Transcript Yara Finansrapport 2013

Yara finansiell rapport 2013 Yara in brief / a
YARA
Finansrapport 2013
Verdiskaping ____ Creating impact
v lue
Yara finansiell rapport 2013 Yara in brief / b
Vokser i Amerika –
ekspanderer i Brasil
Amerika er en betydelig produsent av landbruksprodukter – fra de kanadiske
sletter til den argentinske pampas, fra sitruslundene i Florida til kaffeplantasjene
i Colombia. Latin-Amerika er et voksende landbruksmarked for Yaras
plantenæringsløsninger, som er skreddersydd for behovene til både verdifulle
salgsavlinger og de enorme volumene av matvarer som inngår i det daglige
kosthold. Brasil har vokst fram som en internasjonal landbrukssupermakt – og
regionens viktigste produsent, og bidrar til å forbedre produktiviteten, dekke
hjemlige behov og forsyne verden med mat og råvarer.
Yara er en betydelig aktør i landbrukssektoren på
dette kontinentet, og vi har utvidet virksomheten
vår gjennom større oppkjøp i Latin-Amerika i 2013
(side 23–24) og supplerende investeringer i Brasil i
2012 (side 38–39).
Vi har opparbeidet oss en særlig sterk posisjon
i Brasil – vårt største enkeltmarked. Yaras
tilstedeværelse dekker en stor del av verdikjeden,
og strekker seg over store deler av dette enorme,
verdensledende jordbrukslandet (side 6–7).
Vi er partner med landbrukssektoren i Brasil, og
bidrar til fortsatt vekst. Yaras stilling i Brasil gjør
det mulig for oss å samarbeide med nøkkelaktører
%
for å utvikle og forbedrede dyrkingsmetoder
(side 16–17).
Vi engasjerer oss i Latin-Amerikansk landbruk – i
tråd med formålet vårt: bedre avlinger. Yaras
deltakelse i å forbedre produktiviteten og øke
produksjonen skaper verdier, og setter oss i stand
til å utgjøre en forskjell – Creating Impact.
(side 34–35).
37%
ANDEL AV YARAS TOTALE
OMSETNING SOM ER
GENERERT I AMERIKA
27%
ANDEL AV YARAS
SAMLEDE GJØDSELSALG
– TIL LATIN-AMERIKA
26%
ANDEL AV YARAS
GLOBALE ARBEIDSSTOKK
SOM ER ANSATT I BRASIL
Hvem er vi?
Yara leverer produkter og løsninger for bærekraftig landbruk og miljøet. Gjødsel- og
plantenæringsproduktene våre bidrar til å produsere mat til en stadig voksende
verdensbefolkning. Våre industrielle produkter og –løsninger reduserer utslipp,
forbedrer luftkvaliteten og muliggjør en sikker og effektiv drift. Yara ble grunnlagt
i Norge i 1905 og har et globalt nærvær med salg til 150 land. Sikkerheten kommer
alltid først hos oss.
Hva
gjør vi?
UPSTREAM er ryggraden i Yaras produksjonssystem.
Segtmentet omfatter masseproduksjon av ammoniakk, urea,
nitrater og andre nitrogenbaserte produkter samt fosforsyre.
%
UNIK FLEKSIBILITET
INDUSTRIAL er pålitelig partner innen kjemiske produkter.
Segmentet legger til rette for innovative løsninger tuftet på
produksjon av ammoniakk og kunnskap, og hjelper kunder med
å etterleve miljølovgivning.
Downstream
Upstream
Industrial
Supply & Trade
SUPPLY AND TRADE er en global funksjon ansvarlig for å
optimalisere innkjøp av energi og råvarer, handel og transport
av ammoniakk, maritim logistikk, innkjøp fra tredjepart, samt
fosfater til fôr.
Hva
STORDRIFTSFORDELER
DOWNSTREAM tilbyr en komplett gjødselportefølje for verdens
jordbrukere. Segmentet tilbyr kunnskap og verktøy for å sikre
tilførsel av riktige næringsstoffer – for optimal anvendelse og
avkastning, med minimal miljøpåvirkning.
TILSTEDEVÆRELSE I VERDIKJEDE
TILSTEDEVÆRELSE PÅ MARKEDET
tilbyr vi?
INDUSTRIPRODUKTER
Vi tilbyr et spekter av nitrogenprodukter og spesialkjemikaler i tillegg
til CO2, tørris og eksplosivløsninger til
sivil bruk.
1900
1910
1905
Norge
Norsk Hydro
stiftet; verdens
første nitrogengjødsel produsert
MILJØLØSNINGER
Vi tilbyr komplette løsninger for NOx
reduksjon, lukt-kontroll, rensing av
vann og forhindring av rustdannelse.
1920
1930
1911
1919
1929
Rjukan
Ny fabrikk
åpnet
Danmark
Salgskontor i
København
åpnet
Porsgrunn
Ny fabrikk
åpnet
1907
1928
Notodden
Ordinær produksjon
startet
Notodden
Første
ammoniakkproduksjon
Skandinavisk pionér
Europeisk posisjon
Globalt nærvær
1940
1950
1945
Sverige
Salgskontor
i Stockholm
åpnet
1934
JORDBRUKSPRODUKTER
Vi tilbyr en komplett portefølje av
mineralgjødsel som dekker all
nødvendig næring for enhver grøde.
1949
Glomfjord
Ammoniakkproduksjon startet
1949
USA
Markedsføring
startet
Tungtvann
Produksjon startet, og
introduserte porteføljen
av industriprodukter
1960
1970
1969
Qatar
Felleseid
selskap
Qafco
etablert
1972
CO2-anlegg i
Norge (1972),
Sverige (1976) og
Danmark (1978)
anskaffet
d / Yara in brief Yara finansiell rapport 2013
Hvor er vi?
Som bransjens eneste globale aktør har vi produksjon på
seks kontinenter, og er til stede med egen virksomhet i
51 land – med salg til 150 land.
Yara-fabrikker
Felleseide fabrikker
Salgskontorer
Salg
FoU-enheter
1980
1990
1981
1985
Sverige
Supra
kjøpt opp
1979
1982
Nederland
NSM kjøpt opp
Kina
Chiwanterminalen
åpnet
1977
Thailand
Salgspartnerskap
etablert
1977
Brasil
Salgskontor i
Rio de Janeiro åpnet
2000
1982
Storbritannia
Fisons
kjøpt opp
Zimbabwe
Regionalt kontor
for sørlige Afrika
åpnet
1984
Tyskland
Ruhr Stickstoff
kjøpt opp
1994
1997/
2006
Teknologi
N-sensor
introdusert
Storbritannia
Phosyn
kjøpt opp
1986
Frankrike
Cofaz kjøpt opp
1991
1996
Trinidad
Felleseid selskap
Tringen etablert
Italia
Enichem
Agricoltura
kjøpt opp
1991
Tyskland
DMW Rostock
kjøpt opp
2000
Brasil
Adubos Trevo
kjøpt opp
Yara finansiell rapport 2013 Yara in brief / 1
FINANSRAPPORT 2013
Innledning
Konsernsjefen / SIDE 02
Resultatoversikt / SIDE 05
Del
1
“I Latin-Amerika
Styrets årsberetning / SIDE 07
Del
styrket vi ambisjonen
om ytterligere vekst.”
2
Selskapsledelse og risikostyring / SIDE 17
Jørgen Ole Haslestad
Konsernsjef
Del
3
Ledelsens gjennomgang og analyse / SIDE 35
Del
4
Konsernregnskap / SIDE 68
Regnskap for Yara International ASA / SIDE 131
Yaras Rapporter: Yaras årsrapport 2013 består av denne
finansrapporten og en egen Impact Review. Årsrapporter og
tilleggsinformasjon om konsernet finnes på www.yara.com.
2010
2004
Teknologi
N2O katalysatorteknologi
presentert
2004
CO2-anlegg
i Tyskland
åpnet
2013
2005
2007
2009
2011
Afrika
programmet
lansert
CO2 Praxair felleseid selskap
etablert
Sverige
Petro Miljö
kjøpt opp
2005
2007
Australia
Felleseid
selskap
Burrup
etablert
Finland
Kemira
GrowHow
kjøpt opp
Libya
Felleseid
selskap
Lifeco
etablert
2005
AdBlue
Air1
merkevare
lansert
2006/
2007
Brasil
Fertibras
kjøpt opp
2006
Mexico
Olmeca
kjøpt opp
2012
Australia
Kontrollerende
andel i Burrup
Holdings sikret
2012
2008
2010
Canada
Saskferco
kjøpt opp
Klima
Karbon-garanti
lansert
2008
2010
Innovasjon
Crop Nutritionkonseptet lansert
DEF Inngang i
det amerikanske
markedet for Diesel
Exhaust Fluid
(AdBlue)
2020
2012
2013
2013
Qatar
Utvidelsene
Qafco 5 og
6 fullført
Brasil
Bunges gjødselvirksomhet i
Brasil kjøpt opp
Teknologi
H+H Umveltund Industrie­
technik kjøpt
opp
Etiopia
Kontrollerende
andel i Ethiopotash
sikret
2012
Australia
Felleseide selskaper
etablert med Orica
og Apache
2013
Latin Amerika
OFD Holding Inc.
kjøpt opp
2013
Teknologi
ZIM Plant
Technology
kjøpt opp
2 / Konsernsjefen
Yara in brief Yara
Yarafinansiell
finansiellrapport
rapport 2013
2013
Vår forretningsmodell
“dempet
følgene av lavere
råvarepriser”
JØRGEN OLE HASLESTAD
Konsernsjef
RESULTAT PER AKSJE
20,63
NOK
SAMLET PRODUKSJONSVOLUM
26,0
millioner tonn
SAMLET SALGSVOLUM
30,8
millioner tonn
Yara finansiell rapport 2013 Konsernsjefen / 3
2013 – et år med utfordringer og muligheter
2013 fulgte Yara opp strategien for bærekraftig lønnsom vekst og leverte i tråd med den
strategiske ambisjonen om å utgjøre en forskjell – Creating Impact. Vår forretningsmodell dempet
de negative følgene av lavere råvarepriser. Gjennom en større tilstedeværelse i Latin-Amerika
styrket vi ambisjonen om ytterligere vekst.
i
2013 var et år preget av et tilbudsdrevet marked der høyere gjødselvolumer ble eksportert fra Kina. Resultatet har ført til en mer
krevende markedssituasjon og lavere priser globalt. Vi tror også
at gassforsyningen i Nord-Amerika vil fortsette å påvirke prisene
i framtiden, og det samme vil lavere kullpriser i Kina.
Vårt konkurransefortrinn gjenspeiles i robuste premier for premiumgjødsel og sterke leveranser. Når råvareprisene utfordres,
skiller vi oss ut gjennom høye marginer over råvarenivåene.
Premiumprodukter øker altså i betydning når markedet er
tilbudsdrevet. Dette er en bekreftelse på vår strategi og forretningsmodell.
Som ledd i vår markedsføringsstrategi og satsing på distribusjonsnivåer nærmere bøndene, fullførte vi integreringen av
Bunges gjødselvirksomhet i Brasil. Jeg hadde gleden av å ønske
1 300 nye medarbeidere velkommen som del av vårt brasilianske
team, da vi begynte integreringsprosessen. Oppkjøpet skaper
både høyere produksjonsvolumer og større nedstrømskapasitet.
Brasil har verdens største vekstpotensial, og jeg tror landets rolle
som verdens kornkammer vil bli viktigere i årene framover. Ved
inngangen til 2014 er vi den største aktøren på det brasilianske
markedet, et marked som forbruker mer enn 30 millioner tonn
gjødsel årlig. I kraft av dette oppkjøpet reduserer vi sårbarheten
for sesongmessige variasjoner, siden vi nå står sterkt både nord
og sør for ekvator. I tillegg har vi også satt i gang prosessen med
å kjøpe OFD Holding Inc., et selskap med produksjonsanlegg i
Colombia og distribusjonsselskaper over hele Latin-Amerika. Jeg
er oppriktig glad for å se at vi styrker vår tilstedeværelse i LatinAmerika.
STRATEGIGJENNOMFØRING
I 2013 økte vi omsetningen i nedstrømsegmentet med 14 prosent
sammenlignet med 2012. Vi fulgte også opp vår innovasjonsplattform hvor målet er å skape bedre teknologiske løsninger for
å fremme et bærekraftig landbruk. Oppkjøpet av det tyske vannsensorselskapet ZIM Technology Plant GmbH er en bekreftelse
på at vi ønsker å bidra til et mer rasjonelt landbruk.
Oppstrømsegmentet er avgjørende for ambisjonen om en mellomlangsiktig vekst i egne leveranser, samt volumer vi henter fra
fellesforetakene vi er del av, på åtte millioner tonn, sammenlignet
med 2010. I 2013 fortsatte vi prosjektet med å øke NPK-kapasiteten med 300 kilotonn ved Yara Porsgrunn i Norge. I Australia
sluttførte vi prosjekteringen og begynte byggingen av det 330
kilotonn store TAN-prosjektet ved Yara Pilbara. Oppkjøpet av
Bunges gjødselvirksomhet i Brasil ga oss to SSP-anlegg med en
årlig produksjonskapasitet på 300 kilotonn, og i Qatar hadde vi
det første hele året med produksjon etter utbyggingen av Qafco 5
og 6. Ved å investere i våre egne anlegg øker vi driftssikkerheten
ved disse produksjonsenhetene, og fjerner flaskehalser. Som
resultat skaper vi verdier som ventet.
I 2013 økte industrisegmentets samlede salgsvolum med fem
prosent sammenlignet med 2012. Dette kom hovedsakelig av
den store økningen i salget av løsninger for NOx-reduksjon til
transportsektoren, først og fremst drevet av etterspørselen i NordAmerika. Industrisegmentet ble ytterligere styrket gjennom
oppkjøpet av H+H, en ledende leverandør av SCR-teknologi til
skipsfarten. Gjennom dette oppkjøpet kan vi tilby kunder en
komplett portefølje av løsninger for NOx-reduksjon.
Vekstfakta
YARAS VEKSTSTRATEGI har konsekvent blitt gjennomført for å skape verdier og forsterke
selskapets globale posisjon som verdensledende leverandør av plantenæring og miljøvennlige løsninger.
Noen økonomiske og driftsmessige høydepunkter, 2009-2013:
2009:
Yara nådde sitt opprinnelige
mål for klimagass-utslipp
med en reduksjon på 25 %
fra 2004
2010:
Yara hadde sin
største nettoinntekt på
NOK 8729 millioner
2011:
Yara hadde sitt
høyeste resultat per
aksje med NOK 41,99
2012:
Yara hadde sitt høyeste
produksjonsvolum på
24.555 millioner tonn
2013:
Den største gjødselleverandøren i Brasil,
den tredje største globale
mateksportøren
4 / Konsernsjefen Yara finansiell rapport 2013
Vi har satt i gang en prosess for å ytterligere forbedre sikkerheten
i våre operasjoner. Som et utgangspunkt mener vi at alle ulykker
kan forhindres. Målet er null skader. For å oppnå dette lanserte
vi initiativet Safe by Choice i 2013, der målet er å skape en felles
sikkerhetskultur i hele konsernet. Når jeg ser tilbake på fjorårets
resultater, er jeg glad for å kunne si at vi beveger oss i retning av
en forbedret sikkerhetskultur.
Vi i Yara forplikter oss til å holde en høy standard for etisk atferd
i hele organisasjonen og overfor forretningspartnere, investorer,
myndigheter og samfunnet som helhet. Vi har nulltoleranse for
uetisk atferd og brudd på våre etiske regler.
CREATING IMPACT
Vi har utviklet ‘Creating Impact’ som et sentralt rammeverk for
langsiktig virksomhetsutvikling og verdiskaping. Vår bransje
befatter seg med anliggender av internasjonal betydning, så som
matsikkerhet, miljøvern og klimaforandringer. Vår forretningsvirksomhet er direkte innrettet mot å kunne gjøre noe med de
økende globale utfordringene.
Vi har et godt samarbeid med Verdens økonomiske forum, der
vi bidrar til å løse mat- og klimaproblemer. På årsmøtet i 2013 og
2014 var vi med på å arrangere sammenkomster i forbindelse med
Grow Africa-partnerskapet. Vi fulgte også opp engasjementet i
det relaterte New Vision for Agriculture-initiativet, som satte fart
i det nye Grow Asia-initiativet i 2014.
Vi har som ambisjon å begrense landbrukets påvirkning på
klimaendringer ved å benytte en tilnærmingsmåte som sparer
ressurser, verner miljøet og bidrar til økte avlinger. Vi satser i den
forbindelse enda mer på rasjonell bruk av næringsstoffer gjennom
innovasjonsplattformen for ressurseffektivitet. Vi mener at et klimasmart landbruk er avgjørende for å produsere mer, bærekraftig
mat og mette en stadig økende befolkning.
Som internasjonalt selskap påvirkes vi av globale megatrender
og store utfordringer som påvirker virksomheten vår. Vi har
fremdeles som mål å gripe nye forretningsmuligheter og utgjøre
en forskjell – Creating Impact.
Yara vurderer fortløpende nye, lønnsomme forretningsmuligheter,
og vi utforsker og forbereder oss på slike muligheter ved å ta i
bruk vår bransjekunnskap og landbrukserfaring.
JØRGEN OLE HASLESTAD
Vi har sterk tro på innovasjon og produktutvikling som drivkrefter for framtidig, bærekraftig vekst. Denne visjonen gjenspeiles
i arbeidet vårt med å utvikle teknologi og dele kunnskap. Etter
vår mening vil presisjonslandbruk være sentralt for å forbedre
forvaltningspraksisen i landbruket. Gjennom dette konseptet får
bønder hjelp til å gjødsle avlingene med de nødvendige spesifikke
næringsmidlene i akkurat riktig mengde og til rett tid, slik at de
som resultat opplever en økning i avlinger og overskudd. Vår
innovasjonsplattform Emission to Air er en viktig faktor som
fremmer løsninger for NOx- og SOx-reduksjon.
Konsernsjef
Yara finansiell rapport 2013 Resultatoversikt / 5
Våre resultater i 2013
NOK millioner
2013
2012
85.052
7.791
13.266
5.748
7.729
0,06
12.174
12,6
12,4
20,63
56.419
261,0
84.509
11.159
16.970
10.552
10.415
0,02
13.233
17,3
19,3
37,31
49.991
273,8
Antall ved årets utgang
Per million arbeidstimer
9.759
4,3
8.052
5
Millioner tonn CO2 ekv.
Petajoule
9,8
263
11,4
258
Økonomi
Driftsinntekter og annen inntekt
Driftsresultat
EBITDA 1)
Nettoresultat etter minoritetsinteresser
Investeringer 2)
Gjeldsgrad 3)
Kontantstrøm fra driften
CROGI 4)
ROCE 5)
Resultat per aksje 6)
Total egenkapital
Aksjekurs på Oslo Børs
NOK millioner
NOK millioner
NOK millioner
NOK millioner
NOK millioner
%
NOK millioner
%
%
NOK
NOK millioner
NOK ved årets utgang
Noter
1)
EBITDA: Resultat før rente, skatt,
avskrivinger og amortisering
2)
Investeringer i varige driftsmidler,
langsiktige verdipapirer, immaterielle eiendeler, langsiktige forskudd og
investeringer i tilknyttede selskaper
3)
Netto rentebærende gjeld delt på
egenkapital og minoritetsinteresser
4)
CROGI: Kontantavkastning på brutto
investering (gjennomsnitt over 12
måneder)
5)
ROCE: Avkastning på anvendt kapital
(gjennomsnitt over 12 måneder)
6)
Yara har i øyeblikket ingen aksjeopsjonsprogrammer med utvanningseffekt på resultat per aksje
7)
Skadefrekvens: Samlet antall registrerte
skader per million arbeidstimer, ansatte
og underleverandører
8)
Den felleskontrollerte virksomheten
Lifeco er ikke inkludert
Mennesker
Ansatte
Skadefrekvens 7)
Miljø
Klimagassutslipp 8)
Energibruk 8)
Hva vi gjorde i 2013
Yara sluttførte oppkjøpet av Bunges
gjødselvirksomhet i Brasil i august, og inngikk
en avtale om å kjøpe OFD Holding Inc. i
desember. mer på side 42
Yara inngikk en ny samarbeidsavtale med
Wilhelmsen Maritime Services i oktober om
overtakelse av Yarwils NOx utslippsreduksjonsteknologi. mer på side 51
Foundation i Nigeria, og Lindiwe Majele
Sibanda, direktør for Food, Agriculture and
Natural Resources Policy Analysis Network.
Yara bestilte to tankfartøy for flytende CO2 i
april og inngikk kontrakter om bygging og
leveranse av to mellomstore tankskip for flytende
petroleumsgass i desember. mer på side 43
Yara startet produksjon av Air1 (DEF) ved
Yara Belle Plaine i Canada i juni etter å ha
åpnet et nytt anlegg i Chesapeake i USA
som bidro til å utvide det nordamerikanske
nettverket av DEF-lagringsterminaler fra kyst
til kyst. mer på side 43
Yara sikret seg økt økonomisk fleksibilitet ved
å undertegne en ny todelt syndikert avtale om
løpende flervalutakreditt til en verdi av USD
1750 millioner i juli. mer på side 115
Yara inngikk avtaler om å kjøpe opp
vannsensorselskapet ZIM Plant Technology
GmbH og NOx utslippsreduksjonsselskapet
H+H Umwelt- und Industrietechnik GmbH.
mer på side
43
Yara ga i september Yaraprisen for en
afrikansk grønn revolusjon til Nnaemeka
Ikegwuonu, direktør for Smallholders
mer på side
46
Yaras årlige generalforsamling i mai godkjente
et utbytte på NOK 13,00 per aksje og en ny
fullmakt til styret til å kjøpe opp inntil 5 % av
selskapets aksjer før generalforsamlingen i
2014. mer på side 66
Hva vi gjør i 2014
Yara innfrir i tråd med sin innovasjonsplattform for vannknapphet ved å integrere
vannsensorteknologien utviklet av ZIM Plant
Technology GmbH etter at oppkjøpet ble
sluttført i januar.
Yara og BASF fortsetter å vurdere en mulig
felles investering i en stor ammoniakkfabrikk
på den amerikanske gulfkysten og forhandler
om lokalisering og kapasitet. mer på side 82
mer på side
Yara integrerer OFD Holding Inc-selskapene
etter at nødvendige undersøkelser og
godkjenninger er på plass. Prosessen forventes
sluttført innen midten av 2014. mer på side 82
45
Yara styrker sin posisjon i markedet for
SCR-teknologi ved å integrere H+H Umweltund Industrietechnik GmbH etter at selskapet
ble kjøpt opp i januar. mer på side 51
Yara inngår kontrakter om bygging og
levering av tre mellomstore LPG-skip i januar.
Yaras utbyggingsprosjekt i Porsgrunn
fortsetter samtidig med energiforbedringsprosjektet ved JV Tringen 1, Trinidad. Begge
forventes sluttført i 2014.
mer på side
mer på side
43
Yaras utvidelse av blandingsenheten i Porto
Alegre, Brasil forventes å være i drift i april.
mer på side
42
53
Yaras nye gjødselterminal i Dar-es-Salaam i
Tanzania, et ledd i initiativet Southern
Agricultural Growth Corridor of Tanzania
(SAGCOT), forventes sluttført i siste halvdel
av 2014.
Yaraprisen for en afrikansk grønn revolusjon
deles ut i september i forbindelse med African
Green Revolution Forum i Addis Abeba i
Etiopia.
Yaras forsyningskjedeprosjekt fortsetter
mot ferdigstillelse og implementering.
Prosjektet skal optimalisere prosesser og
styrke selskapets konkurransedyktighet.
mer på side
55
6 / CEO Yara Financial Report 2012
Yara
i Brasil
Brasil er blitt en ledende internasjonal økonomi.
Jordbruk er fortsatt en viktig vekstsektor og
mineralgjødselmarked i rask vekst.
•B
rasil konsumerer mer enn 30 millioner
tonn mineralgjødsel i året, dvs. ca. 6%
av verdens samlede forbruk – og veksten
fortsetter. Yara er hovedleverandør av
Yara har fått en sterk posisjon i Brasil. Etter et
større oppkjøp i 2013 befestet vi vår allerede sterke
markedsposisjon.
plantenæringsløsninger til det brasilianske
markedet. Etter oppkjøpet av Bunge
Fertilizer, leverer vi en betydelig del av
landets samlede gjødselforbruk.
BRAZIL
Blending units, tolling
BLANDINGSENHETER
units
and warehouses
OG
LAGRE
São Paulo
Plant
FABRIKKER
SALGSKONTORER
Sales offices
HAVNETERMINALER
Port terminal
Porto Alegre
Yara finansiell rapport 2013 Styrets årsberetning / 7
Paragraf
01
%
Styrets årsberetning
• Yara er til stede over hele Brasil og dekker en
stor del av verdikjeden for gjødsel, deriblant et
omfattende distribusjonsnett i samarbeid med
Kjerneinnhold
Resultatoversikt / SIDE 08
sentrale samarbeidspartnere. Brasil er vårt
Strategioversikt / SIDE 09
største enkeltmarked for mineralgjødsel og et
Styringsoversikt / SIDE 11
vekstområde for våre miljøløsninger.
Framtidsutsikter / SIDE 14
5,8
MILLIONER TONN
YARAS SALG AV
PLANTENÆRINGSLØSNINGER
I BRASIL, 2013
25%
BRASILS ANDEL AV
YARAS SAMLEDE
GJØDSELSALG, 2013
8 / Styrets årsberetning Yara finansiell rapport 2013
Sterke resultater og vekst
2013 leverte yara fortløpende sterke resultater, med en kontantavkastning på brutto investering
på 12,6 %. Produksjonsvolumer og leveranser økte, mens marginene gikk ned sammenlignet med
2012. Yaras sikkerhetsresultater ble forbedret i 2013, men det er behov for ytterligere forbedringer.
i
Yaras mål på kapitalavkastning etter skatt, CROGI, var på 12,6 %
for 2013, mot et mål på minst 10 % i gjennomsnitt gjennom konjunkturforløpet, og ned fra 17,3 % i 2012. Produksjonsvolumer og
leveranser økte, noe som gjenspeiler underliggende vekst, kapasitetsutvidelser og oppkjøp. Marginene gikk ned sammenlignet
med 2012. De globale gjødselprisene var lavere, men premiene for
høyverdigjødsel økte.
Industrisegmentet hadde en 5 % økning i salgsvolum med høyere marginer. Det ble registrert tre skader i 2013, noe som var en
økning sammenlignet med bare én registrert skade i 2012
Gjennom 2013 var det stor framgang i arbeidet med både å utvikle
og levere i henhold til Yaras strategiske mål, inkludert nye avtaler
og beslutninger som fremmer lønnsom, bærekraftig vekst.
» Detaljert økonomisk informasjon per segment finnes i note 4 / side 88
Resultatoversikt
DRIFTSRESULTATER
Sikkerhetsresultatene ble forbedret i 2013, med en samlet skadefrekvens per million arbeidstimer på 4,3, ned fra 5,0 i 2012. Tross arbeidet med å forbedre sikkerheten opplevde Yara likevel en dødsulykke
i 2013, noe som understreker behovet for å styrke innsatsen.
Gjødselleveransene var 14 % høyere enn i 2012, med økt salg i
alle hovedproduktgruppene. Mesteparten kan forklares med oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet i Brasil 8. august 2013. Ser
vi bort fra Bunge-volumene, økte de globale gjødselleveransene
med 5 % sammenlignet med 2012. Leveransene av industriprodukter steg med 5 % sammenlignet med 2012, og den sterkeste
veksten kom fra Air1 NOx-reduserende produkter for bruk i
bilindustrien, med en økning på 30 %.
Yaras produksjon av ammoniakk økte med 5 % sammenlignet
med 2012, hovedsakelig fordi produksjonen i Libya delvis kom
i gang igjen, Qafco-volumene steg, og produksjonen i Pilbara,
Australia økte. Produksjonen av ferdiggjødsel økte med 6 %,
understøttet av høy regelmessighet ved heleide anlegg.
Yaras gjennomsnittlige realiserte ureapriser var 17 % lavere enn i
2012, mens de realiserte nitratprisene var 6 % lavere enn i 2012, noe
som ga høyere premier vis-à-vis urea. Prisene på NPK-kompleksgjødsel sank med 4 %, siden også premiene for NPK-blandingsgjødsel økte. Industrimarginene økte sammenlignet med 2012.
Driftssegmenter
Nedstrømssegmentet hadde en 14 % økning i gjødselsalget, høyere
nitrat- og NPK-premier og et forbedret sikkerhetsresultat med en
reduksjon i skadefrekvensen på 14 %
Oppstrømssegmentet hadde en 5 % økning i produksjonen av
ammoniakk, en 6 % økning i produksjonen av ferdiggjødsel og et
forbedret sikkerhetsresultat med en reduksjon i skadefrekvensen
på 9 %.
ØKONOMISKE RESULTATER
Markedsforhold
Etterspørselen etter gjødsel og industrielle nitrogenprodukter
holdt seg samlet sett sterk i 2013, noe som hang sammen med
fortsatt sunne marginer for gårdsbrukene og et moderat oppsving
i verdensøkonomien. Økt eksport fra Kina førte imidlertid til at
råvareprisene for nitrogengjødsel falt i løpet av året, med nivåer
som nærmer seg et tilbudsdrevet marked, sammenlignet med
svært etterspørselsdrevne priser i 2012. Marginene for de fleste
gjødselproduktene sank derfor i 2013, men marginene for høyverdigjødsel var mer robuste, noe som skapte sterkere premier
sammenlignet med råvaregjødsel.
Konsernresultater
Yara oppnådde solide økonomiske resultater i 2013. Årets resultat
etter minoritetsinteresser var NOK 5.748 millioner. Resultatet
var likevel nesten en halvering fra 2012, noe som hovedsakelig
gjenspeiler lavere priser på råvaregjødsel. Resultatet per aksje var
NOK 20,63 i 2013, sammenlignet med NOK 37,31 i 2012. Driftsresultatet var NOK 7791 millioner, ned fra NOK 11.159 millioner
i 2012, mens EBITDA var NOK 13.266 millioner sammenlignet
med NOK 16.970 millioner i 2012. Driftsinntekter og annen inntekt var NOK 85,1 milliarder i 2013, opp fra 84,5 milliarder i 2012.
Kontantstrøm og økonomisk stilling
Netto kontantstrøm fra driften var NOK 12.174 millioner, noe
som gjenspeiler sterke resultater takket være en fortsatt sterk
markedssituasjon for Yaras produkter. Netto kontantstrøm fra
driften i 2012 var NOK 13.233 millioner. Netto kontantstrøm
benyttet til investeringsaktiviteter i 2013 var NOK 9.259 millioner, noe som gjenspeiler oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet
i Brasil foruten investering i planlagt vedlikehold, kontinuitet og
organisasjonsvekst.
Yaras økonomiske stilling holdt seg sterk i 2013. Gjeldsgraden økte
fra 0,02 til 0,06, siden sterke innbetalingsstrømmer finansierte den
økte investeringsaktiviteten og avkastning til aksjonærene. Netto
Yara finansiell rapport 2013 Styrets årsberetning / 9
rentebærende gjeld ved årets utgang var NOK 3.378 millioner,
mens summen av eiendeler var NOK 88.980 millioner. Egenkapitalen knyttet til morselskapets aksjeeiere per 31. desember 2013
var NOK 54.267 millioner. Ved utgangen av 2013 hadde Yara NOK
6.819 millioner i kontanter og likvide midler, og om lag NOK 14.614
millioner i ubenyttede trekkfasiliteter. Vi anser selskapets likviditet
og økonomiske stilling for å være svært tilfredsstillende.
Styret er av den oppfatning at konsernregnskapet gir et rett og rimelig bilde av konsernets økonomiske resultat i 2013 og økonomiske
stilling per 31. desember 2013. I henhold til paragraf 3-3 i regnskapsloven bekrefter vi at konsernregnskapet og morselskapets regnskap
er utarbeidet i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift.
Driftssegmenter
Nedstrømssegmentet hadde en EBITDA på NOK 4.013 millioner og
en CROGI på 14,5 % i 2013, sammenlignet med henholdsvis NOK
3.905 millioner og 15,3 % i 2012. Gjødselleveransene økte, men spesielle poster reduserte EBITDA med NOK 294 millioner. Marginene
var generelt stabile.
Industrisegmentet hadde en EBITDA på NOK 1.096 millioner og
en CROGI på 12,3 % i 2013, sammenlignet med henholdsvis NOK
1.111 millioner og 12,7 % i 2012. Leveransene økte, og marginene
var generelt stabile, men 2012-resultatat inkluderte spesielle positive
poster på NOK 76 millioner.
Oppstrømssegmentet hadde en EBITDA på NOK 7.919 millioner
og en CROGI på 11 % i 2013, sammenlignet med henholdsvis NOK
11.849 millioner og 16,2 % i 2012. Oppstrømsresultatet ble påvirket
av en betydelig reduksjon i råvareprisene for nitrogengjødsel i forhold til foregående år, i tillegg til noe høyere energikostnader.
Yara International ASA
Morselskapet, Yara International ASA, er et holdingselskap
med finansielle aktiviteter og kun ubetydelig driftsvirksomhet.
Yara International ASA hadde et negativt nettoresultat på NOK
386 millioner i 2013, ned fra et positivt resultat på NOK 4.656
millioner i 2012, etter utbetaling av utbytte og konsernbidrag
fra datterselskaper på NOK 731 millioner (NOK 4.053 millioner
i 2012). Netto agiotap var NOK 1.826 millioner, sammenlignet
med en gevinst på NOK 190 millioner i 2012.
NETTORESULTAT
ETTER
MINORITETSINTERESSER
NOK milliarder
2009–2013
Strategioversikt
Yara fulgte i 2013 opp strategien om lønnsom vekst og innfridde
den strategiske ambisjonen om å utgjøre en forskjell – Creating
Impact – gjennom et stort oppkjøp i Brasil og igangsetting av
prosessen med et ytterligere oppkjøp i Colombia. Sammen med
fortsatt utvikling av Yaras produktsortiment og innovasjonssatsing ble Yaras differensierte nedstrømsstilling ytterligere styrket
i årets løp.
FORRETNINGSSTRATEGI
Yara er et konsern med hovedfokus på produksjon, distribusjon
og salg av nitrogenbaserte kjemikalier. Det viktigste bruksområdet er gjødsel, men bruk i industrien er et viktig segment som
vokser raskere. Yara benytter sin størrelse, fleksibilitet og globale
tilstedeværelse til å levere sikre leveranser av mineralgjødsel og
relaterte industriprodukter til kunder over hele verden. Yaras
hovedkontor ligger i Oslo, og selskapet er notert på Oslo Børs.
Yara har en unik, skalerbar forretningsmodell som skaper synergieffekter etter hvert som oppkjøp og investeringer i vekst forbedrer utnyttelsen av selskapets markedsførings- og distribusjonssystem. Siden Yara ble selvstendig selskap i 2004, har selskapet
vært best i bransjen på lønnsomme oppkjøp og investeringer i nye
og eksisterende anlegg.
Yara har en global tilstedeværelse som savner sidestykke i gjødselindustrien, med et distribusjons- og markedsføringsnettverk som
omfatter over 200 terminaler, lagre og blandings- og pakkingsanlegg i over 50 land. Yara har bygget opp en kompetansemargin
i markedet basert på selskapets tilstedeværelse og kunnskap om
lokale markeder, nære kundeforhold, landbrukskompetanse og
evne til å utvikle nye produkttilbud fra sitt omfattende produksjonsgrunnlag.
Yaras internasjonale tilstedeværelse gir bransjeledende fleksibilitet, både når det gjelder produksjonsressurser og markedsetablering, og dette betyr at utfordringene som en enkeltfabrikk eller
et marked står overfor, normalt kan mildnes ved innkjøps- eller
salgsarbitrasje i det bredere Yara-systemet. De fleste driftskostnadene i Yara er variable, idet innkjøp og produksjon kan justeres
på kort varsel ved redusert etterspørsel. Yara kan kompensere
for økte energikostnader i Europa ved å importere i stedet for å
15
EBITDA
12
NOK milliarder
2009–2013
20
15
9
10
6
5
3
2009
2010
2011
2012
2013
2009
2010
2011
2012
2013
10 / Styrets årsberetning Yara finansiell rapport 2013
produsere ammoniakk, siden Yara er ledende innenfor handel
og transport av ammoniakk på verdensbasis, og mesteparten av
selskapets europeiske produksjon har tilgang til skipsterminaler
for import og eksport av ammoniakk. Yara har også verdens
største lagerkapasitet for gjødsel, noe som gjør det mulig å bygge
opp varebeholdningen før høysesonger, håndtere ujevne leveringsmønstre og dra nytte av geografiske arbitrasjemuligheter.
Som verdens største produsent av ammoniakk, nitrat og fullgjødsel,
og med rundt 20 % av den globale ammoniakkhandelen, kan Yara
dra nytte av stordriftsfordeler. Historisk sett har hovedtyngden
av selskapets produksjonssystem befunnet seg i Europa. Men
tiltak for å styrke veksten de senere årene har ført Yara inn i andre
markeder og regioner rundt om i verden.
Vekststrategi
Yara har konsekvent gjennomført en strategi for lønnsom, bærekraftig vekst. I 2013 omdefinerte Yara ambisjonen om en mellomlangsiktig vekst i salget på åtte millioner tonn og understreket at
strategien vil være drevet av muligheter og ikke av mål satt for et
bestemt kalenderår. Yaras vekstambisjoner baserer seg på attraktive, langsiktige markedsforhold, tidligere iverksatte tiltak for å
sikre lønnsom vekst og en fleksibel, skalerbar forretningsmodell.
Men Yara vil fortsette å være tålmodig i arbeidet med å skape
vekst og forsøke å gripe de beste mulighetene på rett tidspunkt.
Yaras fokus på vekstmuligheter vil fortsatt bli kombinert med
omhyggelig evaluering og streng kapitaldisiplin. Under evalueringen av oppkjøpsmuligheter vil Yara først alltid vurdere
de synergieffektene oppkjøpet potensielt kan skape. Hypoteser
om marked og konjunkturer blir omhyggelig analysert og sammenlignet med bedømmelser av selgerens og alternative kjøperes
perspektiver. Tidsfaktoren er viktig når man skal skape verdier av
oppkjøp, og Yara kombinerer et kontinuerlig søk etter prosjekter
med tålmodighet og disiplin i utførelsesfasen. Yaras veksttiltak
fokuserer på å øke konsernets tilgang til konkurransedyktige
råstoffer, øke sin tilstedeværelse på markeder med sterk vekst og
delta i konsolideringen av modne markeder.
Creating impact
Å utgjøre en forskjell – Creating Impact – beskriver hvordan Yara
tilpasser sin forretningsdrift til rådende markedsforhold og stadig
større globale utfordringer for å skape verdier for aksjonærer og
kunder, og for samfunnet i sin helhet.
Gjennom sin kjernevirksomhet er Yara i en god posisjon til å utvikle
løsninger for globale utfordringer, noe som også representerer forretningsmuligheter. Gjennom å skape verdier fra eksisterende drift
og framvoksende muligheter kan Yara påvirke globale problemstillinger og samtidig styrke konkurranseevnen. Ved bevisst å gå inn
for forretningsmuligheter som er knyttet til globale utfordringer,
skaffer Yara seg et bærekraftig konkurransefortrinn.
Den strategimodellen som beskrives under Ledelsens gjennomgang og analyse i denne rapporten, viser at Yara har identifisert
tre fokusområder der virksomheten kan utgjøre en forskjell:
ressurser, mat og miljø. På disse tre områdene har Yara mulighet
til å utnytte eksisterende og forventede markedsbehov.
Yara utvikler sin stilling innenfor fokusområdene ved å engasjere
seg i globale prosesser og inngå forretningspartnerskap. Å inngå
partnerskap med andre viktige interessenter, spesielt innenfor verdikjeden for mat, er en strategi for å utvikle nye løsninger og styrke
markedsrelasjoner, og dermed skape verdier og utgjøre en forskjell.
Veksttiltak
I 2013 fortsatte Yara å øke både salgs- og produksjonskapasiteten, en
naturlig følge blant annet av utbyggingene i 2012 ved Qafco-anlegget
i Qatar, den økte andelen i Yara Pilbara i Australia, oppkjøpet av
Bunges gjødselvirksomhet i Brasil, avtalen om oppkjøp av OFD
Holding Inc. i Colombia og den fortsatte framdriften i flere prosjekter
for utbygging av eksisterende anlegg.
Yara eier 25 % av aksjene i Qafco JV og markedsfører ca. 50 % av selskapets ureaproduksjon. Utbyggingsprosjektene Qafco 5 og Qafco 6,
som ble påbegynt i 2007 med bygging av to svære ammoniakk- og
ureafabrikker, ble ferdigstilt i midten av 2012 til en totalkostnad på
USD 3,8 milliarder.
I Pilbara i Vest-Australia bygger Yara sammen med Orica og Apache
Energy et anlegg for teknisk ammoniakknitrat (TAN) med en årlig
kapasitet på 330.000 tonn i tilknytning til Yaras eksisterende ammoniakkfabrikk i Pilbara. Yara og Orica eier hver 45 %, mens Apache
har en andel på 10 % i TAN-fabrikken, som er planlagt ferdigstilt i
andre halvdel av 2015 til en totalkostnad på ca. USD 800 millioner.
I august 2013 fullførte Yara oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet
i Brasil, med 22 blandingsanlegg og 4,6 millioner tonn gjødselleveranser i 2012. Oppkjøpet innebærer en vesentlig forbedring av
Yaras nedstrømsstilling og plattform for vekst i oppstrømssegmentet
i Brasil, og målet er å skape årlige synergieffekter til en verdi av USD
50 millioner fra 2014.
I desember 2013 kunngjorde Yara en avtale om oppkjøp av OFD
Holding Inc. i Colombia, med 1,1 millioner tonn gjødselleveranser
og 0,4 millioner tonn produksjon av NPK-kompleksgjødsel og
nitratgjødsel i 2012. Oppkjøpet skaper økt produksjonskapasitet
for høyverdiprodukter, styrker Yaras stilling i nedstrømssegmentet
i Latin-Amerika og har som mål å skape årlige synergieffekter til
en verdi av USD 20 millioner når oppkjøpet forventes sluttført i
midten av 2014.
I løpet av 2013 gjorde Yara ytterligere framskritt i prosjekter for å
bygge ut anlegg som konsernet allerede eier. I Porsgrunn er man i
gang med å investere NOK 300 millioner i et prosjekt for å få bukt
med flaskehalser i produksjonen, noe som vil øke NPK-kapasiteten
med ca. 300.000 tonn innen 2014. I løpet av 2014 forventes det at
ytterligere prosjekter for utbygging av eksisterende anlegg, med mål
om en økning på 500.000 tonn i Yaras NPK- og CN-produksjonskapasitet i Norge og Finland, blir godkjent.
Yara finansiell rapport 2013 Styrets årsberetning / 11
I oktober 2013 kunngjorde Yara at selskapet forhandler med
BASF om sammen å bygge en stor ammoniakkfabrikk på den
amerikanske golfkysten.
Innovasjonstiltak
Yaras innovasjonsarbeid bygger på et omfattende kunnskapsgrunnlag
og styrker selskapets evne til å finne forretningsmuligheter som bidrar
til å gjøre noe med store globale utfordringer i tilknytning til matproduksjon, ressursknapphet og miljøspørsmål. Innovative løsninger
er nødvendige for å korte inn den stadig økende avstanden mellom
matetterspørsel og -tilbud gjennom en vesentlig forbedret landbruksproduktivitet og matproduksjon.
Yara har etablert fire innovasjonsplattformer for å fremme næringsutvikling og lansere løsninger og tjenester: plattformene for utslipp til
luft, vannknapphet og ressurseffektivitet, og den nyeste plattformen
for kaffe og kakao fra 2013.
Yaras forsknings- ogutviklingsvirksomhet har skapt nyskapende
plantenærings- og miljøløsninger som sikrer selskapet en gunstig
posisjon i markeder som i stadig større grad etterspør disse tilbudene.
I 2013 restrukturerte Yara sin FoU-organisasjon rundt tre kjerneområder: produkt- og anvendelsesutvikling, prosessforskning og
katalysatorsystemer. I 2013 ble det investert i nye pilotanlegg for
prosessutvikling ved forskningssenteret i Porsgrunn, og planteutprøvingsanlegget ved senteret for plantenæring i Hanninghof i
Dülmen i Tyskland ble oppgradert. I 2013 var Yaras FoU-kostnader
NOK 128 millioner, sammenlignet med NOK 110 millioner i 2012.
Medarbeiderutvikling
Yaras medarbeiderstrategi legger vekt på å utvikle dyktige medarbeidere, skaffe dyktige medarbeidere og skape en prestasjonskultur
gjennom god personalpolitikk. Strategien berører fire områder
som er avgjørende for å oppnå resultater: prestasjoner, engasjement,
evnen til å beholde dyktige medarbeidere og evnen til å tiltrekke
seg dyktige medarbeidere.
De tre siste årene har Yara implementert en rekke medarbeiderprosesser og -verktøy. I 2013 arbeidet vi med å sikre at disse prosessene favner videre og holder økt kvalitet, at de bidrar til å forbedre
den enkeltes og teamenes prestasjoner, og at virksomheten dermed
oppnår bedre resultater.
Å ha både en prestasjonskultur og høyt engasjement påvirker
resultatene i virksomheten. Det er derfor vi er inkluderende med
hensyn til medarbeiderprosessene, som løper globalt og på alle
nivåer i organisasjonen.
Å beholde flere dyktige medarbeidere i et konkurransepreget
marked har en sterk, positiv innvirkning på virksomheten. Viktige
faktorer for å oppnå dette er gode tilbud for medarbeiderne og en
prestasjonskultur, samtidig som alle må ha håndgripelige utviklings- og karrieremuligheter.
Klarer vi som arbeidsgiver å framstå som mer attraktiv, får vi flere og
dyktigere mennesker å velge mellom, noe som til slutt skaper bedre
resultater for virksomheten. Foruten gode, differensierte tilbud for
medarbeiderne benytter Yara proaktive, nyskapende strategier for
å skaffe kandidater og legger stor vekt på å pleie disse kandidatene.
Yara har forpliktet seg til å fremme like muligheter og bekjempe
diskriminering. Den kjemiske industrien er historisk sett en
mannsdominert industri, og andelen kvinner i Yara har vært rundt
20 % i de senere år. I 2013 satte Yara seg kort- og mellomlangsiktige
mål om å øke andelen kvinner i sentrale lederstillinger. Siktemålet
er å øke andelen fra 20 % i 2013 til 23 % i 2017. I tillegg er viktige
medarbeiderprosesser som rekruttering, avløsningsplanlegging og
ledelsesevaluering revidert for å sikre et sterkere fokus på mangfold. Yaras geografiske mangfold gjenspeiles i sammensetningen av
arbeidsstokken i sentrale funksjoner i selskapet, der 24 nasjonaliteter er representert ved vårt hovedkontor i Oslo og vårt tekniske
forskningssenter i Porsgrunn.
Ved utgangen av 2013 hadde Yara 9.759 fast ansatte på verdensbasis,
en økning på 1.707 (21 %) fra året før. Den største økningen var i
Brasil etter oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet.
Styringsoversikt
Proaktiv, transparent eierstyring og selskapsledelse er avgjørende for
å forene interessene til aksjonærene, ledelsen, de ansatte og selskapets
øvrige interessenter. Styrets oppfatning er at god eierstyring og
selskapsledelse danner grunnlaget for bærekraftig forretningsdrift
og langsiktig verdiskapning. Yaras styre er forpliktet til å opprettholde høye standarder for etisk atferd gjennom hele organisasjonen,
og har nulltoleranse for uetisk atferd og brudd på Yaras etiske regler.
GJELDSRATE
60
RESULTAT
PER AKSJE
50
Prosent
2009–2013
50
NOK
2009–2013
40
40
30
30
20
20
10
10
2009
2010
2011
2012
2013
2009
2010
2011
2012
2013
12 / Styrets årsberetning Yara finansiell rapport 2013
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
Prinsipper og praksis
Styret og ledelsen i Yara International ASA går årlig gjennom
prinsippene for eierstyring og selskapsledelse og legger fram årsberetning i henhold til regnskapslovens § 3–3b og Norsk anbefaling
for eierstyring og selskapsledelse, sist oppdatert 23. oktober 2012.
Denne anbefalingen inneholder strengere krav enn det som er
nødvendig etter norsk lov.
» Se Eierstyring og selskapsledelse / side 22
Styret og ledelsen
Yaras styre avholdt ni møter i 2013. Fem styremedlemmer er valgt
av aksjonærene, og tre representerer de ansatte. De fem aksjonærvalgte medlemmene har omfattende ledererfaring fra internasjonale
industriselskaper. Tre av åtte styremedlemmer er kvinner.
Yara har besluttet ikke å etablere en bedriftsforsamling. Styret er
følgelig direkte ansvarlig overfor generalforsamlingen og aksjonærene. Det ble nedsatt et kompensasjonsutvalg i april 2004 og et
revisjonsutvalg i desember 2006.
Yaras ledelse var organisert omtrent som året før, men med noen
endringer som det er gjort rede for under Ledelsens gjennomgang
og analyse i denne rapporten. Jørgen Ole Haslestad var konsernsjef hele året.
RISIKOSTYRING
Forretningsrisikoer
Yaras styre og ledelse utfører risikoanalyser i forbindelse med forskjellige dimensjoner og aspekter ved virksomheten for å påse at
tilstrekkelige systemer for risikostyring er på plass. Yaras globale
tilstedeværelse og virksomhetens art gir et sammensatt risikobilde. Strategiske og driftsmessige risikoer omfatter blant annet
politisk utvikling, økonomiske vilkår og lovgivningsmessige
spørsmål, deriblant en risiko for ikke å overholde alle gjeldende
internasjonale standarder og lokal lovgivning om menneskerettigheter, arbeiderrettigheter og korrupsjon.
Risikoer i tilknytning til lovverket styres gjennom opplæring
og utdanning av medarbeidere, en sentral og regional etikk- og
complianceavdeling og en rekke kanaler for dialog om dilemmaer
så som anonym varsling som finnes på 50 språk.
Yara har utarbeidet etiske regler for forretningspartnere som tar
hensyn til internasjonalt anerkjente og aksepterte standarder på
sentrale områder så som internasjonale menneskerettigheter,
forretningsetikk og arbeidsvilkår. En annen ordning som også
er bygget inn i Yaras styringssystem, er prosessen for kontroll
av forretningspartneres integritet. Denne prosessen bidrar til å
kartlegge potensielle problemer i tilknytning til miljø, menneskerettigheter eller korrupsjon.
Internasjonalt og regionalt kan en rekke verdensomspennende
tendenser, ikke minst befolkningsvekst, ressursknapphet og
klimaendringer, forventes å påvirke Yaras virksomhet. Samtidig
byr disse utfordringene på en rekke forretningsmuligheter der
Yara har god mulighet til å tilby løsninger som dekker markedets
behov. Utvikling av gjødsel med beskjedent klimaavtrykk og
løsninger for landbruk i områder med knapphet på vann er viktige eksempler på hvordan Yara møter slike globale utfordringer.
Yaras mest betydelige markedsrisiko ligger i marginen mellom
prisene på nitrogengjødsel og naturgass. Selv om det på lang
sikt er en positiv sammenheng mellom disse prisene, påvirkes
marginene av balansen mellom tilbud og etterspørsel etter mat
i forhold til energi.
Yaras samlede risikoeksponering analyseres og vurderes på
konsernnivå. Risikovurderinger integreres i all forretningsvirksomhet, både på konsernnivå og i de enkelte forretningsenhetene,
noe som øker Yaras evne til å dempe risikoer og gripe forretningsmuligheter.
Styret evaluerer hvert år konsernets viktigste eksponeringsområder og interne kontrollordninger. En mer omfattende beskrivelse
av Yaras risikostyring finnes på side 28–33 i denne rapporten.
Granskning og selskapsstraff
I 2011 meldte Yara om et antatt tilfelle av uakseptabel forretningsatferd i konsernet. Styret satte i gang en ekstern granskning som
undersøkte uregelmessigheter i forbindelse med Yaras forretningsatferd i Libya, India og Sveits. Et eksternt advokatfirma gjennomførte granskningen, og resultatene ble lagt fram i juni 2012.
Konklusjonen var at Yara hadde foretatt eller tilbudt flere uakseptable betalinger. All dokumentasjon ble stilt til rådighet, og
konklusjonene ble delt med Økokrim. I januar 2014 innrømmet
Yara skyld og vedtok en selskapsbot på NOK 270 millioner og
inndragelse av NOK 25 millioner ilagt av Økokrim. Boten er knyttet til tidligere uregelmessigheter i sammenheng med etableringen
av Lifeco i Libya, et urealisert prosjekt i India og kontrakter med
en russisk leverandør. inndragelse har forbindelse med tidligere
fosfatleveranser.
Compliance-avdelingen i Yara har blitt vesentlig styrket siden
2009. De juridiske ressursene sentralt har økt, et opplæringsprogram i hele konsernet er satt i gang, og viktige handelsavtaler er
gjennomgått. Som følge av konklusjonene fra granskningen var
det juridiske arbeidet i 2013 fortsatt innrettet på et fornyet, utvidet
program for medarbeideropplæring, gjennomføring av et omfattende system for kontroll av forretningspartneres integritet og et
tett samarbeid med andre avdelinger i Yara så som strategi- og
forretningsutviklingsteamet. Risikovurderinger, prosesser for kontroll av forretningspartneres integritet og medarbeideropplæring
vil fortsatt være sentrale juridiske fokusområder for 2014.
KONSERNETS SAMFUNNSANSVAR
Helse og sikkerhet
Driftssikkerhet, som er avgjørende for å beskytte de ansatte
og underleverandører samt opprettholde produktiviteten og
resultatene, prioriteres svært høyt i Yara. Yaras oppfatning er
at enhver ulykke kan forebygges hvis ledelsen forplikter seg og
medarbeiderne bidrar aktivt til å kartlegge og styre prosesser og
handlinger som kan volde skade. I 2013 iverksatte Yara et nytt
tiltak, Safe by Choice, et tiltak som skal sørge for fremragende
sikkerheten i konsernet. Safe by Choice er en helhetlig, kontinuerlig prosess for å skape en felles sikkerhetskultur og en høy grad av
Yara finansiell rapport 2013 Styrets årsberetning / 13
standardisering i alle regioner og deler av organisasjonen.
Gjennom 2013 opplevde Yara en positiv utvikling i sikkerhetsresultatene, særlig blant underleverandører. Skadefrekvensen
(samlet antall registrerte skader per million arbeidstimer) endte
på 4,3 for medarbeidere og underleverandører under ett, en forbedring fra 5,0 i 2012, men likevel over målet om en skadefrekvens
under 3,5 – på veien mot det endelige målet om null ulykker.
Økningen fra 2011 til 2012 forklares hovedsakelig med økt innsats
for å rapportere alle hendelser. Skadefrekvensen omfatter skadefravær, skader som tillater omplassering til alternativt arbeid, og
tilfeller som krever medisinsk behandling. Beklageligvis opplevde
Yara en dødsulykke ved Yara Porsgrunn, der en underleverandør
døde av elektrisk støt under utbyggingsarbeid. Denne tragiske
ulykken understreker hvor viktig det er at Yara fortsetter arbeidet
med å forebygge uønskede hendelser og bygge sikkerhet inn i alle
deler av virksomheten.
Yara har ført an i utviklingen og tilpasningen av Fertilizers
Europes produktansvarlighetsprogram. I januar 2014 ble det i
en uavhengig kontroll bekreftet at virksomheten vår i Europa er
i helt samsvar med programmet, som sikrer høyeste standard for
sikkerhet og miljø i hele verdikjeden. Vårt mål er at all virksomhet
utenfor Europa skal sertifiseres i henhold til IFAs (International
Fertilizer Industry Association) Protect & Sustain-initiativ. Yara
Brasil og Yara Vietnam oppnådde sertifisering i 2013 og fulgte i
fotsporene til Yara Nord-Amerika (2012) og Yara Mexico (2011).
I 2013 ble Yara Industrial i Tyskland tildelt EIGAs Peter Jackson
Safety Award for 2012 og Yaras sikkerhetspris for 2013 for sine
fremragende sikkerhetsresultater og nærmere 2.000 dager uten
registrerte ulykker.
Gjødselproduksjon kan utgjøre en risiko for lokalsamfunn og
naturlige habitater hvis styringen er svak. Sikkerheten kommer
først i Yara, og vi har i tidens løp gjort betydelige investeringer
for å forbedre oss på dette området. Yaras HMSK-retningslinjer
regulerer hvordan selskapet håndterer spørsmål i forbindelse med
helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. I driften har Yara besluttet at
alle større produksjonsanlegg skal sertifiseres i henhold til standardene ISO 9001 (kvalitetsstyring), ISO 14001 (miljøstyring) og
OHSAS 18001 (helse- og sikkerhetsstyring).
Ved utgangen av 2013 var 16 av 20 anlegg sertifisert fullt ut.
Yaras HMSK-retningslinjer, som beskriver selskapets standpunkter vedrørende en rekke emner, er tilgjengelige på Yaras nettsted.
Miljøet
Yara arbeider systematisk med å redusere driftens konsekvenser
for miljøet og bidra til miljøframskritt i landbruket, transportsektoren og industrien. Selskapet har tatt i bruk en livssyklusstrategi for produkter og prosesser, og gjennom målrettede
FoU-aktiviteter utvikler Yara fortløpende kunnskaper, verktøy og
løsninger for å forbedre bruken av gjødsel på gårdsbrukene og
begrense miljøbelastningen.
Selskapet har på imponerende vis forbedret reduksjonen av N2O-
SKADEFREKVENS
5
Totalt antall
registrerte
skader
per million
arbeidstimer,
2009–2013
4
3
2
1
2010
2011
2012
2013
utslipp (N2O er en klimagass) med mer enn 90 % fra salpetersyreanleggene våre gjennom utnyttelse av fordelene ved Yaras
N2O-katalysatorteknologi. De samlede klimagassutslippene fra
hele produksjonen er redusert med mer enn 45 % fra 2004, og
Yara er i en god posisjon for å oppfylle de nye kravene for salpetersyreanlegg i henhold til EUs system for handel med utslippsrettigheter (EU ETS). Konsernet vil fortsette investeringene i
ammoniakkanleggene, med bedre energi- og kostnadseffektivitet
og lavere utslipp. Sure utslipp fra driften reduseres fortløpende.
Det ble ikke fremmet noen vesentlige rettskrav mot Yara i 2013
vedrørende miljøspørsmål, unntatt en bot ved Yara Porsgrunn for
støvutslipp fra losseaktivitet.
I 2013 var Yaras samlede energiforbruk i produksjonen 263
millioner GJ. Neste 90 % av energien brukes i ammoniakkproduksjonen. Økningen i energiforbruket gjenspeiler en økning
i produksjonen av ammoniakk og ferdigprodukter i 2013.
Yara har en rekke anlegg som har vært i drift i en årrekke, eller
som har vært stengt. Disse anleggene kan kreve utbedring eller
medføre forpliktelser etter lokal rett i de områdene der de ligger.
Yara undersøker slike konsekvenser etter hvert som de melder
seg, og gjennomfører utbedring eller skadebegrensning i samråd
med vedkommende myndigheter. For 2014 og framover har konsernet satt av NOK 169 millioner til rydde- og rengjøringstiltak
etter avsluttet virksomhet på flere anleggssteder. Dette beløpet
ligger tett opptil summen på NOK 164 millioner fra året før.
Forpliktelser
Ved å følge opp sin strategi kan Yara ha både en indirekte og direkte
innvirkning på menneskers grunnleggende behov, særlig matsikkerhet. Yaras strategi- og innovasjonsarbeid skaper ikke bare
arbeidsplasser for de ansatte, skatteinntekter for staten og nyttige
produkter for gårdbrukerne; det skal også bidra til utvikling og
inkluderende, grønn vekst.
Deling av kunnskaper og råd for å fremme god landbrukspraksis
går hånd i hånd med nyskapende forretningsmodeller, ikke minst
i sammenheng med Yaras partnerskap gjennom New Vision for
Agriculture-initiativet til Verdens økonomiske forum (WEF). Her
har Yara og mer enn 30 andre internasjonale selskaper gått sammen
om å utløse 20 % forbedringer per tiår med hensyn til landbruks-
14 / Styrets årsberetning Yara finansiell rapport 2013
produktivitet, fattigdom på landsbygda og klimagassutslipp.
Eksempler på Yaras deltakelse i partnerskap omfatter Ghana
Grains Partnership, Southern Agricultural Growth Corridor of
Tanzania og Yaras deltakelse i både det Afrika-ledede Grow Africa
Partnership og det G8-baserte partnerskapet New Alliance for
Food Security and Nutrition. Yaras engasjement i østersjøregionen
bidrar til forbedrede lokale og regionale miljøforhold og er et
godt eksempel på hvordan lønnsomt landbruk og miljøvern kan
kombineres.
Yara har undertegnet FNs Global Compact (UNGC) og støtter og
følger UNGCs prinsipper om menneskerettigheter, arbeiderrettigheter, miljø og korrupsjonsbekjempelse. Yara har også blitt tatt inn
som medlem av Global Compact LEAD, som ble lansert i 2011 for
å gi kunnskap og inspirasjon i forbindelse med avanserte aspekter
ved bærekraftig utvikling i bedrifter og fungere som plattform
for globale problemstillinger. Yara er videre medlem av UNGC
Caring for Climate-initiativet og har forpliktet seg til å overholde
FTSE4Good-kriteriene.
For Yaras egen organisasjon er menneskerettigheter relevante
hovedsakelig med hensyn til arbeiderrettigheter for egne ansatte
og risikoer i forsyningskjeden. Yaras etiske regler og prosess for
kontroll av forretningspartneres integritet er fullt ut integrert i
investeringsaktiviteter så som fusjoner og oppkjøp, etablering av
samarbeidsselskap og andre vesentlige avtaler. I 2013 har ingen
av våre rapporteringsland meldt at retten til forsamlingsfrihet og
kollektive forhandlinger er vesentlig truet.
Yaras forpliktelse til å overholde menneske- og arbeiderrettigheter
er integrert i Yaras HMSK-retningslinjer og etiske regler, og
videreført i konsernets etikkhåndbok og styringssystemer så som
prosessen for kontroll med forretningspartneres integritet og Yaras
etiske regler for forretningspartnere. Støtte til UNGC-prinsippene
er forankret gjennom konsernsjefen.
Åpenhet omkring ledelsens strategi, tiltak og resultater i forbindelse med HMSK, etikk, juridiske arbeid og relaterte saker er sikret
gjennom GRI-rapportering (Global Reporting Initiative) på nettet.
Framtidsutsikter
til bedre avlinger, kan føre til en midlertidig reduksjon i gjødselleveransene. Men det trengs en vesentlig økning i avlingene bare for
å unngå at beholdningene synker i framtiden.
Utvikling av markedene
Mer rasjonell og balansert bruk av gjødsel på verdensbasis vil
forutsette en endring i gjødselprodukt- og brukspraksis på mange
markeder, noe som innebærer en ytterligere økning i differensieringen og tilpasningen av gjødselteknologi og relaterte løsninger.
Men i hvilken grad de enkelte markedene vil omfavne og oppnå
disse forbedringene, vil sannsynligvis variere sterkt og avhenge
av hvor deregulert og konkurransepreget landbruket i de aktuelle
markedene er.
DRIFTSUTSIKTER
Utviklingstrekk i bransjen
Tilgangen på nitrogengjødsel i 2013 ble i høy grad påvirket av den
økte kinesiske ureaproduksjonen og eksportkapasiteten foruten
en redusert eksportavgift på urea. Ifølge offisielle opplysninger
er den kinesiske eksportavgiften på urea RMB 40 per tonn pluss
15 % fram til 1. juli. Da reduseres den til RMB 40 per tonn, noe
som varer fram til 1. november, når den går tilbake til RMB 40
per tonn pluss 15 %. I tiden framover vil prisen og tilgangen på
urea som eksporteres fra Kina, bli påvirket av prisutviklingen for
antrasittkull og andre innenlandske kostnadselementer så som
arbeidskraft og frakt. Lastekapasiteten ved havnene kan dessuten
utgjøre en flaskehals i de månedene der eksporten er størst.
Få nye nitrogenkapasitetsutbygginger planlegges sluttført utenfor
Kina de to neste årene. Unntaket er Algerie, der det planlegges
oppstart, men konsekvensene for eksportvolumene er uklare på
grunn av naturgassrelaterte, administrative og logistiske flaskehalser.
Utvikling av selskapet
Med sin globale tilstedeværelse i nedstrømssegmentet, differensierte produktsortiment og økende innovasjonsinnsats akter Yara
både å fremme og skape lønnsomme forretningsmuligheter på
grunnlag av den økte vektleggingen på rasjonell bruk av gjødsel.
Yara tar sikte på å oppnå dette gjennom vekst, teknologi og
kompetanseutvikling i nedstrøms- og oppstrømssegmentet.
ØKONOMISKE UTSIKTER
MARKEDSUTSIKTER
Utviklingstrekk på markedet
Styret mener at det langsiktige grunnlaget for gjødseletterspørselen
vil holde seg sterkt, idet en økende og stadig rikere befolkning i verden fortsetter å drive opp etterspørselen og det blir større knapphet
på arealer som kan brukes til landbruk. Mer rasjonell og balansert
bruk av gjødsel globalt er avgjørende for å oppnå bærekraftig forbedring av produktiviteten i landbruket.
Det finnes stort potensial for høy prisvolatilitet i markedene for landbruksråvarer, der tilbudet er begrenset og kundene er lite følsomme
for prisendringer. Klimarelaterte reduksjoner i landbruksproduksjonen kan videre øke etterspørselen etter gjødsel, samtidig som et
betydelig fall i landbruksprisene, for eksempel på grunn av utsikter
Kapitalstyring
Yaras mål er å opprettholde en langsiktig kredittvurdering som
en solid investering, dvs. BBB ifølge Standard & Poors metode og
Baa2 ifølge Moodys metode. Dette innebærer at selskapet normalt bør ha en nettogjeld under to ganger EBITDA, og at større
oppkjøp normalt ville medføre utstedelse av nye akser.
Investeringsintensjoner
Yaras vekstambisjoner innebærer vesentlige investeringer,
gjennom utbygging av eksisterende virksomhet, nye anlegg og
oppkjøp. Styret understreker at fokuset på vekstmuligheter kombineres med omhyggelig evaluering og streng kapitaldisiplin, idet
Yara søker muligheter der de beste relative synergieffektene kan
oppnås på rett tidspunkt i konjunkturforløpet.
Yara finansiell rapport 2013 Styrets årsberetning / 15
Yara forventer å investere i alt ca. NOK 13 milliarder i 2014. Den
investeringsgraden som trengs for å opprettholde Yaras nåværende
produksjonskapasitet og produktivitet, anslås til ca. NOK 4 milliarder per år. Mesteparten av de øvrige NOK 9 milliardene er knyttet til volum- og/eller marginvekst, hovedsakelig innenfor kapasitet
og nedstrømsvirksomhet i sammenheng med høyverdiprodukter:
-Oppkjøpet av OFD Holding Inc., som forventes sluttført i
midten av 2014, representerer ca. NOK 3 milliarder medregnet
tilknyttede eiendomsinvesteringer.
-Planlagte investeringer på NOK 2,5 milliarder i utvidelse av
eksisterende anlegg, mindre oppkjøp i nedstrøms- og industrisegmentene, ammoniakkskip, nedstrømsterminaler og blandingsenheter.
- En rammesum på NOK 1,4 milliarder er øremerket prosjekter
for produktivitets- og effektivitetsforbedring ved Yaras produksjonsanlegg.
-Ytterligere NOK 1,2 milliarder er planlagt investert i 2014 for
å forbedre produksjonsregulariteten og grunnet et høyere enn
normalt antall planlagte revisjonsstanser ved produksjonsanleggene.
-Yaras anlegg for teknisk ammoniumnitrat i Pilbara skal etter
planen stå ferdig i 2015, med en samlet investering på USD 800
millioner, hvorav Yaras andel på 45 % i 2014 er ca. NOK 800
millioner.
Utbytte og tilbakekjøp av aksjer
Yaras mål er å betale gjennomsnittlig 40–45 % av nettoresultatet
i form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer. Innenfor denne målsetningen skal minst 30 % av nettoresultatet betales i form av
utbytte, mens tilbakekjøp av aksjer utgjør resten og gjennomføres
mer fleksibelt.
UTBYTTE
15
NOK per aksje
2009–2013
12
9
6
3
2009
2010
2011
2012
2013
Yaras styre vil foreslå for den årlige generalforsamlingen et utbytte
på NOK 10 per aksje for 2013, dvs. 48 % av nettoresultatet etter
minoritetsinteresser og en samlet utbetaling på NOK 2.771 millioner basert på utestående aksjer på datoen for avleggelse av dette
regnskapet. Utbyttet over målsetningen foreslås for å forbedre
Yaras kapitaleffektivitet. Sammen med 2013-resultatet for Yara
International ASA og andre effekter gir det foreslåtte utbyttet
en netto reduksjon i egenkapitalen på NOK 4.065 millioner.
Yara betalte totalt NOK 4.557 millioner i utbytte og tilbakekjøp av
aksjer i 2013, tilsvarende 43 % av nettoinntekten i 2013.
Yara iverksetter tilbakekjøpsprogrammer som en integrert del av
aksjonærpolitikken. I 2013 kjøpte Yara tilbake og innløste aksjer
for i alt NOK 910 millioner. Styret akter å foreslå for den årlige
generalforsamlingen et nytt tilbakekjøpsprogram som ligger tett
opptil det eksisterende programmet.
Styret i Yara International ASA
Oslo, 20. mars 2014
Bernt Reitan
Styreleder
Hilde Merete Aasheim
Styremedlem
Elisabeth Harstad
Styremedlem
Geir Isaksen
Styremedlem
Juha Rantanen
Styremedlem
Rune Bratteberg
Styremedlem
Guro Mauset
Styremedlem
Geir O. Sundbø
Styremedlem
Jørgen Ole Haslestad
Konsernsjef
16 / Yara in brief Yara finansiell rapport 2013
%
in Brazil
Brasil i verden
Yara
Brasil har vokst fram som en internasjonal landbrukssupermakt
gjennom rask produksjonsøkning. Landet har i mange
år vært selvforsynt og er en viktig eksportør av en rekke
landbruksprodukter.
Yara har vært en samarbeidspartner for brasiliansk landbruk
siden 1970-årene gjennom levering av plantenæring. Vi deler
vår landbrukskunnskap og deltar også i samarbeid innenfor
landbruksforskning.
#3
BRASIL ER VERDENS
TREDJE STØRSTE EKSPORTØR AV
LANDBRUKSPRODUKTER
•B
rasil er verdens sjette største
økonomi og den tredje største globale
landbrukseksportøren – med potensial
til å øke sitt landbruksareal og sin
landbruksproduksjon. Yara er verdens
ledende leverandør av premiumgjødsel og
hovedleverandør av plantenæringsløsninger
til det Brasilianske landbruket.
#1
%
BRASIL ER VERDENS STØRSTE
PRODUSENT AV KAFFE, SUKKER OG
APPELSINJUICEKONSENTRAT
%
15%
+40%
BRASILIANSK LANDBRUK FORVENTES
Å VOKSE MED 40 PROSENT MELLOM
2010 OG 2019
YARA´S SHARE OF THE
BRAZILIAN FERTILIZER
MARKET
15%
AV BRASILS SAMLEDE EKSPORT BESTÅR AV
KAFFEBØNNER, RÅSUKKERRØR
OG SOYABØNNER
%
Yara finansiell rapport 2013 Selskapsledelse og risikostyring / 17
Paragraf
02
Styring og risikostyring
•Y
ara leverer skreddersydde plantenæringsløsninger
til alle de viktigste landbruksvekstene i Brasil
og bidrar til å forbedre produktiviteten og øke
lønnsomheten. Brasil har gjort store framskritt
Kjerneinnhold
Styret / SIDE 18
Konsernledelsen / SIDE 20
innenfor landbruksforskning, noe som er avgjørende
Selskapsledelse / SIDE 22
for fremgangen. Yara samarbeider med Brasils
Risikostyring / SIDE 28
ledende forskningsinstitusjoner innenfor tropisk
Risikoappetitt / SIDE 29
landbruk.
Risikofaktorer / SIDE 30
≈300
MILLON HA
BRASIL HAR STORE RESERVER
DYRKBAR MARK; BARE 69 MILLIONER HA ER I BRUK
40%
AV BRASILS SAMLEDE
EKSPORT KOMMER FRA
LANDBRUKET
18 / Selskapsledelse og risikostyring Yara finansiell rapport 2013
Styret
2013
Navn (fødselsår)
Styreroller:
Valgt av / år:
Stilling:
Utdanning:
Erfaring:
Andre verv:
Deltakelse på styremøter:
Deltakelse i kompensasjonsutvalget:
Deltakelse i revisjonsutvalget:
Aksjer eid ved utgangen av 2013:
Navn (fødselsår)
Styreroller:
Valgt av / år:
Stilling:
Utdanning:
Erfaring:
BERNT REITAN (1948)
Styreleder siden 2012,
leder for kompensasjonsutvalget
Aksjonærer, 2009
Pensjonist
Sivilingeniør ved Norges Tekniske Høgskole
(i dag NTNU)
Bernt Reitan var eksekutiv visepresident (EVP) og
medlem av Alcoas eksekutivråd til han gikk av i 2010.
Bernt Reitan hadde lederansvar for Alcoas Global Primary
Products Group og Alcoas Materials Management
(innkjøp, trading og transport av metaller). Før Reitan
begynte i Alcoa, der han hadde flere sentrale lederstillinger før han ble valgt til EVPi 2004, hadde han en
rekke stillinger i Elkem ASA, blant annet i konsernledelsen
(1988–2000) og som administrerende direktør for Elkem
Aluminum ANS fra 1988.
Reitan sitter i styret til Royal Caribbean Cruise
Lines Ltd (RCCL) og er nestleder i styret til American
Scandinavian Foundation (ASF) i New York.
9/9
6/6
12.000
ELISABETH HARSTAD (1957)
Styremedlem,
medlem av revisjonsutvalget
Aksjonærer, 2006
EVP i DNV KEMA
Kjemiingeniør vd Norges Tekniske Høgskole
(i dag NTNU)
Elisabeth Harstad har tidligere vært administrerende
direktør for DNV Research & Innovation (2006–2012)
og direktør for DNVs tekniske tjenester (2002–2006).
Før dette hadde Harstad en rekke lederstillinger i DNVs
olje-, gass- og prosessindustrivirksomhet (1993–2002).
GEIR ISAKSEN (1954)
Styremedlem
Medlem av kompensasjonsutvalget
Aksjonærer, 2013
Konsernsjef i NSB
Doktorgrad i landbruksøkonomi
GEIR O. SUNDBØ (1963)
Styremedlem,
Medlem av kompensasjonsutvalget
Ansatte, 2010
Geir Isaksen har vært administrerende direktør for
Cermaq ASA (tidligere Statkorn Holding ASA) (1995–
2011), der han ledet en omfattende restrukturering og
børsintroduksjon. Før dette var han Norges Bondelags
representant i Brüssel (1993–1994), markedsansvarlig
for Gartnerhallen, (1986–1993) og doktorgradsstipendiat
ved Landbrukshøgskolen (nå NMBU) (1985–1986).
Geir O. Sundbø har vært ansatt i Yara (Hydro) siden
1987. Han har hatt en rekke tillitsverv i Porsgrunn siden
1989. Han er leder i European Works Council (EWC) i
Yara, nestleder i Herøya Arbeiderforening i Porsgrunn
og hovedtillitsvalgt for Yara Porsgrunn.
Andre verv:
Deltakelse på styremøter:
Deltakelse i kompensasjonsutvalget:
Deltakelse i revisjonsutvalget:
Aksjer eid ved utgangen av 2013:
5/9 (begynte i mai 2013)
1/6 (erstattet Geir O. Sundbø)
–
84
Harstad sitter i styret for TGS-NOPEC.
