Transcript Gjødselaktuelt 1-2012

Kunnskap gir vekst Nr. 1, 2012
Mat og bioenergi på bærekraftig vis SIDE 4 - 8
N-effektivitet SIDE 9 - 17
Riktig pH og tilgjengelighet
på næringsstoffer
SIDE 18 - 27
Lagring og oppbevaring
av gjødsel
SIDE 32 - 33
Bli med i årets store
fotokonkurranse!
SIDE 34 - 35 2
YARA
NoRGe Nr. 1, 2012.
Innholdsfortegnelse
YARA
Nr. 1, 2012. NoRGe
Leder: Knut Røed
leder:
knut røed
innhold Side 3 . . . . . . . . . Leder, Knut Røed: Økt bærekraftig matproduksjon
Side 4 . . . . . . . . . Hovedsak: Mat og bioenergi på bærekraftig vis
Side 6 . . . . . . . . . Biomasse nok
Side 9 . . . . . . . . . Hva er gevinsten av ny kunnskap om husdyrløs korndyrking?
Fortsatt befolkningsøkning globalt tilsier at matproduksjonen i
verden må økes betydelig i årene framover. I Landbruksmeldingen
som ble lagt fram for kort tid siden er det også satt en målsetting
om at matproduksjonen i Norge skal utvikle seg i takt med
befolkningsøkningen. Det betyr i så fall at en økning på 20% fra
dagens nivå innen 2030. Samtidig understrekes det at denne
utviklingen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte.
økt bærekraftig mat­
produksjon – er det mulig?
Side 12 . . . . . . . . Måling med N-Sensor® og 0-ruter
Side 15 . . . . . . . . N-Sensor® gir jevnere potetavling
Side 18 . . . . . . . . Hovedsak: Kalkingen bør tredobles
Side 22 . . . . . . . . Kalking gir klimagevinst
Side 23 . . . . . . . . Kalktilstanden har stor betydning for næringsstoffenes tilgjengelighet
Side 24 . . . . . . . . Hovedsak: Balansegjødsling er mer enn fosfor
Side 26 . . . . . . . . Ikke glem mikronæring til korn
Side 28 . . . . . . . . Økt fokus på mikronæring
Side 29 . . . . . . . . Gjødselstatistikk fra Mattilsynet
Side 30 . . . . . . . . Supplerende gjødseltyper til husdyrgjødsel i eng
Side 31 . . . . . . . . Forskningsprosjekt sinkyrfôr
Side 32 . . . . . . . . Sikker håndtering og oppbevaring av mineralgjødsel på gården
Side 34 . . . . . . . . Fotokonkurranse
Side 35 . . . . . . . . Nye ansatte i Yara Norge
gjødselaktuelt
Redaktør:
Ansvarlig redaktør:
Foto:
Grafisk produksjon:
Trykket av:
Utgitt av:
Håvar Valved
Knut Røed
Yara, Håvard Simonsen
Digitalfabrikken AS
Designtrykk AS
Yara Norge AS, april 2012
Denne trykksaken er miljøvennlig og merket med svanen.
Spørsmålet mange stiller er om det er
mulig å oppnå en økt matproduksjon i
Norge med gjeldende økonomiske rammebetingelser for jordbruket og med de
krav som stilles til klima og miljø. Bønder
får stadig nye forskrifter og krav å forholde
seg til, både med hensyn til redusert jordarbeiding, grasdekte vannveier, lagring og
håndtering av husdyrgjødsel med mer. I
forbindelse med både Vannrammedirektivet og Klimakur 2020 diskuteres det
ytterligere miljømessige tiltak som kan
begrense produksjonen i norsk landbruk.
Skal man øke matproduksjonen i Norge
med 20% de neste 20 årene, må det
antakelig skje gjennom både økt produktivitet på dagens jordbruksarealer og
nydyrking av nye arealer. Mest sannsynlig
vil økt produktivitet være det viktigste.
Skal man øke produktiviteten må det i første rekke stimuleres til at bøndene får
bedre betalt for økt avling/ytelse per
enhet, og mindre produksjonsnøytrale virkemidler.
Vi mener det er fullt mulig å oppnå en økt
produktivitet på dagens arealer dersom
det stimuleres til det, og samtidig at det
skjer på en miljømessig bærekraftig måte.
