Transcript Gjødselaktuelt 2/2012

Kunnskap
gir vekst
Nr. 2, 2012
Lønnsomt med
kvalitetsgrovfôr
SIDE 4 - 13
Viktig med gode forsøk
SIDE 16 - 27
Økt norsk
kornproduksjon
SIDE 28 - 35
Vinnere av
fotokonkurransen
SIDE 42
2
YARA
NORGE Nr. 2, 2012.
Innholdsfortegnelse
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Leder: Engebret Dæhlin
leder:
innhold
Side 3 . . . . . . . . . Leder, Engebret Dæhlin: Kunnskap gir vekst – vekst gir økt verdi
Side 4 . . . . . . . . . Hovedsak: Mye og godt grovfôr – en lønnsom meny
Side 6 . . . . . . . . . Med mål om økt kvalitet og mengde
Side 8 . . . . . . . . . N(+S)-forsøk grunnlag for gode råd
Landbruksmeldingen som ble lagt fram tidligere i år har som
målsetting å øke norsk matproduksjon med 1 % hvert år de neste
20 årene. Vår nye landbruksminister har etter sin tiltredelse satt
dette høyt på sin politiske agenda. Det er alltid knyttet store
utfordringer i å omsette politiske ambisjoner og mål til praktisk
handling og ønskede resultater. Det kan ikke være tvil om at også
bøndene innehar en hovedrolle i dette, der hver enkelt må spørre
seg selv hvordan egen produksjon kan forbedres og økes.
kunnskap gir vekst
– vekst gir økt verdi
Side 10 . . . . . . . . Grovfôr til 1,50 pr . fôrenhet
Side 17 . . . . . . . . Roger ruler i rutene
Side 20 . . . . . . . . Nestor advarer mot bor-mangel
Side 22 . . . . . . . . Rådgiveres erfaringer med Megalab™
Side 24 . . . . . . . . Delikatessepoteter produsert i Norge – drøm eller realisme?
Side 26 . . . . . . . . Yaras forsøksaktivitet i Finland
Side 27 . . . . . . . . Årets Yara-stipendiater
Side 28 . . . . . . . . Hovedsak: Mulig, men tøft å nå 20-prosentmålet
Side 32 . . . . . . . . Jordpakning og N-gjødsling
Side 34 . . . . . . . . Mindre hvete - en internasjonal trend
Side 36 . . . . . . . . Balansert gjødsling for helseriktig mat
Side 38 . . . . . . . . Økning av humankonsumet av kalsium ved økt kalsiumgjødsling
Side 40 . . . . . . . . Nye fosfornormer til grønnsaker
Side 42 . . . . . . . . Vinnere av fotokonkurransen
Side 43 . . . . . . . . Ny gjødselhåndbok
gjødselaktuelt
Redaktør:
Ansvarlig redaktør:
Foto:
Grafisk produksjon:
Trykket av:
Utgitt av:
Håvar Valved
Knut Røed
Yara, Håvard Simonsen
Digitalfabrikken AS
Designtrykk AS
Yara Norge AS, oktober 2012
Har du spørsmål eller kommentarer til denne utgaven? Kontakt oss på epost
[email protected] eller telefon 09272
Denne trykksaken er miljøvennlig og svanemerket
Engebret Dæhlin er
sivilagronom fra UMB og
med mastergrad fra BI
med lang erfaring fra
gjødselbransjen i Norge.
stilling:
Avdelingsleder for
kommunikasjon og
agronomi for Yaras
virksomhet i Norge med
ansvar for forskning og
utvikling.
sak:
Side 14 . . . . . . . . Agronomi i nord
Side 16 . . . . . . . . Hovedsak: Viktige forsøk blir stadig færre
Engebret Dæhlin
”Hvordan kan jeg som planteprodusent øke
avlingen, forbedre kvaliteten og det øko nomiske utbyttet på en miljømessig bærekraftig måte?” Ingen liten oppgave, men
bonden står ikke alene, -det er flere viktige roller som skal f ylles av andre
bidragsytere. Utvikling og formidling av
kunnskap er grunnleggende forutsetninger for inspirasjon, nytenkning og vekst.
Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
(NLR) er begge helt sentrale aktører innen
forskning, utvikling og kunnskapsformidling i landbruket.
Yara har gjennom mange år hatt tett og
nært samarbeid med både Bioforsk og
NLR. Fokus på plantenæringsstoffene og
tilpasning av gjødslingskonsepter i ulike
kulturer og ulike deler av landet, har gitt
Yara et uvurderlig grunnlag for å tilpasse
sortimentet og gjødslingsanbefalinger til
norske forhold. Delgjødsling, presisjonsgjødsling og N-effektivitet er eksempler
på dette. Også kunnskap om andre
næringsstoff enn nitrogen, fosfor og
kalium (NPK) sin betydning for avling og
kvalitet er utviklet gjennom samarbeidet
med Bioforsk og NLR, særlig svovel som
det fjerde viktigste næringstoffet. I dette
Gjødselaktuelt kan du lese mer om forsøksvirksomhet og hva som skal til for å
gjennomføre gode feltforsøk. Sammenhengen mellom gjødsling, grovfôrkvalitet
og betydningen for lønnsomhet, er et
annet hovedtema. Økt bruk av bladanalyser kan løfte kunnskapsnivået ytterligere,
og det er en gryende interesse for å se
mer på sammenhengen mellom balansert
gjødsling, matkvalitet og humanernæring.
Begge deler kan du også lese mer om i
dette nummeret.
Satsning på økt norsk matproduksjon må
gjenspeiles i forskningen og kunnskapsformidlingen framover. I dette perspektivet
kan forskningen på kort sikt bidra med å
sammenstille og formidle eksisterende
kunnskap, slik som for eksempel gjennom
prosjektet ”Økt norsk kornproduksjon”. På
lengre sikt er det helt klart nødvendig å
målrette forskningen sterkere mot økte
avlinger og forbedret kvalitet. Vårt inn trykk i Yara er at både Bioforsk og NLR
raskt har tatt til seg disse utfordringene
og de mulighetene dette gir. Vi ser fram
til et fortsatt tett og spennende samarbeid
for å løfte kunnskapen videre.
Økt norsk matproduksjon
må gjenspeiles i forskning
og kunnskapsformidling
fremover. Kunnskap gir
vekst, og vekst gir økt
verdi for bonde.
3
4
YARA
NORGE Nr. 2, 2012.
Mye og godt grovfôr – en lønnsom meny
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Mye og godt grovfôr – en lønnsom meny
Mye og godt
grovfôr – en
lønnsom
meny
lØnnsOMt Grovfôr
av god
kvalitet er noe av det mest
lønnsomme norske
melkeprodusenter kan investere i.
POtensial Det er store
muligheter til å produsere både
større og bedre grasavlinger enn
det vi gjør i dag.
MÅ PÅ MenYen Produksjon av
grovfôr vil derfor bli viktigere i
framtida.
nyhetsmelding:
To som får det til
Vi har besøkt to melkesamdrifter som driver under ulike
forutsetninger og på ulikt vis, men begge legger stor vekt på
grovfôrproduksjonen: Bli med til Straumsnes Mjølk og Kjøt i
Fjaler i Sogn og Fjordane og til Bjørgeberget Samdrift i
Ringsaker i Hedmark.
5
6
YARA
NORGE Nr. 2, 2012.
Med mål om økt kvalitet og mengde
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Med mål om økt kvalitet og mengde
Med mål
om økt
kvalitet
og mengde
03:
RÅdgiVeR : Arve
01
Åsnes er en målbevisst
og blid melkeprodusent.
05:
gOdt FÔR – mye
melK:
Kjartan Åsnes og
SMOK prioriterer god
fôrkvalitet for å sikre
høy melkeytelse.
Straumsnes Mjølk og Kjøt er en
bedrift med klare mål. Ett av
dem er å øke fôrkvaliteten og
fôrmengden. – Grovfôret er helt
vesentlig for å lykkes, sier
Kjartan Åsnes som er
heltidsbonden i samdrifta.
200 000 fôrenheter
Det er høye ambisjoner for avdråtten i beset­
ningen, og målet er å øke avdråtten hvert år . I
år ligger de an til ca . 9 200 kilo pr . ku . Melke­
kvoten er for tiden 400 tonn og antall årsskyr
ligger i underkant av 45 . I tillegg har de full
framfôring av kalver til kviger og slakt . Da fjø­
set ble planlagt, la de vekt på at alle dyra skulle
være i samme bygg .
– Vi trenger ca . 200 000 fôrenheter med grov­
fôr til innefôringsesongen . Vi har høstet rundt
180 000, og har derfor hele tiden hatt behov for
å kjøpe inn noe grovfôr . Vårt klare mål er
imidlertid å produsere nok grovfôr på eget
areal, sier Åsnes .
Samdrifta disponerer i alt 870 dekar . 500 dekar
benyttes til slått, mens resten er gjødslet beite .
04
04:
mÅlBeVisst: Kjartan
hÅvard siMOnsen
Straumsnes Mjølk og Kjøt (SMOK) i Fjaler i
Sogn og Fjordane ble etablert i 2006, og flyt­
tet inn i nytt fjøs året etter . Eierne har markert
samdrifta som en matprodusent med klare
mål for egen virksomhet, men også som en
bedrift som ønsker å ta ansvar for lokalmiljøet
i bygda . I fjor ble de kåret til «Årets matpro­
dusent i Sogn og Fjordane» . Alle tre eiere er
aktive i drifta, men innsatsen er forskjellig .
Kjartan Åsnes er bonde på heltid og dekker 70
prosent av arbeidsbehovet . De to andre, Hilde
Åsnes og Ole Jakob Nedrebø, står for resten,
men har i tillegg nesten full jobb utenom .
03
Arstein i Norsk
Landbruksrådgiving
Sogn og Fjordane er
støttespiller i
grasproduksjonen.
02
05
i et område med rundt 2,5 meter årsnedbør .
Da er det ikke alltid enkelt å komme ut på jord­
ene i rett tid .
– Etter at de gikk inn i samdrift, er Kjartan blitt
særdeles flink til å fornye enga . Og de er flinke
til å følge opp med andre tiltak, som drene­
ring, forteller Arstein . Det klassiske høstgjen­
legget praktiseres ikke lenger . I stedet brakkes
arealet om høsten etter andre- eller tredjeslått,
og bearbeides med rotorharv om våren før det
sås i april/mai . Det tas minst én slått samme
sesong . I år har de ca . 75 dekar ny eng som har
slått godt til . Å få opp avlingsnivået med høy­
kvalitetsgrovfôr står i fokus .
Arealer som leies utenfor bygda får kun mine­
ralgjødsel .
– Det er mye myrjord med lave kaliumverdier .
Fram til nå har vi brukt YaraMila® FULL­
GJØDSEL® 22-2-12 . Vi har imidlertid fornyet
mye av arealene og sådd timoteibasert eng, og
der holder ikke det . Vi må over på YaraMila®
FULLGJØDSEL® 18-3-15, sier Åsnes .
Priser etter kvalitet
I Straumsnes Mjølk og Kjøt står eierne for
grovfôrproduksjonen og selger fôret til sam­
drifta . Med bakgrunn i målet om best mulig
fôr, er de enige om å prise grovfôret ut fra
kvalitet .
BehOv fOr kaliUM
Det er kun ungdyr og sinkyr som går på bei­
tene, som på typisk vestlandsvis består av
mange mindre skifter . Avlingsnivået ligger i
gjennomsnitt noe under 500 fôrenheter pr .
dekar .
I enga benyttes mye raisvingel, en hybrid av
raigras og engsvingel som har vist seg interes­
sant i intensive driftsopplegg . Det tas normalt
to slåtter, men også tre på noe av arealet .
– Vi legger vekt på å høste tidlig for å få god
kvalitet . Vi kunne slått to uker senere og fått
nok mengde, men har valgt å prioritere kvali­
tet for å få opp melkeytelsen og heller kjøpe
inn noe fôr . Det er god økonomi, sier Åsnes .
– I år tegner det bra . Kvaliteten på førsteslåtten
var god og mengden ser også bra ut, sier Åsnes .
Prøvene viser rundt 0,92 FEm/kg . Eneste skår
i gleden er noe lave proteinverdier .
01. KlAR?:
Kjartan Åsnes får hjelp
av Arve Arstein i Norsk
Landbruksrådgiving
Sogn og Fjordane til å
avgjøre om enga er klar
for høsting.
02. gOde PlAneR:
Hos Straumsnes
Mjølk og Kjøt er det
god planlegging og
arbeidet blir gjort i
henhold til planene,
fastslår rådgiver Arve
Arstein, som her går
gjennom
gjødslingsplanen med
Kjartan Åsnes.
Husdyrgjødsel står naturlig nok for grunn­
gjødslinga . Det blandes ferdig gylle som spres
med slangespreder på areal innenfor en radius
på 600-700 meter meter fra gården . For area­
ler lenger unna, leies det inn hjelp til transport
og spredning med stor tankvogn .
– Vi så at det var lave proteinverdier i grasprø­
vene som ble tatt før vi slo, samt at melkeprø­
vene den siste tiden har vist lave ureaverdier .