9/9
6/6
0
Sertifisert kvalitetssikringskoordinator
Siden 2013 har han vært leder i kontrollkomiteen for LOforbundet Industri Energi. Har er også medlem av
arbeidsutvalget i IndustriClusteret Grenland (ICG).
9/9
5/6 (erstattet av Geir Isaksen)
–
54
Yara finansiell rapport 2013 Selskapsledelse og risikostyring / 19
JUHA RANTANEN (1952)
Styremedlem,
Medlem av kompensasjonsutvalget
Aksjonærer, 2012
Profesjonelt styremedlem
Mastergrad i økonomi; MBA
HILDE MERETE AASHEIM (1958)
Styremedlem,
Leder av revisjonsutvalget
Aksjonærer, 2010
EVP for Primary Metal, Hydro
Mastergrad i næringslivsøkonomi; autorisert revisor
Juha Rantanen har arbeidet som konsernsjef for
Outokumpu Oyj (2005–2011), der han ledet en
strategisk restrukturering av virksomheten og sørget
for vesentlige driftsforbedringer i selskapet. Før dette
var Rantanen konsernsjef for A. Ahlstrom Corporation,
1998–2004. Juha Rantanen har vært direktør for
Borealis A/S (1994–1997) og har hatt en rekke lederstillinger i Neste Oyj (1977–1993), blant annet som økonomidirektør de to siste årene.
Hilde Aasheim begynte i Hydro i oktober 2005 som EVP
for ledelse og kultur (HR, HMS og samfunnsansvar).
Hilde Aasheim ledet integrasjonsprosessen da Hydros
olje- og gassvirksomhet fusjonerte med Statoil i 2007.
Mellom 1986 og 2005 hadde hun en rekke lederstillinger
i Elkem.
Viseformann i styret til Stora Enso Oyj, styremedlem
i Onvest Oy
Aasheim sitter i styret for Norsk Industri
9/9
6/6
100
9/9
6/6
0
RUNE BRATTEBERG (1960)
Styremedlem,
medlem av revisjonsutvalget
Ansatte, 2012
Head of Chemical Compliance, Yara
Grad i informasjonsteknologi fra Universitetet i Bergen
GURO MAUSET (1968)
Styremedlem
Rune Bratteberg har vært ansatt i Yara (Hydro) siden
1986. Han har hatt forskjellige lederstillinger innenfor IT og HESQ i Hydro og Yara og var CIO i perioden
2001–2009.
Bratteberg har vært medlem av Chemical Industry
Advisory Board ved SAP AG (2004-2009) og styreleder
ved Scandinavian School of Brussels (2009-2011).
9/9
6/6
82
Ansatte, 2012
Konsernkoordinator, Yaras teknologisenter i Porsgrunn
Kjemiingeniør ved Norges Tekniske Høgskole
(i dag NTNU)
Guro Mauset har vært ansatt i Yara siden 2009. Hun er
for tiden koordinator for Process Technology and
Support-gruppen i prosessmodellerings- og kontrollavdelingen ved Yaras teknologisenter i Porsgrunn.
Guro Mauset har vært styremedlem i Norwegian Society
of Chartered Scientific and Academic Professionals
(Tekna) i Yara siden 2011.
8/9
106
20 / Selskapsledelse og risikostyring Yara finansiell rapport 2013
Konsernledelsen
2013
Navn (fødselsår):
Stilling:
Ansettelsestidspunkt:
Arbeidsgiver:
Utdanning:
Erfaring:
Aksjer eid ved utgangen av 2013:
Navn (fødselsår):
Stilling:
Ansettelsestidspunkt:
Arbeidsgiver:
Utdanning:
Erfaring:
Aksjer eid ved utgangen av 2013:
JØRGEN OLE HASLESTAD (1951)
Konsernsjef
TORGEIR KVIDAL (1965)
Konserndirektør for finans
Oktober 2008
2008 (styremedlem i Yara 2004–08)
Mekanisk ingeniør ved Norges Tekniske Høgskole
(i dag NTNU)
Mai 2012
1991
Mastergrad fra Norges Handelshøyskole (NHH)
Jørgen Haslestad har sittet som konsernsjef siden oktober 2008. Han har tidligere hatt flere lederstillinger i
Siemens AG i perioden 1994–2008, sist som konsernsjef ved gruppens avdeling for industriløs¬ninger i
Tyskland. Før han begynte i Siemens, var han administrerende direktør i Kongsberg Offshore AS (1986–94)
og prosjektingeniør og pro¬sjektleder for oljedivisjonen i
Kongsberg Vaapenfabrikk AS (1980–86).
Torgeir Kvidal har hatt en rekke stillinger i selskapet.
Han har vært Head of Supply & Trade (2011–2012), sjef
for investorrelasjoner (2006–2011), økonomisjef (CFO)
for Industrial (2005–2006), forretningsenhetsleder for
CO2/industrisegmentet Sentral-Europa (2000–05),
økonomidirektør for Hydrogas (1997–1999) og Corporate
Controller for Hydro Agri (1993–1997). Han ble ansatt i
Hydro i 1991 som praktikant.
22.773
4.933
EGIL HOGNA (1971)
Konserndirektør for Downstream
August 2009
1999
Sivilingeniør i industriledelse ved Norges Tekniske
Høgskole (i dag NTNU); MBA fra INSEAD og AMPprogrammet ved Harvard Business School
Egil Hogna har tidligere hatt en rekke stillinger i selskapet.
Han har vært finansdirektør (2008–09), forretningsenhetsleder for Sør-Europa/Middelhavsregionen
(2007–08), SVP Business Intelligence (2006–07),
VP Investor Relations (2004–06), direktør for Hydro
Aluminum Metal Products (ansvarlig for forsyningskjede
og resultatstyring) (2001–03) og økonomisjef for Hydro
Agri (1999–2001). Før Hogna begynte i Norsk Hydro,
var han konsulent i McKinsey (1994–99).
GERD LÖBBERT (1957)
Konserndirektør for Upstream
Desember 2012
2012
Doktorgrad i kjemi fra Universitetet i Bochum, Tyskland
12.937
2.535
Gerd Löbbert har vært konserndirektør for polyolefins i
Wien-baserte Borealis Group (2010–2011). Han har også
hatt flere lederstillinger i BASF Group, blant annet som
Group Vice President (2002-2009).
Yara finansiell rapport 2013 Selskapsledelse og risikostyring / 21
YVES BONTE (1961)
Konserndirektør for Industrial
ALVIN ROSVOLL (1957)
Konserndirektør for Supply & Trade
BENTE G. H. SLAATTEN (1958)
Konserndirektør for Kommunikasjon og branding
Januar 2010
2010
Sivilingeniør i bygg- og anleggsteknikk fra
Universitetet i Leuven, Belgia, samt en høyere
grad i bedriftsledelse
Før Bonte startet i Yara, jobbet han 17 år for kjemiselskapet LyondellBasell og dette selskapets
forløpere, i en stilling som senior visepresident
(SVP) for polypropylenvirksomheten i Tyskland og
Nederland (2007–09), han var SVP for salg og
markedsføring for Asia, Midtøsten, Afrika og
Latin-Amerika, stasjonert i Hong Kong (2002–06),
leder for strategisk markedsføring (2000–01) og
hadde forskjellige stillinger innen markedsføringen,
forsyningskjeden og produksjonen (1992–99). Før
dette jobbet han i fem år for Exxon Chemical i
Brüssel.
6.796
Juni 2012
1981
Sivilingeniør i Kjemi fra Norges Tekniske
Høgskole (i dag NTNU)
Oktober 2009
2008
Mastergrad i bedriftsledelse, bachelor i sykepleie,
samt en grad i Business Administration fra
Handelshøyskolen BI
Slaatten har jobbet som senior visepresident,
kommunikasjonsdirektør og Branding Officer
siden oktober 2009. Fra januar 2008 og fram til
da var hun visepresident for kommunikasjonsavdelingen. Før hun startet i Yara, var Slaatten
president for Norsk Sykepleierforbund (1998–
2007) samt forhandlingsleder og direktør for
forhandlingsenheten (1995–98). I perioden
1984–95 hadde hun forskjellige stillinger ved
Kommunenes sentralforbund. Bente Slaatten
har sittet i en rekke forskjellige styrer og innehatt
forskjellige tillitsverv.
3.662
Rossvoll har jobbet som forretningsenhetsleder
for Nord- og Øst-Europa siden 2007. Tidligere
har han vært markedsdirektør ved Downstream
Segmentet og visepresident ved Yara Industrial
Gases. Før det igjen har han hatt en rekke
stillinger innen økonomi og ledelse etter at han
startet i selskapet i 1981.
3.890
ELIN TVEDT (1961)
Konserndirektør for Personal (fungerende)
Januar 2014
2010
Bachelor i finans og økonomi
TRYGVE FAKSVAAG (1966)
Juridisk direktør
Mai 2008
1996
Juridisk grad fra Universitetet i Oslo
Elin Tvedt har vært fungerende personaldirektør
siden 1. januar 2014. Før dette var hun sjef for
de Yaras globale personaltjenester (2010-2013).
Før Tvedt kom til Yara, arbeidet hun som direktør
for forretningspartnerskap i Aibel AS (2008–
2010). Hun har også hatt en rekke personalstillinger i Odfjell SE i løpet av til sammen 20 år.
Hun har arbeidet både lokalt og internasjonalt
innenfor alle personalområder.
Faksvaag har jobbet som senior VP / juridisk
direktør siden mai 2008. Tidligere har han hatt
følgende stillinger i selskapet: Administrerende
direktør ved Yara Switzerland Ltd. (2006–08),
visepre¬sident (VP) og juridisk rådgiver for Yara
North America, Inc. (2004–06), juridisk rådgiver
og VP for Norsk Hydro Americas, Inc. (2001–03).
Trygve Faksvaag startet i Hydro/Yara i 1996, da
han sluttet i advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co.
1.302
6.432
22 / Selskapsledelse og risikostyring Yara finansiell rapport 2013
Eierstyring og selskapsledelse
2013
eierstyring og selskapsledelse er avgjørende for å forene interessene til
aksjonærene, ledelsen, de ansatte og bedriftens øvrige interessenter. Styrets oppfatning er at
god eierstyring og selskapsledelse danner grunnlaget for bærekraftig forretningsdrift og langsiktig
verdiskaping.
proaktiv og åpen
Styret fremmer og støtter åpen og klar kommunikasjon av selskapets sentrale styrings- og beslutningsprosesser. Yara har vedtatt å følge
Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, som sist ble oppdatert 23. oktober 2012. Denne anbefalingen inneholder strengere
krav enn det som er foreskrevet etter norsk lov.
Yaras overholdelse av denne anbefalingen beskrives i denne rapporten, og avsnittsnumrene viser til anbefalingens artikler.
1. Implementering og rapportering for eierstyring og selskapsledelse / Oppfyller anbefalingen
Yara oppfyller reglene i den norske anbefalingen
for eierstyring og selskapsledelse. Yara mener
at god eierstyring og selskapsledelse fremmer
verdiskaping og en bærekraftig forretnings-
førsel. Yara jobber for åpenhet og ansvarlighet
og vil følge internasjonale avtaler og nasjonal
lovgivning overalt der selskapet driver virksomhet.
» yara.com / Vision and strategy
» yara.com / Corporate governance
» yara.com / Sustainability commitment
and policy
2. Virksomhet / Oppfyller anbefalingen
Yara er et konsern med hovedfokus på
produksjon, distribusjon og salg av nitrogenbaserte kjemikalier. Omfanget av Yaras
forretningsvirksomhet er beskrevet i
selskapets vedtekter, som er publisert i sin
helhet på konsernets nettsider. Yaras målsettinger og strategier er presentert i styrets årsberetning.
» yara.com / Articles of assosiation
» Styrets årsberetning / side 8
» Ledelsens gjennomgang og analyse / side 16
3. Egenkapital og utbytte / Oppfyller anbefalingen
Yaras sterke balanse er nært forbundet med
selskapets overordnede strategi, målsetninger og risikoposisjon. Yaras utbyttepolitikk søker å gi forutsigbarhet for utbyttenivået samtidig som man skaper verdier for aksjonærene
gjennom lønnsomme vekstinvesteringer.
Ny egenkapital vil kun utstedes i forbindelse
med konkrete vekstmuligheter. Styret har ingen generell fullmakt til å øke konsernets aksjekapital.
Yaras målseting er å betale ut 40–45 % av
nettoresultatet i form av utbytte og tilbake-
kjøp av aksjer. Minst 30 % av nettoresultatet
utbetales i form av aksjer, mens tilbakekjøp
av aksjer utgjør resten og kan benyttes med
større fleksibilitet.
Yara iverksetter tilbakekjøpsprogrammer som
en integrert del av aksjonærpolitikken. Hvert
år siden børsintroduksjonen har Yaras styre
fått fullmakt fra generalforsamlingen til å
kjøpe tilbake opptil 5 % av alle aksjer i konsernet det påfølgende året, for senere annullering. En forutsetning for dette årlige programmet er at det blir inngått en avtale med
den norske stat der staten forplikter seg til å
selge en tilsvarende andel av sin beholdning,
slik at statens eierandel (36,21 prosent) forblir uendret. Styrets fullmakt til å kjøpe egne
aksjer er tidsbegrenset til datoen for neste
årlige generalforsamling.
» Styrets årsberetning / side 8
» Yara-aksjen / side 65
Yara finansiell rapport 2013 Selskapsledelse og risikostyring / 23
yara-konsernets styringsstruktur
AKSJONÆRER
VALGKOMITÉ
GENERALFORSAMLING
EKSTERN REVISOR
STYRET
YARAS INTERNE
RISIKO- OG REVISJONSENHET
KONSERNSJEFEN
COMPLIANCE
KOMPENSASJONSUTVALG
REVISJONSUTVALG
KONSERNLEDELSEN
Rapportering
Valg/oppnevning
4. Lik behandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående parter / Oppfyller anbefalingen
Alle aksjonærer i Yara har like rettigheter, og
konsernet har én aksjeklasse. Handel med
selskapets egne aksjer, som tilbakekjøpsprogrammet, gjøres vanligvis på børsen eller til
gjeldende børskurs hvis det utføres på annen
måte. Aksjer som kjøpes tilbake fra den norske stat, blir også priset til markedsverdi.
I 2013 fant det ikke sted betydelige transaksjoner mellom selskapet og nærstående parter, bortsett fra vanlige handelstransaksjoner
med datterselskaper og tilknyttede selskaper.
I tillegg til de obligatoriske bestemmelsene i
allmennaksjeloven (§§ 3–8 og 3–9) anvender
Yara IFRS-bestemmelsene for å definere
nærstående parter. Medlemmer av styret og
ledelsen må informere om alle enheter som
vil bli vurdert som ”nærstående parter” etter
gjeldende lover og forskrifter. Transaksjoner
med slike enheter er underlagt særskiltekrav
til opplysningsplikt og godkjenning.
» Note 32 til konsernregnskapet
”Nærstående parter” /
side
125
5. Fritt omsettelige aksjer / Oppfyller anbefalingen
Konsernet setter ingen begrensninger på aksjeoverføringer. Det er ingen restriksjoner på
kjøp eller salg av aksjer som foretas av styremedlemmer og personer i selskapets ledelse, så lenge reglene om innsidehandel følges.
Enkelte godtgjøringsordninger for ledelsen,
herunder den langsiktige insentivordningen,
påbyr at en del av godtgjørelsen ledelsen
mottar, blir brukt på kjøp av Yara-aksjer, og
begrenser salg av slike aksjer i ulike perioder
etter slike kjøp.
» Note 6 til konsernregnskapet
”Aksjebasert godtgjørelse” /
side
» Note 32 til konsernregnskapet
”Nærstående parter” /
side
94
125
6. Generalforsamlinger / Oppfyller anbefalingen
I henhold til Yaras vedtekter og norsk lov om
aksjeselskaper regnes Yaras generalforsamling
som øverste organ i konsernets styringsstruktur.
Yaras vedtekter krever at det avholdes generalforsamling hvert år før utgangen av juni.
Aksjonærenes årlige generalforsamling oppnevner valgkomiteen og aksjonærenes representanter i styret og godkjenner årsregnskapet, styrets årsberetning og eventuelt forslag
om utbetaling av utbytte. I henhold til norsk
lov skal aksjonærene vurdere og velge ekstern
revisor etter forslag fra styret og godkjenne
vedkommendes godtgjørelse.
Styrelederen, konsernsjefen og finansdirektøren
skal være til stede på den årlige generalforsamlingen, normalt sammen med valgkomiteen
og konsernets revisor. En uavhengig, kvalifisert
person skal lede møtet. Referatet fra den årlige
generalforsamlingen legges ut på Yaras nettsider.
Alle aksjonærer har rett til å legge frem saker
til generalforsamlingens dagsorden, møte opp,
ta ordet og stemme. I henhold til norsk lov om
aksjeselskaper kan aksjonærer som er registrert i Verdipapirsentralen, avgi stemme på generalforsamlingen på hvert enkelt sakspunkt
og hver enkelt kandidat, enten ved personlig
fremmøte eller ved fullmakt. Aksjonærene eller deres autoriserte representanter må være
til stede for å kunne stemme, og stemmene
kan bare avgis for aksjer som er registrert i eierens navn.
Innkalling til generalforsamlingen og relevante
dokumenter, herunder valgkomiteens forslag,
legges ut på Yaras nettsider minst tre uker før
generalforsamlingen skal avholdes, og sendes
til alle aksjonærer personlig eller til deres depotbank minst tre uker før generalforsamlingen. Innkallingen skal omfatte informasjon om
aksjonærenes rettigheter og retningslinjer for
registrering og stemmegiving på møtet.
» yara.com / Corporate governance /
General meetings
» Yara-aksjen / side 65
24 / Selskapsledelse og risikostyring Yara finansiell rapport 2013
7. Valgkomité / Oppfyller anbefalingen
I henhold til Yaras vedtekter skal selskapet ha
en valgkomité som består av fire medlemmer,
som velges av generalforsamlingen.
Generalforsamlingen skal godkjenne instruks
for valgkomiteen. Valgkomiteen foreslår
aksjonærenes representanter i styret, gir relevant informasjon om kandidatene og en
vurdering av deres uavhengighet, og foreslår
godtgjørelse til styret overfor generalforsamlingen. Medlemmene i komiteen velges for
to år om gangen. Valgkomiteen i Yara International ASA består av følgende medlemmer,
som alle er uavhengige av styret og ledelsen:
• Eva Lystad, leder
• Thorunn Kathrine Bakke
• Anne Carine Tanum
• Ann Kristin Brautaset
godtgjørelse på NOK 5.100 for hvert møte
som ble avholdt før den årlige generalforsamlingen, og NOK 5.300 for hvert møte som
ble avholdt etter dette.
» yara.com / Nomination Committee
procedure
Valgkomiteen avholdt 12 møter i 2013. Valgkomiteens medlemmer mottok i 2013 en
8. Bedriftsforsamling og styre:
Sammensetning og uavhengighet / Oppfyller anbefalingen
Etter avtale mellom Yara og de ansattes representanter har Yara valgt ikke å ha bedriftsforsamling. Etter Yaras oppfatning bidrar dette
til en mer direkte kommunikasjon mellom
aksjonærer og ledelse, det gir tydeligere
ansvarsforhold og bidrar til raskere og bedre
beslutningsprosesser i selskapet.
Yaras styre består normalt av åtte medlemmer,
hvorav fem aksjonærvalgte styremedlemmer
inklusive styreleder, som velges for to år om
gangen av generalforsamlingen. De gjenværende tre styremedlemmene velges av selskapets ansatte, som regel for to år om gangen.
De aksjonærvalgte styremedlemmene er
uavhengige av konsernets ledelse, hovedaksjonærer og vesentlige forretningskontrakter.
Dette gjelder også de ansattes representanter
i styret, med unntak av deres ansettelses-
kontrakter. Tre av styremedlemmene er kvinner.
» yara.com / Corporate governance
» Styret / side 8
» Note 32 til konsernregnskapet
”Nærstående parter” / side 125
9. Styrets arbeid / Oppfyller anbefalingen
Styrets arbeid følger en årlig plan med en årlig
egenevaluering av resultater og kompetanse,
som legges fram for valgkomiteen.
rene. Verken konsernsjefen eller andre medlemmer av konsernledelsen er medlemmer av
styret.
Styret har opprettet skriftlige instrukser for sitt
eget og revisjonsutvalgets, kompensasjonsutvalgets og ledelsens arbeid.
Kompensasjonsutvalg
Yaras kompensasjonsutvalg vurderer konsernsjefens resultatoppnåelse og legger frem forslag for styret om konsernsjefens betingelser
og kompensasjon. Utvalget gransker og foreslår
retningslinjer for godtgjørelse til ledelsen og vesentlige ansettelsesforhold. Utvalget består av
tre medlemmer som er valgt av styret, blant
styrets egne medlemmer. Styret erstattet Geir
Sundbø med Geir Isaksen i utvalget i september 2013. Denne avgjørelsen gikk i mot stemmene fra de ansattevalgte styremedlemmene.
Begrunnelsen for denne endringen var at ansattevalgte styremedlemmer ikke anses som uavhengige av, og heller ikke anses som uten tilknytning til konsernledelsen. Utvalget avholdt
seks møter i 2013.
Styret avholdt 9 møter i 2013. Geir Isaksen og
Guro Mauset uteble fra ett møte, mens de øvrige styremedlemmene deltok ved alle styremøtene i 2013.
I styrelederens fravær velger styret et annet
styremedlem som ordstyrer. Hvis styreleder er
eller har vært personlig involvert i en sak som
er svært viktig for selskapet, vil styrets behandling av denne saken bli ledet av et annet
styremedlem.
Alle aksjonærvalgte styremedlemmer er uavhengige av ledelsen og de største aksjonæ-
Revisjonsutvalg
Yaras revisjonsutvalg bistår styret med å evaluere konsernregnskapet, selskapets finansielle rapporteringsprosesser og internkontroll, risikostyring og den eksterne revisors arbeid.
Utvalget evaluerer planer og interne revisjoner utført av Yaras interne risiko- og revisjonsenhet innenfor finansiell rapportering og kontroll. Utvalget foretar en årlig egenvurdering i
henhold til sitt mandat. Utvalget består av tre
medlemmer av styret, hvorav to er uavhengige av selskapet. Utvalgets leder er ikke styrets
leder. Utvalget avholdt seks møter i 2013.
Yaras interne risiko- og revisjonsenhet støtter
Yaras ledelse og styret med en systematisk,
disiplinert tilnærming for å evaluere selskapsledelse, risikostyring og internkontroll.
Yara finansiell rapport 2013 Selskapsledelse og risikostyring / 25
10. Risikostyring / Oppfyller anbefalingen
Yara har integrert risikostyring og internkontroll
i konsernets strategi- og forretningsplanprosesser basert på prinsippet om at risikovurderinger
utgjør et vesentlig element i alle forretningsaktiviteter. Risikostyring er en sentralt styrt prosess, mens ansvaret for den daglige, operative
risikostyringen ligger hos forretningssegmentene og ekspertorganisasjonene.
Yaras styre og ledelse har i 2013 i fellesskap
revurdert og definert risikovillighet over sentrale
driftsmessige og strategiske dimensjoner.
Hovedmålet for en mer systematisk og komplett vurdering av risikovillighet er å samkjøre
risikogrensene, noe som vil føre til mer rasjonell
ressursfordeling. Å definere risikovillighet er
også en forutsetning for å fastsette optimal
risikotoleranse med understøttende kontroller.
Styret mener at hvis Yaras risikovillighet på
viktige forretningsområder uttrykkes, får investorer, kunder og samfunnet som en helhet et
innblikk i hvordan Yara vurderer risiko.
Styret evaluerer hvert år konsernets viktigste
risikoeksponeringer og interne kontrollsystemer.
Revisjonsutvalget foretar løpende vurderinger
av risiko og kontrollsystemer knyttet til finansiell rapportering. Yaras interne risiko- og revisjonsenhet bistår konsernledelsen og styret ved
å evaluere effektiviteten av konsernets internkontroll, og legger fram uavhengige vurderinger
av risikostyringen.
Yaras interne risiko- og revisjonsenhet utfører
uavhengige revisjoner både på konsernnivå og
av datterselskaper. Videre utfører den revisjoner og evalueringer av ekspertfunksjoner knyttet til forretningsdriften, finansiell rapportering
og risikostyring. Lederen for den interne risiko og revisjonsenheten rapporterer funksjonelt
til styret og administrativt til konsernets finansdirektør. Yaras interne risiko- og revisjonsenhet
har ikke direkte driftsansvar for eller myndighet
over enhetene den evaluerer. Den har ubegrenset adgang til alle funksjoner, systemer, fysiske
eiendeler og personell som er relevante for at
enheten skal kunne utføre oppgavene sine.
11. Styrets godtgjørelse /
Den har også full og ubegrenset adgang til
Yaras konsernledelse, styre og revisjonsutvalg.
Ekstern revisor skal gi revisjonsutvalget en
beskrivelse av hovedelementene i revisjonen,
herunder sin oppfatning av Yaras internkontroll
knyttet til den finansielle rapporteringsprosessen.
Yara har tatt i bruk rammeverket for internkontroll fra Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO).
Dette rammeverket har fem komponenter:
kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktiviteter,
informasjon og kommunikasjon samt overvåking. Innholdet i disse komponentene er beskrevet nedenfor.
Kontrollmiljø
Yaras politikk for samfunnsansvar og etiske
regler er integrert i systemene for risikostyring
og internkontroll gjennom globale opplæringsprogrammer for de ansatte og en integritetskontroll som dekker eksisterende forretningspartnere så vel som fremtidsrettet forretningsutvikling.
Yaras styringssystem er en av pillarene i konsernets internekontrollsystem. Styringssystemet
har til formål å sikre at alle ansatte opptrer på en
konsekvent måte og i tråd med kvalitetsstandarder og forretningsmessige behov. Alle ansatte i
Yara oppmuntres til å ta opp relevante problemstillinger med linjeledelsen eller gjennom andre
kanaler, herunder Yaras varslersystem.
Risikovurdering
Yaras enhet for risikostyring har hovedansvaret
for det interne risikostyringssystemet. Enheten
skal bistå konsernledelsen med å iverksette
og opprettholde et egnet rammeverk for å
identifisere, analysere, styre og rapportere alle
former for risiko. Enheten koordinerer videre
risikostyringen i konsernet og konsoliderer
risikorapporteringen.
Kontrollaktiviteter
Konsernets regnskapsavdeling er ansvarlig for
å utarbeide konsernets regnskap og for at dette innrapporteres i henhold til gjeldende lover og
regler, og i overensstemmelse med gjeldende
regnskapsprinsipper.
Konsernets controller-funksjon driver prosessen for rapporteringen fra styret og konsernledelsen, og planlegger og koordinerer forretningsplanprosessen.
Konsernets internkontroll-funksjon regulerer
styringsstrukturen for internkontroll av finansiell rapportering (ICFR), og skal samtidig håndtere og begrense risiko knyttet til finansiell rapportering.
Revisjonsutvalget evaluerer kvartals- og årsregnskapene, med spesielt fokus på transaksjonstyper, som omfatter verdivurderinger, estimater eller forhold med stor betydning for
regnskapet. Intern og ekstern revisor deltar på
disse møtene. I tillegg til den kvartalsvise og årlige rapporteringen får styret rapporter per segment, forretningsenhet og produktområde i forkant av kvartalsrapporteringen.
Informasjon og kommunikasjon
Yaras styringssystem gir alle ansatte oversikt
over gjeldende regler og prosedyrer i konsernet. Yaras regnskapshåndbok beskriver konsernets regnskapsregler og oppdateres og revideres kontinuerlig med endringer i IFRS og Yaras
egne regnskapsprinsipper.
Overvåking
Alle organer og funksjoner beskrevet ovenfor
overvåker og vurderer behovet for eventuelle
korrigerende tiltak knyttet til finansielle og
operasjonelle risikofaktorer innenfor sine
respektive ansvarsområder.
» Risikostyring / side 28
» yara.com / Corporate social
responsibility policy and Code of Conduct
» yara.com / Ethics handbook
Oppfyller anbefalingen
Styrets godtgjørelse foreslås av valgkomiteen
og godkjennes av generalforsamlingen, og er
ikke knyttet til selskapets resultater. Styremedlemmer gis ikke aksjeopsjoner, og aksjonærvalgte styremedlemmer har ikke særskilte oppgaver for selskapet i tillegg til sine styreverv.
2013 mottok styreleder en fast kompensasjon
på NOK 463.000 per år fram til generalforsamlingen, hvorpå kompensasjonen økte til
NOK 482.000 per år. De øvrige styremedlemmene mottok NOK 266.000 per år fram til
generalforsamlingen, og deretter NOK
277.000 per år. Styremedlemmer som var
bosatt utenfor Skandinavia, mottok i tillegg en
godtgjørelse på NOK 10.000 per møte fram til
generalforsamlingen, og deretter NOK 10.400
per møte.
I 2012 mottok leder av revisjonsutvalget en fast
kompensasjon på NOK 97.000 per år fram til
generalforsamlingen, hvorpå kompensasjonen
økte til NOK 123.500 per år. De øvrige medlemmene av revisjonsutvalget mottok NOK
80.000 per år fram til generalforsamlingen,
og deretter NOK 83.000 per år. Medlemmene
av kompensasjonsutvalget mottok NOK 6.200
per møte fram til generalforsamlingen, og deretter NOK 6.400 per møte.
Den faktiske kompensasjonen til styremedlemmene i 2013 er oppgitt i note 32 til konsernregnskapet.
» Note 32 til konsernregnskapet
”Nærstående parter” / side 125
26 / Selskapsledelse og risikostyring Yara finansiell rapport 2013
12. Ledelsens godtgjørelse /
Oppfyller anbefalingen
Styret fastsetter godtgjørelse til konsernsjefen
etter forslag fra kompensasjonsutvalget og godkjenner de generelle vilkårene i selskapets insentivprogrammer for ledere og annet nøkkelpersonell. Konsernsjefen fastsetter kompensasjonen
til andre medlemmer av konsernledelsen.
Styret utarbeider retningslinjer for godtgjørelse
til ledelsen, som gjøres kjent på den årlige generalforsamlingen. Retningslinjene som skal legges fram på den årlige generalforsamlingen 5.
mai 2014, er angitt i note 32 til konsernregnskapet.
I overensstemmelse med lov om allmennaksjeselskaper § 16-6a leverer styret en egen erklæring vedrørende fastsettelse av lønn og annen
godtgjørelse til selskapets konsernledelse. Denne erklæringen skal presenteres for generalforsamlingen for votering. Retningslinjene for det
kommende regnskapsår er uforandret fra foregående år, og godtgjørelsen til medlemmene av
ledergruppen har vært i overensstemmelse med
disse retningslinjene.
Yaras retningslinjer for godtgjørelse til konsernsjef og de øvrige medlemmer av Yaras ledergruppe er å tilby muligheter for godtgjørelse
som:
• er konkurransedyktige når det gjelder å
rekruttere og beholde ledere
• belønner ledernes prestasjoner, definert
som deres bidrag til Yaras samlede
resultater
• Bidrar til å skape varige verdier for
aksjonærene
Yaras godtgjørelse til medlemmer av konsernets
ledergruppe består av følgende elementer:
grunnlønn, en årlig insentivlønn, pensjonsordning, livs- og uføreforsikring samt andre elementer som bil, telefonutgifter etc. I tillegg får ledere
om arbeider på utenlandskontrakt, også dekket
andre utgifter. Lønnsoppgjøret for øvrige ansatte i Yara International ASA og norske datterselskaper legges til grunn for lønnsutviklingen i ledelsen. Medlemmer av konsernledelsen mottar
ikke egen godtgjørelse for styreverv i selskaper i
Yara-konsernet.
Den årlige insentivlønnen representerer prestasjonsdrevne variable komponenter for kompensasjon basert på finansielle og ikke-finansielle
resultater som lønnsomhet og HMS-resultater
Alle nye pensjonsplaner i Yara skal være inn(helse, miljø og sikkerhet) på konsern- og/eller
skuddsbaserte. Alle ledere på norske ansetsegmentnivå. De prestasjonsdrevne komponentelsesavtaler er med i den innskuddsbaserte
tene varierer med enhet og stilling og fastsettes
pensjonsordningen. Normal pensjonsalder for
individuelt på årlig basis. Den årlige insentivlønansatte i Yara International ASA og norske datnen er ikke knyttet til Yaras aksjepris, men avterselskaper er 67 år, med mulighet for førtidshenger av Yaras CROGI (cash return on gross inpensjon fra fylte 62 år.
vestment). CROGI-området for 2013 var fra 7 %,
med økende utbetalingsnivå opp til høyeste nivå
Se note 32 til konsernregnskapet for informanår CROGI overskrider 17 %. Maksimal utbetasjon om lønn og andre ytelser opptjent i 2013.
ling skal ikke overskride 50 % av årlig grunnSe note 22 til konsernregnskapet for ytterligere
lønn. informasjon om eksisterende pensjonsplaner.
For insentivlønn i 2014 har konsernsjefen følgende variable kompensasjonskomponenter
» Note 32 til konsernregnskapet
med lik vekt, forutsatt at Yaras CROGI oppnås i
”Nærstående parter” / side 125
samsvar med det som er beskrevet over:
-Sikkerhet
–Salgsvolum
– Etikk og lovsamsvar, veksttiltak, innovasjon
og samlet resultatoppnåelse
13. Informasjon og kommunikasjon /
Kommunikasjon med finansmarkedene
bygger på prinsippene om åpenhet og likebehandling av alle aksjonærer. Yaras nettsider
(www.yara.com) inneholder en oppdatert
finanskalender, finansielle rapporter og
14. Overtakelser /
For å øke tilpasningen mellom ledelsens og aksjeeiernes interesser og for å sikre kontinuitet av
nøkkelpersoner i selskapet har en langsiktig insentivplan blitt godkjent av styret. Denne planen gir et fast kontantbeløp til berettigede ledere, som må investere nettobeløpet etter skatt i
Yara-aksjer innen en måned. De kjøpte aksjene
låses for en treårsperiode etter kjøpet. Etter denne perioden kan lederen beholde eller selge aksjen etter eget ønske. Det årlige beløpet som gis
i henhold til den langsiktige insentivplanen, er
ikke knyttet til Yaras økonomiske resultat og skal
ikke overskride 30 % av årlig grunnlønn. Tildelingen er knyttet til den enkeltes stilling og fastsettes årlig av konsernsjefen.
Oppfyller anbefalingen
annen informasjon for investorer. Yaras styre
mottar regelmessige oppdateringer fra ledelsen om hvordan selskapet oppfattes i finansmarkedet.
Yara er blitt tildelt flere utmerkelser for sin
kommunikasjon med investorer og sin finansielle rapportering.
» yara.com / Investor relations
Oppfyller anbefalingen
Styret vil ikke prøve å hindre eller stoppe bud
om overtakelser. Styret skal sørge for at
aksjonærene får tilstrekkelig informasjon og tid
til å gjøre seg opp en mening om et eventuelt
tilbud. Hvis det foreligger et overtakelsestilbud,
skal styret avgi en anbefaling om hvorvidt
aksjonærene bør godta tilbudet eller ikke.
Styret skal innhente en verdsettelse fra en uavhengig ekspert, og denne vil bli offentliggjort
før eller samtidig med styrets anbefaling.
Den norske verdipapirhandelloven regulerer
overtakelsesforsøk. Aksjonærene på
generalforsamlingen vil i henhold til loven ta
stilling til et eventuelt overtakelsestilbud.
Yara finansiell rapport 2013 Selskapsledelse og risikostyring / 27
15. Ekstern revisjon /
Oppfyller anbefalingen
Ekstern revisor skal gi revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen fra
det forrige regnskapsåret, herunder eventuelle
betydelige svakheter avdekket i internkontrollen knyttet til den finansielle rapporteringen.
Ekstern revisor skal også:
• bekrefte sin uavhengighet hvert år
• gjøre rede for eventuelle tjenester han/
hun har utført for konsernet i regnskapsår
et utenom de lovbestemte revisjonstjenestene
•
legge fram eventuelle trusler mot hans/
hennes uavhengighet og dokumentere
tiltakene som er truffet for å motvirke
slike trusler
Ekstern revisor deltar på revisjonsutvalgets
møter og på det styremøtet der regnskapet
godkjennes.
I tillegg skal ekstern revisor møte styret minst
én gang i året uten at Yaras ledelse er til
stede. Norske lover og forskrifter definerer
hvilke typer ikke-revisjonsrelaterte tjenester
ekstern revisor kan utføre for Yara. Godtgjørelsen til Yaras eksterne revisor framgår av note
33 til konsernregnskapet.
Styret i Yara International ASA
Oslo, 20. mars 2014
Bernt Reitan
Styreleder
Hilde Merete Aasheim
Styremedlem
Elisabeth Harstad
Styremedlem
Geir Isaksen
Styremedlem
Juha Rantanen
Styremedlem
Rune Bratteberg
Styremedlem
Guro Mauset
Styremedlem
Geir O. Sundbø
Styremedlem
Jørgen Ole Haslestad
Konsernsjef
28 / Selskapsledelse og risikostyring Yara finansiell rapport 2013
Risikostyring
til en proaktiv og helhetlig risikostyring med målsetning å redusere
effekten av uønskede begivenheter på virksomheten, og for å identifisere og utnytte forretningsmuligheter. Risikostyringen bidrar til å oppnå våre langsiktige strategier og kortsiktige mål.
yara har forpliktet seg
Risikostyringen hos Yara har som mål å identifisere, vurdere og
styre risikofaktorer som kan påvirke ulike deler av virksomheten.
For dette formålet har vi innført en kontinuerlig og systematisk
prosess for å redusere potensielle skader og tap, og for å utnytte
forretningsmuligheter.
Yara har innført ERM-rammeverket fra ‘Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission’ (COSO) og
standarden NS-ISO 31000:2009 Risikostyring – Prinsipper og
retningslinjer og bruker disse referansepunktene som målestokk
for beste praksis i vurderingen av egnetheten og effektiviteten til
selskapets risikostyring.
ANSVAR FOR RISIKO
Yaras styre har ansvaret for å definere risikoappetitten for alle
hovedkategorier av risiko som er relevante for selskapet. Styret
fører tilsyn med risikostyringsprosessen og gjennomfører årlige
evalueringer av selskapets viktigste risikokategorier og interne
kontrollordninger.
Yaras ledelse har ansvaret for å operasjonalisere den definerte
risikoappetitten gjennom et risikostyringssystem som omfatter
hele konsernet. Konsernledelsen gjennomfører risikovurderinger, overvåker aktivt utviklingen av de største risikoene, og
iverksetter relevante tiltak. Risikovurderinger som gjennomføres
av driftssegmentene og ekspertorganisasjonene blir gjennomgått
med jevne mellomrom.
Mens risikostyring er en sentralt kontrollert prosess, er risikovurdering en integrert del av alle våre forretningsaktiviteter.
Driftssegmentene og ekspertorganisasjonene er risikoeierne og
gjennomfører jevnlige risikovurderinger i henhold til etablerte
prosedyrer for å identifisere, vurdere og styre risikoene som
påvirker virksomheten, og analysere hvordan disse risikoene
virker inn på selskapet.
Konsernets risikostyringsfunksjon ligger i Yaras kontrollenhet,
som rapporterer til finansdirektøren.
RAMMEVERK OG PROSEDYRER
Yara har innført et rammeverk med klare retningslinjer og prosedyrer for å tilrettelegge for risikostyring i hele organisasjonen.
Dette legger til rette for et stabilt kontrollmiljø der vi bedre kan
nå våre strategiske og driftsmessige mål og systematisk identifisere og gripe forretningsmuligheter.
Betydningen til de ulike risikofaktorene avgjøres ved å utarbeide
individuelle risikoprofiler som vurderer sannsynligheten for,
og konsekvensene av, hver enkelt risiko. I denne vurderingen
benyttes en kombinasjon av kvalitative og kvantitative teknikker
for risikovurdering. Hver enkelt risiko evalueres for å avgjøre
hvorvidt nivået er akseptabelt eller ikke, og for å prioritere de risikoene som har den største potensielle innvirkningen på selskapet.
Vi overvåker også den totale risikoeksponeringen innenfor hver
enkelt hovedkategori av risiko.
Vi iverksetter risikostrategier og operative kontroller for å sikre at
den enkelte risiko håndteres optimalt. Planer for å redusere risiko
baseres på evalueringer av kostnadene for kontroll og potensiell
innvirkning i forhold til fordelene ved å redusere risikoen. Planlegging og tilrettelegging for en kontinuerlig produksjon og forretningsdrift er en integrert del av risikostyringsaktiviteten i våre
driftssegmenter og ekspertorganisasjoner. De er også ansvarlige
for å forberede beredskapsplaner for risikoer med stor innvirkning, men som er lite sannsynlige.
Når de viktigste risikoene er håndtert, overvåker vi kontinuerlig
de gjenværende risikoene for å sikre at de er på et akseptabelt nivå,
og at hendelser blir fanget opp og håndtert på en riktig måte. Yara
gjennomgår risikoprofilen og oppdaterer denne minst en gang
hvert år, eller hyppigere hvis nye muligheter eller risikoer blir
identifisert. Planen for å redusere risiko blir evaluert og oppdatert
hvert kvartal, slik at den gjenspeiler den gjeldende statusen for
risikoer og handlingsplaner, og blir presentert for konsernledelsen i kvartalsvise evalueringsmøter
Yara finansiell rapport 2013 Selskapsledelse og risikostyring / 29
Riskoappetitt
Risikoappetitt kan defineres som graden av risiko en virksomhet anser som akseptabel for å nå overordnede mål.
Ansvaret for å definere Yaras risikoappetitt ligger hos Yaras styre. I 2013 gjennomførte styret og konsernledelsen
en felles evaluering og definerte risikoappetitten på tvers av de viktigste operasjonelle og strategiske dimensjonene.
Resultatet ble en praktisk veiviser for sentrale risikoer. Denne veiviseren for risikoappetitt fastsetter grensene for
strategiske initiativer, fungerer som en veiledning for tildeling av ressurser og hjelper selskapet i dets interne
beslutningsprosesser. Veiviseren forteller dessuten investorer, kunder og samfunnet som helhet hvordan vi
forholder oss til og vurderer risiko.
HELSE OG SIKKERHET
Vi har som mål at ansatte og underleverandører i minst mulig grad
skal utsettes for forhold som kan ha negative konsekvenser for deres
helse og sikkerhet. Vi har trygge og sunne arbeidsforhold som høyeste
prioritet.
FINANS
Vi har liten risikoappetitt når det gjelder muligheten for en
nedgradering av vår kredittrating til under «mid investment
grade». Vi tror at en solid finansiell basisutgjør grunnlaget for gode
vekstmuligheter.
ETIKK OG OVERHOLDELSE
Vi forplikter oss til å opprettholde høye standarder for etisk atferd i hele
organisasjonen, overfor forretningspartnere, investorer, myndigheter og
samfunnet som helhet. Vi har nulltoleranse for uetisk atferd og brudd
på våre etiske regler.
Vi har liten risikoappetitt for eksponering knyttet til finansiell
risiko som ikke er fundert i den underliggende virksomheten.
STYRING
Vi er opptatt av å opprettholde en formålstjenlig og effektiv styringsstruktur med god kontroll på de viktigste risikoene og vi har en lav
risikoappetitt for å gå inn i deleide selskaper uten tilstrekkelig styring.
VEKST
Basert på en god forståelse av, og mulighet for å kunneredusere
den kontrollerbare risikoen, har vi risikoappetitt for investeringer og
operasjoner i utvalgte vekstmarkeder.
Strategiske
mål
ENERGI
Det er avgjørende for vår drift og konkurransekraft å ha tilgang til sikker
og stabil tilgang til prisgunstig naturgass.
I regioner med et konkurransepreget gassmarked vil vi ha en
risikoappetitt på spotkontrakter for gass. I regioner der gassmarkedet
er mindre drevet av konkurranse, vil vi normalt søke å sikre
gassforsyningen gjennom langsiktige kontrakter.
Risikoappetitt
Risikoovervåking og
-rapportering
Yaras system for risikostyring
er en kontinuerlig og
systematisk prosess for å
identifisere, vurdere og
redusere risikofaktorer som
kan påvirke selskapet.
PRODUKTPRISER
Vi aksepterer at vi utsettes for svingninger i internasjonale energiog markedspriser på våre egenproduserte produkter og søker å
optimaliserer vår forretningsmodell for å tilpasse oss dette. Vi har
mindre risikoappetitt for åpne posisjoner på tredjepartsprodukter (TPP).
Risikoreduserende
tiltak
Risikoidentifisering
Risikovurdering
30 / Selskapsledelse og risikostyring Yara finansiell rapport 2013
Riskofaktorer
for en rekke strategiske, operasjonelle, finansielle, sikkerhets- og overholdelsesrisikoer som kan få store, negative konsekvenser for selskapets virksomhet, omdømme, resultat
eller økonomiske tilstand. Flere potensielle risikoer representerer også forretningsmuligheter,
noe som understreker behovet for systematisk risikostyring knyttet til drift og økonomi.
yara er eksponert
Konsernledelsen anser for tiden følgende risikoområder og risikofaktorer som mest relevante for
Yaras virksomhet:
Strategiske risikoer
Yaras virksomhet er nær knyttet til de store globale utfordringene ressursknapphet, matsikkerhet og global
oppvarming. Gjennomføringen av vår strategi for bærekraftig og lønnsom vekst avhenger av i hvilken grad vi
evner å håndtere strategisk viktige risikoer og muligheter som er relevante for bransjen, og som springer ut fra
vårt forretningsmiljø.
GJØDSELPRISER
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Vår virksomhet omfatter i stor grad salg av gjødselprodukter til landbruket.
Mens den totale etterspørselen etter mat og gjødsel styres av verdens
befolkningsvekst, den økonomiske veksten og endringer i kostholdet, kan
vår lønnsomhet i betydelig grad påvirkes av svingninger i prisene på landbruksprodukter, sammen med endringer i produksjonen av gjødsel globalt
og regionalt.
Yaras forretningsmodell består av en blanding av egenproduserte
produkter og tredjepartsprodukter som vår globale nedstrømorganisasjon
markedsfører, noe som gir oss fleksibilitet til å tilpasse oss svingninger i
tilbud og etterspørsel. Vi satser i økende grad på å styrke salget av
differensierte produkter der pris og etterspørsel vil være mer stabilt.
Yara foretar også en global optimalisering som bidrar til reduksjon av risiko.
En global tilstedeværelse med salg i markeder med ulike vekstsesonger og
markedsfleksibilitet er eksempler på dette.
RÅVARER
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Yara er avhengig av tredjepartsleverandører av en rekke råvarer til
produksjonen av gjødsel, ikke minst fosfat og kalium. Vi er sårbare for at
avtalene med visse nøkkelleverandører avvikles, endres vesentlig, samt at
tredjeparter ikke oppfyller sine kontraktsforpliktelser. Vår kaliumvirksomhet
er ikke vertikalt integrert, noe som utgjør en risiko for NPK-virksomheten
når prisene på kalium er høye.
Som verdens tredje største kjøper av fosfat og kalium, nyter vi godt av
stordriftsfordeler ved innkjøp av råvarer. Ved å oppgradere NPK-anleggene
og styrke kapasiteten til differensierte fosfatinnkjøp gjennom oppkjøp, har
vi økt fleksibiliteten og redusert avhengigheten av import fra tredjepartsleverandører. For å redusere fosfatavhengigheten ytterligere arbeider vi
for å legge til rette for langsiktige relasjoner med et stort nettverk av
leverandører, i tillegg til å arbeide for å gjøre selskapet mer selvforsynt med
fosfat og kalium gjennom vår gruvedrift og pågående gruveprosjekter.
GASSPRISER
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Naturgass er en svært viktig råvare i produksjonen av nitrogenbaserte
kjemikalier og gjødselprodukter. Det betyr at pris og tilgjengelighet på
naturgass på tvers av regioner en strategisk faktor for Yara. Sikker og stabil
tilgang til prisgunstig naturgass er avgjørende for Yara’s virksomhet og
konkurransekraft.
Yaras risikoeksponering for kjøp av energi blir minimert ved hjelp av globale
innkjøpsaktiviteter som er basert på selskapets energistrategi. Denne
strategien innebærer at vi kontinuerlig overvåker muligheter for supplerende kilder til naturgass til gunstige priser i eksisterende og nye produksjonsområder. Naturgass er enten prissatt som spotavtaler eller terminkontrakter,
som er knyttet til olje eller basert på spotmarkedet for gass. De siste årene
har selskapet endret en betydelig andel av gassavtalene i Europa fra
kontrakter knyttet til olje til kontrakter basert på spotmarkedet for gass.
Yara har valgt hovedsakelig og eksponeres mot spotmarkedet og å begrense
terminkjøp. Yara er godt rustet til å dekke risikoen for spoteksponeringen.
Selskapet har den operasjonelle fleksibiliteten til å redusere innkjøpet av
gass og importere ammoniakk for gjødselproduksjon hvis gassprisene stiger.
Yara drar også fordel av en naturlig sikring påp grunn av den sterke korrelasjonen mellom prisene på nitrogengjødsel og de globale energiprisene.
Yara finansiell rapport 2013 Selskapsledelse og risikostyring / 31
» STRATEGISKE RISIKOER FORTSATT
KLIMAENDRINGER
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Klimaendringer påvirker bønder i flere deler av verden og utgjør en trussel
mot produktiviteten og lønnsomheten i landbruket. Dette kan igjen lede til
svingninger i etterspørselen av gjødsel og få negative konsekvenser for
Yaras virksomhet. Samtidig byr utfordringene knyttet til klimaendringer på
forretningsmuligheter for selskaper som evner å omstille seg i takt med nye
krav.
Yara utvikler løsninger for å redusere utslipp av klimagasser fra landbruket.
Disse kan omfatte nitratgjødsel med klimagaranti og løsninger for å øke
produktiviteten på eksisterende jordbruksarealer, noe som dermed reduserer
behovet for arealbruksendringer. Vi investerer i løsninger for landbruk der
det er knapphet på vann og løsninger for mer effektiv bruk av næringsstoffer.
Vårt globale nettverk av agronomer hjelper bønder med å løse lokale utfordringer. Vi deltar i multilaterale prosesser hvor vi bidrar til å utforme den
globale dagsorden, spesielt når det gjelder skjæringspunktet mellom mat,
klima, vann og energi.
INVESTERINGER OG INTEGRERING
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Yara har en ambisjon om lønnsom vekst gjennom en kombinasjona av
organisk vekst og strategiske oppkjøp. Lønnsomheten i de fremtidige vekstinitiativene avhenger av langsiktige prisforutsetninger og fremtidige driftsresultater. Integrering av nye selskaper innebærer en risiko for at selskapet
ikke er i stand til å fange opp operasjonelle og finansielle synergier.
Yara har en veldefinert kapitalvurderingsprosess for prosjektidentifisering,
vurdering av gjennomførbarhet og kontroll ved bestemte beslutningspunkter.
En omfattende, årlig strategiutviklingsprosess har blitt utviklet for å håndtere
Yaras strategiske risikoer. Den inkluderer viktige kunnskapsoppdateringer,
slik som prissetting av energi og globale prissetting, samt strategiske vurderinger av bestemte muligheter eller problemstillinger. Integrering av nye
selskaper styres og overvåkes på bakgrunn av lærdom fra flere store, vellykkede virksomhetssammenslutninger som er gjennomført i de senere år.
Operasjonelle risikoer
Vi bruker betydelige ressurser for å redusere muligheten for tap som følger av utilstrekkelige eller sviktende
interne prosesser, mennesker eller systemer, eller som følger av eksterne hendelser. Dette gjøres gjennom
forebyggende kontroller og indikatorer. Vi arbeider for å håndtere årsaker og redusere potensielle konsekvenser
gjennom avdekkende kontroller og tiltak.
HELSE OG SIKKERHET
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Alle ledd i verdikjeden, fra innkjøp av produkter og råvarer, via produksjon,
til lagring og transport, innebærer risikoer som kan ha negative konsekvenser
for ansattes og underleverandørers helse og sikkerhet. Vi har helse og
sikkerhet som øverste prioritet i Yara, men til tross for dette er virksomheten
og produksjonsanleggene våre eksponert for uønskede hendelser.
Yara er ledende innen bransjen på sikkerhet og vi reduserer risikoer i driften
og beskytter ansatte, underleverandører og tredjeparter mot ulykker gjennom en rekke ulike programmer og aktiviteter. I 2013 lanserte vi initiativet
«Safe by Choice» i hele konsernet. Målsettingen med dette programmet
er å lære opp alle nivåer av organisasjonen til alltid å opptre og reagere i
samsvar med våre sikkerhetsstandarder. Gjennom opplæring og kontinuerlig
fokus på strenge sikkerhetsretningslinjer, fremmes bevissthet rundt risiko
på jobb og i privatlivet.
PRODUKSJONSPÅLITELIGHET
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Upålitelig drift og uregelmessigheter ved produksjonsanleggene kan føre til
tapte produksjonsvolumer og dekningsbidrag, samt føre til økte kostnader.
Stabilitet og sikkerhet ved anleggene er en nøkkelfaktor for organisk vekst i
egen produksjonskapasitet.
Vi arbeider aktivt for å øke sikkerheten ved anleggene og redusere uregelmessighetene til et minimum ved å utvikle og innføre tekniske og operasjonelle standarder i hele virksomheten, i tillegg til innarbeidelse av beste
praksis for vedlikehold og ettersyn, og ved kontinuerlige investeringer i
prosessikkerhet. Vi legger spesielt vekt på utformingen av utstyr og gjennomføringen av operasjoner som er av avgjørende betydning. Våre medarbeidere gjennomgår omfattende opplæring i forhold til risikobevissthet,
samtidig som prosessikkerhet og produksjonseffektivitet kontrolleres hyppig
og med jevne mellomrom.
MENNESKELIG KAPITAL
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Yaras evne til å konkurrere effektivt og møte markedesbehovene avhenger
i stor grad av de ansattes kompetanse, erfaring og innsats. Kvalifiserte,
fleksible og kompetente medarbeidere har avgjørende betydning for at
Yara skal lykkes.
Personalledelsen i Yara har som formål å optimalisere de ansattes prestasjoner, å tiltrekke seg og utvikle talenter, og å bygge en verdifull arbeidskultur der de ansatte har mulighet til å utvikle sitt potensiale. Vi prøver å
dyrke frem en innovasjonskultur der medarbeidere oppmuntres til å lete
etter fremtidige vekstmuligheter som vil bidta til å drive utviklingen av
virksomheten videre. Stilt overfor stadig økende konkurranse om talentene
på arbeidsmarkedet, og spesielt i forhold tilr ansettelser på anlegg som
ligger isolert til, har vi styrket vårt ‘Employee Value Proposition’ til ansatte
for ytterligere å forbedre vår merkevare som arbeidsgiver.
32 / Selskapsledelse og risikostyring Yara finansiell rapport 2013
» OPERASJONELLE RISIKOER FORTSATT
FORSYNINGSKJEDEN
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Forsyningskjeden inneholder både interne og eksterne risikoer, som omfatter
både oppstrøms- og nedstrømssegmentet. Flaskehalser og manglende
effektivitet i planlegging, innkjøp , transport, håndtering eller levering av
produkter kan påvirke vår evne til å overholde kontraktsforpliktelser og kan
innvirke negativt på selskapet.
Interne risikoer i forsyningskjeden er innenfor vår direkte kontroll og er enklere å redusere enn eksterne risikoer. Det er utarbeidet beredskapsplaner
for å kunne møte uventede hendelser. I 2013 videreførte vi forsyningskjedeprosjektet i konsernet med en ny forsyningskjedemodell som effektiviserer
prosesser og systemer for å styrke vårt konkurransefortrinn.
PRISRISIKO PÅ VAREBEHOLDNING
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Vår bransje er preget av sykliske priser på ferdige produkter og råvarer.
Med økende volumer kan dette virke negativt inn på resultatet, spesielt i
perioder med høye og ustabile priser.
Risikoen reduseres først og fremst gjennom fleksibilitet i forhold til innkjøp
av tredjepartsprodukter og gjennom proaktiv global optimalisering av varebeholdningen. Eksponeringsgrenser og tett oppfølging av varebeholdningen
er etablert for land med en stor andel av tredjepartsprodukter.
Finansiell
risiko
På grunn av den globale virksomheten er Yara eksponert for flere former for finansiell risiko. Yara har utarbeidet
og videreutvikler stadig, omfattende retningslinjer, prosedyrer og verktøy for å styre disse risikoene. I noen tilfeller
kan Yara ta i bruk derivatinstrumenter, slik som terminkontrakter, opsjoner og swap-avtaler for å redusere den
finansielle risikoeksponeringen.
FINANSIERINGSRISIKO
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Refinansiering av lån, eller etablering av ny finansiering, kan være vanskelig
eller kostbart å gjennomføre. Vanskelige finansielle markedsforhold kan føre
til høyere finansieringskostnader og til utsettelse av prosjekter.
Yaras strategi for minimering av risiko ved refinansiering/oppkjøpsfinansiering
er å opprettholde en solid finansiell posisjon og sterk kredittverdighet. Dette
oppnås ved hjelp av fleksibilitet i kapitalutgifter og faste kostnadsnivåer.
Yara reduserer refinansieringsrisikoen ved å basere den langsiktige finansieringen på mange ulike kilder, og dermed unngå å være avhengig av individuelle markeder, og ved å planlegge utløpsdatoene til store lånefasiliteter slik
at de ikke forfaller samtidig. Kommitterte likviditetsreserver blir opprettholdt
for å møte uforutsette kostnader. Yara har tilgang til tilstrekkelig finansierings- og lånefasiliteter, slik at selskapet kan møte alle krav som kan forutses
for øyeblikket, kombinert med en sterk kontantposisjon som dekker
kortsiktige behov.
KREDITTRISIKO
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Kredittrisiko representerer eksponering for potensielle tap som skyldes at
motparter ikke betaler.
Kredittrisikoen blir overvåket og håndtert av forretningsenhetene og ekspertorganisasjonene basert på Yaras retningslinjer og prosedyrer og regelmessig
rapportering. Yara har et veletablert system for kredittstyring, med definerte
eksponeringsgrenser på kunde-, finansinstitusjons- og landnivå. En rekke
instrumenter, slik som kredittforsikring, remburs og bankgarantier, brukes
for å minimere kredittrisikoen. Yaras geografisk differensierte portefølje
reduserer den generelle kredittrisikoen for selskapet. På grunn av selskapets
brede geografiske spredning og store antall kunder, finnes det ingen vesentlig
konsentrasjon av kundekredittrisiko.
VALUTARISIKO
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Yaras viktigste produkter og råvarer er enten direkte prisatt i eller
relatert til amerikanske dollar. I markeder utenfor USA vil de lokale prisene
generelt tilpasses til variasjoner i valutakursen for amerikanske dollar, med
en viss tidsforskjell.
Yara har en stor del av gjelden i amerikanske dollar, slik at den generelle
økonomiske valutaeksponeringen reduseres. Yara bruker også derivatinstrumenter til å styre valutarisiko. Det finnes et veletablert system for risikostyring for valuta, med definerte eksponeringsgrenser. Yaras geografisk
diversifiserte portefølje reduserer selskapets generelle valutarisiko.
RENTERISIKO
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Renter for ulike valutaer varierer avhengig av økonomisk utvikling og
politiske handlinger, noe som vil påvirke Yaras finansieringskostnader over
tid. Gjødselvirksomhetens generelle eksponering for rentevariasjoner regnes
imidlertid som lav.
Renterisikoen styres på grunnlag av en vurdering av de finansielle markedene
og den makroøkonomiske utviklingen i forhold til den forventede påvirkningen
en renteendring vil ha på Yaras finansielle resultater. Som et risikominimeringstiltak har Yara deler av den langsiktige gjeldsporteføljen i faste renteavtaler.
Yara bruker også derivatinstrumenter til å styre renterisiko.
Yara finansiell rapport 2013 Selskapsledelse og risikostyring / 33
Fare- og etterlevelsesrisikoer
Yara er eksponert for en rekke risikoer som henger sammen med skiftende politiske og økonomiske forhold i de
landene, regionene og markedene selskapet opererer i. Nasjonale eller regionale konflikter kan vanskeliggjøre
operasjoner. Terrorisme har i økende grad blitt en trussel som også kan ramme industriell virksomhet.
POLITISK RISIKO
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Våre investeringer og operasjoner kan påvirkes av endringer i politisk ledelse,
endringer i lover og forskrifter, og av politisk og sosial uro i et land eller en
region. Slike endringer kan innebære både trusler og muligheter for Yara.
Kredittgrenser for land og valutaer er fastsatt for å sikre at selskapets
eksponering er under kontroll. Disse tiltakene brukes også til å vurdere
risikoprofilen for nye prosjekter, som en del av godkjenningsprosessen for
nye investeringer.
KORRUPSJONSRISIKO
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Vi har nulltoleranse for korrupsjon og uetisk atferd som omfatter
ansatte, leverandører, underleverandører, agenter og andre mellomledd,
Uakseptable hendelser kan likevel ikke helt utelukkes.
Vår nulltoleranse for korrupsjon har blitt formidlet i hele organisasjonen og
overfor våre forretningspartnerne. Yaras avdeling for ‘etikk og compliance’
koordinerer og overvåker selskapets arbeid innenfor dette området, herunder
utarbeidelse av retningslinjer, opplæring, rådgivningstjenester, intern etterforskning og rapportering. Prosessen for kontroll av integritet (IDD) er definert til å kartlegge risikoer relatert til forretningspartnere for ulike temaer,
inkludert korrupsjon, menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Våre
eksterne varslingskanaler gjør det mulig for ansatte, konsulenter og tredjeparter å varsle om problematiske hendelser anonymt.
ETISK RISIKO
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Yara har forpliktet seg til god etisk atferd og er seg bevisst sitt miljømessige
og sosiale ansvar. Dette kan utnyttes som et konkurransefortrinn for å skape
verdier for forretningspartnere, medarbeidere og samfunnet som helhet.
Hvis selskapet ikke lykkes med å etterleve egne etiske prinsipper og overholde internasjonale standarder, som for eksempel arbeidstakerrettigheter,
menneskerettigheter og miljøvern, vil det kunne skade Yaras merkevare og
omdømme. Det kan også innvirke negativt på forholdet til nåværende og
fremtidige forretningspartnere, og medføre både juridiske sanksjoner og
økonomiske tap.
Yara har fastsatt høye standarder for forretningsskikk og rapportering som
gjenspeiler selskapets forpliktelser. Rapporteringen er basert på Global
Reporting Initiative (GRI) G3.1-rammeverket for rapporter, og vi sender årlig
inn en fremdriftsrapport (Communication on Progress COP) til FN-initiativet
Global Compact. Utredninger av sosiale konsekvenser er obligatoriske elementer i større utvidelser og nye prosjekter. Yara har utarbeidet etiske regler
for forretningspartnere, som bygger på internasjonalt anerkjente og godkjente
standarder på nøkkelområder som universelle menneske- og arbeidstakerrettigheter og forretningsetikk.
JURIDISK ETTERLEVELSESRISIKO
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Yaras globale virksomhet innebærer en viss risiko for feil og manglende
overholdelse av ulike nasjonale og internasjonale lover som selskapet er
underlagt.
Våre retningslinjer, prosedyrer og internasjonale avtaler overvåkes,
formidles, etterfølges og integreres i måten vi driver virksomheten på. Vi
etterstreber kontinuerlig å forbedre de interne forretningssystemene våre
ved å formalisere og dokumentere retningslinjene, prosedyrene og styringssystemene. Omfattende opplæring er blitt gitt i hele organisasjonen for å
sikre at selskapet utvikler seg, og sørger for å overholde aktuelle lover og forskrifter. Vi har en liten risikoappetitt for å gå inn i deleide selskaper uten å ha
en kontrollerende eierandel og tilstrekkelig kontroll på de viktigste risikoene.
SIKKERHETSRISIKO FOR PERSONELL
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Yaras globale aktiviteter er eksponert for nasjonale eller regionale konflikter
og terrorhandlinger, noe som kan vanskeliggjøre operasjoner og utgjøre en
trussel mot ansattes sikkerhet.
Vi vurderer kontinuerlig regionale og lokale trusler mot våre ansatte.
I 2013 opprettet vi en ny stilling som ‘Personnel Security Officer’, med ansvar
for tilsyn med sikkerhetstiltak rettet mot ansatte, opprettholde konsernets
retningslinjer og iverksette egnede tiltak som respons på potensielle trusler.
NATURKATASTROFER
FAKTOR
RISIKOREDUSERENDE TILTAK
Våre produksjons- og logistikkoperasjoner kan bli direkte eller indirekte
rammet av naturkatastrofer.
Vi har tatt spesielle forholdsregler for operasjoner som finner sted i områder
hvor det er større sannsynlighet for å bli rammet av ekstreme værforhold og
naturkatastrofer. Det satses også i betydelig grad på opplæring i krisehåndtering og scenarioplanlegging for å redusere potensielle trusler mot sikkerhet,
helse og operasjonelle eiendeler.
34 / Ledelsens gjennomgang og analyse Yara Financial Report 2012
KONSEKVENSER for samfunnet
Brasil er en global vekstøkonomi, med store ressurser.
Landets økende innflytelse på verdensbasis skyldes størrelse og
økonomisk styrke – og økosystemer som er viktige for en hel
verden.
Yara er et ledende internasjonalt selskap som har forpliktet seg til
å utgjøre en forskjell. Vi engasjerer oss i globale utfordringer og
tilbyr løsninger på den internasjonale arena og i Brasil. Vi skaper
verdier, noe som setter oss i stand til å utgjøre en forskjell.
BRASIL BRUKER VITENSKAP SOM
EN NØKKEL TIL Å LYKKES MED
LANDBRUKET.
YARA FREMMER INNOVASJON OG
SKAPER KONKURRANSEFORDELER.
• Brasil har et stort forbedringspotensial
til å kunne øke produktiviteten og
avkastningen i landbruket – ved
hjelp av metoder som reduserer
miljøpåvirkningene. Yara har
landbruksløsninger og gjødselprodukter
– Programas nutricionais – for å forbedre
produktiviteten og miljøløsninger –
Soluções industriais – for å bekjempe
luftforurensning.
YARA TILBYR LØSNINGER SOM ØKER
PRODUKTIVITETEN OG LØNNSOMHETEN:
LØFTER FREM ET BÆREKRAFTIG
LANDBRUK, VERDISKAPNING.
Yara finansiell rapport 2013 Ledelsens gjennomgang og analyse / 35
Paragraf
03
Ledelsens gjennomgang og analyse
• Yara utgjør en forskjell ved å effektivisere
ressursbruken i det brasilianske landbruket, ved å
Kjerneinnhold
dele kunnskap om vekstene, styrke innsatsen på
presisjonslandbruk og levere bærekraftige løsninger,
GJENNOMGANG AV DRIFTEN
inkludert gjødselvanning. Brasil investerer betydelig
Oversikt over virksomheten / SIDE 36
i forskning og utvikling i landbrukssektoren, og Yara
Bransjen / SIDE 37
er engasjert i innovasjonspartnerskap med Brasils
forskningsmiljøer – for å øke effektiviteten og
redusere utslippene.
Forretningsstrategi / SIDE 39
Strategigjennomføring / SIDE 42
Downstream / SIDE 48
Industrial / SIDE 50
Upstream / SIDE 52
Supply & Trade / SIDE 54
ØKONOMISK OVERSIKT
Økonomiske resultater / SIDE 56
Utsikter, risikoer og muligheter / SIDE 60
Definisjoner og avviksanalyse / SIDE 62
Spesielle poster / SIDE 63
Produksjon og salgsvolumer / SIDE 64
Yara-aksjen / SIDE 65
YARA I BRASIL – OG BRASIL MED YARA
– ØKER MATPRODUKSJONEN OG REDUSERER
LANDBRUKETS KLIMAAVTRYKK:
CREATING IMPACT.
36 / Ledelsens gjennomgang og analyse Yara finansiell rapport 2013
Bærekraftig fremtid, fortsatt vekst
2013 fulgte yara opp strategien for bærekraftig lønnsom vekst og fulgte opp sin strategiske
ambisjon: ‘Creating Impact’. Vi styrket tilstedeværelsen vår i Latin-Amerika i samsvar med vekstambisjonen. Innovasjonssatsingen styrket Yaras konkurransefortrinn slik at vi nå er klare til å
gripe fremtidige muligheter.
i
GJENNOMGANG AV DRIFTEN
Oversikt over
virksomheten
SELSKAP
ORGANISERING
Yara er ledende på det globale markedet når det gjelder løsninger for
plantenæring, og tilbyr et omfattende utvalg av kvalitetsprodukter
til de fleste vekster som dyrkes kommersielt. Vi gir bønder råd om
hvordan de kan benytte riktig mengde med riktige næringsstoffer
til riktig tid, og bidrar til å forbedre produktiviteten og effektivisere
ressursbruken i landbruket. På den måten støtter vi et bærekraftig
landbruk og grønn vekst. Yara er også verdensledende innen industrielle miljøløsninger og tilbyr produkter som brukes til å redusere
utslipp av giftstoffer fra transport og industrianlegg. Vi bidrar til
å forbedre luft- og vannkvalitet og hever levestandarder, spesielt i
urbane områder. Selskapets teknologier, kjemikalier og gasser støtter renere og mer effektive industriprosesser.
Yara International ASA er et globalt selskap med hovedkontor
i Oslo, Norge. Yara er organisert i tre driftssegmenter: Downstream, Industrial og Upstream, støttet av den globale funksjonen
Supply & Trade. Ved utgangen av 2013 var 9.759 personer fast
ansatt i Yara på verdensbasis, en økning på 21 % sammenlignet
med 2012.
» Yara-segmentene / sidene 47–55
Vi var en pionér innen mineralgjødsel for over hundre år siden. Nå
utnytter vi vår unike forretningsmodell og sterke posisjon i markedet til å skape konkurransefortrinn og tilby bedre avkastning.
Ved hjelp av vår landbruksekspertise og industrielle erfaring, kan
vi tilby plantenæring og miljøløsninger på verdensmarkedet.
Yara International ASA har hovedkontor i Oslo, Norge, og har vært
notert på Oslo Børs siden utskillelsen fra Norsk Hydro i 2004.
» Yara-aksjen / sidene 65–67
Jørgen Ole Haslestad var konsernsjef i Yara International ASA
gjennom hele 2013, etter å ha blitt ansatt i stillingen i 2008. Før
den tid var han medlem av styret (fra 2004). Det skjedde ingen
endringer i konsernledelsen i 2013. Yaras øverste personalsjef,
Håkon Hallén, forlot stillingen med virkning fra januar 2014 og
ble erstattet av Elin Tvedt som fungerende øverste personalsjef.
» Yaras ledelse / side 20–21
BRANSJEN
Mineralgjødselbransjen er global og knyttet til tilgjengeligheten av
viktige ressurser, spesielt mineraler og hydrokarboner. Markedet
er segmentert i tre hovedgrupper av plantenæringsstoffer:
nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). Av disse er nitrogen det
viktigste næringsstoffet og det største bransjesegmentet, og utgjør
mer enn 60 % av det globale forbruket av plantenæringsstoffer.
DRIFT
Yaras globale aktiviteter spenner fra fosfatgruvedrift og ammoniakkproduksjon, via råvarehandel og energiarbitrasje, til å bygge
lokal markedskunnskap og utvikle kundeforhold over hele verden.
Omfattende ammoniakk- og gjødselproduksjon i Europa utgjør
ryggraden i selskapet, mens kapasiteten er blitt utvidet i regioner
med forsyninger av naturgass til konkurransedyktige priser.
Yaras gjødsel- og industriprodukter deler en felles plattform og
drar nytte av selskapets kunnskap og lederposisjon innen produksjon og distribusjon av ammoniakk, nitrater, NPK og urea. De deler
også en felles markedstilnærming hvor Yara bruker sine erfaringer
og sin ekspertise til å tilby komplette løsninger som oppfyller
kundenes behov og tilfører verdi til deres virksomhet.
I 2013 hadde vi direkte tilstedeværelse i mer enn 50 land, med
produksjon i 15 land og salg til omtrent 150.
Gjødselindustrien har historisk vært inndelt i næringsstoffspesifikke delsektorer. Flere selskaper leverer til nasjonale markeder eller deler av regionale markeder. Det er kun en håndfull
selskaper som opererer globalt, og blant disse er Yara det største.
Nitrogengjødselindustrien er mindre konsolidert enn fosfor- og
kaliumindustriene, og i denne fragmenteringen ligger det vekstmuligheter for Yara. Bransjen har tidligere vært gjenstand for
omfattende statlig og eierskap.
» Utsikter, risikoer og muligheter / side 60–61
Yara finansiell rapport 2013 Ledelsens gjennomgang og analyse / 37
MARKEDET
POLITISK KLIMA
Markedet for mineralgjødsel er globalt, ettersom ferdige
produkter kan transporteres, og økt globalisering har gjort
internasjonale investeringer og handel enklere. Med vår globale
tilstedeværelse når vi frem til kunder over hele verden. Vi har
en forretningsplattform som gjør det mulig å produsere både
plantenæring og industrielle produkter, inkludert miljøløsninger.
Tradisjonelt har hovedmarkedet for mineralgjødsel vært VestEuropa, men i de senere år har Latin-Amerika blitt et svært viktig
marked, med Brasil som største enkeltmarked. Drevet av økende
miljøbevissthet og strengere miljøforskrifter, har etterspørselen
etter industrielle løsninger økt i flere markeder, spesielt i Europa
og Nord-Amerika i tillegg til i Brasil og enkelte land i Asia.
I 2013 var politiske tiltak i stor grad rettet mot bærekraftig landbruk og grønn vekst som fellesnevnere for de beslektede utfordringene matsikkerhet, klimaendringer og ressursknapphet. Dette er
emner som inngår i de tre satsingsområdene for Yaras tilnærming,
‘Creating Impact’. Stilt overfor disse globale utfordringene anbefaler
Yara – i tråd med internasjonal ekspertise og politiske anbefalinger
– bruk av teknologi for å gjøre ressursbruken mer effektiv.
Forretningsmiljø
I egenskap av å være et globalt selskap som tilbyr løsninger på
verdensmarkedet, påvirkes Yara av en rekke eksterne faktorer. Yara
påvirkes av globale økonomiske og politiske forhold, mens miljøspørsmål, og særlig klimaendringer og knapphet på vannressurser,
utfordrer måten vi driver virksomheten på, og evnen vi har til å
tilpasse oss – og utforske – nye markedsbehov.
Matsikkerhet og klimaendringer henger sammen, og sammen
med effektiv ressursbruk står de høyt på den globale dagsordenen
og er nøkkelfaktorer i forretningsmiljøet vi opererer i. Ettersom
vitenskapelige utredninger og politiske initiativer i økende grad
faller sammen med våre egne synspunkter, ønsker vi å ta del i utformingen av gjødselindustrien og fremme bærekraftige forbedringer
av produktiviteten i landbruket. Vi vil bruke vår markedskunnskap,
industrielle kapasitet og agronomiske kompetanse til å gripe forretningsmuligheter som byr seg som følge av globale utfordringer og
politiske utviklinger.
ØKONOMISK KLIMA
Verdensøkonomien bedret seg noe i 2013, med utsikter til ytterligere vekst i 2014–16. Det har hatt en positiv innvirkning på investeringene i landbruksteknologi. I Verdensbankens rapport Global
Economic Prospects, publisert i januar 2014, ble det hevdet at vi
har nådd et vendepunkt etter en periode med resesjon. Verdensbanken forventer at verdensøkonomien vil bli styrket i 2014 og
senere, med noe økende vekst i utviklingsland, understøttet av
akselererende vekst i høyinntektsland som har vært påvirket av
fem års finanskrise, opprettholdt av en fortsatt sterk vekst i Kina.