De langsiktige systemforsøkene som Bio-
forsk har utført gjennom mange år viser
at man ved ny kunnskap og moderne konvensjonell drift har oppnådd store forbe dringer i forhold til slik man drev for 20 år
siden.
I dette nummeret av Gjødselaktuelt
behandler vi flere temaer som viser hvordan man kan oppnå økt produktivitet på en
bærekraftig måte. For alle som har praktisk erfaring er det ikke noen overraskelse
at det er god agronomi som fortsatt er det
viktigste for å kunne ta ut store og stabile
avlinger. Systematisk grøfting og riktig kalking er like viktig nå som før. Videre er ny
kunnskap knyttet til presisjonsjordbruk,
N- effektivitet, bruk av bladanalyser og
balansert gjødsling av både hovednæringsstoffer og mikronæringsstoffer viktige tiltak for økt produktivitet. Les mer om dette
senere i bladet.
Norsk landbruk har vist betydelig økning i
produktiviteten tidligere når det har blitt
stimulert til det. God ”gammeldags” agronomi kombinert med ny kunnskap og
dokumentasjon kan bidra til fortsatt økt
produksjon også videre framover. Det legger også grunnlaget for effektiv utnyttelse
av næringsstoffene og et miljømessig
bærekraftig landbruk.
Knut Røed er
sivilagronom fra UMB,
har arbeidet i Yara siden
1995, både i Norge og
internasjonale markeder.
stilling:
Salg- og markedsansvarlig
for Yaras virksomhet
i Norge og Sverige.
sak:
Skal man øke
matproduksjonen i Norge,
må dette trolig først og
fremst skje gjennom økt
produktivitet.
3
4
YARA
NoRGe Nr. 1, 2012.
Mat og bioenergi på bærekraftig vis
YARA
Nr. 1, 2012. NoRGe
Mat og bioenergi på bærekraftig vis
Mat og
bioenergi på
bærekraftig vis
ingen konFlikt Verden
kan
øke produksjonen av bioenergi uten at det behøver å gå ut over matforsyningen. ProduktiVitet en av
forutsetningene er effektiv utnyttelse av arealene. kliMa Høy arealproduktivitet i mat- og energiproduksjon gir lavere klimabelastning. nyhetsmelding:
Mat, bioenergi og klima på
dagsordenen
I følge FNs klimapanel vil bioenergi kunne dekke en tredel av
verdens energibehov i 2050 uten at det kommer i konflikt
med matproduksjonen. Politiske rammevilkår og
markedsforhold er de mest kritiske faktorene for å utløse
potensialet for produksjon av både mat og bioenergi i verden.
"
Det viktigste i forhold til klima er å
effektivisere produksjonen.
erik eid HoHle
Daglig leder, energigården
5
6
YARA
NoRGe Nr. 1, 2012.
Mat og bioenergi på bærekraftig vis
YARA
Nr. 1, 2012. NoRGe
Mat og bioenergi på bærekraftig vis
– biomasse nok! HåVard siMonsen
Paneldebatten på Bærekraftkonferansen 2012.
I følge FNs klimapanel vil
bioenergi kunne dekke en
tredel av verdens energibehov
i 2050 uten at det kommer i
konflikt med matproduksjon.
– Det er biomasseressurser
nok. Men det hjelper ikke at
fotosyntesen gjør jobben hvis
ikke ressursene utnyttes
effektivt, sier erik eid Hohle.
Mat, bioenergi og klima var tema på Bære­
kraftkonferansen 2012 i regi av Yara og Ener­
gigården . Gründer og daglig leder av Energi­
gården på Hadeland, Erik Eid Hohle, sier
konferansen ga et godt grunnlag for en nyan­
sert diskusjon om mat og bioenergi .
men det må skje, sa Ulltveit-Moe .