Vi vil vurdere om det er aktuelt å gjøre endringer i gjødslinga . Noe av årsaken kan kan­ – Normalt spres det ca . seks tonn gylle pr .
skje være kraftige regnskyll etter spredning av dekar om våren, 4-5 tonn etter førsteslåtten,
gylle og mineralgjødsel, sier han .
samt 4-5 tonn etter andreslåtten der det er
planlagt tredjeslått, sier Åsnes, som forteller
hØstetidsPUnkt en UtfOrdring
at prøver av gyllen har stemt godt med norm­
– Da vi startet, satte vi oss som mål å ha en fôr­
tallene i gjødslingsprogrammet . Husdyr­
konsentrasjon på over 0,88 FEm/kg tørrstoff . gjødsla suppleres generelt med YaraBela
I tillegg ser vi det som viktig å øke kvaliteten OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) .
for hvert år, men vi har hatt litt for stor varia­
sjon i kvaliteten, sier Åsnes . I fjor var det noen – Her er alt svært godt planlagt og de får utført
ekstreme utslag, fra 0,95 FEm og helt ned til
arbeidet i henhold til planene . Det gjør at
0,72 FEm .
resultatet også blir bra, poengterer rådgiver
Arve Arstein i Norsk Landbruksrådgiving
– Det er høstetidspunktet som er hovedutfor­
Sogn og Fjordane, som er en sentral medspil­
dringen, sier Åsnes, og minner om at de ligger ler i samdrifta .
– Grovfôret er helt vesentlig og det viktigste vi
driver med . Det er klart at også andre fakto­
rer i fjøset påvirker drift og lønnsomhet, men
har du ikke godt grovfôr, kan du glemme høy
avdrått og et fornuftig nivå på kraftfôr­
utgiftene . Og selv om vi sper på med kraftfôr,
når vi ikke det avdråttsnivået vi ønsker der­
som vi ikke har nok og godt grovfôr . Derfor
differensierer vi betalingen for grovfôr fra
den enkelte ut fra kvalitet, sier Åsnes . I fjor lå
kraftfôrandelen på 31 prosent .
– Vi tar fôrprøver av alle slåtter, veier rundbal­
ler og måler volum i siloer . Deretter legger vi
alle opplysningene inn i regneark som over­
sendes til TINE . Ut fra en utgangspris pr .
fôrenhet, beregnes prisen ved hjelp av TINEs
prissystem for grovfôr, forteller Åsnes . På
denne måten får de også en tredjepart inn i
prisvurderingen . Dessuten blir opplysnin­
gene direkte tilgjengelig i fôringsprogrammet
TINE Optifôr, som anvendes i drifta .
7
YARA
NORGE Nr. 2, 2012.
N(+S)-forsøk grunnlag for gode råd
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
N(+S)-forsøk grunnlag for gode råd
n(+s)-forsøk
grunnlag for gode råd
figUrer: Resultater fra forsøkene i Myklebustdalen 2010-2012. Figur 1 viser avling ved ulike N-nivåer. Figur
2 viser avling ved bruk av mineralgjødsel uten og med kalium, henholdsvis YaraBela OPTI-NS™ (nei) og
YaraMila FULLGJØDSEL® 25-2-6(ja).
Figur 1
Avling (kg TS/daa)
hÅvard siMOnsen
– Det er mange med intensiv
melkeproduksjon i dette området
som har god nytte av den type forsøk
vi utfører her, sier Dag Arne Eide i
Norsk Landbruksrådgiving Sogn og
Fjordane. Vi er med ham til et av
grasforsøkene for N-gjødsling i vakre
Myklebustdalen i Gloppen.
2. sl
1. sl
Nitrogenstyrke (kg N pr daa)
Figur 2
I områdene «under» Jostedalsbreen er jorda
rik på kalium .
– Jeg sier til bøndene her at de har penger i
banken fordi de har kaliumrik jord og kan velge
rimeligere gjødseltyper, for eksempel i motset­
ning til de som har myrjord, som det generelt
er mye av på Vestlandet . Men det er godt å ha
forsøk i bunnen for de gjødslingsrådene vi skal
gi, sier Eide .
De tre siste sesongene har det vært anlagt to
forsøksfelt, ett i Mykelbustdalen i Gloppen og
ett i Stardalen i Jølster, for å se på virkningene
av ulike typer mineralgjødsel som supplering
til husdyrgjødsel på den kaliumrike jorda . I
forsøkene inngår også utprøving av ulike
N-mengder . Landbruksrådgivinga har hatt
hovedfokus på avlingsnivå ved bruk av Full­
gjødsel (NPK) og NS-gjødsel .
– Generelt har vi anbefalt totalt ca . 25 kg N/daa
pr . år på denne type jord . I forsøkene har vi
gjødslet med henholdsvis 18, 23 og 28 kg N .
Det er tydelig avlingsøkning også fra 23 til 28
kg N, og vi vil se nærmere på om dette bør få
konsekvense for de rådene vi gir, sier Eide .
Han poengterer at høstetidspunktene i for­
søkene er utført med tanke på å oppnå opti­
mal fôrkvalitet, og at avlingene kan sees i lys
av dette . Det forelå imidlertid ikke analysere­
sultater for fôrenhetskonsentrasjon og mine­
raler til deadline for Gjødselaktuelt denne
sesongen .
2. sl
1. sl
Avling (kg TS/daa)
8
Kalium i tillegg til husdyrgjødsel
de viktige Mineralene
Yara bistår med kjemiske analyser av graset i
disse forsøksseriene .
– Det er alltid viktig å følge opp med fôranaly­
ser, og da ikke bare for å fastslå fôrenhetskon­
sentrasjonen, men også for å få oversikt over
– I forsøkene ser vi ikke forskjeller i avlingene innholdet av mineraler . Dette kan ha stor betyd­
mellom Fullgjødsel og NS-gjødsel . Dette er ning for å kartlegge hvilken næringsforsyning
også i samsvar med de råd vi har gitt på denne som er riktig for å oppnå optimal avling, samt
type jord, sier Eide . Gjødslingsplanene omfat­ for dyras fôropptak og helse . Denne kunn­
ter selvfølgelig også den husdyrgjødsla som er skapen bør være med når en eventuelt korri­
tilgjengelig, og det kan være mye på disse bru­ gerer nye gjødslingsplaner, sier Bjørn Tor Svol­
kene .
dal i Yara . Han minner også om at riktig
N-mengde, sammen med svovel, har betyd­
Forsøkene viser imidlertid klare avlingsutslag ning for proteininnholdet i graset og N/S-for­
for stigende N-mengder .
holdet som er svært viktig når det gjelder pro­
teinkvalitet og fôropptak .
01
Bilde 1: Dag Arne Eide
i Norsk
Landbruksrådgiving
Sogn og Fjordane og
Bjørn Tor Svoldal i Yara
ved N-forsøksfeltet i
Myklebustdalen i
Gloppen. Der testes
det ulike N-nivåer med
NS-gjødsel og
Fullgjødsel 25-2-6.
9
10
YARA
NORGE Nr. 2, 2012.
Grovfôr til 1,50 pr. fôrenhet
YARA
NORGE Nr. 2, 2012.
Grovfôr til 1,50 pr. fôrenhet
Grovfôr til 1,50
pr. fôrenhet
hÅVARd simOnsen
– Grovfôr er billigere enn
kraftfôr. Så enkelt er det,
fastslår Lars Opsal i
Bjørgeberget Samdrift i
Veldre nord for Brumunddal.
Alt gras går i rundballer
med innleid slåing, pressing
og pakking. I fjor ble
grovfôrkostnaden 1,50 kr/
FEm.
På rikt jordsmonn og med flott utsikt over
Ringsaker og Mjøsa går de 60 mjølkekuene til
Lars Opsal jr . og Asbjørn Hagene og beiter . Og
når de finner det for godt tar de turen innom
fjøset og mjølkeroboten, der de får en smak
kraftfôr . Men hovedretten er grovfôr .
– Vi forsøker å la økonomi være utgangspunk­
tet for alt vi gjør . Og godt grovfôr er lønnsomt,
ganske enkelt fordi det er billigere enn kraft­
fôr, sier Opsal . Som økonomisjef i deltidsstil­
ling i en bedrift som leverer til skips- og olje­
næringen, er han over gjennomsnittet opptatt
av tall og resultater . På PC-en i fjøset har han
god oversikt over hva grovfôrproduksjonen
koster .
De 60 kuene trives på
beitet rett utenfor
fjøset, der de tar turen
innom melkeroboten.
15 dekar holder i rundt
tre døgn.
– Mange påstår at det er billigere å bruke kraft­
fôr enn grovfôr, men det kjøper ikke jeg uten
videre . Enkelte steder, med lang kjøring av
gjødsel og rundballer, koster nok grovfôret
mer . Men i graslandet Norge bør det ikke feste
seg en generell oppfatning av at grovfôr er
dyrest, mener Opsal .
en RundBAlle eR iKKe en RundBAlle
Tallene fra 2011 viser at de i gjennomsnitt høst­
et 730 fôrenheter per dekar . Men oversikten
viser også at det er betydelig variasjon mellom
type eng og slåtter – og dermed også rundbal­
lene . Mens andreslåtten av timoteieng hadde
55 prosent tørrstoff og ga 367 fôrenheter pr .
rundball, var tredjeslåtten med 28 prosent tørr­
stoff helt nede i 216 . Gjennomsnitt for alle slåt­
ter med både timotei og raigras (ikke veid) var
303 .
– Dette er et sentralt poeng for alle grovfôr­
dyrkere . En rundballe er ikke en rundballe .
Ved å høste gras av god kvalitet blir det mange
fôrenheter i hver rundballe, og verdien øker
tilsvarende . Da blir også produksjonskostna­
dene lave . Dette er en av de aller viktigste fak­
torene for å påvirke kostnader og lønnsomhet
i melkeproduksjonen, understreker sivil­
agronom Anders Rognlien i Yara .
– Men så er det teori og praksis, da . Graset må
jo tas når været tillater det, og dette må ikke
framstilles som at vi lykkes med alt, poengte­
rer Opsal .
Han har imidlertid med interesse sammenlig­
net tallene for 2011 med tidligere år, da de
gjorde alt arbeidet selv .
– I 2011 produserte vi grovfôr til 1,50 kroner pr .
fôrenhet . 90 øre er faste og 60 øre er variable
kostnader, sier Opsal . TINE-rådgiveren har
kvalitetssikret tallene .
– Grovfôrkostnadene var omtrent de samme,
men da er ikke kostnader ved egen arbeids­
innsats regnet med . Så egentlig er resultatet
bedre etter at vi valgte å leie inn slåing, pres­
sing og pakking, sier Opsal, som viser til at
målet er å drive så godt som mulig slik at den
betydelige investeringen skal være lønnsom .
– Effektivitetskontrollen har noen overhead­
kostnader som ikke er med i vårt regnestykke,
men disse kostnadene har vi uansett . Vi har
– I dette ligger det å ha billigst mulig grovfôr,
samt å bruke mest mulig grovfôr og minst
mulig kraftfôr, sier han .
Billigst
bra beite
heller ikke tatt med traktorkostnader eller
avskrivninger på eget utstyr, forteller han . Til
gjengjeld er beløpene svært nøyaktige fordi
Bjørgeberget Samdrift leier inn nesten alt utstyr
og arbeid utenfor fjøset .
11
12
YARA
NORGE Nr. 2, 2012
Grovfôr til 1,50 pr. fôrenhet
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Grovfôr til 1,50 pr. fôrenhet
01
60 dyR PÅ Beite
01:
grovfor-land
Lars Opsal mener
at det i graslandet
Norge ikke bør
feste seg en
oppfatning av at
grovfôr er dyrere
enn kraftfôr.
Bjørgeberget Samdrift har en kvote på 470 tonn
og disponerer 575 dekar dyrka jord . 450 benyt­
tes til gras, resten til korn . Arronderingen er
svært god med alt areal innenfor én kilometer
fra fjøsdøra . Om sommeren slippes dessuten
20 kviger på beite i Birkebeiner-traséen mel­
lom Rena og Sjusjøen .
arbeid/tiltak
Av grasarealet brukes 80 dekar som beite inn­
til robotfjøset . Opplegget er å ha kuene ute i
16 uker, slik kravet er for å få tilskudd . Med 60
dyr holder et beite på rundt 15 dekar i 2,5-3
døgn .
Fjøset, som er et såkalt temperert kaldfjøs bygd
i massivtre, ble tatt i bruk 1 . november i fjor .
Opsal understreker at de har lagt stor vekt på
å ha et enkelt driftsopplegg .
I motsetning til Straumsnes Mjølk og Kjøt (se
artikkel foran), er redskap og produksjon lagt
inn i driftsselskapet . – Vi unngår for eksem­
pel helt diskusjon om prisen på rundballer, og
håper vi totalt sett får bedre kontroll på kva­
liteten, sier Opsal .
husK sVOVel
Opsal og Hagene har ikke tidligere erfaring
med husdyrgjødsel på eng, men i år har de
gjødslet 180 dekar etter førsteslåtten med inn­
leid slangespreder . Det ble spredd 2,5-3 tonn
pr . dekar . I tillegg ga de 15 kg OPTI-KAS™ 27-0­
0 .