Blant høyinntektslandene er bedringen kommet lengst i USA og i
eurosonen, som begge er viktige markeder for Yara. Verdensbanken forventer også moderat vekst i vårt største marked, Brasil og
Latin-Amerika, selv om nedbremsingen i 2013 fremdeles virker
inn på den brasilianske økonomien. Verdensbankens rapport spår
også at den globale handelen vil øke. I desember 2013 inngikk
World Trade Organization (WTO) en avtale som har til hensikt å
styrke verdenshandelen med opptil USD 1 billion, ved å forenkle
prosedyrene for å drive forretninger på tvers av landegrensene.
Mat
Økt produktivitet i landbruket har vært bredt akseptert som
nøkkelen til fremtidig matsikkerhet. Dette synet er helt og fullt
i samsvar med Yaras plantenæringskonsept – som bygger på
effektiv bruk av næringsstoffer fremfor volumer av gjødsel. I en
felles rapport, Agricultural Outlook 2013–2022 ,venter Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og FNs
matvareorganisasjon (FAO) lavere produksjonsvekst for råvarene
som behandles, med 1,5 % per år, en nedgang fra 2,1 % i det foregående tiåret. Nedgangen tilskrives stigende kostnader, økende
ressursbegrensninger og økende miljøbelastninger.
Den globale matproduksjonen er beregnet å måtte økes med 70 %,
og den totale landbruksproduksjonen må fordobles innen 2050 for
å møte etterspørselen fra en anslått verdensbefolkning på 9,6 milliarder mennesker. I sin Global Agricultural Productivity Report
for 2013 argumenterer Global Harvest Initiative (GHI) sterkt for
en jevn økning av produktiviteten i landbruket, noe som krever
forbedrede dyrkingsmetoder. Yara har et godt utgangspunkt for å
levere løsninger for presisjonslandbruk, som er en nøkkelfaktor
i å øke avkastningen. Produktiviteten må økes over hele verden,
men aller mest i Afrika sør for Sahara.
Ressurser
Matproduksjonen utfordres av knappheten på ressurser, og spesielt
den begrensede tilgangen på vann og jord og forringelsen av kvaliteten på jorda. Med plantenæringskonseptet tar Yara tak i utfordringene både med produktiviteten i landbruket og knappheten på
ressurser. Ved å tilby brukerkunnskap som en integrert del av våre
løsninger, kan vi hevde – basert på vitenskapelig dokumentasjon –
at bruken av mineralgjødsel bør skreddersys etter jordforholdene
og plantenes behov, slik at man unngår overdreven bruk av verdifulle næringsstoffer.
Yara har lenge satt effektiv bruk av næringsstoffer høyt på dagsorden, nå også globalt. I rapporten Our Nutrient World fra 2013, utarbeidet av Global Partnership on Nutrient Management (GPNM) og
International Nitrogen Initiative (INI), brukes begrepet ‘Nutrient
Nexus’ for å beskrive utfordringen med å redusere næringstapet og
forbedre effektiviteten. Spesielt gjelder dette nitrogen (N) og fosfor
(P), samtidig som man skal legge grunnlaget for en grønnere økonomi for å produsere mer mat og energi med mindre innvirkning
på miljøet. Mens det er en overdreven bruk av gjødsel i noen deler
av verden, er økt bruk av plantenæring, en kombinasjon av planterester og mineralgjødsel, nødvendig for å bedre avkastningen. I
begge tilfeller kan Yara tilby relevante løsninger som er basert på
38 / Ledelsens gjennomgang og analyse Yara finansiell rapport 2013
“I am asking all […] to bring bold and new announcements and action.
I am asking them to bring their big ideas.”
» Ban Ki-Moon FNs generalsekretær om tiltaksbehovet for klimaendringer
vår kunnskap om vekstene og avanserte teknologiske hjelpemidler
som N-Sensor.
og skadelig innvirkning på landets matproduksjon og innebære
mindre forutsigbar produksjon.
OECD forventer at den totale etterspørselen etter vann vil øke med
55 % mellom 2000 og 2050. Under Verdens vannuke i Stockholm i
2013 ble ’Stockholm-erklæringen’ vedtatt, med krav om en dobling
av den globale vannproduktiviteten innen 2030. Vannmangel vil
føre til bruk av vanning – og gjødselvanning, den kombinerte
bruken av vann og gjødsel. Vannknapphet er en viktig driver for
innovasjon i Yara, og forvaltning av vannressurser er et prioritert
område der vi prøver å føre an i utviklingen og den teknologiske
utviklingen. Vi tilbyr allerede et utvalg av halvoppløselige gjødselog gjødselvanningsprodukter og er klare til å møte den økende
etterspørselen etter løsninger som reduserer vannavtrykket
landbruket avsetter. I 2013 integrerte vi en ledende sensorteknologi
for måling av vannforbruk, hovedsakelig brukt i vanningssystemer
med høy presisjon for å forbedre avkastningen og vanningseffektiviteten, i våre plantenæringsløsninger.
Ifølge UNEP-rapporten kan det være mulig å redusere utslippene
dramatisk ved å øke produktiviteten i landbruket gjennom bedre
forvaltning med utgangspunkt i bærekraftig landbruksdrift. Ved
inngangen til 2014 erklærte FNs generalsekretær Ban Ki-Moon
at året skulle være et år for klimatiltak – for å vende den største
kollektive utfordringen menneskeheten har stått overfor, til store
muligheter for felles fremskritt mot en bærekraftig fremtid. I den
sammenheng påpekte han at klimasmart landbruk allerede har
begynt å gi fordeler. Ved årsmøtet til Verdens økonomiske forum
(WEF) i Davos 2014 ble det samme også understreket av presidenten
for Verdensbanken, som fremhevet klimasmart landbruk som et av
FNs fem viktigste satsningsområder, gjennom å øke avkastningen
for å produsere mat til en økende befolkning og samtidig redusere
utslippene og øke karbonlagringen.
GLOBALE TRENDER
I tillegg til økt produktivitet innenfor eksisterende jordbruksarealer påpeker interimrapporten World Resources Report at det
kreves større arealer for å møte den fremtidige etterspørselen etter
landbruksprodukter. Rapporten er publisert av Verdens ressursinstitutt (WRI), Verdensbanken, FNs miljøprogram (UNEP) og FNs
utviklingsprogram (UNDP) og finner at avkastningen på avlinger
de kommende 40 årene må økes med 32 % mer enn den økte i de
foregående 40 årene for å unngå å rydde nytt land, noe som anses
som lite sannsynlig. En av hovedanbefalingene er å forbedre forvaltningen av jordsmonn og vann.
Miljø
Den globale bekymringen for klimaendringer har vært høy i 2013, med
kraftigere, vitenskapelig-baserte advarsler angående virkningene
av global oppvarming på samfunnet generelt og landbruket spesielt.
Yara har i flere år sett matproduksjon i sammenheng med klimaendringer og at landbruket har et stort potensial for reduksjon av
klimagasser, og at det er nødvendig å øke produktiviteten i landbruket for å lette trykket på arealbruksutvidelser som vil føre til økte
utslipp av klimagasser og ytterligere global oppvarming.
I november publiserte UNEP rapporten Emissions Gap Report 2013,
som fremhever landbrukets rolle og sier at selv enkle endringer i
driften av landbruket vil kunne redusere utslippene med opptil fire
gigatonn. Klimaendringer vil påvirke landbruket i de fleste regioner,
og i de fleste tilfeller på en negativ måte. Global oppvarming vil ha
den største negative innvirkningen i tropiske strøk, men vil – på
lengre sikt – også gjøre det vanskeligere å drive landbruk på den
nordlige halvkule. I rapporten Climate Change and Agriculture
in the United States fra 2013 hevdet det amerikanske landbruksdepartementet (USDA) at global oppvarming kan ha en drastisk
Oppsummert kan vi si at Yara er grunnleggende påvirket av globale megatrender som påvirker forretningsmiljøer og markedssituasjonen. Noen trender driver etterspørselen etter mineralgjødsel og industrielle produkter, mens andre påvirker måten
forretningsvirksomheten utføres på.
•Global vekst øker etterspørselen etter mat, fiber og drivstoff.
Økonomisk vekst stimulerer til kostholdsendringer, som
sammen med befolkningsveksten øker etterspørselen etter
landbruksprodukter. Vekst stimulerer også det forbruket av, og
etterspørselen etter transport og energi, noe som fører til store
utslipp av luftforurensende stoffer. Følgelig øker den globale
veksten etterspørselen etter Yaras plantenæringsløsninger og
kunnskap, og etter våre miljøløsninger.
• Ressursknapphet påvirker global handel. Med økt press på
begrensede ressurser oppstår et økende behov for bedre løsninger,
ressurseffektivitet og innovasjon.
• Klimaendringer påvirker verdensøkonomien generelt, og
landbruket spesielt. Global oppvarming ventes å få en negativ
innvirkning på avkastningen i landbruket og skape et større
behov for produktivitetsøkninger. Klimaendringer kan også
motvirkes av landbruket, noe som vil øke etterspørselen etter
Yaras løsninger for plantenæring.
• Urbanisering påvirker Yara ved å økt etterspørsel etter våre
industrielle produkter og miljøløsninger. Urbaniseringen forandrer folks liv – hvor de bor og hvordan de lever, blant annet
ved at produksjonen foregår på landet og forbruket i byene.
• Globalisering påvirker Yara som globalt aktør som produserer og
deltar i partnerskap, handel og salg på internasjonale markeder. Globaliseringen har harmonisert forskrifter og standarder, ikke minst
hva angår landbruksvarer, og har gitt lettere tilgang til markeder.
Yara finansiell rapport 2013 Ledelsens gjennomgang og analyse / 39
FORRETNINGSMODELL
Styrt av bedriftsstrategi
OPTIMALISERING
FLEKSIBILITET
RÅVARER
PRODUKTER
HYDROKARBONER
Logistikk
Produksjon
GJØDSEL MED
MERVERDI
Logistikk
PUSH
Markedsutviklinger
PULL
INDUSTRIPRODUKTER
Produkter • Løsninger • Tjenester
MINERALER
SKALA
Påvirket av globale megatrender
Forretningsstrategi
STRATEGIOVERSIKT
Yara har fulgt opp strategien om bærekraftig, lønnsom vekst og
styrket stillingen som verdens ledende leverandør av plantenæringsløsninger. Ved hjelp av vår forretningsmodell og omfattende
globale tilstedeværelse har vi et konkurransefortrinn som gjør
det mulig å skape langsiktige verdier for aksjonærene og kundene
– og for samfunnet som helhet.
Vi har utviklet ‘Creating Impact’ som en av våre viktigste strategiske ambisjoner. Med ‘Creating Impact’ integrerer og innretter
vi forretningsdriften etter rådende markedsforhold og stadig
større globale utfordringer, for å skaffe oss et bærekraftig konkurransefortrinn.
Nye forretningsmuligheter vokser frem av globale utfordringer.
Vi utforsker og forbereder oss på slike muligheter ved å ta i
bruk vår omfattende industrielle ekspertise og erfaringene fra
landbruket. Vi innretter vår strategiske planlegging etter globale
megatrender som påvirker industrien og markedet.
Yara søker hele tiden muligheter for verdiskapende investeringer.
Som verdens ledende produsent og leverandør av nitrogengjødsel
er vi klare til å gripe mulighetene for lønnsom vekst gjennom
oppkjøp og fellesforetak. Ved å integrere nye oppkjøp i vårt
globale system for logistikk og markedsføring – en omfattende
verdikjede – oppnår vi synergier og skaper merverdi ved å utnytte
forretningsmodellen.
FORRETNINGSMODELL
Yaras langsiktige strategi er basert på den unike forretningsmodellen og tilstedeværelse på det globale markedet, noe som gir oss
et solid utgangspunkt for lønnsom vekst. Forretningsmodellen
gir stordriftsfordeler, omfattende fleksibilitet og global optimalisering som skaper en plattform for utvidelse av virksomheten
og forbedring av marginene gjennom tre hovedkategorier:
råvareprodukter, premiumgjødsel og industrielle produkter. Vi
ser potensial for ytterligere vekst og gode fremtidsmuligheter
innenfor samtlige tre kategorier.
Innsatsen i verdikjeden, herunder rollen vi spiller innenfor forsyning og handel, bidrar til Yaras evne til pålitelige og kvalitative
leveranser. Vår sterke posisjon i verdikjeden forsterker vår kapasiteten til å håndtere markedsrisikoer og sykliske priser, redusere
potensielle nedsider og skape bedre marginer. Forretningsmodellen har en innebygd fleksibilitet som gjør at vi kan reagere raskt
på endringer i markedssituasjonen.
40 / Ledelsens gjennomgang og analyse Yara finansiell rapport 2013
e
ig
kt r
d y de
se na
an st
rr ko
ku re
on a
K råv
G
l
og ob
a
st l o
or p
dr tim
if
ts ali
fo se
rd r i
el ng
er
Fø
rs
p
ka
ns in
un rg
K ma
te
dr kla
if ss
t
e
s
KONKURRANSEFORTRINN
STRATEGISKE IMPERATIVER
DRIFTSSIKKERHET
KUNNSKAP
STYRING
INNOVASJON
KULTUR
KONKURRANSEFORTRINN
Yara har identifisert et bærekraftig konkurransefortrinn som utgjør
kjernen i vår strategi. Vi arbeider kontinuerlig for å styrke konkurransefortrinnet gjennom å følge de strategiske imperativene:
Optimal drift og vedlikehold
Yara arbeider for å sikre optimal drift gjennom hele selskapet
ved å perfeksjonere operasjoner og finjustere forretningsmodellen som plattform for lønnsom vekst. Vi sikter mot pålitelighet
og produktivitet på høyeste nivå i våre produksjonsenheter, med
maksimal utnyttelse av ressurser og råvarer og optimalisering
av forsyningskjeden fra innkjøp til distribusjon. Sikkerhet er
det aller viktigste, og vi arbeider systematisk for å redusere
miljøpåvirkningene fra driften til et minimum. Optimal drift
skaper verdier ved å redusere tap og sørger for pålitelig leveranse
av produkter av høy kvalitet.
Kunnskapsmargin
Vår samlede kunnskapsmargin innenfor agronomi og industrielle
produkter skiller oss fra konkurrentene. Gjennom innovasjon, betydelig agronomisk innsikt og førsteklasses gjødsel tilbyr vi bonden
optimal plantenæring som vil øke avkastningen og sikre bærekraftig
gjødsling av jordsmonnet. Industriporteføljen omfatter teknologi
og konsepter innenfor miljøløsninger som er under kontinuerlig
utvikling – som svar på globale utfordringer, slik som reduksjon av
NOx-utslipp.
GLOBALT
ENGASJEMENT
ØKONOMISK
DISIPLIN
LØNNSOM
VEKST
Global optimalisering og stordriftsfordeler
Yara søker hele tiden å oppnå stordriftsfordeler i egenskap av å
være verdens største produsent av nitrogengjødsel og nitratbasert
fullgjødsel, og gjennom vår betydelige posisjon innenfor industrielle
nitrogenløsninger. Vi utnytter også muligheter for optimalisering
som kommer fra vår tunge tilstedeværelse i globale markeder, vår
omfattende verdikjede, vår markedskunnskap og forretningsinformasjon. Takket være omfanget av virksomheten tjener vi også godt
på en betydelig global ammoniakkhandel. Gjennom omfattende
logistikk- og distribusjonssystemer og den innebygde fleksibiliteten
i vår forretningsmodell skaper vi verdier ved å øke effektiviteten og
redusere kostnadene i alle ledd av verdikjeden. Vi legger nå grunnlaget for en forbedret forsyningskjedeprosess som ledd i å ytterligere
styrke Yaras konkurransefortrinn.
Konkurransedyktige priser på råvarer
Yara sikrer seg kontinuerlig tilgang til pålitelige råvareforsyninger til
konkurransedyktige priser, og vi oppnår stordriftsfordeler i innkjøpene. Vi er den største industrielle kjøperen av gass i Europa, og vi er
tjent med hubbaserte priser i spotmarkedet etter å ha flyttet en betydelig andel av våre europeiske gasskjøp fra oljeindekserte til hubbaserte
kontrakter i senere år. Som verdens nest største kjøper av kalium og
tredje største kjøper av fosfat, bygger vi også på konkurransefortrinnet
vårt ved innkjøp av andre viktige råvarer. Sikker tilgang på rimelige
råvarer er fortsatt et avgjørende element i vår strategi for vekst.
Det totale konkurransefortrinnet, realisert gjennom våre 4 strategiske imperativer, er nøkkelen til vår verdiskaping.
Yara finansiell rapport 2013 Ledelsens gjennomgang og analyse / 41
CREATING IMPACT
RESSURSER
RESSURSEFFEKTIVITET
MAT
BÆREKRAFTIG
LANDBRUK
MILJØ
REDUSERTE
UTSLIPP
GLOBALT ENGASJEMENT OG RESULTATOMRÅDER
GLOBALE MEGATRENDER
GLOBAL VEKST
URBANISERING
GLOBALISERING
KLIMAENDRINGER
RESSURSKNAPPHET
CREATING IMPACT
Yara er et globalt selskap, og som verdens største produsent av
mineralgjødsel har vi ambisjonene, evnene og besluttsomheten som
skal til for å bidra med bærekraftige løsninger på noen av de største
globale utfordringene i vår tid. Det gjelder spesielt ressursknapphet, matsikkerhet og global oppvarming. Vår kompetanse og våre
løsninger gir oss et gunstig utgangspunkt for å utgjøre en forskjell
på disse områdene. Derfor har vi identifisert tre satsingsområder
som våre viktigste fokusområder til å utgjøre en vesentlig forskjell:
ressurser, mat og miljø.
Å besvare store globale utfordringer er i tråd med Yaras kjernevirksomhet, med det vi gjør og det vi tilbyr – og med vår forretningsstrategi: Ved å utnytte vår industrielle ekspertise har vi utviklet
ny teknologi og oppgradert produksjonsprosessene, og på den
måten oppnådd betydelig reduserte utslipp av klimagasser. Ved å
benytte erfaringene våre fra landbruket, har vi utviklet omfattende
plantenæringsløsninger som øker produktiviteten i landbruket og
dermed også produksjonen. Det gir større matsikkerhet, samtidig
som det reduserer presset for å konvertere skog og våtmarksområder til dyrkbar mark – en av hovedkildene til klimagassutslipp.
Samtidig har vi utviklet løsninger som gir mer effektiv ressursbruk,
spesielt ved å redusere mengden av gjødsel og vann som kreves for å
opprettholde produktiviteten og lønnsomheten. Slik bidrar vi til et
mer bærekraftig landbruk, samtidig som vi ivaretar lønnsomheten
for selskapet og kundene våre.
Vi har innført ‘Creating Impact’ som en grunnleggende måte
å tenke på, og som en av våre viktigste strategiske ambisjoner.
‘Creating Impact’ er en veiviser mot strategiske mål og bidrar til
formålet om å øke avlinger. Det tjener som en plattform for å innrette forretningsdriften etter stadig større globale utfordringer, og
‘Creating Impact’ genererer verdier for aksjonærer og kunder – og
for samfunnet som helhet.
Ved å ha langsiktige perspektiver engasjerer vi oss i globale prosesser og driver innovasjonsprogrammer for å identifisere løsninger,
utvikle konkurransedyktige forretningsmodeller og gripe nye
forretningsmuligheter med utspring i globale utfordringer som
er relevante for driften av selskapet. Vi vurderer bevisst våre valg
innenfor konteksten av disse utfordringene og i relasjon til de
definerte satsingsområdene. Vi er derfor godt rustet til å styrke
konkurransefortrinnet vårt på en bærekraftig måte, som støtter
klimasmart landbruk og grønn vekst Slik styrker vi hele tiden vår
positive innflytelse innenfor en god sirkel.
» Mer om Creating Impact / se www.yara.com/creatingimpact
42 / Ledelsens gjennomgang og analyse Yara finansiell rapport 2013
Strategigjennomføring
MARKEDSUTVIKLING
Utviklingen på det globale markedet påvirkes av en rekke faktorer,
blant annet globale megatrender som økonomisk vekst, klimaendringer og ressursknapphet. På kort og middels lang sikt drives
markedet for mineralgjødsel særlig av prisene på matvarer som
påvirker bøndenes evne og vilje til å investere i plantenæring, og av
tilgjengeligheten på gjødsel på det globale markedet. Matvareprisene har vært høye siden den internasjonale matvarekrisen i 2008,
og prisnivået i 2013 var høyere enn i 2008 – dog med en nedgang i
prisen på korn mot slutten av året.
Yara har en sterk stilling innenfor premiumgjødsel, der vi
utmerker oss gjennom robuste marginer og pålitelige leveranser.
Premiumgjødsel utgjør en økende andel av de totale leveransene
av mineralgjødsel. I 2013 besto mer enn halvparten av vår plantenæringsportefølje av differensierte produkter og spesialprodukter,
mens ren urea nå utgjør om lag 25 % av salgsvolumet. Ved å
kombinere vår ledende markedsinnsikt, landbrukskompetanse og
markedsføringsapparat, og ved å tilby kunnskapsbaserte løsninger
for plantenæring, har vi etablert et konkurransefortrinn og et
solid grunnlag for vekst innenfor det globale gjødselmarkedet.
STRATEGISKE IMPERATIVER
Yaras forretningsstrategi realiseres via seks strategiske imperativer:
et integrert rammeverk av prioriterte områder for målrettet
ressurstildeling og operasjonell gjennomføring.
Lønnsom vekst
Yaras strategi er å skape bærekraftig, lønnsom vekst. I 2011 satte
vi oss som et mål at vi på mellomlang sikt skulle øke leveransene
med 8 millioner tonn – en økning på 40 %, til 32,5 millioner
tonn – sammenlignet med utgangspunktet på 24,5 millioner tonn
i 2010. Målsetningen Inkluderer salg av egenproduserte produkter, samt produkter fra felleskontrollerte virksomheter, med en
kontinuerlig bevegelse i retning av en større andel egenproduserte
produkter. Ambisjonen om å vokse står fortsatt ved lag, og veksten fortsatte gjennom hele 2013. Økningen i produksjonen er et
resultat av kapasitetsutvidelse og optimalisering av eksisterende
operasjoner, sammen med ny kapasitet gjennom oppkjøp – først
og fremst i Latin-Amerika, som er et svært viktig vekstmarked.
Etter at vi fastsatte 2010 som utgangspunkt, har vi økt kapasiteten
med cirka 1,5 millioner tonn gjennom utvidelsene Qafco 5 og
Qafco 6 i Qatar, det nye anlegget Urea 7 ved Yara Sluiskil i Nederland og oppkjøpet av Bunge Fertilizer i Brasil.
Det pågår også flere kapasitetsutvidelser innenfor kategorien
Premiumgjødsel . Ved Yaras anlegg i Porsgrunn investeres det
cirka NOK 300 millioner for å øke kapasiteten for fullgjødsel med
300.000 tonn, med forventet ferdigstillelse i 2014. Det 330.000
tonn store prosjektet ved ammoniumnitratanlegget Yara Pilbara
i Australia fulgte den planlagte fremdriften i 2013, og forventet
oppstart er i andre halvdel av 2015. I tillegg vil overtakelsen av
OFD Holdings Inc., tilføre ytterligere 500.000 tonn kapasitet for
verdiøkende produkter. Alt i alt utgjør kapasitetsutvidelser innen-
for råvarer og verdiøkende produkter rundt 2,6 millioner tonn
siden 2010 medregnet pågående prosjekter og OF-transaksjonen.
Den totale kapasiteten blir da på 27,1 millioner tonn.
Yara har vært en aktør på det brasilianske markedet siden 1977, og
vi foretok våre første investeringer i lokal produksjonskapasitet i
2000. I 2013 bedret vi i stor grad stillingen i dette vekstmarkedet
gjennom overtakelsen av Bunges 22 blandingsenheter og to anlegg
for SS (Single Super Phosphate). Overtakelsen ble gjennomført i
august 2013 etter godkjenning fra brasilianske myndigheter. Yara
vil årlig realisere synergier på minimum USD 50 millioner etter
integreringen. Yara fullfører byggingen av en ny blandingsenhet i
Sumaré i delstaten Sâo Paolo i juli 2014 og utvidelsen av blandingsenheten i Porto Alegre i mars 2014. Brasil er også et vekstmarked
for Yaras miljøløsninger, for eksempel AdBlue, markedsført som
ARLA 32 på det brasilianske markedet.
I desember 2013 videreførte Yara sin strategiske ekspansjon i
Latin-Amerika ved å inngå en avtale om å overta OFD Holding Inc.
(OFD) fra Omimex Resources Inc., til en selskapsverdi av USD 425
millioner. Virksomheten omfatter produksjonsanlegg i Colombia
og distribusjonsselskaper i en rekke land i Latin-Amerika: først og
fremst Abocol (Colombia), Misti (Peru), Omagro (Mexico), Fertitec
(Costa Rica og Panama), Cafesa (Costa Rica) og Norsa (Bolivia).
Økningen i oppstrømskapasitet utgjør om lag en halv million tonn
per år. Det årlige synergipotensialet er anslått til USD 20 millioner.
Transaksjonen styrker ytterligere vår posisjon nedstrøms og vekstgrunnlaget i Latin Amerika, og utfyller på en god måte overtakelsen
av Bunges gjødselvirksomhet i Brasil. Yara har fått et godt fotfeste i
Latin-Amerika, der vi forventer fortsatt sterk vekst.
Vi har hatt vært tilstede i Afrika i 30 år. Flere afrikanske land har hatt
stor økonomisk vekst i de senere år, og både selve kontinentet og individuelle markeder utgjør et nytt vekstpotensial i et lengre perspektiv.
Siden 2005 har vi vært engasjert i den grønne revolusjonen i Afrika,
blant annet ved offentlig-privat samarbeid innenfor landbruksproduksjon og distribusjon av gjødsel gjennom det Yara-initierte
konseptet med vekstkorridorer for landbruk i Øst-Afrika. Byggingen
av en terminal i Dar es Salaam i Tanzania, ble igangsatt i 2012 og
forventes å åpne i andre halvdel av 2014. Etter at vi fikk tilbake den
juridiske kontrollen over eiendelene våre i Elfenbenskysten, har revitaliseringen av driften der fortsatt i 2013. Yara Elfenbenskysten har
strategisk verdi, ikke bare for det lokale markedet som er i ferd med å
reise seg etter borgerkrigen, men også for våre regionale ambisjoner
i Vest-Afrika. Abidjan er ett av våre tre regionale knutepunkter,
sammen med Tema i Ghana og Douala i Kamerun.
I Nord-Afrika har fellesforetaket Lifeco i Marsa el-Brega, Libya,
gradvis gjenopptatt produksjonen i siste del av 2012, etter et
opphold i driften på ett og et halvt år. Anlegget satte i gang produksjonen ved begge ureaenhetene ved utgangen av januar 2013,
og kjører med tilnærmet full kapasitet. Kapasiteten ble fortsatt
utfordret av ustabile energi- og forsyningsløsninger og sikkerhetsforhold etter borgerkrigen i Libya.
Med tanke på en fremtidig økt tilstedeværelse i USA erklærte
Yara, sammen med BASF, i oktober at de vurderer muligheten av
Yara finansiell rapport 2013 Ledelsens gjennomgang og analyse / 43
Yara offers its Crop Nutrition Concept to improve agricultural productivity.
By delivering solutions for best agricultural practice we support sustainable agriculture.
» Crop nutrition solutions: www.yara.com/cropnutrition
å anlegge en ammoniakkfabrikk på den amerikanske kysten av
Mexicogulfen.
I mars–april sjøsatte vi to tankskip for flytende CO2 , Yara Embla
og Yara Froya. Med en lastekapasitet på 1800 tonn hver, dobler
de fraktkapasiteten til skipene de erstatter. Et tredje, eldre skip,
Yara Gas III, er fortsatt i tjeneste. De tre fartøyene går mellom
Yaras åtte anlegg for flytende CO2 og sju terminaler. De fungerer
som mobil sikkerhetslagring bidrar til Yaras solide verdikjede og
sikrer fortsatt vekst i leveransene av CO2 . I desember inngikk
Yara kontrakter om bygging og levering av to mellomstore LPGskip for å dekke deler av det langsiktige behovet for transport til
gunstige satser, og samtidig oppfylle strengere miljøforskrifter
og opprettholde tilstrekkelig fleksibilitet til å betjene selskapets
produksjonssystem. Yara transporterer cirka 4 millioner tonn
ammoniakkårlig for å forsyne sine europeiske anlegg og for å
overholde langsiktige take-off-avtaler i Australia og Trinidad.
I desember inngikk Yara en ny samarbeidsavtale med Wilhelmsen Maritime Services (WMS) om utslipp til luft i maritim
sektor. Avtalen innebærer overtakelse og videreutvikling av NOxreduksjonsteknologi for Selective Catalytic Reduction (SCR) som
tilbys av Yarwil – et fellesforetak mellom Yara og WMS igangsatt
i 2007 med tilbud om løsninger for reduksjon av NOx, under
varemerket NOxCare. Markedet for slik miljøteknologi øker
raskt etter hvert som handelsflåtene tar i bruk SCR-systemer for
å redusere utslippene av NOx. I januar 2014 ble Yara’s posisjon
styrket på området for kontrollsystemer for utslipp av NOx da vi
overtok H+H Umwelt- und Industrietechnik GmbH, en ledende
aktør innenfor maritim SCR-teknologi, og dermed utvidet vi
ytterligere vår portefølje av NOx-reduksjonssystemer.
Det internasjonale markedet for Diesel Exhaust Fluid (DEF; kjent
som AdBlue i Europa) fortsatte å vokse i 2013, og Yara økte sin
produksjon av DEF i Nord-Amerika ved å åpne et nytt anlegg i
Belle Plaine, Canada, med første forsendelse i juni. Anlegget øker
kapasiteten som forsyne lastebilflåter, forhandlere og distributører i Canada, samt strategiske områder i USA. Dette fulgte i
kjølvannet av en styrking av vår tilstedeværelse i det nordamerikanske DEF-markedet, med åpningen av et nytt lagringsanlegg i
Chesapeake, Virginia og en terminal utenfor Montreal i Canada.
I 2013 fullførte Yara ombyggingen av ammoniakk- og ureaanlegget i Brunsbüttel, Tyskland, noe som medfører en betydelig
reduksjon av miljøutslipp. En teknisk omlegging som ble
påbegynt i 2010, skapte fleksibilitet i bruken av brennstoff, slik
at ammoniakkanlegget kan kjøres enten på olje eller naturgass,
avhengig av tilgjengelighet og pris. Utslippene er blitt kraftig
redusert som følge av endringene, og anleggets lønnsomhet har
økt betydelig. Brunsbüttel har allerede redusert utslippene av
CO2 med rundt 25 %, NOx med rundt 54 % og SO2 med rundt
67 %. Reduserte utslipp bare av CO2 utgjør 450.000 tonn per år.
I løpet av 2013 arbeidet vi for å nå ambisjonen om å bli ledende
innen vanneffektivitet i landbruket, også gjennom innovasjonsplattformen for vannknapphet. I tråd med den strategiske
ambisjonen, overtok vi det tyske vannsensorselskapet ZIM Plant
Technology GmbH i november, og knyttet dermed avansert
vannsensorteknologi for vanningssystemer til våre teknologiske
verktøy. Oppkjøpet styrket vår posisjon innenfor det voksende
markedet for gjødselvanning. Over 50.000 sensorsystemer forventes solgt i løpet av det kommende tiåret, noe som vil utløse
mersalg – potensielt i nærheten av 30. 000 tonn – av vannløselig
og flytende gjødsel i det samme tidsrommet.
For ytterligere å øke fleksibiliteten i vår forretningsmodell har vi
startet et forsyningskjedeprosjekt. Prosjektet har som mål å forbedre logistikkoperasjonene og legge til rette for optimalisering
av prosesser, og dermed redusere kostnader og legge til rette for
for økte produksjonsvolumer i samsvar med våre vekstambisjoner.
Innkjøp av råvarer
Yaras stordriftsfordeler videreføres ved å sikre leveranser av
viktige råvarer til konkurransedyktige vilkår som et middel til
å oppfylle fremtidige vekstambisjoner. Yara er Europas største
kjøper av naturgass til industriformål, og verdens tredje største
enkeltkjøper av fosfat og kalium. Det gir stordriftsfordeler og
muligheter for å kjøpe råvarer til konkurransedyktige priser.
I Europa er det bare to av Yaras ammoniakkanlegg som fortsatt
bruker andre råstoff enn gass, og siden juli 2013 har det største av
dem – Brunsbüttel i Tyskland – blitt ombygd til å kunne benytte
80% naturgass. Det har redusert utgiftene til råstoff. Bruken av
naturgass bedrer energieffektiviteten og reduserer utslippene. På
samme måte vil energiforbedringsprosjekt ved vårt fellesforetak i
Trinidad redusere energiforbruket ved Tringen I med 15 % og øke
den årlige kapasiteten med om lag 26.000 tonn innen 2014.
Siden 2006 har Yara redusert sin europeiske energieksponering
ved å vokse utenfor Europa. I tillegg har vi flyttet europeiske
energikontrakter fra oljeindeksert til hubbasert prising, med
spoteksponering fremfor forward-kjøp. Eksponeringen mot olje
er blitt ytterligere redusert med ombyggingen av Brunsbüttel som
ble fullført i 2013 og Ferrara-gasskontrakten som ble reforhandlet
i 2012, og utgjorde bare 12 % av det totale energiforbruket i den
europeiske virksomheten i 2013. Forventet andel i 2014 er 9%.
Spoteksponering har vist seg å være svært lønnsomt, ettersom
prisene på spotmarkedet siden 2006 i gjennomsnitt har vært 7 %
44 / Ledelsens gjennomgang og analyse Yara finansiell rapport 2013
lavere enn forward-prisene, selv om prisen var noe høyere i2013
som følge av værforholdene. Av Yaras totale energiforbruk i 2013
ble cirka 45 % kjøpt utenfor Europa, sammenlignet med bare 30 % i
2007 – noe som delvis har utlignet virkningen av økte råstoffpriser
i Europa. Til tross for relativt høye råstoffpriser i Europa i 2013,
beholdt vi stillingen som regionens kostnadsleder for både ammoniakk- og nitratproduksjon. I Europa har vi en stor grad av fleksibilitet
når det gjelder innkjøp av ammoniakk på grunn av beliggenheten
til produksjonsanleggene for nitrat og fullgjødsel i nærheten av
havner. Dette er en del av forretningsmodellens innebygde styrke og
bidrar til å opprettholde konkurransefortrinnet vårt.
Kunnskapsmargin
Yaras virksomhet krever spesialisert kompetanse , og for å lykkes med realiseringen av vår forretningsstrategi er vi avhengig
av kvalifiserte medarbeidere. Kunnskap er en differensierende
faktor i globale virksomheter, og vi må tiltrekke oss, utvikle og
holde på talent og kompetanse. I egenskap av å være et globalt
selskap tar vi også sikte på å utvikle synergier fra integrering og
samhandling. Med ansatte i mange land og fra mange kulturer
ser vi det som en viktig oppgave å utvikle felles holdninger og
felles praksis gjennom hele organisasjonen, og ikke minst når det
gjelder etterlevelse på områdene sikkerhet og etikk.
I tillegg til å anskaffe mineraler fra flere eksterne kilder, utvinner
vi fosfatstein fra vår egen gruve i Finland. Det ble gjennom hele
2013 gjennomført forstudier for leveranser av råvarer.
I tråd med behovet vi har for talent og kompetanse, er Yaras personalstrategi utviklet med henblikk på nøkkelområdene resultater,
engasjement, lojalitet og attraktivitet. Det viktigste i 2013 var å
høyne kvaliteten på, og øke omfanget av medarbeiderprosessene,
og god personalledelse er et sentralt element i dette. I tillegg til å
legge vekt på å utvikle lederegenskapene til våre nåværende personalledere satser vi også på å utvikle neste generasjon av Yara-ledere.
Økonomisk disiplin
Yaras strategi om lønnsom, bærekraftig vekst har som mål på
mellomlang sikt å øke volumet på leveranser med 8 millioner
tonn sammenlignet med 2010. Denne veksten bygges delvis på å
forbedre driftsresultatene, og spesielt ved å anskaffe produktive
eiendeler – basert på kapitaldisiplin og mulighetsdrevet timing. I
2013 opprettholdt vi en sterk økonomisk stilling – noe som gjorde
det mulig å gripe interessante muligheter for vekst, og spesielt hva
angår oppkjøpene i Latin-Amerika.
Yaras finansielle struktur tilfører fleksibiliteten som skal til for
å kunne gripe industrielle muligheter når de oppstår. Da slike
muligheter oftest inntreffer i perioder da bransjen er preget av
marginer og inntjening under toppnivå, vil vi søke å opprettholde
tilstrekkelig finansiell kapasitet gjennom hele forretningssyklusen. Vi tar sikte på å opprettholde en langsiktig rating for investeringsgrad på middels høyt nivå, dvs. minimum BBB i henhold
til Standard & Poors metodologi og Baa2 i henhold til Moodys
metodologi. I 2013 opprettholdt vi de respektive vurderingsnivåene BBB og Baa2.
I juni 2013 kunngjorde vi beslutningen om å utsette det planlagte
utvidelsesprosjektet ved vårt produksjonsanlegg i Belle Plaine,
Canada, som opprinnelig var tiltenkt å skulle øke den årlige
produksjonen av urea med 1,3 millioner tonn. Utsettelsen ble
besluttet etter en vurdering av den gjeldende markedssituasjonen
og byggekostnader, i tillegg til risikoen for en fremtidig overforsyning av nitrogen i Nord-Amerika som følge av nye prosjektinitiativer. Fremtidig utvidelse i Belle Plaine er fortsatt en mulighet,
såfremt byggekostnadene bedres. Utviklingen av oljesand i
Canada og skifergassressurser i USA har medvirket til presset på
byggemarkedet i regionen.
Yara sikret seg økt økonomisk fleksibilitet ved å undertegne en
syndikert flervaluta bankfasilitet med to transjer til en verdi av
USD 1750 millioner i juli, med en transje A på USD 1.250 millioner
med en løpetid på 5+1+1 år og en transje B på USD 500 millioner
med en løpetid på 1+1 år. Det ble oppnådd konkurransedyktige
markedsvilkår. Den nye fasiliteten erstattet rullerende kredittfasiliteter og ga finansiell fleksibilitet til generelle selskapsformål.
I 2013 lanserte vi ‘YaraLearning’, en elektronisk portal for
læringsaktiviteter. Innholdet omfatter et stort utvalg opplæringsmateriell og -verktøy, alt fra e-læringsressurser og videoer til mer
tradisjonell klasseromsundervisning. Innholdet i opplæringen
skal videreutvikles ytterligere ut fra selskapets behov og prioriteringer, slik at vi kan gi de ansatte ferdighetene og kompetansen de
trenger for å lykkes med gjennomføringen av vår strategi.
Kunnskapsressurser
Ved utgangen av 2013 hadde Yara 9.759 fast ansatte på verdensbasis, en økning på 1.707 (21 %) fra året før. Den største økningen
var i Brasil etter oppkjøpet av Bunge. Andelen kvinner i Yara har
holdt seg tett opptil 20 % de siste årene.
Mangfold er et mål, og i 2013 definerte vi ambisjonen om å øke
antallet kvinner i nøkkelposisjoner, og tok sikte på å øke andelen
fra 20 % i 2014 til 23 % i 2017. Programmet for yngre medarbeidere med høyt potensial er utvidet til et treårig program og har
for tiden 38 deltakere, 10 kvinner og 28 menn, med 16 nasjonaliteter fra alle kontinenter. Dette er i tråd med vår forpliktelse om å
opprettholde en høyt kvalifisert og mangfoldig arbeidsstokk.
I tillegg til nye medarbeidere som kom til gjennom overtakelser,
ansatte vi 982 eksterne kandidater i 2013. I de neste årene, forventer vi å øke antallet ansettelser som følge av at flere medarbeidere
går av med pensjon. Vi står også overfor et talentmarked med
stadig økende konkurranse og har derfor utviklet et sterkt og
differensiert ‘employee value proposition’ som vil styrke vår
merkevare som arbeidsgiver.
Overtakelsen av Bunge i Brasil har inkludert en integreringsfase
som omfattet planlegging og implementering av en ny organisasjonsstruktur for Yara Brasil, og i tillegg omfattende aktiviteter
innenfor endringsledelse. Mer enn 1.300 tidligere Bunge-ansatte
har fått opplæring i Yaras retningslinjer, prosedyrer og systemer.
Planer for kompensasjon og godtgjørelse er blitt harmonisert for
hele den nye Yara Brasil-organisasjonen med 2.500 ansatte. Kom-
Yara finansiell rapport 2013 Ledelsens gjennomgang og analyse / 45
munikasjonsaktiviteter, overføring av systemer og opplæring vil
fortsette i 2014.
Innovasjonskultur
Yara bygger kultur gjennom innovasjon som oppmuntrer til
å søke etter bedre metoder og utvikling av nye løsninger – til å
utforske og gripe muligheter for vekst og til å drive utviklingen
av virksomheten videre. I den forbindelse utvikler og utnytter vi
kombinasjonen av industriell og agronomisk kompetanse, som vi
anser for å være våre største aktiva, og som bidrar til vårt konkurransefortrinn.
Å identifisere forretningsmuligheter som oppstår i kjølvannet av
globale utfordringer, og å bruke kjernekompetansen til å utvikle
og tilby løsninger, er sentrale elementer i Yaras forretningsstrategi
– å gjøre innovasjon til en av de viktigste forretningsdriverne. I
2013 fortsatte vi å utvikle vår nyskapende tilnærming, som inkluderer en robust prosjektprosess. Innovasjonssatsingen dreier seg
spesielt om å skape muligheter innenfor de tre satsingsområdene
til den strategiske tilnærmingen for å utgjøre en forskjell: ressurser, mat og miljø.
Innovasjonsplattformer
I 2011 opprettet vi tre innovasjonsplattformer som et rammeverk
for å drive forretningsutvikling og lansere løsninger og tjenester.
Innenfor disse koordinerte vi prioriterte prosjekter som var
knyttet til kjernevirksomheten, noe som tilrettela for en helhetlig
tilnærming og ga oss mulighet til å utnytte verdier på den mest
ressurseffektive måten. I 2013 ble det også lansert en fjerde plattform – for kaffe og kakao.
Innenfor innovasjonsplattformen for utslipp til luft undersøker vi
muligheter som oppstår i forbindelse med luftforurensning, for
eksempel renere teknologi. Yara har en ledende stilling innenfor
reduksjon av NOx-utslipp, og vi satser på nyskaping som utvikler
bruksområder og løsninger for et voksende globalt marked. I
2013 førte integreringen av Yarwil-aktiviteter og nøkkeltrinnene
i oppkjøpet av H+H til en ubestridt lederposisjon innenfor det
voksende maritime segmentet.
Innenfor innovasjonsplattformen for vannknapphet utforsker vi
muligheter i tilknytning til vannmangel som en utfordring for
landbruket. Yara er ledende innenfor gjødselvanningsløsninger
som kan redusere bruken av vann, og gjennom innovasjon har
vi som mål å effektivisere bruken av vann i landbruket. Vannsensorteknologien som ble overtatt i 2013 er et viktig tilskudd til
nitrogensensorverktøyene.
Innenfor innovasjonsplattformen for ressurseffektivitet undersøker vi metoder som forbedrer bruken av andre ressurser det
er knapphet på, først og fremst jordbruksarealer og fosfat. Yara
har en ledende kunnskapsposisjon med plantenæringskonseptet
som fremmer effektiv bruk av næringsstoffer, og vi utforsker
muligheter for å effektivisere fosfatbruken i tillegg til å forbedre
behandlingsteknologien.
Med den nye innovasjonsplattformen kaffe & kakao kombinerer
vi kunnskaper om vekstspesifikk plantenæring med nylige erfaringer fra offentlig-privat samarbeid og verdikjedetilnærminger,
for eksempel deltakelse i Coffee Task Force i Vietnam. Den nye
plattformen ble godkjent av Yaras innovasjonsstyre ved utgangen
av 2013 og blir tatt i bruk i 2014.
Forskning og utvikling
I 2013 omorganiserte vi organiseringen av FoU-arbeidet vårt for
å gjøre dette mer effektivt og bedre egnet til å oppfylle selskapets
strategiske ambisjoner. Den nye strukturen består av tre kjernekompetansefelt: produkt- og bruksutvikling, prosessforskning og
katalysatorsystemer. Det ble i 2013 investert i nye pilotanlegg for
prosessutvikling ved forskningssenteret i Porsgrunn, og forsøksfasilitetene for plantenæring ved forskningssenteret Hanninghof
i Dülmen, Tyskland, ble oppgradert.
I tillegg til å styrke de interne ressursene opprettet vi en systematisk tilnærming for innovasjon gjennom partnerskap. En rekke
samarbeid med universiteter, institutter eller selskaper utgjør
et supplement til den interne kapasiteten til støtte for bestemte
prosjekter. I 2013 innebar samarbeidet med Empresa Brasileira de
Pesquisa Agropecuária (Embrapa), Brasils fremste forskningsinstitusjon, felles undersøkelser av de økonomiske og miljømessige
fordelene ved Yaras gjødselprodukter på tropiske anlegg.
Innovasjon utføres også gjennom globale engasjement og partnerskap, for eksempel Sahara Forest Project. I 2013 bekreftet
pilotanlegget utenfor Doha i Qatar konseptet med vellykket
helårsproduksjon av agurker i veksthus i ørkenen, basert utelukkende på fornybar energi.
Birkelandprisen
I 2013 ble Yaras pris for akademiske prestasjoner innenfor feltene
fysikk og kjemi, Birkelandprisen, tildelt Jonathan M. Polfus fra
Universitetet i Oslo, for hans doktoravhandling i kjemi, ”Nitrogen
in Oxides – Electrical Characterization and Computational Studies
of Defect Equilibria and Electronic Structure”. Ifølge juryen kan
hans forskning føre til mer miljøvennlig produksjon av ammoniakk og mer effektive systemer for vannrensing. Prisen har fått navn
etter den ene av Yaras grunnleggere, fysikeren Kristian Birkeland,
og ble opprettet for å hedre hans visjoner, ambisjoner og innovative
entreprenørskap.
Sikker drift
Sikker drift er avgjørende for å beskytte ansatte og underleverandører og opprettholde produktivitet og ytelse. Det er derfor høyt
prioritert i Yara. Vi har alltid satset sterkt på sikkerhet og er blant
de beste i vår bransje. Likevel satte vi i 2012 i gang et initiativ for
å bedre sikkerheten ytterligere, basert på overbevisningen om at
enhver ulykke kan hindres, og med et felles mål om å unngå skader og uhell. Vi lanserte derfor tiltaket Safe by Choice i 2013 i hele
konsernet, med det formål å innføre en felles kultur for sikkerhet
og en høy grad av standardisering i alle regioner og på alle nivåer
av organisasjonen. Safe by Choice videreføres i 2014.
46 / Ledelsens gjennomgang og analyse Yara finansiell rapport 2013
I 2013 oppnådde vi en skadefrekvens (registrerte skader totalt per
million arbeidstimer) på 4,3 for ansatte og underleverandører,
en nedgang fra 5,0 i 2012, men likevel høyere enn i 2011 (4,0).
Vi opplevde også en dødsulykke ved Yara Porsgrunn, der en
underleverandør ble rammet av elektrisk støt under arbeid med
utvidelse av anlegget. Med unntak av denne tragiske ulykken
hadde vi totalt sett en positiv utvikling i 2013, og spesielt blant
underleverandører. I 2013 videreførte vi investeringene og innsatsen for å bedre prosessikkerheten og sikkerheten ved anleggene.
I 2013 opprettet vi den nye stillingen ‘Personnel Security Officer’,
en konsernfunksjon som har til oppgave å administrere og føre
tilsyn med personellets sikkerhet på globalt nivå. Stillingen styrker håndteringen av sikkerhetsspørsmål med et nytt sikkerhetsprogram på konsernnivå, og bidrar til å utvikle og opprettholde
en kultur for sterk sikkerhetsbevissthet.
Yaras virksomhet styres av prinsippene for produktansvarlighet
i hele verdikjeden. I Europa er vi sterkt involvert i utviklingen av
programmet for produktansvarlighet i regi av bransjeorganisasjonen Fertilizers Europe, og all vår virksomhet er i samsvar med,
og blir jevnlig kontrollert etter prinsippene i programmet. I 2013
spilte vi en viktig rolle i en revidering av programmets sikkerhetsprotokoller. Endringer av sikkerhetsprotokoller pågår også i
”Protect & Sustain Initiative”, en prosess tilhørende International
Fertilizer Industry Association (IFA) der Yara sitter i ledelsen. I
2013 fortsatte vi utrullingen av sertifiseringer i henhold til dette
initiativet blant våre operasjoner utenfor Europa. Yara Brasil og
Yara Vietnam oppnådde sertifisering. Yara Mexico oppnådde
dette i 2011, og Yara Nord-Amerika i 2012.
Globalt engasjement
Yara tar sikte på å skape verdier for alle sine interessenter og for
samfunnet som helhet. Derfor er samarbeid innen forretningsutvikling og deltakelse i viktige globale dialoger i skjæringspunktet
mellom privat og offentlig sektor, et strategisk imperativ. Vi har i
en årrekke bidratt aktivt til å sette den globale dagsorden, spesielt
når det gjelder matsikkerhet og klimaendringer, samt effektiv ressursbruk – og opptrådt på globale nøkkelarenaer og deltatt i viktige
politiske prosesser. Vi har også inngått flere offentlig-private samarbeid, blant annet gjennom New Vision for Agriculture og Grow
Africa, som Yara har bidratt til å lansere. Gjennom vårt globale
engasjement, inkludert medlemskap og deltakelse i bransjeorganisasjoner, bidrar vi til å utforme et forretningsmiljø med rom for nye
initiativer og verdiskaping.
I 2013 deltok fremtredende representanter fra Yara i viktige politiske prosesser og flere møter på høyt nivå, blant annet om matsikkerhet og ernæring i tilknytning til FNs generalforsamling i New
York, og om bærekraftig landbruk på det tredje globale forum for
grønn vekst i København, Danmark (3GF). I løpet av året deltok
vi i den pågående FN-prosessen med å utarbeide en dagsorden for
Post–2015-agendaen for utvikling, og i FNs Global Compacts prosess for å utvikle prinsipper for bærekraftig landbruk. På møtet til
Clinton Global Initiative i New York presenterte vi vår strategiske
tilnærming ‘Creating Impact’ og inngikk forpliktelser, blant annet
om fortsatt engasjement for å gjøre Østersjøen renere.
Yara deltar aktivt på årsmøtene til Verdens økonomiske forum
(WEF) i Davos i Sveits, og på organisasjonens regionale møter. Et
svært viktig tema for vårt engasjement på møtet i 2013 var New
Vison for Agriculture, som viser sammenhengen mellom mat og
landbruk, og som fremmer samarbeidsprosjektet Grow Africa, som
var en sak også på møtet i 2014. Sistnevnte inngår i vårt langsiktige
engasjement for Afrika, som i 2013 omfattet tildelingen av Yaraprisen for en grønn revolusjon i Afrika til Nnaemeka Ikegwuonu, CEO
for Smallholders Foundation i Nigeria, og Lindiwe Majele Sibanda,
CEO for Food, Agriculture and Natural Resources Policy Analysis
Network. Arrangementet fant sted i Maputo i Mozambique under
African Green Revolution Forum, hvor vi var medarrangør.
Partnerskap i verdikjeden
Yara har inngått flere offentlig-private partnerskap, som kombinerer vårt globale engasjement for å bedre matsikkerheten
med vårt forretningsmessige engasjement for å øke salget. Flere
av samarbeidsinitiativene fokuserer på verdikjeden for vekster
med sikte på å øke produktiviteten i landbruket ved å mobilisere
småbrukerne, for eksempel Ghana Grains Partnership i Ghana,
som har vakt oppmerksomhet internasjonalt. Vi videreførte også
partnerskapet med større matvareprodusenter i verdikjeden, for
eksempel Nestlé i Vietnam (kaffe) og PepsiCo i USA (appelsiner)
og Storbritannia (poteter), og vi har vurdert å inngå nye samarbeidsavtaler som bygger på tidligere erfaringer.
Gjennom Grow Africa har vi undertegnet intensjonsavtaler med
myndighetene i Burkina Faso, Etiopia, Ghana og Tanzania, som
ble fulgt opp i 2013 med blant annet byggingen av en gjødselterminal i Dar es Salaam i Tanzania. Her gikk vi også inn i Last Mile
Alliance, et initiativ der de medvirkende partene utvikler viktige
distribusjonsnettverk for å nå frem til forhandlere av landbruksvarer og småbrukere med kvalitetsprodukter og kunnskaper om
beste jordbruksmetoder, for å støtte inkluderende grønn vekst.
Yara promoterer og forbedrer bærekraftige fremgangsmåter
gjennom vitenskapelig samarbeid og bransjesamarbeid. I 2013
deltok vi på flere viktige arrangementer som gjaldt effektiv bruk
av næringsstoffer, blant annet den sjette internasjonale nitrogenkonferansen i Kampala, Uganda. Vi deltok også i praktiske
forsøk med nitrogen i tropiske strøk, i Brasil. Yaras forskere har
gått i bresjen for utviklingen og bruken av livssyklusanalyser i
landbruket, rettet mot økt åpenhet og redusert klimaavtrykk. I
2013 ble den nye World Food LCA Database (WFLDB) lansert,
utviklet med støtte fra Yara.
Dette kommer i tillegg til arbeidet vi utfører for produktansvarlighet og innovasjon for å redusere utslippet av klimagasser fra så
vel produksjonen som bruken av mineralgjødsel, og gjør at vi kan
styrke vår stilling i et voksende marked for gjødsel og mat med et
dokumentert redusert klimaavtrykk.
» Mer om engasjement / se www.yara.com/engagements
Yara finansiell rapport 2013 Ledelsens gjennomgang og analyse / 47
Forretningsplattform og driftssegmenter
Yaras virksomhet er basert på effektiv konvertering av energi, naturlige mineraler og
nitrogen fra luften, til produkter som er nødvendige i landbruket og industrien. Fire integrerte
forretningsområder dekker verdikjeden fra råvarer til det komplette tilbudet av produkter,
løsninger, teknologier og kompetanse.
TILSTEDEVÆRELSE I VERDIKJEDEN
Upstream
Industrial
STORDRIFTSFORDELER
%
UNIK FLEKSIBILITET
Downstream
Supply & Trade
TILSTEDEVÆRELSE PÅ MARKEDET
Upstream
Downstream
Industrial
Supply & Trade
Storskalaproduksjon av
Verdensomspennende
Utvikling og salg av
Global optimalisering
nitrogenbaserte produk-
salg, markedsføring og
­miljøløsninger og pro-
av energi, råvarer og
ter, utgangspunktet for
distribusjon av et kom-
dukter som er helt nød-
innkjøp fra tredjepar-
våre gjødselløsninger
plett utvalg av gjødsel-
vendige i industrien
ter, ammoniakkhandel,
og industrielle løsninger
og plantenæringsprodukter
frakt og logistikk
48 / Ledelsens gjennomgang og analyse Yara finansiell rapport 2013
Konserndirektør for Downstream: Egil Hogna
Q& A
Egil Hogna utdannet i industri- og bedriftsledelse og begynte i Yara (Hydro) i 1999.
Han har vært konserndirektør for Downstream siden 2009.
Q: Hva var de viktigste
investeringene i 2013?
A: Oppkjøpet av OFD Holding Inc., med
tilhørende selskaper i Latin-Amerika,
deriblant distribusjonsselskaper lokalisert på
hele kontinentet. Med denne investeringen,
som vi forventer sluttført i 2014, vil vi i
betydelig grad øke vår tilstedeværelse i et
viktig vekstområde, og det er et godt
supplement til oppkjøpet av Bunge Fertilizer
i Brasil.
tilbud av vannsensorteknologi og gjødsel­
vanningsprodukter, har vi oppnådd en
ledende posisjon i bransjen, og dette
supplerer innovasjonsarbeidet i presisjonslandbruk.
Q: Hvor vil resultatene merkes best?
A: De vil merkes best gjennom produktivitetsforbedringer på grunn av våre plantenæringsløsninger, som kombinerer
mineralgjødsel av høy kvalitet og fagkunnskap på området, som utgjør en vesentlig
forskjell, både økonomisk og miljømessig.
Dette gir høyere avkastning på eksisterende
jordbruksland, noe som begrenser ressurspresset på skogen, reduserer skadelige
utslipp og styrker matsikkerheten.
Q: Hvilke innovasjonsområder prioriteres?
A: Utfordringen med vannknapphet har lagt
trykk på satsningen på innovasjon, hvor vi er
på jakt etter nye løsninger for å begrense
vannforbruket i landbruket. Med vårt unike
% konkurransekraft
Downstream skaper
Downstream
%
Upstream
Industrial
Supply & Trade
Downstream er det segmentet som er ansvarlig for Yaras globale gjødsel­
distribusjon, markedsføring og salgsorganisasjon samt innovasjonsprosesser.
• Segmentet spiller en avgjørende rolle i
arbeidet med å sikre Yaras globale tilstedeværelse, med salgskontorer i cirka
50 land og salg til over 120. Det tilbyr
bransjens mest komplette produktsortiment og har en sterk posisjon innenfor
spesialgjødsel.
%
• Segmentet skaper konkurransedyktighet for Yara hovedsakelig gjennom
sin unike tilstedeværelse og sterke
posisjon. Med Yaras solide landbruksekspertise skreddersyr segmentet
plantenæringskonsepter til spesifikke
vekster og skaper konkurransedyktighet
– og en kunnskapsmargin.
REAM
Downstream nøkkelfakta og -tall 2013
SALGSVOLUM PER REGION
Tusen tonn, 2009–2013
25.000
• Ledende leverandør av plantenæringsløsninger for salgsavlinger
• Ledende leverandør av gjødselvanningsløsninger
• Salgskontorer i 50 land
• Salg til mer enn 120 land
• Ansatte: 3.664
20.000
15.000
10.000
5.000
2009
2010
2011
2012
Asia
Latin-Amerika
Afrika
Nord-Amerika
2013
Europa
•
•
•
•
•
•
EBITDA: NOK 4.013 millioner
Investeringer: NOK 3.515 millioner
23,7 millioner tonn i samlet gjødselsalg
14 % økning i gjødselleveranser
76 % økning i NPK-blandinger
5 % økning i leveranser utenfor Brasil
%
Yara finansiell rapport 2013 Ledelsens gjennomgang og analyse / 49
DRIFTSSEGMENT: DOWNSTREAM
Større global tilstedeværelse
for ytterligere vekst
FORRETNINGSUTVIKLING
DRIFTSRESULTATER
STRATEGISK FOKUS
Downstream fortsatte å øke selskapets
globale tilstedeværelse, med omfattende
markedsførings- og salgsvirksomhet i
2013. Som innovasjonsansvarlig i Yara
fulgte vi også opp sentrale veksttiltak
i sammenheng med forbedring av de
teknologiske løsningene vi tilbyr for
å fremme bærekraftig landbruk.
I 2013 økte vi salget med 14 % sammenlignet med året før, til et volum på 23,7
millioner tonn. Sterkest var veksten for
NPK-blandinger, med en økning på 76 %,
noe som gjenspeiler integreringen av
Bunge. Ser vi bort fra Bunge-volumene,
steg de samlede leveransene med 5 % i
2013. Veksten i salget av egenprodusert
NPK-kompleksgjødsel var 4 %, drevet
av Asiaog Afrika. Leveransene av urea
til det europeiske markedet steg med
5 %. I 2013 fortsatte vi å differensiere
sortimentet vårt, og mer enn 50 %
besto av premiumprodukter. Vi ønsker
i høyere grad å optimalisere NPKsortimentet mot premiumsegmenter.
Downstream er opptatt av å dra
nytte av globale trender som driver
etterspørselen i markedet. Matsikkerhet
blir en stadig større utfordring, og
miljøet bekymrer i stadig større grad.
Dette betyr store muligheter for våre
kunnskapsbaserte plantenæringsløsninger
som understøtter et bærekraft landbruk.
I et svært konkurransepreget globalt
marked, fortsatte vi i 2013 å styrke vår
posisjon i viktige vekstmarkeder, særlig i
Latin-Amerika. Etter oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet i Brasil inngikk vi i
desember 2013 en avtale om å kjøpe OFD
Holding Inc. (OFD). Transaksjonen til
en kostnad av USD 425 millioner, skaffer
oss utvidede distribusjonsressurser i seks
land og supplerer oppkjøpet av Bunge.
Tilstedeværelsen i Afrika går i likhet med
Latin-Amerika tilbake til 1970-årene,
og gir oss en plattform for å øke Yaras
tilstedeværelse i Afrika sør for Sahara.
Etter å ha gjenvunnet kontrollen over
eiendelene våre i Elfenbenskysten i
2012 satte vi i gang virksomheten der
i 2013 – og supplerte aktivitetene i
nabolandet Ghana. Vi fulgte også opp
løftet om å se på muligheten til å opprette
en verdikjede for ris i Burkina Faso.
I Øst-Afrika omfattet engasjementet
vårt i Southern Agricultural Growth
Corridor of Tanzania (SAGCOT) bygging
av en gjødselterminal i Dar-es-Salaam
som forventes åpnet i slutten av 2014.
Vi fortsatte å følge opp innovasjonsplattformene våre, særlig ved å styrke
posisjonen som markedsleder på
landbruk i områder med knapphet på
vann. Gjennom oppkjøpet av vannsensorselskapet ZIM Plant Technology GmbH
tok vi det strategiske spranget over i et
nytt segment av presisjonslandbruket.
Som selskapets innovasjonsansvarlige
innfridde vi i tråd med en rekke planer.
I slutten av 2013 godkjente Yaras innovasjonsutvalg innovasjonsplattformen
for kaffe og kakao, som inkluderer
erfaring fra offentlig-privat partnerskap
i kaffenæringen i Vietnam. Vi utforsker
og utnytter synergieffekter med kakaosektoren i Elfenbenskysten og Ghana.
Gjennom hele 2013 fortsatte vi
samarbeidet med det brasilianske
forskningsinstituttet Embrapa for å samle
inn data om fordelene med nitratgjødsel
i tropisk jordsmonn. I Canada begynte vi
å teste en ny variant av YaraVera Amidas,
et kornet ureaprodukt med svovel til
rasjonalisering av nitrogenforbruket.
Vi har utviklet en rekke teknologiverktøy
og mobilapplikasjoner til presisjonslandbruket. I 2013 utviklet vi Yara
DiscoverIT-appen for å hjelpe bønder
med å velge riktig gjødsel og sikre at de
kjøper et ekte Yara-produkt. Autentisering for å bekjempe gjødsel med forfalsket
varemerke er et tema i visse markeder. I
den forbindelse lanserte vi et sporbarhetsprogram i Kina i 2013 – samme år som
vi feiret 100 års tilstedeværelse i landet.
Den beste måten å møte økende
matetterspørsel på er å forbedre
produktiviteteni landbruket . Vår
strategi er å hjelpe bøndene å optimalisere
avkastningen i stedet for å øke salget til
den enkelte gårdbrukeren ved å levere
premiumgjødsel og støtte en overgang
i retning av presisjonslandbruk og
klimasmart landbruk. Ved ytterligere å
øke andelen av nitratbasert, differensiert
og spesialisert gjødsel skaper vi verdier for
kundene, forbedrer våre egne marginer og
opprettholder Yaras konkurransefortrinn.
Press på begrensede vannressurser har
satt fart i etterspørselen etter egnede
løsninger til landbruk i områder hvor det
er knapphet på vann. Vår ambisjon er å
være den ledende leverandøren i dette
segmentet og bygge videre på vår allerede
sterke posisjon innenfor gjødselvanning.
Gjennom oppkjøpet i 2013 av vannsensorselskapet ZIM Plant Technology GmbH
tok vi et nytt strategisk skritt i retning
av å virkeliggjøre denne ambisjonen.
I 2012–13 styrket vi vår posisjon i LatinAmerika ytterligere, med Brasil som det
viktigste vekstmarkedet. Etterspørselen
etter vår premiumgjødsel er økende, blant
annet fordi man ønsker å se om man kan få
bedre avkastning i årets andre vekstsesong.
Åpningen av de nye blandingsenhetene
i Porto Alegre og Sumaré i 2014 vil
ytterligere utvide kapasiteten for vekst.
Samtidig som vi øker tilstedeværelsen
i Afrika og Asia, styrker vi fortløpende
vår posisjon i de tradisjonelle hovedmarkedene i Europa og Nord-Amerika,
ikke minst ved å tilby markedets mest
miljøvennlige produkter.
50 / Ledelsens gjennomgang og analyse Yara finansiell rapport 2013
Konserndirektør: Yves Bonte
Q& A
Yves Bonte, utdannet bygningsingeniør og bedriftsledelse,
Bonte har vært konserndirektør for Industrial siden 2010.
Q: Hva var det viktigste
investeringene i 2013?
A: Ordren på to spesialfartøyer for
flytende CO2 styrker vårt unike CO2-forsyningskonsept. Dessuten styrket vi vår
posisjon i markedet for skipsfartsutslipp
ved å ta over Yarwils teknologi for
reduksjon av NOx-utslipp og ved å kjøpe
opp H+H, et NOx-reduksjonsselskap med
hovedkontor i Hagensheim i Tyskland.
Q: Hvilke innovasjonsområder
prioriteres?
A: Vår plattform for reduksjon av utslipp
til luft er i fin utvikling. Vi utvider det
teknologitilbudet for reduksjon av
NOx-utslipp til forskjellige nærings­
segmenter og til maritim sektor, idet vi
bygger videre på PetroMiljö-oppkjøpet i
2011. Vi er også i ferd med å utvikle nye
nisjer for anvendelse av kalsiumnitrat.
Q: Hvor vil resultatene merkes best?
A: Løsningene for reduksjon av NOx-utslipp merkes godt over hele verden. Våre
teknologisystemer og reagenser førte til
at kundene kuttet mer enn én million tonn
NOx-utslipp i 2013, noe som tilsvarer de
årlige NOx-utslippene i Frankrike.
% konkurransekraft
Industrial skaper
Downstream
%
Upstream
Industrial
Supply & Trade
Industrial tilbyr en rekke produkter for utslippsreduksjon, behandling av avløpsvann, prosesskjemikalier og CO2.
• Segmentet skaper verdier utover
nitrogenbaserte råvarekjemikalier, ved
å utvikle løsninger og anvendelser for
andre næringer enn landbruket. Det har
en ledende posisjon innenfor nitrogenanvendelser basert på en totalleverandørstrategi.
%
• Segmentet drar nytte av Yaras globale
distribusjonsnettverk og tilbyr pålitelige
leveranser av trygge og kostnadseffektive løsninger over hele verden. Det
økende sortimentet av miljøløsninger
er rettet mot kundenes behov for å
etterleve en stadig strengere miljølovgivning.
AL
Industrial nøkkelfakta og -tall 2013
SALGSVOLUM INDUSTRIAL
Tusen tonn, 2009–2013
6.000
5.000
4.000
3.000
2.000
1.000
2009
2010
2011
Miljøprodukter
Industrielle N-kjemikalier og CO2
2012
TAN
2013
• Ledende posisjon innenfor bruk av
­nitrogen i Europa
• Verdens største produsent av AdBlueurea for reduksjon av NOx-utslipp
• Salg til ca. 30 land
• Sterk posisjon i Europa og Nord-Amerika
• Ekspansjon i Latin-Amerika, Asia
og Australia
• Ansatte: 660
• EBITDA: NOK 1.096 millioner
• 6 millioner tonn i samlet salgsvolum,
medregnet CO2
• 5 % økning i totalt salgsvolum
• 30 % økning i Air1-salg
• 2 % økning i salg av løsninger for reduksjon av stasjonære NOx-utslipp
• 2 % økning i salg av kjemikalier
%
Yara finansiell rapport 2013 Ledelsens gjennomgang og analyse / 51
DRIFTSSEGMENT: INDUSTRIAL
Ledende posisjon
innenfor utslippsreduksjon
FORRETNINGSUTVIKLING
DRIFTSRESULTATER
STRATEGIC FOCUS
I 2013 gjennomførte vi tre nye viktige
tiltak for å møte den voksende etterspørselen etter rengjøringsvæsken som
brukes til å fjerne skadelige NOx-utslipp
fra dieselmotorer (DEF, kjent som
AdBlue i Europa) i Nord-Amerika. For
det første ferdigstilte vi en ny 17.500
stor kubikkmeter lagringstank ved Yara
Sluiskil i Nederland. For det andre åpnet
vi en ny lagringsterminal i Virginia i
USA. Den er strategisk plassert for å
betjene markedet på østkysten og knytte
seg til nettverket av lagringsterminaler
mellom øst- og vestkysten i NordAmerika. Til slutt åpnet vi en terminal
i nærheten av Montreal og startet
produksjon og distribusjon av DEF ved
Yara Belle Plaine i Canada i juni, noe
som økte kapasiteten vår i Canada og
dessuten i strategiske deler av USA.
I 2013 økte Industrial de samlede
salgsvolumene med 5 % sammenlignet
med 2012. Dette kom hovedsakelig av
den store økningen i salget av løsninger
for NOx-reduksjon til transportsektoren:
Air1-salget økte med 30 %, først og fremst
drevet av etterspørselen i Nord-Amerika,
der salget økte med 48 %. Salget av
Air1 i Europa og Latin-Amerika endte
henholdsvis 18 % og 163 % over nivået i
2012. Veksten fortsatte også for stasjonære
NOx-reduksjonsprodukter, med en
økning i salget på 2 % fra 2012 til 2013.
Veksten i industrisegmentet er avhengig av
BNP-vekst og miljølovgivning. Vi ønsker å
ekspandere virksomheten langs tre hovedakser: geografisk ekspansjon, innovasjon
og tiltak for lønnsom, trinnvis vekst.
Vi fortsatte å investere i innvoasjonsplattformen for reduksjon av utslipp til
luft i 2013. En viktig milepæl var samarbeidsavtalen med Wilhelmsen Maritime
Services (WMS). Gjennom denne avtalen
overtok vi teknologien for reduksjon av
NOx-utslipp for båter fra samarbeidsselskapet Yarwil. Avtalen utvider
teknologiplattformen og legger til rette
for en slank og kostnadseffektiv salgs- og
distribusjonsorganisasjon basert på det
verdensomspennende WMS-nettverket.
Vår kapasitet i markedet for reduksjon
av utslipp til luft ble ytterligere styrket
gjennom oppkjøpet av H+H Umwelt- und
Industrietechnik GmbH i januar 2014.
I 2013 viste vi også vår ambisjon om å
fortsette veksten i CO2-virksomheten
ved å sjøsette to nye tankskip for
flytende CO2 (se også s. 55). Disse to
spesialskipene er sammen med et tredje
og eldre fartøy, avgjørende i vårt unike
forsyningskonsept ved at de tilbyr
uavbrutte leveranser til rett tid av CO2
til næringsmiddelindustrien som er
gjenvunnet fra ammoniakkfabrikkene
våre, til kunder i Europa. Begge de nye
fartøyene har fått ettermontert vår
teknologi for reduksjon av NOx-utslipp.
Gruvevirksomheten i Australia opplevde
en tilbakegang i 2013, men vi klarte
å omdirigere salget av TAN til LatinAmerika. I 2013 endte de samlede leveransevolumene bare 3 % under volumene i
2012, takket være fleksibiliteten og styrken
i vårt globale distribusjonsnettverk. TANprosjektet ved Yara Pilbara, et samarbeid
med Orica og Apache Energy i Australia,
fortsatte på riktig spor. Byggingen ledes av
Yaras prosjektkontor innenfor Upstream
og skal etter planen utvide kapasiteten
vår med 330.000 tonn i hjertet av
Australias jernmalmmarked innen 2015.
Et oppsving i den europeiske økonomien
førte til økt etterspørsel etter råvarer i den
europeiske prosessindustrien, med en
økning på 2 % i salget av kjemikalier fra
2012 til 2013. Vannbehandlingsløsninger
og CO2-leveranser holdt seg på samme
nivå i 2013 som året før. Vi fortsatte samarbeidet med Thermo King om å levere CO2
til biler med støysvak kryogen kjøling, og
det eksisterende nettverket av fyllestasjoner
i Nederland og Frankrike ble utvidet.
I tillegg til jevn vekst i organisasjonen
i Europa, og utnyttelse av vår posisjon
i Nord-Amerika ,står vi i en gunstig
posisjon til å utvide virksomheten i
Latin-Amerika. Vi har forberedt oss godt
på å betjene det brasilianske markedet
i forbindelse med NOx-reduksjon for
veitransport da ny miljølovgivning trådte
i kraft i 2012, og vi har iverksatt tiltak for
å forberede oss på at lignende lovgivning
trer i kraft i Colombia og Chile. I tillegg
har vi økt tilstedeværelsen og opprettet et
monteringssenter i Kina for der å kunne
møte den begynnende etterspørselen etter
løsninger for reduksjon av NOx-utslipp.
Latin-Amerika er også et vekstmarked
vi har siktet oss inn mot når det gjelder
kjemikalier til bruk i industrien og TANprodukter til bruk i gruvedrift. En økt
TAN-virksomhet i Latin-Amerika vil
skape et utmerket marked for produkter
fra fabrikkene våre i Köping i Sverige
og Pardies i Frankrike og er viktig for
å motvirke konjunktursvingningene i
gruveindustrien i Asia og Australia.
Vi vil fortsette å investere i produktutvikling og innovasjon for å understøtte vår
innovasjonsplattform for utslipp til luft og
ambisjonen om å bli en totalleverandør
som tilbyr kundene muligheten til å
sette ut all virksomhet i forbindelse
med utslippsreduksjon. Mens bølgen av
lovgivning om NOx-utslippsreduksjon
kommer til stadig nye regioner, ser vi
lovgivning om utslipp av andre stoffer
slik som SOx, tungmetaller og dioksiner
komme i mer modne markeder. Vi følger
disse lovgivningsprosessene nøye på
utkikk etter nye forretningsmuligheter.
52 / Ledelsens gjennomgang og analyse Yara finansiell rapport 2013
Konserndirektør Upstream: Gerd Löbbert
Q& A
Gerd Löbbert, som har doktorgrad i kjemi,
har vært konserndirektør for Upstream siden 2012.
Q: Hva var de viktigste
investeringene i 2013?
A: Vi fortsatte investeringene i driftssikkerhet fra de senere årene, med synlige
resultater. Når det gjelder nye prosjekter,
sluttførte vi energiomleggingen ved Yara
Brunsbüttel, fortsatte utbyggingen ved
Yara Porsgrunn og begynte byggingen av
TAN-prosjektet ved Yara Pilbara,
Australia.
Q: Hvilke innovasjonsområder
prioriteres?
A: Vårt innovasjonsarbeid konsentrerer
seg om å redusere utslipp fra fabrikkene
våre. Vi har med hell installert katalysatorteknologi for å redusere klimagass­
Upstream
Downstream
%
Upstream
Industrial
Supply & Trade
utslipp ved alle våre salpetersyrefabrikker,
og vi har lansert nye prosjekter som er
rettet mot ytterligere reduksjon.
Q: Hvor vil resultatene merkes best?
A: Vi arbeider fortløpende for å levere
produkter som belaster miljøet minst
mulig. Vår N2O-katalysatorteknologi har
skapt en klimagasstandard for nitratgjødsel, og vi har satt oss mål om å redusere
klimagassutslippene med 9 %, SO2-utslippene med 47 % og NOx-utslippene
med 11 % innen utgangen av 2014,
sammenlignet med utgangspunktet i
2010.
% konkurransekraft
skaper
Upstream er ansvarlig for storskalaproduksjon av nitrogenbaserte produkter,
samt fosforsyre og fosfat som fôrtilsetning.
• Segmentet er ryggraden i Yaras
produksjonssystem. Det driver 15 ammoniakkfabrikker og en rekke produksjonsenheter for urea, salpetersyre,
nitrater, NPK-er og fosfat, noe som
danner grunnlaget for Yaras gjødsel- og
industriløsninger.
%
• Oppstrømsegmentet er verdens største
produsent av ammoniakk, nitrater og
NPK-er. Det kombinerer kostnadseffektive innkjøp av råvarer med høy
driftseffektivitet, industriekspertise, ren
produksjonsteknologi og sikkerhet som
skaper konkurransefortrinn.
