N i korn), 193 felt vårkorn
Avlingsnivå
(kg/daa)
Lavt (250)
Middels (500)
Høyt (750)
N-gjødsel
(kg N/daa)
10,6
13,6
16,7
N-opptak i korn
(kg N/daa)
4,5
8,8
13,8
N-overskudd
(kg N/daa)
6,0
4,9
3,0
«Å legge til rette for gode avlinger er til beste for både
produksjon og miljø» (Riley, 2010)
«Lite dokumentasjon for at høye avlinger medfører store kostnader, uheldige
miljøeffekter eller dårlig produktkvalitet.» (Sylvester-Bradley et al, 2002)
Plantevern
Begrensninger:
Skadegjørere konkurrerer med kornet om lys og næring, og kan redusere både
avling og kvalitet.
Utfordring: Bruksstruktur med større enheter og mye leiekjøring, vanskeliggjør
tilpasninger innen skifte, mellom skifter og gårder.
Tiltak:
Forebygging, inspeksjon, varsling og differensiering
Planter som holder seg friske lenge, grønn varighet,
stimulerer god kornfylling, som er avgjørende for avling og
kvalitet.
Noen danske råd (Dansk Landbrugsrådgivning)
• Fokuser på de ting du kan gjøre noe med
• Velg de avgrøder som bedriften egner seg til
• Pass dem ordentlig:
-og utnytt årets avlingspotensial
-det er for dyrt å la være
• Invester i jordstrukturen (rotutvikling)
• Og husk: De dårligste arealer teller også med i
gjennomsnittet
Foreløpig oppsummering
• Totalproduksjon av norsk korn viser en klart nedadgående trend, den snur
ikke av seg selv………………
• Bare det å opprettholde produksjonen på dagens nivå er en stor utfordring
som krever grep
• Men en betydelig økt produksjon er mulig, som resultat av økt areal og økt
arealproduktivitet
• Varig, god lønnsomhet er et effektivt virkemiddel
• + Tydeligere avlingsfokus i forskning/rådgiving
• = Optimalisering av dyrkingstiltak på gårds- og skiftenivå.
Ingen ny bransje…………………
Korndyrkerens grunnlov, noen av paragrafene
§1 Les omhyggelig og følg nøye alle forsøksberetninger som gjelder gjødsling,
jordkultur og kornavl
§ 2 Hold jorden godt avgrøftet, i god kultur og i god vekstkraft
§ 3 Bruk de arter og sorter som ved forsøk og erfaring har vist seg å passe best i
vedkommende distrikt
Takk for oppmerksomheten!
Statens kornforretning 1932