Rognlien peker på at det ideelt sett burde vært
benyttet OPTI-NS™ 27-0-0, som inneholder 4
prosent svovel . – Én ting er avling, men det er
også viktig at forholdet mellom nitrogen og
svovel i fôret er slik at dyra utnytter det best
21 870
Gjødselkjøring
8 500
Kalking
Pressing/pakking
59 010
Plast
16 860
Ensilering
16 000
Jordleie/traktorleie
Diesel/olje (anslag)
Der det ikke brukes husdyrgjødsel, gjødsles
det med Fullgjødsel 22-3-10 både til slått og
beite .
De er for øvrig nøye med at enga ikke blir for
gammel . – Vi kjører 2-årig omløp, og veksler
med hvete og bygg . Da får vi bukt med ugra­
set som erfaringsmessig gjør at grasavlingen
synker det tredje året . Vi mener vi har god
betaling for å legge om, men det forutsetter at
vi kan ha kornproduksjon, sier Opsal .
gOd KVAlitet
I år ble førsteslåtten tatt 3 . og 4 . juni, som er
normalt for å få bra kvalitet . Prøver tatt i gras­
strengen 1 . juni viste 1,04 FEm/kg tørrstoff .
Ikke fordøyelig fiber (NDF) lå på 480 . Sam­
driften er med i et prøveopplegg med Hedmark
Landbruksrådgiving, der det tas prøver med
tanke på å oppnå optimal høsting og gjøds­
ling .
0
15 435
Vedlikehold maskiner/traktor
mulig . Med de mengdene det her er snakk om,
er prisforskjellen svært liten . Hvis det oppstår
svovelmangel, taper du dessuten mer det ene
året enn du har spart de andre årene, sier han .
43 000
Slåing
Plantevern, ugras
02
kroner
Frø/såing
Mineralgjødsel
– Det har fungert utrolig bra . Dyra tar opp
hoveddelen av fôrrasjonen på beite, og vi spa­
rer slått og pressing på de fôrenhetene de selv
plukker . Samtidig prøver vi hele tiden å ha
grovfôr på fôrbrettet, for at de skal tåle veks­
ling mellom ute- og innefôring . Dyra går imid­
lertid ute hele døgnet så sant det ikke regner
for mye, sier Opsal, som understreker at de
foreløpig har liten erfaring med opplegget .
Det er budsjettert med en ytelse på 8 000 kg,
men det framtidige målet er høyere . – Men i
Norge tror jeg 10 000 kg på kua nesten er ufor­
enlig med beiting, sier Opsal .
gROVFÔRRegnsKAPet
Bjørgeberget Samdrift ble etablert og kom i drift senhøstes 2011 . Samdrifts­
kollegene Lars Opsal jr . og Asbjørn Hagene produserte derfor grovfôret
hver for seg dette året . Her er regnskapet for Opsals grovfôrproduksjon i
fjor:
750
0
64 450
2 500
Totalt
248 375
Totalt antall fôrenheter
166 000
Totalt antall rundballer
562
02:
Antall fôrenheter pr. rundball
295
økonomisjefen
Pris pr. rundball
Vi prøver å la
økonomien være
utgangspunktet
for det vi gjør,
sier Lars Opsal.
Pris pr. FEm
442 *
1,50
Herav faste kostnader pr. FEm
0,90
Herav variable kostnader pr. FEm
0,59
* Prisen på 442 kroner pr . rundball må ses i sammenheng med god kvali­
tet og høy fôrenhetskonsentrasjon i gjennomsnitt ga 295 fôrenheter pr .
rundball . Det som kanskje kan oppfattes som en høy pris, representerer i
realiteten lave produksjonskostnader og dermed en lav kostnad pr . fôren­
het . Tallene viser tydelig hvor viktig det er å ta hensyn til kvaliteten når pri­
sen på rundballer skal fastsettes .
13
14
YARA
NORGE Nr. 2, 2012
Argonomi i nord
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Argonomi i nord
Agronomi
i nord
01
NYOPPSTARTET
AGRONOMIPROSJEKT
Prosjektet ”Agronomi i nord” startet i oktober 2011 og
er et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk, Norsk
AndeRs ROgnlien
I Nordland er det en økende
erkjennelse av at skal lønnsom­
heten i husdyrholdet forbedres,
må også jordveien forvaltes på
en optimal måte. I flere år har
veiledningstjenesten i Nordland
sett en trend mot lavere avlinger,
men nå satses det i nord for å
snu den negative utviklingen, og
stikkordet er god agronomi.
"
Alle er flinke på noe, men ingen er
flinke på alt! – Det er mange
landbruksoppgjør å hente på å
optimalisere drifta på det enkelte bruk.
BjØrn Mathisen
Vi tok turen til Kveøya i Troms for å besøke
Bjørn Mathisen, nyvalgt styreleder i Norsk
Landbruksrådgiving (NLR) samt leder for
styringsgruppen i det nye agronomiprosjek­
tet ”Agronomi i nord” .
Landbruksrådgiving og Tine. Målet er å heve
kvaliteten på jordkultur i Nord-Norge og dermed legge
til rette for bedre avlinger og bærekraftig drift.
Kunnskap om jord, jordbearbeiding, jord-pakking, dre­
nering, gjødsling og kalking er de viktigste stikkord.
Bilde 1 Og 2: Nordland i seg selv er et av Norges
mest varierte fylker, og det gjelder også i høyeste
grad jordveien. I Hadsel kommune fikk vi over korte
avstander se en enorm variasjon i jordtyper, fra
klissbløt nydyrket myr, moldholdig sandjord med
høyt innhold av skjellsand og dertil høy pH (01),
samt næringsfattig nydyrket sandjord (02). Med en
slik variasjon av jordtyper er det ingen enkel opp­
gave å utarbeide faglig gode gjødslings- og dyrkn­
ingsråd. Ringleder i Landbrukstjenesten Midtre
Hålogaland, Ragnhild Renna, viser eksempler på
den store variasjonen.
Bilde 3 Og 4:
Bjørn Mathisen trives som melkebonde på Kveøya i
Troms. Her driver han en gård på 170 daa, med ei
melkekvote på 108 tonn med fullt påsett. Jorda er
sydvendt og arronderinga er god. Han skulle gjerne
ønsket seg noe mer jord, men i ei aktiv og god jord­
bruksbygd er det mange som ser seg om etter mer
jord. Mathisen satser derfor heller på optimale av­
linger på det arealet han har og da er plogen et vik­
tig redskap. – Her på gården er det ingen engstykker
som er eldre enn 5 år, forteller han.
03
02
– Over flere år har vi sett synkende avlingsni­
våene her i nord og muligens har vi hatt for
stort fokus på det som skjer i fjøset, resonne­
rer han . – Større melkekvoter og tunge
investeringer i nye fjøs har en bakside, og
den baksiden er større andel leiejord, kostbar
transport og usikre leiekontrakter, sier Mat­
hisen . Dette tror han er viktige grunner til at
en del arealer ikke stelles optimalt .
FOu-FOKus FRAmOVeR
Som nyvalgt styreleder i Norsk Landbruks­
rådgiving befinner Mathisen seg i en situa­
sjon hvor han kan påvirke agronomifors­
kningen . Vi spurte derfor hva han mener er
viktige satsningsområder framover .
– Klimaendringene er merkbare her i nord .
Vekstsesongen blir lengre, men sensommer
og høst blir også mer nedbørrike . Nye sorter
og praktisk utprøving av sorter tilpasset nye
klimautfordringer blir derfor viktig . Dette
gjelder ikke minst praktiske problemstillin­
ger som tråkk- og kjøreskader, samt hvordan
sortene fungerer i områder med stor klima­
tisk variasjon, sier han .
Mekanisering og jordpakning er også svært
viktige temaer, og Mathisen er skeptisk til
utviklingen mot maskiner med stadig flere
integrerte arbeidsoperasjoner . Både maski­
nen og traktoren som skal dra utstyret blir
vesentlig tyngre, og Mathisen tviler på at
denne utviklingen er bærekraftig . – Økt for­
ståelse av prosessene i jorda og effekten tunge
maskiner har på jordstruktur, blir derfor vik­
tige fokusområder framover, hevder han .
Vi mÅ Bli FlinKeRe til Å læRe AV
hVeRAndRe
– Lokale markvandringer med dyktige fagfolk
og økt kunnskapsformidling, er veien å gå for
å få opp investeringene i jordveien og øke
fokuset på god jordkultur . Mathisen har der­
for stor tro på det nye prosjektet ”Agronomi i
nord” . Han understreker også verdien av godt
naboskap . – Det er mye å lære av hverandre!
Alle er flinke på noe, men ingen er flinke på
alt! – Det er mange landbruksoppgjør å hente
på å optimalisere drifta på det enkelte bruk,
avslutter Mathisen .
04
15
16
YARA
NORGE Nr. 2, 2012
Viktige forsøk blir stadig færre
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Viktige forsøk blir stadig færre
Roger ruler
i rutene
hÅvard siMOnsen
Roger Kollstuen står med
forsøksskjema, Yara N-Tester og
skarpt blikk i et jevnt og frodig
høsthvetefelt i Sørum nord for
Oslo. Han holder orden på de mer
enn 50 forsøksfeltene Romerike
Landbruksrådgiving legger ut
hvert år. Det er et puslespill som
krever stor nøyaktighet og nitid
oppfølging. Arbeidet som
Kollstuen og hans kolleger legger
ned kommer både bønd-ene og
samfunnet til gode.
Viktige forsøk
blir stadig færre
Gode forsøk gir bøndene helt avgjørende informasjon om hvilke
sorter og dyrkingsteknikker som gir best resultater. Særlig viktig er
dette i et så langstrakt og variert land som Norge.
Forsøksvirksomheten er imidlertid sterkt redusert de siste årene.
En opptelling som Norsk Landbruksrådgiving foretok i 2010 viste
at de var involvert i ca. 800 forsøk. En tilsvarende opptelling for ti år
siden anslo antallet til ca. 1800. Forsøksvirksomheten er altså minst
halvert i løpet av denne tiårsperioden. Ved Universitetet for
biovitenskap og miljø (UMB) er reduksjonen enda større. Dette
utvanner også kunnskapen om hvordan gode forsøk skal
gjennomføres.
Men bildet er ikke entydig negativt. Flere enheter i Norsk
Landbruksrådgiving og de største stasjonene til Bioforsk har fortsatt
omfattende forsøksvirksomhet. I høst har Norsk Landbruksrådgiving
også satt i gang kurs i forsøk og forsøksmetodikk.
– Dette er en bevisst strategi fra vår side . I vår strategiske plan står det at vi skal være gode
på å drive forsøk og at vi skal være en strategisk samarbeidspartner innenfor forsøksvirksomhet . Forsøkene gir våre medlemmer ny og
nyttig kunnskap, sier daglig leder Jan Stabbetorp i Romerike Landbruksrådgiving .
– Vinteren er en fin tid for kalking, sier han, og
lar kalksteinsmjølet drysse mellom fingrene .
n-gjØdsling
kombinasjoner innenfor intervallet 10 til 22
kg N/daa . Foruten et forhåndsbestemt gjøds­
lingsprogram, foretas delgjødsling også med
bruk av N-Tester .
I åkeren hos Berger er det også anlagt tre
N-min-ruter, eller såkalte 0-ruter, for å måle
hvor mye tilgjengelig nitrogen jorda har å by
på i løpet av vekstsesongen . I disse rutene får
kornplantene ingen N-gjødsel i det hele tatt .
På våren tildeles kun fosfor- og kalium, og
senere i sesongen blir rutene dekket med presenning når åkeren delgjødsles . Ved hjelp av
håndholdt Yara N-Sensor måles N-innholdet
i plantene og dermed også hvor mye som er
tatt opp fra jorda . N-Sensoren er i prinsippet
samme type som den traktormonterte Yara
N-Sensor omtalt i tidligere Gjødselaktuelt .
Vi er med forsøksansvarlig Roger Kollstuen til
et høstkornfelt hos Helge Berger på Melvold
gård i Sørum rett ved E6 mellom Oslo og Gardermoen . Berger var en av svært få som fikk
sådd høstkorn til normal tid under den regntunge høsten i fjor . Berger var i ferd med å gi
seg med melkeproduksjon og kunne så på
ompløyd eng . Den anledningen grep Kollstuen – 0-rutene her viser klare forskjeller i N-tilgan­
begjærlig – en god illustrasjon på hvordan en
gen innenfor samme jorde, noe som ikke er
dreven forsøksveteran utnytter mulighetene
uvanlig . Dette er kunnskap som kan bidra til
når de byr seg .
mer riktig N-tildeling, sier Anders Rognlien i
Yara .
I dette feltet, der også Yara bidrar til finansi­
eringen, måles effekten av stigende N-gjøds- gOd kOntrOll ...
ling i høsthvete . Det er gitt varierende vår- I år har Kollstuen 55 felt i forsøksporteføljen .
gjødsling og varierende delgjødsling i ulike
Basert på mange års erfaring har han utviklet
17
18
YARA
NORGE Nr. 2, 2012
Viktige forsøk blir stadig færre
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Viktige forsøk blir stadig færre
01
et detaljert skjema over feltene på PC-en . Her
er verter, forsøksbeskrivelse og alle arbeids­
operasjonene beskrevet, og et sirlig fargemøn­
ster forteller hva som er gjort og hva som gjen­
står . I tillegg er arbeidsark med detaljerte
beskrivelser av arbeidsoperasjonene plassert i
forsøkspermer .