M
Upstream
PRODUKSJONSVOLUM1)
Tusen tonn, 2009–2013
nøkkelfakta og -tall 2013
30.000
25.000
20.000
15.000
10.000
5.000
2009
1)
2010
2011
2012
Ammoniakk
Nitrat
CN
Urea
NPK
UAN
Inkludert Yaras andel fra felleseide selskap.
2013
SSP
•Verdens største produsent av
­ammoniakk, nitrater og NPK-er
• Ledende lavkostprodusent av
­ammoniakk, nitrater og NPK-er i Europa
• Årlig ammoniakkapasitet:
8,5 millioner tonn1)
• Årlig nitratkapasitet: 6,5 millioner tonn1)
• Produksjon i 15 land
• Ansatte: 4.680
•
•
•
•
•
•
•
EBITDA: NOK 7.919 millioner
Investeringer: NOK 2.963 millioner
26.009 kilotonn samlet produksjon
6 % økning i samlet produksjon
5 % økning i ammoniakkproduksjon
17 % økning i ureaproduksjon
3 % økning i NPK-produksjon
1) Medregnet Yaras andel i felleseide fabrikker
%
Yara finansiell rapport 2013 Ledelsens gjennomgang og analyse / 53
DRIFTSSEGMENT: UPSTREAM
Ekspansjon og pålitelighet
volumøkning
FORRETNINGSUTVIKLING
DRIFTSRESULTATER
STRATEGISK FOKUS
Upstream er avgjørende for ambisjonen
om en mellomlangsiktig vekst i egne
leveranser, samt volumer vi henter fra
fellesforetakene vi er del av, på åtte
millioner tonn, sammenlignet med 2010.
En rekke tiltak er iverksatt for å øke
volumet av egenproduserte produkter.
Dette omfatter nybygg og utbyggingsprosjekter samt restruktureringer og
investeringer for å øke produktiviteten.
I 2013 økte vi ammoniakkproduksjonen
med 5 % sammenlignet med 2012,
hovedsakelig på grunn av økte volumer fra
fellesforetaket Qafco i Qatar, høyere produksjon ved Yara Pilbara i Australia og den
delvise gjenopptakelsen av produksjonen
ved fellesforetalet Lifeco i Libya. Ureaproduksjonen økte med 17 %, drevet av økt
produksjon ved Yara Sluiskil i Nederland
samt Qafco og Lifeco. For virksomheten i
Libya forsatte imidlertid energiforsyningen
og sikkerheten å være en utfordring.
Investeringene våre i driftssikkerhet
og produktivitet ved anleggene driver
veksten i organisasjonen, og dette vil
fortsette å være et hovedfokus i tiden
framover. Produktivitetsgruppen vår,
som er unik for bransjen og består av mer
enn 30 ingeniører og forskere, arbeider
uavbrutt for å skape forbedringer og fjerne
flaskehalser ved å utnytte sin samlede
kompetanse til det beste for virksomheten.
Gruppen er et sentralt element i vårt
driftssikkerhetsprogram, sammen med et
etablert risikobasert inspeksjonsprogram,
systematisk forvaltning av driftskritiske
reservedeler, omhyggelig planlegging og
gjennomføring av driftsavbrudd og mer
komplette opplæringsprogrammer.
I 2013 fortsatte vi prosjektet med å øke
NPK-kapasiteten med 300 kilotonn ved
Yara Porsgrunn i Norge. Prosjektet forventes sluttført i slutten av 2014, til en samlet
kostnad på cirka NOK 300 millioner. I
Australia sluttførte vi prosjekteringen og
begynte byggingen av det 330 kilotonn
store TAN-prosjektet ved Yara Pilbara.
Et energiforbedringsprosjekt er dessuten
iverksatt ved fellesforetaket Tringen
I i Trinidad, som drives av Yara. Det
forventes å øke den årlige kapasiteten på
ammoniakk med 26.000 tonn og samtidig
redusere energiforbruket med 15 %.
Utbyggingsprosjektet ved Yara Belle Plaine
i Canada, som etter planen skulle øke den
årlige ureakapasiteten med 1,3 millioner
tonn, ble satt på vent i 2013 på grunn av
raskt stigende byggekostnader og rådende
markedsforhold. Som et ledd i intensjonen
om å øke tilstedeværelsen i Nord-Amerika
innledet vi forhandlinger med BASF
om en mulig felles investering i en
ammoniakkfabrikk på gulfkysten i USA.
Når oppkjøpet av OFD Holding
inc er sluttført, vil det sikre oss
Abocol-anlegget i Colombia med integrert
ammoniakkproduksjon og en årlig
kapasitet på 320 kilotonn NPK-gjødsel,
100 kilotonn kalsiumnitrat og 70 kilotonn
ammoniumnitrat. Transaksjonen
involverer også Fosfatos de Boyacás 25
kilotonn store SSP-anlegg i Colombia.
Anleggsproduktiviteten viste gode
forbedringer i 2013, og høy regelmessighet
ved våre heleide fabrikker bidro til en
6 % økning i produksjonen av gjødsel.
Seks av de åtte NPK-fabrikkene våre satte
historiske produksjonsrekorder, noe som
ga en økning på 3 % i NPK-produksjonen.
Gjennom 2013 styrket vi fokuset på
sikkerhet og iverksatte Safe by Choiceinitiativet i hele konsernet. I løpet av året
så vi en positiv utvikling i skadefrekvensen
(samlet antall registrerte skader per million
arbeidstimer), med størst forbedring blant
underleverandører og i sammenheng med
driftsavbrudd. Beklageligvis opplevde
vi én dødsulykke ved Yara Porsgrunn.
I 2013 sluttførte vi energiomleggingsprosjektet ved ammoniakk- og ureafabrikken
Yara Brunsbüttel i Tyskland. Tidligere
brukte ammoniakkfabrikken olje som
brensel, men nå er den bygget om til å
benytte enten olje eller naturgass, avhengig
av tilgjengelighet og kostnader. Lønnsomheten ved fabrikken er økt, og CO2-utslippene er redusert med cirka 25 %, NOx
med cirka 54 % og SO2 med cirka 67 %.
Vi vil forsøke å skape vekst langs to
hovedretninger. I Europa vil vi konsentrere
oppmerksomheten rundt restruktureringer
og utbygginger ved eksisterende anlegg for
å øke NPK-, nitrat- og CN-volumene. Vi
har en sterk posisjon innenfor nitratbasert,
differensiert og spesialisert gjødsel i
Europa og kan utnytte vår kompetanse
og eksisterende produksjonsanlegg til å
opprettholde konkurransedyktigheten
innenfor oppgraderte nitrogenprodukter.
Utenfor Europa vil vi fortsette å utforske
muligheter til langsiktige partnerskap og
nybygg med tilgang til rimelige råvarer.
Dette omfatter både nitrogenproduksjon og fosfat- og kaliumproduksjon
for NPK-fabrikkene våre.
På kortere sikt vil vi fortsette integreringen
av Bunge-anleggene vi kjøpte opp i
Brasil. Når OFD-transaksjonen er
sluttført, vil vi også starte integreringen
av Abocol- og Fosfatos de Boyacáanleggene i Colombia, noe som vil sikre
oss et første fotfeste i denne delen av
Latin-Amerika på produksjonssiden.
54 / Ledelsens gjennomgang og analyse Yara finansiell rapport 2013
Konserndirektør Supply & Trade: Alvin Rosvoll
Q& A
Alvin Rosvoll er utdannet kjemiingeniør og begynte i Yara (Hydro) i 1981.
Han har vært konserndirektør for Supply & Trade siden 2012.
Q: Hva var det viktigste
som ble oppnådd i 2013?
A: Vi har et stort ansvar for å realisere
synergipotensialet fra Yaras oppkjøp av
Bunges gjødselvirksomhet i Brasil, og vi
innfridde etter planen. Prosessen blir
sluttført i 2014.
Q: Hvor vil resultatene merkes best?
A: Vi støtter og bistår Yaras driftssegmenter og hjelper dem å skape verdier.
Resultatene av vårt arbeid får betydning
for selskapet. De vil bidra til å styrke
konkurransedyktigheten og skape verdier
som i sin tur utgjør en forskjell utenfor
selskapet.
Q: Hva er det viktigste som vil bli
oppnådd i 2014?
A: Vi vil fortsette å utnytte Yaras
stordriftsfordeler ved å sikre leveranser av
sentrale råvarer på konkurransedyktige
vilkår. I tillegg vil vi implementere en
forbedret forsyningskjedeprosess for å
styrke Yaras konkurransedyktighet.
%skaper konkurransefortrinn
Supply & Trade
Downstream
%
Upstream
Industrial
Supply & Trade
Supply & Trade er en global funksjon med ansvar for å kjøpe inn viktige råvarer
og omsette produkter. Yara får på denne måten utnyttet sine stordriftsfordeler og
styrket sin fleksibilitet.
%
• Supply & Trade spiller en nøkkelrolle
ved at funksjonen forsyner driftssegmentene med viktige innsatsfaktorer,
særlig energi og råvarer. Supply &
Trade handler med ammoniakk og har
ansvar for Yaras gruvevirksomhet.
• Supply & Trade skaper konkurranse­
fortrinn for Yara hovedsakelig ved å
sikre kostnadsmessig konkurranse­
dyktige råvarer og balanserte innkjøp
fra tredjeparter.
TRADE
Supply & Trade nøkkelfakta og -tall 2013
GASSKOSTNAD
USD/MMBtu, 2009–2013
12
10
8
6
4
2
2009
2010
2011
2012
Europeisk gass, spot (Zeebrugge)
2013
•
•
•
•
•
•
Kjøp av energi* 304 millioner MMBtu
Kjøp av fosfor 1.059 kilotonn (70 BPL-ekvivalenter)
Kjøp av kalium 2.039 kilotonn (MOP-ekvivalenter)
Kjøp og omsetning av ferdiggjødsel 2.730 kilotonn
Kjøp og omsetning av ammoniakk 4.084 kilotonn
Ansatte 175
Yaras europeiske gass & oljekostnader 1)
Amerikansk gass, spot (Henry Hub)
Yaras gass & oljekostnader 1)
1)
Weighted average
* Råvarer, Yara og fellesforetak
%
Yara finansiell rapport 2013 Ledelsens gjennomgang og analyse / 55
GLOBAL FUNKSJON: SUPPLY & TRADE
Kostnadsforbedring
i forsyningskjeden
FORRETNINGSUTVIKLING
DRIFTSRESULTATER
STRATEGISK FOKUS
Supply & Trade fortsatte å forbedre
selskapets globale innkjøp fra
tredjeparter og sikre marginer fra
energi- og råvareinnkjøp i 2013. Vi
hadde også ansvar for å utvikle Yaras
strategiske forsyningskjedeprosjekt.
Supply & Trade innfridde i tråd med
Yaras vekststrategi ved å optimalisere
innkjøp av alle de sentrale innsatsfaktorene i selskapets globale produksjons- og
nedstrømsystemer, spesielt naturgass
og mineraler, og særlig fosfor og
kalium. Vi bidro dessuten til å gjennomføre strategien ved å utnytte våre
stordriftsfordeler og fleksibilitet, og sikre
fortjeneste i en omfattende, verdensomspennende handel med ammoniakk.
Supply & Trade holder sterkt strategisk
fokus ved å utnytte Yaras stordriftsfordeler
til å bringe i havn konkurransedyktige,
kostnadsbesparende avtaler innenfor
innkjøp og forsyning. Marginene vi
høstet som Europas største industrielle
naturgasskjøper, har krympet siden Yara
har gått over fra langsiktige kontrakter
til å operere i spotprismarkedet, men vi
har fremdeles en stordriftsfordel når vi
kjøper inn andre viktige råvarer. Gjennom
oppkjøpsavtalene knyttet til Yaras oppkjøp
i Brasil og andre deler av Latin-Amerika
den senere tiden, har stordriftsfordelen
økt og styrket vår forhandlingsposisjon.
I 2013 fortsatte vi å optimalisere
maritim logistikk, forbedre utnyttelsen
av fraktkapasiteten og øke både kapasitet
og fleksibilitet. I mars og april sjøsatte
vi to tankskip for flytende CO2, Yara
Embla og Yara Frøya, fra Teesport i
England. Hver har en lastekapasitet
på 1800 tonn, det dobbelte av skipene
de erstattet. Den eldre Yara Gas III er
fortsatt i drift. De tre fartøyene forbinder
Yaras åtte fabrikker for flytende CO2 og
sju terminaler og fungerer dessuten som
et ekstra mobilt reservelager, noe som
styrker vårt unike forsyningskonsept og
fremmer fortsatt vekst i CO2-leveransene.
I desember 2013 inngikk Yara
kontrakter med Hyundai Mipo
Dockyards (HMD) i Korea om bygging
og levering av to 38.000 kubikkmeter
LPG-skip til en forventet kostnad på
USD 51 millioner per skip. En ytterligere
ordre på tre 20.600 kubikkmeter
LPG-skip ble lagt inn i januar 2014.
Beslutningen om å bygge nye skip til å
erstatte befraktningskontrakter er tuftet
på en evaluering av aktuelle nybygg- og
satsene for tidsbefraktning. Å erstatte
utløpte kontrakter med nye, selveide skip
forbedrer for det første kapasiteten, og
senker for det andre finanskostnadene.
I 2013 oppnådde vi betydelige synergieffekter fra den pågående integreringen av
Bunges gjødselvirksomhet i Brasil etter
at oppkjøpet ble sluttført i august 2013.
De samlede synergieffektene forventes å
nå USD 50 millioner når integreringen
er fullført i 2014, hvorav Supply & Trade
står for over halvparten. Mer enn USD
30 millioner av målet for synergieffektene var realisert innen utgangen
av 2013. Den største enkeltkilden til
synergieffekter i Brasil stammer fra
det store gjødselvolumet vi frakter til
landet. Vi skaper på denne måten økte
stordriftsfordeler ved råvareinnkjøp,
maritim logistikk med større forsendelser
og færre liggedager, mer optimalisert
handelsflyt, samt andre stordriftsfordeler.
Som en av verdens største fosfor- og
kaliumkjøpere holder vi strategisk
fokus på leveranse av disse råvarene og
vurderer alternative kilder i et strategisk
perspektiv. Vi vurderer en rekke
alternativer, blant annet muligheter på
gruvesektoren i Nord-Amerika og Afrika.
Forsyning og handel bidrar til Yaras
vekstambisjon ved å drive forsyningskjedeprosjektet i hele konsernet. Prosjektet
er et viktig tiltak i Yaras vekststrategi. Det
legger vekt på å optimalisere prosesser ved
å bygge opp en forsyningskjede i verdensklasse, klar til å håndtere Yaras fremtidige
volumvekst. Gjennom enklere og mer
standardiserte prosesser vil prosjektet
bidra til forbedret kostnadseffektivitet
og styrke Yaras markedsposisjon – det
vil igjen skape konkurransefortrinn
gjennom global optimalisering.
56 / Ledelsens gjennomgang og analyse Yara finansiell rapport 2013
FINANSGJENNOMGANG
Økonomiske
resultater
VOLUMUTVIKLING
I 2013 var Yaras årsresultat etter minoritetsinteresser NOK
5.748 millioner, en nedgang på 46 % fra 2012. Resultat per aksje
ble NOK 20,63, sammenlignet med NOK 37,31 i 2012. EBITDA
justert for spesielle poster endte på NOK 13.713 millioner, ned
19 % fra NOK 16.850 millioner i 2012, da høyere gjødselleveranser
ikke fullt ut veide opp for lavere marginer på råvaregjødsel.
De globale leveransene av mineralgjødsel var 14 % høyere enn i
2012, med økt salg i alle hovedproduktgrupper. Mekanisk blandet NPK opplevde sterkest vekst med en økning på 76 %, hvor
mesteparten kan forklares med oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet i Brasil 8. august 2013. Ser vi bort fra Bunge-volumene,
økte de globale gjødselleveransene med 5 % sammenlignet med
2012. Leveransene i Europa endte 5 % over 2012, hovedsakelig
på grunn av økt urea- og nitratsalg. Leveranser utenfor Europa
ekskl. Bunge-volumene økte også med 5 %, hovedsakelig som et
resultat av sterkere ureasalg til Brasil og Nord-Amerika. Foruten
Finansielle hovedtall
NOK millioner, unntatt hvor annet er indikert
2013
2012
2011
2010
2009
85.052
7.791
1.250
13.266
13.713
5.748
20,63
23,17
24,79
278,6
12,6%
12,4 %
84.509
11.159
1.964
16.970
16.850
10.552
37,31
35,85
35,34
282,8
17,3%
19,3 %
80.352
13.240
1.889
18.163
16.010
12.066
41,99
42,51
34,94
287,3
20,9%
25,8 %
65.374
7.467
1.515
15.315
10.748
8.729
30,24
31,85
20,69
288,7
17,4%
20,6 %
61.418
1.271
1.412
5.549
5.492
3.782
13,08
9,82
8,82
289,2
8,5%
7,4 %
2013
2012
2011
2010
2009
USD per tonn
USD per tonn
USD per tonn
USD per tonn
USD per tonn
341
315
477
443
143
407
337
545
536
182
423
379
518
620
185
289
265
357
500
124
251
254
243
322
122
USD per MMBtu
USD per MMBtu
USD per MMBtu
USD per MMBtu
10,6
3,7
8,0
11,4
5,87
9,4
2,8
8,0
11,0
5,81
9,2
4,0
8,2
10,7
5,60
6,6
4,4
5,7
7,6
6,04
4,7
4,0
4,8
6,6
6,29
Produksjon (i tusen tonn) 1)
Ammoniakk
Ferdig gjødsel og industriprodukter, ekskl, bulkblandinger
Totalt
7 360
18 648
26 009
7 035
17 521
24 555
6 655
17 307
23 962
7 335
17 195
24 531
6 736
15 457
22 193
Salg (i tusen tonn)
Ammoniakk trade
Gjødsel
Industriprodukter (ekskl, industrigasser)
Totalt
2 203
23 668
4 927
30 797
2 566
20 748
4 706
28 020
2 856
19 522
4 551
26 929
2 639
20 276
4 251
27 165
2 715
20 099
3 756
26 569
Driftsinntekter og annen inntekt
Driftsresultat
Andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
EBITDA
EBITDA ekskl, spesielle poster
Netto resultat etter minoritetsinteresser
Resultat per aksje 1)
Resultat per aksje ekskl, netto valutagevinst/tap 1)
Resultat per aksje ekskl, netto valutagevinst/tap og spesielle poster 1)
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (i millioner)
CROGI (gjennomsnitt siste 12 måneder)
ROCE (gjennomsnitt siste 12 måneder)
1) NOK per aksje, Yara har for tiden ingen aksjeopsjonsprogrammer med utvanningseffekt på resultat per aksje,
Nøkkeltall
Gjennomsnittspriser
Urea, prillet (FOB Svartehavet)
CAN (CIF Tyskland)
Ammoniakk (FOB Svartehavet)
DAP (FOB US Gulf)
Fosforitt (FOB Marokko)
Europeisk gass (Zeebrugge)
Amerikansk gass (Henry Hub)
Yaras gass- og oljekostnader (vektet gjennomsnitt) 1)
Yaras europeiske gass- og oljekostnader (vektet gjennomsnitt) 1)
USD/NOK valutakurs
1) Inkludert Yaras andel av produksjon i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet,
Yara finansiell rapport 2013 Ledelsens gjennomgang og analyse / 57
Avviksanalyse
NOK millioner
2013
EBITDA 2013
EBITDA 2012
Avvik EBITDA
13.266
16.970
(3.704)
Volum & miks
Pris/margin
Olje- og gasskostnader i Europa
Spesielle poster
Andre
Omregning NOK vs. USD 1)
Totalt avvik forklart
2.230
(4.193)
(304)
(567)
(1.032)
162
(3.704)
1) Basert på gjennomsnittlig NOK/USD-kurs beskrevet i Yaras kvartalsrapporter for 2013.
økningen i Yaras gjødselleveranser var det hovedsakelig høyere
salgsvolumer i Pilbara, Australia og i Qafco, Qatar, som et resultat
av økte volumer fra Qafco 5 og 6, som bidro til den positive volumeffekten i 2013.
Våre verdensomspennende leveranser av industriprodukter økte
med 5 % sammenlignet med 2012. Produkter for NOx-reduksjon
for kjøretøy, Air1, opplevde sterkest vekst med en økning på 30 %,
noe som gjenspeilet fortsatt positiv markedsutvikling særlig i
Nord-Amerika. Økt etterspørsel etter råvarer fra den europeiske
prosessindustrien førte til 2 % høyere salg av kjemikalier enn året
før. Salget av produkter for landbasert NOx-reduksjon var 2 %
over 2012, mens leveransene av teknisk ammoniumnitrat (TAN)
sank med 3 % på grunn av lavere salg til Øst-Australia. Vannbehandlingsprodukter og CO2 lå på linje med fjoråret, til tross for
en treg start på året på grunn av kaldt vårvær i Europa.
Yaras produksjon av ammoniakk økte med 5 % sammenlignet
med 2012, hovedsakelig fordi produksjonen i Libya delvis kom
i gang igjen samt høyere produksjon i Qafco og Pilbara. Produksjonen av ferdig gjødsel økte med 6 %, understøttet av høy
regularitet ved heleide anlegg. Ureaproduksjonen økte med 17 %,
hovedsakelig drevet av økt produksjon ved Yara Sluiskil i Nederland samt Qafco og Libya. NPK-produksjonen steg med 3 %, og
flere anlegg satte produksjonsrekorder.
MARGINUTVIKLING
Ammoniakkprisene var 12 % lavere enn i 2012, mens Yaras gjennomsnittlige realiserte ureapriser var 17 % lavere. De realiserte
nitratprisene var 6 % lavere enn i 2012, noe som ga høyere premier
vis-à-vis urea. Prisene på kjemisk produsert NPK hadde en nedgang på 4 %, og falt mindre i pris enn de tilsvarende råvarenæringsstoffene, da etterspørselen etter høyverdiprodukter var sterk
i Europa og i premium-segmenter utenfor Europa. Marginene
på mekanisk blandet NPK økte, hjulpet fram av gunstigere markedsforhold i Brasil i 2013 sammenlignet med i 2012 da mange
selskaper forsøkte å øke markedsandelen.
Industrisegmentets marginer økte sammenlignet med 2012.
Kjemikalier viste en positiv marginutvikling takket være bedre
kundesammensetning og økt salg til betalingsvillige nisjesegmenter. Marginene for nitratprodukter økte som et resultat
av salg i forbindelse med nye bruksområder. Air1-marginene
var høyere i alle regioner takket være økt etterspørsel og lavere
logistikk-kostnader. Marginene på produkter for NOx-reduksjon
økte takket være lavere innkjøpskostnader og salg av teknologi
for utslippsreduksjon. TAN-marginene var lavere på grunn av
endringer i kundesammensetningen da markedet svekket seg i
det asiatiske stillehavsområdet, noe som førte til redusert etterspørsel og lavere priser. CO2-marginene var høyere enn fjoråret
på grunn av positiv utvikling i forsyningssituasjonen.
Yaras gjennomsnittlige gass- og oljekostnader i Europa økte med
0,3 USD/MMBtu sammenlignet med 2012 på grunn av økte spotpriser på gass, noe som delvis ble veid opp av de positive effektene
fra overgangen fra olje til gass i Brunsbüttel og den reforhandlede
gasskontrakten i Ferrara. Yaras globale gjennomsnittlige olje- og
gasspris lå på linje med fjorårets og gjenspeiler også en høyere
Henry Hub-pris og Qafco-gasskontraktendringer delvis veid opp
av gasskontrakter knyttet til ammoniakkprisutviklingen.
ANDRE POSTER
Spesielle poster hadde en netto negativ effekt på NOK 447 millioner i 2013, hovedsakelig på grunn av foretaksbot og inndragning
relatert til Økokrims etterforskning i Norge, integreringskostnader i forbindelse med oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet i
Brasil og påklagde kostnader knyttet til leverandør av innsatsfaktorer ved Lifeco i Libya. Spesielle poster for 2012 hadde en
netto positiv effekt på NOK 120 millioner, noe som hovedsakelig
gjenspeilet positive effekter i forbindelse med oppkjøpet i Yara
Pilbara på NOK 401 millioner delvis utlignet av kostnader i Libya
og kontraktsderivater.
» Mer informasjon om spesielle poster / side 63
Hoveddelen av ”Annet”-avviket er knyttet til økte faste kostnader,
først og fremst på grunn av integreringen av Bunges gjødselvirksomhet i Brasil (inkl. integreringskostnader på i alt NOK 22 millioner i første halvår 2013 som ikke ble klassifisert som spesielle
poster) og andre aktiviteter knyttet til vekst og regularitet ved
anleggene.
Amerikanske dollar var i snitt cirka 1 % sterkere i forhold til
norske kroner sammenlignet med 2012, noe som ga en positiv
omregningseffekt i Yaras resultater.
Volum, margin og andre varianser i Yaras avviksanalyse inkluderer effekter av resultatene i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Nettoresultatet fra tilknyttede selskaper og
felleskontrollert virksomhet er angitt i nedenstående tabell.
RESULTAT I TILKNYTTEDE SELSKAPER OG FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET
Yaras andel av resultat i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet sank med NOK 714 millioner sammenlignet
med 2012. Lavere priser og høyere gasskostnader for Qafco 1-4
mer enn utlignet den positive effekten av økte volumer fra Qafco
58 / Ledelsens gjennomgang og analyse Yara finansiell rapport 2013
5 og 6. Tringen hadde lavere volumer og lavere priser, delvis
veid opp av lavere gasskostnader. GrowHow UK ble negativt
påvirket av en forlenget stopp ved ammoniakkfabrikken i Ince,
et forsikringsforlik i 2012, lavere priser og høyere gasskostnader.
Delvis gjenopptakelse av produksjonen i Libya bidro positivt,
men Lifecos resultat ble negativt påvirket av påklagde kostnader
(se spesielle poster). Resultatet i andre tilknyttede selskaper
og felleskontrollerte virksomheter ble negativt påvirket av en
nedskrivning på NOK 87 millioner i forbindelse med verdien av
våre aksjer i IC Potash.
FINANSPOSTER
Yara baserer sin langsiktige finansiering på flere ulike kapitalkilder for å unngå avhengighet av enkeltmarkeder. Siden
gjødselindustriens inntekter og råmaterialkostnader stort sett er
oppgitt eller fastsatt i dollar, er størstedelen av Yaras gjeld tatt opp
i amerikanske dollar for å redusere den samlede valutaeksponeringen. Ved utgangen av 2013 var 80 % av Yaras langsiktige gjeld
i amerikanske dollar, og USD 900 millioner av Yaras langsiktige
gjeld var fastrentebasert med en snittrente på 7,3 %.
» Mer informasjon / se note 24 / side 114
Netto finanskostnader var NOK 1.437 millioner i 2013, mot en inntekt på NOK 60 millioner i 2012. Differansen gjenspeiler i hovedsak
et netto valutatap på NOK 950 millioner i 2013, mot en gevinst på
NOK 596 millioner i 2012. Tapet i 2013 inkluderer NOK 556 millioner i tilknytning til interne valutaposisjoner der kompenserende
omregningseffekter har blitt bokført direkte mot egenkapitalen.
I 2012 var den tilsvarende gevinsten fra interne posisjoner NOK
336 millioner. Resten av årets tap var et resultat av at amerikanske
dollar svekket seg mot euro og styrket seg mot brasilianske reais
og norske kroner, i motsetning til i 2012 da amerikanske dollar
svekket seg mot Yaras hovedvalutaer.
Yaras valutaeksponering som følge av gjeld i amerikanske dollar
holdt seg rundt USD 800–830 millioner i 2013, hovedsakelig med
eksponering mot euro, brasilianske reais og norske kroner.
Gjennomsnittlig brutto gjeldsnivå var NOK 1,4 milliarder lavere
enn i 2012 og rentekostnadene NOK 38 millioner lavere. Kostnadene i 2013 inkluderer NOK 58 millioner som rente relatert til
skatteavsetninger, mot NOK 46 millioner i 2012.
Renteinntektene fra kunder økte med NOK 58 millioner sammenlignet med 2012, noe som hovedsakelig gjenspeiler økt salg i Brasil.
Andre renteinntekter var NOK 42 millioner lavere enn i 2012 ettersom Yaras kontantbeholdning gradvis ble redusert gjennom året.
Kontantbeholdningen er hovedsakelig i form av bankinnskudd i
norske kroner.
Nettoresultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
NOK millioner
2013
2012
2011
2010
2009
Qafco
Tringen
Rossosh
Burrup
GrowHow UK Ltd
Lifeco
Annet
Totalt
960
189
143
(58)
15
1.250
1 368
250
437
(196)
104
1.964
1.018
243
112
169
334
(131)
144
1.889
729
227
137
(156)
221
179
178
1.515
607
118
81
311
112
127
56
1.412
2013
2012
2011
2010
2009
182
224
7
413
124
266
14
404
112
130
3.580
3.822
130
121
124
376
(667)
(67)
(676)
(214)
(1.625)
(728)
(128)
1.364
(89)
419
2.197
794
Finansposter
NOK millioner
Renteinntekter på kundekreditter
Andre renteinntekter
Utbytte og netto gevinst/(-tap) på verdipapirer
Renteinntekter og andre finansinntekter
Rentekostnader
Netto rentekostnader på netto pensjonsforpliktelser
Netto valutagevinst/(-tap)
Annet
Rentekostnader og valutagevinst/(-tap)
(724)
(84)
(950)
(92)
(1.850)
(762)
(64)
596
(115)
(344)
Netto finansinntekter/(-kostnader)
(1.437)
60
118
201
(9)
309
(650)
(6)
(215)
(162)
(1.033)
(724)
Yara finansiell rapport 2013 Ledelsens gjennomgang og analyse / 59
Bunges gjødselvirksomhet i Brasil. I tillegg ble 43 % av resultatet
etter minoritetsinteresser for 2012 returnert til Yaras aksjonærer
i form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer.
Netto rentebærende gjeld
NOK millioner
2013
Netto rentebærende gjeld ved begynnelsen av perioden
Kontant inntjening 1)
Utbytte og tilbakebetaling av kapital fra tilknyttede selskaper
og felleskontrollert virksomhet
Endringer i netto driftskapital
Finansiering av Yara Pilbara Nitrates
Oppkjøp av Bunges gjødselvirksomhet
Øvrige investeringer (netto)
Tilbakekjøp/innløsing av aksjer
Yara utbytte
Valutagevinst/(-tap)
Annet
Netto rentebærende gjeld ved slutten av perioden
(954)
7.648
2.060
2.206
(742)
(4.305)
(4.395)
(910)
(3.647)
(950)
613
(3.378)
1) Operating income plus depreciation and amortization, minus tax paid, net gain/(loss) on disposals, net interest
expense and bank charges. Adjusted for major non-cash items.
SKATT
Skattekostnad for 2013 var på NOK 1.506 millioner, noe som
utgjør cirka 20 % av resultatet før skatt (24 % ekskl. resultatet i
tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet).
Yara har tidligere uttalt at et normalt skattenivå for selskapet
ventes å ligge på 25 % ekskl. resultat i tilknyttede selskaper og
felleskontrollert virksomhet
NETTO RENTEBÆRENDE GJELD
Som et supplement til konsolidert oppstilling av kontantstrømmer
(side 74) viser denne tabellen hovedfaktorene bak utviklingen
i netto rentebærende gjeld. Ved utgangen av 2013 var netto rentebærende gjeld NOK 3.378 millioner.
Netto rentebærende gjeld økte med NOK 2.424 millioner fra
utgangen av 2012, da solid kontantinntjening finansierte vesentlige
vedlikeholds- og vekstinvesteringer, deriblant oppkjøpet av
Utbytte og tilbakebetaling av kapital fra tilknyttede selskaper og
felleskontrollert virksomhet var på NOK 2.060 millioner, opp fra
NOK 986 millioner i 2012.
» Mer informasjon / se note 12 / side 102
Netto driftskapital ved utgangen av 2013 var NOK 12.273 million, en reduksjon på NOK 2.206 millioner (ekskl. valutaeffekter)
fra 31. desember 2012. Reduksjonen skyldtes i hovedsak lavere
lagerverdier.
Investeringsnivået i 2013 var høyt, hovedsakelig på grunn av
vedlikeholdsprogrammer og produktivitetsinvesteringer samt
vekstprosjekter. Oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet i Brasil
i august 2013 økte netto rentebærende gjeld med NOK 4.305
millioner. Yara stilte til rådighet NOK 742 millioner i 2013 for å
finansiere byggingen av det felleskontrollerte TAN-anlegget Yara
Pilbara Nitrates.
Yaras generalforsamling vedtok et utbytte på NOK 13,00 per
aksje for 2012, noe som gav en total utbetaling av utbytte på
NOK 3.647 millioner i 2013. Tilbakekjøp og innløsing av aksjer
utgjorde NOK 910 millioner i 2013.
Ved utgangen av 2013 var forholdet mellom gjeld og egenkapital, som beregnes som netto rentebærende gjeld dividert med
aksjonærenes egenkapital pluss minoritetsinteresser, 0,06 sammenlignet med 0,02 ved utgangen av 2012.
60 / Ledelsens gjennomgang og analyse Yara finansiell rapport 2013
Utsikter,
risikoer og muligheter
Globale megatrender, samt lokale og regionale utviklingstrekk virker inn på bransjen og virksomheten vår. Vi vurderer fortløpende
risikoer og muligheter på grunnlag av vår egen fagkunnskap, erfaring og ytre hensyn. I rapporten over globale risikoer fra Verdens
økonomiske forum for 2014 er fem av de ti store globale risikoene
som ble påvist knyttet direkte til vår bransje, deriblant vann- og
matkriser, klimaendring og hyppigere forekomster av ekstreme
værforhold. Vi ser muligheter i disse utfordringene og vil fortsette
å tilnærme oss dem gjennom vårt globale engasjement og utvikling
av innovative løsninger.
» Mer om risikostyring / side 28–33
MARKEDSUTSIKTER
Yara betjener to store markedssegmenter: et landbruksmarked
der vi er ledende leverandør av nitrogenbasert plantenæring, og
et industrimarked der våre viktigste produkter er miljøløsninger,
teknisk ammoniumnitrat og kjemikalier. På grunnlag av vår forretningsmodell og konkurransedyktighet ser vi store vekstmuligheter
i begge sektorer.
LANDBRUKSLØSNINGER
Den globale etterspørselen etter landbruksprodukter drives hovedsakelig av vekst: vekst i verdenens befolkning og økonomisk vekst.
Sterkere kjøpekraft fører til kostholdsendringer og høyere forbruk
av kjøtt, og det krever større mengder av korn som fôr, noe som igjen
driver etterspørselen etter mineralgjødsel. Økt bruk av vekster i
produksjonen av biodrivstoff er en annen drivkraft, mens energiprisene påvirker kostnadene ved å produsere gjødsel og dermed prisen
på sluttproduktene.
I rapporten Agricultural Projections to 2023 fra februar 2014 ser
det amerikanske landbruksdepartementet langsiktige økninger
i forbruk, handel og priser for landbruksprodukter. En forventet
internasjonal økonomisk vekst på gjennomsnittlig 3,2 % i året
de neste ti årene vil underbygge matetterspørselen i verden. Det
amerikanske landbruksdepartementet forventer at prisene på
viktige vekster synker på kort sikt, som en reaksjon i den globale
produksjonen på høye priser de seneste årene, for så å stige igjen på
lengre sikt. Matprisindeksen til FNs organisasjon for ernæring og
landbruk (FAO) holdt seg i 2013 på det høye nivået som ble etablert
etter matpristoppen i 2008. I sin felles rapport Agricultural Outlook
2013–2022 forventer FAO og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) gjennomsnittlige realpriser i den aktuelle
perioden langt over prisene de ti foregående årene. De forventer at
de internasjonale prisene er tilstrekkelig regningssvarende de neste
ti årene til å stimulere ytterligere investering i landbruksproduksjon
og teknologiske forbedringer. Men med en årlig prognose på 1,5 %
forventes lavere vekst i den globale landbruksproduksjonen de ti
neste årene enn de ti foregående, på grunn av stigende kostnader,
økte ressursbegrensninger og økt press på miljøet.
I 2013 ble det globale markedet for de tre viktigste plantenæringene
tilbudsdrevet, og produksjonsinnskrenkninger måtte til for å
balansere markedet. De kommende årene forventes det at et fortsatt
behov for økt landbruksproduktivitet vil drive etterspørselsveksten,
og utsiktene for plantenæringsprogrammer av høy kvalitet er
lovende. The International Fertilizer Industry Association (IFA) ser
i sin vurdering Fertilizer Outlook 2013–2017 fra 2013 en moderat
etterspørselsvekst i det globale gjødselmarkedet fram mot 2017.
Den sterkeste veksten finner vi i Øst-Europa, Sentral-Asia, LatinAmerika og Afrika, mens etterspørselsveksten fortsetter å avta i
Øst-Asia siden etterspørselen etter nitrogen og fosfat i Kina flater
ut. Når det gjelder volum, ville Øst-Asia, Sør-Asia og Latin-Amerika
hver for seg stå for om lag en firedel av den globale økningen i
gjødseletterspørsel. Det samlede gjødselforbruket i verden per
kalenderår forventes å nå 195 millioner tonn plantenæring i 2017
(sammenlignet med anslagsvis 180 millioner tonn i 2013), hvorav
nitrogen utgjør 116 millioner tonn.
Nitrogenmarkedet forventes å vokse på kort sikt og ta opp en god
del av den forventede økningen i ammoniakk- og ureakapasitet.
Ifølge IFA vil tilbud balansere etterspørsel i perioden fram til 2015,
hvoretter kapasiteten vil bli større enn etterspørselen og til slutt
tvinge de minst konkurransedyktige produsentene til å bremse
produksjonen.
I fosfatmarkedet har en skarp økning i landbruksprisene i India
etter 2011 ført til en vesentlig reduksjon i fosfatforbruk. Siden India
er verdens største importør, har denne utviklingen hatt en betydelig
negativ innvirkning på prisene internasjonalt. Ifølge IFA-anslag kan
det globale tilbudet overstige etterspørselen med 10 % i 2017. Kaliummarkedet har sett en lignende utvikling i India, selv om landets
andel av verdenshandelen er mindre viktig for kalium enn for fosfat.
Etter stigningen i kaliumpriser i 2007/08 har de fleste eksisterende
produsentene økt kapasiteten på jakt etter volum på bekostning av
pris, noe som har ført til dramatisk lavere kaliumpriser i 2013.
INDUSTRITILBUD
Økonomisk vekst er også den viktigste drivkraften bak etterspørselen etter våre industriprodukter. Urbanisering og en mer velstående
middelklasse har ført til økt etterspørsel etter bygg og anlegg, biler
og elektronikk, noe som har fremmet etterspørselen etter en rekke
kjemikalier der nitrogen er et viktig mellomprodukt, sammen med
tekniske nitrater som brukes i sprengstoff i forbindelse med utvinning av mineralressurser. Klimaendring og miljøvern er viktige
områder for mye av vår virksomhet i industrisegmentet.
Våre tre byggestener – ammoniakk, urea og salpetersyre – benyttes på en rekke områder. Usikre økonomiske forhold og volatilitet
har påvirket kundenes tillit de seneste årene, noe som har satt
industrimarkedene under press. Nitrogenprodusenter står også
overfor en forventet økning i den internasjonale ammoniakk- og
ureakapasiteten. Yaras stadig større geografiske spredning og brede
kundeportefølje sikrer imidlertid stabilitet gjennom konjunkturene.
Yara finansiell rapport 2013 Ledelsens gjennomgang og analyse / 61
Bilbransjen, samtbygg og anlegg, er den viktigste drivkraften for
vår prosesskjemikalievirksomhet. Etterspørselen etter prosesskjemikalier følger generelt BNP-utviklingen, så etter hvert som
verdensøkonomien sakte kommer inn på rett spor igjen fra 2014 og
fremover, forventes det nitrogenbaserte kjemikaliemarkedet å vokse
på mellomlang sikt.
Miljøløsninger utgjør en lovgivningsdrevet virksomhet som har
blitt et betydelig marked og forventes å vokse de kommende årene.
Industriutslippsdirektivet (IED) i Europa, MATS og CAIR i NordAmerika og Kinas 12. og 13. femårsplaner tar sikte på å redusere
de nåværende utslippsgrensene og kreve at en rekke nye industrisegmenter overholder NOx-grensene. Med kombinasjon av våre
NOx -reduksjonsløsninger med reduksjonsmidler og tilknyttede
tjenester, forventer vi å oppnå en unik posisjon i miljømarkedet.
Yara har fortsatt en ledende posisjon innenfor reagenser i Europa.
Importen fra Midtøsten, Nord-Afrika og Øst-Europa til dette markedeter imidlertid i vekst. Vår ambisjon er å bli et globalt selskap for
reduksjon av utslipp til luft ved å utvikle tilbudsporteføljen utover
NOx -reduksjon.
UTSIKTER FOR GJØDSELINDUSTRIEN
Gjødselindustrien er svært konkurransepreget, og det finnes mange
produsenter. Prisene påvirkes av flere faktorer, blant annet tilbudssituasjonen, som igjen henger tett sammen med produksjonskapasitet
og kostnader.
Yara leverer både råvaregjødsel og premiumgjødsel. Internasjonal
etterspørsel etter premiumgjødsel har økt, og vi forventer at dette
markedssegmentet, der vår plantenæringskunnskap kommer til sin
rett, vokser ytterligere. De seneste årene har premiumprodukter og
-løsninger utgjort en stadig større andel av Yaras samlede gjødselleveranser. De står nå for mer enn 50 % av de samlede leveransene.
Ambisjonen er å ytterligere øke premiumandelen av det samlede
salget og skape en portefølje der produktene er mer differensiert
og hvor råvaresvingninger vil få mindre betydning. Vårt innovasjonsarbeid, også innenfor det voksende gjødselvanningssegmentet,
fremmer denne utviklingen.
Utbygging av global kapasitet forventes å komme hovedsakelig
innenfor råvarer. De fremste økningene har kommet fra Kina,
Qatar og Nord-Afrika. I Kina øker den kullbaserte ureakapasiteten,
noe som driver ned den gjennomsnittlige produksjonskostnaden i
landet. Men Kina er fremdeles en høykostprodusent og forventes å
svinge markedet i nærmeste framtid. En rekke kunngjorte nye prosjekter er usikre, og de årlige nitrogenkapasitetsøkningene utenfor
Kina på kort sikt forventes å holde seg på linje med trendene for
forbruksvekst de ti siste årene.
I Kina vil utviklingen i energiprisene og kapitalkostnader vil være
avgjørende for de internasjonale nitrogenprisene på lengre sikt. På
grunn av de lavere naturgassprisene i Nord-Amerika etter skifergassboomen, investeres det betydelig i nitrogenkapasitet i denne
regionen. Andre regioner der investeringer er planlagt, men der
tidsperspektiv og volum er mer uklart, er hovedsakelig landene i
Afrika sør for Sahara, det tidligere Sovjetunionen, Latin-Amerika
og Iran. Kapasitetsøkning gjennom nye investeringer veies til en
viss grad opp av redusert produksjon med eksisterende kapasitet,
noe som enten skyldes politiske problemer, gassforsyning eller
gamle anlegg.
UTSIKTER FOR KONSERNET
Yara vil følge opp vekststrategien de kommende årene, og vi er på
god vei til å nå den mellomlangsiktige målsettingen om å øke de
samlede salgsvolumene fra nivået i 2010 på 24,5 millioner tonn,
til 32,5 millioner. En rekke prosjekter står på trappene som vil
skape vekst i organisasjonen. Andre er til vurdering. Parallelt
med årlige investeringer på NOK 5–6 milliarder i vedlikehold og
oppgraderinger av selskapets driftssikkerhet, vil vi delta i ytterligere
konsolidering i gjødselindustrien og er klare til å gripe lønnsomme
muligheter takket være en sterk økonomisk posisjon. Sikkerheten er
et viktig satsingsområde for hele konsernet for å beskytte ansatte og
anlegg mot skader, samt opprettholde og forbedre driftssikkerheten
og lønnsomheten.
På kort sikt konsentrerer vi oss om å oppnå synergieffekter fra
nylig sluttførte oppkjøp, særlig i Latin-Amerika, og øke den globale optimaliseringen. Foruten Latin-Amerika ser vi lønnsomme
vekstmuligheter i nedstrømsegmentet i en rekke markeder, særlig
i deler av Asia og på lengre sikt også i Afrika. For miljøløsninger ser
vi betydelige globale muligheter, idet strengere lovgivning vil drive
en rekke markeder, ikke minst i Asia og Amerika.
Vårt innovasjonsarbeid tar sikte på å styrke konkurransekraften
vår, ikke minst når det gjelder å utvikle løsninger for nåværende og
framtidige globale utfordringer, særlig utfordringer som er knyttet
til ressursknapphet og matsikkerhet.
62 / Ledelsens gjennomgang og analyse Yara finansiell rapport 2013
Definisjoner
og avviksanalyse
Gjødselsesongen i Vest-Europa som det henvises til her begynner
1. juli og slutter 30. juni.
”Tonn” i dette dokumentet refererer til metriske tonn, som er lik
1.000 kilogram.
Flere av Yaras kontrakter for kjøp og salg av råvarer er derivater,
eller inneholder vilkår som i henhold til IFRS er regnet som
derivater. Derivatelementene i disse kontraktene blir ført som
”Råvarebaserte derivater gevinst/(tap)” i resultatregnskapet og
refereres til som ”Spesielle poster” i avviksanalysen (se nedenfor).
”Annet og elimineringer” består hovedsakelig av elimineringer
mellom segmentene i tillegg til kostnader for Yaras hovedkontor.
Gevinst på salg fra oppstrøms- til nedstrøms- og industrisegmentet blir ikke tatt med i Yaras konsoliderte resultatregnskap før
produktene er solgt til eksterne kunder. Disse interne gevinstene
er eliminert i ”Annet og elimineringer”.
Endringer i ”Annet og elimineringer” EBITDA skyldes derfor
normalt endringer i lager (volumer) av oppstrømsproduserte varer i
nedstrøms- og industrisegmentet, men kan også påvirkes av endringer i oppstrømssegmentets marginer på varer solgt til nedstrøms- og
industrisegmentet, ettersom internprisene beveger seg i tråd med
eksterne markedspriser. Hvis alle andre variabler er konstante, vil
høyere lagervolumer resultere i høyere (negativ) elimineringseffekt i
Yaras resultater, og høyere marginer for oppstrømssegmentet vil ha
samme effekt. Over tid vil disse effektene normalt jevnes ut, i den
grad lagervolumer og marginer normaliseres.
I drøftelsen av Yaras driftsresultat refereres det til enkelte finansielle måltall som ikke omfattes av GAAP, herunder EBITDA og
CROGI. Yaras ledelse bruker disse begrepene regelmessig for å
evaluere resultatene, både i absolutt forstand og komparativt fra
periode til periode. Disse måltallene bidrar etter ledelsens syn til
en bedre forståelse, både for ledelsen og investorene, av de underliggende driftsresultatene til forretningssegmentene i perioden
som evalueres. Yara styrer langsiktig gjeld og skatt på konsernnivå.
Derfor omtales resultat etter skatt kun for konsernet som helhet.
Yaras styringsmodell, som betegnes som verdibasert ledelse, gjenspeiler ledelsens fokus på kontantstrømbaserte resultatindikatorer.
EBITDA, som Yara definerer som resultat før skatt, rentekostnader,
valutagevinster/-tap, avskrivninger, amortisering og nedskrivninger, er en tilnærming til kontantstrøm fra drift før skatt og endringer i netto driftskapital. EBITDA er et resultatmål som i tillegg
til driftsresultat inkluderer renteinntekter, andre finansinntekter og
resultater fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.
EBITDA inkluderer ikke avskrivninger, nedskrivninger, amortisering, nedskrivning eller amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Yaras definisjon av EBITDA
kan variere fra den som brukes av andre selskaper.
EBITDA bør ikke betraktes som en erstatning for driftsresultat og
resultat før skatt som indikator på resultatet for Yaras virksomhet i
samsvar med god regnskapsskikk. EBITDA er heller ikke en erstatning for kontantstrøm fra driften i samsvar med god regnskapsskikk.
Yaras ledelse bruker CROGI (kontant avkastning på brutto investert kapital) til å måle resultater. CROGI er definert som brutto
kontantstrøm delt på gjennomsnittlig brutto investert kapital
beregnet på 12 måneders rullerende basis. ”Brutto kontantstrøm”
er definert som EBITDA minus total skattekostnad justert for
skatt på netto valutagevinst/-tap. På Yara-nivå brukes faktisk
skattekostnad i beregningen, mens et standardisert skattenivå på
25 % brukes på segmentnivå. ”Brutto investert kapital” er definert
som totale eiendeler (minus utsatt skattefordel, kontanter og
bankinnskudd, andre betalingsmidler og virkelig verdi-endringer innregnet i egenkapitalen) pluss akkumulert avskrivning og
amortisering, minus all kortsiktig rentefri gjeld, med unntak av
utsatt skatt. På segmentnivå er ikke kontanter og betalingsmidler
unntatt fra ”Brutto investering”.
ROCE (avkastning på anvendt kapital) er inkludert som resultatmål i tillegg til CROGI for å gjøre sammenligning med andre selskaper enklere. ROCE er definert som EBIT minus skatt dividert
med gjennomsnittlig anvendt kapital beregnet på 12-måneders
rullerende basis. Anvendt kapital er definert som totale eiendeler
minus utsatt skattefordel minus annen kortsiktig gjeld.
For å følge opp den underliggende utviklingen i driften fra periode
til periode bruker Yaras ledelse også en internt utviklet metode for
avviksanalyse, som omfatter uthenting av finansinformasjon fra
regnskapssystemet i tillegg til statistiske og andre typer data fra
interne ledelsesbaserte informasjonssystemer. Ledelsen betrakter
estimatene som produseres av avviksanalysen, og identifiseringen
av trender basert på en slik analyse, som tilstrekkelig nøyaktige
til at de gir meningsfull informasjon for å følge opp Yaras virksomhet. Disse estimatene må likevel ikke anses som en nøyaktig
kvantifisering av endringer og trender indikert i analysene.
Avviksanalysene som presenteres i Yaras kvartalsvise og årlige
finansrapporter, er utarbeidet på grunnlag av Yaras EBITDA,
inkludert Yaras andel av resultat i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Volum, margin og andre varianser som
presenteres, inkluderer derfor effekter av resultatene i tilknyttede
selskaper og felleskontrollert virksomhet.
Yara definerer ”spesielle poster” som viktige poster i resultatene
som ikke betraktes som del av underliggende forretningsresultater
i perioden. Disse deles inn i to kategorier, nemlig ”engangsposter”
og ”kontraktderivater”. ”Engangsposter” omfatter poster med tilknytning til restrukturering og andre gevinster eller tap som ikke
hovedsakelig har tilknytning til perioden de ble bokført, og som
har en minimumsverdi på NOK 20 millioner per post innenfor
en 12-måneders periode. ”Kontraktderivater” er gevinster eller
tap i råvarederivater (se ovenfor) som ikke er et resultat av aktiv
eksponering -eller posisjonsstyring fra Yaras side.
Fordi det ikke er praktisk mulig å innhente finansrapporter på
samme rapporteringsdato som Yara bruker, er resultatene til
noen av Yaras tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomhet inkludert i Yaras resultater med én måneds tidsforskyvning.
Yara finansiell rapport 2013 Ledelsens gjennomgang og analyse / 63
Spesielle poster
NOK millioner
2013
2012
EBITDA-effekt
2005-2007 omsetningsavgift
Bunge integreringskostnader
Nedskrivning/skroting av eiendeler i Brasil
Oppgjør pensjonsordning i Frankrike
Kostnad relatert til oppsigelse av kontrakt
Nedskrivning av verdi knyttet til kunderelasjoner i Balderton
Effekter fra likvidering av detaljvirksomhet i Sør-Afrika
Totalt Nedstrøm
Oppgjør pensjonsordning i Frankrike
Utvanningseffekt Yara Pilbara Nitrates
Totalt Industri
Nedskriving av aktiverte kostnader utbyggingsprosjekt
Belle Plaine
Påklagde leverandørkostnader i Lifeco
Endringer i pensjonsordning
Oppgjør pensjonsordning i Frankrike
Yara Pilbara transaksjonseffekter
Libya kostnader
Nedskrivning av verdi knyttet til kunderelasjoner i Balderton
Nedskrivning elektrisitetsverk
Kontraktsderivater
Totalt Oppstrøm
Foretaksbot og inndragning
Oppgjør pensjonsordning i Frankrike
Pilbara Nitrate prosjektkostnader
Totalt Annet og elimineringer
Totalt Yara
NOK millioner
2013
2012
Driftsresultat, effekt
(95)
-
(180)
-
(19)
-
-
21
-
27
-
-
(294)
(22)
25
-
3
-
73
-
76
-
-
(138)
-
30
-
-
1
(32)
-
401
(239)
-
282
(182)
142
(19)
(295)
-
-
1
-
37
(295)
38
(447)
120
2005-2007 omsetningsavgift
Bunge integreringskostnader
Nedskrivning/skroting av eiendeler i Brasil
Oppgjør pensjonsordning i Frankrike
Kostnad relatert til oppsigelse av kontrakt
Nedskrivning av verdi knyttet til kunderelasjoner i Balderton
Effekter fra likvidering av detaljvirksomhet i Sør-Afrika
Totalt Nedstrøm
Oppgjør pensjonsordning i Frankrike
Utvanningseffekt Yara Pilbara Nitrates
Totalt Industri
Nedskriving av aktiverte kostnader utbyggingsprosjekt
Belle Plaine
Påklagde leverandørkostnader i Lifeco
Endringer i pensjonsordning
Oppgjør pensjonsordning i Frankrike
Yara Pilbara transaksjonseffekter
Libya kostnader
Nedskrivning av verdi knyttet til kunderelasjoner i Balderton
Nedskrivning elektrisitetsverk
Kontraktsderivater
Totalt Oppstrøm
Foretaksbot og inndragning
Oppgjør pensjonsordning i Frankrike
Pilbara Nitrate prosjektkostnader
Totalt Annet og elimineringer
Totalt Yara
(95)
-
(180)
-
(38)
-
21
-
27
-
(69)
-
(22)
(313)
(44)
-
3
-
73
-
76
(36)
-
-
30
-
-
1
(32)
-
401
(86)
-
(32)
254
(162)
217
122
(295)
-
-
1
-
37
(295)
38
(391)
191
64 / Ledelsens gjennomgang og analyse Yara finansiell rapport 2013
Produksjonsvolumer 1)
Tusen tonn
2013
Ammoniakk
hvorav tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
7.360
1.869
Urea
hvorav tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
4.840
NPK
hvorav tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
4.121
6.224
4.646
181
CN
UAN
SSP-basert gjødsel
Samlet produksjon 1)
3.577
6.217
3.802
6.320
4.490
257
3.627
1.107
6.155
620
4.612
447
6.736
2.176
1.180
487
2009
7.335
2.379
862
375
2010
6.655
1.719
1.142
361
2011
7.035
1.695
1.616
Nitrater
hvorav tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
2012
6.186
575
4.631
566
3.463
449
1.199
1.081
659
26.009
1.253
953
486
24.555
1.193
1.049
556
23.962
1.183
813
612
24.531
903
761
518
22.193
2013
2012
2011
2010
2009
1) Inkludert Yaras andel av produksjon i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.
Salgsvolumer
Tusen tonn
Ammoniakk
hvorav industriprodukter 1)
3.050
669
Urea
3.398
683
6.741
3.731
749
5.994
3.567
725
5.424
3.543
650
5.611
5.139
hvorav gjødsel
5.494
4.699
4.236
4.588
4.247
1.757
hvorav Yara-produsert gjødsel
1.923
2.070
1.686
1.656
hvorav Yara-produserte industriprodukter 2)
1.123
1.046
864
841
827
hvorav tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
3.100
1.975
1.527
2.169
1.798
Nitrater
6.489
6.383
5.921
6.286
6.762
hvorav gjødsel
5.699
5.543
5.122
5.486
6.089
hvorav Yara-produsert gjødsel
5.243
5.144
4.701
4.982
5.613
649
710
684
648
hvorav Yara-produserte industriprodukter
NPK
8.190
hvorav Yara-produsert kjemisk
4.421
hvorav Yara-produsert mekanisk blandet
3.522
CN
6.605
4.233
3.849
2.004
1.323
6.565
4.090
1.937
1.271
553
6.619
1.922
1.286
6.211
3.092
2.149
1.181
801
hvorav gjødsel
986
898
919
846
680
hvorav Yara-produsert gjødsel
971
862
884
800
640
hvorav Yara-produserte industriprodukter
309
344
340
312
UAN
hvorav Yara-produsert gjødsel
1.290
1.196
DAP/MAP
MOP/SOP
Andre produkter
hvorav industriprodukter
Totalt salg
1.222
1.165
377
596
2.742
1.885
1.158
1.052
483
309
2.354
1.515
118
965
886
249
269
2.328
1.449
1.009
878
273
326
2.338
1.368
491
322
2.291
1.420
30.797
28.020
26.929
27.165
26.569
2013
2012
2011
2010
2009
10.199
6.900
3.265
2.279
1.026
23.668
9.706
4.720
3.038
2.124
1.160
20.748
9.367
3.798
2.887
2.284
1.188
19.522
10.294
3.565
2.711
2.271
1.435
20.276
10.031
3.403
2.613
2.430
1.622
20.099
Tusen tonn
2013
2012
2011
2010
2009
Fosfatstein (i 70 BPL-ekvivalenter)
Kalium (i MOP-ekvivalenter)
1.059
2.039
972
1.801
916
1.649
1.067
1.472
683
814
1) 82 % ammoniakk-ekvivalenter.
2) 46 % urea-ekvivalenter.
Gjødselvolumer per region
Tusen tonn
Europa
Latin-Amerika
Nord-Amerika
Asia
Afrika
Totalt
Kjøp av råmaterialer
Du finner beskrivelser av de viktigste gjødselproduktene globalt i Yara Fertilizer Industry Handbook:
http://www.yara.com/investor relations/report presentations/index.aspx
Yara finansiell rapport 2013 Ledelsens gjennomgang og analyse / 65
Yara-aksjen
Yara ønsker å levere konkurransedyktige resultater og være en attraktiv investering for
aksjonærer sammenlignet med andre investeringsalternativer. Yara-aksjen skal være en likvid
og attraktiv investeringsmulighet.
Vi er opptatt av å levere konsekvent, åpen og hurtig informasjon
om relevante forhold til alle aksjonærer og potensielle investorer.
Selskapets policy er lik behandling av alle interessenter, deriblant
analytikere, banker, institusjonelle investorer og private aksjonærer.
Det gis tilgang til all informasjon som kan være viktig og relevant
for det norske og internasjonale markedet gjennom børsmeldinger
til Oslo Børs (OSE) og pressemeldinger. Yara presenterer kvartalsrapporter ved hovedkontoret i Bygdøy allé 2 i Oslo, med nettoverføring av presentasjonen. I tillegg har Yara regelmessige møter med
investorer både i Europa og i Nord-Amerika.
RESULTATER OG EIERFORDELING
I 2013 ble totalt 573 millioner Yara-aksjer kjøpt og solgt, 229 millioner av disse ved OSE, med en total omsetning på NOK 60,2 milliarder. Dette gjør Yara til det nest mest omsatte selskapet på OSE.
Gjennomsnittlig daglig volum for handel i Yara-aksjer ved OSE
gjennom 2013 var 921.586.
Høyeste aksjekurs ved børsslutt i 2013 var NOK 298,00, og den
laveste var NOK 235,90. Aksjekursen ved årets slutt var NOK 261,00,
noe som utgjør en reduksjon på 5 % sammenliknet med året før.
Yaras markedsverdi 31. desember 2013 var NOK 77,81 milliarder,
noe som gjør Yara til det fjerde største selskapet på Oslo Børs.
Ved årets slutt 2013 hadde Yara 35.383 aksjonærer. Ikke-norske
investorer eide om lag 43,1 % av aksjene. 14,2 % av aksjene var eid av
investorer fra USA og 6 % av investorer fra Storbritannia. Den norske
stat ved Nærings- og handelsdepartementet er den største enkeltaksjonæren med 36,21 % av aksjene. Norske private aksjonærer
eide om lag 20,8 % ved utgangen av 2013.
YARA
SHARE & OBX
PERFORMANCE 150
NOK
2013
125
100
OBX indexed,
end 2013
=Yara’s share
price end 2013
75
Yara
50
30.12.12
30.01.13
28.02.13
31.03.13
30.04.13
31.05.13
30.06.13
31.07.13
31.08.13
30.09.13
31.10.13
30.11.13
Vanlige aksjedata
(NOK, dersom det ikke er oppgitt noe annet)
Grunnleggende resultat per aksje
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer 1)
Antall utestående aksjer ved periodeslutt 1)
Gjennomsnittlig volum for daglig handel 2)
Gjennomsnittlig aksjekurs ved børsslutt
Aksjekurs ved børsslutt (periodeslutt)
Høyeste aksjekurs ved børsslutt
Børsverdi (periodeslutt NOK milliarder)
Utbytte per aksje
1)
2)
3)
Ekskludert egne aksjer
Omsettes bare på OSE
Forslag
Q1
Q2
Q3
Q4
2013
2012
8,04
280.567.264
280.567.264
1.022.593
282,00
264,60
298,00
75,2
6,68
279.294.832
278.060.910
966.742
257,80
242,20
275,40
68,8
5,65
277.573.845
277.290.910
857.140
251,32
248,30
264,80
69,2
0,21
277.202.214
277.050.910
846.550
256,94
261,00
272,60
72,7
20,63
278.647.345
277.050.910
921.586
261,80
261,00
298,00
72,7
10,00
37,31
282.821.544
280.567.264
1.289.356
268,37
273,79
303,10
77,8
13,00
66 / Ledelsens gjennomgang og analyse Yara finansiell rapport 2013
ADR-RESULTATER OG STEMMERETT
Yara har et sponset American Depository Receipt (ADR)-program
på nivå 1 i USA. Andeler eid gjennom ADR er ikke børsnotert, men
kjøpes og selges gjennom meklere som har lisens til å handle i amerikanske verdipapirer. Én ADR representerer én vanlig Yara-aksje.
31. desember 2013 ble en ADR notert til USD 42,93, en reduksjon på
14 % gjennom året. Løpende oppdatert pris for Yaras ADR er angitt
på www.adr.com, under betegnelsen YARIY.
Aksjer må registreres i Verdipapirsentralen i den reelle eierens navn
dersom eieren ønsker å stemme for sin eierandel under generalforsamlingen. Eiere av Yaras ADR bør sjekke sine stemmerettigheter
med JP Morgan, som er depotbank for Yaras ADR.
» Kontaktinformasjon / side 67
UTBYTTEPOLITIKK
Yaras mål er å betale gjennomsnittlig 40-45% av nettoresultatet i
form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer. Minst 30 % av nettoresultatet utbetales i form av utbytte, mens tilbakekjøp av aksjer utgjør
resten og kan benyttes med større fleksibilitet. Utbyttet for et regnskapsår kunngjøres på Yaras generalforsamling det påfølgende året.
Yara betalte totalt NOK 4.557 millioner i utbytte og tilbakekjøp av
aksjer i 2013, tilsvarende 43 % av nettoinntekten i 2012. Utbyttet
utgjorde NOK 3.647 millioner, eller 35 % av nettoinntekten for 2012,
mens tilbakekjøp av aksjer utgjorde NOK 910 millioner, eller 9 % av
nettoinntekten for 2012.
Yaras styre vil foreslå for generalforsamlingen et utbytte på NOK
10 per aksje for 2013, dvs. 48 % av nettoresultatet etter minoritetsinteresser og en samlet utbetaling på NOK 2.771 millioner basert
på utestående aksjer på datoen for avleggelse av dette regnskapet.
Foreslått utbytte er høyere enn den langsiktige målsetningen, for å
forbedre Yaras kapitaleffektivitet.
Generalforsamlingen 13. mai 2013 ga styret fullmakt til tilbakekjøp
av inntil 5 % av totalt antall aksjer (13.925.045 aksjer) innen generalforsamlingen 2014, til en aksjepris på mellom NOK 10 og NOK
1.000. En forutsetning for programmet var at Yara og den norske
stat inngikk en avtale der staten forpliktet seg til å selge en tilsvarende forholdsmessig andel av sine aksjer for å beholde en konstant
eierandel i selskapet på 36,21 %.
Per 31. desember 2013 hadde Yara kjøpt 1.450.000 aksjer etter gitt
fullmakt.
Yara’s 20 største aksjonærer 1)
SHAREHOLDING
DISTRIBUTION
21.6%
7.3%
UK
Norwegian State
Norwegian Private
US
UK
Other
36.2%
Aksjonærer
private
gian
we
or
N
As of 31 December 2013
Per 31. desember 2013
Norwegian
Sta
te
r
he
Ot
Nærings- og handelsdepartementet
Statens pensjonsfond Norge
Fidelity Management & Research
SAFE Investment Company
BlackRock
SSGA
Epoch Investment Partners
DNB Asset Management
Allianz Global Investors Europe (Germany)
LSV Asset Management
Pareto AS
KLP
Banque Delen, Brussels (PB)
SEB Asset Management
AP1
Schroder Investment Management
Odin Fund Management
Storebrand Investments
Investec Asset Management
Van Eck Global
14.2%
20.8%
US
Fordeling av aksjonærer
Per 31. desember 2013
Struktur for eierskap
Antall aksjer
1–100
101–1.000
1.001–10.000
10.001–10.000
100.001–én million
Over én million
Antall aksjonærer
Prosentandel av aksjekapital
20.607
11.882
2.182
501
175
36
0,27
1,44
2,33
5,90
19,45
70,62
1)
Beholdning (%)
36,21
6,56
2,10
1,89
1,72
1,58
1,44
1,17
1,16
1,10
1,08
1,04
1,00
0,93
0,92
0,90
0,88
0,87
0,82
0,81
Denne listen over aksjonærer leveres av RD:IR og VPS via tjenesten Nominee ID. Listen opprettes ved å analysere informasjon som er gitt av registrerte aksjonærer ved forespørsel fra Yara
International. Verken RD:IR eller VPS garanterer at informasjonen er fullstendig. Hvis du vil ha
en liste over de 20 største registrerte aksjonærene per 31. desember 2013, kan du se note 19 på side
107 i denne årsrapporten.
Yara finansiell rapport 2013 Ledelsens gjennomgang og analyse / 67
GENERALFORSAMLINGEN 2014
RATING
Yaras generalforsamling finner sted klokken 18.00 (CEST) mandag
5. mai 2014 ved Yaras hovedkontor i Bygdøy allé 2, Oslo. Aksjonærer
som ønsker å delta på generalforsamlingen, bes informere Yaras
kontofører innen klokken 12.00 (CEST) fredag 2. mai 2014.
Ratingbyråene Moody’s og Standard & Poor’s har gradert Yara som
en solid investering. Ratingen ”Baa2” på Moodys verdivurderingsskala og ”BBB” på Standard & Poor’s gjenspeiler selskapets sterke
markedsposisjon og konkurransekraft.
Aksjonærer kan også registrere seg elektronisk på www.yara.com/
register eller ved Verdipapirsentralens investorservice på www.vps.no.
ADRESSEENDRING
Mer informasjon om stemmegiving finnes på Yaras voteringsskjema
eller selskapets nettsider.
Aksjonærer som er registrert ved Verdipapirsentralen, skal sende
informasjon om adresseendringer til sin kontofører og ikke direkte
til selskapet.
INFORMASJON OM KONTOFØRER
ANALYTIKERDEKNING
32 finansanalytikere leverer markedsoppdateringer og beregninger
av Yaras økonomiske resultater. Dette inkluderer 22 analytikere
utenfor Norge.
Registrerte aksjonærer kan kontakte selskapets kontofører i Norge
angående aksjeoverføringer, adresseendringer og andre spørsmål
knyttet til eierskapet av Yara-aksjer. Kontaktinformasjon er angitt
nedenfor.
Fakta om aksjen
SYMBOL: YAR
BØRSNOTERT VED: Oslo Børs (OSE)
YARAS KONTOFØRER I NORGE
DNB ASA
Verdipapirservice
Dronning Eufemias gate 30
N-0021 Oslo
Telefon: +47 23 26 80 21
Faks:
+47 22 48 11 71
www.dnb.no
YARAS DEPOTBANK FOR ADR
JPMorgan er depotbank for ADR i Yara:
JPMorgan Chase Bank N.A.
1 Chase Manhattan Plaza, Floor 21.
New York.
NY 10005
USA
Telefon (USA): 800-990-1135
Telefon (utenfor USA): +1 651-453-2128
E-post: [email protected]
www.adr.com
UTBYTTEKALENDER FOR 2014
Ex-dividendedato: 6. mai 2014
Utbetalingsdato: 15 mai 2014
KVARTALSRAPPORTER FOR 2014
PUBLIKASJONSDATOER
Første kvartal 30. april 2014
Andre kvartal 18. juli 2014
Tredje kvartal 22. oktober 2014
Fjerde kvartal 11. februar 2015
Finansiell rapport
Regnskap Yara International ASA
Konsernregnskap
Konsolidert resultatregnskap / side
69
Konsolidert oppstilling over totalresultat / side
Yara International ASA Resultatregnskap / side 133
70
Yara International ASA Balanse / side
71
Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital / side
Konsolidert oppstilling av finansiell stilling / side
72
134
Yara International ASA Kontantstrømoppstilling / side 136
Note 1: Regnskapsprinsipper / side
137
Konsolidert oppstilling over kontantstrømmer / side 74
Note 2: Pensjonsordninger og andre langsiktige
Regnskapsprinsipper / side
ytelser til ansatte / side
75
138
Note 1: Hovedområder med usikkerhet i estimater,
Note 3: Opplysninger godtgjørelser, m.v. / side 142
vurderinger og forutsetninger / side
Note 4: Varige driftsmidler / side
81
ote 2: Forretningsmessige initiativ / side 82
N
ote 3: Virksomhetssammenslutninger / side 83
N
ote 4: Segmentinformasjon / side 88
N
Note 5: Driftskostnader / side 93
Note 6: Aksjebasert insentivprogram / side 94
Note 7: Finansinntekter og -kostnader / side 94
Note 8: Resultatskatt / side
95
Note 9: Immaterielle eiendeler / side
Note 7: Finansinntekter- og kostnader / side
Note 8: Resultatskatt / side
147
147
Note 11: Spesifikasjoner av balanseposter / side 148
Note 12: Garantiansvar / side 148
Note 13: Risikostyring og sikringsbokføring / side 149
98
102
ote 13: Egenkapitalinstrumenter / side 104
N
ote 14: Andre langsiktige eiendeler / side 105
N
ote 15: Varebeholdning / side 105
N
Note 16: Kundefordringer / side 105
Note 17: Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler / side 106
Note 18: Kontanter, bankinnskudd og andre likvide midler / side 106
ote 19: Aksjeinformasjon / side 107
N
Note 20: Resultat per aksje / side 108
Note 21: Ikke-kontrollerende eierinteresser / side 108
Note 22: Pensjonsordninger og lignende forpliktelser / side 109
114
113
ote 25: Leverandørgjeld og annen gjeld / side 115
N
ote 26: Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld / side 116
N
ote 27: Risikostyring og sikringsbokføring / side 116
N
Note 28: Finansielle instrumenter / side 120
Note 29: Pantstillelser og garantiansvar / side 123
Note 30: Kontraktsforpliktelser og fremtidige investeringer / side 124
ote 31: Forpliktelser operasjonelle leieavtaler / side 125
N
Note 32: Nærstående parter / side 125
Note 33: Konsernets sammensetning / side 128
Note 34: Honorar til eksterne revisorer / side 129
Note 35: Implementering av revidert IAS 19 Ytelser til ansatte/ side 130
Note 36: Hendelser etter balansedagen / side
130
145
Note 10: Aksjer i tilknyttede selskaper / side
Note 12: Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet / side
Note 24: Langsiktige lån / side
146
Note 9: Eierinteresser i datterselskaper / side
ote 10: Testing for verdifall / side 99
N
ote 11: Varige driftsmidler / side 101
N
Note 23: Avsetninger og betingede forpliktelser / side
143
ote 5: Immaterielle eiendeler / side 144
N
ote 6: Spesifikasjon av poster i resultatregnskapet / side 145
N
Note 14: Antall aksjer, aksjeeiere, egenkapitalavstemming m.v. / side 150
Note 15: Langsiktig gjeld / side
151
ote 16: Transaksjoner med nærstående parter / side 152
N
edelseserklæring / side 153
L
Revisors beretning / side 154
Avstemning av avkastningsmål som ikke er definert
i god regnskapsskikk / side
156
» Som et resultat av avrundingsdifferanser, stemmer ikke alltid tall
og prosenter med summen.
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 69
Konsolidert resultatregnskap
NOK millioner, untatt aksjeinformasjon
Noter
2013
Driftsinntekter
Andre inntekter
Gevinst/(tap) fra råvarebaserte derivater
Driftsinntekter og annen inntekt
3,4
11
27,28
4
84.668
119
265
85.052
83.997
678
(166)
84.509
3,30
(65.059)
(34)
(5.429)
(3.713)
(3.026)
(77.261)
(62.331)
(420)
(5.059)
(3.424)
(2.117)
(73.350)
4
7.791
11.159
4,12
7,27,28
4
1.250
413
9.453
1.964
404
13.527
7,27,28
7,22,27,28
(950)
(900)
7.603
596
(941)
13.183
8
(1.506)
6.097
(2.582)
10.601
21
5.748
349
6.097
10.552
49
10.601
20
19,20
20.63
278.647.345
37.31
282.821.544
Råmatrialer, energi- og fraktkostnader
Beholdningsendring egen produksjon
Lønn- og lønnsavhengige kostnader
Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger
Andre driftskostander
Driftskostnader
Driftsresultat
Andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Renteinntekter og andre finansinntekter
Resultat før rentekostnader og skatt (EBIT)
Valutagevinster/(tap)
Rentekostnader og andre finansielle poster
Resultat før skatt
Skattekostnad
Årets resultat
Henførbart til
Aksjonærer i morselskapet
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Årets resultat etter ikke-kontrollerende eierinteresser
Resultat per aksje 1)
Veid gjennomsnitt antall utestående aksjer 2)
3,5,6,22
3,4,9,11
5,31,32,33
4
1) Yara har for tiden ikke aksjebasert avlønning med utvannende effekt på resultat per aksje.
2) Veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer ble redusert i andre, tredje og fjerde kvartal 2012, og i andre, tredje og fjerde kvartal 2013 på grunn av tilbakekjøp av aksjer.
3) Se note 35 for mer informasjon.
2012 omarbeidet
3)
70 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Konsolidert oppstilling
over totalresultat
NOK millioner
Noter
Årets resultat
Øvrige resultatelementer som kan bli reklassifisert til
resultatregnskapet i senere perioder:
Omregningsdifferanser på utenlandsk virksomhet
Investeringer tilgjengelig-for-salg - endring i virkelig verdi
Sikring av nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet
Andel av øvrige resultatelementer fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Netto øvrige resultatelementer som kan bli reklassifisert til resultatregnskapet i senere perioder
Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til
resultatregnskapet i senere perioder:
Aktuarmessig gevinst/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger
Aktuarmessig gevinst/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger fra tilknyttede selskaper
og felleskontrollert virksomhet
Netto øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet i senere perioder
Justeringer knyttet til reklassifisering av:
- sikring av fremtidig kontantstrøm
- omregningsdifferanser på avhendet virksomhet
Netto justeringer knyttet til reklassifiseringer
27
13,28
28
12
1)
6.097
10.601
4.856
26
(292)
70
4.660
(2.960)
(24)
79
(4)
(2.909)
409
(500)
12
(101)
(65)
309
(565)
15
15
11
(354)
(343)
4.984
(3.816)
11.081
6.785
10.567
514
11.081
6.816
(32)
6.785
7,28
3
Totalresultat
1) Se note 35 for mer informasjon.
