Transcript Muligheter for økt arealproduktivitet i norsk kornproduksjon

Muligheter for
økt arealproduktivitet
i norsk kornproduksjon
25. januar 2011
Bernt Hoel
Bioforsk Øst Apelsvoll
Foto: Unni Abrahamsen
Bakgrunn
• Klimaendringer
• Energipriser
• Vannknapphet
• Jordbruksareal
• Befolkningsvekst
• Endring i matvaner
Det finnes gode argumenter for at Norge bør ha en relativt høy grad av
selvforsyning.
Bakgrunn
• Dersom norsk selvforsyning skal opprettholdes på dagens nivå,
må kornproduksjonen økes vesentlig
• Hvordan snu trenden med nedgang i kornareal og avtagende
avlingsframgang?
• Hvordan skal norsk kornproduksjon ta sin andel av økningen
samtidig som miljø og kvalitet ivaretas?
Et kort overblikk
• Etter krigen hadde vi en sterkt positiv avlingsutvikling
som etter hvert har avtatt, tross at nyere sorter fortsatt
viser økende avlingspotensial
• Gjennomsnittsavlingen pr daa øker lite
• Kornarealet i Norge synker markant
• Totalproduksjonen av norsk korn stagnerte omkring
1980 og har deretter vært ganske stabil
Kornareal
Totalt kornareal 2005, nordiske land, kilde: SSB
1600
1400
Areal, 1000 ha
1200
4,5x
3,6x
1000
2,9x
800
600
400
200
0
Danmark
5,5 mill innb
Sverige
9,1 mill innb
Finland
Norge
5,3 mill innb
4,9 mill innb
800
Hveteareal i Norge, sammenlignet med resten
av Norden, 2005, kilde: SSB
(Frankrike: 65x)
700
Areal, 1000 ha
600
8,5x
500
400
4,5x
300
200
2,5x
100
0
Danmark
Sverige
Finland
Norge
Norsk kornproduksjon, areal
4000000
3500000
3000000
Areal, dekar
2500000
2000000
1500000
1000000
500000
0
Kornavlinger
Totalavling i norsk kornproduksjon 1961- ,glidende gjennomsnitt,
kilde: FAO
1600000
1400000
1200000
tonn korn
1000000
800000
600000
400000
200000
0
havre
hvete
bygg
totalt
1961
1962
1963
1964
1965
1966
1967
1968
1969
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
Avlingsutvikling (kg/daa), 1961-, utvalgte land
800
700
FRA
600
DAN
500
SVE
400
NOR
FIN
300
200
100
0
Kilde: nationmaster.com
Stagnasjon – hva sier danskene?
-Ikke noe særdansk, stagnasjon siden slutten av 90-tallet også ellers i
nordvest-europeiske land
-Men: Gennemsnitlig udbytte i dansk vinterhvede halter bagefter andre
- Bekymring, ikke kun blant landmænd, også i samfundet generelt
-Hva kan forklare stagnasjonen?
Kilde:
DJF Report Plant Science No 147
Estimerte effekter av miljø, foredling og dyrkingsteknikk,
høsthvete 1990 – 2006, Danmark.
Faktor
Klima
CO2
foredling
Endring i hveteavling, kg per daa
- 20
27
102-153
Tilførsel av husdyrgjødsel
-12
Nitrogen-kvoter, kort sikt
-31 til -21
Nitrogen-kvoter, lang sikt
-4
Bedre soppmidler
50 – 60
Fokus på nettoavling ved plantevern
- 50 til – 40
Jordbårne skadegjørere (mer ensidig)
-24
Orange wheat blossom midge
-4
Mer redusert jordarbeiding
-2
Pakking undergrunn
-10
Sum alle faktorer
Observert nasjonal økning
Avvik
22 - 103
31
9 til 72
Ref:
Petersen et al 2010
Opptil 70 kg per daa mindre avlingsframgang enn estimert,
hvorfor?
- lave kornpriser, medført redusert arbeidsinnsats og bruk av
innsatsfaktorer (har ikke hatt data til å inkludere dette i estimatene)
- negativ effekt av suboptimal anvendelse av husdyrgjødsel trolig
underestimert
- Det trengs en fortsatt og forsterket innsats for optimering av
dyrkingstiltakene på gårdsnivå/skiftenivå
Kilde:
DJF Report Plant Science No 147
Noen talleksempler- Norge
• Gjsnitt totalavling (2001-2008) var 1 240 000 tonn
• Gjsnitt avling per dekar (2001-2008) var 386 kg
• Sammenheng kornareal, dekaravling og totalt kornvolum?