MuligHet, ikke ProbleM
– Bærekraftkonferansen viste at det slett ikke
behøver å være noen konflikt mellom mat- og
energiproduksjon hvis markedene styres med
riktige sertifiseringsordninger og riktig poli­
stort Potensial
tikk . Det er biomasseressurser nok! FNs kli­
– Det kan produseres nok mat og bioenergi på mapanel har slått fast at det i et langsiktig per­
en bærekraftig måte, konkluderte professor spektiv er ressurser nok til å dekke 30 prosent
André P . C . Faaij ved Universitetet i Utrecht i av verdens energiforbruk uten å komme i kon­
sin innledning på konferansen . Faaij har vært flikt med matproduksjon . Slik sett viste kon­
en sentral bidragsyter til omtalen av biomasse feransen at dette er en mulighet, ikke et pro­
i spesialrapporten om fornybar energi som blem, sier Eid Hohle, og fortsetter:
FNs klimapanel la fram i mai 2011 . Hans gjen­
nomgang viste at det er stort potensial for pro­ – Der det er jord- og skogbruk på denne kloden
duksjonen av både mat og bioenergi i verden . er det også bioenergi som kan utnyttes, og vi
Samtidig understreket han at politiske ram­
må ikke glemme at bioenergi er eneste eller
mevilkår og markedsforhold er de mest kri­ viktigste energikilde for mer enn halvparten
tiske faktorene for å utløse dette potensialet .
av jordas befolkning . Landbruket har imidler­
tid gode muligheter til å levere en større andel
Dette ble støttet av investor Jens Ulltveit-Moe, av den fornybare energien som hele kloden
Klimautfordringene representerer store
som selv har satset stort på produksjon av eta­
trenger . Bioenergi er inne i en formidabel vekst
forretningsmuligheter. Men det er
nol
fra
sukkerrør
i
Brasil .
Fra
400
000
dekar
globalt,
og det er det viktig å få belyst her
problematisk at det aller meste av
hjemme,
hvor vi er i en tidlig vekstfase for
produseres
årlig
220
millioner
liter
bioetanol,
biomassen ikke er økonomisk
som tilsvarer forbruket til 170 000 biler . Inves­ moderne bruk av bioenergi . Det er mange
interessant med dagens rammevilkår.
teringen er på 900 millioner kroner .
muligheter for å utvikle et stort marked innen­
Jens ulltVeit-Moe
Umoe Bioenergy
for fornybar energi, men vi må gjøre det med
– Klimautfordringene representerer store for­ riktig teknologi, riktig ressursutnyttelse og et
retningsmuligheter . Men det er problematisk økonomisk fundament som gjør satsingen
at det aller meste av biomassen ikke er økono­
bærekraftig .
misk interessant med dagens rammevilkår .
Når dette snur blir det som en demning som kunnskaP og økonoMi
brister, og da vil biomasse bli virkelig økono­ – Hva skal til for å utnytte mulighetene?
misk interessant . Jeg vet ikke når det skjer,
"
kan
landbruksnæringen
dekke en større del
aV dette beHoVet Med
egne
bioMasseressurser?
Dette var ett av
spørsmålene som ble
tatt opp i paneldebatten
på Bærekraftkonferansen
2012. Fra venstre:
Audun Rosland
(avdelingsdirektør KLIF),
Professor André Faaij
(Copernicus Institute,
University Utrecht), Jens
Ulltveit-Moe (Umoe
Bioenergy), landbruks­
og matminister Lars
Peder Brekk, Fredric
Hauge (president
Bellona) og møteleder
erik eid Hohle (daglig
leder energigården)
–Kunnskapen om moderne produksjon og bruk
av bioenergi må ut til beslutningstakere, det
vil si politiske myndigheter og tunge aktører i
energisektoren . I tillegg er det viktig at den
delen av miljøbevegelsen som ikke har sett
disse sammenhengene, oppdaterer seg om
hvilke muligheter som ligger her . Det er ikke
tvil om at bioenergi kommer til å bli en av
hovedbærebjelkene i det fornybare systemet .
Bioenergi utgjør allerede tre firedeler av forny­
bar energi globalt .
vet noen til sult på denne kloden . Mangel på
mat har helt andre årsaker, først og fremst en
dårlig fordeling mellom rike og fattige . Ut fra
en ressursbetraktning er det nok biomasse til
alle gode formål . I dag produseres biodrivstoff
på under én prosent av klodens jordbruksareal .