– Dette er en måte å holde oversikt på og utføre
alt til rett tid . Det er ganske travelt når alle fel­
tene når stadier for ugrasharving, delgjøds­
ling eller planteverntiltak omtrent på samme
tid . Samtidig har vi mulighet til å gå tilbake
og vurdere hvorfor ting gikk som de gikk . Det
kan forklare uventede eller overraskende
resultater, sier Kollstuen .
Han er imidlertid ikke alene om oppgaven .
– Hvert felt har sin fadder, det vil si en person
her i rådgivingsenheten, som også er oppført
i forsøksskjemaet . Fadderne har ansvar for å
besøke «sitt» felt og skrive om det i årets for­
søksmelding . Tilbakemeldingene fra de andre
er at dette er et system som fungerer bra, forteller Kollstuen .
03
04
– Været kan være en utfordring . Det har vi mer­
ket de siste somrene med uvanlig mye nedbør
her på Romerike . Særlig fjoråret var tungt . Da
måtte vi vrake 20 prosent av forsøkene fordi de
rett og slett druknet . Da gir det ingen mening
å analysere resultatene . Det er ganske stusselig
når du har lagt ned så mye arbeid . I år klarte vi
05
01: nyttig vertskap
Kornprodusent Helge
Berger (t.h.) får gode
råd også om egen åker
når Roger Kollstuen er
på besøk for å
kontrollere
forsøksfeltene.
å gjøre alle behandlinger til rett tid fram til
midten av juli, men deretter ble det vanskelig .
Og senere har forholdene nærmest gått fra
vondt til verre . Også i år har vi måttet vrake
noen få felt, men ikke så mange som i fjor, og
totalt sett håper vi årets forsøk skal gi mange
gode og logiske resultater . Men forholdene de
siste årene viser hvor krevende det er å fullføre
gode forsøk helt fram til høsting, sier han .
finne verter .
– Å være forsøksvert er verdifullt for den
enkelte, og det gir oss i landbruksrådgivinga
god kontakt med medlemmene . Vi vil helst
spre forsøkene over hele vårt område, og det er
heldigvis mange som ønsker å ha felt . Men vi
merker at flere er engasjert i gjøremål utenom
gården og at det blir vanskeligere å finne felt­
verter og få anlagt forsøk, sier Kollstuen .
gOd FORsøKsKVAlitet
... men iKKe med VæRet
Været har imidlertid ikke Kollstuen kontroll
over .
02
– Det vi legger stor vekt på når vi anlegger for­
søksfeltene, er å plassere dem på så ensartet
jord som mulig . Vi spør ikke nødvendigvis
etter den beste jorda, men områder med så like
forhold som mulig . Det sikrer best resultat .
Det går mye på erfaring og magefølelse . Er vi
fornøyd når feltet er lagt opp, går det som regel
bra, sier Kollstuen .
– De ansatte i landbruksrådgivinga har en
praktisk tilnærming og folkelig måte å for­
klare på, sier Helge Berger som er vert for feltet
vi står i . I sommer har han hatt mange besøk
av Kollstuen og hans kolleger, og har løpende
fått råd om hva han bør gjøre i sin egen høst­
hveteåker rundt forsøksfeltet .
Feltene plasseres hos medlemmene, og Koll­
stuen forteller at de begynner tidlig med å
– I Norge har vi store lokale variasjoner både
når det gjelder jordsmonn og klima . Vi trenger
hOnnøR
derfor mye forsøk, for å sikre optimal kunn­
skap . Men utviklingen går dessverre i feil ret­
ning . Dette må næringen og myndighetene ta
alvorlig, sier Anders Rognlien i Yara . Han
understreker imidlertid at det ikke bare er
volumet, men også kvaliteten på forsøkene
som er viktig .
– I Romerike Landbruksrådgiving er de flinke
med forsøk . Dette handler om erfaring og sys­
tematikk, men også mye om personlige egen­
skaper . Her har de en kultur som borger for
kvalitet . Forsøksvirksomhet er et komplisert
arbeid som må være nøye planlagt og gjen­
nomført, for å forhindre alt som kan gå galt .
Rådgivere som Kollstuen fortjener stor hon­
nør for den viktige jobben de gjør for norsk
jordbruk, sier Rognlien .
03: yara n-tester
Roger Kollstuen
N-tester en av årets få
frodige høsthveteåkre.
04: satser bevisst
05: oversikt
Romerike
Landbruksrådgiving og
daglig leder Jan
Stabbetorp har gjort et
strategisk valg – de skal
være gode på forsøk!
Kollstuen har utviklet et
oversiktlig skjema for
forsøkene, der også
kollegene kan følge
med på hva som er
utført.
givingen .
– For oss betyr det at vi jobber mye sammen
med Bioforsk og får førstehånds kjennskap til
forsøksresultatene . Det er noe annet enn bare
å lese om dem . Jeg er overbevist om at forsøks­
resultatene bidrar til at vi får god kompetanse .
I forsøkene får vi dessuten prøvd ut markeds­
sortene lokalt før de slippes ut i stor skala . Det
er like greit at vi kan trekke konklusjonene,
som at bonden må gjøre det alene, sier daglig
leder Jan Stabbetorp .
– I tillegg får vi en helt annet kontakt med bøn­
dene i distriktet, poengterer Kollstuen .
FinAnsieRing
Stabbetorp sier finansiering av forsøksvirk­
somheten er en utfordring .
BedRe RÅdgiVing
I Romerike Landbruksrådgiving har de stor
nytte av forsøksvirksomheten i den lokale råd­
02: forsøksgjødsling
Med sin nye
kombisåmaskin er ikke
Romerike
Landbruksrådgiving
lenger avhengig av
feltvertenes gjødsling i
forsøksfeltene.
– Vi tjener lite på forsøksfeltene, og det kan fort
føre til at rådgivingsenhetene prioriterer andre
ting som de kan hente mer penger på . Våre
medlemmer yter også en betydelig egeninn­
sats i forbindelse med forsøkene . Forsøkene er
med på å produsere kunnskap som alle har
nytte av, og virksomheten burde derfor ha
større betydning for grunntilskuddet vi får .
Det er viktig at midler til forskning og utvik­
ling også går til direkte matnyttig kunnskap
for produsentene i næringen, sier Stabbetorp .
19
20
YARA
NORGE Nr. 2, 2012
Nestor advarer mot bor -mangel
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Nestor advarer mot bor-mangel
Nestor advarer
mot bor-mangel
01
av: hÅvard siMOnsen
Våren 2007 fikk Ivar Aasen en
henvendelse fra Bioforsk om
feilgjæring og ødelagt silofôr i
rundballer hos en bonde på Hitra.
Det tok ikke lang tid for NLH­
veteranen å fastslå at det skyldtes
bor-mangel. Eksempelet viser hvor
viktig bor kan være for planteveksten
i Norge.
– Vi har stort behov for bor . Mange undersø­
kelser har vist at bor vaskes lett ut av jorda i
Norge . Det skyldes en kombinasjon av jordty­
per og klima . Vi er mye mer utsatt for bor-man­
gel enn lenger sørover i Europa, sier Ivar Aasen .
"
Det er ingen tvil om at bor-tilsetningen
i Fullgjødsel har bidratt til mindre bor­
mangel enn vi ellers ville hatt.
ivar aasen
Forsker
87-åringen er en av nestorene innen jordfag .
Siden han ble ansatt ved Institutt for jordkul­
tur på NLH i 1958, har han lært flere genera­
sjoner om sammenhengene mellom jordas innhold og beskaffenhet og plantevekst i åker og
eng . Helt fram til i fjor har han årlig demon­
strert mangelsykdommer for studentene ved
UMB .
dÅrlig gjæring
vil ikke bor bli tilgjengelig på grunn av redu­
sert vannopptak . Derfor ble det bor-mangel
under disse forholdene . I tillegg vet vi at kyst­
strøkene tilføres bor fra havvann gjennom ned­
bør . Det stemmer også godt med bondens erfa­
ringer ford i fôret va n lig v is ha r bed re
gjæringskvalitet i sesonger med mer regn før
høsting .
gaMMel kUnnskaP
De første forsøkene med bor ble satt i gang i
1937 . Bakgrunnen var mangelsymptomer, sær­
lig på oppdyrka torvjord, som man ikke kunne
forklare . Det ble påvist at bor var årsaken og
rundt 1940 kom erkjennelsen av at man sto
overfor betydelig bor-mangel mange steder .
I den korte og hektiske vekstsesong her nord,
blir plantene ofte straffet hardt når det er lave – Arbeidet ble satt i gang ved NLH og fortsatte
verdier av viktige mineraler og grunnstoffer i i en årrekke i tett samarbeid med daværende
jorda . Så også med bor .
Norsk Hydro, forteller Aasen .
– Eksempelet fra Hitra er typisk . Graset var høs­ Kunnskapen førte til at det fra 1950 ble tilsatt
tet i oktober 2006 og planteanalysene så nokså bor i Fullgjødsel® i Norge – i starten med 0,03
normale ut, bortsett fra bor-innholdet som var og senere 0,02 prosent .
lavt . Bor er nødvendig for dannelsen av suk­
ker i plantene, og er derfor viktig for en god – Bor-tilsetningen i Fullgjødsel har dreid seg
gjæringsprosess, sier Aasen, som har følgende om ca . 10 gram/daa, eller totalt ca . 60 tonn
forklaring på hva som har skjedd .
årlig . Det er ingen tvil om dette har bidratt til
mindre bor-mangel enn vi ellers ville hatt, sier
– Enga sto på moldholdig mellomsand og ble Aasen .
høstet etter en periode med lite nedbør . I sand­
jord blir bor lett vasket ut, og i tørre perioder
01:
viktig kUnnskaP
Ivar Aasen har i flere
tiår forsket og
undervist i
mangelsykdommer.
Kunnskapen henger
fortsatt i korridorene
på Institutt for plante­
og miljøvitenskap ved
UMB.
fOrtsatt BOr-Mangel
Bor tilsettes i gjødsel i mange markeder avhen­
gig av jordsmonnets beskaffenhet . Aasen mener
behovet for bor bare har økt slik driftsformene
har utviklet seg .
Dette bekreftes av nyere analyser .
– I et samarbeid med Megalab kan vi foreta bla­
danalyser fra vekster over hele verden, der vi
kan analysere alle makro- og mikronærings­
stoffer . Ved å gruppere bladanalysene med jord­
prøver får vi god oversikt over en lang rekke
faktorer . I nye bladanaylser analysert i 2011 er
det avdekket lave bor-verdier i mange norske
vekster, forteller Anders Rognlien i Yara .
45 prosent av potetanalysene og rundt 30 prosent av kornanalysene viste betydelig lavere
bor-verdier enn normen . Analysene viser også
at noen regioner kan være mer utsatt enn andre .
– Også mange grasprodusenter har gått vekk
fra Fullgjødsel® og dermed ubevisst også gått
vekk fra bor . Dette har vi nok ikke vært bevisst i
rådgivingen, sier Rognlien .
Det er generelt noe mindre behov for bor der det
benyttes husdyrgjødsel .
– Det er normalt noe bor i husdyrgjødsla, men det
forutsetter at det er bor i fôret som dyra får . Her
er det snakk om en god eller ond sirkel, sier Aasen,
og viser igjen til eksempelet fra Hitra .
21
22
YARA
NORGE Nr. 2, 2012
Rådgiveres erfaringer med Megalab™
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Rådgiveres erfaringer med Megalab™
AndeRs ROgnlien
Rådgiveres erfaringer
med megalab™
Yara har tilbudt enheter i Norsk Landbruksrådgiving (NLR)
gratis bladanalyser denne vekstsesongen, slik at rådgiverne kan
teste Yaras analysetjeneste Megalab™ i praksis. Utprøvingen
gjør at vi har fått testet responstiden til tjenesten og rådgiverne
har erfart om Megalab™ kan være nyttig ovenfor egne medlemmer.
Etter årets utprøving er det gjort ulike erfaringer, og vi har
derfor spurt sentrale rådgivere i Vestfold, Romerike og NordTrøndelag om hvordan de vurderer nytten av bladanalyser .
Det var ingen tydelige symptomer på det etter hva vi kunne
se . Kaliummangel har forekommet flere steder i Vestfold,
selv der det er gjødslet med Fullgjødsel 22-3-10 .
1. eR megAlAB et inteRessAnt tilBud FOR dine med­
tRøndelAg
lemmeR?
Erfaringene fra årets bladanalyser i Trøndelag viser at opp­
taket av fosfor i korn er generelt lavt . Våren var svært kald
og det er derfor ikke uventet at opptaket av fosfor kan ha
blitt i minste laget . Bladanalysene viste også at tidlig tiltak
mot svovelmangel var effektivt . Men ettergjødsling med
svovel var avhengig av nedbør for å gi effekt .