2012 omarbeidet
22
Øvrige resultatelementer, netto etter skatt
Totalresultat henførbart til
Aksjonærer i Yara International ASA
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Sum
2013
21
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 71
Konsolidert oppstilling
av endringer i egenkapital
NOK millioner
Egenkapital 31. desember 2011 som rapportert i 2012
Aksjekapital 1)
Ovekursfond
Valutaomregning
utenlandsvirksomheter
Tilgjengeligfor-salg
finansielle
eiendeler
Kontantstrømsikringer
Sum
andre
reserver
Opptjent
egenkapital
Henførbart
til morselskapet
Ikkekontrollerende
interesser
Total
egenkapital
485
117
430
29
-
-
-
-
485
117
430
29
Årets resultat 4)
-
-
-
-
Øvrige resultatelementer, netto etter skatt 4)
Andel av øvrige resultatelementer fra tilknyttede
selskaper og felleskontrollert virksomhet
Sum øvrige resultatelementer, netto etter skatt 4)
-
-
-
-
(2)
1
-
(67)
(68)
-
-
(3.235)
(24)
12
79
(3.168)
(567)
(3.735)
(81)
(3.816)
117
(2.805)
5
(255)
169
(2.886)
(8)
(1)
(948)
(315)
(1.998)
50.538
(8)
(1)
(954)
(317)
(1.998)
48.246
1.640
(20)
1.745
(8)
1.639
(954)
(317)
(2.018)
49.991
-
5.748
5.748
349
6.097
4.440
409
4.849
165
5.014
Implementeringseffekt av revidert IAS 19
Egenkapital 1. januar 2012, omarbeidet 4)
Langsiktig insentivprogram
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser
Kjøp av egne aksjer
Innløsning aksjer, Den Norske Stat 2)
Betalt utbytte
Egenkapital 31. desember 2012, omarbeidet 4)
(6)
(2)
477
(3.233)
(24)
-
(267)
Sikringer
av netto
investeringer
90
282
43.737
44.623
157
44.779
-
-
85
85
-
85
90
282
43.822
44.707
157
44.864
-
-
-
10.552
10.552
49
10.601
11
79
(3.666)
(81)
(3.747)
(267)
Årets resultat
-
-
-
-
-
Øvrige resultatelementer, netto etter skatt
Andel av øvrige resultatelementer fra tilknyttede
selskaper og felleskontrollert virksomhet
Sum øvrige resultatelementer, netto etter skatt
-
-
4.691
26
15
-
-
6
-
63
-
-
4.696
26
78
(2)
(4)
-
-
-
-
Langsiktig insentivprogram
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser
Kjøp av egne aksjer
Innløsning aksjer, Den Norske Stat 3)
Betalt utbytte
Egenkapital 31. desember 2013
1) Pålydende verdi 1,70.
2) Godkjent ved generalforsamling 10. mai 2012.
3) Godkjent ved generalforsamling 13. mai 2013.
4) Se note 35 for mer informasjon.
-
-
-
-
471
117
1.892
30
(177)
(292)
(292)
(122)
(3.167)
(1)
69
4.509
(500)
(99)
310
(31)
4.819
-
(5)
17
(375)
(529)
(5)
17
(377)
(533)
-
(3.647)
(3.647)
1.623
52.056
54.267
-
165
(6)
(100)
2.152
(68)
(31)
4.984
(5)
11
(377)
(533)
(3.748)
56.419
72 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Konsolidert oppstilling av finansiell stilling
NOK millioner
Noter
31. des 2013
31. des 2012
omarbeidet 1)
3,8
3,9,10
3,11,29
4,12
12
3,13,14,22,28
4
1.945
8.419
32.867
10.923
764
1.541
56.459
1.376
7.512
27.893
10.501
8
1.429
48.719
3,15
3,16,28
3,17,28
3,18,28
18,28
4
13.023
9.276
3.396
6.819
8
32.521
11.927
8.045
2.607
9.941
11
32.530
4
88.980
81.249
EIENDELER
Anleggsmidler
Utsatt skattefordel
Immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Langsiktig lån til felleskontrollert virksomhet
Andre langsiktige eiendeler
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Varebeholdning
Kundefordringer
Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler
Kontanter og kontantekvivalenter
Anleggsmidler klassifisert som holdt-for-salg
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
1) Se note 35 for mer informasjon.
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 73
Konsolidert oppstilling av finansiell stilling
NOK millioner, unntatt antall aksjer
Noter
31. des 2013
31. des 2012
omarbeidet 1)
471
117
588
477
117
594
Egenkapital og forpliktelser
Egenkapital
Aksjekapital redusert for egne aksjer
Overskuddsfond
Sum innskutt egenkapital
19
Andre reserver
Opptjent egenkapital
Sum egenkapital henførbart til morselskapet
1.623
52.056
54.267
(2.886)
50.538
48.246
21
2.152
56.419
1.745
49.991
22,32
8
3,28
23
24,28
2.242
4.402
569
398
5.833
13.444
2.350
4.442
658
407
9.287
17.144
3, 4,25,28
3,8
4,23
3,4,28
3,26,28
24,28
11.784
1.407
458
1.104
539
3.826
19.118
9.665
1.932
230
680
604
1.004
14.115
88.980
81.249
277.050.910
280.567.264
19
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Sum egenkapital
Langsiktige forpliktelser
Pensjonsforpliktelser
Utsatt skatteforpliktelser
Andre langsiktige forpliktelser
Langsiktige avsetninger
Langsiktig rentebærende gjeld
Sum langsiktige forpliktelser
Kortsiktige forpliktelser
Leverandørgjeld og annen gjeld
Skattegjeld
Kortsiktige avsetninger
Andre kortsiktige forpliktelser
Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld
Neste års avdrag på langsiktig gjeld
Sum kortsiktige forpliktelser
Sum egenkapital og forpliktelser
Antall utestående aksjer
19
1) Se note 35 for mer informasjon.
Styret i Yara International ASA
Oslo, 20. mars 2014
Bernt Reitan
Styrets leder
Hilde Merete Aasheim
Styremedlem
Elisabeth Harstad
Styremedlem
Geir Isaksen
Styremedlem
Juha Rantanen
Styremedlem
Rune Bratteberg
Styremedlem
Guro Mauset
Styremedlem
Geir O. Sundbø
Styremedlem
Jørgen Ole Haslestad
Konsernsjef
74 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Konsolidert oppstilling
over kontantstrømmer
NOK millioner
Operasjonelle aktiviteter
Driftsresultat
Justeringer for å avstemme driftsresultat mot netto
kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger
Verdifall kundefordringer og varebeholdning
Betalte skatter 2)
Utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Mottatte/(betalte) renter og bankgebyrer
Gevinst/(tap) ved salg av anleggsmidler
Annet
Noter
31. des 2013
4
7.791
11.159
3.713
5
(3.750)
1.876
(421)
20
(152)
3.424
(102)
(2.702)
986
(433)
(416)
(467)
817
2.529
904
(1.145)
(12)
12.174
157
310
450
1.162
(296)
13.233
(4.425)
(4.319)
(1.174)
(1)
38
2
621
(9.259)
(3.569)
(250)
(445)
(1)
51
8
250
(3.955)
37
(1.367)
(377)
(533)
(3.647)
(100)
(5.989)
11.331
(13.123)
(954)
(317)
(1.998)
11
(5.050)
(48)
(154)
4,9,11
12
2
Endringer i arbeidskapital
Kundefordringer
Varebeholdninger
Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler
Leverandørgjeld
Annen rentefri gjeld
Netto kontantstrøm tilført fra operasjonelle aktiviteter
Investeringsaktiviteter
Investering i bygninger, maskiner, inventar og lignende
Netto kontantsrøm fra oppkjøp av datterselskap
Andre langsiktige investeringer
Netto salg/(kjøp) av kortsiktige investeringer
Salg av bygninger, maskiner, inventar, og lignende
Netto kontantstrøm fra salg av datterselskap
Salg av andre langsiktige investeringer
Netto kontantsrøm benyttet til investeringsaktiviteter
Finansieringsaktiviteter
Opptak av lån
Nedbetaling av lån
Kjøp av egne aksjer
Innløsninger aksjer, Den Norske Stat
Betalt utbytte
Kontantstrøm til/(fra) ikke-kontrollerende eierinteresser
Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter
4,11
3
2,3,4
18
11
19
19
19
2,21
Valutakurseffekter på kontantstrøm
Netto økning/(reduksjon) i kontanter og bankinnskudd
Kontanter og bankinnskudd 1. januar
Kontanter og bankinnskudd 31.desember
18
Bankinskudd ikke tilgjengelig for bruk av andre selskaper i konsernet
18
31. des 2012 omarbeidet
(3.122)
9.941
6.819
338
1) Se note 35 for mer informasjon.
2) Inntekt som kan henføres til utenlandsk aksjonær (Yara) er gjenstand for beskatning i Qatar. Skatten er betalt av Qafco, men tilbakebetales av Yara. Skatt betalt til Qatar var NOK 434 millioner i 2013 ( NOK 238 i 2012).
1)
4.073
5.868
9.941
286
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 75
Regnskapsprinsipper
GENERELT
Yara (konsernet) består av Yara International ASA og datterselskaper. Yara
International ASA er et allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor er i Bygdøy Allé 2, Oslo, Norge.
innregnet i egenkapitalen. Akkumulert valutaomregning fra 1. januar 2004,
fra datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet innregnes i resultatregnskapet som en del av gevinst/tap på det tidspunkt de
utenlandske virksomhetene selges eller avvikles.
Konsernregnskapet består av konsernet og konsernets interesser i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Hovedaktivitetene til konsernet er beskrevet i note 4 og 12.
I selskapenes regnskaper blir transaksjoner i annen valuta enn selskapets
funksjonelle valuta innregnet basert på valutakursen på transaksjonsdatoen. Likvide poster i utenlandsk valuta omregnes basert på balansedagens
kurs. Ikke-likvide poster som måles basert på historisk kost i en fremmed
valuta omregnes ikke på nytt.
BEKREFTELSE FINANSIELT RAMMEVERK
Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial
Reporting Standards (IFRS) og tolkninger utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) som er fastsatt for bruk i EU.
GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE
Konsernregnskapet har blitt utarbeidet basert på historisk kost; justert til å
inkludere måling til virkelig av verdi finansielle eiendeler tilgjengelig-for-salg og derivater.
KONSOLIDERINGSPRINSIPPER
Konsernregnskapet inkluderer Yara International ASA og datterselskap der
Yara International ASA direkte eller indirekte har majoriteten av stemmeberettigede aksjer. Bestemmende innflytelse oppnås normalt i de tilfeller
hvor Yara eier mer enn 50 % av stemmerettene. I noen situasjoner kan faktisk kontroll oppnås gjennom andre virkemidler enn stemmeretter, f.eks.
gjennom kontraktsfestede avtaler.
Inntekter og kostnader fra datterselskaper som er ervervet eller avhendet i
løpet av året medtas eller unntas fra konsolidert oppstilling over totalresultat på det tidspunkt konsernet oppnår eller avgir kontroll. Totalresultat fra
datterselskapene henføres til aksjonærer og ikke-kontrollerende eierinteresser selv om dette medfører en negativ ikke-kontrollerende eierinteresse.
Alle konserninterne transaksjoner, mellomværende, inntekter og kostnader
elimineres i konsolideringen. Transaksjoner med tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet elimineres i forhold til konsernets andel i selskapet.
Endringer i konsernets eierinteresser i datterselskaper som medfører at
konsernet ikke mister kontroll over datterselskapet, regnskapsføres som en
egenkapitaltransaksjon. Differansen mellom bokført verdi av den ikke-kontrollerende eierinteressen og virkelig verdi av vederlaget innregnes direkte i
opptjent egenkapital.
VALUTA
Omregning til norske kroner (NOK) for utenlandske selskaper
Årsregnskapene til det enkelte selskap som inngår i konsernet er utarbeidet
i selskapets funksjonelle valuta, som normalt er valutaen i landet hvor det er
lokalisert. Yara International ASA benytter NOK som funksjonell valuta
som også er presentasjonsvaluta for konsernregnskapet. Ved utarbeidelse
av konsernregnskapet blir regnskapene til utenlandske enheter omregnet til
NOK. Balanseposter blir omregnet til kursen ved årsslutt, mens resultatposter omregnes basert på månedlig gjennomsnittskurs. Valutagevinster og
-tap som oppstår som følge av omregning, inkludert effekten av valutakursendringer på transaksjoner utpekt som sikring av nettoinvesteringer i
utenlandsk enhet, er ført som en separat del av øvrige resultatelementer
Kursgevinster og -tap innregnes i resultatet unntatt for gevinster og tap på
lån i utenlandsk valuta som sikrer nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter, eller likvide poster som inkluderes i nettoinvesteringen. Disse
kursgevinstene og -tapene er inkludert i øvrige resultatelementer innregnet
mot egenkapital frem til det tidspunktet hvor virksomheten blir avhendet
eller de likvide postene er oppgjort. Da blir gevinstene og tapene innregnet
i resultatet. Skattekostnad og –fradrag som kan tilskrives kursgevinster og
-tap på disse lånene inkluderes også i øvrige resultatelementer innregnet
mot egenkapitalen.
Valutasikring
For å sikre konsernets valutaeksponering inngår konsernet valutabaserte
finansielle derivater. Konsernets regnskapsprinsipper for slike kontrakter
fremgår under finansielle instrumenter.
VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER
Oppkjøp av datterselskaper og virksomheter regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget overført i en virksomhetssammenslutning måles
til virkelig verdi (på dato for overtakelsen) av avgitte eiendeler, pådratte forpliktelser og egenkapitalinstrumenter utstedt av konsernet i bytte for kontroll av overtatte selskap. Kostnader som er direkte henførbare til virksomhetssammenslutningen føres i resultatregnskapet etter hvert som de pådras.
På oppkjøpstidspunktet regnskapsføres identifiserte eiendeler og pådratte
forpliktelser til virkelig verdi, bortsett fra utsatte skattefordeler og -forpliktelser, aksjebaserte avlønningsprogrammer samt holdt-for-salg eiendeler.
Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og
eventuell virkelig verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i det oppkjøpte selskapet,
balanseføres differansen som goodwill.
Når virksomhet erverves i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp
verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen.
Ved hver sammenslutning foretar oppkjøper en verdimåling av den ikke-kontrollerende eierandelen i det oppkjøpte selskapet enten til virkelig verdi eller
til andel av identifiserbare netto eiendeler i det oppkjøpte selskapet.
Endringer i virkelig verdi av betinget vederlag som oppstår som følge av
tilleggsinformasjon innhentet innen et år fra oppkjøpstidspunktet om fakta
og forhold som eksisterte på oppkjøpstidspunktet, blir justert retrospektivt
med tilsvarende endring i goodwill.
Betinget vederlag betalt av kjøper innregnes til virkelig verdi på oppkjøps-
76 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
tidspunktet. Betinget vederlag er klassifisert som en eiendel eller forpliktelse og er målt til virkelig verdi med endringer i virkelig verdi innregnet i
resultatregnskapet eller som en endring i totalresultatet. Betinget vederlag
som ikke faller inn under IAS 39 er målt i samsvar med gjeldende IFRS.
Betinget vederlag som er klassfisert som egenkapital blir ikke målt på nytt i
senere rapporteringsperioder og justeringer blir innregnet i egenkapitalen.
Dersom regnskapsføringen for en virksomhetssammenslutning ikke er fullstendig ved slutten av rapporteringsperioden, der sammenslutningen foretas, så rapporterer konsernet foreløpige verdier for eiendeler og gjeld der
virkelig verdi er ufullstendig. Disse midlertidige verdiene justeres løpende i
innen de neste tolv måneder for å reflektere ny informasjon som er innhentet om forhold som eksisterte på oppkjøpsdatoen som ville ha påvirket verdivurderingen på oppkjøpsdatoen om de var kjent.
GOODWILL
Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og
eventuell virkelig verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i det oppkjøpte selskapet,
balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets
nettoeiendeler, resultatføres differansen.
Etter førstegangs innregning, skal goodwill måles til kost redusert med
akkumulerte nedskrivninger. Ved testing for verdifall allokeres goodwill til
hver av konsernets kontantgenererende enheter som forventes å dra fordel
av sammenslutningen.
Kontantgenererende enheter som goodwill har blitt allokert til testes for verdifall årlig eller oftere ved indikasjoner på at en enhet kan være utsatt for
verdifall. Hvis gjenvinnbart beløp for den kontantgenererende enheten er
mindre enn balanseført beløp for enheten, allokeres først verdifallet til goodwill allokert til enheten og deretter forholdsmessig i forhold til balanseført
beløp for hver eiendel til andre eiendeler i enheten. Innregnet verdifall for
goodwill reverseres ikke i en senere periode. Ved salg av et datterselskap
inkluderes goodwillbeløpet ved fastsettelse av gevinst eller tap ved salget.
Konsernets regnskapsprinsipp for goodwill som oppstår ved oppkjøp av
tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet er beskrevet under
tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.
MÅLING AV VIRKELIG VERDI
Konsernet måler finansielle instrumenter, som derivater, og ikke-finansielle
eiendeler til virkelig verdi på hver balansedato og alle identifiserte eiendeler
og gjeld ervervet gjennom virksomhetssammenslutninger til virkelig verdi
på oppkjøpstidspunktet. Alle eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi
på balansedagen eller som er beskrevet i årsrapporten er kategorisert
innenfor virkelig verdi hierarkiet. Basert på laveste inputnivå som er
vesentlig for å målingen av virkelig verdi er disse definert som følger:
• Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av ikke-justerte noterte priser fra
aktive markeder for identiske eiendeler og forpliktelser
• Nivå 2: Virkelig verdi måles ved bruk av direkte eller indirekte observerbar input annet enn laveste nivå
• Nivå 3: Virkelig verdi måles ved bruk av ikke observerbar input
Ved estimering av virkelig verdi av eiendeler og gjelder bruker konsernet
observerbare markedsdata så lang det lar seg gjøre. Hvor input på nivå 1
ikke er tilgjengelig kan konsernet bruke tredjepart kvalifiserte verdsettere
for å utføre verdivurderingen. Konsernet har ikke vesentlige ikke-finansielle eiendeler og gjeld som må måles til virkelig verdi på hver balansedag.
Eiendeler og gjeld ervervet gjennom virksomhetssammenslutninger er i all
hovedsak kategorisert i nivå 3 i virkelig verdi hierarkiet dersom ikke annet
er nevnt i note 3. Konsernet bruker allment aksepterte verdsettelsesteknikker for relevante eiendeler og forpliktelser.
For eiendeler og gjeld som innregnes i konsernregnskapet regelmessig vurderer konsernet om det har vært omklassifisering mellom de ulike nivåene
i hierarkiet (basert på laveste inputnivå som er vesentlig for målingen av
virkelig verdi) på hver balansedato.
INNTEKTSFØRINGSPRINSIPPER
Salg av varer
Inntekter fra salg av produkter, herunder produkter som selges i internasjonale råvaremarkeder, blir innregnet på det tidspunkt når alle følgende kriterier er oppfylt:
• konsernet har overført til kjøper de vesentlige risikoer og rettigheter knyttet til produktet
• konsernet ikke har involvering på en måte som normalt assosieres med
eierskap eller effektiv kontroll på solgte produkter
• inntektsbeløpet kan måles pålitelig
• det er sannsynlig at de økonomiske fordeler knyttet til transaksjonen vil
tilfalle konsernet
• kostnader som påløper ved transaksjonen kan måles pålitelig
Inntekter måles som virkelig verdi av mottatt vederlag, eller som skal mottas, og representerer beløpene som skal mottas for produktene solgt som en
del av den ordinære virksomheten, netto etter rabatter og salgsrelaterte
avgifter. Yaras rabattavtaler inkluderer faste rabatter, samt variable rabatter
som øker med økt volum. Variable rabatter avsettes med estimert beløp ved
hver inntektsføring og justeres ved slutten av hver rabattperiode som normalt er ved slutten av gjødselsesongen.
I de tilfeller der Yara er agent, for eksempel ved kommisjonssalg, er kun
kommisjonsinntekten regnskapsført som driftsinntekt.
Offentlige tilskudd
Offentlige tilskudd regnskapsføres i konsernregnskapet på det tidspunkt
det anses sannsynlig at konsernet vil motta tilskuddet og konsernet vil oppfylle eventuelle vilkår knyttet til det. Offentlige tilskudd som kompenserer
virksomheten for kostnader inntektsføres etter hvert som kostnadene påløper. Offentlige tilskudd som kompenserer konsernet for kostprisen for en
eiendel blir fratrukket eiendelens bokførte verdi og innregnes planmessig
over levetiden til eiendelen som en reduksjon i avskrivninger.
Mottatt utbytte
Utbytte fra investeringer innregnes når konsernet har en ubetinget rett til å
motta utbyttet.
Renteinntekter
Renteinntekter innregnes i resultatregnskapet når de avsettes i henhold til
den effektive rente metoden.
SKATT
Skattekostnaden representerer summen av periodeskatt og utsatt skatt.
Periodeskatt
Periodeskatt er betalbar skatt basert på skattemessig resultat for året.
Utsatt skatt
Utsatt skatt innregnes på differanser mellom balanseført beløp for eiendeler
og forpliktelser i regnskapet og det tilsvarende skattegrunnlaget benyttet for
å beregne skattbar inntekt og regnskapsføres basert på balanseorientert forpliktelsesmetode. Utsatt skatteforpliktelse innregnes generelt for alle skattbare midlertidige forskjeller og utsatt skattefordel innregnes generelt for
alle fradragsberettigede midlertidige forskjeller, ubenyttede fremførbare
skattefradrag og fremførbare underskudd i den grad det er sannsynlig at
disse kan utnyttes mot skattbare inntekter. Utsatt skatt beregnes ikke på
midlertidig forskjell knyttet til goodwill som ikke er skattemessig fradragsberettiget. Dersom utsatt skatt oppstår ved førstegangs innregning av en
gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller
skattepliktig resultat, blir den ikke balanseført.
Utsatte skatteforpliktelser innregnes for midlertidige forskjeller som følge
av investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert
virksomhet, unntatt i de tilfeller hvor konsernet er i stand til å kontrollere
reversering av midlertidige forskjeller og det er sannsynlig at den midlertidige forskjell ikke vil reverseres i overskuelig fremtid. Utsatt skattefordel
som oppstår fra fradragsberettigede midlertidige forskjeller for slike investeringer innregnes kun i den grad det er sannsynlig at det vil være tilstrek-
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 77
kelig skattbar inntekt til å utnytte fordelen av den midlertidige forskjellen og
de er forventet å reverseres i overskuelig fremtid.
av varige driftsmidler fremkommer som forskjellen mellom salgssum og
regnskapsført beløp og innregnes i resultatregnskapet.
Periodeskatt og utsatt skatt for perioden
Periodeskatt og utsatt skatt innregnes som kostnad eller inntekt i resultatregnskapet, med unntak av utsatt skatt på poster som er ført i øvrige
resultatelementer, hvor skatten da innregnes direkte i øvrige resultatelementer eller i de tilfeller hvor de oppstår som følge av regnskapsføring av en
virksomhetssammenslutning. Ved virksomhetssammenslutninger, tas det
hensyn til skatteeffekten ved beregning av goodwill eller for å bestemme
Yaras andel av netto virkelig verdi i det oppkjøpte selskaps identifiserbare
eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser utover anskaffelseskost.
Lånekostnader
Lånekostnader som er direkte henførbare til tilganger eller anlegg under
oppføring blir balanseført som en del av kostprisen.
IMMATERIELLE EIENDELER
Immaterielle eiendeler med en angitt levetid og som anskaffes separat
balanseføres til historisk kost justert for amortiseringer og nedskrivninger.
Amortiseringer foretas lineært over den forventede levetiden. Estimert
levetid og amortiseringssmetode gjennomgås i slutten av hver regnskapsperiode, og estimatendringer tas hensyn til i senere perioder. Immaterielle
eiendeler med ikke tidsbegrenset levetid som erverves separat skal balanseføres til kost justert for eventuelle nedskrivninger.
TILKNYTTEDE SELSKAP OG
FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET
Tilknyttede selskap er investeringer i selskap hvor konsernet har betydelig
innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt når
konsernet kontrollerer mellom 20 % og 50 % av stemmeberettiget kapital.
Yara har ved utgangen av året en investering med en eierandel på under 20
% klassifisert som et tilknyttet selskap. Se note 12 for mer informasjon.
Immaterielle eiendeler som anskaffes separat balanseføres til virkelig verdi
på anskaffelsestidspunktet. Ved virksomhetssammenslutninger blir immaterielle eiendeler som er et resultat av kontraktmessige eller legale rettigheter, eller rettigheter som kan separeres fra den oppkjøpte enhet, innregnet til
virkelig verdi.
Forskningsutgifter utgiftsføres etter hvert som de pådras. Kostnader pådratt
ved utviklingen av enkelte internt utviklede immaterielle eiendeler, for
eksempel programvare, utgiftsføres inntil alle kriterier for balanseføring er
oppfylt. Utgifter pådratt etter at alle kriterier for balanseføring er oppfylt
blir balanseført.
Balanseførte undersøkelsesutgifter
Yara har kostnader forbundet med undersøkelse og utvinning av fosfat og
kali forekomster. Utgifter knyttet til å erverve slike mineralinteresser og til å
bore og utstyre gruver balanseføres som balanseførte undersøkelsesutgifter
og inngår i linjen for immaterielle eiendeler inntil gruven er klar og resultatene er evaluert. Hvis evaluering viser at gruven ikke har påvist sikre reserver, blir de balanseførte kostnadene vurdert for fraregning eller testet for
nedskrivning.
Balanseførte undersøkelsesutgifter knyttet til gruver som påviser sikre
reserver, inkludert utgifter til kjøp av andeler i undersøkelseslisenser, overføres fra balanseførte undersøkelsesutgifter (under immaterielle eiendeler)
til anlegg under utførelse (under varige driftsmidler) på tidspunktet for når
prosjektet når utviklingsfasen.
VARIGE DRIFTSMIDLER
Måling
Varige driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for planmessige
avskrivninger og verdifall. Ved en legal eller underforstått plikt til å fjerne
driftsmiddelet, økes balanseført verdi av eiendelen med nåverdien av fjerningsforpliktelsen på det tidspunkt den oppstår.
Reparasjon og vedlikehold
Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på driftsmidler balanseføres og avskrives planmessig frem til neste vedlikehold, dersom
kriteriene for balanseføring er tilfredsstilt. Utgifter forbundet med normalt
vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført i resultatregnskapet.
Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, balanseføres og avskrives planmessig.
Levetid
Varige driftsmidler avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid. I de
tilfeller hvor driftsmidler eller betydelige deler av et driftsmiddel har forskjellig levetid balanseføres og avskrives de separat. Forventet utnyttbar
levetid og restverdien, med mindre den er uvesentlig, revurderes årlig. En
eiendels balanseførte beløp nedskrives hvis gjenvinnbart beløp er høyere
enn balanseført beløp. Gevinst eller tap som følge av salg eller utrangering
Rivning – og oppryddingskostnader
Kostnader i forbindelse med demontering, fjerning og restaurering av
anleggssted balanseføres som varige driftsmidler når slike forpliktelser oppstår og kriteriene for balanseføring er tilfredsstilt. Dette gjøres når eiendelen
kjøpes eller dersom forpliktelsen oppstår når eiendelen fremdeles er i bruk.
Felleskontrollert virksomhet er foretak hvor konsernet og en eller flere parter utøver en økonomisk aktivitet som er gjenstand for felleskontroll, hvor
strategiske, finansielle og operasjonelle retningslinjer vedrørende aktivitetene til den felleskontrollerte virksomheten krever enstemmighet blant partene. En felleskontrollert virksomhet involverer etablering av et selskap,
partnerskap eller annen selskapsform hvor partene har hver sin eierandel.
Andel av resultater, eiendeler og forpliktelser i de tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet innregnes i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. Etter egenkapitalmetoden er investeringene medtatt i konsolidert oppstilling av finansiell stilling til kost justert for senere endringer i
konsernets andel av netto eiendeler i det tilknyttede selskapet og felleskontrollerte virksomheten, redusert med eventuelt verdifall på investeringen.
Det konsoliderte resultatregnskapet reflekterer konsernets andel av resultater etter skatt fra tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet. Den
konsoliderte oppstillingen over totalresultat inkluderer konsernets andel av
inntekter og kostnader innregnet utenom resultatregnskapet i investeringen. Eventuelle merverdier ved oppkjøpet utover konsernets andel av netto
virkelig verdi av identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser i investeringen på oppkjøpstidspunktet, innregnes som goodwill.
Goodwill er inkludert i balanseført beløp for investeringen og er vurdert for
verdifall som en del av investeringen. Yara vurderer balanseført beløp for
investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet for verdifall når indikatorer for verdifall identifiseres. Indikatorer for verdifall kan
være negative driftsresultater eller negative markedsforhold. Siden få av
Yaras tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter er notert på
børs eller omsettes regelmessig, kan vurdering for verdifall bare sjelden
baseres på observerbare markedspriser. Virkelig verdi estimeres i slike tilfeller ved hjelp av verdsettelsesmodeller. Hvis det er sannsynlig at virkelig
verdi for investeringen er lavere enn balanseført beløp, blir overskytende
innregnet som verdifall. Ved utarbeidelse av regnskapet for noen av de tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter er det forskjeller i
regnskapsprinsippene sammenlignet med Yaras valgte regnskapsprinsipper.
Det gjøres derfor nødvendige justeringer for å presentere konsernregnskapet på samme grunnlag.
VAREBEHOLDNINGER
Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris, etter “først inn
først ut”-prinsippet (FIFO), og netto salgsverdi. Netto salgsverdi er estimert
salgspris redusert for kostnader til ferdigstillelse og salg. Kostpris er direkte
materialer, direkte lønn, andre direkte kostnader, samt andel av indirekte
tilvirkningskostnader for tilvirkede varer og anskaffelseskost for innkjøpt
varebeholdning.
VERDIFALL PÅ ANDRE ANLEGGSMIDLER
ENN GOODWILL
Konsernet vurderer balanseført beløp for eiendeler og identifiserbare
immaterielle eiendeler årlig eller oftere hvis hendelser og endringer i forutsetninger indikerer at balanseført beløp ikke er gjenvinnbart. Indikatorer
78 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
som vurderes som vesentlige av konsernet og som kan utløse testing for
verdifall inkluderer:
• vesentlig resultatsvikt i forhold til historisk eller forventede fremtidige
resultater, eller
•vesentlige endringer i konsernets bruk av eiendelene eller overordnet
strategi for virksomheten, eller
• vesentlige negative trender for bransjen eller økonomien.
Gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantgenererende enhet er det
høyeste av virkelig verdi redusert med salgskostnader eller driftsverdi. Når
det er klarlagt at balanseført beløp for eiendeler og immaterielle eiendeler
ikke er gjenvinnbart basert på at en eller flere av de ovenstående indikatorer
for verdifall foreligger, blir verdifall beregnet basert på neddiskonterte
fremtidige kontantstrømmer ved bruk av diskonteringsrente før skatt. Verdifall er innregnet i den grad balanseført beløp for en eiendel eller kontantgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp.
Tidligere foretatte verdifall, bortsett fra for goodwill, blir reversert dersom
forutsetningene for verdifall ikke lenger er tilstede. Verdifall reverseres kun
i den utstrekning at balanseført beløp ikke overstiger det som ville vært
balanseført beløp etter avskrivinger på tidspunkt for reversering om verdifall ikke hadde blitt innregnet.
EGNE AKSJER
I de tilfeller egne aksjer kjøpes tilbake, blir vederlaget inkludert direkte henførbare kostnader regnskapsført som en endring i egenkapital. Tilbakekjøpte aksjer er klassifisert som egne aksjer og presentert som en reduksjon
i egenkapital. Gevinst/tap ved salg av egne aksjer innregnes som en endring
i egenkapital.
BETALT UTBYTTE
Utbytte innregnes som en forpliktelse på det tidspunkt generalforsamlingen vedtar utbytteutdelingen.
YTELSER TIL ANSATTE
Ytelsesbaserte pensjonsordninger
Konsernets netto forpliktelse med hensyn på ytelsesbaserte pensjonsordninger er beregnet separat for hver plan. Forpliktelsen er et estimat for
fremtidige ytelser som ansatte har opptjent som følge av deres tjeneste i
innværende og tidligere perioder. Ytelsene neddiskonteres til nåverdi og
reduseres med virkelig verdi av pensjonsmidler og ikke opptjent pensjonskostnad fra tidligere perioder. Diskonteringsrenten er avkastning på
høykvalitets foretaksobligasjoner eller hvor slike ikke er tilgjengelige statsobligasjonsrenten. I de tilfeller obligasjoner ikke har samme løpetid som
forpliktelsen justeres diskonteringsrenten. Beregningene utføres av kvalifiserte aktuarer.
Når ytelsene i en ordning forbedres, innregnes den andelen av økningen i
ytelsene som ansatte har opparbeidet rettighet til, som kostnad i resultatregnskapet umiddelbart. Aktuarmessige gevinster og tap innregnes i
øvrige resultatelementer i den perioden de oppstår og vil ikke bli reklassifisert til resultatregnskapet på et senere tidspunkt.
Innskuddsbaserte pensjonsordninger
Konsernets forpliktelser til å yte innskudd til innskuddsbaserte pensjonsordninger innregnes som kostnader i resultatregnskapet når de ansatte har
ytet tjenester som gir dem rett til innskuddet. Forskuddsbetalte innskudd er
balanseført som eiendel i den grad de kan tilbakebetales eller reduserer
fremtidige betalinger.
Andre langsiktige ytelser som følge av tjeneste
Konsernets forpliktelser vedrørende andre langsiktige ytelser som følge av
tjeneste, utover pensjonsordninger, beregnes basert på den ansattes opptjening for inneværende og tidligere perioder. Forpliktelsen neddiskonteres
basert på samme prinsipper som for ytelsesplaner.
Aksjebasert betaling
I henhold til det langsiktige incentivsystemet til konsernledelsen og andre
ledende ansatte skal Yara handle aksjer på vegne av sine ansatte. Kjøpesum
innregnes som en reduksjon av egenkapital og kostnaden innregnes etter
hvert som opptjening skjer, se note 6 og 32. Dersom lederen ikke tilfredsstiller opptjeningskravene må nettobeløpet returneres til Yara og vil bli innregnet direkte mot egenkapitalen.
Konsernet kan også gi andre ansatte mulighet til å kjøpe aksjer i Yara til
redusert pris. Kostnader knyttet til selve kjøpet føres når den ansatte velger
å benytte seg av en slik mulighet.
REGNSKAPSMESSIGE AVSETNINGER
En avsetning regnskapsføres når konsernet har en eksisterende forpliktelse
(legal eller underforstått) som følge av en tidligere hendelse og det er sannsynlig at dette vil medføre utbetaling eller overføring av andre eiendeler for
å gjøre opp forpliktelsen og et pålitelig estimat kan gjøres for forpliktelsen.
Beløpet som innregnes som regnskapsmessig avsetning er beste estimat for
vederlaget som vil kreves for å gjøre opp forpliktelsen på balansedagen, og
det tas hensyn til risiko og usikkerhet knyttet til forpliktelsen. Når en regnskapsmessig avsetning måles ved å benytte kontantstrømmer nødvendig for
å gjøre opp forpliktelsen, er balanseført beløp nåverdien av disse kontantstrømmene.
Restrukturering
En avsetning for restrukturering innregnes når konsernet har utarbeidet en
detaljert og formell restruktureringsplan og har skapt forventninger hos de
den angår om at den vil bli gjennomført ved å implementere planen eller
offentliggjøre hovedtrekkene i den. Avsetningen til restrukturering inneholder kun direkte kostnader som følger av restruktureringen og er de beløpene som er nødvendige for restruktureringen og som ikke er en del av den
ordinære virksomheten til enheten.
Tapskontrakter
Eksisterende forpliktelser som oppstår under tapskontrakter innregnes og
måles som en avsetning. En tapskontrakt vurderes å eksistere når konsernet
har en kontrakt hvor de uunngåelige kostnader ved å oppfylle kontraktsforpliktelsen overstiger de forventede økonomiske fordeler av kontrakten.
Rehabilitering av anleggssted
En avsetning for en forpliktelse til rehabilitering av et anleggssted innregnes
når det foreligger enten som følge av en underforstått plikt eller en rettslig
forpliktelse.
Garantier
En avsetning for garantier innregnes når de underliggende produkter eller
tjenester selges. Avsetningen baseres på historisk informasjon om faktisk
inntrådte garantier og sannsynlighet for at krav blir fremsatt.
Miljøinvesteringer
Miljøinvesteringer som øker anleggets levetid, kapasitet, sikkerhet eller
effektivitet blir balanseført. Kostnader som kan relateres til et eksisterende
forhold som har oppstått grunnet tidligere utførte aktiviteter kostnadsføres.
Når miljøpålegg, opprydding eller restaurering er sannsynlig og forpliktelsen kan estimeres, blir forpliktelsen regnskapsført.
Utslippsrettigheter
Som følge av EUs regelverk vedrørende klimagasser mottar Yara årlige
utslippsrettigheter. Disse rettighetene kan benyttes til å gjøre opp konsernets forpliktelse som oppstår som følge av faktiske utslipp av klimagasser.
Tildelte utslippsrettigheter i perioden innregnes første gang til nominell
verdi (null verdi). Kjøpte rettigheter innregnes første gang til kost (kjøpspris) som en immateriell eiendel. En avsetning gjøres når faktiske utslipp av
klimagasser overstiger allokerte utslippsrettigheter.
I den grad Yaras utslipp er mindre enn de utslippsrettigheter selskapet er
tildelt, kan disse selges i markedet. Gevinster som følge av dette innregnes i
resultatregnskapet når transaksjonen skjer.
FINANSIELLE INSTRUMENTER
Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser innregnes i konsernets konsolidert oppstilling av finansiell stilling når konsernet blir part i de kontraktsmessige vilkårene til instrumentet.
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 79
Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kontanter, bankinnskudd og
andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra
anskaffelse.
Andre likvide midler
Andre likvide midler omfatter bankinnskudd og alle andre likvide investeringer med forfallsdato mellom tre og tolv måneder fra anskaffelse.
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer regnskapsføres ved førstegangsregistrering til virkelig verdi og deretter til amortisert kost. Kortsiktige fordringer med løpetid kortere enn tre måneder neddiskonteres
normalt ikke.
Finansielle eiendeler tilgjengelig-for-salg
Finansielle eiendeler som er tilgjengelig-for-salg innregnes ved førstegangsregistrering til virkelig verdi. Disse vurderes senere til virkelig verdi og
endringer i virkelig verdi innregnes i konsolidert oppstilling over totalresultat, frem til eiendelen selges eller er vurdert å være gjenstand for verdifall,
hvorpå akkumulerte gevinster eller tap innregnet i egenkapitalen medtas i
resultatregnskapet for perioden.
Verdifall for finansielle eiendeler
Andre finansielle eiendeler hvor endringer i virkelig verdi ikke resultatføres,
vurderes med hensyn på indikatorer på verdifall på hver balansedag. Finansielle eiendeler er gjenstand for verdifall når det er objektive bevis for at
estimert fremtidig kontantstrøm fra investeringen har blitt påvirket som et
resultat av en eller flere hendelser som har inntrådt etter førstegangsregistrering av den finansielle eiendelen. For finansielle eiendeler balanseført til
amortisert kost er verdifallet forskjellen mellom eiendelens balanseførte
beløp og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert
med opprinnelig effektiv rente.
Balanseført beløp for finansielle eiendeler er redusert med tap som følge av
verdifallet med unntak av kundefordringer hvor balanseført beløp er redusert ved bruk av egen konto for nedskrivningen. Når en kundefordring ikke
kan innkreves avskrives den mot kontoen for nedskrivningen. Senere inngang på tidligere nedskrevne beløp føres mot kontoen for nedskrivningen.
Endringer i balanseført beløp på kontoen for nedskrivning innregnes i
resultatregnskapet. Med unntak av egenkapitalinstrumenter som er tilgjengelig-for-salg, skal reduksjoner i verdifall som objektivt kan relateres til en
hendelse etter verdifallet ble innregnet reverseres i resultatregnskapet i den
utstrekning balanseført beløp ikke overstiger amortisert kost som ville vært
hadde verdifallet ikke blitt innregnet.
I tillegg til det ovenstående, kan verdifall for egenkapitalinvesteringer tilgjengelig-for-salg oppstå dersom fallet i virkelig verdi er vesentlig eller vedvarende over en lengre periode. For egenkapitalinstrumenter tilgjengelig-for-salg skal økninger i virkelig verdi etter verdifall innregnes i øvrige
resultatelementer.
Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser
Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser måles ved førstegangs
balanseføring til virkelig verdi og deretter til amortisert kost. Kortsiktige
forpliktelser som forfaller innen tre måneder neddiskonteres normalt ikke.
Rentebærende lån
Rentebærende lån innregnes ved førstegangs balanseføring til virkelig verdi
redusert med transaksjonskostnader. Etterfølgende regnskapsføring er til
amortisert kost, hvor eventuell forskjell mellom kost og innløsningsbeløp
innregnes over løpetiden som en del av den effektive renten.
Derivater
Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre eksponering mot valutarisiko, renterisiko og råvarerisiko som oppstår i operasjonelle-, finansielleog investeringsaktiviteter. Derivater innregnes ved førstegangs balanseføring til virkelig verdi den dagen kontrakten inngås og måles deretter til
virkelig verdi i etterfølgende perioder. Konsernet inngår regelmessig salgsog kjøpskontrakter for gass, ammoniakk og andre råvarer. Et betydelig
antall av Yaras kontrakter er inngått og innehas med det formål å motta eller
levere en ikke-finansiell gjenstand i samsvar med konsernets forventede
innkjøps-, salgs- eller bruksbehov. Disse regnskapsføres ikke som finansielle
instrumenter og er derfor ikke innenfor IAS 39 (unntatt eget bruk). Enkelte
av kjøps- og salgskontraktene er innenfor IAS 39 som følge av at de kan
gjøres opp netto eller ikke tilfredsstiller vilkårene for unntaket for eget bruk.
Slike kontrakter er regnskapsmessig behandlet som derivater etter IAS 39 og
innregnes i oppstilling av finansiell stilling til virkelig verdi. Gevinster og
tap som oppstår ved endringer i virkelig verdi på derivatene og som ikke
kvalifiserer for sikringsføring innregnes i resultatregnskapet.
Virkelig verdi for derivater måles basert på noterte markedspriser når disse er
tilgjengelige. Når noterte markedspriser ikke er tilgjengelig, estimerer konsernet
virkelig verdi ved bruk av verdsettelsesmodeller hvor observerbar markedsinformasjon benyttes i stå stor utstrekning som mulig. Gevinst eller tap som følge
av endringer i virkelig verdi innregnes i resultatregnskapet med mindre derivatet er utpekt og effektivt som sikringsinstrument, hvorpå tidspunktet for innregning i resultatregnskapet vil avhenge av type sikringsrelasjon.
Et derivat blir klassifisert som anleggsmidler eller langsiktig gjeld dersom
gjenværende løpetid er mer enn 12 måneder og som omløpsmidler eller
kortsiktige forpliktelser hvis gjenstående løpetid er mindre enn 12 måneder
Innebygde derivater
Derivater innbygd i andre finansielle instrumenter eller i andre ikkefinansielle vertskontrakter regnskapføres som separate derivater når risikoer og karakteristika til derivatet ikke er nært relatert til vertskontrakten
og vertskontrakten ikke er målt til virkelig verdi med endringer innregnet i
resultatregnskapet.
Sikringsbokføring
Konsernet utpeker enkelte derivater enten som virkelig verdisikring av
balanseførte eiendeler og forpliktelser, kontantstrømsikring av valutarisiko
for balanseførte eiendeler og forpliktelser eller sikring av nettoinvestering i
utenlandsk virksomhet.
Kontantstrømsikring
Endringer i virkelig verdi av finansielle instrumenter som benyttes som
kontantstrømsikring innregnes direkte mot egenkapitalen inntil den underliggende transaksjonen blir regnskapsført. Den ineffektive delen av sikringen innregnes i resultatregnskapet.
Virkelig verdi sikring
Endringer i virkelig verdi på instrumenter benyttet til sikring av virkelig
verdi innregnes i resultatregnskapet. Balanseført verdi for sikringsobjektet
justeres for endringer i virkelig verdi for den sikrede risiko.
Sikring av nettoinvestering
Endringer i virkelig verdi på finansielle instrumenter som benyttes til sikring av nettoinvesteringer i utenlandske enheter innregnes direkte mot
egenkapitalen. Den ineffektive delen av sikringen innregnes i resultatregnskapet.
Sikringsbokføring opphører når sikringsinstrumentet utløper, utøves, selges
eller sikringsrelasjonen ikke oppfyller kravene til sikringsbokføring.
LEIEAVTALER
Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører økonomisk risiko og rettigheter til Yara (finansiell leasing), balanseføres som
varige driftsmidler til nåverdien av minimumsleien, eventuelt virkelig verdi
hvis denne er lavere. Den tilhørende forpliktelsen inngår i langsiktige rentebærende lån. Driftsmidlene avskrives over forventet brukstid. Forpliktelsen
reduseres med betalt leie etter fradrag for effektiv rentekostnad.
Øvrige leieavtaler behandles som operasjonelle leieavtaler der leiebetalinger
er en driftskostnad som fordeles systematisk over leieperioden.
80 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
NYE OG ENDREDE STANDARDER – IMPLEMENTERT
Regnskapsprinsippene som er anvendt er konsistente med forrige regnskapsperiodes anvendte prinsipper, med unntak av følgende nye og endrede
IFRS gjeldende fra 1. januar 2013:
• IFRS 13 Måling av virkelig verdi
IFRS 13 gir veiledning om hvordan virkelig verdi måling skal gjøres i IFRS.
Implementering av IFRS 13 har ikke medført vesentlig endringer i hvordan
konsernet måler virkelig verdi. Ytterligere noteopplysninger er påkrevd og
dette finnes i de noter hvor eiendeler og gjeld er vurdert til virkelig verdi.
Virkelig verdi hierarki finnes i note 28.
• IAS 1 Presentasjon av finansregnskap – endringer til IAS 1.
Endringen i IAS 1 krever en gruppering av øvrige resultatelementer i totalresultatet. Elementer som blir reklassifisert til resultatregnskapet på et
senere tidspunkt skal presenteres separat fra elementer som aldri vil bli
reklassfisert (for eksempel aktuarielle gevinster og tap). Endringene har
kun virkning på presentasjonen og har ingen effekt på konsolidert oppstilling av finansiell stilling eller resultatet.
• IAS 19 Ytelser til ansatte (fornyet 2011)
Konsernet implementerte revidert IAS 19 med retrospektiv anvendelse i
inneværende periode i overensstemmelse med overgangsreglene i revidert
standard. Se note 35 for mer informasjon. IAS 19 (fornyet 2011) krever også
mer omfattende noteopplysninger. Disse er presentert i note 22.
NYE OG ENDREDE STANDARDER – IKKE TRÅDT I KRAFT
Ved regnskapsavleggelse 31. desember 2013 var følgende standarder og fortolkninger utstedt, men ikke trådt i kraft:
• IFRS 9 Finansielle instrumenter (utgitt 2009). Forventet ikrafttredelse 1.
januar 2015.
• IFRS 10 Konsernregnskap. Ikrafttredelse 1. januar 2014.
• IFRS 11 Felleskontrollert virksomhet. Ikrafttredelse 1. januar 2014.
• IFRS 12 Noteopplysninger om investeringer i andre enheter. Ikrafttredelse 1. januar 2014.
• IAS 27 Separate finansregnskap (fornyet). Ikrafttredelse 1. januar 2014.
•IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak (fornyet). Ikrafttredelse 1.
januar 2014.
• IAS 32 Finansielle instrumenter: Presentasjon – endringer til veiledning
ved innføring av utligning mellom finansielle eiendeler og finansiell gjeld.
Ikrafttredelse 1. januar 2014.
• Forbedringer til en rekke standarder (desember 2013). Ikrafttredelse 1.
januar 2014.
EFFEKTER PÅ KONSERNET FOR STANDARDER SOM IKKE
ER TRÅDT I KRAFT
Yara har besluttet å følge ikrafttredelsesdatoen 1. januar 2014 som er i samsvar med EU for IFRS 10, IFRS 11, IFRS 12, IAS 27 og IAS 28.
IFRS 10 inkluderer en ny definisjon av kontroll. Innføringen vil kunne
resultere i at konsernet ikke lenger konsoliderer enkelte av sine investeringsobjekter samt konsoliderer enkelte investeringsobjekter som ikke tidligere har vært konsolidert
I forbindelse med IFRS 11 skal felleskontrollert virksomhet klassifiseres
som felles drift eller felles foretak, avhengig av rettigheter og forpliktelser
hos partene i ordningen. Disse endringene vil kunne føre til endret klassifisering av Yaras felleskontrollerte virksomheter. Den nye standarden krever
at felleskontrollert virksomhet skal regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden, og eliminerer derfor muligheten til å bruke brutto konsolidering for felleskontrollerte foretak. Dette vil ikke påvirke Yara ettersom egenkapitalmetoden allerede er det gjeldende prinsipp.
Basert på analyser av ny IFRS 10 og 11 og revidert IAS 27 og 28 vil Yara
klassifisere Tringen og Yara Pilbara Nitrates som felles drift virksomheter.
Selskapene vil bli konsolidert i konsernregnskapet basert på Yaras andel av
eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. I tillegg, solgte Yara en 16 %
eierandel i Yara Praxair Holding AS i 2011 og dermed opphørte felleskontroll over enheten. Denne transaksjonen ga en revalueringsgevinst på den
eksisterende eierandelen på NOK 661 millioner. Slike transaksjoner vil,
under den reviderte IAS 28, ikke lenger kreve revaluering av gjenværende
eierandel. Denne gevinsten må omarbeides i regnskapet ved implementering av den reviderte standarden. En omarbeiding vil redusere balanseført
verdi på investeringen og Yaras egenkapital og gi en mindre effekt på årets
resultat på grunn av reversering av amortisering på merverdier.
Om Yara hadde implementert de nye standardene i 2013 og basert på tilgjengelig informasjon ville effektene på konsernregnskapet 31. desember
2013 vært en positiv effekt på EBITDA og driftsresultat på henholdsvis
NOK 130 millioner og NOK 280 millioner. Årets resultat ville økt med
NOK 6 millioner. Konsernets totale eiendeler ville blitt redusert med cirka
NOK 370 millioner, hvorav en reduksjon på anleggsmidler på NOK 530
millioner og en økning i omløpsmidler på NOK 160 millioner. Kortsiktige
forpliktelser ville økt med NOK 150 millioner og langsiktige forpliktelser
ville økt med cirka NOK 120 millioner. Total egenkapital vil bli redusert
med NOK 650 millioner på grunn av omarbeiding av revalueringsgevinsten
relatert til Yara Praxair Holding AS.
IFRS 9 reflekterer første fase av IASBs prosess med å erstatte IAS 39 og gjelder klassifisering og måling av finansielle eiendeler som definert i IAS 39. I
etterfølgende faser vil IASB adressere klassifisering og måling av finansielle
forpliktelser, sikringsbokføring og fraregning. Innføring av første fase av
IFRS 9 vil ha effekt på klassifisering og måling av konsernets finansielle
eiendeler. Full evaluering av virkningen har ikke blitt utført på nåværende
tidspunkt. Når standarden, inkludert alle faser, er utgitt, vil konsernet måle
de totale effektene av endringer i standarden. Denne standarden har forventet ikrafttredelsesdato for rapporteringsperioder som begynner 1.
januar 2015 eller senere.
Ledelsen anser det som sannsynlig at innføring av andre nye og reviderte
standarder ikke vil påvirke regnskapet betydelig, men det kan føre til mer
omfattende noteinformasjon.
EU DIREKTIV 83/349
Yara GmbH & Co. KG med forretningsadresse Dülmen/Tyskland og selskapets direkte og indirekte eide datterselskap er inkludert i Yara International
ASAs konsernregnskap (jfr. sec. 291 HGB). Yara GmbH & Co. KG benytter
seg av fritaket til å ikke å lage eget konsernregnskap (jfr. sec 264b HGB).
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 81
Noter til regnskapet
Note 1
Hovedområder med usikkerhet i estimater, vurderinger og forutsetninger
GENERELT
Utarbeidelsen av konsernregnskapet i samsvar med IFRS og anvendelse av de
valgte regnskapsprinsipper innebærer at ledelsen må foreta vurderinger, utarbeide estimater og anvende forutsetninger som påvirker regnskapsført verdi
av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og tilhørende
forutsetninger er basert på historisk erfaring og andre faktorer som er vurdert
å være forsvarlige basert på de underliggende forholdene. Faktiske tall kan
avvike fra disse estimatene. Estimatene og de tilhørende forutsetninger blir
gjennomgått regelmessig. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes
i den perioden estimatene endres, hvis endringen bare påvirker denne perioden, eller i perioden estimatene endres og fremtidige perioder hvis endringene
påvirker både eksisterende og fremtidige perioder. De regnskapsprinsippene
som benyttes av Yara hvor vurderinger, estimater og forutsetninger kan
avvike vesentlig fra faktiske resultater er omtalt nedenfor.
VERDIFALL PÅ EIENDELER
Varige driftsmidler
Yara har balanseført vesentlige beløp knyttet til varige driftsmidler i konsolidert
oppstilling av finansiell stilling. Verdien ved fortsatt bruk kan for noen av disse
eiendelene bli vesentlig påvirket av endringer i markedsforhold i de markeder
hvor Yara utøver sin virksomhet. Vesentlige og langvarige negative markedsforhold relatert til for eksempel økninger i kostnader for naturgass og/eller nedgang
i markedspriser for produkter solgt, kan medføre midlertidige eller permanente
stengninger av produksjonsanlegg. Slike stengninger vil bli vurdert som en indikator på verdifall og tester for verdifall vil bli gjennomført. Utfallet av slike tester
for verdifall kan være at vesentlige tap som følge av verdifall innregnes i resultatregnskapet. Reduksjon i forventet levetid for eiendelene kan også føre til perioder med høyere avskrivningskostnader. Yara har foretatt testing av verdifall for
enkelte produksjonsanlegg i 2013, hovedsakelig grunnet usikkerhet rundt økonomiske forhold i lokale markeder. Ingen av anleggene er midlertidig eller permanent stengt ved slutten av 2013. Totale innregnede nedskrivninger for varige
driftsmidler er NOK 74 millioner i 2013, hvor nedskrivningen for Belle Plaine
ekspansjonen var NOK 36 millioner. Balanseført verdi av varige driftsmidler 31.
desember 2013 utgjør NOK 32.867 millioner. Se note 11 for mer informasjon.
Tilknyttet selskaper og felleskontrollert virksomhet
Yara har et stort antall av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksom-heter. Disse innregnes etter egenkapitalmetoden. I tillegg til å bli påvirket av endringer i markedsforhold, for eksempel prisøkning på naturgass eller
lavere markedspriser på produkter som lages, vil bokført verdi til en viss grad
være utsatt for partnerrisiko og politisk risiko i det området de opererer. Yara
foretar tester for verdifall hvis og når det er indikasjoner på dette. Totale nedskrivninger for tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet var NOK
92 millioner hvorav NOK 88 millioner var relatert til IC Potash. Yara testet
også investeringen i Lifeco for verdifall som følge av en nedstenging av anlegget i Marsa el Brega i Libya ettersom en lokal milits blokkerer anlegget. På
nåværende tidspunkt er det ikke klart når produksjonen kan starte igjen.
Total bokført verdi av investeringer som innregnes etter egenkapitalmetoden
er 31. desember 2013 på NOK 10.923 millioner, hvorav Lifeco utgjør NOK
1.017 millioner. Se note 10 og 12 for mer informasjon.
Goodwill og andre immaterielle eiendeler
For å avgjøre om det har inntrådt tap ved verdifall for goodwill kreves det en
estimering av bruksverdien for den kontantgenererende enheten som goodwill har blitt allokert til. Beregningen av bruksverdi krever at ledelsen estimerer forventede kontantstrømmer fra den kontantgenererende enheten og en
passende diskonteringssats for å kalkulere nåverdien. Balanseført beløp av
goodwill 31. desember 2013 utgjør NOK 5.233 millioner. Detaljer om goodwill er medtatt i note 9 og beregningen av virkelig verdi og testing av verdifall,
inkludert sensitivitetsanalyser, er medtatt i note 10. Immaterielle eiendeler er
i all hovedsak leverandørkontrakter, balanseførte undersøkelsesutgifter,
lisenser, kundelister, programvare, patenter og varemerker som er identifisert
som en del av merverdiallokeringen for virksomhetssammenslutninger eller
internt utviklet. Yara foretar tester for verdifall hvis og når det er indikasjoner
på dette også for immaterielle eiendeler. En nedskrivning på NOK 28 millioner har blitt innregnet for immaterialle eiendeler i 2013. Balanseført beløp på
immaterielle eiendeler 31. desember 2013 utgjør NOK 3.186 millioner. Se
note 9 og 10 for flere detaljer.
VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER
Yara må allokere kjøpesummen for oppkjøpte selskaper til overtatte eiendeler
og forpliktelser basert på deres estimerte virkelige verdi. Dersom sammenslutningene skjer stegvis må Yara også beregne virkelig verdi av nåværende eierandel når faktisk kontroll overføres til Yara. Endring i virkelig verdi innregnes i
resultatregnskapet. For større oppkjøp, benytter Yara uavhengige eksterne rådgivere for å bistå med fastsettelse av virkelig verdi for overtatte eiendeler og
forpliktelser. Denne type verdsettelser krever at ledelsen foretar vurderinger for
å fastsette verdsettelsesmetode, estimater og forutsetninger. Ledelsens estimater
av virkelig verdi og levetid er basert på forutsetninger som er rimelige, men som
det er iboende usikkerhet knyttet til og som en følge av dette kan faktiske resultater avvike fra estimatene. Den største virksomhetssammenslutningen i 2013
var Bunges gjødselsvirksomhet som hadde en transaksjonsverdi på USD 750
millioner. For virksomhetssammenslutninger i 2013 er allokeringen midlertidig og kan måtte justeres dersom man får ny informasjon om virkelig verdi på
eiendelene etter oppkjøpsdato. Ytterligere detaljer finnes i note 2 og 3.
VAREBEHOLDNINGER
Yara har balanseført vesentlige beløp knyttet til varelager i konsolidert oppstilling av finansiell stilling. Ettersom de fleste av Yaras produkter omsettes i
markeder med begrensede observerbare markedsreferanser har dette medført skjønnsmessig vurdering ved fastsettelse av netto salgsverdi. Ledelsen har
brukt beste estimat for å fastsette netto salgsverdi for varebeholdningene.
Balanseført beløp for varebeholdninger 31. desember 2013 utgjør NOK
13.023 millioner og nedskrivninger ved årsskiftet er NOK 103 millioner. Se
note 15 for mer informasjon.
UTSATT SKATT
Vurderinger er nødvendig for å bestemme konsernets utsatte skattefordel og
-forpliktelse. Yara balansefører utsatt skattefordel hvis det er sannsynlig at tilstrekkelig skattepliktige inntekter vil være tilgjengelig i fremtiden hvor de
midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd kan utnyttes. Ledelsen
har vurdert fremtidig skattepliktig inntekt ved balanseføring av utsatt skattefordel så vel som utfall av skattesaker. Balanseført beløp av utsatt skattefordel
og utsatt skatteforpliktelse utgjør henholdsvis NOK 1.945 millioner og NOK
4.402 millioner 31. desember 2013. Se note 8 for flere detaljer.
PENSJONSFORPLIKTELSER
Virkelig verdi av pensjonsforpliktelser beregnes basert på flere aktuarielle og
økonomiske forutsetninger. Enhver endring i benyttede forutsetninger påvirker den beregnede forpliktelsen. Endringer i diskonteringsrenten har den
mest vesentlige påvirkningen. Diskonteringsrenten og andre forutsetninger
fastsettes lokalt for hver pensjonsordning basert på det økonomiske område
planen er etablert i. Forutsetningene gjennomgås normalt årlig, når den aktuarielle beregningen foretas, med mindre det er vesentlige endringer i løpet av
året. Netto balanseført pensjonsforpliktelse utgjør 31. desember 2013 NOK
1.900 millioner. Brutto pensjonsforpliktelse har en bokført verdi på NOK
12.671 millioner på samme tid. Detaljert informasjon, inkludert sensitivitetsanalyser, kan sees i note 22.
82 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Note 2
Forretningsmessige initiativ
KJØP OG ANDRE RELATERTE INITIATIV
Yara fullførte oppkjøpet av Bunges gjødselsvirksomhet i Brasil 8. august 2013.
Se note 3 for mer informasjon.
I oktober 2013 ble det annonsert at Yara og BASF ser på mulighetene for å
etablere en felles investering i en verdensskala ammoniakkfabrikk ved den
amerikanske Gulfkysten. Yara, med sitt globale ammoniakknettverk og markedsekspertise, ønsker å øke sin tilstedeværelse i USA. BASF, som har en sterk
posisjon i USA, er en betydelig forbruker av ammoniakk i forbindelse med
selskapets nedstrømsproduksjon i USA og har til hensikt å styrke integrasjonen bakover. Mer detaljer om den mulige felleskontrollerte virksomheten,
inkludert eksakt lokasjon og kapasitet for fabrikken, diskuteres av partene.
Yara inngikk i november 2013 en avtale om å kjøpe OFD Holding Inc. (OFD)
fra Omimex Resources Inc. til en transaksjonsverdi på USD 425 millioner.
Virksomheten består av produksjonsfasiliteter i Colombia og distribusjonsselskaper i Latin-Amerika. De største selskapene som er inkludert i transaksjonen er Abocol (Colombia), Misti (Peru), Omagro (Mexico), Fertitec (Panama og Costa Rica), Cafesa (Costa Rica) og Norsa (Bolivia). OFD eier og
driver en gjødselfabrikk i Cartagena med en årlig produksjonskapasitet på ca
320 kilotonn (kt) NPK, 100 kt kalsiumnitrat (CN) og 70 kt ammoniumnitrat
(AN). Anlegget har også en integrert enhet for produksjon av ammoniakk. I
tillegg har OFD en produksjonskapasitet på 25 kt fosfatgjødsel (SSP) per år
gjennom Fosfatos de Boyaca i Colombia. OFD kontrollerer også 12 blendingenheter med en kapasitet på ca 700 kt NPK og 100 kt flytende gjødsel som
en del av distribusjonsnettverket i Colombia, Mexico, Peru, Bolivia, Costa
Rica og Panama. I 2012 solgte OFD 1,131 kt gjødsel til en verdi av USD 796
millioner og hadde en EBITDA på USD 35 millioner. EBITDA var USD 64
millioner i 2011. Transaksjonsverdien på USD 425 millioner inkluderer
arbeidskapital på USD 332 millioner. Yara estimerer et årlig synergipotensiale
på USD 20 millioner gjennom optimalisering av logistikk- og råvareanskaffelser, samt gjennom å erstatte kjøp fra tredjepart med Yaras egne produkter.
I forbindelse med virksomhetssammenslutningen kjøper Yara eiendommer
fra samme selger for fremtidige utvidelser i regionen. Disse har en samlet
verdi på USD 49 millioner. Den foreslåtte virksomhetssammenslutningen er
betinget av en selskapsgjennomgang, godkjennelse fra konkurransemyndigheter, samt andre regulatoriske godkjenninger. Transaksjonen er forventet
fullført i tredje kvartal 2014.
Yara ervervet 49 % av aksjene i det meksikanske selskapet Hanka SA De CV
1. november 2013. Selskapet tilbyr eksplosiver, råmaterialer og service til gruveindustrien og vil bli rapportert i industrisegmentet. Transaksjonsverdien er
USD 10.7 millioner.
Yara har inngått en avtale med Hyundai Mipo Dockyard (HMD) om bygging
og levering av to mellomstore LPG-skip og tre LPG-skip med delvis kjølekapasitet. Disse har en forventet kostnad på USD 51 millioner per skip. Etter en
gjennomgang av nåværende nybygg- og leiepriser har Yara valgt å bygge nye
skip for å erstatte leide skip. Dette vil dekke deler av selskapets langsiktige
transportbehov, samt møte strengere miljøkrav og bidra til å beholde Yaras
fleksibilitet i produksjonssystemet.
Yara kjøpte det tyske vannsensorselskapet ZIM Plant Technology GmbH 2.
januar 2014. Selskapet har utviklet teknologi for å overvåke avlingenes vannstatus. Transaksjonsverdien er EUR 3,5 millioner og selskapet vil bli inkludert
i Nedstrømssegmentet.
Yara kjøpte 29. januar 2014 H+H Umwelt- und Industrietechnik GmbH.
H+H spesialiserer seg på Selective Catalytic Reduction (SCR) systemer for
NOx reduksjon på skip og kraftverk. Selskapet leverer SCR systemer til shipping- og industrimarkeder med over 1.200 installerte SCR enheter rundt om
i verden. Transaksjonsverdien er EUR 16,2 millioner og selskapet vil bli
inkludert i industrisegmentet.
Yara kjøpte 12. mars 2014 Kynochvirksomheten i Kappregionen i Sør-Afrika.
Virksomheten står for salg av 140 kt gjødsel med en differensiert produktportefølje av løsninger for næringsstoffer til avlingene. Transaksjonsverdien er
USD 27,5 millioner.
Yara vil konsolidere H+H, ZIM Plant Technology GmbH og Kynochvirksomheten fra overtakelse, inkludert mulig goodwill, og måle identifiserbare eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Regnskapsføringen av virksomhetssammenslutningene er ikke ferdigstilt når det
konsoliderte regnskapet offentliggjøres.
FORRETNINGSMESSIGE INITIATIV 2012
I 2012 kjøpte Yara ytterligere 16 % av Burrup Holdings Limited og fikk dermed kontroll over selskapet. Selskapets navn er nå Yara Pilbara Holdings
Limited. Samtidig ble Yara enig med Orica og Apache om å etablere en felleskontrollert virksomhet for å bygge et 330.000 tonns amoniakk-nitrat-anlegg
(TAN) på Burrup-halvøya samt å levere ammoniakknitrat og andre eksplosiver til gruver i Pilbara-regionen. Den felleskontrollerte virksomheten eies 55
% av Yara (35 % direkte og 20 % indirekte gjennom Yara Pilbara Holdings
hvor Yara eier 51 %) og 45 % av Orica . Bygging av fabrikken pågår og er
forventet ferdigstilt i 2015. I november 2012 betalte Orica Yara og Apache
cirka USD 110 millioner for 45 % andelen i TAN-fabrikken. Yara innregnet
samtidig en utvanningsgevinst på NOK 73 millioner som er rapportert som
en del av «Andre inntekter» i konsolidert resultatregnskap. Gevinsten er
inkludert i resultatet til industrisegmentet.
Yara ervervet 30.129.870 aksjer I IC Potash Corp (ICP) til en pris på cirka
CAD 40 millioner 2012. Yaras aksjer representerer 19,9 % av utstedte og utestående aksjer og investeringen er klassifiert som et tilknyttet selskap. Se note
12 for mer informasjon.
I 2012 økte Yara sin eierandel i Yara Dallol BV (tidligere Ethiopotash BV) fra
16,67 % til 51 %. I tillegg ble mineralgjødselfabrikken i Vlaardingen 100 % Yaraeid ettersom det felleskontrollerte selskapet Nu3 BV med ICL ble oppløst.
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 83
Note 3
Virksomhetssammenslutninger
BUNGES GJØDSELVIRKSOMHET
Yara kjøpte 8. august 2013 Bunges brasilianske gjødselvirksomhet. Det nye
selskapet, NPK Fertilizantes LTDA, driver 22 bulkblendingsanlegg i Brasil
som i 2013 leverte 4,6 millioner tonn gjødselprodukter. Eiendelene inkluderer også to SSP fabrikker med en årlig produksjonskapasitet på rundt 500.000
metriske tonn, en havnekonsesjon og et prosjekt for utvikling av en terminal.
På oppkjøpstidspunktet var det cirka 1.300 ansatte i selskapet.
Vederlaget for virksomhetssammenslutningen var USD 750 millioner, som
var gjenstand for justeringer basert på faktisk arbeidskapital. Justeringen som
ble endelig i 2013 medførte ingen økning i vederlaget. Transaksjonen ble gjennomført for ytterligere å styrke Yaras posisjon i Brasil.
Brasil er et viktig vekstmarked siden det finnes vesentlige utviklingspotensiale for vekst både i størrelse på dyrket areal og avlinger. Oppkjøpet gir Yara et
sterk utgangspunkt for ytterligere vekst i Brasils gjødselindustri.
ANDRE
Yara Environmental Technologies AS (tidligere Yarwil AS) og Crystalis Oy,
begge tidligere felleskontrollerte virksomheter, utgjør majoriteten av transaksjonene presentert i kolonnen for ”andre” virksomhetssammenslutninger.
VEDERLAG
NOK millioner
Kontanter
Bunges gjødselvirksomhet
8.aug 2013
Andre
2013
4.408
40
Oppkjøpsrelaterte kostnader på totalt NOK 8 millioner har blitt trukket fra vederlaget i oppstillingen og innregnet i linjen ”andre driftskostnader” i det konsoliderte resultatregnskapet. Yara har også hatt integrasjonskostnader på totalt NOK 198 millioner i 2013, også innregnet i linjen ”andre driftskostnader”.
IDENTIFISERTE EIENDELER OVERTATT OG FORPLIKTELSER INNREGNET PÅ DATOEN FOR VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGEN
(VIRKELIG VERDI)
Bunges gjødselvirksomhet
8.aug 2013
Andre
2013
Eiendeler
Utsatt skatt
Lisenser, del av immaterielle eiendeler
Kunderelasjoner, del av immaterielle eiendeler
Annet, del av immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Andre langsiktige fordringer
Varebeholdning
Kundefordringer
Forskuddsbetalte kostnader og andre kortsiktige eiendeler
Kontanter og bankinnskudd
Sum eiendeler
45
17
246
1
1.666
111
2.845
1.327
233
388
6.878
1
14
8
5
3
25
57
Forpliktelser
Andre langsiktige forpliktelser
Leverandørgjeld og annet kortsiktig gjeld
Skattegjeld
Annen kortsiktig rentebærende gjeld
Andre kortsiktige forpliktelser
Sum forpliktelser
13
2.280
45
286
99
2.724
2
5
8
Sum identifiserte netto eiendeler (virkelig verdi)
4.154
50
NOK millioner
84 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Langsiktige fordringer overtatt gjennom oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet hadde en brutto kontraktsverdi på NOK 264 millioner, tilvarende beløp for kundefordringer var NOK 1.349 millioner. Både langsiktige fordringer og kundefordringer har blitt verdsatt til virkelig verdi som
presentert over. Den initielle regnskapsføringen av virksomhetssammenslutningene er
foreløpig per regnskapsårets slutt. Skattemessige verdier av identifiserte
netto eiendeler som ervervet som en del av oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet er forventet å bli justert til virkelig verdi. IKKE-KONTROLLERENDE EIERINTERESSER
NOK millioner
Ikke-kontrollerende eierinteresser andel av identifiserte eiendeler og forpliktelser
Bunges gjødselvirksomhet
8.aug 2013
Andre
2013
12
-
Yara har benyttet adgangen til å velge å presentere ikke-kontrollerende eierinteressers andel av identifiserte netto eiendeler lik proporsjonal eierandel.
Ikke-kontrollerende eierinteresser ervervet som en del av oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet er relatert til to mindre datterselskaper. GOODWILL VED VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNING
NOK millioner
Vederlag betalt
Pluss: Virkelig verdi av opprinnelig eierinteresse
Pluss: Utsatt og betinget kontantvederlag 1) 2)
Pluss: Ikke-kontrollerende eierinteresser
Fratrukket: Virkelig verdi av overtatte identifiserte netto eiendeler
Goodwill ved virksomhetssammenslutning
Bunges gjødselvirksomhet
8.aug 2013
4.408
8
12
(4.154)
275
Andre
2013
40
9
2
(50)
-
1) Vederlag betalt er gjenstand for utsatt justeringer av arbeidskapital. Goodwill ved virksomhetssammenslutning kan bli påvirket av vederlag betalt.
2) Den usatte justeringen av vederlag betalt for Bunges gjødselvirksomhet ble avklart i 2013 uten at ytterligere vederlag ble betalt.
Goodwill reflekterer synergier i forsyningskjeden, stordriftsfordeler relatert til innkjøp av råmaterialer, frakt- og havneoperasjoner, samt andre administrative
og operasjonelle synergier i tillegg til gjenanskaffelsesverdien av selskapets ansatte. Goodwill er forventet å være skattemessig fradragsberettiget. NETTO KONTANTSTRØM FRA OPPKJØP AV DATTERSELSKAPER
NOK millioner
Vederlag betalt på datoen for virksomhetssammenslutning
Utsatt kontantvederlag
Kortsiktig banklån som gjøres opp som en del av transaksjonen
Fratrukket: Beholdning av kontanter og bankinnskudd overtatt
Netto kontantstrøm fra oppkjøp av datterselskaper
Bunges gjødselvirksomhet
8.aug 2013
4.408
275
(388)
4.295
Andre
2013
40
2
(25)
16
VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGENS PÅVIRKNING PÅ GRUPPENS EIENDELER
NOK millioner
Konsoliderte identifiserte eiendeler
Pluss: Goodwill ved virksomhetssammenslutning
Fratrukket : Bokført verdi av opprinnelig eide aksjer
Fratrukket: Vederlag betalt
Sum påvirkning på gruppens eiendeler
Bunges gjødselvirksomhet
8.aug 2013
6.878
275
(8)
(4.408)
2.736
Andre
2013
57
(9)
(40)
9
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 85
VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGENS PÅVIRKNING PÅ GRUPPENS RESULTAT
Bunges gjødselvirksomhet
8.aug 2013
NOK millioner
Inkludert i konsoliderte tall for 2013
Salgsinntekter
5.209
Resultat før skatt, rentekostnader, valutagevinster/-tap, avskrivninger, amortisering og nedskrivninger (EBITDA)
Resultat før skatt, rentekostnader, valutagevinster/-tap (EBIT)
NOK millioner
22
(39)
EBITDA
EBIT
13.296
9.402
'Proforma' tall
Dersom virksomhetssammenslutningen hadde funnet sted ved starten av året,
ville Yaras konsoliderte ”proforma” tall vært
i stedet for de rapporterte
13.266
9.453
”Proforma” tallene som inkluderer Bunges gjødselvirksomhet er delvis basert på tall mottatt fra selger. På grunn av Yaras begrensende informasjon er, ”proforma” tall bare presentert ved EBITDA og EBIT.
”Proforma” tall har blitt beregnet med følgende justeringer:
• kalkulerte avskrivninger er gjort på bakgrunn av virkelig verdi ved virksomhetssammenslutningen, ikke med bakgrunn i historisk kostpris som fremkommer
i balansen før virksomhetssammenslutningen (EBIT).
• kalkulert reduserte renteinntekter på kapital benyttet til å finansiere kjøp av aksjer (EBIT and EBITDA).
VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER 2012
Yara Pilbara
Yara kjøpte 1. februar 2012 ytterligere 16 % av Burrup Holdings Limited, og økte dermed Yaras eierandel fra 35 % til 51 % av de stemmeberettigede aksjene.
Selskapets navn ble endret til Yara Pilbara Holdings Limited. Det heleide datterselskapet Yara Pilbara Fertilizers Pty Ltd driver en ammoniakkfabrikk som sto
ferdig i 2006 på Burruphalvøya vest i Australia. Fabrikken har en årlig produksjonskapasitet på cirka 850.000 tonn. Se note 2 for mer informasjon.
Yara Dallol For å oppnå tilstrekkelig innflytelse og kontroll over den siste delen av prosjektet, og for å nå Yaras langsiktige mål om selvforsyning av kali, kjøpte Yara ytterligere 34,33 % av Yara Dallol (tidligere Etiopotash BV) den 4. mai 2012. Oppkjøpet økte Yaras andel av de stemmeberettigede aksjene fra 16,67 % til 51 %. Selskapet har lisenser for undersøkelser og utvinning av en kalikilde i Dallol, i Danakildistriktet i Etiopia. Estimert produksjonskapasitet for Dallolprosjektet er 1-1,5
millioner tonn kali per år, med mer enn 30 års utvinningstid.