Dessuten gir bioetanol og biodiesel alltid en
proteinrik rest som går til dyrefôr . Dette kom­
mer lite fram i debatten . Men jeg ser det kan
bli en konflikt mellom mat og energi, og der­
for trenger vi sertifiseringsordninger .
En annen forutsetning er at det må være lønn­ – Det er også betydelige arealer som ligger
somt å drive produksjon og høsting av bio­
brakk, drives dårlig eller bygges ned . Statistikk
masse, enten vi snakker om mat, energi eller fra FAO viser at opp mot 50 prosent av klodens
industriråstoff . Økt lønnsomhet i tradisjonelt jordbruksareal drives dårlig eller ikke i det
landbruk, både mat- og skogproduksjon, er en hele tatt . Slik sett mener jeg fokuset omkring
forutsetning for at bioenergien skal vokse mat og biodrivstoff har vært svært unyansert,
videre . Vi er avhengig av å ha produsenter til sier Eid Hohle .
å dyrke og høste biomassen, enten det er til
mat eller energi, sier Eid Hohle .
– Det viktigste i forhold til klima er å effektivi­
sere produksjonen . Enormt store jordbruksa­
ProduktiVitet
realer i både den rike og fattige del av verden
– Per i dag har ikke satsing på biodrivstoff dre- drives ekstensivt og gir lave avlinger . En av
7
8
YARA
NoRGe Nr. 1, 2012.
Mat og bioenergi på bærekraftig vis
aktuell:
erik eid HoHle
Gründer og daglig leder av
energigården på Hadeland,
erik eid Hohle.
YARA
Nr. 1, 2012. NoRGe
Hva er gevinsten av ny kunnskap om husdyrløs korndyrking?
konsekvensene er at vi må dyrke unødvendig
store arealer . Arealbruken kunne krympes
vesentlig med en mer effektiv agronomi der
man bruker riktig plantemateriale, riktig gjød­
sel, riktig vannhusholdning og ikke minst rik­
tige høste- og lagringsmetoder . Det er en utfor­
dring for tradisjonell matproduksjon at
arealene ikke blir brukt optimalt, men dette
handler selvfølgelig også om økonomi .
– Hvordan kan landbruket bli mer selvforsynt
med energi?
– Landbruket går allerede foran når det gjelder
å utnytte bioenergi, men næringen burde
kunne gå enda lengre . 15 prosent av klodens
energiforbruk går til produksjon, foredling og
transport av mat . Landbruket har gode forut­
setninger for å øke andelen fornybar energi fra
jord til bord . Blant annet sitter vi på mange
biprodukter som kan gå til energi, som halm i
kornsektoren, gjødsel i husdyrsektoren og
avfall fra agroindustri . Landbruksnæringen
kan gjøre seg mer robust både økologisk og
økonomisk ved mer bruk av egenprodusert
fornybar energi, mener Eid Hohle .
HVA eR geVinsten aV ny
kunnskaP oM HUSDYRLøS
KoRNDYRKING?
audun korsæth og torkel gaardløs, bioForsk øst apelsvoll
Historisk sett er et jordbruk uten innslag av husdyr et relativt nytt fenomen. en slik
produksjon kan skje på ulike måter. Her presenteres tre alternative produksjonsformer,
en moderne, en ”gammeldags” og en basert på økologiske prinsipper, med målinger av
avlinger, næringsstoffutvasking og næringsbalanser for tiåret 2001-2010.
Forsøksbeskrivelse
"
Det kan produseres nok mat og
bioenergi på en bærekraftig måte
ProFessor andré FaaiJ
Copernicus Institute, University Utrecht
Det langvarige systemforsøket på
Apelsvoll er drevet siden 1989, og
består av 12 blokker á 1,8 daa . Hver
blokk er inndelt i fire skifter og blir
drevet individuelt som et lite mini­
gårdsbruk, med fireårig vekstskifte .
Hver gård er systematisk drenert for å
fange opp mest mulig av sigevannet,
og er dessuten utstyrt for oppsamling
av overflateavrenning . Volumpropor­
sjonale vannprøver blir tatt automa­
tisk fra grøfte- og overflatevannet, og
vannprøvene analyseres på måneds­
basis for bl .a . nitrogen (N), fosfor (P)
og kalium (K) . Til sammen seks ulike
dyrkingssystemer er med i forsøket .