I potet har bladanalysene vist at opptaket av fosfor, som i
korn, er relativt lavt i år . Noe som kanskje kan være med å
forklare senere utvikling av plantene enn normalt . Mange
bladprøver har vist lavt innhold av sink i potet . Resultatet
er uventa og her trengs det mer kunnskap om eventuelle
effekter på avling og kvalitet .
Tilbakemeldingene fra NLR er at Megalab er et interessant
rådgivningsverktøy . Bladanalyser som et supplement til jor­
danalyser vil alltid være interessant for rådgivere og bøn­
der . Prisen på analysene er heller ikke avskrekkende, ca . 250
kroner pr . prøve
2. hVORdAn seR lAndBRuKsRÅdgiVingen At BlAdAnA­
lyseR KAn VæRe nyttige i egen RÅdgiVning?
Jordprøvene forteller om næringsinnholdet i jorda, blada­
nalysene i hvilket omfang plantene har klart å ta opp nærings­
stoffene . På en måte er det bladanalysene som er fasiten .
Analysesvaret kan fortelle om det foreligger en mangel på
ett eller flere næringsstoffer der det er vekstproblemer . Mer
systematisk uttak av bladanalyser kan dessuten gi mer kunn­
skap om hvilke næringsstoff som er i underskudd i bestemte
regioner, evt . på ulike jordtyper .
På sikt bør det også utprøves om tilførsel av næringsstoffer
i henhold til analysesvarene gir økonomisk uttelling for
gårdbrukerne .
Det ble også tatt ut prøver fra tidligpotet med og uten kli­
maduk . Her var utslaga på analyseresultatene store . Under
duken var opptak og utvikling omtrent som det skulle være .
Men plantene uten duk, hadde redusert opptak av kalsium,
magnesium, bor, kobber, sink, nitrogen og fosfor . Det var
derfor ikke rart at Solist uten klimadekke var prega av dår­
lig vekst gjennom sesongen .
4. hVilKe sVAKheteR hAR deRe eRFARt i ÅR sOm yARA
3. hAR lAndBRuKsRÅdgiVingen Bestemte eRFARingeR
mÅ FORBedRe FORAn neste sesOng?
i ÅR sOm ViseR VeRdien AV BlAdAnAlyseR?
Dersom analysene skal brukes til å iverksette en behand­
ling er en avhengig av at analysesvarene kommer raskt til­
bake . Bladprøvene er sendt med vanlig A-post og dette har
tatt for lang tid . Yara bør arbeide med å finne en løsning slik
at analysesvarene er klare i løpet av en uke . Analysesvarene
bør sendes både til rådgiver og bruker . Det sikrer rask til­
bakemelding, slik at evt . tiltak kan gjennomføres raskest
mulig .
østlAndet
25 . april i år ble det tatt ut bladanalyser i en høstrug og en
høsthveteåker . I rug, på lett jord var det lavt nivå av mag­
nesium, mens høsthvete på tyngre jord viste lavt innhold av
fosfor og kalium . Landbruksrådgivingens vurdering, etter
å ha studert analysesvarene, var at stigende jordtemperatur
og gode vekstbetingelser forøvrig gjorde at disse manglene
var av forbigående karakter . I slutten av mai vurderte råd­
giverne at svovelunderskudd forårsaket vekststagnasjon,
men bladanalysene viste derimot lavt nivå av sink og kalium .
råDgivere
Jon Holmsen, rådgiver Norsk
Landbruksrådgiving Viken
Faksimile: ”Økt fokus på mikronæring”
Gjødselaktuelt 1/2012 s .28 .
Jon Olav Forbord, rådgiver Norsk
L andbruksrådgiving NordTrøndelag
Yara Norge har tilbudt gratis bladanalyser
til sentrale kornringer denne sesongen .
Megalab er en verdensomspennende analyseservice som tilbys av Yara . Gjennom Megalab
utfører bladanalyser, jordanalyser, fôrprøver
etc . for gårdbrukere og rådgivere over hele
verden .
Stine Vandsemb, rådgiver Norsk
Landbruksrådgiving Romerike
23
24
YARA
NORGE Nr. 2, 2012
Delikatessepoteter produsert i Norge – drøm eller realisme?
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Delikatessepoteter produsert i Norge – drøm eller realisme?
delikatessepoteter
produsert i norge –
drøm eller realisme?
BORghild glORVigen
PomAlliance interesserte
rådgivere Franceline Frankrike:
Interesserte rådgivere på studietur
hos firmaet Pom’Alliance. Fra
venstre: Siri Abrahamsen(NLR
Viken), Marit Berger (Romerike
LR), Vincent le Granché
(Pom’Alliance), Kirsten Topp
(Graminor), Åsa Rölin
(Hushållningssällskapet Skaraborg)
og Sigbjørn Leidal (NLR Agder))
Delikatessepoteter må være så pene at du bare får lyst til å spise
dem! Små, lekre poteter, gjerne litt lange og smale, røde eller
gule – det er slike poteter flere og flere nordmenn ønsker på sine
tallerkener. Skallkvaliteten må være av ypperste kvalitet, noe
som betyr nokså tynt skall, helst uten feil. Potetene skal skinne,
og fargeintensiteten (særlig hos de røde) skal være høy.
Størrelsen vi snakker om finnes i spekteret 25-45mm.
Kjært barn med mange navn: gourmetpotet,
delikatessepotet, babypotet, minipotet, party­
potet, perler . . . I august var rådgivere fra Norsk
Landbruksrådgiving (NLR) på studietur i
Frankrike for å lære mer om produksjonen .
er en annen fransk sort som selges som deli­
katessepotet . Importerte poteter har ofte lang
holdbarhet, og mange av potetpartiene er
behandlet med antigromiddel . Dette er forøv­
rig ikke tillatt på norske matpoteter .
Vi imPORteReR deliKAtessePOteteR
hVilKe FAKtOReR BetyR nOe i PROduKsjO­
Det meste av små poteter (<42mm) som selges
i Norge er importert vare . Potetene er gjerne
produsert i Frankrike . Markedet vokser, og
salgspotensialet er stort, både i det private
markedet hjemme hos forbruker og innen
hotell- og restaurantbransjen . Når norske for­
brukere blir spurt sier de at de ønsker norsk­
produsert mat, men øynene som velger krever
samtidig topp kvalitet . Ærlig skal man være:
Kvaliteten vi ser hos mye av den importerte
småpoteten er det vanskelig å konkurrere med,
men det bør ikke være en umulighet . De rik­
tige valgene av vesentlige tiltak må bare gjøres
til rett tid – under hele potetproduksjonen og
i lagringsperioden .
FORSKNING UNDER
NORSKE FORHOLD
Bioforsk, Nofima og NLR sendte 5. september inn en
søknad til Norges Forskningsråd med tittelen ”Bedre
konkurransekraft for norske poteter”. Prosjektet har
mange samarbeidspartnere innen norsk potetbransje,
og intensjonen er å finne gode løsninger på flere av
de problemstillingene som er knyttet til produksjon av
delikatessepoteter på norsk jord.
I Norge er det prøvd salg av småpoteter sortert
fra vanlige matpotetpartier (bl .a . sortene Aste­
rix, Berber og Mandel) . I følge grossist varierte
kvaliteten for mye, og forbrukernes kvalitets­
krav ble ikke oppfylt . I Frankrike ser man ikke
på delikatessepotet som en spesialproduksjon,
men små og pene poteter sorteres ut fra ei
bruttoavling med pene poteter . Småpotetan­
delen i sorten Amandine er rundt 15 % . Den
ansees ikke som en spesialsort for småpotet­
produksjon, men har utrolig fint skall . Cherie
nen AV Pene POteteR?
Andel småpoteter og utseende . I produksjon av
delikatessepoteter er målet pene poteter med
god skallkvalitet, og en høyest mulig andel av
avlinga i småpotetsegmentet . Mange faktorer
til sammen er viktige bidragsytere til å oppnå
ønsket størrelse og kvalitet .
Jord og vann betyr mye i produksjon av pene
poteter . Erfaring tilsier at litt tyngre jordarter
(silt/leir) ofte gir penere skall enn lettere
jordarter (sand), men det finnes lite litteratur
som bekrefter dette . Derfor må dette undersø­
kes nærmere . God jordfuktighet i perioden
rundt og etter knolldanning har stor betyd­
ning for knollantall og skallkvalitet .
Skurv . Forskjellige skurvarter gir dårlig utse­
ende, og fører til lagertap . Tiltak som bidrar til
redusert sjukdomsangrep vil ha direkte inn­
flytelse på skallkvaliteten . Noen av disse fak­
torene er friske settepoteter og behandling av
settepotetene før setting . Det er også slik at
poteter som blir liggende lenge i jorda etter ris­
dreping kan få mer sølvskurv, svartprikk og
blæreskurv .
Næringstilførsel . Flere næringsstoffer er opp­
gitt å ha betydning for kvaliteten på delikates­
sepoteter . I 2012 er det et forsøksfelt i med de
lovende sortene Cerisa og Erika i Solør-Odal
Landbruksrådgiving . Det undersøkes om et
optimalisert gjødslingsregime har effekt på
potetenes utseende sammenliknet med ei ”nor­
malgjødsling” . I forsøket studeres eventuell
effekt av bl .a . sink og mangan . Forsøket kjøres
i samarbeid med Graminor, og støttes økono­
misk av BAMA og Yara .
Sort . En potet er ikke en potet . Noen sorter
passer til koking, andre til chips . Veldig få sor­
ter når finalen i konkurransen om « . .vakrest i
verden her…» . Når målet er flest poteter i liten
størrelse, er ikke bruttoavling viktigste krite­
rium i utvelgelsen . Utseendefaktorer som form,
skallkvalitet, størrelse og fargeintensitet dan­
ner grunnlaget for valg av sort . Sorter under
utprøving i Norge i 2012 er Franceline og
Cecile .
Andre faktorer som settedybde, jordtempera­
tur og vekstsesongens lengde kan også påvirke
skallkvalitet . Det er ingen fordel for utseende
at potetene blir stående lenge i jorda etter ris­
dreping . I Frankrike praktiseres rask nedkjø­
ling av potetene etter høsting . Resultater fra
”skurvprosjektet” til Bioforsk bekrefter at rask
nedkjøling etter innhøsting bl .a . gir mindre
sølvskurv .
nORsK PROduKsjOn – en ReAlistisK dRøm?
Utfordringer med krav til utseende og kvalitet
står i kø . Samtidig tror vi (som arbeider tett på
norsk potetproduksjon) at noen norske produ­
senter vil klare det . Nye spennende sorter er
underveis, både fra Graminor og fra utlandet .
Resultater og erfaringer settes i system . Dyr­
kingstekniske faktorer kan løses, men vil kreve
mye av de produsentene som satser . For pro­
dusenter som har riktig jordart og er villig til
å satse, kan dette bli en realistisk drøm .
01
01:
Cerisa_desMazieres
frankrike 21aUg
2012 085:
Avlinga fra 4 potetris
av sorten Cerisa.
Produksjonen var for
firmaet Desmazieres.
25
26
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Årets Yara-stipendiater
YARA
NORGE Nr. 2, 2012.
Yaras forsøksaktivitet i Finland
yARAs FORsøKsAKtiVitet i
FinlAnd
yara arbeider kontinuerlig med å forberede egne gjødselkonsep ter og gjødseltyper. et av landene der yara har stor forsøksaktivitet er Finland, der yara i 2005 kjøpte det finske selskapet
Kemira growhow, og med på kjøpet fulgte Kemiras forsøksstasjon Kotkaniemi.
Kotkaniemi forsøksstasjon er en gammel herregård som ligger 5 mil
sydvest for Helsinki. Her disponerer
Yara ca. 900 daa landbruksjord og
2000 daa skog. Det vitenskaplige
personellet består av 3,5 heltidsansatte og 8 sommervikarer (masterstudenter), som driver en storstilt
forsøksaktivitet innen korn, oljevekster og gras.
Fokuset i forsøksvirksomheten er å
hjelpe gårdbrukeren med praktiske
problemstillinger gjennom vekstsesongen. Praktisk utprøving av ulike
gjødselslag og gjødslingskonsepter
er en viktig del av arbeidet. Kotkaniemi brukes også aktivt i forbindelse
med fagdager og kursing av gård brukere.
Årets Yara-stipendiater
trOnd MagnUs vaaga-dYrseth, UMB, institUtt fOr Plante- Og MiljØvitenskaP
Masterstudenter ved UMB kan hvert år kan søke om stipendet på totalt 200 000 kroner.
Stipendordningen ble etablert i 2010 og støtten blir tildelt masteroppgaver som omhandler
matproduksjon, planteproduksjon og tilgrensende fagområder.
Ordningen er et samarbeid mellom Universi­
tet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Yara
Norge . – Yara ønsker gjennom stipendet å sti­
mulere til forskning som bidrar til bærekraftig
norsk matproduksjon eller tiltak som gir for­
bedret kvalitet i fôr eller matvarer, sier Anders
Rognlien i Yara Norge om ordningen .
Uv-B strÅlers innvirkning PÅ Planter
FAgtuR med nORsK
lAndBRuKsRÅdgiVing
tradisjonelt sett har vi i norsk landbruk hatt stort fokus på landbruksaktiviteten i sverige og danmark, mens finsk jordbruk har
vært langt mindre i fokus. men Finland er også et interessant
land for oss, der både klimatiske og landbruksfaglige problem stillinger er sammenlignbare med norske forhold.