Andre
1. november 2012 ble fabrikken for spesialgjødsel i Vlaardingen, Nederland 100 % Yara-eid etter at den felleskontrollerte virksomheten NU3 B.V med ICL ble
oppløst. Yara Vlaardingen transaksjonen utgjør majoriteten av transaksjonene presentert i kolonnen for ”andre” virksomhetssammenslutninger.
86 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
VEDERLAG - 2012
NOK millioner
Yara Pilbara
1.feb 2012
Yara Dallol
4.mai 2012
Andre
2012
832
177
94
Kontanter
Oppkjøpsrelaterte kostnader på totalt NOK 14 millioner, i hovedsak knyttet til Yara Pilbara, har blitt trukket fra vederlaget i oppstillingen og innregnet som
en kostnad, inkludert i linjen ”andre driftskostnader” i det konsoliderte resultatregnskapet.
REVALUERING AV OPPRINNELIG EIERINTERESSER - 2012
NOK millioner
Virkelig verdi av opprinnelig eide aksjer på datoen for viksomhetssammenslutning
Bokført verdi på datoen for virksomhetssammenslutning
Fratrukket verdi av direkte eierskap i TAN-prosjektet
Bokført verdi av opprinnelig eide aksjer på datoen for virksomhetssammenslutning
Gevinst/(tap) på opprinnelig eide aksjer
Valutagevinst/(tap) på utenlandsk virksomhet, tidligere innregnet i egenkapitalen 1)
Sum gevinst/(tap) innregnet på datoen for virksomhetssammenslutning
Yara Pilbara
1.feb 2012
Yara Dallol
4.mai 2012
1.670
1.926
(261)
Andre
2012
83
73
-
68
70
-
1.665
5
73
11
70
(2)
395
400
11
(5)
(7)
1)Valutagevinsten på den utenlandske virksomheten i Yara Pilbara på NOK 395 millioner har blitt innregnet direkte i egenkapitalen i Yara gjennom den konsoliderte oppstillingen over totalresultatet i perioden hvor Burrup var en felleskontrollert
virksomhet, og ble innregnet ved bruk av egenkapitalmetoden. Denne gevinsten ble innregnet i det konsoliderte resultatregnskapet på tidspunktet hvor Yara fikk kontroll, uten at dette påvirket den konsoliderte egenkapitalen.
2)Inkludert i ”Andre inntekter” i konsolidert resultatregnskap.
Den virkelige verdien på opprinnelig eide aksjer har blitt skilt ut fra kostpris for den kontrollerende eierinteressen med fratrekk for manglende kontroll.
IDENTIFISERTE EIENDELER OVERTATT OG FORPLIKTELSER INNREGNET PÅ DATOEN FOR VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGEN
(VIRKELIG VERDI) - 2012
Yara Pilbara
1.feb 2012
Yara Dallol
4.mai 2012
Andre
2012
Eiendeler
Lisenser, del av immaterielle eiendeler
Kunderelasjoner, del av immaterielle eiendeler
Leverandørkontrakter, del av immaterielle eiendeler
Leieavtaler på varige driftsmidler, del av immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Felleskontrollert virksomhet
Andre langsiktige eiendeler
Varebeholdning
Kundefordringer
Forskuddsbetalte kostnader og andre kortsiktige eiendeler
Kontanter og bankinnskudd
Sum eiendeler
40
1.547
37
4.376
364
53
287
18
60
828
7.610
541
19
6
6
572
74
39
68
50
11
20
262
Forpliktelser
Utsatt skatteforplikteler
Langsiktige avsetninger
Andre langsiktige forpliktelser
Langsiktig rentebærende gjeld
Råvarederivat, langsiktig
Råvarederivat, kortsiktig
Leverandørgjeld
Periodeskatt
Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld
Andre kortsiktige forpliktelser
Sum forpliktelser
1.265
177
25
1.662
409
14
142
312
265
39
4.311
189
14
6
210
22
13
40
5
16
24
120
NOK millioner
Kundefordringer overtatt ved virksomhetssammenslutninger har en brutto
kontraktsverdi lik virkelig verdi.
YARA PILBARA
TAN-prosjektet var opprinnelig innregnet som en del av den bokførte verdien
av tidligere Burrup Holdings Limited. En bokført verdi på NOK 261 millioner
for Yaras direkte eierskap ble skilt ut før revaluering av virkelig verdi av Yaras
35 % eierandel i Yara Pilbara. Yaras indirekte eierandel i TAN-prosjektet er
reflektert i tabellen over med NOK 364 millioner. Sum bokført verdi av direkte
og indirekte eierandel i TAN-prosjektet var NOK 625 millioner 31. desember
2012, og ble presentert som en felleskontrollert virksomhet innenfor industrisegmentet, i henhold til planene for gjennomføring. Se note 2 for mer informasjon rundt TAN-prosjektet. Gjenværende identifiserte eiendeler og forpliktelser
er allokert til oppstrømsegmentet.
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 87
IKKE-KONTROLLERENDE EIERINTERESSER - 2012
NOK millioner
Yara Pilbara
1.feb 2012
Yara Dallol
4.mai 2012
49 %
1.438
49 %
177
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av identifiserte eiendeler og forpliktelser
Yara har benyttet adgangen til å velge å presentere ikke-kontrollerende eierinteressers andel av identifiserte netto eiendeler lik proporsjonal eierandel.
GOODWILL VED VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNING - 2012
NOK millioner
Vederlag betalt
Pluss: Virkelig verdi av opprinnelig eierinteresser
Pluss: Utsatt og betinget kontantvederlag 1)
Pluss: Ikke-kontrollerende eierinteresser
Fratrukket: Virkelig verdi av overtatte identifiserte netto eiendeler
Goodwill ved virksomhetssammenslutning
hvorav utsatt skatt på virkelig verdi justeringer
Yara Pilbara
1.feb 2012
Yara Dallol
4.mai 2012
832
1.670
1.438
(3.299)
641
212
Andre
2012
123
83
74
177
(362)
96
96
91
68
(1)
(141)
16
3
1) Utsatt kontantvederlag på NOK 54 millioner relatert til Yara Dallol ble betalt i juli 2012. Resterende kontantvederlag er betinget av beslutning om å ferdigstille gruven og tilhørende fabrikk, og kan maksimalt bli NOK 18 millioner. Resterende goodwill ved virksomhetssammenslutningen oppstod ved at vederlaget inkluderte en kontrollpremie og gjenanskaffelseverdien av selskapets
ansatte. For Yara Pilbara reflekterer resterende goodwill også en villighet til å betale for strategiske fordeler gjennom å integrere Yara Pilbara i Yaras globale
produksjonssystem.
Innregnet goodwill anses ikke å være skattemessig fradragsberettiget.
NETTO KONTANTSTRØM FRA OPPKJØP AV DATTERSELSKAPER - 2012
NOK millioner
Vederlag betalt på datoen for virksomhetssammenslutning
Utsatt kontantvederlag 1)
Fratrukket: Beholdning av kontanter og bankinnskudd overtatt
Netto kontantstrøm fra oppkjøp av datterselskaper
Yara Pilbara
1.feb 2012
(832)
828
(4)
Yara Dallol
4.mai 2012
(123)
(54)
6
(171)
Andre
2012
(91)
(3)
20
(75)
1) Utsatt kontantvederlag på NOK 54 millioner relatert til Yara Dallol ble betalt i juli 2012.
Netto kontantstrøm er presentert som del av ”netto kontantstrøm fra oppkjøp av datterselskaper” i den konsoliderte oppstillingen over kontantstrømmer.
VIRKSOMHETSSAMMENSLUTTNINGENS PÅVIRKNING PÅ GRUPPENS EIENDELER - 2012
NOK millioner
Konsoliderte identifiserte eiendeler
Pluss: Goodwill ved virksomhetssammenslutning
Fratrukket : Bokført verdi av opprinnelig eide aksjer
Fratrukket: Gevinst/(tap) relatert til virkelig verdi justeringer på opprinnelige eide aksjer
Fratrukket: Vederlag betalt for ytterligere aksjer
Sum påvirkning på gruppens eiendeler
Yara Pilbara
1.feb 2012
7.610
641
(1.665)
(5)
(832)
5.748
Yara Dallol
4.mai 2012
572
96
(73)
(11)
(123)
462
Andre
2012
141
16
(70)
(91)
(3)
88 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Note 4
Segmentinformasjon
SEGMENTSTRUKTUR
Nåværende segmentstruktur ble implementert 1. oktober 2003. Yaras segmenter styres som separate og strategiske forretningsområder. Segmentinformasjonen er presentert for operasjonelle segmenter. I tillegg gis informasjon
om geografisk fordeling.
NEDSTRØM
Nedstrømsegmentet består av Yaras verdensomspennende markedsføringsorganisasjon og globale distribusjonsnettverk for mineralgjødselprodukter
og agronomiske løsninger. Med et globalt nettverk av salgskontorer, terminaler og lagerbygg, er Nedstrøm tilstede i mer enn 50 land og selger til mer
enn 120 land. Segmentet omfatter også mindre produksjonsfasiliteter som
oppgraderer halvfabrikata til ferdige mineralgjødselprodukter, som hovedsaklig markedsføres i de områder der produksjonen finner sted. Omlag en
tredjedel av segmentets salgsvolum har sitt opphav i produksjon ved egne
produksjonsanlegg i nedstrømsegmentet, mens det resterende salgsvolumet relaterer seg til produkter som er kjøpt på ordinære forretningsmessige
vilkår fra oppstrømsegmentet eller fra tredjepart. Nedstrømsegmentet er i
hovedsak en marginfokusert virksomhet, som over tid tilfører ytterligere og
mer stabile marginer og reduserer svingninger i resultatene. Med en relativt
lavere investering i kjemisk produksjonskapasitet, er nedstrømsvirksomheten, spesielt utenfor Europa, mer fokusert på distribusjonsmarginer og styring av driftskapitalen enn på produksjonsmarginer. Segmentet karakteriseres av høy omløpshastighet på driftskapital, lav andel av varige
driftsmidler i forhold til totale eiendeler sammenlignet med tradisjonell,
produksjonsbasert mineralgjødselvirksomhet, og av en relativt lav EBITDA-margin i forhold til inntekter.
INDUSTRI
Industrisegmentet skaper verdi ved å utvikle og selge kjemiske produkter og
CO2 til markeder utenfor mineralgjødselsektoren. Industrisegmentet tilbyr
nitrogenkjemikalier, inkludert ammoniakkrelaterte produkter, for miljøapplikasjoner og til bruk i industrielle eksplosiver, som vokser raskt. Salg av
nitrogenkjemikalier til den europeiske prosessindustrien og den globale
industrielle eksplosivvirksomheten utgjør segmentets hovedmarkeder, mens
salg av kjemikalier for miljøapplikasjoner er virksomhetsområdet med sterkest vekst.
OPPSTRØM
Oppstrømsegmentet omfatter ammoniakk- og ureaproduksjon i forskjellige
verdensdeler, fosfatgruver, global handel og frakt av ammoniakk, samt nitratog NPK-produksjonen som er samlokalisert med ammoniakkproduksjonen,
og betjener både nasjonale og internasjonale markeder. Oppstrømsegmentet
omfatter våre store tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter.
På grunn av eierandelen i disse selskapene er deres driftsresultat ikke inkludert i konsernets driftsresultatet. Yaras andel av nettoresultatene for disse
foretakene er inkludert i EBITDA og resultat etter skatt. Oppstrømsegmentets driftsresultater er i stor grad basert på segmentets produksjonsmarginer,
som primært påvirkes av prisnivået på ammoniakk, urea, nitrater, NPK og
fosforsyre, i tilleggg til prisnivået på energi og råmaterialer som fosfat og
kalium. Dessuten kan segmentets resultater bli sterkt påvirket av bevegelser i
valutakurser. Svingningene i oppstrømsegmentets resultater er typisk for tradisjonelle produsenter av mineralgjødselprodukter, og er normalt mindre
stabile enn resultatene for Yaras Nedstrøms- og Industrisegmenter.
INFORMASJON OM OPERASJONELLE SEGMENTER Yaras styringsmodell reflekterer ledelsens fokus på kontantstrømbaserte
avkastningsmål, både før og etter skatt. EBITDA er en tilnærming til kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før skatt, og anses som en viktig indikator
for å måle lønnsomheten i segmentene. Yara definerer EBITDA som driftsresultat pluss renteinntekter, andre finansinntekter og andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Det utelukker avskrivninger,
amortiseringer og nedskrivninger, herunder amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. I tillegg måles segmentene
på CROGI, definert som brutto kontantstrøm etter skatt i forhold til gjennomsnittlig brutto investert kapital. ROCE, avkastning på sysselsatt kapital,
er inkludert som et ytterligere nøkkeltall for å gjøre det lettere å sammenligne
med andre selskaper. ROCE er definert som resultat før rentekostnader etter
skattekostnad, delt på gjennomsnittlig sysselsatt kapital. Se også side 62-63 for
mer informasjon.
Salg mellom segmentene skjer på forretningsmessige vilkår, som om salget
hadde skjedd med eksterne parter. Inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld
som ikke hører hjemme i noen av de tre operasjonelle segmentene, rapporteres under Annet og elimineringer. I prinsippet gjelder dette renteinntekter og
-kostnader, realisert og urealisert valutagevinst eller -tap og netto pensjonskostnader. Eliminering av gevinster og tap knyttet til transaksjoner mellom
segmentene presenteres i Annet og elimineringer. Annet og elimineringer
omfatter også generelle administrasjonskostnader og kostnader som ikke
belastes de operasjonelle segmentene.
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 89
INFORMASJON OM OPERASJONELLE SEGMENTER, KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP
NOK millioner
2013
2012
62.268
12.238
10.424
123
85.052
59.559
12.500
12.378
73
84.509
Interne driftsinntekter og annen inntekt
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
1.592
159
29.843
(31.595)
-
950
117
32.533
(33.600)
-
Driftsinntekter og annen inntekt
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
63.860
12.397
40.267
(31.472)
85.052
60.508
12.617
44.911
(33.527)
84.509
Driftskostnader eksklusiv avskrivning, amortisering og nedskrivning
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
(60.150)
(11.377)
(33.589)
31.568
(73.549)
(56.874)
(11.565)
(34.939)
33.451
(69.927)
(632)
(212)
(2.792)
(76)
(3.713)
(586)
(189)
(2.595)
(54)
(3.424)
Driftsresultat
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
3.078
807
3.886
20
7.791
3.048
863
7.378
(130)
11.159
Andel resultat fra tilkyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
12
40
63
1.147
1.250
74
48
1.843
1.964
7
259
5
7
143
413
196
3
23
181
404
4.013
1.096
7.919
238
13.266
3.905
1.111
11.849
105
16.970
Noter
Eksterne driftsinntekter og annen inntekt
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
Avskrivning, amortisering og nedskrivning
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
Renteinntekter og andre finansinntekter
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
EBITDA
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
9, 11
90 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
INFORMASJON OM OPERASJONELLE SEGMENTER, ANNET
NOK millioner
2013
2012
13.266
(3.813)
(950)
(900)
7.603
16.970
(3.443)
596
(941)
13.183
Resultat før rentekostnader og skatt (EBIT)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
3.376
876
5.039
162
9.453
3.319
914
9.243
51
13.527
Investeringer 2)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
3.515
1.046
2.963
205
7.729
934
692
8.645
143
10.415
Avstemming av EBITDA til Resultat før skatt
EBITDA
Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger 1)
Valutagevinster/(-tap)
Rentekostnader og andre finansielle poster
Resultat før skatt
1) Inkludert amortisering og nedskrivninger av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.
2) Omfatter investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og anskaffelse av aksjer i tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet og øvrige selskaper. Nedstrøms investeringer i 2013 omfatter NOK 2.251 millioner knyttet til oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet, se note 3.
INFORMASJON OM OPERASJONELLE SEGMENTER, ANDRE AVKASTNINGSMÅL
NOK millioner, unntatt prosenter
Brutto kontantstrøm etter skatt
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
Brutto investert kapital
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
2013
2012
3.179
893
6.946
500
11.518
2.932
852
9.629
1.149
14.561
21.915
7.309
63.043
(678)
91.589
19.186
6.706
59.287
(1.188)
83.992
14,5 %
12,2 %
11,0 %
12,6 %
15,3 %
12,7 %
16,2 %
17,3 %
1)
2)
Kontant avkastning på brutto investering (CROGI)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Yara 3)
1) Definert som EBITDA fratrukket sum skattekostnad foruten skatt på netto valutagevinst / (-tap).
2) Tolv måneders gjennomsnitt.
3) Kontanter og øvrige likvide midler er inkludert i brutto investering ved beregning av CROGI for segmentene, men er ikke inkludert for konsernet. I tillegg er det benyttet faktisk beregnet skatt ved beregning av CROGI for konsernet, mens en
standardisert skattesats på 25 % (2012: 30 %) benyttes for segmentene. Disse to effektene forklarer hvorfor CROGI beregnet for konsernet vil avvike fra det som er beregnet for segmentene. Se side 60 for mer informasjon om ”Definisjoner og
variansanalyse”.
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 91
NOK millioner, unntatt prosenter
2013
2012
Resultat før rentekostnader, etter skatt
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
2.542
673
4.066
424
7.705
2.345
654
7.024
1.095
11.118
Sysselsatt kapital 1)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
16.686
4.920
41.370
(1.049)
61.926
14.573
4.545
40.162
(1.524)
57.756
Avkastning på sysselsatt kapital (ROCE)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Yara 2)
15,2 %
13,7 %
9,8 %
12,4 %
16,1 %
14,4 %
17,5 %
19,3 %
1) Sysselsatt kapital er definert som sum eiendeler justert for utsatt skattefordel, fratrukket andre kortsiktige forpliktelser, og er beregnet på basis av 12 måneders rullerende gjennomsnitt.
2) Kontanter og øvrige likvide midler er inkludert i sysselsatt kapital ved beregning av ROCE for segmentene, men er ikke inkludert for konsernet. I tillegg er det benyttet faktisk beregnet skatt ved beregning av ROCE for konsernet, mens en standardisert skattesats på 25% (2012: 30%) benyttes for segmentene. Disse to effektene forklarer hvorfor ROCE beregnet for konsernet vil avvike fra det som er beregnet for segmentene.
INFORMASJON OM OPERASJONELLE SEGMENTER, KONSOLIDERT OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING
2013
2012
Eiendeler 1)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
26.884
6.692
48.246
7.159
88.980
20.813
5.581
45.202
9.653
81.249
Omløpsmidler 1)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
17.780
2.633
7.732
4.376
32.521
14.823
2.612
7.683
7.413
32.530
Anleggsmidler 1)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
9.104
4.058
40.514
2.783
56.459
5.991
2.970
37.519
2.240
48.719
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Sum
348
2.342
8.997
11.687
338
1.438
8.734
10.509
9.047
1.300
5.652
(2.654)
13.345
6.926
1.077
5.359
(2.788)
10.575
NOK millioner
Segment gjeld 2)
Nedstrøm
Industri
Oppstrøm
Annet og elimineringer
Sum
1) Eiendeler omfatter ikke interne kontantbeholdninger og fordringer knyttet til konsernbidrag.
2) Segment gjeld er definert som kortsiktig rentefri gjeld med fradrag for avsetninger til periodeskatt og kortsiktig utsatt skatt.
Noter
12
92 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
INFORMASJON OM PRODUKTER OG VESENTLIGE KUNDER
Driftsinntekter per produktgruppe:
NOK millioner
Ammoniakk
Nitrater
NPK
Urea
CN
UAN
Andre kunstgjødselprodukter
Industrielle produkter
Fôrfosfater
Andre produkter
Sum
2013
2012
7.406
11.387
23.953
13.362
2.304
2.291
7.281
12.234
1.456
2.994
84.668
9.358
11.708
20.357
13.715
2.136
2.334
7.731
12.413
1.453
2.791
83.997
Yara betjener et stort antall kunder. Ingen inntekter fra enkeltstående kunder overstiger 10 % eller mer av Yaras totale driftsinntekter.
INFORMASJON OM GEOGRAFISK FORDELING, DRIFTSINNTEKTER
1)
NOK millioner
2013
2012
Belgia
Danmark
Finland
Frankrike
Tyskland
Storbritannia
Italia
Spania
Sverige
Nederland
Andre
Sum EU
1.473
1.264
1.908
6.657
4.599
4.827
3.431
1.920
1.739
1.667
3.957
33.443
1.329
1.376
1.956
6.960
4.649
4.780
3.394
1.583
1.902
1.738
3.691
33.357
Norge
Øvrige Europa
Sum Europa
1.582
931
35.956
1.616
809
35.782
Afrika
Asia
Australia og New Zealand
Nord-Amerika
Brasil
Øvrig Sør- og Sentral-Amerika
Sum utenfor Europa
4.166
9.833
1.299
11.547
17.561
4.307
48.712
5.288
9.882
2.211
13.111
13.141
4.583
48.216
Sum
84.668
83.997
1) Driftsinntektene er basert på kundens lokalisering.
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 93
INFORMASJON OM GEOGRAFISK FORDELING, KONSOLIDERT OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING
Eiendeler
Langsiktige eiendeler
1)
Investeringer 1)
1)
NOK millioner
2013
2012
2013
2012
2013
2012
Belgia
Danmark
Finland
Frankrike
Tyskland
Storbritannia
Italia
Spania
Sverige
Nederland
Andre
Sum EU
2.492
563
6.779
3.186
3.197
3.789
2.648
670
1.462
6.456
878
32.120
1.999
419
5.334
2.980
2.825
3.580
2.570
640
1.368
6.669
746
29.129
1.074
230
4.140
1.456
1.745
2.095
1.032
43
610
4.635
15
17.075
913
195
2.969
1.211
1.398
1.781
922
41
502
4.374
11
14.317
400
10
792
315
384
113
177
2
121
548
3
2.863
286
17
568
211
486
73
113
2
88
921
1
2.766
Norge
Øvrige Europa
Sum Europa
7.722
3.815
43.656
7.894
4.461
41.484
3.727
97
20.899
3.312
1
17.630
732
3
3.598
572
2
3.340
Afrika
Asia
Australia og New Zealand
Nord-Amerika
Brasil
Øvrig Sør- og Sentral-Amerika
Sum utenfor Europa
Elimineringer
Sum
3.664
8.581
8.602
12.580
9.505
2.137
45.070
254
88.980
3.041
8.622
7.691
12.338
4.064
2.027
37.784
1.981
81.249
1.195
5.812
5.987
8.076
3.121
723
24.915
46.095
1.264
5.945
4.917
8.310
1.247
517
22.201
39.831
202
6
880
221
2.709
114
4.131
7.729
693
8
5.578
542
207
47
7.075
10.415
1) Spesifikasjonen av eiendeler, langsiktige eiendeler og investeringer er basert på det enkelte konsernselskaps lokalisering. Langsiktige eiendeler inkluderer investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet, varige driftsmidler
(balanseført verdi) og finansielle anleggsmidler. Elimineringer er knyttet til interne transaksjoner mellom geografiske segmenter. Investeringer inkluderer anskaffelseskost av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, og anskaffelse av aksjer i
tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet og øvrige selskaper. Brasil investeringer i 2013 inkluderer NOK 2.251 millioner knyttet til oppkjøpet av Bunge’s gjødselvirksomhet, se note 3.
Note 5
Driftskostnader
NOK millioner
Lønn og lønnsavhengige kostnader
Lønn
Arbeidsgiveravgift
Andre ytelser
Netto periodisert pensjonskostnad
Sum
Andre driftskostnader
Salgs- og administrasjonskostnader 1)
Leie av bygninger o.l.
Reisekostnader
Tap og endring i nedskrivning for verdifall kundefordringer
Honorarer til revisor, advokater, konsulenter
Andre kostnader
Sum
Forskningskostnader 2)
Noter
3
22
3,36
16
3
2013
2012
(4.257)
(713)
(55)
(403)
(5.429)
(3.932)
(669)
(64)
(393)
(5.059)
(1.960)
(182)
(280)
(7)
(450)
(148)
(3.026)
(1.048)
(173)
(246)
(29)
(300)
(322)
(2.117)
(128)
(110)
1) Hvorav foretaksbot NOK 295 millioner, se note 36 for mer informasjon.
2) Yara har i løpet av de siste år lagt stor vekt på å rette forskningsressursene mot kommersiell aktivitet, både når det gjelder forbedring av prosesser og produkter og agronomisk rettede tiltak. Det er ikke praktisk mulig å vurdere hvilken lønnsomhet disse tiltakene vil ha for framtiden.
94 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Note 6
Aksjebasert insentivprogram
LANGSIKTIG INSENTIVPLAN
En langsiktig insentivplan (LTIP) ble godkjent av styret i 2008 for Yaras
ledergruppe og toppledere for å øke tilpasningen mellom ledelsen og aksjeeiernes interesser og for å sikre kontinuitet av nøkkelpersoner i selskapet.
Denne langsiktige insentivplanen gir ett fast kontantbeløp til de berettigede
topplederne, som må investere nettobeløpet etter skatt i Yara aksjer innen
en måned. Den ansatte beholder alle aksjonærrettigheter i løpet av opptjeningsperioden på 3 år. Etter denne perioden kan lederen beholde eller selge
aksjen etter eget ønske, med mulige begrensninger fastsatt av interne prin-
sipper og/ eller legale restriksjoner. Programmet tilrettelegger for årlige tildelinger, men tildelingen er knyttet til den enkeltes stilling og fastsettes årlig
av konsernsjefen.
Per 31. desember 2013 er 85 toppledere del av programmet. Den totale kostnaden henførbart til dette programmet i 2013 er cirka NOK 43 millioner
(2012: NOK 38 millioner). Se note 32 for mer informasjon om LTIP.
Note 7
Finansinntekter og -kostnader
NOK millioner
Renteinntekter på kundekreditter
Renteinntekter, øvrige
Utbytte og gevinst/(tap) på verdipapirer
Renteinntekter og andre finansinntekter
Valutagevinster/(-tap), netto
Rentekostnader
Kapitaliserte renter
Avkastning på pensjonsmidler 2)
Rentekosnader på pensjonsforpliktelser
Reversering av verdi på rentebytteavtaler 1)
Andre finanskostnader
Rentekostnader og andre finansposter
Finansinntekter/(-kostander), netto
1) Rentebytteavtale definert som kontantstrømsikring ført direkte mot egenkapitalen.
2) Omarbeidet, se note 35 for mer informasjon.
Noter
2013
2012
4,27
4,27
2
182
224
7
413
124
266
14
404
27
(950)
596
27
11,27
22
22
27
27
(708)
4
341
(425)
(19)
(92)
(900)
(750)
3
375
(439)
(14)
(115)
(941)
(1.437)
59
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 95
Note 8
Resultatskatt
De viktigste komponentene av skattekostnaden for årene som ble avsluttet 31. desember 2013 og 2012 er:
KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP
NOK millioner
Periodeskatt
Årets skatt
Korreksjoner tidligere år
Sum
Utsatt skatt
Utsatt skattekostnad innregnet i inneværende år
Endring i skattesats eller lov
(Nedskrivning)/reversering av tidligere nedskrivning av utsatt skattefordel
Sum
Sum skattekostnad
2013
2012
(2.344)
(80)
(2.423)
(2.617)
(106)
(2.723)
882
96
(60)
917
152
(7)
(4)
141
(1.506)
(2.582)
Skattbart resultat avviker fra regnskapsmessig resultat i resultatregnskapet som en følge av at det ikke medtas inntekts- og kostnadsposter som er skattepliktige eller fradragsberettigede i kommende år (midlertidige forskjeller). Det medtas heller ikke poster som aldri vil bli skattepliktige eller fradragsberettigede
(permanente forskjeller).
Konsernets forpliktelse for periodeskatt er beregnet basert på skattesatser som er vedtatt eller tilnærmet vedtatt på balansedagen.
KONSOLIDERT OPPSTILLING OVER TOTALRESULTAT
NOK millioner
Periodeskatt
Sikring av nettoinvestering
Omregningsdifferanse på konserninternt lån behandlet som del av nettoinvestering
Sum periodeskatt
Utsatt skatt
Pensjoner
Finansielle eiendeler tilgjengelige-for-salg
Sum
Overføringer til gevinst/tap
Kontantstrømsikringer
Sum
Sum skatt innregnet direkte i øvrige resultatelementer
2013
2012
113
185
298
(31)
(11)
(42)
(105)
(7)
(111)
143
8
151
(5)
(5)
182
(4)
(4)
103
96 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
AVSTEMMING AV NORSK NOMINELL SKATTESATS MOT EFFEKTIV SKATTESATS
NOK millioner
2013
Resultat før skatt
Forventet skattekostnad basert på nominell skattesats 1)
Virkning av endring i skattelovgivning
Skattesatser i utlandet som avviker fra 28 %
Ubenyttede skattemessige tap som ikke er innregnet som utsatt skattefordel
Underskudd og andre skattefordeler som ikke tidligere er inntektsført
Ikke fradragberettigede kostnader
Beskattet resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Ikke skattepliktige inntekter - annet
Skattefri gevinst ved salg av investeringer
Korreksjoner tidligere år
Kildeskatt
Annet, netto
Sum skattekostnad
28,0 %
(1,2 %)
(5,0 %)
0,9 %
(0,3 %)
2,0 %
(4,9 %)
(2,1 %)
1,0 %
1,8 %
(0,5 %)
Effektiv skattesats
2013
2012
7.603
13.183
(2.129)
89
379
(71)
20
(153)
376
158
(78)
(135)
36
(1.506)
(3.691)
(1)
335
(292)
220
(76)
543
220
285
(106)
(26)
5
(2.582)
19,8 %
19,6 %
1) Beregnet som norsk nominell skattesats på 28 % applisert på resultat før skatt.
EIENDELER/(FORPLIKTELSER) VED UTSATT SKATT
Balanseført utsatt skattefordel vurderes ved hver balansedag og nedskrives i den grad det ikke lengre er sannsynlig at tilstrekkelig skattbar inntekt vil være
tilgjengelig for å sikre at hele eller deler av eiendelen er gjennvinnbar.
Utsatt skattefordel og -forpliktelse måles basert på forventede skattesatser i den perioden forpliktelse gjøres opp eller eiendelen realiseres, som følge av
vedtatte eller tilnærmet vedtatte skattesatser og -lover på balansedagen. Målingen av utsatt skattefordel og -forpliktelser reflekterer skattekonsekvensene
som følge av den måten konsernet på balansedagen forventer å gjenvinne eller gjøre opp balanseførte beløp for eiendeler og forpliktelser.
2013
NOK millioner
Balanse
1. jan
Innregnet
i resultatregnskapet
Innregnet
i øvrige
resultatelementer
Reklassifisert
fra egenkapital til
gevinst
eller tap
Kjøp/salg av
virksomhet
Endring
i skattesats
Omregningsdifferanser
Balanse
31.des
Anleggsmidler og langsiktig gjeld
Immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Pensjoner
Finansielle eiendeler tilgjengelige-for-salg
Andre langsiktige eiendeler
Andre langsiktige forpliktelser
Sum
(650)
(3.231)
556
(3)
64
(152)
(3.416)
115
37
(29)
(214)
266
176
(105)
(7)
(111)
(5)
(5)
1
1
2
3
66
7
(33)
4
47
(29)
(179)
20
22
(16)
(182)
(562)
(3.305)
451
(11)
(161)
100
(3.489)
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld
Varelager
Periodiserte kostnader, kortsiktig
Sum
Fremførbare underskudd
Ubenyttede skattekreditter
Nedvurdering av utsatt skattefordel
Netto utsatt skattefordel/(-forpliktelse)
(18)
353
335
454
11
(450)
(3.066)
12
(75)
(63)
760
(1)
(52)
821
(111)
(5)
17
35
53
1
55
7
1
8
(1)
36
96
(18)
(14)
(32)
8
1
(36)
(246)
1
299
300
1.222
11
(502)
(2.456)
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 97
2012
NOK millioner
Balanse
1. jan
Innregnet
i resultatregnskapet
Innregnet
i øvrige
resultatelementer
Reklassifisert
fra egenkapital til
gevinst
eller tap
Kjøp/salg av
virksomhet
Endring
i skattesats
Omregningsdifferanser
Balanse
31. des
Anleggsmidler og langsiktig gjeld
Immatrielle eiendeler
Varige driftsmidler
Pensjoner
Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg
Andre langsiktige eiendeler
Andre langsiktige forpliktelser
Sum
(91)
(2.742)
474
(12)
145
(87)
(2.312)
120
(3)
(38)
(132)
64
10
143
8
151
(4)
(4)
(685)
(650)
60
(141)
(1.416)
(4)
4
3
10
13
9
160
(26)
1
(8)
7
142
(650)
(3.231)
556
(3)
64
(152)
(3.416)
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld
Varelager
Periodiserte kostnader, kortsiktig
Sum
Fremførbare underskudd
Ubenyttede skattekreditter
Nedvurdering av utsatt skattefordel
Netto utsatt skattefordel/(-forpliktelse)
89
121
211
696
17
(626)
(2.014)
(68)
229
162
(194)
(5)
179
152
151
(4)
(28)
10
(17)
10
(46)
(1.469)
(17)
(1)
(18)
(11)
8
(7)
5
(7)
(2)
(48)
(1)
35
126
(18)
353
335
454
11
(450)
(3.066)
IKKE REGNSKAPSFØRTE FRADRAGSBERETTIGEDE MIDLERTIDIGE FORSKJELLER, FREMFØRBARE UNDERSKUDD
OG UBENYTTEDE SKATTEKREDITTER
NOK millioner
Fradragberettigede midlertidige forskjeller, fremførbare underskudd og ubenyttede skattefradrag hvor utsatt
skattefordel ikke er innregnet, er knyttet til følgende
Fremførbare underskudd
Fradragberettigede midlertidige forskjeller
Sum
2013
2012
202
300
502
179
271
450
NETTO UTSATT SKATTEFORDEL / (FORPLIKTELSE) ER PRESENTERT I KONSOLIDERT OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING
NOK millioner
Netto utsatt skatt er presentert i balansen
Utsatt skattefordel
Utsatt skatteforpliktelse
Netto utsatt skattefordel/(-forpliktelse)
2013
2012
1.945
(4.402)
(2.456)
1.376
(4.442)
(3.066)
Ikke utdelt overskudd i utenlandske datterselskap og utenlandske tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter er cirka NOK 64 milliarder som
hovedsakelig kan bli utdelt som skattefritt utbytte. En utsatt skatteforpliktelse er innregnet på NOK 30 millioner for den forventede andelen av utbytte som
ikke kan distribueres som skattefri inntekt.
SPESIFIKASJON AV UTLØP FREMFØRBARE UNDERSKUDD
NOK millioner
2014
2015
2016
2017
2018
Etter 2018
Uten tidsbegrensning
Sum
301
40
13
26
41
59
3.971
4.451
Skatteeffekt av fremførbare underskudd
Nedvurdering
Utsatt skattefordel innregnes i konsolidert oppstillingen av finansiell stilling
1.222
(202)
1.019
Yara sine fremførbare underskudd vedrører primært virksomheten i Norge og Brasil, hvor underskuddene er uten tidsbegrensning.
98 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Note 9
Immaterielle eiendeler
2013
NOK millioner, unntatt prosenter og år
Anskaffelseskost
Balanse 1. januar
Tilgang
Avgang
Tilgang nye selskap 3)
Overføring
Omregningsdifferanse
Balanse 31. desember
Amortisering og nedskrivning
Balanse 1. januar
Amortisering
Nedskrivning
Reversering av nedskrivning
Avgang
Omregningsdifferanse
Balanse 31. desember
Balanseført verdi
Balanse 1. januar
Balanse 31. desember
Goodwill
Balanseførte
undersøkelsesutgifter 1)
Leverandørkontrakter
Andre
immaterielle
eiendeler 2)
4.720
275
272
5.267
702
138
87
927
1.486
135
1.621
1.918
224
(14)
264
28
121
2.542
8.826
362
(14)
539
28
616
10.357
(988)
(191)
(28)
3
14
(64)
(1.255)
(1.314)
(520)
(28)
3
14
(93)
(1.938)
1.202
972
929
1.286
7.512
8.419
5
20 %
3 - 15
5 - 35 %
Leverandørkontrakter
Andre
immaterielle
eiendeler 2)
(41)
7
(34)
4.678
5.233
-
702
927
Levetid (år)
Amortiseringssats
(284)
(329)
(35)
(649)
Sum
2012
NOK millioner, unntatt prosenter og år
Anskaffelseskost
Balanse 1. januar
Tilgang
Avgang
Tilgang nye selskap 3)
Overføring
Omregningsdifferanse
Balanse 31. desember
Amortisering og nedskrivning
Balanse 1. januar
Amortisering
Nedskrivning
Avgang
Overføring
Omregningsdifferanse
Balanse 31. desember
Balanseført verdi
Balanse 1. januar
Balanse 31. desember
Levetid (år)
Amortiseringssats
Goodwill
4.231
753
(264)
4.720
(41)
(41)
4.189
4.678
Balanseførte
undersøkelsesutgifter 1)
51
541
128
(18)
702
-
702
Sum
1.547
(61)
1.486
1.708
143
(19)
151
42
(106)
1.918
5.938
194
(19)
2.992
170
(449)
8.826
(295)
11
(284)
(733)
(171)
(156)
15
(6)
62
(988)
(774)
(466)
(156)
15
(6)
73
(1.314)
1.202
975
929
5.164
7.512
5
20 %
3 - 15
5 - 35 %
1) Balanseførte undersøkelsesutgifter er immaterielle eiendeler under utvikling. Amortisering er ikke påbegynt.
2) Andre immaterielle eiendeler er hovedsakelig knyttet til patent/ varemerker, programvare og kunderelasjoner. Tilgang av programvare var i 2013 NOK 180 millioner.
3) Se note 3 for mer informasjon.
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 99
NEDSKRIVNING
I 2013 bokførte Yara en nedskrivning på NOK 28 millioner. I 2012 bokførte Yara en nedskrivning av immaterielle eiendeler på NOK 156 millioner knyttet
til kunderelasjoner fra oppkjøpet av Balderton i 2010. Av denne nedskrivningen ble NOK 86 millioner bokført i oppstrømsegmentet og NOK 69 millioner
bokført i nedstrømsegmentet.
EIENDELER STILT SOM SIKKERHET
Immaterielle eiendeler pantsatt som sikkerhet var NOK 38 millioner i 2013 (2012: NOK 36 millioner). Se note 29 for mer informasjon.
Note 10
Testing for verdifall
Goodwill anskaffet ved virksomhetssamenslutninger har blitt allokert til følgende kontantgenererende enheter for testing av nedskrivningsbehov, presentert
sammen med gjeldende diskonteringssatser anvendt i testingen.
Balanseført verdi
NOK millioner
Diskonteringsrente
etter skatt (WACC)
Diskonteringsrente
før skatt
2013
2012
2013
2012
2013
2012
2.012
113
1.974
111
6,4 %
6,7 %
8,0 %
8,0 %
8,5 %
8,2 %
9,7 %
9,7 %
Oppkjøpet av Kemira GrowHow:
Oppstrøm Finland
Industri Belgia
Oppstrøm Belgia
Nedstrøm Nord-Europa
Nedstrøm Kontinental-Europa
664
62
49
43
44
584
55
43
38
39
6,8 %
7,3 %
6,5 %
6,7 %
6,7 %
8,3 %
8,3 %
8,3 %
8,2 %
8,2 %
7,8 %
9,9 %
8,4 %
8,2 %
8,2 %
10,7 %
11,1 %
12,1 %
10,7 %
10,4 %
Oppkjøpet av Balderton:
Oppstrøm amoniakkhandel
Nedstrøm mineralgjødselhandel
336
504
308
462
8,2 %
8,2 %
10,2 %
10,2 %
9,0 %
9,0 %
11,4 %
11,8 %
Oppkjøpet av Yara Pilbara (tidligere Burrup):
Oppstrøm Yara Pilbara Fertilizer
673
617
6,4 %
8,8 %
8,7 %
14,8 %
Oppkjøpet av Yara Dallol (tidligere Ethiopotash):
Oppstrøm Yara Dallol
102
93
11,3 %
13,6 %
12,8 %
15,5 %
Oppkjøpet i Brasil:
Nedstrøm Brasil
359
88
8,6 %
10,1 %
10,4 %
13,6 %
269
5.233
265
4.678
Oppkjøpet av Saskferco:
Oppstrøm Yara Belle Plaine
Nedstrøm Yara Belle Plaine
Andre kontantgenererende enheter:
Andre
Sum
100 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
FASTSETTELSE AV GJENVINNBART BELØP:
Yara har benyttet “bruksverdi” til å bestemme gjenvinnbart beløp for de
kontantgenererende enhetene. Sentrale forutsetninger brukt i beregningen
av bruksverdi er:
- EBITDA
- Vekstrater
- Investeringskostnader
- Diskonteringsrente
Yara Dallol er involvert i et kali gruveprosjekt i Etiopia og holder for tiden
på med forundersøkelser. Nøkkelforutsetningene for denne enheten skiller
seg fra de andre ved at det er flere år til prosjektet vil generere positive kontantstrømmer og fordi utfallet av forundersøkelsene og forventet evne til å
utvikle reservene vil være kritiske for å forsvare bokført verdi. Se ytterligere
informasjon under «Sensitivitet overfor endringer i forutsetningene».
brikker i tillegg til to mineralgjødselfabrikker som produserer varer for det
finske markedet og for eksport. Kokkola produserer hovedsakelig kalium
sulfat og fôrfosfater og Harjvalta produserer spesialgjødsel, begge anleggene for markeder over hele verden.
Oppkjøpet av Balderton
Goodwill som følge av oppkjøpet av Balderton i 2010 er allokert til to kontantgenerende enheter og er fullt ut integrert i Yara’s globale trade virksomhet innenfor ammoniakk og mineralgjødselprodukter. Endringer i bokførte
verdier av goodwill skyldes utelukkende valutaomregning (USD/NOK).
Oppkjøpet av Burrup
Goodwill som følge av oppkjøpet av Burrup (nå Yara Pilbara) i 2012 er allokert til en kontantgenererende enhet. Se note 3 for ytterligere informasjon
om denne enheten og om effektene av virksomhetssammenslutningen.
EBITDA
Ethiopotash oppkjøpet
EBITDA representerer driftsmargin før avskrivinger, og er estimert basert
på forventet fremtidig utvikling i markedet. Det er tatt hensyn til kommiterte effektivitetsprogrammer i kontantstrømmene. Endringer i utfallet av
disse initiativene kan påvirke fremtidig estimert EBITDA margin. EBITDA
for det første året er basert på siste godkjente forretningsplan for den kontantgererende enheten. De to viktigste forutsetningene som ligger til grunn
for de sentrale premissene for konsernets forretningsplan er de forventede
råvareprisene innenfor landbruksprodukter og den globale tilbuds- og
etterspørselsbalansen for urea. Yara benytter tilgjengelig intern og ekstern
informasjon for å fastsette disse forutsetningene. De påfølgende fire årene
er i hovedsak bygget på ledelsens prognoser, basert på tilgjengelige anslag
for volum, salgspriser, energi og andre kostnadskomponenter. For enkelte
nedstrømsenheter har det blitt benyttet en stabil vekstrate.
Goodwill som følge av oppkjøpet av Ethiopotash (nå Yara Dallol) i 2012 er
allokert til en kontantgenererende enhet. Se note 3 for ytterligere informasjon om denne enheten og om effektene av virksomhetssammenslutningen.
Oppkjøpet av Bunges gjødselsvirksomhet (del av Nedstrøm Brasil)
Goodwill som følge av oppkjøpet av Bunges gjødselsvirksomhet i 2013 er i
sin helhet allokert til en kontantgenererende enhet. Se note 3 for ytterligere
informasjon om denne enheten og om effektene av virksomhetssammenslutningen.
SENSITIVITET OVERFOR ENDRINGER I FORUTSETNINGENE
Opplysninger om sensitivitet nedenfor inkluderer også kontantgenererende enheter uten allokert goodwill, men som ble testet på grunn av forskjellige nedskrivningsindikatorer.
VEKSTRATER
Yara benytter en stabil vekstrate som ikke overstiger 2,5 % (inkludert inflasjon) etter perioden som er basert på ledelsesprognoser. For Nedstrøm Brasil er det blitt brukt en høyere vekstrate grunnet markedsforventninger.
Den stabile vekstperioden starter senest etter år fem. Yara mener de
anvendte ratene ikke overstiger forventet vekst for produktene, bransjen
eller landene hvor enhetene driver sin virksomhet.
INVESTERINGSKOSTNADER
Det er tatt hensyn til investeringskostnader som er nødvendig for å møte
forventet vekst i inntektene. Ledelsen er av den oppfatning at investeringer
som forbedrer eiendelenes ytelse ikke er tatt med, i likhet med de relaterte
positive kontantstrømmene fra slike forbedringsprosjekter.
DISKONTERINGSRENTE
Diskonteringsrenten reflekterer markedets vurdering av risiko knyttet til
hver enkelt av de kontantgenererende enhetene. Diskonteringsrenten har
blitt fastsatt basert på snitt vektet kapitalavkastningskrav for bransjen.
Denne satsen har blitt ytterligere justert for å reflektere spesifikke risikoforhold knyttet til enheten som ikke er reflektert i kontantstrømmene.
INFORMATION OM ENKELTE KONTANTGENERERENDE ENHETER
Oppkjøpet av Saskferco
Goodwill som følge av oppkjøpet av Saskferco i 2008 er allokert til to kontantgenerende enheter. Endringer i bokførte verdier skyldes utelukkende
valutaomregning (CAD/NOK). Ytterligere opplysninger om KGE Oppstrøm Belle Plaine: Anlegget har en ammoniakkfabrikk, en salpetersyrefabrikk og en urea fabrikk for granulering. Den produserer i snitt 3000 tonn
urea, 700 tonn UAN og 1900 tonn ammoniakk per dag. Størstedelen av den
produserte ammoniakken anvendes til produksjon av UAN og granulert
urea, men noe volum selges for landbruksformål når det er høysesong.
Oppkjøpet av Kemira GrowHow
Goodwill som følge av oppkjøpet av Kemira GrowHow i 2007 er allokert til
fem kontantgenerende enheter. Endringer i bokførte verdier av goodwill
skyldes utelukkende valutaomregning (EUR/NOK). Ytterligere opplysninger om Oppstrøm Finland: Denne kontantgererende enheten har flere produksjonsanlegg. Siilinjärvi anlegget produserer hovedsakelig mineralgjødsel og fosforsyre, men også andre kjemikalier for industrisegmentet. Det
består av flere fabrikker og en gruve. Uusikaupunki har tre salpetersyrefa-
Sensitivitetsanalyser er en integrert del av verdifallstestingen. Som grunnlag
for sensitivitetsvurderingene benytter Yara følgende endrede forutsetninger:
• Økning av diskonteringsrenten med 1,0 % poeng (etter skatt)
• Reduksjon av ledelsens estimater for EBITDA med 10 % hvert år i den
første femårsperioden.
• Reduksjon av nominell vekst etter år fem med 1 % poeng
En kombinert endring av alle tre forutsetningene ville medført en total nedskrivning på rundt NOK 3 til 3.5 milliarder, hovedsakelig relatert til enkelte
gjødselsfabrikker i Europa.
Alle kontantgenererende enheter som ble testet kan håndtere en økning av
diskonteringsrenten etter skatt med 1,5 % poeng uten at det oppstår behov
for nedskrivning. Alle kontantgenererende enheter kan håndtere en isolert
reduksjon av EBITDA i den første femårsperioden med 10 % og en isolert
reduksjon i vekst etter år fem med 2 % poeng. Ytterligere negative endringer
av nøkkelforutsetningene vil medføre nedskrivningsbehov for en eller flere
kontantgenererende enheter.
Sensitivitetsanalysene utført som en del av testing for verdifall viser at sensitiviteten har økt vesentlig i løpet av året for flere av de kontantgenererende
enhetene. Det gjelder også enheter uten bokførte nedskrivninger. Hovedårsak er lavere prisprognose på kort og mellomlang sikt.
Gruveprosjektene i Yara, hvorav Yara Dallol er den største med bokført
verdi på NOK 825 millioner, vil fortsette å være sensitive. Positive kontantstrømmer fra disse prosjektene kommer først etter flere år, og mulighetene
for vellykket utvikling av reservene må vurderes på løpende basis. Total
bokført verdi av de øvrige gruveprosjektene utgjør NOK 219 millioner.
Yaras tilknyttede selskap, Lifeco, gjennomførte i januar 2014 en kontrollert
stengning av fabrikken i Marsa el Brega i Libya som en følge av at anlegget
ble blokkert av lokal milits. På det nåværende tidspunkt er det uklart når
Lifeco kan gjenoppta produksjonen. Yaras investering har en bokført verdi
på NOK 1,017 millioner og har blitt testet for verdifall. Det største usikkerhetsmomentet ved denne testingen er den politiske stabiliteten i området.
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 101
Note 11
Varige driftsmidler
2013
NOK millioner, unntatt prosenter og år
Tomter
Maskiner
og utstyr 1)
Bygninger
2)
Anlegg under
oppføring
Annet
Sum
Anskaffelseskost
Balanse 1. januar
Tilgang
Avgang
Tilgang nye selskap 3)
Overføring
Omregningsdifferanse
Balanse 31. desember
667
31
(1)
295
(10)
75
1.057
40.742
1.942
(826)
351
4.490
3.412
50.110
10.041
356
(58)
851
(2.718)
872
9.345
1.361
1.993
(1)
183
(1.938)
160
1.759
392
40
(67)
143
35
543
53.203
4.362
(952)
1.680
(34)
4.554
62.814
Avskrivning
Balanse 1. januar
Avskrivning
Nedskrivning
Reversert nedskriving
Avgang
Overføring
Omregningsdifferanse
Balanse 31. desember
(23)
(9)
8
(3)
(27)
(22.062)
(2.604)
(22)
760
(243)
(2.080)
(26.251)
(3.032)
(470)
(7)
49
243
(248)
(3.465)
(36)
(36)
(193)
(27)
64
(11)
(168)
(25.310)
(3.101)
(74)
8
873
(2.343)
(29.947)
18.680
23.859
7.009
5.879
198
375
27.893
32.867
4 - 20
5 - 25 %
20 - 50
2-5%
Balanseført verdi
Balanse 1. januar
Balanse 31. desember
644
1.030
Levetid (år)
Avskrivningssats
1.361
1.723
5 - 10
10 - 20 %
2012
NOK millioner, unntatt prosenter og år
Tomter
Maskiner
og utstyr 1)
Bygninger
2)
Anskaffelseskost
Balanse 1. januar
Tilgang
Avgang
Tilgang nye selskap 3)
Overføring
Omregningsdifferanse
Balanse 31. desember
637
18
(8)
59
(2)
(37)
667
40.655
1.696
(1.154)
208
1.191
(1.853)
40.742
6.022
270
(79)
4.082
218
(472)
10.041
Avskrivning og nedskrivning
Balanse 1. januar
Avskrivning
Nedskrivning
Reversert nedskriving
Avgang
Overføring
Omregningsdifferanse
Balanse 31. desember
(26)
(2)
4
1
(23)
(21.606)
(2.336)
(38)
33
951
9
926
(22.062)
(2.818)
(380)
(78)
14
73
13
144
(3.032)
Balanseført verdi
Balanse 1. januar
Balanse 31. desember
611
644
19.049
18.680
3.204
7.009
4 - 20
5 - 25 %
20 - 50
2-5%
Levetid (år)
Avskrivningssats
1) Inkluderer netto bokført verdi knyttet til finansiell leie på NOK 150 millioner i 2013 (2012: NOK 146 millioner).
2) Inkluderer netto bokført verdi knyttet til finansiell leie på NOK 68 millioner i 2013 (2012: NOK 110 millioner).
3) Se note 3 for mer informasjon.
Anlegg under
oppføring
1.027
1.911
(1)
85
(1.602)
(59)
1.361
-
1.027
1.361
Annet
Sum
409
1
(3)
(14)
392
48.749
3.896
(1.245)
4.434
(195)
(2.436)
53.203
(180)
(20)
3
4
(193)
(24.631)
(2.736)
(118)
51
1.027
22
1.075
(25.310)
229
198
24.118
27.893
5 - 10
10 - 20 %
102 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
NEDSKRIVNING
KAPITALISERTE LÅNEKOSTNADER
Av total nedskrivning er NOK 52 millioner bokført i oppstrømsegmentet,
NOK 21 millioner i nedstrømsegmentet og NOK 1 million i industrisegmentet. Nedskrivningen i oppstrømsegmentet er i hovedsak knyttet til
utvidelsesprosjektet i Belle Plaine, som følge av redusert sannsynlighet for
gjennomføring av prosjektet.
Kapitaliserte lånekostnader beløp seg til NOK 4 millioner i 2013 (2012:
NOK 3 millioner). Den gjennomsnittlige renten ved kapitalisering var
5,4 % i 2013.
EIENDELER STILT SOM SIKKERHET
Varige driftsmidler pantsatt som sikkerhet var NOK 5.154 millioner i
2013 (2012: NOK 4.861 millioner). Se note 29 for mer informasjon.
KOMPENSASJONER
Kompensasjoner fra forsikringsselskap innregnet i resultatregnskapet
utgjorde NOK 18 millioner i 2013 (2012: NOK 23 millioner).
OFFENTLIGE TILSKUDD
Offentlige tilskudd knyttet til eiendeler er regnskapsført som fradrag i
balanseført verdi ved å redusere tilgang til kostpris med NOK 9 millioner
i 2013 (2012: NOK 12 millioner).
Note 12
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
2013
NOK millioner
Balanseført
verdi
1. januar
Investeringer/
(salg), netto
og langsiktig
lån
Qafco
GrowHow UK
Lifeco
Yara Praxair Holding
Yara Pilbara Nitrates
IC Potash Corp
Tringen
Andre
Sum
5.837
1.328
1.150
732
624
209
160
469
10.509
434 1)
741 3)
154
1.329
hvorav langsiktig lån
Yara Pilbara Nitrates
Andre
Sum langsiktig gjeld
8
8
741
(1)
740
Sum, langsiktig gjeld
ekskludert
10.501
589
Overføring
til/fra
datterselskap
(18)
(18)
(18)
Yaras
andel
av årets
resultat
Av- og
nedskrivninger
Total andel
av netto
resultat i
tilknyttedeog felleskontrollert
virksomhet
960
143
(58)
40
(11)
(6)
189
94
1.350
(8)
(88) 4)
(5)
(100)
960
143
(58)
32
(11)
(94)
189
89
1.250
1.350
(100)
1.250
Utbytte
/tilbakebetaling
av kapital
(1.798)
(187) 2)
(104) 5)
(64)
(2.153)
(2.153)
Føringer
direkte i
egenkapitalen
Omregningsdifferanser
og annet
Balanseført
verdi
31. desember
63
(87)
3
1
(10)
(1)
(31)
509
162
112
65
11
25
(85)
801
6.006
1.546
1.017
767
1.418
128
262
545
11.687
(31)
16
16
757
7
764
785
10.923
1) Inntekt som kan henføres til utenlandsk aksjonær (Yara) er gjenstand for beskatning i Qatar. Skatten er betalt av Qafco, men tilbakebetales av Yara.
2) Yara mottok tilbakebetaling av kapital fra Lifeco i 2013. Tilbakebetalingen har blitt rapportert som del av “finansieringsaktiviteter” i konsolidert oppstilling over kontantstrømmer. 3) Langsiktige lån relatert til byggingen av TAN-fabrikken.
4) Yara gjorde en nedskriving på NOK 87 millioner i 2013. Se under for mer informasjon.
5) NOK 90 millioner i dividende fra Tringen er ikke mottatt av Yara 31.desember 2013. Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 103
2012
Balanseført
verdi
1. januar
NOK millioner
Qafco
GrowHow UK
Lifeco
Yara Praxair Holding
Yara Pilbara Nitrates 2)
IC Potash Corp 3)
Tringen
Synagri
Yara Pilbara (Burrup) 2)
NU3 4)
Andre
Sum
Investeringer/
(salg), netto
og langsiktig
lån
5.033
1.248
1.436
702
188
74
1.899
96
417
11.092
238 1)
625
231
(90)
(6)
998
hvorav langsiktig lån
Andre
Sum langsiktig gjeld
29
29
9
9
Sum, langsiktig gjeld
ekskludert
11.063
988
Overføring
til/fra
datterselskap
(1.916)
(7)
(1.922)
(1.922)
Yaras
andel
av årets
resultat
1.368
437
(196)
38
(6)
(9)
250
26
8
9
58
1.983
1.983
Av- og
nedskrivninger
Total andel
av netto
resultat i
tilknyttedeog felleskontrollert
virksomhet
(8)
(7)
(3)
(19)
1.368
437
(196)
29
(6)
(9)
250
26
9
55
1.964
(29)
(29)
-
10
1.964
Utbytte
/tilbakebetaling
av kapital
(390)
(272)
(239)
(15)
(10)
(61)
(986)
(986)
Føringer
direkte i
egenkapitalen
Omregningsdifferanser
og annet
Balanseført
verdi
31. desember
1
(42)
(2)
(2)
(23)
(1)
(69)
(412)
(43)
(91)
7
(10)
(16)
(5)
16
(5)
(9)
(568)
5.837
1.328
1.150
732
624
209
160
81
388
10.509
(1)
(1)
8
8
(566)
10.501
(69)
1) Inntekt som kan henføres til utenlandsk aksjonær (Yara) er gjenstand for beskatning i Qatar. Skatten er betalt av Qafco, men tilbakebetales av Yara.
2) Yara kjøpte ytterligere 16 % og fikk dermed kontroll over Burrup Holdings Limited i 2012, og selskapet fikk navnet Yara Pilbara Holdings Limited. Etter oppkjøpet ble Yara enige med Orica og Apache om å etablere det felleskontrollerte selskapet
Yara Pilbara Nitrates, hvor Yara eier 45 % av aksjene.
3) Yara kjøpte 19,9 % av aksjene i IC Potash Corp i 2012.
4) Mineralgjødselfabrikken i Vlaardingen ble 100 % Yara-eid i 2012 ettersom det felleskontrollerte selskapet NU3 BV med ICL ble oppløst.
Som følge av praktiske problemer med å innhente finansiell rapportering på samme rapporteringsdato som Yara benytter, er det for noen tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet et etterslep på 1-3 måneder for tallene inkludert.
EIERANDEL, SALG OG FORDRINGER / GJELD
Forretningskontor
(land)
NOK millioner, unntatt
eierandel og stemmeandel
Qafco
GrowHow UK Ltd
Lifeco
Yara Praxair Holding
Yara Pilbara Nitrates
IC Potash Corp
Tringen
NU3
Andre
Sum
Qatar
Storbritannia
Libya
Norge
Australia
Canada
Trinidad og Tobago
Belgia
Yaras eierandel
Yaras
stemmeandel
2013
25,0 %
50,0 %
50,0 %
34,0 %
55,0 %
17,5 %
49,0 %
25,0 %
50,0 %
50,0 %
34,0 %
50,0 %
17,5 %
49,0 %
Salg fra tilknyttede selskaper og
felleskontrollert virksomhet til Yara
1)
2013
2012
(1.596)
(1.031)
(1.297)
(4)
(2.161)
(192)
(6.281)
(5.367)
(1.087)
(325)
(4)
(2.547)
(336)
(166)
(9.831)
Yaras kortsiktige fordringer / (gjeld)
netto mot tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
2013
(3)
(90)
(114)
8
(157)
(355)
2012
(58)
(106)
(223)
8
(3)
(167)
(65)
(615)
1) Inkludert i råvarer, energi og frakt.
VIRKSOMHET I TILKNYTTEDE SELSKAPER OG FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET
Qafco
Yara eier 25 % av Qatar Fertiliser Company (S.A.Q), (“Qafco”), som eier og drifter
et gjødselanlegg i Mesaieed i Qatar. De resterende 75 % av Qafco eies av Industries
Qatar, et selskap notert på Doha-børsen, eiet 51 % av Qatar Petroleum, 19 % av
The General Ritirement and Social Insurance Authority mens 30 % er fritt omsatt.
Qafco har seks ammoniakkfabrikker og seks ureafabrikker. Total produksjonskapasitet er henholdsvis 3,5 og 5,6 millioner tonn for ammoniakk og urea. Gjennom
et samarbeid med Muntajat, et Qatarisk selskap gir Yara støtte til markedsføring
og teknisk assistanse for Qafcos gjødselvirksomhet. Qafco har en eierandel på 70
% i Gulf Formaldehyde Company, som produserer og selger urea formaldehyd-konsentrat, hovedsakelig brukt i produksjon av urea. I tillegg eier Qafco 60 %
i Qatar Melamine Company som eier en melaminfabrikk lokalisert på Qafcos
produksjonsområde, med en kapasitet på 60.000 tonn per år. Qafco opererer og
gir markedsføringstjenester for dette anlegget.
GrowHow UK
Yara eier 50 % av GrowHow UK Group Limited, et selskap som er eid sammen
med CF Industries Inc. og som har en omsetning i overkant av GBP 400 millioner. Selskapets hovedkontor er i Ince, og selskapet er Storbritannias ledende
produsent av ammoniumnitrat og NPK gjødsel. I tillegg er de en stor leverandør av prossesskjemikalier. GrowHow UK Group Ltd har produksjonsanlegg
i Billingham og Ince. Selskapet er ansvarlig for salget av egenprodusert gjødsel
og tilhørende prosesskjemiske produkter i Storbritannia.
Lifeco Yara eier 50 % av Libyan Norwegian Fertiliser Company (Lifeco), sammen
med Oil Corporation of Libya (NOC) og Libyan Investment Authority (LIA),
som hver eier 25 % av selskapet. Lifeco har to ammoniakk- og ureafabrikker.
Mer enn 90 % av all ammoniakk og urea fra Lifeco blir eksportert, og Yara er
104 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Lifeco sin eneste distributør globalt. På grunn av tekniske vanskeligheter og
tilgang til gass og andre innsatsfaktorer ble produksjonen i 2013 redusert til
omlag 60 % av kapasiteten. Yaras andel av resultatet for 2013 ble negativt
påvirket av en økning av fakturerte kostnader fra en leverandør av hjelpemidler i Libya. Økningen på cirka NOK 138 millioner er påklaget av Yara. Lifeco
gjennomførte en kontrollert nedstengning av fabrikken tidlig i januar 2014
som følge av at en lokal milits blokkerte tilgangen til området. På dette tidspunkt er det vanskelig å estimere når Lifeco vil gjenoppta produksjonen. IC Potash Corp
Yara kjøpte i april 2012 30.129.870 ordinære aksjer i IC Potash Corp (ICP).IC
Potash har til hensikt å bli den primære produsenten av Sulphate of Potash (SOP)
gjennom sitt heleide gruveprosject, Ochoa, en svært avansert polyhalite mineralforekomst sør-øst i New Mexico. Etter en emisjon i 2013, hvor Yara valgte å ikke
delta, ble Yaras eierandel redusert til 17,46 % på en ikke-utvannet basis. Kombinasjonen av en stemmeandel på 17,46 % og Yaras representasjon i selskapets styre
resulterer i at Yara har vesentlig innflytelse i selskapet. Yara har også en avtale om å
kjøpe 30 % av alle produkter produsert av ICPs Ochoa prosjekt over en periode på
15 år. Yara gjorde en nedskriving av investeringen i 2013 på NOK 88 millioner,
Yara Praxair Holdingpresentert som en del av “andel resultat fra tilknyttede selskaper og fellkontrolert
Yara eier 34 % i Yara Praxair Holding AS (Yara Praxair Holding), som er et av de
virksomhet” i det konsoliderte resultatregnskapet. Dette var basert på en oppdatert
ledende industrigasselskaper i Skandinavia. Selskapet er leverandør av atmoverdsettelse av SOP gruveprosjektet. Hovedårsaken for nedskrivingen er lavere
sfæriske, prosess- og spesialgasser til et vidt spekter av bransjer: Mat og drikke,
sannsynlighet for at gruven blir realisert da finansieringen kan bli vanskeligere
helse, fiskeoppdrett, kjemikalier, foredling, metallproduksjon og andre deler av
grunnet den økte konkurransen i markedet for potash. Yaras bokførte verdi etter
industrien. Det tilknyttede selskapets virksomhet består av Yaras tidligere
nedskrivingen er NOK 128 millioner. Markedsverdien av Yaras eierandel er NOK
industrigass-virksomhet lokalisert i Norge, Sverige og Danmark.
46 millioner (CAD 0,27 cent per aksje), i henhold til sluttkurs 31. desember 2013.
Yara Pilbara NitratesTringen
Byggingen av den felleskontrollerte TAN-fabrikken Yara Pilbara Nitrates Pty.
Trinidad Nitrogen Co. Ltd. (Tringen) eier et produksjonsanlegg for ammoniLtd. (Yara Pilbara Nitrates), (eid 35 % direkte av Yara, og indirekte 20 % gjenakk, hvor Yara har ansvaret for markedsføring av produktene samt drift av
nom Yara Pilbara Holding hvor Yara har en stemmeandel på 51 %) går etter
anleggene, regulert av en management avtale. Yara har 49 % eierandel i Trinplanen. TAN-fabrikken er nesten 60 % ferdig ved utgangen av 2013 og det er
gen, og de resterende 51 % eies av National Enterprises Limited, der staten
forventet at kommersiell drift vil starte i andre halvår 2015.
Trinidad og Tobago har majoriteten av aksjeporteføljen. Tringen har to separate produksjonsanlegg for ammoniakk.
Balanseførte verdier og andel av netto inntekt per segment for tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er beskrevet i note 4.
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet - 100 % basis
Følgende tabell fremstiller oppsummert urevidert finansiell informasjon av Yaras tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet på 100 % basis. Yaras
andel av disse investeringene, som også er angitt ovenfor, er regnskapsført etter egenkapitalmetoden.
NOK millioner (ikke revidert)
31.des 2013
Sum eiendeler
Sum forpliktelser
Netto eiendeler
31.des 2012
49.022
(14.976)
34.046
46.614
(13.668)
32.946
Yaras andel av egenkapitalen
9.724
9.289
NOK millioner (ikke revidert)
2013
2012
26.737
6.288
22.584
7.911
1.350
1.983
2013
2012
Sum driftsinntekter
Årets resultat
Yaras andel av årets resultat
Note 13
Egenkapitalinstrumenter
NOK millioner
1. januar
Omregningsdifferanse
Tilganger
Overføring til datterselskap 1)
Netto gevinst/(tap) innregnet i øvrige resultatelementer
Sum 31. desember
Noter
2,3
Ikke børsnoterte investeringer
Sum 31. desember
1) Overføring til datterselskap i 2012 er relatert til økning av eierandel i Yara Dallol BV (tidligere Etiopotash BV) fra 16.67 % til 51 %.
170
25
32
227
283
(13)
6
(73)
(32)
170
227
227
170
170
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 105
Note 14
Andre langsiktige eiendeler
NOK millioner, unntatt prosenter
Forskuddsbetalt for andre langsiktige ytelser til ansatte
Egenkapitalinvesteringer tilgjengelig-for-salg
Rentebytteavtaler definert som sikringsinstrument
Langsiktige utlån og fordringer 1)
Sum
Noter
2013
2012
22
2,13,28
27,28
28
342
227
135
837
1.541
74
170
167
1,018
1.429
6,1 %
3,9 %
Langsiktige utlån og fordringer
Effektiv rentesats på rentebærende lån og fordringer
1) I hovedsak relatert til skatte- og merverdiavgiftskrediter.
Langsiktige utlån og fordringer er rentebærende med variabel rente og med minimum årlig reprising.
Note 15
Varebeholdning
NOK millioner
2013
2012
Ferdigvarer
Varer i arbeid
Råmaterialer
Sum
7.118
633
5.272
13.023
6.823
543
4.560
11.927
Nedskrivning
Balanse 1.januar
Nye nedskrivninger innregnet gjennom året
Nedskrivninger reversert grunnet solgte varer
Nedskrivninger reversert, andre årsaker
Omregningsdifferanser
Balanse 31.desember
(96)
(160)
157
5
(9)
(103)
Varebeholding pantsatt som sikkerhet var NOK 141 millioner i 2013. (2012: NOK 141 millioner). Se note 29 for mer informasjon. (265)
(137)
224
73
9
(96)
Note 16
Kundefordringer
NOK millioner
Kundefordringer
Nedskrivning
Sum
Noter
28
2013
2012
9.695
(421)
9.276
8.476
(432)
8.045
2013
2012
BEVEGELSE I NEDSKRIVNING FOR VERDIFALL
NOK millioner
Balanse 1.januar
Nedskrivning innregnet i året
Kundefordringer skrevet av som endelig tapt
Nedskrivning reversert
Omregningsdifferanse
Andre endringer (inkludert tilgang/salg av selskaper)
Balanse 31.desember
Noter
(432)
(30)
22
34
(15)
(421)
(502)
(59)
27
34
46
21
(432)
106 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
ALDERSFORDELING FOR KUNDEFORDRINGER PR 31.DESEMBER
Brutto kundefordringer
Forfalte brutto kundefordringer
NOK millioner
Sum
Ikke forfalte brutto
kundefordringer
< 30 dager
30 - 90 dager
91 - 180 dager
> 180 dager
2013
2012
9.695
8.476
7.997
7.033
805
723
264
184
101
54
529
480
NOK millioner
Sum
Hverken forfalt
eller nedskrevet
< 30 dager
30 - 90 dager
91 - 180 dager
> 180 dager
2013
2012
9.276
8.045
7.997
7.019
799
710
253
171
94
46
131
99
NOK millioner
Sum
Nedskrivning på
ikke forfalte kunde
fordringer
< 30 dager
2013
2012
(421)
(432)
Netto kundefordringer
Forfalt, men ikke gjenstand for verdifall
Nedskrivning på kundefordringer
(16)
Nedskrivning på forfalte kundefordringer
30 - 90 dager
(5)
(13)
91 - 180 dager
(11)
(14)
> 180 dager
(7)
(8)
(398)
(381)
Note 17
Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler
NOK millioner
Merverdiavgift og salgsrelaterte avgifter
Finansielle derivater
Råvarederivater og innebygde derivater
Forskuddsbetalt skatt
Forskuddsbetalte kostnader
Andre kortsiktige eiendeler
Sum
Noter
2013
2012
28
28
28
735
35
83
1.053
1.073
417
3.396
748
2
71
446
892
449
2.607
Noter
2013
2012
28
28
6.819
1
9.941
-
28
Note 18
Kontanter, bankinnskudd og andre likvide midler
NOK millioner
Kontanter og bankinnskudd
Andre likvide midler
Kontanter og bankinnskudd har bindingstid på tre måneder eller mindre. Datterselskapers eksterne bankinnskudd som ikke fritt kan disponeres av konsernet utgjør NOK 338 millioner 31. desember 2013 (NOK 286 millioner 31. desember 2012).
Andre likvide midler består av bankinnskudd med bindingstid mellom tre måneder og ett år.
Gjennomsnittlig rente for kontanter, bankinnskudd og andre likvide midler utgjør cirka 1,7 % 31. desember 2013 (2012: 1,7 %)
Yara begrenser motpartsrisiko ved å fordele bankinskudd mellom ulike nordiske og internasjonale banker med etablerte rammer for eksponering mot
enkeltbanker.
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 107
Note 19
Aksjeinformasjon
13. mai 2013 vedtok Yaras generalforsamling et tilbakekjøpsprogram, og ga
styret fullmakt for en periode på 12 måneder å kjøpe inntil 5 % av totalt
antall aksjer i det åpne markedet og fra Den Norske Stat. Pris per aksje skal
ikke være mindre enn NOK 10 og ikke mer enn NOK 1.000. De kjøpte
aksjene kan enten brukes til sletting, eller, i henhold til beslutning fra styret,
som vederlag i forretningsmessige transaksjoner. Tilbakekjøpsprogrammet
for 2013 er lik tidligere års program.
Yaras største eier, Den Norske Stat, har forpliktet seg til å selge en forholdsmessig del av sine aksjer, slik at statens eierandel forblir uendret på 36,21 %.
Statens kompensasjon vil være lik den gjennomsnittlige prisen i markedet
for tilbakekjøp av aksjer, pluss et tillegg på NIBOR + 1 % rente, beregnet fra
datoen for kjøpet av de korresponderende aksjene.
I løpet av 2013 kjøpte Yara 1.450.000 aksjer for et samlet vederlag på NOK 377,2
millioner under tilbakekjøpsprogrammet for 2013. Aksjene vil bli slettet.
I løpet av 2012 kjøpte Yara 3.640.000 aksjer for et samlet vederlag på NOK 953,7
millioner under tilbakekjøpsprogrammet for 2012. Aksjene har blitt slettet.
Det er foreslått utbytte med NOK 10,00 per aksje for 2013, totalt NOK 2.771
millioner. Godkjent utbytte for 2012 som ble utbetalt i 2013 var NOK 3.647
millioner.
Ordinære aksjer
Egne aksjer
Sum 31. desember 2011
287.656.159
(2.200.000)
Innløste aksjer, Den Norske Stat 1)
Sletting av aksjer 1)
Egne aksjer - Tilbakekjøpsprogram 1)
Sum 31. desember 2012
(1.248.895)
(2.200.000)
284.207.264
2.200.000
(3.640.000)
(3.640.000)
Innløste aksjer, Den Norske Stat 2)
Sletting av aksjer 2)
Egne aksjer - Tilbakekjøpsprogram 2)
Sum 31. desember 2013
(2.066.354)
(3.640.000)
278.500.910
3.640.000
(1.450.000)
(1.450.000)
1) Godkjent av Generalforsamling 10. mai 2012.
2) Godkjent av Generalforsamling 13. mai 2013.
108 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Note 20
Resultat per aksje
NOK millioner, unntatt antall aksjer
Resultat
Årsresultat som grunnlag for basisresultat per aksje (årsresultat allokert til eiere av aksjer i Yara International
ASA)
Antall aksjer
Veid gjennomsnittlig antall ordinære aksjer som grunnlag for basisresultat per aksje
2013
2012
5.748
10.552
278.647.345
282.821.544
Grunnlaget for å beregne basisresultat per aksje har blitt justert for tilbakekjøp av aksjer eid av Den Norske Stat på tidspunktet for vedtaket i generalforsamlingen, se note 19.
Note 21
Ikke-kontrollerende eierinteresser
NOK millioner
Sum 1. januar
Andel av årets resultat
Utbetalt dividende
Tilganger
Avganger
Kapitalforhøyelse
Ervervede selskaper
Solgte selskaper
Omregningsdifferanse
Sum 31. desember
2013
2012
(1.745)
(349)
100
18
(12)
(165)
(2.152)
(157)
(49)
20
(5)
12
(34)
(1.615)
2
81
(1.745)
IKKE-KONTROLLERENDE EIERINTERESSER ER I HOVEDSAK RELATERT TIL FØLGENDE ENHETER
Foretaksnavn
Yara Pilbara Fertilisers Pty Ltd 1)
Yara Dallol B.V.
AS Ammonia
Yara Agri Trade Misr SAE
Yara East Africa Ltd
Yara Cameroun s.a.
Andre
Sum 31. desember
1) Inkludert Yara Pilbara Fertilisers Pty Ltd.
Hovedkontor
Ikkekontrollerende
eierinteresser
Australia
Nederland
Danmark
Egypt
Kenya
Kamerun
49,0 %
44,0 %
33,3 %
49,0 %
30,0 %
35,0 %
2013
(1.845)
(161)
(62)
(32)
(29)
(15)
(9)
(2.152)
Ikkekontrollerende
eierinteresser
49,0 %
49,0 %
33,3 %
49,0 %
30,0 %
35,0 %
2012
(1.438)
(177)
(53)
(29)
(27)
(14)
(7)
(1.745)
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 109
Note 22
Pensjonsordninger og lignende forpliktelser
Konsernets selskaper tilbyr ulike pensjonsordninger i samsvar med lokale
regelverk og praksis i de landene de opererer.
rett til ytelser. Selskapene har normalt ingen juridisk eller underforstått
plikt til å gjøre innskudd ut over dette.