Snittprod
2001-08 (A),
tonn
1 240 000
2009areal (B)
A+5%
A + 10 %
A + 20 %
1 302 000
1 364 000
1 488 000
407
427
447
488
(+21)
(+41)
(+61)
(+102)
Noen talleksempler- Norge
• Gjsnitt totalavling (2001-2008) var 1 240 000 tonn
• Gjsnitt avling per dekar (2001-2008) var 386 kg
• Sammenheng kornareal, dekaravling og totalt kornvolum?
Snittprod
2001-08 (A),
tonn
1 240 000
B+ 5%
2009areal (B)
A+5%
A + 10 %
A + 20 %
1 302 000
1 364 000
1 488 000
387
407
426
465
(+1)
(+21)
(+40)
(+79)
407
427
447
488
(+21)
(+41)
(+61)
(+102)
Noen talleksempler- Norge
• Gjsnitt totalavling (2001-2008) var 1 240 000 tonn
• Gjsnitt avling per dekar (2001-2008) var 386 kg
• Sammenheng kornareal, dekaravling og totalt kornvolum?
Snittprod
2001-08 (A),
tonn
1 240 000
B+ 5%
A+5%
A + 10 %
A + 20 %
1 302 000
1 364 000
1 488 000
387
407
426
465
(+1)
(+21)
(+40)
(+79)
2009areal (B)
407
427
447
488
(+21)
(+41)
(+61)
(+102)
B- 7,5%
440
462
484
528
(+54)
(+76)
(+98)
(+142)
Utviklingstrekk
Utviklingstrekk og trender
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Prisforhold (korn, areal, innsatsfaktorer)
Andelen leiejord økende, stadig større maskiner
Mindre grøfting
Mer ensidig dyrking
Endret jordarbeiding
Endringer i gjødslingspraksis
Økologisk jordbruk; svakt økende
Plantevernmidler
Mindre kalking
Mindre vanning
Noen betraktninger – utviklingstrekk/epoker
A) Økt produksjon fram til midt på 80-tallet –
intensivering, utstyr/maskiner, bedre sorter og
dyrkingsteknikk, større areal
B) Deretter økende miljøfokus i kombinasjon med svekket
lønnsomhet. Utviklingen i dyrkingsteknikk, positivt for
miljø og effektivisering, i mindre grad positivt for
arealproduktivitet
C) Framover: Produksjonsøkning, kvalitets- og miljøfokus
C er ”ja takk til alt”, mye mer krevende enn A og B!
Framover
Fra et helhetlig perspektiv er balansert hensyn til
produksjon og miljø mest bærekraftig.
Bærekraftig intensivering
1 Erkjenne: Økt arealproduktivitet kommer neppe av seg sjøl.
2 Identifisering: Hvor ligger begrensningene?
3 Handling: Ta grep for å fjerne avlingsbegrensende faktorer
Aktuelle grep
• Tydeligere avlingsfokus i forskning og rådgivning
• Behov for systematisk analyse av hvor begrensningene ligger, jfr Danmark
• Tiltakspakken må utformes
• Korndyrkerne kan neppe tvinges til økt arealproduktivitet………
• Dyrkerne må ha motivasjon til å investere tid og kroner i bedre agronomi
• Det finnes fellesnevnere mht faktorer som er avlingsbegrensende, men
optimering av dyrkingstiltak på gårds-/skiftenivå må forsterkes
• Skoen trykker på forskjellige plasser på ulike gårder, på ulike skifter og
også innen skifter
Forskning/rådgivn med tydeligere avlingsfokus
• Større lokal tilpasning av råd/veiledning
mht. valg av art/sort og annen
agronomi
• Mer forskning på behandlingsmetoder
som differensierer etter det
stedsspesifikke behovet (ulike former
for presisjonsjordbruk)
• Kunnskap som sørger for at
produksjonsøkningen skjer med lavest
mulig miljøbelastning per produsert
enhet
Hvordan øke kornproduksjonen?
• Økt areal
• Økt produksjon per arealenhet
–
–
–
–
Lønnsomhet
FoU med et tydeligere avlingsfokus
Rett tiltak på rett sted til rett tid
Forbedring av langsiktig prod. grunnlag:
Grøfting
Forskning for bærekraftig intensivering
• Forskningstemaer styres av penger
• Forskning for økt kornproduksjon forutsetter at:
- noen mener at økt kornproduksjon er viktig
- noen av disse har penger og at de er villige til å bruke penger
Uansett:
Korndyrkeren er den viktigste aktøren for å sikre høye
avlinger med kvalitetskorn produsert på en
miljømessig forsvarlig måte!
Takk for oppmerksomheten!