Norsk Landbruksrådgiving og Yara
samarbeidet om en fagtur til Finland
denne sesongen. Formålet med turen
var å besøke Kotkaniemi, samt å lære
mer om finsk rådgivningstjeneste og
hvordan finsk jordbruk har taklet utfordringene med økt grad av internasjonal konkurranse med avlingsnivåer som er sammenlignbare med
de vi har i Norge. Blant rådgiverne
var det mange som med stor interesse fikk se den praktiske tilnærmingen i forsøksopplegget. Mange av
forsøkene er designet slik at de skal
hjelpe gårdbrukerne i å finne svar på
praktiske spørsmål innenfor planteproduksjonen, og denne tilnærmingen appellerte til de norske rådgiverne.
På våre hjemmesider www.yara.no
kan du finne en fagartikkel om
hvordan finsk jordbruk har utviklet
seg etter sin inntreden i EU i 1994,
samt en presentasjon rundt finsk jordbruk fra Yara Finland.
Suzanne Alten skal i sin masteroppgave se nær­
mere på hvilken rolle UV-B stråling har på
planter .
bosatt i Porsgrunn, forteller hvordan han i sin
oppgave skal undersøke hvordan nyttedyret
snylteveps finner verten sin ertevikler .
– Fordi insektmidler i dag ikke gir effekt mot
ertevikler, er prosjektet viktig for norsk erte­
produksjon, sier Martin .
Arbeidet er en del av et prosjekt hos Bioforsk
Plantehelse, for å utvikle bærekraftige bekjem­
pelsesmetoder med minimalt negative konse­
kvenser for nyttedyr .
uten også nedsette kornets spireevne, forklarer
Sissela .
Stipendet kommer selvsagt godt med . Sissela
skal bruke støtten på blant annet smitteforsøk,
toksinanalyser, DNA- markørdata og til å reise
på relevante konferanser .
sPiretreghet i hvete
En viktig årsak til at kvaliteten på mathvete for­
ringes er spiring på akset . Derfor er god spire­
treghet en egenskap man ønsker for å opprett­
holde kvaliteten på hveten, sier Stephan Sæbø
fra Nesodden .
– Høye doser av UV-B har en negativ effekt på – Yaras støtte til prosjektet er veldig oppmun­
vekst og utvikling av planter, men gitt i lavere trende for meg, fordi den synliggjør et prosjekt
doser spiller UV-B-stråling en viktig rolle i pro­
jeg har tro på . Midlene fra Yara finansierer alt I oppgaven skal han se på spiretreghet i norske
duksjonen av beskyttende stoffer mot skader forsøksmateriellet mitt, slik at andre deler av kornsorter og foredlingsmateriale . Stephan skal
fra UV-B stråling . Disse stoffene er for eksem­
prosjektet ikke belastes, samt gode fagbøker, også se på metoder for å avdekke spiretreghet i
pel fenoler, antocyaniner, flavonoider og anti­
avslutter Martin .
veksthus, og gjøre markøranalyser .
oksidanter . Dette er kjente stoffer som spiller
en viktig rolle i kvaliteten på mat eller fôr, som giftstOffer i havre
– Å få Yara-stipendet ga en ekstra motivasjon til
farge, holdbarhet, smak og lukt, sier Suzanne .
Sissela Sund Stråbø skal se på om man ved å arbeidet med masteroppgaven . Pengene skal
bruke havresorter med mer åpen blomstring brukes på forsøkene, til reiser og faglitteratur .
Stipendet vil, blant annet, gi Suzanne mulighet kan redusere eller unngå fusariuminfeksjon i Stipendet gjør at det er litt mer spillerom når vi
til å reise til en internasjonal kongress om kornet .
planlegger forsøkene .
UV-B, og til å gjøre kjemiske analyser ved uni­
versitetet i Saskatchewan i Canada .
– Fusarium utgjør et stort problem i havre- og Vi gratulerer og ønsker alle studentene lykke til
annen korndyrking, siden soppen produserer i arbeidet med sine masteroppgaver!
snYltevePs Og ertevikler
giftstoffer som kan gjøre partier ubrukelige til
Martin Dalen, opprinnelig fra Larvik og nå dyrefor og menneskemat . Fusarium kan dess­
yARA-stiPendiAteR: Fra venstre: Martin Dalen, Stephan Sæbø, Suzanne Alten, Sissela Sund Stråbø. Foto: Privat
Bildetekst: Hvert år gjennomfører Yara ca. 100 gjødslingsforsøk med
ca. 4000 forsøksruter ved Kotkaniemi forsøksstasjon i Finland.
27
28
YARA
NORGE Nr. 2 2012.
Økt norsk kornproduksjon
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Økt norsk kornproduksjon
Mulig, men tøft å
nå 20-prosentmålet
01
hÅvard siMOnsen
Faglig sett er det fullt mulig å
øke norsk kornproduksjon med
20 prosent fram mot 2030.
Men det vil bli krevende og
forutsetter mange tiltak. Det
holder ikke å bare øke avlinge­
ne. Det mest avgjørende er å
få mer åkerjord i drift. Fortset­
ter nedgangen i kornarealet,
er målet helt urealistisk.
Det mener forskerne som arbeider med prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» . 20 . september la de fram en delrapport for oppdragsgiverne om muligheter og begrensninger for
kornproduksjonen her i landet .
KORNPROSJEKTET
«øKt nORsK KORnPROduKsjOn» eR et 3-ÅRig PROsjeKt (2011-2013) med tAnKe PÅ Å
øKe AVlingene Og snu den negAtiVe utViKlingen i nORsK KORnPROduKsjOn.
PROsjeKtet BestÅR AV tO hOVeddeleR:
En systematisk analyse for å gi en samlet oversikt over faktorer som begrenser avlingene i norsk
kornproduksjon, og konkretisere tiltak for å forbedre avlingsutviklingen.
Feltforsøk for å kartlegge optimal dyrking og behandling for å oppnå høye avlinger, herunder
sammenligning med «normal» dyrkingspraksis. Her står gjødsling, gjødslingsstrategi og
plantevern sentralt. Forsøkene omfatter også hvordan ulike høstetidspunkter påvirker
avlingsnivået.
Bioforsk Øst er faglig ansvarlig for prosjektet, med forsker Bernt Hoel som prosjektleder. Det
gjennomføres årlig seks feltforsøk, tre ved Bioforsk Øst Apelsvoll, samt hos Norsk Landbruksrådgiving
SørØst, Hedmark Landbruksrådgiving og Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag.
Prosjektet er finansiert av Yara Norge, Norgesfôr/Strand Unikorn, Fiskå Mølle, Norske Felleskjøp og
Felleskjøpet Agri.
01:
Bernt Hoel, Unni Abrahamsen
og Einar Strand.
de viktigste faktOrene
Siden toppen på begynnelsen av 1990-tallet er
det norske kornarealet redusert med mer enn
600 000 dekar, eller like mye som dagens jord­
bruksareal i Østfold . Og selv om den langsik­
tige trenden fortsatt er en liten økning i avlin­
gene pr . dekar, er det langt fra nok til å
kompensere for arealnedgangen .
– Vår oppgave er å se på faglige muligheter og utfordringer, men spørsmålet om å øke kornproduksjonen havner raskt i et politisk reson­
nement . Dette handler om vilje til å bevare – Spørsmålet er hvorfor vi er kommet i denne
jordbruksmark og økonomien i kornproduk- situasjonen og hva vi kan gjøre med den, sier
sjonen . Det hele går jo på at bonden må stelle
Hoel .
åkeren sin bedre, og da må hun eller han se
seg tjent med å bruke tid og ressurser på det, I rapporten «Tiltak for å forbedre avlingsut­
sier Einar Strand . Strand leder Fagforum Korn, viklingen i norsk kornproduksjon» har for­
som er et samarbeid mellom Bioforsk og
skernes oppgave vært å foreta en systematisk
Norsk Landbruksrådgiving, og er med i pro- analyse og gi en samlet oversikt over faktorer
sjekt «Økt norsk kornproduksjon» .
som begrenser avlingene i norsk kornproduk­
sjon, og med dette som grunnlag konkretisere
– Vi begrenser oss til faget, og så får det være tiltak for å forbedre avlingsutviklingen .
opp til oppdragsgiverne for prosjektet og
andre å gjøre de politiske vurderingene . Korn- BOndens hverdag
produksjonen påvirkes av økonomi, vær og – Det er krevende å få gjort tiltak til rett tid i
agronomi . Vi har ikke noe med fastsetting av
kornåkrene . Det gjelder både for heltids- og
priser å gjøre og kan ikke påvirke været, men
deltidsbonden . Store deler av norsk kornpro­
agronomien er vårt bord, understreker pro- duksjon skjer i sentrale bynære strøk, hvor
sjektleder Bernt Hoel, som er forsker ved Bio- bøndene har relativt lett tilgang på andre job­
forsk Øst Apelsvoll .
ber der de tjener mer enn i landbruket . Arbeid
29
30
YARA
NORGE Nr. 2, 2012.
Økt norsk kornproduksjon
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Økt norsk kornproduksjon
01
fOrsØk
02
I den andre hoveddelen av prosjektet «Økt norsk
kornproduksjon» gjennomføres dyrkingsforsøk .
Her sammenlignes hvordan forskjellige regimer i
form av gjødsling, vekstregulering og soppbe­
handling slår ut på avlingene . Som kontrollfelt har
man med et ledd som kun får gjødsling ved såing
og blir ugrassprøytet .
Forsøkene startet i fjor og Gjødselaktuelt kommer
tilbake til disse når årets resultater foreligger .
Forsøkene omfatter også avlingsregistrering ved
ulike høstetidspunkter . I år dyrker man Edel og
Tyra bygg i disse forsøkene . Første tresking ble
foretatt 16 . august, og deretter en gang per uke i
fem uker framover . Disse forsøkene vil gi nyttig
kunnskap om hvordan kornbøndene bør priori­
tere innhøstingen i praksis for å sikre best mulig
avling og kvalitet, noe som blir viktigere med van­
skelige værforhold .
utenom og i tillegg til gardsdrifta, har åpen­
ket dempende på produksjonen . Men det har
bart betydning for prioriteringene . Men også også betydd at forskning og rådgiving ikke har
mange heltidsbønder har andre produksjoner hatt særlig fokus på store avlinger, men mer på
som har vel så høy prioritet som kornet, eller kostnadsreduksjon og miljøvirkninger, sier de .
de har så store og spredte kornarealer at det
også for dem er en utfordring å utføre arbeidet Hoel, Strand og Abrahamsen peker videre på
til rett tid . Med de klimaendringer vi synes å at en omlegging vekk fra arealtilskudd kan for­
møte vil tiltak gjennom vekstsesongen bli enda sterke nedgangen i kornarealet fordi mindre
viktigere, men værforholdene gjør det vanske­ skifter og arealer som ikke vil være lønn­
ligere å få utført de riktige tiltakene til rett tid . somme uten arealtilskudd, vil bli tatt ut av
Derfor er vi ikke sikre på at vi klarer å nå målet drift .
om 20 prosent vekst, for det er ikke enkelt å
endre denne utviklingen, sier forskerne .
– I Norge må det være økonomisk lønnsomt
også å drive de små arealer . 150 000 dekar korn
MiljØ, tilskUddsOrdninger Og PrOdUkti­
dyrkes på skifter under 10 dekar, sier Abra­
vitet
hamsen, som ser at disse arealene lever farlig .
Forskerne peker på at det skjedde flere endrin­
ger rundt 1990 som utvilsomt har påvirket avlingsPOtensialet
utviklingen og produktiviteten i kornproduk­ Norske gjennomsnittsavlinger har de siste ti
sjonen .
årene vært 392 kg/daa . Dette er klart lavere
enn hva som oppnås i forsøk . Og selv om det
– Vi fikk en delvis omlegging fra kornpris til er urealistisk å ta like store avlinger i vanlig
arealtilskudd . I tillegg ble det sterkere fokus drift som i forsøkene, er forbedringspotensia­
på miljøeffekter . Det er klart at flere av miljø­
let betydelig . Den svært beskjedne avlingsøk­
tiltakene har vært svært viktige, og i en peri­ ningen i senere år ligger godt under det som
ode rundt 2000 snakket vi også om risiko for burde være mulig .
overproduksjon av norsk korn . I en slik situa­
sjon var det ingen stor sak om visse tiltak vir­
01:
BeRnt hOel: Forsker ved
Bioforsk Øst Apelsvoll
02:
unni ABRAhAmsen,
Kornforsker i Bioforsk
03:
einAR stRAnd:
Kornkoordinator Norsk
Landbruksrådgiving/
Bioforsk
03
31
32
YARA
NORGE Nr. 2, 2012.
Jordpakning og N-gjødsling
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Jordpakning og N-gjødsling
jordpakning og
N-gjødsling
FiguR:
Samspilleffekt mellom
jordpakning og
nitrogengjødsling.
AndeRs ROgnlien
Er det riktig å gjødsle hardere med
nitrogen i en situasjon hvor jorda
ikke fungerer optimalt for
plantevekst, grunnet trafikk med
for tunge maskiner?