Her presenteres resultater fra de tre
systemene uten tilgang på husdyr­
gjødsel som har kun åpen-åker-vek­
ster i omløpet:
1. konvensjonell driFt som i 1985
(kon1985).
Dette systemet drives som et typisk,
konvensjonelt bruk i regionen slik det
var i 1985, før miljø ble et tema i jord­
bruket, med bruk av datidens jordar­
beiding (bl .a . høstpløying) og gjøds­
lingsstrategi . Forhåpentligvis er det
bare et fåtall som driver slik i dag .
2. miljøvennlig, konvensjonell
driFt (kon MilJø).
All den kunnskap vi sitter med i dag
benyttes i dette systemet for å mini­
mere utvaskingen av nitrogen (N) og grønngjødsling i stedet for potet) . samtidig holde avlingsnivået oppe . Systemet er basert på jordarbeiding ”Gammeldags”, konvensjonell dyr­
om våren (kun vårharving), og har king (KON1985) hadde størst N-utvas­
samme vekstskifte som KON1985
king (fig . 1, midten) . I det mer kunn­
(potet - hvete - havre - bygg), men skapsbaserte systemet (KONMiljø) var
med bruk av delt gjødsling av hveten N-tapet vesentlig mindre (61 %) . Bruk
med N-tester som verktøy og fang­
av fangvekst og jordarbeiding om
vekst i alle kornartene .
våren i stedet for høstpløying har nok
bidratt mest til dette . Det økologiske
systemet hadde omtrent samme totale
3. økologisk driFt (øko).
N-utvasking som KONmiljø, men tapet
Systemet drives helt uten bruk av kje­
misk plantevern og mineralgjødsel, via overflatevannet var nesten tre
der eneste gjødslingskilde er grønn­
ganger så stort (data ikke vist her) . I
gjødsling (kløvereng på 25 % av area- dette systemet ble kløverenga pusset
let) . Vekstskifte: Bygg + gjenlegg, klø­
ned 3-4 ganger i løpet av vekstseson­
vereng, hvete + fangvekst, havre + gen, men ikke høstet . Mange under­
erter . I dag er det få som driver slik, søkelser har vist at når store mengder
helt uten tilførsel av organiske organisk materiale med høyt N-inn­
næringsstoffer utenfra, men tilskudd­
hold, slik som ei kløvereng, blir lig­
systemet stimulerer til utstrakt bruk gende på jordoverflata gjennom høs­
av grønngjødsling .
ten og vinteren, er det stor risiko for
N-utvasking . Resultatene fra denne
undersøkelsen viser igjen at slik prak­
resultater og diskusjon?
Kornproduksjonen var omtrent like sis er betenkelig, både fra en miljø­
stor i de to konvensjonelle systemene, messig og en ressursøkonomisk syns­
mens den økologiske produksjonen lå vinkel . Tidligere har vi vist at
på ca . 40-47 % av dette nivået (fig . 1, miljøkostnaden i form av N-utvas­
øverst) . Lave økologiske kornavlinger king, for å produsere 1 MJ med men­
neskemat har vært 65 % større for
skyldes nok svært liten næringstilfør­
sel (kun nitrogen via fiksering), og KON1985 og tre ganger så stor for ØKO
mer ugras og sjukdommer enn i de sammenlignet med KONmiljø .
andre systemene . Det var ingen for­
skjell i potetavlingene mellom de kon­
Det var ingen forskjell mellom syste­
vensjonelle systemene (i det økolo­
mene for P-utvasking . Fosfortapet var
giske systemet ble det dyrket relativt lavt, noe som reflekterer den
9
YARA
NoRGe Nr. 1, 2012.
Hva er gevinsten av ny kunnskap om husdyrløs korndyrking?
lave erosjonsrisikoen på forsøksfeltet .
Kalium-utvasking ble bare målt i
2009 og 2010, og da var tapet størst i
KON1985 og minst i ØKO . Siden K er
nøytral miljømessig sett, har det så
langt vært lite fokus på dette nærings­
stoffet i forsøket .