Ytelsesbaserte pensjonsordninger er som regel basert på antall opptjeningsår og gjennomsnittlig lønnsnivå eller lønnsnivå ved pensjonsalder, og
tilbyr pensjonsytelser utover det som tilbys av statlige pensjonsordninger.
De fleste av de ytelsesbaserte ordningenes forpliktelser er dekket av eksterne
forsikringsselskaper eller av uavhengige pensjonskasser. Per definisjon
bærer konsernets selskaper både investeringsrisiko og aktuarmessig risiko
(dvs. det faktiske nivået av ytelser som skal betales i fremtiden).
Noen selskaper gjør innskudd til flerforetaksordninger som inngår i en felles ordning sammen med andre arbeidsgivere. Alle flerforetaksplaner er
regnskapsført som innskuddsbaserte ordninger.
Innskuddsbaserte pensjonsordninger forplikter selskapene til å gjøre avtalte
innskudd til et separat fond når de ansatte har utført tjenester som gir dem
Enkelte selskaper har regnskapsført avsetninger for jubileumsgratiale, som
er klassifisert som andre langsiktige ytelser til ansatte.
Tallene for 2012 som er presentert nedenfor har blitt omarbeidet med retrospektiv anvendelse, som følge av implementering av revidert IAS 19 Ytelser
til ansatte. Se note 35 for ytterligere detaljer.
LANGSIKTIGE FORPLIKTELSER FOR YTELSER TIL ANSATTE PRESENTERT I KONSOLIDERT OPPSTILLING OVER FINANSIELL STILLING
NOK millioner
2013
2012
Pensjonsforpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger
Forskuddsbetalt pensjon for ytelsesbaserte pensjonsordninger
Netto forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger
(2.132)
336
(1.796)
(2.229)
68
(2.160)
Førtidspensjonsordninger
Forskuddsbetalt for andre langsiktige ytelser til ansatte
Andre langsiktige ytelser til ansatte
Sum pensjonsordninger presentert i konsolidert oppstilling av finansiell stilling
(34)
5
(76)
(1.900)
(44)
6
(77)
(2.275)
342
(2.242)
74
(2.350)
Av dette er følgende klassifisert som forskuddsbetaling for langsiktige ytelser til ansatte
Av dette er følgende klassifisert som pensjonsforpliktelser
Noter
14
KOSTNADER VED LANGSIKTIGE FORPLIKTELSER FOR YTELSER TIL ANSATTE PRESENTERT I RESULTATREGNSKAPET
NOK millioner
Noter
Ytelsesbaserte pensjonsordninger
Innskuddsbaserte pensjonsordninger
Flerforetaksordninger
Førtidspensjonsordninger
Andre langsiktige ytelser til ansatte
Netto kostnader presentert i resultatregnskapet
Av dette er følgende klassifisert som lønn og lønnsavhengige kostnader
Av dette er følgende klassifisert som rentekostnader og andre finansielle poster
YTELSESBASERTE PENSJONSORDNINGER
Yara International ASA og norske datterselskaper har pådratt seg forpliktelser
under en fondert ytelsesbasert pensjonsordning. Pensjonsordningen ble lukket
for nye deltakere i 2006 og ansatte under 55 år på det tidspunkt mottok fripoliser på tidligere opptjente rettigheter. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen ble
erstattet av en innskuddsbasert pensjonsordning fra samme dato. Øvrige pensjonsforpliktelser inkluderer visse ikke-fondsbaserte pensjonsordninger samt
en førtidspensjonsordning. Pensjonsalder er fleksible fra 62 til 67 år.
Mer enn halvparten av Yaras forpliktelser ved ytelsesbaserte pensjonsordninger er knyttet til datterselskaper innenfor eurosonen.
5
7
2013
2012
(260)
(129)
(48)
(8)
(44)
(489)
(218)
(127)
(36)
(34)
(44)
(459)
(405)
(84)
(395)
(64)
gir en fleksibel pensjonsalder fra 63 til 68, basert på den ansattes lønn hvert
år og med akselerert opptjening av pensjonsytelser utover fylte 63 år. Det er
også en mulighet for førtidspensjon ved fylte 62 år med en permanent
reduksjon av ytelser.
Datterselskaper av Yara er også ansvarlig for pensjonsytelser i Frankrike,
Tyskland, Belgia og Italia innen eurosonen.
Pensjonsordningen i Storbritannia er fondsbasert og gir pensjonsytelser
basert på lønn ved pensjonsalder. Normal pensjonsalder er 62, med unntak
av noen kontrakter med pensjonsalder på 65.
Ansatte i Yaras nederlandske datterselskaper er medlemmer av en fondsbasert pensjonsordning. Ansatte født før 1950 og som var i tjeneste før 2006
har rett til en pensjonsordning basert på lønnsnivå ved pensjonsalder. Alle
andre ansatte er medlemmer av en ordning basert på gjennomsnittslønn.
Lovmessig pensjonsalder ble i 2013 økt fra 65 til 67 år, med den virkning at
Yara har innregnet en gevinst på NOK 30 millioner i resultatregnskapet.
Andre ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser omfatter ansatte i datterselskaper i Sverige, Trinidad og Tobago og Sør-Afrika.
Forpliktelser i Finland omfatter den lovfestede TyEL pensjonsordningen
samt ytterligere en ytelsesbasert ordning som er lukket for nye medlemmer.
Begge ordningene er dekket av pensjonskasser. TyEL pensjonsordningen
Avsetningen for ytelsesbaserte pensjonsordninger inkluderer også forpliktelser ved helseforsikringsordninger i Storbritannia, Trinidad og Tobago og
Sør-Afrika med til sammen NOK 30 millioner (2012: NOK 30 millioner).
De fleste ytelsesbaserte pensjonsordninger omfatter ytelser ved uførhet,
dødsfall i tjeneste og død etter pensjonsalder, som inngår i verdsettelsen av
forpliktelser.
110 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser etter opprinnelse:
NOK millioner
2013
2012
Forpliktelser
Midler
Forpliktelser
Midler
(2.293)
(3.655)
(1.325)
(2.897)
(2.006)
(432)
(12.609)
2.617
3.556
367
2.479
1.627
166
10.813
(2.076)
(3.338)
(1.092)
(2.523)
(1.836)
(400)
(11.264)
2.131
3.008
281
2.076
1.473
135
9.104
Finland
Nederland
Øvrig eurosone
Storbritannia
Norge
Andre
Sum
VERDSETTELSE AV YTELSESBASERTE PENSJONSFORPLIKTELSER
Ytelsesplanene er verdsatt per 31. desember ved hjelp av oppdaterte økonomiske og demografiske forutsetninger og tar hensyn til relevante økonomiske
miljøfaktorer for hver pensjonsordning.
Diskonteringsrenten er et veid gjennomsnitt av avkastningen på balansedagen på høykvalitets foretaksobligasjoner, eller statsobligasjoner i de tilfeller hvor
det ikke er et dypt marked for høykvalitets foretaksobligasjoner. I den grad obligasjonen ikke har samme forfallstid som forpliktelsen, justeres diskonteringsrenten ved ekstrapolering.
Gjennom 2012 konkluderte Yaras ledelse med at det forelå et tilstrekkelig dypt marked for høykvalitets foretaksobligasjoner i Norge, hvilket har den virkning
at en høyere diskonteringsrente er benyttet for å beregnet pensjonsforpliktelser i Norge. Yaras ledelse har bekreftet denne vurderingen ved årsslutt 2013.
Følgende finansielle forutsetninger er benyttet for verdsettelse av forpliktelsene:
Diskonteringsrente (i %)
Finland
Nederland
Storbritannia
Norge
Veid gjennomsnitt
Forventet lønnsvekst (i %)
Finland
Nederland
Storbritannia
Norge
Veid gjennomsnitt
Forventet pensjonsregulering (i %)
Finland
Nederland
Storbritannia
Norge
Veid gjennomsnitt
2013
2012
3,3
3,8
4,4
3,9
3,8
3,2
3,4
4,4
3,7
3,6
2013
2012
3,0
3,0
4,0
3,6
3,3
3,0
3,0
3,8
3,4
3,3
2013
2012
2,1
2,0
3,2
1,5
2,2
2,1
1,6
3,0
1,3
2,0
Følgende tabell indikerer levetidsforventning fra dødelighetstabellene som er anvendt for verdsettelse av forpliktelsene og hvordan levetid forventes å øke,
ved å vise forventet levetid for en nåværende ansatt (ved alder som vist i tabellen) fra datoen han eller hun når pensjonsalder, og forventet levetid for en som
har nådd pensjonsalder:
Forventet levetid (i år)
Finland
Nederland
Storbritannia
Norge
Alder for nåværende
ansatt 1)
Pensjonsalder
Forventet levetid
for nåværende ansatt
Forventet levetid
for pensjonist
45
47
50
50
65
67
62
67
23,5
21,8
27,7
22,4
21,9
21,0
25,9
20,9
1)Alder for nåværende ansatt representerer ikke gjennomsnittsalder for aktive medlemmer, men er snarere en referansealder valgt av konsernets aktuarer med det formål å indikere økningen i forventet levealder fra pensjoneringstidspunkt for en
nåværende ansatt sammenlignet med en som går av med pensjon idag.
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 111
Aktuarberegninger ga følgende resultat:
NOK millioner
Nåverdi av forpliktelse i sikrede ytelsesordninger
Nåverdi av forpliktelse i usikrede ytelsesordninger
Sum nåverdi av forpliktelser for ytelsesordninger
Virkelig verdi av pensjonsmidler
Begrensning av innregnede pensjonsmidler
Arbeidsgiveravgift
Netto forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger
2013
2012
(10.974)
(1.587)
(12.561)
(9.782)
(1.436)
(11.218)
10.813
(48)
(1.796)
9.104
(46)
(2.160)
Forpliktelsenes durasjon ved slutten av året:
Forpliktelsenes durasjon (i år)
2013
Finland
Nederland
Storbritannia
Norge
Veid gjennomsnitt
14,1
15,5
18,0
14,4
15,4
Pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet
Forutsetningene som ble benyttet ved verdsettelse av de ytelsesbaserte forpliktelsene 31. desember er benyttet i det påfølgende året for å fastsette netto pensjonskostnad. Diskonteringsrenten er benyttet for å kalkulere renteinntekten fra pensjonsmidlene.
Følgende kostnadselementer er innregnet i resultatregnskapet:
NOK millioner
2013
2012
Årets pensjonsopptjening
Bidrag fra ansatte
Effekt av planendring 2)
Oppgjør 1)
Arbeidsgiveravgift
Lønn og lønnsavhengige kostnader
(223)
21
30
2
(7)
(176)
(192)
20
(3)
26
(6)
(155)
Rentekostnad for pensjonsforpliktelsen
Renteinntekt fra pensjonsmidlene
Rentekostnader og andre finansielle poster
(424)
341
(83)
(438)
376
(63)
Netto pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet
(260)
(218)
1) Oppgjør er relatert til terminering av enkelte pensjonforpliktelser i Frankrike
2) I 2013 ble det innregnet en gevinst på NOK 30 millioner for den nederlandske pensjonsordningen som en følge av økt lovmessig pensjonsalder fra 65 til 67 år og reduksjon i pensjonsopptjeningsprosenten.
Pensjonskostnader har blitt innregnet som følger for de største pensjonsordningene:
NOK millioner
2013
2012
Lønn og lønnsavhengige kostnader
Finland
Nederland 1)
Storbritannia
Norge
(33)
(43)
(18)
(50)
(22)
(49)
(20)
(60)
Finansinntekter / (-kostnader) netto
Finland
Nederland
Storbritannia
Norge
1
(17)
(18)
(11)
21
(3)
(21)
(17)
1) Inkludert en gevinst på NOK 30 millioner innregnet som effekt av planendring.
112 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Sensitivitet i forutsetninger
Måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader krever bruk av en rekke forutsetninger og estimater. Tabellen nedenfor viser følsomheten for de vesentligste finansielle forutsetningene til den ytelsesbaserte forpliktelsen (DBO), ved å vise resultatet som ville følge av en rimelig økning eller
reduksjon i en av de benyttede forutsetningene. Det å holde øvrige forutsetninger konstant representerer en begrensning på analysen, idet noen av forventningene kan være korrelert. Metodene som er benyttet for å utarbeide analysen er konsistent med tidligere år.
NOK millioner
DBO 31. des 2013
Faktisk beregnet forpliktelse
(12.561)
Diskonteringsrente +0,5 % poeng
Diskonteringsrente -0,5 % poeng
(11.663)
(13.519)
Forventet lønnsregulering +0,5 % poeng
Forventet lønnsregulering -0,5 % poeng
(12.707)
(12.417)
Forventet pensjonsregulering +0,5 % poeng
Forventet pensjonsregulering -0,5 % poeng
(13.334)
(11.852)
Forventet levetid +1 år
Forventet levetid -1 år
(13.038)
(12.088)
Endring i forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger
NOK millioner
Forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger 1. januar
Årets pensjonsopptjening
Rentekostnad for pensjonsforpliktelsen
Estimatavvik
Virkning av endringer i finansielle forutsetninger
Virkning av endringer i demografiske forutsetninger 2)
Effekt av planendring
Oppgjør 1)
Utbetalte ytelser
Overføring av forpliktelse (inn) / ut
Omregningsdifferanse på utenlandske pensjonsordninger
Forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger 31. desember
2013
2012
(11.218)
(220)
(424)
(55)
188
(101)
30
2
489
(5)
(1.247)
(12.561)
(10.426)
(192)
(438)
60
(1.094)
(38)
(2)
26
492
(6)
400
(11.218)
2013
2012
9.104
338
514
206
21
(398)
5
1.022
10.813
8.573
376
388
504
20
(408)
6
(354)
9.104
1) Oppgjør er relatert til terminering av enkelte pensjonforpliktelser i Frankrike.
2) Hovedsakelig knyttet til anvendelse av ny K2013 dødelighetstabell i Norge.
Endring i virkelig verdi av pensjonsmidler for ytelsesbaserte pensjonsordninger
NOK millioner
Virkelig verdi av pensjonsmidler 1. januar
Renteinntekt fra pensjonsmidlene
Avkastning på pensjonsmidlene (eksklusiv beregnet renteinntekt)
Bidrag fra arbeidsgiver
Bidrag fra ansatte
Utbetalte ytelser
Overføring av pensjonsmidler inn / (ut)
Omregningsdifferanse på pensjonsmidler i utenlandske pensjonsordninger
Virkelig verdi av pensjonsmidler 31. desember
Faktisk avkastning på pensjonsmidler i 2013 var positiv med NOK 852 millioner (2012: positiv med NOK 764 millioner).
Avhengig av lokale lovkrav og avtaleforhold, kan Yara være pålagt å sikre en viss finansieringsgrad for pensjonsordningene. I Storbritannia betaler Yara et
årlig bidrag frem til 2018 for å reparere en underfinansiering som ble identifisert i 2011. I Nederland har man en avtale der Yara skal sikre en viss finansieringsgrad hvert år, ved å eventuelt betale tilleggsbidrag til pensjonskassen. På den annen side vil Yara kunne få tilbakebetalt noe av sine tidligere bidrag til
pensjonskassen dersom finansieringsgraden overstiger et visst nivå. I Norge kan Yara beslutte å øke kapitalbufferen i pensjonskassen for å kunne opprettholde investeringsstrategien.
Pensjonskassene er innrettet som stiftelser eller tilsvarende, med et uavhengig styre. Det er styrets ansvar å beslutte investeringsstrategien, og overvåke
administrasjonen av pensjonsmidlene og finansieringsgraden for pensjonskassene.
Yaras ytelsesordninger er i sin natur eksponert mot inflasjonsrisiko, renterisiko og levetidsrisiko. Investeringsstrategien for pensjonsmidlene skal sikre
diversifisering av investeringene for å holde markedsrisikoen på et ønsket nivå. Pensjonskassen i Finland har investert 1/3 av pensjonsmidlene i aksjer i
unoterte Pohjolan Voima Oy, et selskap som produserer elektrisitet og varme. De direkte fordelene av den genererte elektrisiteten tilfaller Yara i Finland,
mens pensjonskassen kompenseres av Yara gjennom en kombinasjon av faste og variable honorar. Pensjonskassenes styre søker å oppnå et tilfredsstillende
nivå på risiko og avkastning som er tilpasset de forventede fremtidige pensjonsutbetalingene.
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 113
Ved årets slutt var pensjonsmidlene investert som følger:
NOK millioner
2013
2013
2012
2012
Kontanter og kontantekvivalenter
Aksjer
Andre egenkapitalinstrumenter
High yield obligasjoner
Investment grade obligasjoner
Eiendom
Renteswapderivater
Øvrige pensjonsmidler 1)
Sum investeringer som er notert i aktive markeder
357
3.252
47
406
4.603
243
3
828
9.740
3%
30 %
4%
43 %
2%
8%
90 %
196
2.376
38
425
4.512
203
5
578
8.333
2%
26 %
5%
50 %
2%
6%
92 %
Aksjer
Øvrige pensjonsmidler 2)
Sum investeringer som ikke er notert i aktive markeder
896
177
1.073
8%
2%
10 %
617
154
771
7%
2%
8%
Sum pensjonsmidler
10.813
9.104
1) Øvrige pensjonsmidler inkluderer livforsikringspoliser, kombinasjonsfond og andre fondsinvesteringer
2) Øvrige unoterte pensjonsmidler er hovedsakelig et lån til Yara Suomi Oy
Det er forventet å betale NOK 318 millioner i bidrag til de ytelsesbaserte ordningene i 2014 (inkludert ytelser som betales for usikrede ordninger). Betalte
bidrag i 2013 var NOK 297 millioner.
Aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet i øvrige resultatelementer
NOK millioner
2013
Aktuarmessig gevinst / (tap) på forpliktelse for ytelsesbaserte ordninger
Aktuarmessig gevinst / (tap) på pensjonsmidler for ytelsesbaserte ordninger
(Økning) / reduksjon i arbeidsgiveravgift på ytelsesbaserte ordninger (kun Norge)
Netto endring i aktuarmessig gevinst / (tap) for ytelsesbaserte ordninger
Endring i utsatt skatt knyttet til aktuarmessig gevinst / (tap) for ytelsesbaserte ordninger 1)
Aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet fra tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet
Sum aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet i øvrige resultatelementer
2012
32
514
(4)
542
(1.072)
388
35
(649)
(133)
(101)
308
149
(65)
(565)
1) Inkluderer effekt av redusert skatteprosent i Finland, Storbritannia og Norge (2012: redusert skatteprosent i Storbritannia og Sverige)
Aktuarmessige gevinster og tap omfatter estimatavvik, som reflekterer forskjellen mellom forventede og faktiske endringer i forpliktelse gjennom året, virkningen
av endrede forutsetninger som oppstår ved verdsettelse av pensjonsforpliktelsen ved årsslutt med oppdaterte forutsetninger, og avkastning på pensjonsmidlene
utover den beregnede renteinntekten. Aktuarmessige gevinster og tap innregnes permanent direkte i opptjent kapital i perioden de oppstår. Det akkumulerte beløpet av aktuarmessige tap som er innregnet i øvrige resultatelementer er NOK 2.102 millioner (2012: NOK 2.411 millioner).
Note 23
Avsetninger, betingede eiendeler og forpliktelser
NOK millioner
Miljøforpliktelser
Restrukturering
Legale
forpliktelser
Rivingsforpliktelser
Annet
Sum
Balanse 1.januar 2012
209
67
105
150
39
571
Avsetninger i løpet av året
Rentekostnader på forpliktelsen
Ikke anvendt avsetning
Anvendt avsetning
Kjøp/salg av selskaper
Omregningsdifferanse
Balanse 31.desember 2012
46
1
(17)
(65)
(10)
164
11
(7)
(45)
(3)
23
27
3
(35)
(11)
1
(13)
76
35
9
(48)
175
(19)
302
48
(8)
(21)
16
(2)
72
167
12
(67)
(191)
193
(47)
637
Avsetninger i løpet av året
Rentekostnader på forpliktelsen
Ikke anvendt avsetning
Anvendt avsetning
Kjøp/salg av selskaper
Omregningsdifferanse
Balanse 31.desember 2013
25
(39)
19
169
6
(5)
(12)
2
14
87
7
(16)
(28)
11
(1)
135
2
9
(46)
(3)
34
297
206
(6)
(39)
7
240
326
16
(28)
(164)
8
61
856
114 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
AVSETNINGER OG BETINGENDE FORPLIKTELSER PRESENTERT I KONSOLIDERT OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING
NOK millioner
Kortsiktige forpliktelser
Langsiktige forpliktelser
Sum
MILJØFORPLIKTELSER
Yaras fremtidige miljøkostnader blir påvirket av en rekke usikre faktorer,
blant annet omfanget av og type oppryddingstiltak. På grunn av de iboende
usikkerhetsfaktorene i estimeringsprosessen er det mulig at avsetningen vil
måtte endres i nær fremtid. I tillegg kan det være forhold som eksisterer som
kan kreve at ytterligere miljøkostnader pådras ved Yaras produksjonsanlegg
og lager. På grunn av ukjent tidshorisont og omfang av nødvendige tiltak som
kan være påkrevd, er det ikke mulig å beregne slike eventuelle kostnader.
Yaras forretningsvirksomhet er omfattet av miljølover og regler. Disse lovene
er gjenstand for endringer og slike endringer kan medføre at konsernet gjør
investeringer eller pådrar kostnader for å møte strengere utslippskrav eller
utføre nødvendige tiltak f.eks. ved forurensninger i grunnen-
2013
2012
458
398
856
230
407
637
Rivingsforpliktelser
Det er gjort avsetninger for rivningsforpliktelser der hvor Yara har forpliktelser som ett resultat av tidligere hendelser.
Annet
Annet består av tapskontrakter og avsetninger som følge av andre underforståtte plikter som et resultat av tidligere hendelser. I 2013 avsatte Yara NOK 70
millioner knyttet til et kvalitetskrav. Imidlertid vil dette kravet trolig bli refundert av forsikringsselskapet med fratrekk av en mindre egenandel.
Betingede eiendeler og forpliktelser
Yara er involvert i en rekke søksmål gjennom sin ordinære virksomhet. Samtidig
som man erkjenner usikkerhet knyttet søksmålene, mener Yara, basert på den
Restrukturering tilgjengelige informasjonen, at disse sakene vil bli løst uten noen vesentlig negativ
Restrukturering relaterer seg i hovedsak til nedleggelse eller betydelig reorgaeffekt på Yaras konsoliderte driftsresultat, likviditet eller finansielle stilling.
nisering av virksomhet i land eller regioner. Avsetningen er beste estimat
basert på formelle detaljerte planer for virksomheten det angår
Flere datterselskaper er engasjert i rettslig og administrativ saksbehandling
knyttet til ulike skattesaker. Vi anslår at den samlede maksimale betingede
Legale forpliktelser
forpliktelse med hensyn til disse spørsmålene er omtrent NOK 172 millioYara er part i juridiske, skattemessige og miljømessige saker som et resultat av
ner. Det er ikke foretatt noen avsetning for disse forpliktelsene da Yara er av
den ordinære forretningsdrift. Yara mener at eventuelle forpliktelser i denne
den oppfatning at effekten for Yara, om noen, vil være begrenset.
sammenheng ikke vil være vesentlige i forhold til konsernets resultat, likviditet eller finansielle stilling.
Note 24
Langsiktige lån
Veid
gjennomsnittsrente
Beløp i valuta
2013
NOK (kupongrente NIBOR + 3,75 %) 1)
NOK (kupongrente 7,40 %) 2)
NOK (kupongrente 8,80 %) 3)
USD (kupongrente 5,25 %) 2)
USD (kupongrente 7,88 %) 4)
Sum usikrede obligasjonslån
5,5 %
7,5 %
8,9 %
5,0 %
8,3 %
USD
EUR
BRL (Brasil)
COP (Colombia)
Sum usikrede banklån 1)
1,0 %
5,9 %
NOK millioner, unntatt prosenter og beløp i valuta
Leasingforpliktelser
Pantelån
Andre langsiktige lån
Sum
Brutto langsiktig gjeld
Fradrag for første års avdrag
Sum langsiktige lån
1) Oppgitt rente er fast frem til lånet forfaller i 2014.
2) Fast rente til 2014. Blir sikret gjennom virkelig verdisikring, se note 27.
3) Fast rente til 2016. Blir sikret gjennom virkelig verdisikring, se note 27.
4) Fast rente til 2019.
2013
2012
300
325
1.000
500
500
300
326
1.039
3.066
3.013
7.744
300
340
1.083
2.833
2.756
7.311
156
700
947
2
950
1.810
2
19
1
1.833
164
777
24
964
165
947
34
1.146
9.659
(3.826)
5.833
10.290
(1.004)
9.287
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 115
Balanseførte verdier inkluderer underkurs, aktiverte transaksjonskostnader
Yaras øvrige langsiktige finansiering er basert på banklån. Yaras serielån fra
og justeringer relatert til virkelig verdisikring som indikert ovenfor (se også
Den nordiske investeringsbank (NIB) er redusert til USD 150 millioner i
note 27 for mer informasjon om virkelig verdi for finansielle instrumentråd med avdragsprofilen og vil bli nedbetalt lineært frem til desember
ter). 2023. I tillegg utgjør lokale banklån i vekstmarkeder en mindre andel av
den langsiktige gjelden.
Per 31. desember 2013 var virkelig verdi på langsiktige lån, inkludert første
års avdrag, NOK 10.497 millioner mens balanseført verdi var NOK 9.659
I juli etablerte Yara en ny syndikert bankfasilitet på USD 1.750 millioner
millioner. fordelt på en transje A på USD 1.250 millioner med løpetid 5+1+1 år og en
transje B på USD 500 millioner med løpetid 1+1 år. Begge transjer var ubeYaras finansiering er basert på prinsippet om negativ pant hvor den vesentnyttet ved årsslutt, i likhet med en tidligere etablert bankfasilitet på USD
ligste delen av gjelden rangerer pari passu. De usikrede obligasjonslånene
300 millioner som forfaller i 2015. (Transje B anses å være kortsiktig og er
og de fleste banklånene inneholder derfor klausuler som begrenser selskainkludert i den ubenyttede rammen rapportert i note 26.)
pets muligheter til å gi pant ved fremtidige låneopptak. Yara Pilbaras banklån med forfall i 2016 er nedbetalt til USD 100 millioner
Av selskapets langsiktige gjeld ved utgangen av 2013 stammer USD 1.000
ved årsslutt og er inkludert under pantelån. Dette selskapet har i tillegg en
millioner fra Yaras internasjonale obligasjonsutstedelser i desember 2004
trekkrettighet på USD 60 millioner med forfall i 2015 som var ubenyttet ved
og juni 2009 i henhold til 144A/Regulation S-bestemmelsene i USA. Videre
årsslutt.
stammer NOK 1.625 millioner fra Yaras norske obligasjonsutstedelser i
mars 2009. Av fastrenteobligasjonene er NOK 1.325 millioner og USD 100 millioner
eksponert for flytende rente gjennom rentebytteavtaler.
KONTRAKTSMESSIGE AVDRAG PÅ LANGSIKTIGE LÅN
NOK millioner
Obligasjonslån
2014
2015
2016
2017
2018
Deretter
Sum
3.692
1.039
3.013
7.744 1)
Leasingforpliktelser og
øvrige langsiktige lån
Sum
96
101
707
99
99
455
1.557
38
20
23
22
23
231
357
3.826
121
1.770
121
122
3.699
9.659
Noter
2013
2012
27
27
7.665
1.334
2.361
424
11.784
6.807
1.154
1.315
389
9.665
Banklån
1) Yara International ASA er ansvarlig for hele beløpet.
Note 25
Leverandørgjeld og annen gjeld
NOK millioner
Leverandørgjeld
Lønnsrelatert gjeld og merverdiavgift
Forskuddsbetalinger fra kunder
Andre
Sum
VILKÅR OG BETINGELSER FOR OVENNEVNTE GJELD:
Leverandørgjeld er ikke rentebærende og har en gjennomsnittlig løpetid på 50 dager.
Lønn og merverdiavgift gjøres hovedsakelig opp på kvartalsvis basis.
Annen kortsiktig gjeld er ikke rentebærende og gjøres opp innenfor 12 måneder.
27
28
116 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Note 26
Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld
NOK millioner
Banklån og kassekreditter 1)
Andre
Sum
Noter
2013
2012
28
351
188
539
388
217
604
11,9 %
2,8 %
9,5 %
1,9 %
Veid gjennomsnittsrente
Banklån og kassekreditter 2)
Andre 2)
1) Hovedsakelig kassekreditter i voksende markeder.
2) Reprising minimum årlig.
Per 31. desember 2013 har Yara ubenyttede kortsiktige lånerammer med forskjellige banker på til sammen omlag NOK 4,9 milliarder. Dette beløpet inkluderer ubenyttede deler av de langsiktige bankfasilitetene som utløper i 2014 (se note 24 for mer informasjon om de langsiktige fasilitetene).
Note 27
Risikostyring og sikringsbokføring
RETNINGSLINJER FOR RISIKOSTYRING
Risikostyring i Yara er basert på prinsippet om at risikovurdering er en integrert
del av all forretningsaktivitet. Yara har etablert prosedyrer for å fastsette passende risikonivåer eller grenseverdier for vesentlige risiki og for å overvåke
denne eksponeringen. Basert på en samlet vurdering av risiko kan Yara benytte
forsikringspoliser, handelsfinansiering, garantier eller derivater som terminkontrakter, opsjoner og bytteavtaler (swaps) for å reduserere eksponering.
Yaras forretningsmodell og posisjoner gir naturlige sikringer som reduserer
iboende forretningsrisiko i markedene. Den viktigste er kvaliteten og effektiviteten på Yaras produksjonsanlegg som sikrer konsernet en konkurransedyktig posisjon. I tillegg bidrar Yaras geografiske spredning til en diversifisert
tilgang på gass, reduksjon i eksponering mot regionale prisendringer og
redusert eksponering mot gjødselbransjens naturlige sesongvariasjoner. Et
betydelig salg av differensierte produkter, blant annet spesialgjødsel og industriprodukter, bidrar til mer stabile marginer for hele virksomheten sett under
ett. I tillegg bidrar en viss korrelasjon mellom energipriser og gjødselpriser til
å redusere volatiliteten i Yaras resultater.
Yara prioriterer å opprettholde en sunn finansieringsstruktur. Et hovedelement i finansieringsstrategien er å basere finansieringen av Yara på langsiktige låneavtaler med forskjellige kapitalkilder for på den måten å unngå
avhengighet av enkeltmarkeder.
Yaras finansielle struktur skal gi nødvendig fleksibilitet til å gripe de gode
industrielle mulighetene når de dukker opp. Siden slike muligheter ofte viser
seg i tider med lavere marginer og inntjening, vil Yara søke å opprettholde
finansiell kapasitet gjennom hele forretningssyklusen. Yaras mål er en kredittrating som investeringsobjekt, dvs. minimum BBB etter Standard & Poor’s
metode og Baa2 etter Moody’s metode. Yara opprettholdt Baa2 rating fra
Moody’s og BBB fra Standard & Poor’s gjennom hele 2013.
Forholdet gjeld/egenkapital ved slutten av 2013, kalkulert som netto rentebærende gjeld dividert med egenkapital og ikke-kontrollerende eierinteresser,
var 0,06 sammenlignet med 0,02 ved slutten av 2012. Yara er ikke underlagt
noen eksternt pålagte kapitalkrav.
Det var ingen prinsipielle endringer i konsernets kapitalforvaltning i løpet av
årene som ble avsluttet 31. desember 2013 og 31. desember 2012. En sterk
kontantstrøm har ført til at konsernet gjennom årene har samlet opp et likvidetsoverskudd som inntil videre står som bankinnskudd.
Yaras finansfunksjon yter tjenester til virksomheten, koordinerer tilgang til
lokale og internasjonale finansmarkeder samt overvåker og styrer finansielle
risiki relatert til konsernets virksomhet gjennom intern risikorapportering
som analyserer graden av eksponering og størrelsen på risiki. Disse risiki
inkluderer markedsrisiki som valuta- og renterisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. Finansfunksjonen rapporter regelmessig til konsernledelsen.
Konsernet kan søke å redusere eksponeringen mot slike risiki ved å bruke
derivater som sikring av iboende eksponering. Bruk av finansielle derivater
styres ut fra konsernets styregodkjente retningslinjer som gir skriftlige retningslinjer for valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko, bruk av finansielle derivater og ikke-finansielle derivater samt investering av overskuddslikviditet.
VALUTARISIKO
Prisene på Yaras viktigste produkter måles eller fastsettes i US-dollar. I markeder utenfor USA vil lokale priser i hovedsak endre seg i samsvar med
endringer i dollarkursen, dog med en viss tidsforskyvning. Yaras råvarekostnader, som for eksempel naturgass benyttet i produksjonen av ammoniakk,
blir enten fastsatt i US-dollar eller er nært korrelert med endringer i US-dollar. Yara har det meste av sin gjeld i US-dollar for å redusere langtidsvirkningen av svingninger i dollarkursen. Noe av gjelden er imidlertidig også i lokale
valutaer for å finansiere lokalt valutaeksponerte forretningsposisjoner.
Yara styrer valutaeksponeringen ved å tilpasse sammensetningen av gjeldseller likviditetsporteføljen til endringer i Yaras totale risikoeksponering.
Finansielle derivater kan også benyttes for å håndtere valutarisiko relatert til
forventede kjøp og salg eller for å balansere kortsiktig likviditetsbehov i en
valuta mot likviditetsoverskudd i en annen valuta. Regnskapsmessig blir slike
instrumenter ikke klassifisert som sikringsinstrumenter. Endringer i virkelig
verdi innregnes derfor i resultatregnskapet.
Valutatapet for året var på NOK 950 millioner sammenlignet med en gevinst på
NOK 596 millioner i 2012. Inneværende års tap inkluderer NOK 556 millioner
relatert til interne valutaposisjoner (2012: Gevinst NOK 313 millioner). Netto
økonomisk effekt av de interne posisjonene er nøytral for Yara i og med at motsvarende translasjonseffekter er ført direkte mot egenkapitalen. Gjennom året
har den delen av Yaras gjeld som er holdt i US-dollar for å sikre fremtidige
inntekter, ligget rundt USD 800-830 millioner (2012: USD 800 millioner).
Omregningsdifferanser knyttet til utenlandsk virksomet resulterte i en
gevinst på NOK 4.856 millioner som er innregnet i totalresultatet (2012: Tap
NOK 2.960 millioner). Eksponeringen skriver seg hovedsakelig fra datterselskaper med funksjonell valuta i US-dollar, canadiske dollar og euro. Pr. 31.
desember 2013 var Yaras egenkapitaleksponering mot US-dollar på 22 % av
total bokført egenkapital, 16 % mot kanadisk dollar og 27 % mot euro (2012:
US-dollar: 22 %, kanadisk dollar: 21 %, euro: 29 %).
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 117
Sensitivitet
En 10 % svekkelse av US-dollar eller euro mot norske kroner og øvrige funksjonelle
valutaer 31. desember ville ha økt / (redusert) resultatet med beløpene vist nedenfor.
Denne analysen er kun gitt for opplysningsformål og tar kun hensyn til effekten på
verdien av finansielle instrumenter i konsolidert oppstilling av finansiell stilling ved
årets slutt. Siden alle andre variabler holdes konstant, vises ikke påfølgende effekter
på driftsresultat, EBITDA eller egenkapital i analysen. Analysen er gjort på samme
måte i 2012.
NOK millioner
USD - 10 % gevinst/(tap)
EUR - 10 % gevinst/(tap)
En 10 % svekkelse av norske kroner mot valutaene ovenfor ville ha tilsvarende, men motsatt effekt i forhold til beløpene ovenfor.
En 10 % svekkelse av US-dollar, canadiske dollar eller euro mot norske kroner
og øvrige funksjonelle valutaer 31. desember ville ha økt / (redusert) øvrige
USD -10 % økning/(reduksjon) i øvrige resultatelementer
CAD -10 % økning/(reduksjon) i øvrige resultatelementer
EUR -10 % økning/(reduksjon) i øvrige resultatelementer
RENTERISIKO
Yara er eksponert for risiko knyttet til endringer i virkelig verdi og kontantstrømmer av gjeldsporteføljen som fremgår av note 24. Yara har som mål-
2012
365
362
642
681
resultatelementer med beløpene vist nedenfor. Denne analysen er kun gitt for
opplysningsformål og tar kun hensyn til effekten av egenkapital i utenlandske
virksomheter ved årets slutt. Siden alle andre variabler holdes konstant, vises
ikke påfølgende effekter på egenkapital i analysen. Analysen er gjort på
samme grunnlag i 2012.
NOK millioner
En 10 % svekkelse av norske kroner mot valutaene ovenfor ville ha tilsvarende, men motsatt effekt i forhold til beløpene ovenfor.
2013
2013
2012
(1.246)
(900)
(1.524)
(1.082)
(1.037)
(1.462)
setting å sikre en del av gjelden med fastrente. Yara har holdt USD 400 millioner av obligasjonsutstedelsen på USD 500 millioner i 2004 og USD 500
millioner fra obligasjonsutstedelsen i 2009 til fast rente. Informasjon om
finansielle instrumenter utpekt til å være sikringsinstrumenter er presentert
i derivatavsnittet nedenfor.
PÅ RAPPORTERINGSDATO VAR RENTEPROFILEN PÅ KONSERNETS RENTEBÆRENDE FINANSIELLE INSTRUMENTER:
NOK millioner
2013
2012
Netto rentebærende gjeld 31. desember:
3.378
954
Del av obligasjonslån med fast rente
Netto rentebærende gjeld/(bankinnskudd) fratrukket del av obligasjonslån med fast rente
Sensitivitet
Konsernet regnskapsfører ingen finansielle eiendeler eller forpliktelser med
fast rente til virkelig verdi over resultatet. Derfor vil ikke endringer i rentesatser påvirke rentene på den usikrede delen av obligasjonslånene med fast
rente på USD 900 millioner. Konsernet Yara har ingen rentebærende finansielle instrumenter hvor effektene bokføres direkte mot egenkapitalen. Derfor vil ikke egenkapitalen være påvirket av endringer i rentesatser.
En økning i USD-rentesatsen på 100 basispunkter ved utgangen av året ville
redusert resultatet med NOK 12 millioner (2012: NOK 21 millioner). En
økning i NOK-rentesatsen på 100 basispunkter ved utgangen av året ville
økt resultatet med NOK 19 millioner (2012: NOK 53 millioner). Alle andre
variabler er holdt konstante. Denne analysen er kun gitt for opplysningsformål og tar kun hensyn til effekten av finansielle instrumenter i konsolidert
oppstilling av finansiell stilling ved årets slutt. Analysen er utført på samme
grunnlag for 2012. En nedgang i nevnte rentesatser på 100 basispunkter ved
utgangen av året ville økt/redusert resultatet med samme beløp.
RÅVARERISIKO
En stor andel av Yaras driftsinntekter kommer fra salg av ammoniakk, urea
og andre gjødselprodukter som generelt kan klassifiseres som råvarer. Yara
kjøper også naturgass, elektrisitet og andre råvarer. Prisen på disse råvarene
kan svinge og dermed føre til variasjoner i Yaras inntjening. For å håndtere
disse risikiene prioriterer Yara finansiell styrke gjennom en lav gjeldsgrad
og god likviditet. Yara benytter derivater for å sikre enkelte eksponeringer
mot prisrisiko. I tillegg benyttes råvarederivater i begrenset grad for posisjonstakning innenfor rammer etablert i henhold til Yaras retningslinjer for
riskostyring. Et begrenset antall ordinære salgs- og kjøpskontrakter inneholder koblinger til priser på andre produkter som blir ansett å være innebygde derivater som innregnes til virkelig verdi. Årsaken til at slike priskob-
5.445
(2.067)
4.981
(4.027)
linger inkluderes i kontraktene er normalt å sikre en margin for Yara.
Nærmere informasjon om råvarederivater er gitt i avsnittet om derivater
nedenfor. Utover dette er det ingen andre finansielle instrumenter som er
eksponert for råvarerisiko.
KREDITTRISIKO
Yara har et veletablert system for kredittstyring med etablerte grenser både
på kunde- og landnivå. Yaras geografisk diversifiserte portefølje reduserer
den samlede kredittrisiko for konsernet. Kredittrisiko relatert til motpartens manglende evne til å oppfylle betingelsene i Yaras finansielle instrumenter er normalt begrenset til tilfeller hvor motpartens forpliktelse er
større enn Yaras forpliktelse. Yaras policy er å inngå kontrakter med forskjellige internasjonale finansinstitusjoner innenfor fastlagte beløpsgrenser
for den enkelte finansinstitusjon. Som følge av Yaras geografiske utbredelse
og betydelige antall kunder er det ingen vesentlige konsentrasjoner av kredittrisiko. Selskapet forventer derfor ikke vesentlige tap relatert til kredittrisiko hverken på kundeporteføljen eller på finansielle instrumenter.
Eksponering for kredittrisiko tilsvarer bokført verdi for hver gruppe av
finansielle eiendeler, inkludert derivater, som er innregnet i konsolidert
oppstilling av finansiell stilling. Yara kan bruke ulike metoder for å redusere
kredittrisiko for utvalgte fordringer. Disse metodene inkluderer bruk av
remburser, bankgarantier og forsikringsavtaler. Effekten av reduksjon i kredittrisiko anses ikke for å være vesentlig for konsernet.
Kapitalstrukturen i konsernet består av gjeld fra låneopptak som vist i notene
24 og 26, kontanter og kontantekvivalenter samt egenkapital tilhørende aksjeeiere i morselskapet, bestående av innskutt egenkapital og opptjent egenkapital som vist i notene 19, 20 og oppstilling av endringer i egenkapital.
118 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Et hovedelement i finansieringsstrategien er at finansieringen av Yara skal
bestå av langsiktige låneavtaler basert på forskjellige kilder i kapitalmarkedene for å unngå avhengighet av enkeltmarkeder. Yara styrer likviditetsrisiko ved å ha tilstrekkelige reserver og kommitterte banklån samt ved
løpende overvåkning av fremtidige og faktiske kontantstrømmer. Yara vil
søke å oppnå en jevn avdragsprofil og har sikret kommiterte, ubenyttede
kredittfasiliteter som gir finansiell fleksibilitet.
Inkludert i notene 24 og 26 er oversikt over utrukne fasiliteter som konsernet
har for å redusere likviditetsrisiko.
FORFALL I HENHOLD TIL KONTRAKTER FOR FINANSIELLE FORPLIKTELSER, INKLUDERT RENTEBETALINGER
OG UTEN EFFEKTEN AV AVREGNINGSORDNINGER:
31. DESEMBER 2013
NOK millioner
Bokført
verdi
Kontraktsmessige
kontantstrømmer
Ved
påkrav
Ikke-derivative finansielle forpliktelser
Kortsiktig rentebærende gjeld
Langsiktig rentebærende gjeld 1)
Forpliktelse under finansiell leiekontrakt
Påløpte rentekostnader
Leverandørgjeld
Lønnsrelatert gjeld og merverdiavgift
Andre kortsiktige forpliktelser
Andre langsiktige forpliktelser
(539)
(9.495)
(164)
(106)
(7.665)
(1.334)
(366)
(47)
(539)
(11.165)
(164)
(106)
(7.665)
(1.336)
(366)
(47)
(96)
(48)
(31)
(2)
-
Derivative finansielle instrumenter
Frittstående finansielle derivater
Utgående strøm
Inngående strøm
Råvarederivater
Utgående strøm
Inngående strøm
Derivater utpekt som sikringsinstrument
Utgående strøm
Inngående strøm
Sum
6 måneder
eller mindre
(404)
(901)
(156)
(106)
(7.590)
(1.218)
(193)
(1)
6-12
måneder
(39)
(3.302)
(27)
(85)
(171)
(1)
1-2 år
(541)
(5)
(4)
2-5 år
(2.851)
(2)
(28)
Mer enn
5 år
(3.571)
(13)
24
(1.904)
1.928
-
(1.904)
1.928
-
-
-
-
(384)
-
-
(30)
-
(16)
-
(64)
-
(151)
-
(67)
204
-
84
(34)
12
(34)
54
54
(10.491)
(3.663)
(594)
(2.978)
(3.707)
6 måneder
eller mindre
6-12
måneder
1-2 år
2-5 år
Mer enn
5 år
(4.011)
(22)
(8)
(2.984)
(45)
(25)
(301)
(123)
-
135
(19.859)
(21.611)
(177)
-
1) Inkludert første års avdrag.
31. DESEMBER 2012
NOK millioner
Bokført
verdi
Ikke-derivative finansielle forpliktelser
Kortsiktig rentebærende gjeld
Langsiktig rentebærende gjeld 1)
Forpliktelse under finansiell leiekontrakt
Påløpte rentekostnader
Leverandørgjeld
Lønnsrelatert gjeld og merverdiavgift
Andre kortsiktige forpliktelser
Andre langsiktige forpliktelser
(604)
(10.125)
(165)
(107)
(6.807)
(1.154)
(193)
(44)
Derivative finansielle instrumenter
Frittstående finansielle derivater
Utgående strøm
Inngående strøm
Råvarederivater
Utgående strøm
Inngående strøm
Derivater utpekt som sikringsinstrument
Utgående strøm
Inngående strøm
Sum
1) Inkludert første års avdrag.
Kontraktsmessige
kontantstrømmer
Ved
påkrav
(605)
(12.152)
(165)
(107)
(6.807)
(1.153)
(195)
(47)
(174)
(18)
(37)
(5)
(4)
(338)
(1.153)
(8)
(107)
(6.759)
(1.045)
(64)
(2)
(94)
(249)
(9)
(30)
(72)
(127)
(1)
(3.755)
(81)
(6)
(22)
(1.116)
1.094
-
(1.116)
1.094
-
-
-
(589)
71
-
(114)
48
(58)
23
(76)
-
(226)
-
(115)
286
-
80
(45)
10
(35)
94
(36)
102
(652)
(4.058)
(3.214)
-
(518)
(116)
-
167
(19.573)
(21.599)
(238)
(9.484)
(3.958)
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 119
DERIVATER
NOK millioner
2013
2012
Virkelig verdi derivater
Valutaterminkontrakter
Rentebytteavtaler utpekt som sikringsinstrument
Innebygde derivater i kjøps- og salgskontrakter
Råvarederivater
Balanse 31. desember
24
135
(304)
2
(143)
(22)
167
(518)
(373)
Derivater presentert i oppstilling av finansiell stilling
Anleggsmidler
Omløpsmidler
Langsiktige forpliktelser
Kortsiktige forpliktelser
Balanse 31. desember
135
117
(338)
(57)
(143)
167
73
(418)
(196)
(373)
Yara på følgende åpne valutaterminkontrakter:
NOK millioner
2013
2012
Valutaterminkontrakter, nominelt beløp
2.862
2.722
Alle åpne valutaterminkontrakter per 31. desember 2013 har forfall i 2014. Kjøpsposisjoner er hovedsakelig i US dollar mot norske kroner. Salgsposisjoner er hovedsakelig i euro og andre operasjonelle valutaer mot norske kroner.
SIKRINGSBOKFØRING
Virkelig verdisikring
USD obligasjonsgjeld
Rentebytteavtalen per 31. desember 2011 er fra fast til flytende rente for USD
100 millioner. Dette derivatet er utpekt som sikringsinstrument for USD 100
millioner av US-dollar obligasjonslånet fra 2004 mot endringer i virkelig
verdi som følge av endringer i den risikofrie renten (LIBOR). RentebytteavtaNOK millioner
Virkelig verdi sikring av USD obligasjonsgjeld
Endring i virkelig verdi av rentebytteavtaler
Endring i virkelig verdi av obligasjoner
Ineffektivitet
lens rentegrunnlag, rentebetalingsdatoer og forfall (2014) er identisk med
den sikrede gjelden, og avtalen forventes å være svært effektiv. NOK obligasjonsgjeld
I 2011 reklassifiserte Yara den langsiktige NOK rentebytteavtalen fra å være
frittstående til å være tilsiktet sikring. Den sikrede risikoen er endringen i
virkelig verdi grunnet endring i risikofri rente (NIBOR) på NOK 1.000 millioner og NOK 325 millioner obligasjonsutstedelsene fra 2009. Rentebytteavtalene har forskjellige rentebetalingsdatoer (halvårlig kontra årlig), men identisk rentegrunnlag og forfall (henholdsvis 2016 og 2014) i forhold til sikret
gjeld og forventes å være svært effektive.
2013
2012
5
(5)
-
3
(3)
-
Tap på virkelig verdi sikring inkludert i bokført verdi av fastrente-gjeld
(27)
(47)
Virkelig verdi sikring av NOK obligasjonsgjeld
Endring i virkelig verdi av rentebytteavtaler
Endring i virkelig verdi av obligasjoner
Ineffektivitet
13
(18)
(4)
26
(18)
8
Tap på virkelig verdi sikring inkludert i bokført verdi av fastrente-gjeld
(41)
(104)
Kontantstrømsikring og USD 300 millioner av obligasjonen utstedt i juni 2009. Tap på disse kontrak-
I 2004 og 2009 benyttet Yara rentebytteavtaler til å sikre fremtidige kontantstrømmer på inntil USD 300 millioner av obligasjonen utstedt i desember 2004
NOK millioner
tene ble innregnet direkte mot egenkapitalen og vil bli reklassifisert som rentekostnad og inntektsskatt over obligasjonens varighet (utløper i 2014 og 2019).
2013
2012
Kontantstrømsikring av 2004-obligasjon
Beløp reklassifisert som rentekostnad
Relatert utsatt skattefordel
(13)
4
(12)
3
Kontantstrømsikring av 2009-obligasjon
Beløp reklassifisert som rentekostnad
Relatert utsatt skattefordel
(7)
1
(3)
1
Sikring av nettoinvestering
Den 31. desember 2013 hadde konsernet totalt USD 780 millioner (2012:
USD 655 millioner) i gjeld klassifisert som sikring av nettoinvesteringer i
utenlandske foretak. Sikringene anses for å være svært effektive. Pr. 31.
desember 2013 hadde sikringene en negativ virkelig verdi på NOK 122 millioner innregnet i andre resultatelementer (2012: positiv NOK 170 millioner).
Det er ikke påvist noen ineffektiviteter i 2013 eller 2012.
120 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Note 28
Finansielle instrumenter
BOKFØRTE VERDIER I ÅRSREGNSKAPET, PRESENTERT MED VIRKELIG VERDI PER KATEGORI
31. DESEMBER 2013
NOK millioner
Driftsmidler
Andre langsiktige eiendeler
Langsiktig lån til felleskontrollert virksomhet
Omløpsmidler
Kundefordringer
Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler
Andre likvide midler
Kontanter og bankinnskudd
Langsiktige forpliktelser
Andre langsiktige forpliktelser
Langsiktig rentebærende gjeld
Kortsiktige forpliktelser
Leverandørgjeld og annen gjeld
Andre kortsiktige forpliktelser
Banklån og annen rentebærende gjeld
Første års avdrag på langsiktig lån
Sum
Noter
Derivater
målt til
virkelig
verdi
i resultat
regnskap
Derivater
klassifisert
som
sikrings
instrument
Utlån og
fordringer
13,14,22,27
12
-
135
-
839
764
227
-
16
17,27
18
18
117
-
-
9.276
1.150
1
6.819
-
(338)
-
-
-
-
(47)
(5.833)
(185)
-
(569)
(5.833)
(57)
(278)
135
18.850
227
(9.366)
(106)
(539)
(3.826)
(19.716)
(2.361)
(998)
(1.076)
(11.784)
(1.104)
(539)
(3.826)
(1.858)
(278)
-
135
-
18.850
-
227
-
(20.554)
(838) 1)
24
25
26
24
Virkelig verdi
Ikke resultatført gevinst/tap
Finansielle
eiendeler
tilgjengelige
for salg
Finansielle
forpliktelser
målt til
amortisert
kost
Ikke
finansielle
eiendeler
og gjeld
Sum
-
342
-
1.541
764
-
2.126
-
9.276
3.394
1
6.819
1) Ikke resultatført tap på finansielle eiendeler målt til amortisert kost skyldes hovedsakelig langsiktig rentebærende gjeld med fastrente. Virkelig verdi er beregnet ved hjelp av Nivå 2 verdsettelsemetoder. Se note 24.
31. DESEMBER 2012
NOK millioner
Driftsmidler
Andre langsiktige eiendeler
Langsiktig lån til felleskontrollert virksomhet
Omløpsmidler
Kundefordringer
Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler
Andre likvide midler
Kontanter og bankinnskudd
Langsiktige forpliktelser
Andre langsiktige forpliktelser
Langsiktig rentebærende gjeld
Kortsiktige forpliktelser
Leverandørgjeld og annen gjeld
Andre kortsiktige forpliktelser
Banklån og annen rentebærende gjeld
Første års avdrag på langsiktig lån
Sum
Virkelig verdi
Ikke resultatført gevinst/tap
Derivater
målt til
virkelig
verdi
i resultat
regnskap
Derivater
klassifisert
som
sikrings
instrument
Utlån og
fordringer
13,14,22,27
-
167
1.017
12
-
-
8
16
17.27
18
18
73
-
-
(418)
-
Noter
24
25
26
24
Finansielle
forpliktelser
målt til
amortisert
kost
Ikke
finansielle
eiendeler
og gjeld
Sum
170
-
74
1.429
-
-
-
8
8.045
1.197
9.941
-
-
1.337
-
8.045
2.607
9.941
-
-
-
(44)
(9.287)
(196)
-
(658)
(9.287)
(196)
(541)
167
20.208
170
(8.154)
(107)
(604)
(1.004)
(19.200)
(1.315)
(573)
(672)
(9.665)
(680)
(604)
(1.004)
132
(123)
-
167
-
20.209
2
170
-
(20.189)
(990) 1)
Finansielle
eiendeler
tilgjengelige
for salg
1) Ikke resultatført tap på finansielle eiendeler målt til amortisert kost skyldes hovedsakelig langsiktig rentebærende gjeld med fastrente. Virkelig verdi er beregnet ved hjelp av Nivå 2 verdsettelsemetoder. Se note 24.
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 121
Nedenfor er en oversikt over gevinster og tap fra finansielle instrumenter regnskapsført i konsolidert resultatregnskap og konsolidert oppstilling over totalresultat, herunder beløp som er innregnet ved avhending av finansielle instrumenter:
NOK millioner
Noter
Derivater
målt til
virkelig verdi
i resultat
regnskap
Utlån og
fordringer 2)
Finansielle
eiendeler
tilgjengelige
for salg
Finansielle
forpliktelser
målt til
amortisert
kost 2)
Sum
27
27
27
265
56
(1)
-
-
7
-
-
265
6
56
13
27
-
-
-
32
-
27
-
20
-
-
321
18
-
39
(166)
78
21
-
-
-
16
-
36
-
Derivater
klassifisert
som sikrings
instrument
2013
Konsolidert resultatregnskap
Gevinst/(tap) fra råvarebaserte derivater
Renteinntekter/(-tap) og andre finansinntekter/(-tap)
Valutagevinst/(-tap)
Konsolidert oppstilling over totalresultat 1)
Investeringer tilgjengelig for salg - endring i virkelig verdi
Sikring av netto investeringer i utenlandsk virksomhet
Justeringer knyttet til reklassifisering av:
- sikring av fremtidig kontantstrøm 2)
Sum
(405)
(405)
32
(405)
20
(27)
2012
Konsolidert resultatregnskap
Gevinst/(tap) fra råvarebaserte derivater
Renteinntekter/(-tap) og andre finansinntekter/(-tap)
Valutagevinst/(-tap)
Konsolidert oppstilling over totalresultat 1)
Investeringer tilgjengelig for salg - endring i virkelig verdi
Sikring av netto investeringer i utenlandsk virksomhet
Justeringer knyttet til reklassifisering av:
- sikring av fremtidig kontantstrøm 2)
27
27
27
13
27
27
Sum
(88)
-
(166)
21
78
(32)
-
110
-
(32)
110
(32)
110
26
16
1) Verdier er rapportert før skatt.
2) Effekten av valutaveksling for andre finansielle instrumenter enn derivater er ikke inkludert i oversikten.
PRINSIPPER FOR BEREGNING AV VIRKELIG VERDI
Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser
Virkelig verdi på investeringer i børsnoterte selskaper er basert på sist
noterte markedspriser ved årskiftet. Tilgjengelig-for-salg instrumenter som
ikke er handlet i aktive markeder er målt til nylige markedstransaksjoner og
verdsettelsesteknikker. Det er brukt en tilnærming med mest mulig bruk av
input av markedspriser og minst mulig bruk av enhetsspesifikk input når
målingen er basert på verdsettelsesteknikker.
Rentefrie kortsiktige forpliktelser neddiskonteres hvis dette har vesentlig
betydning for virkelig verdi. Virkelig verdi er vurdert å tilsvare balanseført
beløp.
Kundefordringer og andre fordringer
Rentefrie kortsiktige fordringer neddiskonteres hvis det har vesentlig
betydning for virkelig verdi. Balanseført beløp er redusert for verdifall på
fordringer og reflekterer et rimelig anslag for virkelig verdi.
Valutakontrakter og rentebytteavtaler
Virkelig verdi av valutakontrakter og rentebytteavtaler er basert på noterte
markedspriser, hvis tilgjengelig. Hvis noterte markedspriser ikke er tilgjengelig estimeres virkelig verdi som differansen mellom kontraktuell forwardpris og dagens forwardpris for kontraktens gjenværende løpetid neddiskontert med risikofri rente (basert på statsobligasjoner).
Råvarederivater og innebygde derivater
Kontanter og kontantekvivalenter
Virkelig verdi er antatt å tilsvare balanseført verdi.
Langsiktig rentebærende gjeld og andre langsiktige forpliktelser
Virkelig verdi, som er fastsatt for noteopplysningsformål, er beregnet basert
på nåverdien av fremtidige kontantstrømmer fra hovedstol og renter. Siden
det ikke er noe aktivt marked med kursnoteringer, har Yara brukt verdsettelsesmetoder for å estimere virkelig verdi. Den er estimert ved å bruke
LIBOR med forskjellige forfall som en referanserente og legge til en kredittmargin utledet fra nylige gjennomførte transaksjoner eller annen informasjon tilgjengelig.
Enkelte av konsernets kjøps- og salgskontrakter er derivater eller inneholder innebygde derivater som er innenfor IAS 39. Derivater er etter IAS
39 innregnet i oppstilling av finansiell stilling til virkelig verdi med verdiendringer innregnet i det konsoliderte resultatregnskapet. Kategorien råvarederivater omfatter derivater med en rekke forskjellige karakteristikker og
omfatter både råvarebaserte finansielle kontrakter og ikke-finansielle kjøps
og salgskontrakter med løpetid hovedsakelig fra 3 måneder til 8 år.
122 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Virkelig verdi av råvarekontrakter er urealiserte gevinster og tap representert
ved nåverdi av fremtidige gevinster og tap hvor prisen er fastsatt før levering.
Virkelig verdi av innebygde derivater er beregnet som nåverdi av differansen
mellom pris av en ikke nært relatert råvare (innebygd derivat) og en prismodell
som på beste måte reflekterer markedspris av råvare i kontrakten. Alle råvarekontrakter er bilaterale kontrakter eller innebygde derivater i bilaterale kontrakter som det ikke eksisterer et aktivt marked for. Virkelig verdi for alle poster i
denne kategorien er derfor beregnet ved bruk av verdsettelsesteknikker, hvor
det i så stor utstrekning som mulig benyttes markedsinformasjon og forutsetninger som reflekterer de faktorer en markedsaktør ville vurdert for å fastsette
en pris og foretakspesifikk informasjon i så liten grad som mulig. Virkelig verdi
av råvarekontrakter er spesielt sensitiv for endringer i fremtidige råvarepriser.
Ingen av derivatene i denne kategorien er utpekt i sikringsrelasjoner. VERDSETTELSESHIERARKIET
Tabellen nedenfor analyserer finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode per 31. desember 2013. De forskjellige
nivåene har blitt definert som følger:
Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av kvoterte priser fra aktive markeder
for identiske finansielle instrumenter. Ingen justering foretas mht.
disse prisene.
Nivå 2: Virkelig verdi måles med bruk av annen observerbar input enn den
som benyttes på nivå 1, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet
fra priser).
Nivå 3: Virkelig verdi måles med bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata (ikke observerbar input).
NOK millioner
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Sum
Egenkapitalinstrumenter tilgjengelig-for-salg
Valutakontrakter
Rentebytteavtale klassifisert som sikringsinstrument
Råvarederivater og innebygde derivater
-
35
135
2
227
80
227
35
135
83
Sum eiendeler til virkelig verdi
-
172
307
479
Valutakontrakter holdt for omsetning
Råvarederivater og innebygde derivater
-
(11)
-
(384)
(11)
(384)
Sum forpliktelser til virkelig verdi
-
(11)
(384)
(395)
I perioden har det ikke vært noen overføringer mellom nivåer.
Tabellen nedenfor viser en avstemming mellom inngående balanse og utgående balanse 31. desember 2013 for virkelig verdi vurderinger i Nivå 3 i verdsettelseshierarkiet:
Egenkapitalinstrumenter
tilgjengelig-for-salg
Derivater eiendeler
Balanse 1. januar
Totale gevinster eller (tap)
i resultatregnskapet 1)
i øvrige resultatelementer
Omregningsdifferanse
170
71
(589)
(349)
32
25
9
-
254
(48)
263
32
(23)
Balanse 31. desember
227
80
(384)
(77)
NOK millioner
Derivater forpliktelser
Sum
1) Gevinster er inkludert i ”Andre inntekter”.
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 123
Selv om Yara mener at estimatene på virkelig verdi er riktige, kan bruk av forskjellige forutsetninger medføre måling av en annen virkelig verdi. For måling
av virkelig verdi på Nivå 3 av verdsettelseshierarkiet ville en endring av en eller flere av de brukte forutsetningene til alternative forutsetninger innenfor et
rimelig mulighetsområde gitt følgende effekter:
Sensitivitetseffekter ved måling av virkelig verdi for nivå 3 Finansielle Instrumenter:
Effekt på gevinst eller tap
NOK millioner
Effekt på andre resultatelementer
Gungstig
(Ugungstig)
Gungstig
(Ugungstig)
Innebygd derivat i energikontrakt (20 % reduksjon/økning i pris for ammoniakk)
Innebygd derivat i energikontrakt (20 % økning/reduksjon i pris for oljeprodukt)
Ikke-børsnotert egenkapitalinstrument (20 % økning/reduksjon i elektrisitetspris)
201
16
-
(285)
(30)
(9)
36
(28)
Sum
217
(324)
36
(28)
De gunstige og ugunstige effektene på innebygd derivat i energikontrakt er kalkulert ved å øke / redusere input av forward-priser for ammoniakk eller relevant
oljeprodukt med 20 % for hele kontraktens løpetid, også for langsiktige kontrakter. Alle andre variabler er holdt konstant.
De gunstige og ugunstige effektene på virkelig verdi av de ikke-børsnoterte egenkapitalinstrumentene er kalkulert ved å bruke samme model, men øke / redusere forward elektrisitetsprisene i modellen med 20 %. Alle andre variabler er holdt konstant.
Note 29
Pantstillelser og garantiansvar
NOK millioner
2013
2012
781
953
Balanseført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet
Maskiner og utstyr
Bygninger og fabrikker
Varebeholdning
Andre eiendeler (inkludert tomter og aksjer)
Sum
3.510
1.561
141
121
5.334
156
4.253
141
348
4.897
Garantier o.l. i konsernet (ikke balanseført)
Ansvar for diskonterte veksler
Ikke-finansielle morselskapsgarantier
Ikke-finansielle bankgarantier
Sum
3
6.200
801
7.003
5
2.438
431
2.874
Balanseført gjeld som er sikret ved pant o.l.
Garantier vedrørende tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
omfatter morselskapsgarantier utstedt til banker som har gitt lån eller andre
kredittfasiliteter til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Ved
eventuelt mislighold av kredittforpliktelsene kan Yara bli bedt om å dekke den
garanterte utestående gjeld.
Lånegarantier utstedt på vegne av konsoliderte selskaper er ikke inkludert
siden denne gjelden vil være inkludert i Yaras konsoliderte oppstilling av
finansiell stilling. Garantiforpliktelsene under slike linjer vil til enhver tid
være begrenset til lånesaldo.
Ikke-finansielle garantier består av kommersielle garantier relatert til kontraktsforpliktelser (anbudsgarantier, leveringsgarantier og betalingsgarantier)
som ikke er inkludert som gjeld i Yaras konsoliderte oppstilling av finansiell
stilling, samt garantier stilt overfor offentlige myndigheter (hovedsakelig i
forbindelse med toll og refusjon av merverdiavgift). Disse garantiene er
ustedt på vegne av morselskapet, datterselskaper og tilknyttede selskaper og
felleskontrollert virksomhet. Ved eventuelt mislighold av forpliktelsene i henhold til en kontrakt eller offentlig påbud, kan Yara bli bedt om å dekke tapet
begrenset til garantisummen.
Garantier utstedt for å dekke pensjonsforpliktelser er inkludert i den utstrekning garantibeløpet overskrider forpliktelsen inkludert i Yaras konsoliderte
oppstilling av finansiell stilling.
Garantier utstedt til offentlige myndigheter for å dekke skyldig merverdiavgift og skattegjeld er ikke inkludert siden disse beløpene er inkludert i Yaras
konsoliderte oppstilling av finansiell stilling.
Volumet av ikke-finansielle garantier økte med NOK 4.129 millioner sammenlignet med 2012. Økningen er hovedsakelig relatert til energiforsyningskontrakter.
Ansvar for garantier oppstått før utfisjoneringen fra Norsk Hydro ASA
Etter bestemmelsene i Allmennaksjeloven kan Yara ha et betinget ansvar for
forpliktelser etablert av Norsk Hydro ASA (Hydro) før fisjonen, med mindre
rettighetshaverne spesifikt har gitt avkall på sin rett til å kreve betaling (eller
andre rettigheter) i medhold av loven. Som følge av utskillelsen av Hydros
olje- og gassdivisjon i 2007 kan det nå være enten Hydro eller Statoil ASA
som hefter for disse forpliktelsene. Ved utgangen av 2013 har Yara et betinget
ansvar for cirka NOK 400 millioner av slike utestående garantiforpliktelser.
Hydro har også udekkede pensjonsforpliktelser. I henhold til norsk lov vil
Yara være solidarisk ansvarlig for disse forpliktelsene i den utstrekning de har
oppstått før fisjonstidspunktet. Hydros udekkede pensjonsforpliktelser,
beregnet etter Hydros regnskapsprinsipper, utgjorde omlag NOK 2 milliarder
på fisjonstidspunktet 24. mars 2004 og er redusert med utbetalinger gjort
etter dette tidspunkt.
124 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Note 30
Kontraktsforpliktelser og fremtidige investeringer
KONTRAKTSFORPLIKTELSER OG FREMTIDIGE INVESTERINGER I KONSOLIDERTE SELSKAPER
NOK millioner
Investeringer 2014
Investeringer deretter
Sum investeringer
795
11
12
818
467
467
1.262
11
12
1.285
Investeringer 2014
Investeringer deretter
Sum investeringer
1.909
66
1.976
760
8
768
2.669
75
2.744
Kontraktsforpliktelser for investeringer i varige driftsmiddel
Kontraktsforpliktelser for andre fremtidige investeringer
Kontraktsforpliktelser for investeringer i eller egenutviklede inmaterielle eiendeler
Sum
KONTRAKTSFORPLIKTELSER I SELSKAPER INNREGNET ETTER EGENKAPITALMETODEN
NOK millioner
Kontraktsforpliktelser for investeringer i varige driftsmiddel
Kontraktsforpliktelser for andre fremtidige investeringer
Sum 1)
1) Tallene over er presentert på 100 % basis. Yaras andel av kontraktsforpliktelser i selskapet innregnet etter egenkapital-metoden er i 2014 NOK 900 millioner. Andel av investeringer deretter er NOK 304 millioner. Forpliktelsene er i hovedsak
relatert til byggingen av TAN fabrikker i Yara Pilbara Nitrates.
”TAKE-OR-PAY” OG ANDRE LANGSIKTIGE KONTRAKTER
1)
Yara har inngått langsiktige kontrakter med faste betalingsforpliktelser for å sikre transportkapasitet, råvarer og tilgang på energi. Yara har markedsføringog ”off-take”- avtaler med flere av datterselskapene, se note 12.
Ikke kansellerbare forpliktelser 31.desember 2013
NOK millioner
Sum
2014
2015
2016
2017
2018
Deretter
Sum
(3.949)
(1.559)
(1.067)
(1.507)
(1.082)
(2.751)
(11.916)
Ikke kansellerbare forpliktelser er i hovedsak relatert til gass- og råvarekontrakter. Beløpene er beregnet basert på minimum kontraktsfestet volum og markedspriser 31.desember 2013. Yara betalte ikke vensentlige beløp for å tilfredstille ”take-or-pay”-klausuler i 2013.
NOK millioner
2014
2015
2016
2017
2018
Sum
Salgsforpliktelser 1)
1.341
738
296
10
-
2.385
1) Salgsforpliktelser er i hovedsak relatert til industrisegmentet.
For mer informasjon angående fremtidige forpliktelser, se note 22 for fremtidige forpliktelser relatert til pensjoner, note 23 for avsetninger og betingede
eiendeler og forpliktelser og note 31 for fremtidige forpliktelser knyttet til leieavtaler. Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 125
Note 31
Forpliktelser operasjonelle leieavtaler
Leasing av driftsmidler som bygninger, kontorer, utstyr og fartøy. Totale fremtidige leieavtaler som er ikke-kansellerbare er:
NOK millioner
2013
2012
Innen år 1
Innen år 2
Innen år 3
Innen år 4
Innen år 5
Etter 5 år
Sum
1.047
775
460
283
205
572
3.343
808
611
471
327
236
801
3.254
Som følge av den strategiske betydningen av shippingkapasitet for Yaras ammoniakkvirksomhet har Yara flere operasjonelle leieavtaler på skip. Forpliktelsene vedrørende disse utgjør hoveddelen av de samlede fremtidige leieforpliktelsene med NOK 1.438 millioner. Forpliktelsene under de forskjellige avtalene
varierer basert på kontraktslengde for hver skip.
Ingen kjøpsopsjoner eksisterer for skipene. Det er ingen restriksjoner som følge av leieavtalene vedrørende utbytte eller økning av gjeld. For noen av skipene
er det i leieavtalen fornyelsesopsjoner som Yara kan utøve.
OPERASJONELLE LEIEKOSTNADER INKLUDERT I DRIFTSKOSTNADER UTGJØR:
NOK millioner
Leie- og leasingkostnader
2013
2012
(1.342)
(1.177)
Note 32
Nærstående parter
DEN NORSKE STAT
YARA PENSJONSKASSE
Per 31.desember 2013 eide Den Norske Stat 100.849.268 aksjer i Yara International, tilsvarende en eierandel på 36,2 % av det samlede antall utstedte
aksjer. På samme dato eide Folketrygdfondet 16.491.554 aksjer, tilsvarende
en eierandel på 5,9 % av det samlede utstedte aksjer. En av Yara International ASAs pensjonsordninger inngår i Yaras pensjonskasse. Denne ordningen er stengt for nye medlemmer fra juli 2006. Yara har
i løpet av 2013 ytt tilskudd i form av premier til pensjonsordningen. TILKNYTTEDE SELSKAPER
OG FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET
Transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er
beskrevet i note 12. STYRET
Styrets medlemmer velges for to år av gangen. Deres rettigheter og forpliktelser
som styremedlemmer fremgår av selskapets vedtekter og norsk lov. Selskapet
har ingen vesentlige avtaler hvor et styremedlem har betydelig interesse. 126 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
STYREMEDLEMMERS GODTGJØRELSE 2013 OG AKSJEINNEHAV 31.DESEMBER 2013
NOK tusen, unntatt antall aksjer
Godtgjørelse
Antall aksjer
510
435
381
381
6
353
271
303
12.000
100
84
82
106
54
Bernt Reitan, Chairperson 1)
Elisabeth Harstad 2)
Juha Rantanen 1)
Hilde Merete Aasheim 2)
Geir Isaksen 1)
Rune Asle Bratteberg 2) 3)
Guro Mauset 3)
Geir O. Sundbø 3)
1) Medlemmer av kompensasjonsutvalget i 2013.
2) Medlemmer av revisjonsutvalget i 2013.
3) Rentefritt lån på NOK 5.933 gitt gjennom en stiftelse i forbindelse med aksjekjøpsprogrammet. Godtgjørelse til styremedlemmer var NOK 2.771 tusen i 2012.
Det foreligger ingen avtale for styreleder eller styremedlemmer om ytterligere godtgjørelse ved et eventuelt opphør av eller endring i stilling.
VARAMEDLEMMERS GODTGJØRELSE 2013 OG AKSJEINNHAV 31.DESEMBER 2013
NOK tusen, unntatt antall aksjer
Per Rosenberg 1)
Heidi R. Skjellaug
Steffen Richardsen 1)
Karl Edvard Juul 1)
Vigleik Heimdal 1)
Godtgjørelse
Antall aksjer
-
201
52
731
201
383
1) Rentefritt lån på NOK 5.933 gitt gjennom en stiftelse i forbindelse med aksjekjøpsprogrammet. KONSERNLEDELSEN: GODTGJØRELSE OG ANTALL AKSJER 31.DESEMBER 2013
NOK tusen, unntatt antall aksjer
Jørgen Ole Haslestad
Gerd Löbbert
Egil Hogna
Yves Bonte
Torgeir Kvidal
Trygve Faksvaag
Håkan Hallén
Bente Slaatten
Alvin Rosvoll
Lønn 2)
Resultatavhengig
lønn 3)
Langsiktig
insentivplan 1)
Andre
ytelser
Pensjonsytelser
Antall aksjer
6.020
4.403
3.455
4.320
2.682
2.400
2.733
2.200
2.619
2.447
178
1.586
2.160
1.250
882
997
769
958
1.689
1.171
821
1.080
647
456
424
634
264
690
247
611
220
269
260
222
268
2.085
637
912
585
759
566
808
551
904
22.773
2.535
12.937
6.796
4.933
6.432
3.706
3.662
3.890
1)Fast kontantbeløp som en del av langsiktig insentivplan (se beskrivelse av ordningen på side 127).
2) Grunnlønnen for konsernledelsen økte i snitt med 3,5 %, ekskludert en eksepsjonell økning for et medlem av konsernledelsen. Medlemmer av konsernledelsen ansatt i Belgia fikk ingen lønnsøkningen på grunn av lønnsmoderasjon i Belgia.
Konsernsjefens grunnlønn økte med 3,5 %. Utviklingen i grunnlønn og faktisk utbetalt lønn kan variere fra et år til et annet på grunn av ordningen med utbetaling av norske feriepenger. En endring i benyttede antall feriedager og/eller årlig
feriekvote påvirker utbetalt lønn.
3) Bonus opptjent i 2012, utbetalt i 2013. Resultatavhengig lønn for Gerd Löbert gjenspeiler at han ble ansatt 1. desember 2012.
Yara finansiell rapport 2013 Konsernregnskap / 127
Totale lønnskostnader, inkludert resultatavhengige bonuser, til konsernledelYaras retningslinjer for godtgjørelse til konsernsjef og de øvrige medlemmer
sen var i 2012 på NOK 40.651 tusen. Andre ytelser beløp seg til NOK 4.187
av konsernets ledergruppe er å tilby muligheter for godtgjørelse som:
tusen i 2012. I tillegg utgjorde opptjente pensjonskostnader i 2011 NOK 9.095
tusen. Godtgjørelse knyttet til den langsiktige insentivplanen utgjorde NOK
• er konkurransedyktige når det gjelder å rekruttere og beholde ledere
6.892 tusen i 2012. Medlemmer av konsernledelsen kan også motta engangsbo• belønner ledernes prestasjoner, definert som deres bidrag til Yaras samnuser når bestemte prosjekter er gjennomført og nye medlemmer av konsernlede resultater
ledelsen kan ha krav på ”sign-on” bonuser. Disse er inkludert i ”andre ytelser”.