"
”En grunnleggende interesse hos den
enkelte gårdbruker for hvordan jorda
fungerer som vokseplass er en viktig
forutsetning for all planteproduksjon,
og ikke minst i kornproduksjonen”.
AndeRs ROgnlien
Yara Norge
De siste 20 årene har norsk kornproduksjon hatt
en fallende utvikling . Skal den negative utvik­
lingen snus, må vi revitalisere interessen for god
agronomi . En av de aller viktigste faktorene er
antagelig maskinparken, større og sterkere trak­
torer har gjort at man er mindre avhengig enn
før av å vurdere jordas laglighet, og stadig tyn­
gre maskiner har gjort at jordas luftfylte pore­
volum samt infiltrasjonsevne er blitt svekket .
01:
tOVe sundgRen Er nå
nytilsatt ved Bioforsk
Apelsvoll.
02:
Forsøksfeltet på Bioforsk
Øst, Apelsvoll.
Dessverre er det ikke utført registreringer i
undergrunnsjorda . Det hadde vært svært inter­
essant å ha mer kunnskap om pakkeskader under
plogsjiktet ved de ulike kjørebelastningene .
Av de jordfysiske parametrene er det mest inter­
essante funnet en statistisk sikker nedgang i det
luftfylte porevolumet på 15-19 cm dybde der
det er kjørt med den tyngste traktoren to gan­
ger .
ningsfasen vil en del av småaksene og buskings­
skuddene ikke utvikles, og i denne fasen er
tilgang på lett-tilgjengelig nitrogen en avgjø­
rende faktor for å sikre flest mulig korn per kva­
dratmeter . Ved hjelp av Yara N-tester, har Sund­
gren påvist at plantene ved den største
kjørebelastning har lavere innhold av nitrogen
i bladene, og en av hennes teorier er at økende
pakningsgrad hemmer plantenes nitrogenopp­
tak .
01
sPennende mAsteROPPgAVe Ved umB
Tove Sundgren er en av fjorårets Yara-stipend­
iater ved UMB . Sundgren har deltatt i et fors­
kningsprosjekt i regi av Bioforsk Apelsvoll, hvor
man studerer om økende N-gjødsling kan kom­
pensere for økende grad av jordpakning . Det er
viktig å understreke at resultatene som gjengis
her kun representerer ett år . Resultatene må
derfor tolkes med forsiktighet inntil videre .
Sundgren har også kartlagt kornplantenes utvik­
ling gjennom sesongen og sett hvordan plan­
tene påvirkes av økende kjørebelastning . Det er
tre komponenter som påvirker avlingspotensi­
alet:
antall skudd per kvadratmeter
antall småaks i akset
tusenkornvekten .
jORdPAKning giR AVlingstAP
I sitt arbeid har Sundgren funnet en tendens til
at det blir færre småaks i akset i leddet med
størst kjørebelastning . På generell basis kan man
si at antall småaks i akset og antall buskings­
skudd ansettes i buskingsfasen . Gjennom strek­
I studien har Sundgren kartlagt hvordan en
rekke jordfysiske og jordkjemiske faktorer påvir­
kes av økende grad av jordpakning . Hun har
utført målinger på henholdsvis 4-9 og 15-19 cm .
FORsøKsdesign:
gjødsling:
A.
Ingen kjøring
a)
B.
En overkjøring med lett traktor,
vekt ca. 3000 kg (hjul i hjul).
b)
7 kg nitrogen
c)
11 kg nitrogen
C.
En overkjøring med tung traktor,
vekt ca. 6000 kg (hjul i hjul).
d)
15 kg nitrogen
d.
To overkjøringer med tung traktor,
vekt ca. 6000 kg (hjul i hjul).
0 kg nitrogen
yARA KOmmenteReR - KAn nitROgengjøds­
ling KOmPenseRe PAKKesKAdene?
Samspilleffektene mellom jordpakning og nitro­
gengjødsling viser at 2 gangers belastning med
tung traktor har gitt en kraftig reduksjon av
avlingspotensialet . Der jorda har vært mindre
utsatt for pakning er avlingspotensialet vesent­
lig høyere, og planter i god vekst responderer
dessuten bedre på økt nitrogengjødsling . I en
situasjon med dårlig jordstruktur må hovedfo­
kuset derfor være hvilke tiltak som kan repa­
rere pakningskadene . Det viktigste tiltaket som
kan redusere belastningen er gjennom lettere
maskiner og redusert antall kjøringer . Oppnår
man gunstigere jordstruktur, vil dette bidra til
at plantene utnytter tilført nitrogen på en opti­
mal måte . Ut fra en lønnsomhetsbetrakting er
det likevel relevant å påpeke at heving av gjød­
selstyrken i det mest pakkede leddet, fra 11 til
15 kg nitrogen, har ca . 60 kg høyere kornavling
det første forsøksåret .
01
33
34
YARA
NORGE Nr. 1, 2010.
God agronomi gir god økonomi
YARA
Nr. 2, 2011. NORGE
Gjødsling øker skogens verdi
Mindre hvete – en
internasjonal trend
anders rOgnlien
Stagnerende kornproduksjon per dekar er ikke et isolert norsk problem,
over hele Europa stagnerer hveteproduksjonen per arealenhet.
Dessverre har stagnasjonen vært sterkere i Sverige og Danmark enn i
mange andre europeiske land, men nå satser det svenske kornmiljøet på
å kartlegge tiltak som kan snu situasjonen til det bedre.
”Økt svensk hveteodling” er et nytt prosjekt som
skal skape fornyet entusiasme i svensk hveteproduksjon . Yara Norge var til stede på oppstartsmøtet i Uppsala for å høre hva svenskene vektleg ger for å f å fa r t på hve te dy rk i ngen .
Presentasjoner er lagt ut på våre hjemmesider
www .yara .no , men her følger noen smakebiter
fra prosjektmøtet .
sjekt, der hun sammenlignet 7 sukkerbete produsenter med svært høyt historisk avlingsnivå med 7 naboer med et mer gjennomsnittlig
avlingsnivå . I en periode på tre år ble mer enn
300 ulike faktorer på gårdsnivå kartlagt . Kartleggingen viste at det var noen faktorer som i
særlig grad kjennetegnet de beste sukkerbetedyrkerne:
Kjernetetthet avgjør avlingspotensialet
Nils Yngvesson er kornforsker i HIR Malmøhus
og hadde et glimrende foredrag om avlingskomponentene i korndyrkingen . Kornavlingen avgjøres av følgende tre komponenter, og summen av
disse tre komponentene utgjør antall korn/ kvadratmeter .
1 . Jordstrukturen var bedre
2 . Jorda hadde høyere vertikal infiltra
sjonsevne, og større andel luftfylt porevolum
3 . Tidligere såtid
4 . Frøet ble plassert mer ideelt i forhold til bearbeidingssålen .
5 . Raskere spiring
6 . Bedre plantedekke i midten av juni
7 . Høyere andel av friske planter tidlig i
sesongen
8 . Lavere risk-index og potensiell smitte av
soppangrep .
9 . Færre soppangrepne planter på tidlig stadium .
10 .Mindre ugras
11 .Mindre skader og lavere tap ved innhøsting
Antall skudd per kvadratmeter
Antall småaks i akset
Tusenkornvekten
Han viste hvordan avlingsnivået i sortsforsøk i
stor grad kunne forklares med antall korn/kvadratmeter, og påpekte hvilke faktorer som styrer utviklingen av avlingskomponentene . Han
mente følgende punkter var kritiske for å oppnå
tilstrekkelig korntetthet:
Sortsvalg
Såtidspunkt
Såmengde
Sådybde
Nitrogen i rett tid
Hva kjennetegner de beste gårdbrukerne?
Kjerstin Berglund, SLU, informerte om et pro-
Kartleggingen viser at beslutninger gårdbrukerne gjør under jordarbeiding/såing er avgjørende for avlingsresultatet . For praktikere kommer dette neppe som noen overraskelse! Nå er
det naturligvis stor forskjell på dyrking av sukkerbeter og hvete, men arbeidsformen som Berglund har valgt er interessant . Ville vi finne tilsvarende forskjeller hvis vi hadde gjort en
tilsvarende kartlegging blant norske kornprodusenter?
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Mindre hvete - en internasjonal trend
sKAdeR i undeRgRunnsjORdA
Johan Arvidsson fra SLU er leder av et miljø­
overvåkningsprogram som fra 2003 har kart­
lagt fysikalske egenskaper ved undergrunn­
s j ord a , d v s f y s i k a l s k e e ge n s k a p e r i
jordsmonnet under 20 cm jorddybde . Miljø­
programmets oppstart var i 2003 og de kart­
legger fysikalske egenskaper ved undergrunn­
sjorden på 30 ulike plasser i Sverige . Målingene
gjennomføres på samme plass hvert 5 . år for
å kartlegge utviklingen over tid . Det måles
på mange ulike parametre, blant annet måling
av undergrunnsjorda infiltrasjonsevne, dvs .
jordas evne til å lede vann vertikalt nedover
i jordprofilet .
Er undergrunnsjord i god tilstand, bør den
infiltrere 1 cm vann i timen, men målingene
utført viste at undergrunnsjorda hadde vesent­
lig dårligere evne til å lede bort vann enn
denne anbefalingen . Registreringene viste at
bare 20 % ligger over den anbefalte grensen
på 1 cm/time . Det er all grunn til å tro at
målingene utført i Sverige har en relevans
også i Norge .
ØKT NORSK
KORNPRODUKSJON
Landbruks- og Matdepartementet har nedsatt
en arbeidsgruppe som skal lansere tiltak for å
øke norsk kornproduksjon . Forhåpentligvis
kan vi dra nytte av svensk agronomikompe­
tanse i tiden framover . Med kort vekstsesong
og høy andel vårkorn er viktigheten av god
jordkultur og rask etablering av kornet enda
viktigere for oss i Norge, sammenlignet med
Sverige med høyere andel høstsådde vekster .
35
36
YARA
NORGE Nr. 2, 2012.
Balansert gjødsling for helseriktig mat
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Balansert gjødsling for helseriktig mat
BALANSERT GJØDSLING
fOr helseriktig Mat
dr. esPen gOvasMark, PrOf. Bal raM singh, Phd-stUdent aniCke Brandt-kjelsen
Universitetet fOr MiljØ Og BiOvitenskaP - institUtt fOr Plante Og MiljØvitenskaP
Balansert gjødsling er viktig for optimal plantevekst for å dekke planters behov for essensielle
næringsstoffer. I tillegg er det et viktig gjødslingsprinsipp for en optimal ressursutnyttelse i
norsk og internasjonalt landbruk. Balansert gjødsling er et sterkt bidrag til optimal produksjon og
høy kvalitet av fôr og mat for en sikker og bærekraftig matforsyning.
Maten vi spiser tilfører kroppen viktige
mineraler, vitaminer og antioksidanter,
og generelt så vil planter i god vekst ha
et innhold av helsefremmede stoffer som
dekker vårt daglige behov, forutsatt et
variert kosthold . For mineralene sink
og jern er plantenes behov noe lavere
enn menneskenes mens planter ikke har
behov for jod og selen, mineraler som
er av stor betydning for mennesker og
dyr . Ved å utvide begrepet balansert
gjødsling til også å dekke gjødsling for
å optimalisere plantenes innhold av
mineraler med hensyn på mennesker
og dyrs behov, vil man kunne bidra til
å redusere problemer med feilernæring .
Feilernæring skyldes utilstrekkelig inn­
tak av essensielle mineraler, vitaminer,
antioksidanter etc . og er et ernærings­
problem i store befolkningsgrupper over
hele verden, også i Norge .
I forsøk utført ved Universitetet for Miljø
og Biovitenskap på Ås har man anriket
planter med jern, sink og selen uten at
dette har negativ påvirkning på avlin­
gene eller på innhold av viktige helse­
komponenter . Ved å anrike planter med
sink får man ofte i tillegg til høyere sink­
innhold også lavere innhold av kadmium,
en positiv kvalitetsheving av kornet i de
områder som har naturlig høyt kadmi­
uminnhold i jord . I forsøk med anrik­
ning av selen i korn har man påvist både
økt innhold av selen i korn ved moderat gjødsling, men også at biotilgjenge­
ligheten av selen i kornet øker med 2 til
3 ganger i forhold til ved tilgang til uor­
ganisk selenkilde .
En annen positiv effekt er at det orga­
niske selenet i korn som tas opp av dyret
har en bedre distribusjon rundt i dyre­
kroppen og lagres i muskulatur og der­
med bidrar til å bygge opp et lager av
selen i kroppen som igjen kan remobi­
liseres i perioder med liten selentilfør­
sel . Selenanriket korn kan derfor være
en viktig nasjonal ernæringsstrategi for
økt innhold av selen i bakevarer, men
også for å øke innholdet av selen i ani­
malske produkter som kjøtt, melk og
egg . Begge vil bidra til økt inntak av
selen i befolkningen .
Matplanter som brokkoli og løk er kjent
for å inneholde helsefremmende stoffer
som vitamin C, polyfenoler og glukosi­
nolater, og innholdet av disse stoffene
endres ikke ved anrikning av selen i
plantene . Forsøksmessig anriking av
selen helt opp mot giftige konsentrasjo­
ner endret ikke på mengden helsefrem­
mende stoffer i disse grønnsakene .
Balansert gjødsling i videste forstand
for optimalt innhold av mineraler i mat
og fôr vil bidra til optimal plantevekst,
høy produktkvalitet og bidra til økt innhold av livsnødvendige mineraler og
helsefremmende stoffer i vår daglige
diett .
37
YARA
NORGE Nr. 2, 2012.
Økning av humankonsumet av kalsium ved økt kalsiumgjødsling
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Økning av humankonsumet av kalsium ved økt kalsiumgjødsling
Økning av humankon­
sumet av kalsium ved
økt kalsiumgjødsling
BjøRn tOR sVOldAl
Osteoporose, eller beinskjørhet er et økende problem.
Dette til tross for god tilførsel av kalsium gjennom
mange forskjellige meieriprodukter i en moderne diett.
Mange grønnsaker (spesielt kålvekster) er en god
kalsiumkilde med en god biotilgjengelighet av
kalsiumet. Med bruk av Yara Liva™ Nitrabor™ og
Kalksalpeter™ er det mulig å øke kalsiumverdiene i
grønnsaksplantene ytterligere, og dermed verdien
som kalsiumkilde. Dette er dokumentert i flere forsøk.
HØYERE CA-KONSENTRASJON MED KALKSALPETER I GULROT
figur
2:
Forsøk er utført i gulrot
der Kalksalpeter ble
sammenlignet med
ammoniumnitrat i kalka
og ukalka storruter.
Kalksalpeter økte
kalsiumverdiene i røtt­
ene med henholdsvis
60 og 39 % i henholds­
vis kalka og ukalka
ledd. Kalking alene
økte kalsiumverdiene
bare i mindre grad (se
figur 1).
figur
0,3
0,25
Ca i røtter > 2 cm (% TS)
+ 39%
+ 60%
0,2
– Kalksalpetergjødsling med og uten kalking økte
Ca-konsentrasjonen i røttene sammenlignet med
brukt av ammoniumnitrat.
0,15
– Kalking alene økte kalsiumnivåene målt i røttene
bare i ubetydelig grad.
0,1
0,05
0
CN AN CN AN
Uten kalk med kalk
(CN= Kalksalpeter)
(AN= ammoniumnitrat)
1:
I karforsøk med spinat
på sandig jord og pH
5,8 ble Kalksalpeter
sammenlignet med
ammoniumnitrat i to N­
mengder. I forhold til
ammoniumnitrat viste
resultatene at Kalksal­
peter økte kalsiuminn­
holdet med 35 % på
tørrstoffbasis (se figur
2).
Tørrgjødsling med Kalksalpeter øker
kalsiuminnholdet i spinat med 35 %
sammenlignet med ammoniumnitrat
1,5
Ca innhold i spinat % TS
38
1,3
+35%
1,1
0,9
0,7
0,5
Kalksalpeter
Ammoniumnitrat
Yara International, Research Centre Hanninghof, karforsøk i spinat
KAlsium sin ViKtige ROlle i KROPPen
I menneskekroppen finnes omtrent 99 % av
kalsiumet i tenner og skjelettet . Resten er for­
delt på 0,5 % i plasmaproteiner i blodet og 0,5
% frie kalsium ioner i kroppsvæsken . Skjelet­
tet står dermed for i all hovedsak av kalsium­
reservene . Dette er grunnen til at kalsiumman­
gel i metabolismen (stoffskiftet) nesten aldri
forekommer . En reduksjon i kalsiumreservene
derimot, vil etter hvert føre til en svekking av
beinstyrken og beinskjørhet kan oppstå . Anbe­
falt kalsiuminntak for å opprettholde kroppens
kalsiumreserve varierer med alderen, med størst
behov under oppveksten og etter 50 års alde­
ren . Effektiviteten av kalsiumopptaket varie­
rer dessuten med D-vitamin status i kroppen,
og påvirkes indirekte av eksponering av sol­
skinn og alder .
FORsøK sOm dOKumenteReR KAlKsAlPe­
sium som positivt påvirker både avlingsnivå
og produktenes kvalitet .
I tillegg har disse gjødseltypene en egen evne
til å øke nivået av biotilgjengelig kalsium i plan­
tene .
teR™ sin eFFeKt PÅ Å øKe KAlsiumniVÅene
i uliKe gRønnsAKeR.
YaraLiva™ Kalksalpeter, Nitrabor og Calcinit
sine agronomiske egenskaper er de viktigste
grunnene til at disse gjødseltypene blir nyttet
i ulike gjødslingskonsept i grønnsaker, potet
og andre vekster . Det er det unike innholdet
av nitratnitrogen og et høyt innhold av kal­
Gjødsling med YaraLiva™ Kalksalpeter, Nitra­
bor og Calcinit gjør det mulig å øke opptaket
av lett biotilgjengelig kalsium og dermed opp­
rettholde en god reserve i kroppen slik at
risikoen for beinskjørhet reduseres .
39
40
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Nye fosfornormer til grønnsaker
nye fosfornormer
til grønnsaker
erling stUBhaUg Og hUgh rileY, BiOfOrsk Øst
De siste fem år er det blitt gjennomført
over 50 fosforgjødslingsforsøk, og vi har
fått mye ny kunnskap om fosforbehov til
enkelte grønnsaksslag. Konklusjonen er
klar: En bør i større grad justere tilførselen
etter fosforinnholdet i jorda.
Grønnsaker er en vekstgruppe med varierende
rotmengde og rotutvikling, noe som gir ulik
evne til å utnytte både tilført fosfor og fosfor­
reservene i jorda . Fordi grønnsaker er høyver­
divekster, betyr verdien av små avlingstap ofte
langt mer enn marginale P-gjødselkostnader .
Dette gjør at norske gjødslingsanbefalinger
hittil har vært formulert for å være ’på den
sikre siden’ . En sammenlikning med anbefa­
lingene i en rekke europeiske land, viser at de
norske P-normene til grønnsaker er omtrent
dobbelt så høye som i flere av disse landene .
God tilgang på fosfor er viktig for rask etable­
ring av et godt rotsystem . I Norge er det gjerne
seinere og kjøligere vår, og somrene er som
regel kortere . Dette kan føre til dårligere utnyt­
telse av fosforreservene i jorda og at en dermed
oppnår større effekt av å gi mye fosfor til
grønnsaker i Norge .
Nye fosfornormer til gulrot og kepaløk
BalansetilfØrsel av fOsfOr?
Med unntak av kålvekster tilfører en langt mer
fosfor med gjødsel enn det som blir tatt bort
med avlingen, noe som gjerne fører til oppho­
ping av lett-tilgjengelig fosfor i jorda . Dette er
spesielt tilfellet i mange distrikt med intensiv
grønnsaksdyrking, og utgjør i neste omgang
en stor risiko for tap ved avrenning til vass­
drag . Det er derfor et prioritert miljømål å
redusere jordas P-status til et mer akseptabelt
nivå . På bakgrunn av disse vurderingene,
sammen med resultatene fra forsøkene, er det
foreslått nye anbefalte P-gjødselmengder til
ulike kålvekster, løk og gulrot, både ved et
middels (optimalt) innhold av plantetilgjenge­
lig fosfor i jorda (PAL 5-7), og ved høyere
P-innhold i jorda . I forhold til tidligere, er det
innført to nye klasser av P-status til å dekke
situasjonene med svært høyt innhold (PAL
20-24) og ekstremt høyt innhold (PAL >24),
som nå er vanlige i grønnsaksdistrikt . For
disse klassene anbefales det bruk av P-gjødsel­
mengder som er på nivå med eller litt mindre
enn P-mengdene som fjernes med produktene .
Det blir ikke anbefalt å sløyfe P-gjødsling full­
stendig . De nye P-gjødselnormene ved mid­
dels P-innhold i jorda, er nå ca . 40-50 % lavere
enn tidligere .
tABell 1.
Forslag til nye
normgjødselmengder (kg P/
daa) ved optimal (middels)
PAL-status for en rekke
grønnsakskulturer og
anbefalte P-mengder ved
høyere PAL-nivå i jorda
tidligere
norm­
gjødsling
Optimalt
Pal-status (mg/100g)
5-9
5-7
7-10
10-14
15-19
20-24
hvitkål, industri og konsum
4,0
3,0
3,0
2,2
2,2
1,8
1,5
-
2,5
2,2
1,9
1,6
1,3
1,0
kepaløk (breigjødslet)
6,0
5,8
5,4
4,8
4,2
3,6
3,0
kepaløk (4-6 t) (stripegj.)
6,0
4,3
3,9
3,3
2,8
2,3
2,0
gulrot, konsum og industri
5,0
4,0
3,6
3,2
2,8
2,4
2,0
sommerkål, tidlig mai-juli
(’norm’)
endring av P-gjødsling ved ulik P-status
Moderat
Høyt
Meget høyt Svært høyt Ekstremt høyt
>24
41
42
YARA
NORGE Nr. 2, 2012.
Fotokonkurranse
YARA
Nr. 2, 2012. NORGE
Nyttig informasjon
vinnere av årets store
fotokonkurranse
1.premie
Disse satt i juryen for
fotokonkurransen: Marianne
røhme, Beate Sloreby
(Norsk Landbruk), Marianne
Haakerud, engebret Dæhlin og
Håvar valved (Yara Norge).
Fagbladet Norsk Landbruk og Yara
Norge har denne sesongen gjennomført
fotokonkurranse. Blant over 200
innsendte bilder ble det kåret ni
delvinnere gjennom brukeravstemming
på www.norsklandbruk.no. Disse ble
premiert med valgfritt abonnement
på Norsk Landbruk, Traktor eller Lev
Landlig. Hovedvinnerene av henholdsvis
5, 2 og 1 storsekker med YaraMila
FULLGJØDSEL® er nå kåret. Dette er
vinnerbildene:
1. premie
vinner av 5 storsekker YaraMila™ fUllgjØdsel®
HØST: SØR- OG VESTLANDET Potetopptak. Høyland i Grindheim,
ny og nyttig
informasjon
delvinnere:
ny gjødselhåndbok for 2012/2013
Oppdatert utgave av gjødselhåndboka som
blant annet inneholder små justeringer i sorti­
ment og normer er nå klar. Pass på å skaffe deg
denne utgaven til gjødselplanleggingen. Bestil­
les på www.yara.no eller telefon 24 15 71 10 og
få håndboka gratis tilsendt.
VÅR: ØSTLANDET
Volvo-graver med våningshus
Foto: Hans Fredrik Bøhmer,
Ridabu
SOMMER:
TRØNDELAG OG NORD-NORGE
Regntung bygg i Ler, Melhus kommune.
Foto: Anbjørg Engen, Leraa
VÅR:
TRØNDE­
LAG OG
NORD­
NORGE
Spirende
bygg i Ler i
Sør-Trønde­
lag. Foto:
Anbjørg
Engen,
Ler
vinner av 1 storsekk YaraMila™
fUllgjØdsel® HØST: TRØNDELAG
OG NORD-NORGE Havre. Melhus i
Sør-Trøndelag. Foto: Anbjørg
Engen
Audnedal Kommune. Foto: Berit K. Høyland
HØST: ØSTLANDET En flott søndag
ettermiddag den 1. september 2012.
Sol, vind og blå himmel. Ikke alt for tørt,
men dette partiet bygg 2r Helium holdt
17,5 % vann ved tresking. Åkeren har tålt
den regnfulle sommeren rimelig godt.
Foto: Hans Fredrik Bøhmer
skoggjødslingsbrosjyre for norge
Gjødsling av skog er lønnsomt for både skogei­
ere og klima. Skogeiere kan oppnå 15-20% av­
kastning på skoggjødsling. I tillegg økes CO2­
opptaket med ca 1000 kg/daa gjødslet skog.
Les mer i vår nye skoggjødslingsbrosjyre for
norsk marked. Bestilles på www.yara.no eller
telefon 24 15 71 10 og få skoggjødslingsbrosjy­
ren gratis tilsendt.
Skoggjødsling
2. premie
3. premie
vinner av 2 storsekker YaraMila™ fUllgjØdsel®
SOMMER: SØR- OG VESTLANDET Sommersalat dyrket på Åse
hos Odd Undem Foto: Grete Kristin Øgård, Orre
43
SOMMER: ØSTLANDET Ivrig medhjelper
Herman Bøhmer, sier ikke nei til å ta
styringen når far fotograferer.
Foto: Hans Fredrik Bøhmer, Ridabua
VÅR: SØR- OG
VESTLANDET Klargjort
plantebed for årets grønn­
sakavlinger. Bildene er tatt
ned på flate Jæren, Åse, Orre
i Klepp kommune. Foto: Grete
Kristin Øgård, Orre
Yara norge as
Bygdøy allé 2
Postboks 2464, Solli
N-0202 Oslo
Norge
Tel: +47 24 15 71 10
www.yara.no
Motta gjødselaktuelt nyhetsbrev
Nå kan du motta nyhetsmail fra Yara med nyttig
informasjon om gjødsel. Meld deg på ved å gå
til Yara.no, send epost til [email protected]
eller scan kode med smarttelefon.