• bidrar til å skape varige verdier for aksjonærene
Pensjonsytelser og avtaler vedrørende avslutning
Yaras godtgjørelse til medlemmer av konsernets ledergruppe består av følav arbeidsforholdet gende elementer: Grunnlønn, en årlig insentivlønn, pensjonsordning, livs- og
Jørgen Ole Haslestad deltar i den ordinære pensjonsordningen for ansatte i
uføreforsikring samt andre elementer som bil, telefonutgifter etc. I tillegg får
Norge (som beskrevet i note 22) med pensjonsalder på 65 år. Han er også
ledere som arbeider på utenlandskontrakt også dekket andre utgifter. Lønnsberettiget til å gå av med pensjon ved 62 år med en pensjon på 70 % av penoppgjøret for øvrige ansatte i Yara International ASA og norske datterselskasjonsgivende inntekt basert på en opptjeningsperiode på 10 år. Fradrag skal
per legges til grunn for lønnsutviklingen i ledelsen. Medlemmer av konserngjøres forholdsmessig i den grad opptjeningsperioden er mindre enn 10 år.
ledelsen mottar ikke egen godtgjørelse for styreverv i selskaper i
Håkan Hallén er berettiget til den samme førtidspensjonen som Jørgen Ole
Yara-konsernet.
Haslestad. Medlemmer av konsernets ledergruppe som er ansatt i Norge kan ta del i det
Yves Bonte og Gerd Löbbert deltar i Yaras belgiske pensjonsplan. Denne planen
årlige tilbudet til alle faste ansatte i Norge hvor de kan kjøpe Yara-aksjer til en
er en innskuddsbasert ordning og gir medlemmene en engangsutbetaling ved
verdi av NOK 7.500 med en skattefri rabatt på NOK 1.500.
65 år. Arbeidsgivers tilskudd blir beregnet årlig basert på grunnlønn og beløper
seg til 4,79 % opp til en fastsatt grense og 15 % av beløp over dette.
Den årlige insentivlønnen representerer prestasjonsdrevne variable kompo
nenter for kompensasjon basert på finansielle og ikke-finansielle resultater
De andre medlemmene av konsernledelsen er inkludert i Yara International
som lønnsomhet og HMS-resultater (helse, miljø og sikkerhet) på konsern
ASAs ordinære pensjonsordninger for norske ansatte som er en innskuddsog/eller segmentnivå. De prestasjonsdrevne komponentene varierer med
basert pensjonsordning. Alle Yara-ansatte inkludert konsernledelsen er medenhet og stilling og settes individuelt på årlig basis. Den årlige insentivlønnen
lemmer av en ufondert innskuddsordning for lønn over 12 ganger folketryger ikke linket til Yaras aksjepris, men er betinget av at Yaras CROGI (cash
dens grunnbeløp (12G) med innskudd berettiget til 25 % av pensjonsbasert
return on gross investment). CROGI intervallet for 2013 var 7 % og med
lønn over 12G. Alle ansatte i Norge med en stilling som tilsvarer avdelingsleøkende utbetalingsnivå opp til maksimalt 17 % CROGI. Maksimal utbetaling
der eller over, med unntak av Jørgen Ole Haslestad og Håkan Hallén, er medskal ikke overskride 50 % av årlig grunnlønn. lemmer av en ufondert førtidspensjonsplan. Ordningen dekker perioden fra
65 til 67 år med en ytelsespensjon lik 65 % av sluttlønn.
For 2014 insentivlønnen har CEO følgende fire variable kompensasjonskom
ponenter med lik vekt forbeholdt at Yara CROGI oppnås i samsvar med det
Arbeidsforholdet til medlemmer av konsernledelsen kan avsluttes i henhold
som er beskrevet over:
til gjeldende lover for den enkelte. For Jørgen Ole Haslestad gjelder en 6
- Sikkerhet
måneders gjensidig oppsigelsesperiode. Dersom arbeidsforholdet avsluttes av
- Salgsvolumer
Yara har han krav på et sluttvederlag på minimum 6 måneders grunnlønn. - Etikk og etterlevelse, vekstinitiativ, innovasjon og totalresultat
Håkan Hallén har gått av med pensjon fra 1.januar 2014 og er ikke lenger en
For å øke tilpasningen mellom ledelsens og aksjeeiernes interesser og for å
del av konsernledelsen. Han har en avtale med Yara om rådgivning for rekrutsikre kontinuitet av nøkkelpersoner i selskapet har en langsiktig insentivplan
tering av ny konserndirektør personal (CHRO) og støtte fungerende CHRO
blitt godkjent av styret. Denne planen gir et fast kontantbeløp til berettigede
til hans etterfølger er på plass. Konsulenthonorarer er 2.100 SEK per time
ledende ansatte, som må investere nettobeløpet etter skatt i Yara aksjer innen
som faktureres etterskuddsvis. en måned. Den ansatte beholder alle aksjonærrettigheter i løpet av opptje
ningsperioden på 3 år. Etter denne perioden kan lederen beholde eller selge
De nevnte ordningene vedrørende førtidspensjon, sluttvederlag og 12G ordaksjene etter eget ønske. Det årlige beløpet som gis under den langsiktige
ningen ble etablert før ”Retningslinjer for godtgjørelse til medlemmer i norinsentivplanen er ikke knyttet til Yaras finansielle resultat og skal ikke overske statseide selskaper” fra 2011 ble utgitt og gjelder ikke kontrakter som er
skride 30 % av årlig grunnlønn. Tildelingen er knyttet til den enkeltes stilling
inngått etter 2011.og fastsettes årlig av konsernsjefen. Retningslinjer for godtgjørelse til medlemmer
Alle nye pensjonsplaner i Yara skal være innskuddsbaserte. Alle ledere på
i Yaras ledergruppe
norske ansettelsesavtaler er med i den innskuddsbaserte pensjonsordningen.
I overensstemmelse med Lov om allmennaksjeselskaper § 16-6a vil styret forNormal pensjonsalder for ansatte i Yara International ASA og norske datterberede en egen erklæring vedrørende fastsettelse av lønn og annen godtgjøselskaper er 67 år, med mulighet for førtidspensjon fra fylte 62 år.
relse til selskapets konsernledelse. Denne erklæringen skal presenteres for
generalforsamlingen. Retningslinjene for det kommende regnskapsår er i all
Lønn og godtgjørelse opptjent i 2013 fremgår ovenfor. For ytterligere inforhovedsak uforandret fra foregående år og godtgjørelser til medlemmer av
masjon om eksisterende pensjonsordninger, se note 22.
ledergruppen har vært i overensstemmelse med disse retningslinjene.
128 / Konsernregnskap Yara finansiell rapport 2013
Note 33
Konsernets sammensetning
Yaras konsernregnskap består av en rekke juridiske selskaper som er kontrollert av Yara International ASA. De mest betydningsfylle datterselskap er beskrevet i tabellen nedenfor, inkludert de viktigste morselskap.
Datterselskap
Yara Argentina S.A.
Yara Australia Pty Ltd
Yara Pilbara Fertilisers Pty Ltd
Yara Nipro Pty Ltd
Yara Pilbara Holdings Ltd
Yara Barbados Inc.
Yara S.A.
Yara Belgium S.A.
Yara Tertre SA/NV
Yara Brasil Fertilizantes S.A.
Yara Belle Plaine Inc.
Yara Canada Inc.
Yara Colombia SAS
Yara Chemicals AS
Yara Holding Danmark AS
Yara Danmark Gødning AS
Yara Fertilizers Philippines Inc.
Yara Phosphates Oy
Yara Suomi Oy
Yara France SAS
Yara Ghana Ltd
Yara Hellas S.A.
P.T. Yara Indonesia
Yara Insurance Ltd
Yara Italia S.p.A.
Yara East Africa Ltd
Yara Trading (Shanghai) Co. Ltd
Yara International (Malaysia) Sdn. Bhd.
Yara México S.A. de C.V.
Yara Benelux B.V.
Yara Dallol B.V.
Yara Finance Coöperatief W.A.
Yara Nederland B.V.
Yara Technology B.V.
Yara Holding Netherlands B.V.
Yara Finance Netherlands B.V.
Yara Vlaardingen B.V.
Yara Sluiskil B.V.
Yara South America Investments B.V.
Yara Industrial B.V.
Yara Investments Germany B.V.
Fertilizer Holdings AS
Yara AS
Yara Gas Ship AS
Yara Norge AS
Yara Poland Sp.z.o.o.
Yara Asia Pte Ltd
KK Animal Nutrition (Pty) Ltd
Yara Holdings Spain S.A.
Yara Iberian S.A.
Yara Overseas Ltd
TABELL FORTSETTER »
Eierandel
100 %
100 %
51 %
100 %
51 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
64 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
70 %
100 %
70 %
100 %
100 %
56 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
Forretningskontor
Morselskap
Argentina
Australia
Australia
Australia
Australia
Barbados
Belgia
Belgia
Belgia
Brasil
Canada
Canada
Colombia
Danmark
Danmark
Danmark
Filippinene
Finland
Finland
Frankrike
Ghana
Hellas
Indonesia
Irland
Italia
Kenya
Kina
Malaysia
Mexico
Nederland
Nederland
Nederland
Nederland
Nederland
Nederland
Nederland
Nederland
Nederland
Nederland
Nederland
Nederland
Norge
Norge
Norge
Norge
Polen
Singapore
Sør-Afrika
Spania
Spania
Storbritannia
Yara Holdings Spain S.A.
Yara Technology B.V.
Yara Pilbara Holdings Ltd (100 %)
Yara Australia Pty Ltd
Yara Australia Pty Ltd
Fertilizer Holdings AS
Yara Belgium S.A.
Yara Nederland B.V.
Yara Belgium S.A.
Fertilizer Holdings AS (50 %) og Yara South America Investments B.V. (50 %)
Yara Canada Inc.
Fertilizer Holdings AS
Yara International ASA
Yara Holding Danmark AS
Fertilizer Holdings AS
Yara Holding Danmark AS
Yara Asia Pte Ltd
Yara Suomi Oy
Yara Nederland B.V.
Yara Nederland B.V.
Yara Nederland B.V.
Yara International ASA
Yara Asia Pte Ltd
Fertilizer Holdings AS
Yara Investment GmbH (72,3 %) og Yara Nederland B.V. (27,7 %)
Yara Overseas Ltd
Yara Asia Pte Ltd
Yara Asia Pte Ltd
Yara Nederland B.V.
Yara Nederland B.V.
Yara Nederland B.V.
Fertilizer Holdings AS
Yara Holding Netherlands B.V.
Yara Nederland B.V.
Fertilizer Holdings AS
Yara Finance Coöperatief W.A.
Yara Nederland B.V.
Yara Nederland B.V.
Yara Nederland B.V.
Yara Holding Netherlands B.V.
Yara Nederland B.V.
Yara International ASA
Fertilizer Holdings AS
Yara Norge AS
Yara International ASA
Yara Nederland B.V.
Yara International ASA
Yara Phosphates Oy
Yara Nederland B.V.
Yara Holdings Spain S.A.
Yara UK Ltd
Yara finansiell rapport 2013 Regnskap Yara International ASA / 129
» TABELL FORTSETTER
Datterselskap
Yara UK Ltd
Yara Switzerland Ltd
Balderton Fertilisers S.A.
Yara AB
Yara Holding Sverige AB
Yara Tanzania Ltd
Yara Thailand Ltd
Yara Trinidad Ltd
Yara Caribbean Ltd
Yara Beteiligungs GmbH
Yara GmbH & Co. KG
Yara Brunsbüttel GmbH
Yara Besitz GmbH
Yara Investment GmbH
Yara Industrial GmbH
Yara Hungaria Gyarto es Kereskedelmi KFT
Yara North America Inc.
Eierandel
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
Forretningskontor
Morselskap
Storbritannia
Sveits
Sveits
Sverige
Sverige
Tanzania
Thailand
Trinidad og Tobago
Trinidad og Tobago
Tyskland
Tyskland
Tyskland
Tyskland
Tyskland
Tyskland
Ungarn
USA
Fertilizer Holdings AS
Yara Nederland B.V.
Yara Nederland B.V.
Yara Holding Sverige AB
Fertilizer Holdings AS
Fertilizer Holdings AS
Yara Asia Pte Ltd
Yara Caribbean Ltd
Yara Barbados Inc.
Yara Nederland B.V.
Yara Investments Germany B.V.
Yara GmbH & Co. KG
Yara GmbH & Co. KG
Yara GmbH & Co. KG
Yara GmbH & Co. KG
Yara Suomi Oy
Yara International ASA
Note 34
Honorar til eksterne revisorer
Deloitte AS (Deloitte) er Yaras revisor. Enkelte av Yara International ASA’s datterselskaper har oppnevnt annen revisor. Tabellene nedenfor viser totalt
honorar for revisjon og andre revisjonstjenester utført av oppnevnt revisor.
NOK tusen
Revisjonshonorar
Attestasjonstjenester
Skattemessige
tjenester
Andre
revisjonstjenester
Sum
2013
Deloitte i Norge
Deloitte utenfor Norge
Sum Deloitte
5.260
23.713
28.974
265
1.002
1.267
252
1.978
2.231
30
319
349
5.808
27.012
32.820
Andre
Sum
990
29.963
1.267
145
2.376
349
1.135
33.955
2012
Deloitte i Norge
Deloitte utenfor Norge
Sum Deloitte
4.763
20.651
25.414
200
1.112
1.312
175
2.087
2.262
97
1.198
1.295
5.235
25.048
30.283
Andre
Sum
827
26.241
1.312
139
2.401
51
1.346
1.017
31.300
130 / Regnskap Yara International ASA Yara finansiell rapport 2013
Note 35
Implementering av revidert IAS 19 Ytelser til ansatte
Med virkning fra 1. januar 2013 tok Yara i bruk revidert IAS 19 Ytelser til ansatte med tilbakevirkende anvendelse.
Yara’s ledelse skal ikke lenger estimere forventet avkastning på pensjonsmidlene. I stedet anvender Yara diskonteringsrenten til å beregne netto rentekostnad på
netto pensjonsforpliktelse, som har den virkning at netto finanskostnader blir høyere enn tidligere. Administrasjonskostnader som ikke er direkte knyttet til
forvaltning av pensjonsmidlene, klassifiseres nå som driftskostnader. I tillegg kostnadsføres virkning av planendringer med tilbakevirkende kraft umiddelbart,
uavhengig av om endringen er betinget av fremtidig ansettelse. Omarbeidede tall for 2012 omfatter også implementeringseffekter for spesifikke pensjonsordninger, herunder virkning av risikodeling knyttet til obligatoriske bidrag fra ansatte og verdsettelse av en pensjonsforpliktelse som ikke lenger tar hensyn til
fremtidige administrasjonskostnader.
Den reviderte regnskapsstandarden krever tilbakevirkende anvendelse, og regnskapet for 2012 har blitt omarbeidet som følger:
2012
NOK millioner
Tidligere rapportert
Endring
2012 omarbeidet
Konsolidert resultatregnskap
Lønn og lønnsavhengige kostnader
Driftsresultat
Rentekostnader og andre finansielle poster
Resultat før skatt
Skattekostnad
Årets resultat
(5.052)
11.166
(880)
13.251
(2.600)
10.650
(7)
(7)
(60)
(68)
18
(50)
(5.059)
11.159
(941)
13.183
(2.582)
10.601
Konsolidert oppstilling over totalresultatet
Omregningsdifferanse på utenlandsk virksomhet
Aktuarmessig gevinst/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger
Øvrige resultatelementer, netto etter skatt
(2.957)
(550)
(3.864)
(3)
51
48
(2.960)
(500)
(3.816)
Konsolidert oppstilling av finansiell stilling
Anleggsmidler, Utsatt skattefordel
Egenkapital, Andre reserver
Egenkapital, Opptjent egenkapital
Langsiktige forpliktelser, Pensjonsforpliktelser
Langsiktige forpliktelser, Utsatt skatteforpliktelser
1.385
(2.883)
50.452
2.458
4.426
(9)
(3)
85
(108)
16
1.376
(2.886)
50.538
2.350
4.442
Siden effekten av tilbakevirkende omarbeidelse er uvesentlig for Yaras konsoliderte balanse, er det ikke presentert en tredje balanse per begynnelsen av 2012.
Note 36
Hendelser etter balansedagen
Styret foreslår for den årlige generalforsamlingen en utbyttebetaling på NOK 10 per aksje for 2013. Utbyttebetalingen vil være NOK 2.771 millioner basert på
nåværende utestående aksjer.
Informasjon om forretningsmessige initiativ etter balansedagen finnes i note 2.
I januar 2014 erkjente Yara skyld og aksepterte en bot på NOK 270 millioner og inndragning på NOK 25 millioner pålagt av den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (ØKOKRIM). Boten relaterer seg historiske uregelmessigheter i forbindelse med etableringen
av Lifeco (Libya), et urealisert prosjekt i India og kontrakter med en russisk leverandør. Inndragningen relaterer seg til tidligere fosfatleveranser. Yara innregnet
boten og inndragningen i 2013 som en del av “Andre driftskostnader” i konsolidert resultatoppstilling.
Yara finansiell rapport 2013 Regnskap Yara International ASA / 131
132 / Regnskap Yara International ASA Yara finansiell rapport 2013
Yara finansiell rapport 2013 Regnskap Yara International ASA / 133
Yara International ASA
Resultatregnskap
NOK millioner
Driftsinntekter
Andre inntekter
Driftsinntekter og annen inntekt
Råmaterialer, energi- og fraktkostnad
Beholdningsendring egen produksjon
Lønn og lønnsavhengige kostnader
Avskrivninger og amortisering
Andre driftskostnader
Driftskostnader
Noter
2013
6,16
981
981
2,3
4,5
6
Driftsresultat
Finansinntekter / (-kostnader) netto
Resultat før skatt
Skattekostnad
Årets resultat
Disponeringer
Avsatt utbytte
Annen egenkapital
Sum disponeringer
1) Se note 2 for mer informasjon.
2012 omarbeidet
1)
831
67
898
(27)
(10)
(505)
(27)
(1.018)
(1.588)
(28)
6
(479)
(33)
(612)
(1.147)
(607)
(248)
7,16
(90)
(698)
5.126
4.878
8
307
(391)
(221)
4.656
14
2.771
(3.162)
(391)
3.647
1.009
4.656
134 / Regnskap Yara International ASA Yara finansiell rapport 2013
Yara International ASA
Balanse
31 DESEMBER
NOK millioner
Noter
31. des 2013
31. des 2012
omarbeidet 1)
8
5
4
9
16
10
11,13
508
42
55
13.430
18.321
18
196
32.569
215
60
14
5.430
16.607
18
220
22.564
11
32
5
8.581
187
5.056
13.862
46
7
18.767
161
8.724
27.705
46.431
50.269
EIENDELER
Anleggsmidler
Utsatt skattefordel
Immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Aksjer i datterselskaper
Konserninterne fordringer
Aksjer i tilknyttede selskaper
Andre anleggsmidler
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Varebeholdning
Kundefordringer
Konserninterne fordringer
Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler
Kontanter og bankinnskudd
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
1) Se note 2 for mer informasjon.
16
13
Yara finansiell rapport 2013 Regnskap Yara International ASA / 135
Yara International ASA
Balanse
31 DESEMBER
31. des 2013
31. des 2012
omarbeidet 1)
471
117
588
477
117
594
3.524
(375)
3.737
8.161
(948)
7.808
2
15
347
4.052
4.399
326
7.311
7.637
11,16
15
14
16
8
13
86
3.692
2.771
31.011
39
696
38.295
281
3.647
30.192
327
376
34.823
46.431
50.269
NOK millioner
Noter
GJELD OG EGENKAPITAL
Egenkapital
Aksjekapital redusert for egne aksjer
Overkursfond
Sum innskutt egenkapital
Opptjent egenkapital
- Egne aksjer
Sum egenkapital
14
Langsiktige forpliktelser
Pensjonsforpliktelser
Langsiktig rentebærende gjeld
Sum langsiktige forpliktelser
Kortsiktige forpliktelser
Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld
Neste års avdrag på langsiktig gjeld
Avsatt utbytte
Konsernintern gjeld
Skattegjeld
Andre kortsiktige forpliktelser
Sum kortsiktige forpliktelser
Sum gjeld og egenkapital
1) Se note 2 for mer informasjon.
Styret i Yara International ASA
Oslo, 20. mars 2014
Bernt Reitan
Styrets leder
Hilde Merete Aasheim
Styremedlem
Elisabeth Harstad
Styremedlem
Geir Isaksen
Styremedlem
Juha Rantanen
Styremedlem
Rune Bratteberg
Styremedlem
Guro Mauset
Styremedlem
Geir O. Sundbø
Styremedlem
Jørgen Ole Haslestad
Konsernsjef
136 / Regnskap Yara International ASA Yara finansiell rapport 2013
Yara International ASA
Kontantstrømoppstilling
NOK millioner
Noter
Operasjonelle aktiviteter
Driftsresultat
Justeringer for å avstemme driftsresultat mot netto
kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Avskrivninger og amortiseringer
Mottatte/ (betalte) skatter
Utbytte fra datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Mottatte konsernbidrag
Mottatte/(betalte) renter og bankgebyrer
Annet
4,5
8
Endringer i arbeidskapital
Kundefordringer
Kortsiktige konsernmellomværende
Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler
Leverandørgjeld
Annen kortsiktig gjeld
Netto kontantstrøm tilført fra operasjonelle aktiviteter
Investeringsaktiviteter
Investering i bygninger, maskiner, inventar og lignende
Andre langsiktige investeringer
Utbetaling av konsernbidrag
Netto kontantstrøm fra/(til) langsiktige lån til konsernselskaper
Salg av andre langsiktige investeringer
Netto kontantsrøm (benyttet til)/tilført fra investeringsaktiviteter
Finansieringsaktiviteter
Nedbetaling av lån
Kjøp av egne aksjer
Innløste aksjer, Den Norske Stat
Betalt utbytte
Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter
Netto økning/(reduksjon) i kontanter og bankinnskudd
Kontanter og bankinnskudd 1. januar
Kontanter og bankinnskudd 31. desember
4
16
14
14
14
31. des 2013
31. des 2012
(607)
(247)
27
(279)
737
4.000
980
(10)
33
(301)
67
1.760
942
(6)
12
(3.751)
150
26
23
1.311
(1)
1.691
157
16
(191)
3.920
(47)
(4)
(200)
2
26
(223)
(4)
(15)
3.477
1
3.458
(199)
(377)
(533)
(3.647)
(4.757)
(356)
(954)
(317)
(1.998)
(3.625)
(3.669)
8.724
5.056
3.753
4.971
8.724
Yara finansiell rapport 2013 Regnskap Yara International ASA / 137
Noter til regnskapet
Note 1
Regnskapsprinsipper
GENERELT
Årsregnskapet for Yara International ASA er utarbeidet i henhold til Regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge (NGAAP). Ved utarbeidelsen av
regnskapet må ledelsen bygge på forutsetninger og estimater som vil påvirke
regnskapsført verdi av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader, samt noteopplysninger vedrørende betingede forpliktelser. Faktiske tall kan avvike fra opprinnelige estimater.
Yara International ASA ble stiftet 10. november 2003, for å gjennomføre utfisjoneringen av Hydro Agri fra Norsk Hydro ASA. Inntil ikrafttredelsestidspunktet for fisjonen var det ingen datterselskaper eller virksomhet i Yara
International ASA.
For informasjon om risikostyring henvises det til note 13 i regnskapet til Yara
International ASA og note 27 til konsernregnskapet.
Yara International ASA yter finansiering til de fleste datterselskaper både i
Norge og i utlandet, se note 16. Opplysninger gitt i note 24 i konsernregnskapet vedrørende langsiktig gjeld gjelder også for Yara International ASA.
De tilhørende noter er en integrert del av årsregnskapet.
VALUTA
Realiserte og urealiserte kursgevinster og -tap som oppstår på transaksjoner,
eiendeler og gjeld i annen valuta enn funksjonell valuta i Yara International
ASA er inkludert i årets resultat, med unntak av kursgevinster og -tap som
oppstår på transaksjoner som anses som valutasikring.
INNTEKTSFØRINGSPRINSIPPER
Salg av varer
Inntekter fra salg av produkter, herunder produkter som selges i internasjonale råvaremarkeder, blir regnskapsført på det tidspunktet produktene blir
levert til kunden, forutsatt at kunden har overtatt risiko og eiendomsrett til
produktet. Yaras rabattavtaler inkluderer faste rabatter samt variable rabatter
som øker med økt volum. Variable rabatter avsettes med estimert beløp ved
hver inntektsføring og justeres ved slutten av hver rabattperiode som normalt
er ved slutten av gjødselsesongen.
Salg av tjenester
Inntekter fra salg av konserninterne tjenester resultatføres når tjenestene er
levert.
Mottatt utbytte og konsernbidrag
Utbytte og konsernbidrag fra datterselskapet innregnes når datterselskap har
avsatt dette.
Renteinntekter
Renteinntekter innregnes ettersom de opptjenes basert på effektiv rentes
metode.
FORDRINGER
Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag
for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.
KOSTNADER
Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende
inntekt. I de tilfeller der ikke er en klar sammenheng mellom utgifter og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak fra
sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt.
RESULTATSKATT
Utsatt skatt er beregnet basert på gjeldsmetoden i henhold til Norsk Regnskapsstandard (NRS). Ifølge gjeldsmetoden beregnes utsatt skatt/utsatt skattefordel
på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier av eiendeler og gjeld. Årets resultateffekt fremkommer som
årets endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel i balansen med unntak av utsatt
skatt knyttet til poster som føres direkte mot egenkapitalen. Effekten av endring
i skatteregler og skattesatser resultatføres når endringen er vedtatt.
IMMATERIELLE EIENDELER
Immaterielle eiendeler som anskaffes separat eller som gruppe balanseføres
til virkelig verdi på anskaffelsestidspunktet. Immaterielle eiendeler avskrives
lineært over antatt økonomisk levetid.
Forskningsutgifter utgiftsføres etter hvert som de pådras. Kostnader pådratt
ved utviklingen av enkelte internt utviklede immaterielle eiendeler, for
eksempel programvare, utgiftsføres inntil alle kriterier for balanseføring er
oppfylt. Utgifter pådratt etter at alle kriterier for balanseføring er oppfylt blir
balanseført.
VARIGE DRIFTSMIDLER
Bygninger, maskiner, inventar o.l. vurderes til historisk kost etter fradrag for
planmessige avskrivninger. Anleggsmidler vurderes med hensyn på verdifall
som følge av hendelser eller endringer i forhold som indikerer at balanseført
beløp ikke er gjenvinnbart. Avskrivninger foretas på lineær basis.
AKSJER I DATTERSELSKAP OG TILKNYTTEDE SELSKAPER
Aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper er i Yara International ASAs
regnskap behandlet etter kostmetoden. Mottatt konsernbidrag er inkludert i
utbytte fra datterselskaper. Yara vurderer eierandeler i datterselskaper og tilknyttede selskaper for nedskrivning dersom det finnes indikasjoner på verdifall. Indikasjoner på verdifall kan være negativt driftsresultat eller svekkede
markedsforhold. Virkelig verdi estimeres i slike tilfeller ved hjelp av verdsettelsesmodeller. Dersom estimert virkelig verdi er lavere enn Yaras balanseførte verdi for eierandelen skrives andelen ned.
VAREBEHOLDNINGER
Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris, etter “først inn-først
ut” (FIFO)-prinsippet og netto salgsverdi. Kostpris inkluderer direkte materialer, direkte lønn, andre direkte kostnader samt en andel av indirekte tilvirkningskostnader for tilvirkede varer og anskaffelseskost for innkjøpte varer.
138 / Regnskap Yara International ASA Yara finansiell rapport 2013
KONTANTER OG BANKINNSKUDD
Kontanter og bankinnskudd inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.
Størrelsen på kontantbeholdningen hos Yara International ASA reflekterer at
de fleste eksterne bankkonti er tilknyttet morselskapet som videre fordeler
kontanter til selskapene som inngår i konsernet, og bør derfor sees i sammenheng med mellomværende fordringer og gjeld.
LEIEAVTALER
Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører de økonomiske rettigheter og forpliktelser til Yara (finansiell leasing) balanseføres som
varige driftsmidler til nåverdien av minimumsleien, eventuelt virkelig verdi
hvis denne er lavere. Forpliktelsen inngår i langsiktige rentebærende lån.
Driftsmidlene avskrives i henhold til plan, og forpliktelsen reduseres med
betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. For øvrige leieavtaler er
leiebetalingen en driftskostnad som fordeles systematisk over leieperioden.
FINANSIELLE EIENDELER OG GJELD
Finansielle eiendeler, foruten derivater, innregnes ved førstegangsregistrering
til virkelig verdi (kost) og senere til laveste verdis prinsipp. Finansiell gjeld
innregnes ved førstegangsregistrering til virkelig verdi (kost) og senere til
amortisert kost.
VALUTATERMINKONTRAKTER
Valutaterminkontrakter verdsettes til markedsverdien på balansedagen. Urealiserte valutagevinster eller valutatap inngår i posten valutagevinster/(-tap) i
resultatregnskapet.
RENTEBYTTEAVTALER OG VALUTABYTTEAVTALER
Netto resultateffekt av renteinntekter og rentekostnader som er knyttet til bytteavtaler hvor sikringsbokføring ikke blir anvendt, periodiseres over kontraktenes løpetid. Valutabytteavtaler er omregnet til NOK til balansedagens kurs.
Urealiserte gevinster eller tap som oppstår, inngår i posten rentekostnader og
valutagevinst/(-tap).
LANGSIKTIGE INSENTIVPLANER
Gjennom det langsiktige insentivprogrammet mottar konsernledelsen og
andre ledere et fast beløp hvor de er pålagt å investere dette beløpet i Yara
aksjer innen en måned etter tildelingen. De kjøpte aksjene er sperret for en
periode på 3 år etter kjøpet. Etter denne perioden står lederen fritt til å
beholde eller selge aksjene. Dersom ikke en leder møter opptjeningskriteriene må nettobeløpet returneres til Yara.
Selskapet gir også de ansatte mulighet til å kjøpe aksjer i Yara til en rabattert
pris. Kostnaden knyttet til denne ordningen innregnes etter hvert som den
ansatte utøver tilbudet.
PENSJONSPLANER
Pensjonsforpliktelser måles i samsvar med IAS 19, slik det er tillatt av NRS 6.
Virkning av planendringer innregnes umiddelbart i resultatregnskapet, tilsvarende som for gevinst eller tap som måtte oppstå ved avkorting eller oppgjør av en pensjonsordning. Aktuarielle gevinster og tap innregnes direkte i
annen egenkapital. 1.januar 2013 implementerte Yara International ASA
endringene i IAS 19 Employee Benefits med tilbakevirkende kraft. Se note 2
for mer informasjon om implementeringseffektene.
Note 2
Pensjonsforpliktelser og andre langsiktige ytelser til ansatte
Yara International ASA har forpliktelser knyttet til en sikret ytelsesbasert pensjonsordning. Pensjonsordningen ble lukket for nye deltakere i 2006 og
ansatte under 55 år på det tidspunktet mottok fripoliser for tidligere opptjente
rettigheter. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen ble erstattet av en innskuddsbasert pensjonsordning fra samme dato, som forplikter Yara International ASA til å gjøre avtalte innskudd etter hvert som ansatte utfører tjenester som gir rett til innskudd. Yara International ASA har ingen legal eller
underforstått plikt til å gjøre avtalte innskudd utover dette. Denne nye ord-
ningen gjelder den fremtidige pensjonsopptjeningen for ansatte under 55 år i
2006 og alle nyansatte.
Andre langsiktige ytelser til ansatte inkluderer en avsetning for jubileumsgratiale.
Yara International ASA er forpliktet til, og tilfredsstiller kravene i Lov om
obligatorisk tjenestepensjon.
LANGSIKTIGE FORPLIKTELSER FOR YTELSER TIL ANSATTE INNREGNET I OPPSTILLING OVER FINANSIELL STILLING
NOK millioner
Netto forpliktelse for ytelsesplaner
Sluttvederlagsytelser og andre langsiktige ytelser til ansatte
Netto forpliktelse for langsiktige ytelser til ansatte
2013
(340)
(7)
(347)
2012
(317)
(9)
(326)
KOSTNADER VED LANGSIKTIGE FORPLIKTELSER FOR YTELSER TIL ANSATTE INNREGNET I RESULTATREGNSKAPET
NOK millioner
Ytelsesbaserte pensjonsordninger
Innskuddsbaserte pensjonsordninger
Sluttvederlagsytelser og andre langsiktige ytelser til ansatte
Netto kostnad innregnet i resultatregnskapet
2013
(49)
(15)
(4)
(68)
2012
(59)
(17)
(1)
(78)
Yara finansiell rapport 2013 Regnskap Yara International ASA / 139
YTELSESBASERTE PENSJONSORDNINGER
Yara International ASA er sponsor for en sikret pensjonsordning som
også dekker ansatte i datterselskapene Yara Norge AS og Yaraship Service
AS. Ytelsene er avhengig av antall års tjeneste og den ansattes sluttlønn.
Fastsettelse av årlig bidrag til pensjonsfondet fra hver av de tre deltagende
selskapene er definert i pensjonsfondets vedtekter, og er basert på aktuarielle beregninger. Fordelingen av pensjonskostnader til de deltagende
selskapene følger av de samme beregningene. Per 31. desember 2013 var
det 27 aktive medlemmer og 100 pensjonister i den sikrede ordningen. I
tillegg har 348 nåværende og tidligere ansatte i Yara International ASA
mottatt fripoliser.
Ytterligere pensjonsforpliktelser omfatter visse usikrede pensjonsordninger
samt en førtidspensjonsordning. Pensjonsalder er fleksibel fra 62 til 67 år.
Ytelser avhenger generelt av antall års tjeneste og den ansattes sluttlønn.
Yara International ASA deltar i en flerforetaksordning (AFP - Avtalefestet
pensjon) som gir de fleste ansatte mulighet til å gå av med pensjon fra 62
år. Deltagende selskap må bidra med en årlig premie for hver av sine
aktive medlemmer. Siden nødvendig informasjon for å beregne og innregne denne ordningen som en ytelsesordning ikke foreligger, er ordningen isteden innregnet som om den var en innskuddsordning. Innregnet
forpliktelse for ytelsesordninger omfatter imidlertid den beregnede forpliktelse for de medlemmer som har valgt å gå av med førtidspensjon
under denne ordningen. I tillegg er det innregnet en tilleggsforpliktelse
for den gavepensjon som Yara International ASA yter til de medlemmer
som velger å gå av med AFP.
VERDSETTELSE AV YTELSESBASERTE
PENSJONSFORPLIKTELSER
Ytelsesplanene er verdsatt 31. desember ved hjelp av oppdaterte økonomiske og demografiske forutsetninger og tar hensyn til relevante økonomiske faktorer i Norge.
I 2012 konkluderte ledelsen i Yara International ASA med at det forelå et
tilstrekkelig dypt marked for høykvalitets foretaksobligasjoner i Norge,
hvilket har den virkning at en høyere diskonteringsrente er benyttet for å
beregnet pensjonsforpliktelser i Norge. Vurderingen er den samme ved årsslutt 2013. Normale forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er
benyttet av aktuaren ved verdsettelse av forpliktelsen. Forventet fremtidig
dødelighet er basert på tilgjengelig statistikk og dødelighetstabeller. Aktuaren har benyttet den nye dødelighetstabellen K2013, hvilket medfører et
aktuarmessig tap idet man hensyntar økt forventet levetid. I henhold til
K2013 vil en 50 år gammel kvinnelig ansatt forventes å leve 24,0 år etter
nådd pensjonsalder ved 67 år, mens en kvinnelig ansatt som går av med
pensjon ved 67 år idag vil forventes å leve 22,4 år. Tilsvarende forventninger
for mannlige ansatte er 20,8 år for nåværende 50 år gammel ansatt og 19,3
år for en mannlig ansatt som går av med pensjon ved 67 år idag.
Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved verdsettelse av forpliktelsene (i %):
Diskonteringsrente
Forventet lønnsvekst
Forventet fremtidig pensjonsregulering
2013
2012
3,9
3,6
1,5
3,7
3,4
1,3
2013
2012
(590)
(623)
(1.213)
(539)
(559)
(1.099)
915
(42)
(340)
821
(39)
(317)
Aktuarberegning ga følgende resultat:
NOK millioner
Nåverdi av forpliktelser i sikrede ytelsesordninger
Nåverdi av forpliktelser i usikrede ytelsesordninger
Sum nåverdi av forpliktelser for ytelsesordninger
Virkelig verdi av pensjonsmidler
Arbeidsgiveravgift
Netto forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger
Durasjon (i år)
Sikret ordning
Usikrede ordninger
AFP gavepensjon
2013
15,4
12,5
5,6
PENSJONSKOSTNAD INNREGNET I RESULTATREGNSKAPET
Forutsetningene som ble benyttet ved verdsettelse av de ytelsesbaserte forpliktelsene 31. desember er benyttet i det påfølgende året for å fastsette netto
pensjonskostnad. Diskonteringsrenten er benyttet for å beregne renteinntekt fra pensjonsmidlene.
140 / Regnskap Yara International ASA Yara finansiell rapport 2013
Følgende kostnadselementer er innregnet i resultatregnskapet:
NOK millioner
2013
2012
Årets pensjonsopptjening
Arbeidsgiveravgift
Lønn og lønnsavhengige kostnader
(33)
(6)
(39)
(41)
(5)
(46)
Rentekostnad for pensjonsforpliktelsen
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Rentekostnader og andre finansielle poster
(40)
30
(10)
(37)
24
(13)
Netto pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet
(49)
(59)
SENSITIVITET I FORUTSETNINGER
Måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader krever bruk av en rekke forutsetninger og estimater. Tabellen nedenfor viser følsomheten av de vesentligste forutsetningene til den ytelsesbaserte forpliktelsen (DBO)ved å vise resultatet som ville følge av en økning eller reduksjon i en av de
benyttede forutsetningene (alle andre forutsetninger holdes konstant).
NOK millioner
DBO 31. des 2013
Faktisk beregnede verdier
(1.213)
Diskonteringsrente +0,5%
Diskonteringsrente -0,5%
(1.143)
(1.290)
Forventet lønnsregulering +0,5%
Forventet lønnsregulering -0,5%
(1.234)
(1.192)
Forventet pensjonsregulering +0,5%
Forventet pensjonsregulering -0,5%
(1.269)
(1.161)
Forventet levetid + 1 år
Forventet levetid - 1 år
(1.348)
(1.078)
Endring i forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger
NOK millioner
Forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger 1. januar
Årets pensjonsopptjening
Rentekostnad for pensjonsforpliktelsen
Estimatavvik
Virkning av endring i finansielle forutsetninger
Virkning av endring i demografiske forutsetninger
Utbetalte ytelser
Forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger 31. desember
2013
2012
(1.099)
(32)
(40)
5
(1)
(84)
38
(1.213)
(1.173)
(41)
(37)
15
99
38
(1.099)
2013
2012
Endring i virkelig verdi av pensjonsmidler for ytelsesbaserte pensjonsordninger
NOK millioner
Virkelig verdi av pensjonsmidler 1. januar
Renteinntekt fra pensjonsmidlene
Avkastning på pensjonsmidlene (utover beregnet renteinntekt)
Bidrag fra arbeidsgiver
Utbetalte ytelser
Virkelig verdi av pensjonsmidler 31. desember
821
30
62
16
(14)
915
737
24
56
17
(12)
821
Faktisk avkastning på pensjonsmidler i 2013 var positiv med NOK 92 millioner (2012: positiv med NOK 80 millioner).
Yara Pensjonskasse er et selvstendig juridisk subjekt med eget styre. Det er styrets ansvar å beslutte investeringsstrategi, samt å kontrollere hvordan pensjonsmidlene blir administrert, og å overvåke pensjonskassens finansieringsgrad. Ved behov kan Yara beslutte å øke kapitalbufferen for å kunne opprettholde investeringsstrategien.
Yara finansiell rapport 2013 Regnskap Yara International ASA / 141
Yaras ytelsesbaserte pensjonsordninger er i sin natur eksponert mot inflasjonsrisiko, renterisiko og levetidsrisiko. Investeringsstrategien for pensjonsmidlene skal sikre diversifisering av investeringene for å holde markedsrisikoen på et ønsket nivå. Pensjonskassens styre søker å oppnå et tilfredsstillende nivå
på risiko og avkastning som er tilpasset de forventede fremtidige pensjonsutbetalingene.
Ved slutten av året var pensjonsmidlene investert slik:
NOK millioner
Kontanter og kontantekvivalenter
Aksjer
Andre egenkapitalinstrumenter
High yield obligasjoner
Investment grade obligasjoner
Eiendom
Renteswapderivater
Sum pensjonsmidler
2013
2013
2012
2012
21
370
27
79
396
22
2
915
2%
40 %
3%
9%
43 %
2%
-
23
296
22
103
355
19
3
821
3%
36 %
3%
13 %
43 %
2%
0%
Yara Pensjonskasse har ingen investeringer som ikke har en notert markedspris i et aktivt marked. Den besitter heller ingen finansielle instrumenter utstedt
av andre konsernselskap.
Det er forventet å betale NOK 40 millioner i bidrag til de ytelsesbaserte ordningene i 2014 (inkludert ytelser som betales for usikrede ordninger).
Endring i aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet direkte i opptjent egenkapital
NOK millioner
2013
2012
Akkumulert beløp før skatt innregnet direkte i opptjent egenkapital 1. januar
Aktuarmessig gevinst / (tap) på ytelsespensjonsforpliktelsene
Aktuarmessig gevinst / (tap) på pensjonsmidlene
Arbeidsgiveravgift på aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet direkte i opptjent egenkapital
Akkumulert beløp før skatt innregnet direkte i opptjent egenkapital 31. desember
6
(79)
62
(2)
(14)
(186)
114
56
21
6
Utsatt skattefordel knyttet til aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet direkte i opptjent egenkapital
Akkumulert beløp etter skatt innregnet direkte i opptjent egenkapital 31. desember
4
(10)
(2)
4
OMARBEIDET 2012: IMPLEMENTERING AV REVIDERT IAS 19
Med virkning fra 1. januar 2013 implementerte Yara International ASA den reviderte IAS 19 Ytelser til ansatte med retrospektiv anvendelse.
Yara International ASA’s ledelse skal ikke lenger estimere forventet avkastning på pensjonsmidlene. Isteden benytter selskapet diskonteringsrenten for å beregne netto rentekostnad på netto pensjonsforpliktelse, noe som reduserer netto finansresultat. Administrasjonskostnader som ikke er direkte knyttet til forvaltning av pensjonsmidlene, klassifiseres
nå som driftskostnader. Videre blir uopptjent virkning av planendringer resultatført umiddelbart.
Den reviderte standarden krever retrospektiv anvendelse og årsregnskapet for 2012 har blitt omarbeidet som følger:
NOK millioner
Resultatregnskap
Lønn og lønnsavhengige kostnader
Driftskostnader
Driftsresultat
Finansinntekter / (-kostnader) netto
Resultat før skatt
Skattekostnad
Årets resultat
Aktuarmessig gevinst / (tap) etter skatt innregnet direkte i opptjent egenkapital
Balanse
Opptjent egenkapital
Pensjonsforpliktelser
Som tidligere
rapportert
(478)
(1.146)
(247)
5.143
4.896
(227)
4.670
Endring
(1)
(1)
(1)
(17)
(18)
5
(13)
2012
omarbeidet
(479)
(1.147)
(248)
5.126
4.878
(221)
4.656
125
13
138
8.161
326
-
8.161
326
142 / Regnskap Yara International ASA Yara finansiell rapport 2013
Note 3
Opplysninger godtgjørelser, m.v.
Godtgjørelse til styrets leder og styret, samt styremedlemmers aksjeinnehav
fremgår av note 32 i konsernregnskapet.
Godtgjørelse til konsernsjef og ledelsen i Yara, samt aksjeinnehav og langsiktig insentivprogram fremgår av note 6 og 32 i konsernregnskapet.
Partnere og medarbeidere i Deloitte AS, Yaras valgte revisor, eier ingen
aksjer i Yara International ASA eller datterselskaper. Godtgjørelse til Deloitte AS (Norge) for ordinær revisjon utgjorde for morselskapet Yara InterNOK millioner
Lønn og lønnsavhengige kostnader
Lønninger
Arbeidsgiveravgift
Netto periodiserte pensjonskostnader
Internt belastet av lønnsrelaterte kosntader
Sum
Eksterne banker tilbyr Yara ansatte i Norge en rekke banktjenester, deriblant
forbrukslån uten sikkerhet med gunstige rentebetingelser. Yara yter ingen økonomisk kompensasjon til bankene for disse tjenestene. Yara gir en garanti for de
lån som ansatte hadde i Norsk Hydro ASA før fisjonen og som nå er blitt erstattet med nye lån i eksterne banker, samt for nye forbrukslån uten sikkerhet som
blir tatt opp. For de fleste ansatte vil maksimumsbeløpet det garanteres for være
NOK 100.000. Per 31 desember 2013 var totalt utestående saldo for lån som
Yara garanterer for cirka NOK 1,6 millioner, og antall lån var 26.
national ASA, NOK 4.311 tusen (2012: NOK 3.852 tusen). For Yara International ASA utgjorde honorarer for attestasjonstjenester NOK 45 tusen
(2012: NOK 39 tusen), honorarer for skatterelaterte tjenester NOK 252
tusen (2012: NOK 175 tusen) og for andre tjenester NOK 30 tusen (2012:
NOK 50 tusen). Konsernets honorarer til eksterne revisorer fremgår av note
33 til konsernregnskapet.
Det var 331 ansatte i Yara International ASA ved årsskiftet (2012: 302)
2013
(430)
(56)
(58)
39
(505)
2012
(408)
(56)
(63)
48
(478)
Yara har videreført tilbudet til alle ansatte om å delta i et aksjekjøpsprogram for
året 2013. Alle fast ansatte i Norge tilbys å kjøpe aksjer med rabatt, og det tilbys
et rentefritt lån med 12 månedlige avdrag. For å håndtere denne tilbudsordningen på en optimal måte har Yara etablert en egen stiftelse for ansattes aksjer i
Yara. Stilftelsen har kjøpt 22.540 aksjer i løpet av 2013. Totalt 21.644 aksjer har
blitt solgt i 2013 til 773 personer og hver person fikk kjøpe 28 aksjer. Per 31.
desember 2013 eier stiftelsen 896 aksjer i Yara.
Yara finansiell rapport 2013 Regnskap Yara International ASA / 143
Note 4
Varige driftsmidler
2013
NOK millioner, unntatt prosenter og år
Varige driftsmidler
Anskaffelseskost
Balanse 1. januar
Tilgang
Balanse 31. desember
57
47
104
Avskrivning
Balanse 1. januar
Avskrivning
Balanse 31. desember
(43)
(6)
(49)
Balanseført verdi
Balanse 1. januar
Balanse 31. desember
14
55
Levetid (år)
Avskrivningssats
4 - 50
2 - 25 %
2012
NOK millioner, unntatt prosenter og år
Varige driftsmidler
Anskaffelseskost
Balanse 1. januar
Tilgang
Balanse 31. desember
53
4
57
Avskrivning
Balanse 1. januar
Avskrivning
Balanse 31. desember
(39)
(4)
(43)
Balanseført verdi
Balanse 1. januar
Balanse 31. desember
14
14
Levetid (år)
Avskrivningssats
4 - 50
2 - 25 %
Varige driftsmidler består i hovedsak av maskiner og utstyr. Tilgang i 2013 består i hovedsak av kapitalisering av to pilotanlegg som anlegg under oppføring
på NOK 37 millioner tilknyttet Yara Teknologisenter.
Ingen driftsmidler var pantsatt som sikkerhet 31. desember 2013 og 2012.
144 / Regnskap Yara International ASA Yara finansiell rapport 2013
Note 5
Immaterielle eiendeler
2013
NOK millioner, unntatt prosenter og år
Immaterielle eiendeler
Anskaffelseskost
Balanse 1. januar
Tilgang
Balanse 31. desember
214
4
218
Amortisering
Balanse 1. januar
Amortisering
Balanse 31. desember
(154)
(22)
(176)
Balanseført verdi
Balanse 1. januar
Balanse 31. desember
60
42
Levetid (år)
Amortiseringssats
3-5
20 - 35 %
2012
NOK millioner, unntatt prosenter og år
Immaterielle eiendeler
Anskaffelseskost
Balanse 1. januar
Tilgang
Balanse 31. desember
199
15
214
Amortisering
Balanse 1. januar
Amortisering
Balanse 31. desember
(125)
(29)
(154)
Balanseført verdi
Balanse 1. januar
Balanse 31. desember
74
60
Levetid (år)
Amortiseringssats
Immaterielle eiendeler består hovedsakelig av programvare.
3-5
20 - 35 %
Yara finansiell rapport 2013 Regnskap Yara International ASA / 145
Note 6
Spesifikasjon av poster i resultatregnskapet
DRIFTSINNTEKTER
Informasjon om salg fordelt på geografiske områder
2013
NOK millioner
Norge
EU
Europa utenom EU
Asia
Nord-Amerika
Sum
2012
Ekstern
Intern
Sum
Ekstern
Intern
Sum
8
47
1
24
80
27
872
1
1
901
35
919
1
2
24
981
8
35
1
9
53
32
745
1
778
40
780
1
1
9
831
ANDRE DRIFTSKOSTNADER
NOK millioner
2013
Salgs- og administrasjonskostnader 1)
Leie- og leasingkostnader 2)
Reisekostnader
Andre kostnader
Sum
Hvorav forskningskostnader 3)
2012
(841)
(44)
(50)
(83)
(1.018)
(450)
(41)
(49)
(72)
(612)
(115)
(98)
1) Yara aksepterte en selskapsbot på NOK 295 millioner som er inkludert i resultatregnskapet 2013. Se note 36 i konsernregnskapet for mer informasjon.
2) Kostnader relaterer seg hovedsaklig til leie av eiendom og leasingavtaler for firmabiler.
3) Yara har i løpet av de siste år lagt stor vekt på å rette forskningsressursene mot kommersiell aktivitet, både når det gjelder forbedring av prosesser og produkter og agronomisk rettede tiltak. Det er ikke praktisk mulig å vurdere hvilken lønnsomhet disse tiltakene vil ha for framtiden.
Note 7
Finansinntekter- og kostnader
NOK millioner
Utbytte på aksjer i datterselskaper inkludert konsernbidrag
Utbytte fra tilknyttede selskaper
Renteinntekter konsernselskaper
Andre renteinntekter
Rentekostnader konsernselskaper
Andre rentekostnader
Rentekostnader på pensjonsforpliktelser
Avkastning på pensjonsmidler
Valutagevinst/(-tap)
Andre finansinntekter/(-kostnader)
Finansinntekter/(-kostnader), netto
2013
2012
731
6
1.544
129
(202)
(479)
(40)
30
(1.826)
15
(90)
4.053
14
1.361
167
(163)
(515)
(37)
24
190
33
5.126
146 / Regnskap Yara International ASA Yara finansiell rapport 2013
Note 8
Resultatskatt
SPESIFIKASJON AV SKATTEKOSTNAD
NOK millioner
Periodeskatt
Endring utsatt skatt
Sum skattekostnad
2013
9
298
307
2012
(355)
134
(221)
AVSTEMMING AV NORSK NOMINELL SKATTESATS MOT EFFEKTIV SKATTESTATS
NOK millioner
Resultat før skatt
Forventet skattekostnad basert på nominell skattesats, 28 %
Ikke fradragsberettigede kostnader
Utbytteeffekt
Endring i nedvurdering utsatt skattefordel
Mottatt konsernbidrag fra datterselskap, ingen skatteeffekt
Virkninger av endring i skattelovgivning
Andre permanente forskjeller
Sum skattekostnad
2013
(698)
195
(84)
204
1
(18)
9
307
2012
4.878
(1.366)
(1)
14
23
1.120
(12)
(221)
AVSTEMMING AV BETALBAR SKATTEGJELD
Periodeskatt
NOK millioner
Balanse 1. januar
Innbetalinger
Periodeskatt
Balanse 31. desember
2013
(327)
288
(1)
(39)
2012
(329)
287
(285)
(327)
SPESIFIKASJON AV UTSATT SKATTEFORDEL / (FORPLIKTELSE)
Utsatt skatt
NOK millioner
Anleggsmidler og langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelser
Andre langsiktige eiendeler
Andre langsiktige forpliktelser
Sum
2013
2012
139
(61)
(11)
66
138
(43)
55
151
2
72
74
2
68
70
Fremførbare underskudd
Nedvurdering av utsatt skattefordel
Netto utsatt skattefordel
372
(4)
508
(6)
215
Endring i utsatt skatt
Balanse 1. januar
Innregnet direkte mot egenkapitalen
Innregnet i resultatregnskapet
Balanse 31. desember
215
(5)
298
508
139
(53)
129
215
Varelager
Periodiserte kostnader
Sum
Yara finansiell rapport 2013 Regnskap Yara International ASA / 147
Note 9
Eierinteresser i datterselskap
Foretaksnavn
Eierandel
Datterselskap eid av Yara International
Yara Guatemala S.A.
Yara Colombia Ltda.
Hydro Agri Russland AS
Yaraship Services AS
Yara Hellas S.A.
Yara Norge AS
Fertilizer Holdings AS
Yara Rus Ltd.
Yara North America Inc.
Yara Asia Pte. Ltd.
Yara International Employment Co. AG
Yara México Profesionales / Operativos S.
de R.L. de C.V.
Sum
1)
Eierandel eid
av annet
konsernselskap
Forretningskontor
Selskapets totale
egenkapital
2013 i lokal
valuta millioner
Lokal
valuta
ASA
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
-
Guatemala
Colombia
Norge
Norge
Hellas
Norge
Norge
Russland
USA
Singapore
Sveits
GTQ
COP
NOK
NOK
EUR
NOK
NOK
RUB
USD
USD
EUR
55
29.739
22
18
22
2.118
15.222
(44)
192
596
1
10 %
90 %
Mexico
MXN
(7)
Selskapets
årsresultat i
2013 i lokal
valuta millioner
Balanseført
verdi 2013
NOK millioner
13
2.481
5
(180)
3.078
(2)
18
130
-
24
17
21
1
21
1.303
10.459
468
1.114
1
1
13.430
1) Eierandel er lik stemmeandel. Flere av selskapene nevnt ovenfor eier aksjer i andre selskaper som er beskrevet i deres respektive årsrapporter. Mer informasjon om konsernets sammensetning finnes i note 33 i konsernregnskapet.
Note 10
Aksjer i tilknyttede selskaper
NOK millioner, unntatt eierskap
Navn
Abonos del Pacifico 3)
Talconor AS
Sum
Eierandel
1)
34 %
50 %
Forretningskontor
Total egenkapital
i selskapet 2)
Årsresultat i
selskapet 2)
Balanseført
verdi 2013
Balanseført
verdi 2012
Costa Rica/Panama
Norge
227
-
56
(1)
18
18
18
18
1) Tilsvarer stemmeandel.
2) I følge siste avlagte årsrapport.
3) Omfatter tre selskaper: Abonos del Pacifico Costa Rica og Panama og Kabek Investment Corp. (Panama).
Det er ingen betydelige transaksjoner mellom de tilknyttede selskapene nevnt over og andre selskaper i Yara konsernet.
148 / Regnskap Yara International ASA Yara finansiell rapport 2013
Note 11
Spesifikasjoner av balanseposter
NOK millioner
2013
2012
23
135
38
196
43
167
10
220
Varebeholdninger
Råvarer
Varer i arbeid
Ferdigvarer
Sum
2
6
25
32
5
7
33
46
Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld
Eksterne banklån
Kassekreditt
Sum
79
6
86
123
158
281
Andre anleggsmidler:
Langsiktige utlån, pantobligasjoner og unoterte aksjer 0-20 %
Rentebytteavtale øremerket som sikringsinstrument
Andre
Sum
Noter
13
KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER
Yara International ASA hadde NOK 5.056 millioner (NOK 8.724 millioner i 2012) i kontanter og kontantekvivalenter 31. desember 2013. Det er ingen restriksjoner på kontantene.
Note 12
Garantiansvar
NOK millioner
2013
2012
Garantier og lignende (ikke balanseført)
Garantier for gjeld i datterselskaper
Kommersielle garantier
Sum
1.162
7.508
8.671
1.184
2.784
3.969
Som ledd i den løpende drift av selskapet har Yara International ASA gitt forskjellige former for garantier, herunder kontraktsgarantier, lånegarantier og
andre betalingsgarantier. Se note 29 til konsernregnskapet for ytterligere omtale av garantier.
Yara finansiell rapport 2013 Regnskap Yara International ASA / 149
Note 13
Risikostyring og sikringsbokføring
Risikostyring i Yara og bruk av derivater er omtalt i note 27 til konsernregnskapet. Yara International ASA har følgende åpne derivater 31. desember
NOK millioner
Noter
Virkelig verdi derivatkontrakter
Valutaterminkontrakter (eksterne)
Valutaterminkontrakter (internt i konsernet)
Rentebytteavtaler utpekt som sikringsinstrument (eksterne)
Balanse 31. desember
Derivater presentert i balansen
Anleggsmidler
Omløpsmidler
Kortsiktige forpliktelser
Balanse 31. desember
11
2013
2012
3
(198)
135
(60)
(5)
(183)
167
(21)
135
10
(205)
(60)
167
1
(189)
(21)
VALUTATERMINKONTRAKTER
Yara har forpliktelser på åpne valutaterminkontrakter som følger
NOK millioner
Valutaterminkontrakter (eksterne), nominelt beløp
Valutaterminkontrakter (internt i Yara konsernet), nominelt beløp
2013
2012
1.902
10.181
1.093
13.198
Alle åpne kontrakter per 31. desember 2013 har forfall i 2014. Eksterne
verdi som følge av endringer i den risikofrie renten (LIBOR). Rentebytteavtakjøpsposisjoner er hovedsakelig i US dollar mot norske kroner. Eksterne
lens rentegrunnlag, rentebetalingsdatoer og forfall (2014) er identisk med
salgsposisjoner er hovedsakelig i euro og andre operasjonelle valutaer mot
den sikrede gjelden, og avtalen forventes å være svært effektiv. norske kroner.
NOK obligasjonsgjeld
SIKRINGSBOKFØRING
I 2011 reklassifiserte Yara den langsiktige NOK rentebytteavtalen fra å være
frittstående til å være tilsiktet sikring. Den sikrede risikoen er endringen i
Virkelig verdisikring
virkelig verdi grunnet endring i risikofri rente (NIBOR) på NOK 1.000 mil
lioner og NOK 325 millioner obligasjonsutstedelsene fra 2009. RentebytteUSD obligasjonsgjeld
Rentebytteavtalen per 31. desember 2013 er fra fast til flytende rente for USD
avtalene har forskjellige rentebetalingsdatoer (halvårlig kontra årlig), men
100 millioner. Dette derivatet er utpekt som sikringsinstrument for USD 100
identisk rentegrunnlag og forfall (henholdsvis 2016 og 2014) i forhold til
millioner av US-dollar obligasjonslånet fra 2004 mot endringer i virkelig
sikret gjeld og forventes å være svært effektive.
NOK millioner
Virkelig verdi sikring av USD obligasjonsgjeld
Endring i virkelig verdi av rentebytteavtaler
Endring i virkelig verdi av obligasjoner
Ineffektivitet
2013
2012
5
(5)
-
3
(3)
-
Tap på virkelig verdi sikring inkludert i bokført verdi av fastrente-gjeld
(27)
(47)
Virkelig verdi sikring av NOK obligasjonsgjeld
Endring i virkelig verdi av rentebytteavtaler
Endring i virkelig verdi av obligasjoner
Ineffektivitet
13
(18)
(4)
26
(18)
8
Tap på virkelig verdi sikring inkludert i bokført verdi av fastrente-gjeld
(41)
(104)
Kontantstrømsikring
I 2004 og 2009 benyttet Yara rentebytteavtaler til å sikre fremtidige kontantstrømmer på inntil USD 300 millioner av obligasjonen utstedt i desember
2004 og USD 300 millioner av obligasjonen utstedt i juni 2009. Tap på disse
kontraktene ble innregnet direkte mot egenkapitalen og vil bli reklassifisert
som rentekostnad og inntektsskatt over obligasjonens varighet (utløper i
2014 og 2019).
150 / Regnskap Yara International ASA Yara finansiell rapport 2013
NOK millioner
2013
2012
Kontantstrømsikring av 2004-obligasjon
Beløp reklassifisert som rentekostnad
Relatert utsatt skattefordel
(13)
4
(12)
3
Kontantstrømsikring av 2009-obligasjon
Beløp reklassifisert som rentekostnad
Relatert utsatt skattefordel
(7)
1
(3)
1
Note 14
Antall aksjer, aksjeeiere, egenkapitalavstemming m.v.
Yara International ASA, ble stiftet 10. november 2003. Selskapet ble stiftet med en aksjekapital på NOK 108.610.470 fordelt på 63.888.512 ordinære aksjer pålydende
NOK 1,70. Pr 31. desember 2013 hadde selskapet en aksjekapital på NOK 473.451.547 fordelt på 278.500.910 ordinære aksjer pålydende NOK 1,70.
Yara eier 1.450.000 egne aksjer pr 31. desember 2013. Forøvrig vises til note 19 i noter til konsernregnskapet.
Følgende aksjonærer har 1 % eller mer av selskapets totalt 278.500.910 utestående aksjer 31. desember 2013 i henhold til verdipapirsentralens opplysninger:
Navn
Antall aksjer
Nærings- og handelsdepartementet
Folketrygdfondet
Clearstream Banking (nominee)
State Street Bank (nominee)
FLPS - PRINC ALL SEC
J.P.Morgan Chase Bank (nominee)
Bank of New York (nominee)
J.P.Morgan Chase Bank (nominee)
Skandinaviska Enskilda Banken (nominee)
100.849.268
16.491.554
12.465.695
5.709.940
4.750.000
3.983.485
3.884.274
3.366.945
3.171.597
Andel ( %)
36,2 %
5,9 %
4,5 %
2,1 %
1,7 %
1,4 %
1,4 %
1,2 %
1,1 %
AKSJEEIERES EGENKAPITAL
NOK millioner
Innskutt egenkapital
Opptjent egenkapital
Sum egenkapital
Balanse 31. desember 2011
603
7.318
7.921
Årets resultat 2)
Avsatt utbytte
Sikring av fremtidige kontantstrømmer
Aktuarmessig gevinst /(tap) 1) 2)
Innløsning aksjer, Den Norske Stat 3)
Kjøp av egne aksjer 5)
Balanse 31. desember 2012
(2)
(6)
594
4.656
(3.647)
11
138
(315)
(948)
7.214
4.656
(3.647)
11
138
(317)
(954)
7.808
Årets resultat
Avsatt utbytte
Sikring av fremtidige kontantstrømmer
Aktuarmessig gevinst /(tap) 1)
Innløsning aksjer, Den Norske Stat 4)
Kjøp av egne aksjer 5)
Balanse 31. desember 2013
(4)
(2)
588
(391)
(2.771)
15
(14)
(529)
(375)
3.149
(391)
(2.771)
15
(14)
(533)
(377)
3.737
1) Yara International ASA har besluttet å bruke muligheten i NRS 6A til å implementere IAS19. For mer informasjon, se regnskapsprinsipper note 1.
2) Omarbeidet etter implementering av revidert IAS19. Se note 2 for mer informasjon.
3) Godkjent av Generalforsamling 10. mai 2012.
4) Godkjent av Generalforsamling 13. mai 2013.
5) Se note 19 i noter til konsernregnskapet for mer informasjon.
Yara finansiell rapport 2013 Regnskap Yara International ASA / 151
Note 15
Langsiktig gjeld
LANGSIKTIG LÅN FORDELT PÅ VALUTAER
Veid
gjennomsnittsrente
Beløp i valuta 2013
2013
2012
5,5 %
7,5 %
8,9 %
5,0 %
8,3 %
300
325
1.000
500
500
300
326
1.039
3.066
3.013
300
340
1.083
2.833
2.756
Utestående langsiktig gjeld
7.744
7.311
Fradrag for første års avdrag
(3.692)
NOK millioner, unntatt prosenter og beløp i valuta
Usikrede obligasjonslån i NOK (kupongrente NIBOR + 3,75 %) 1)
Usikrede obligasjonslån i NOK (kupongrente 7,40 %) 2)
Usikrede obligasjonslån i NOK (kupongrente 8,80 %) 3)
Usikrede obligasjonslån i USD (kupongrente 5,25 %) 2)
Usikrede obligasjonslån i USD (kupongrente 7,88 %) 4)
Sum langsiktige lån
4.052
7.311
1) Oppgitt rente er fast frem til lånet forfaller i 2014.
2) Fast rente til 2014. Blir sikret gjennom virkelig verdisikring, se note 27 til konsernregnskapet.
3) Fast rente til 2016. Blir sikret gjennom virkelig verdisikring, se note 27 til konsernregnskapet.
4) Fast rente til 2019.
Per 31. desember 2013 var virkelig verdi på langsiktige lån, inkludert første års avdrag, NOK 8.631 millioner mens balanseført verdi var NOK 7.744 millioner. Se note 24 i noter til konsernregnskapet for ytterligere omtale av langsiktige lån.
KONTRAKTSMESSIGE AVDRAG PÅ LANGSIKTIGE LÅN
NOK millioner
2014
2015
2016
2017
2018
Deretter
Sum
1) Inkludert første års avdrag.
Obligasjonslån
Banklån
Annen
langsiktig gjeld
3.692
1.039
3.013
7.744
-
-
Sum
1)
3.692
1.039
3.013
7.744
152 / Regnskap Yara International ASA Yara finansiell rapport 2013
Note 16
Transaksjoner med nærstående parter
Transaksjoner med nærstående parter er i hovedsak relatert til finansavdelingen og levering av konserninterne tjenester fra ansatte i Yara International ASA.
NOK millioner
Resultatregnskap
Yara Belgium S.A.
Yara Norge AS
Yara Sluiskil B.V.
Yara GmbH & Co. KG
Yara France SAS
Andre
Interne driftsinntekter
Fertilizer Holdings AS
Yara Nederland B.V.
Yara Holding Netherlands B.V.
Yara Norge AS
Yara AS
Andre
Renteinntekter konsernselskaper
Yara AS
Yara Nederland B.V.
Yara Belgium S.A.
Fertilizer Holdings AS
Yara S.A.
Yara GmbH & Co. KG
Andre
Rentekostnader konsernselskaper
Anleggsmidler
Yara Nederland B.V.
Fertilizer Holdings AS
Yara Holding Netherlands B.V.
Yara UK Limited
Andre
Konserninterne fordringer
Omløpsmidler
Yara Norge AS
Yara Suomi Oy
Yara Switzerland Ltd
Yara Australia Pty. Ltd.
Yara Italia S.p.A.
Fertilizer Holdings AS
Andre
Konserninterne fordringer
Kortsiktige forpliktelser
Yara Belgium S.A.
Yara Nederland B.V.
Yara S.A.
Yara Norge AS
Yara Suomi Oy
Yara GmbH & Co. KG
Yara Asia Pte Ltd
Yara Switzerland Ltd
Yara Caribbean Ltd
Fertilizer Holdings AS
Balterton Fertilisers S.A.
Yara AS
Yara France SAS
Andre
Konsernintern gjeld
Trinidad Nitrogen Company Ltd.
Qatar Fertiliser Company S.A.Q.
Eksterne lån
Noter
2013
2012
6
790
27
20
10
8
45
901
649
31
22
10
11
54
778
7
644
373
179
133
103
112
1.544
427
438
175
88
74
159
1.361
7
(55)
(48)
(28)
(16)
(10)
(9)
(35)
(202)
(55)
(25)
(4)
(19)
(7)
(10)
(43)
(163)
7.043
6.082
3.041
1.440
715
18.321
6.301
5.577
2.788
1.291
650
16.607
2.881
2.469
607
472
464
70
1.617
8.581
2.134
1.627
538
676
12.578
1.214
18.767
(4.774)
(4.432)
(3.833)
(2.373)
(2.133)
(1.828)
(1.506)
(1.329)
(1.242)
(1.076)
(815)
(808)
(134)
(4.729)
(31.011)
(4.785)
(8.285)
(2.174)
(2.284)
(1.579)
(1.643)
(1.162)
(864)
(1.125)
(748)
(1.091)
(646)
(3.809)
(30.192)
(75)
(4)
(79)
(44)
(79)
(122)
Godtgjørelse til styret og ledelsen i Yara er opplyst i note 6 og 32 til konsernregnskapet. Yara International ASA har transaksjoner med Yara Pensjonskasse
(pensjonsfond). Se note 2 for mer informasjon.
Yara finansiell rapport 2013 Directors responsibility statement / 153
Ledelseserklæring
2013
VI BEKREFTER ETTER BESTE OVERBEVISNING AT:
• konsernregnskapet for 2013 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, samt at
• årsregnskapet for morselskapet for 2013 er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge, samt at
• regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at
• årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor.
Styret i Yara International ASA
Oslo, 20. mars 2014
Bernt Reitan
Styrets leder
Hilde Merete Aasheim
Styremedlem
Elisabeth Harstad
Styremedlem
Geir Isaksen
Styremedlem
Juha Rantanen
Styremedlem
Rune Bratteberg
Styremedlem
Guro Mauset
Styremedlem
Geir O. Sundbø
Styremedlem
Jørgen Ole Haslestad
Konsernsjef
154 / Revisors beretning Yara finansiell rapport 2013
Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK Limited company, and
its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please
see www.deloitte.com/no/omoss for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche
Tohmatsu and its member firms.
org.nr: 980 211 282
Yara finansiell rapport 2013 Revisors beretning / 155
156 / Avstemning av avkastningsmål som ikke er definert i god regnskapsskikk Yara finansiell rapport 2013
Avstemning av avkastningsmål som ikke
er definert i god regnskapsskikk
2013
AVSTEMMING AV DRIFTSRESULTAT TIL BRUTTO KONTANTSTRØM
NOK millioner
2013
2012
7.791
1.250
406
7
9.453
3.713
100
13.266
(1.748)
11.518
11.159
1.964
390
12
2
13.527
3.424
19
16.970
(2.409)
14.561
2013
2012
5.748
349
1.850
3.713
100
(242)
11.518
10.552
49
344
3.424
19
174
14.561
2013
2012
Sum eiendeler
Kontanter og bankinnskudd
Andre likvide midler
Utsatt skattefordel
Virkelig verdi justering innregnet i egenkapital
Annen kortsiktig gjeld
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger
Brutto investert kapital 12 måneders gjennomsnitt
85.866
(9.106)
(1)
(1.288)
(13.546)
29.663
91.589
80.901
(9.029)
(1.387)
(12.728)
26.236
83.992
Kontantavkastning på brutto investering (CROGI)
12,6 %
17,3 %
2013
2012
9.453
(1.748)
7.705
13.527
(2.409)
11.118
Driftsresultat
Andel resultat i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Renteinntekter
Gevinst /(tap) på verdipapirer, netto
Utbytte fra 0-20 % selskaper
Resultat før rentekostnader og skatter (EBIT)
Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivinger
Amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Resultat før rentekostnader, skatter og avskrivninger (EBITDA)
Skattekostnad minus skatt på netto valutagevinst/(tap)
Brutto kontantstrøm etter skatt
AVSTEMMING AV ÅRETS RESULTAT TIL BRUTTO KONTANTSTRØM ETTER SKATT
NOK millioner
Årets resultat henførbart til aksjonærer i morselskapet
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Rentekostnader og valutagevinst/(tap)
Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivinger
Amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Skatteeffekt på netto valutagevinst
Brutto kontantstrøm etter skatt
AVSTEMMING AV SUM EIENDELER TIL BRUTTO INVESTERT KAPITAL
12 måneders gjennomsnitt
NOK millioner, unntatt prosenter
AVSTEMMING AV EBIT ETTER SKATT
NOK millioner
Resultat før rentekostnader og skatter (EBIT)
Skattekostnad minus skatt på netto valutagevinst
EBIT etter skatt (EBITAT)
Yara finansiell rapport 2013 Avstemning av avkastningsmål som ikke er definert i god regnskapsskikk / 157
AVSTEMMING AV SUM EIENDELER TIL ANVENDT KAPITAL
12 måneders gjennomsnitt
NOK millioner, unntatt prosenter
Sum eiendeler
Kontanter og bankinnskudd
Andre likvide midler
Utsatt skattefordel
Virkelig verdi justering innregnet i egenkapital
Annen kortsiktig gjeld
Anvendt kapital 12 måneders gjennomsnitt
Avkastning på anvendt kapital (ROCE)
2013
2012
85.866
(9.106)
(1)
(1.288)
(13.546)
61.926
80.901
(9.029)
(1.387)
(12.728)
57.756
12,4 %
19,3 %
2013
2012
4.013
1.096
7.919
238
13.266
(3.713)
(100)
(1.152)
4
(950)
249
7.603
3.905
1.111
11.849
105
16.970
(3.424)
(19)
(1.204)
3
596
260
13.183
2013
2012
7.791
1.250
406
7
9.453
3.813
13.266
11.159
1.964
390
14
13.527
3.443
16.970
AVSTEMMING AV EBITDA TIL RESULTAT FØR SKATT OG IKKE-KONTROLLERENDE EIERINTERESSER
NOK millioner
EBITDA Nedstrøm
EBITDA Industri
EBITDA Oppstrøm
EBITDA Annet og elimineringer
EBITDA Yara
Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivinger
Amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Rentekostnad
Kapitaliserte renter
Valutagevinster/(tap), netto
Andre finansielle inntekter/(kostnader), netto
Resultat før skatt og ikke-kontrollerende eierinteresser
AVSTEMMING AV DRIFTSRESULTAT TIL EBITDA
NOK millioner
Driftsresultat
Andel resultat i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Renteinntekter
Utbytte og netto gevinst/(tap) på verdipapirer
EBIT
Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivinger 1)
EBITDA
1) Inkluderer amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.
158 / Regnskap Yara International ASA Yara finansiell rapport 2013
Yara har undertegnet FNs Global Compact (UNGC), og sluttet seg til
dens prinsipper. UNGC er et strategisk policy-initiativ for selskaper
som forplikter seg til å tilpasse sin virksomhet og sine strategier til de
ti universelt aksepterte prinsipper innenfor områdene menneskerettigheter, arbeidsliv, miljø og anti-korrupsjon.
Global Compact
LEAD
Yara har fått medlemskap i FNs Global Compact LEAD. Denne
gruppen av selskaper utgjør spydspissen som spiller en viktig rolle i
å utforme forventninger om selskapers resultater innen bærekraft så
vel som engasjement i bredere mål og utfordringer definert av FN.
LEAD ble lansert i 2011 for å gi kunnskap og inspirasjon knyttet til
avanserte aspekter av selskapers engasjement for bærekraft, og for å
ta lederskap innenfor plattformer knyttet til globale utfordringer.
FTSE Group bekrefter at Yara International ASA har blitt uavhengig
vurdert i henhold til FTSE4Good-kriteriene og har oppfylt kravene for
å bli en del av FTSE4Good Index Series. FTSE4Good ble opprettet
av det globale indeksselskapet FTSE Group og er en aksjeindeksserie
som er utformet for å legge til rette for investeringer i selskaper som
oppfyller globalt anerkjente standarder for bedriftsansvar. Selskapene
i FTSE4Good Index Series har oppfylt strenge krav innen miljø, sosialt
ansvar og ledelse og kan dra fordel av en ansvarlig forretningspraksis.
Yara finansiell rapport 2013 Regnskap Yara International ASA / 159
f / Yara in brief Yara finansiell rapport 2013
Yara International ASA
Bygdøy allé 2
P. O. Box 2464, Solli
NO–0202 Oslo
Norway
Tel: +47 24 15 70 00
Fax: +47 24 15 70 01
www.yara.com
Over hele verden streber lokale bønder og internasjonale selskaper etter å
øke avkastningen – og sikre fremtidig matforsyning. Yara er en internasjonal
aktør med lokal forankring som leverer landbruks- og miljøløsninger til mer
enn 150 land. Brasil er en internasjonal supermakt innenfor matproduksjon
– og et av våre viktigste markeder: Her økte vi vårt engasjement i 2013.
Verdiskaping – Creating Impact.