Det ble kalkulert næringsbalanser på
skiftenivå for N, P og K, ved å sum-
YARA Nr. 1, 2012. NoRGe Hva er gevinsten av ny kunnskap om husdyrløs korndyrking?
mere alle strømmer inn (via gjødsel,
nedfall, fiksering og såvarer) og trekke
fra alle strømmer ut (via innhøsting,
gasstap og utvasking) . Ikke-målte
strømmer ble estimert . Resultatene
viser at ”gammeldags” konvensjonell
dyrking (KON1985) tæret på jordas
N-lager, mens det kunnskapsbaserte
systemet var i balanse (fig 1, nederst) .
Det økologiske systemet produserte
på bekostning av jordas lager av både
N, P og K . Det store overskuddet av K
for de konvensjonelle systemene viser
at K-gjødslingen var unødvendig høy i
perioden, uten at dette har hatt noen
direkte miljøkonsekvens .
Figur 1
Kornavlinger (øverst), næringstap via overflate- og grøftevann (midten, merk
ulike enheter for N, P og K) og næringsstoffbalanser (nederst). Middeltall for
perioden 2001-2010, der søyler indikert med ulik bokstav innen samme kategori
er signifikant forskjellig på 5 %-nivå.
konklusjon
01
700
a
Kornavlinger
a
a
b
a
400
300
c
Havre
ØKO
KON-Miljø
Hvete
Næringsstoffutvasking
a
0.7
a
0.6
kg N/daa
4
b
3
0.5
b
b
c
0.4
0.3
2
0.2
1
a
a
0.1
a
0
N-utvasking
P-utvasking
ØKO
KON-Miljø
KON-1985
ØKO
KON-Miljø
KON-1985
ØKO
KON-Miljø
KON-1985
0
K-utvasking
5
4
Næringsbalanser
3
2
1
0
-1
-2
-3
N-balanse
P-balanse
K-balanse
ØKO
KON-Miljø
KON-1985
ØKO
KON-Miljø
KON-1985
ØKO
KON-Miljø
KON-1985
-4
01:
Dyrking av grønngjødsling som
ikke høstes, gir meget stor risiko
for N-tap.
kg P/daa, kg K/daa
Bygg
KON-Miljø
KON-1985
ØKO
KON-Miljø
KON-1985
0
KON-1985
200
5
b
Havre + erter
b
100
Dyrkingssystemforsøket
på Apelsvoll − i drift
siden 1989.
Ved å ta i bruk ny kunnskap om
miljøvennlig, konvensjonelt jordbruk er det mulige å redusere
miljøeffekten vesentlig og samti­
dig opprettholde et høyt avlings­
nivå.
a
500
ØKO
Avling (kg/daa)
600
Massebalanse (kg/daa)
10
økologisk produksjon uten bruk
av husdyrgjødsel eller annen
organisk gjødsel gir lave avlinger
og tærer på jordas næringslagre.
Finansiering
Forsøket er finansiert av Bioforsk, LMD
(kunnskapsutviklingsmidler) og Yara Norge
11
12
YARA
NoRGe Nr. 2, 2011.
Måling med N-Sensor og 0-ruter
YARA Nr. 1, 2012. NoRGe Måling med N-Sensor og 0-ruter
bjørn tor svoldal
01
Måling med n-sensor ®
og 0-ruter
Klimagarantien til Yara videreføres med enda strengere
krav. Den er nå nede i 3,6 kg Co2-ekvivalenter pr kg
nitrogen som produseres. Dette er mer enn 50%
reduksjon i klimabelastning for bare noen få år tilbake.
Nå rettes søkelyset i større grad mot mest mulig
effektiv bruk av nitrogengjødsel. Det vil si at en
produserer mest mulig mat for hvert kg nitrogen som
nyttes.
delgjødsling i vårkorn
miljøgevinst i bestemte situasjoner
Radgjødsling om våren er den mest
effektive gjødslingsmetoden for å oppnå
gode kornavlinger med minst mulig
miljøbelastning . Dagens gjødslings­
praksis i bygg og havre, hvor man til­
deler all gjødsla om våren, gjør imid­
lertid at man mister handlingsrom
knyttet til avlingsvariasjon . En del­
gjødslingsstrategi i bygg og havre kan
derfor være et effektivt grep for å imø­
tekomme miljøkravene som stilles i
moderne kornproduksjon .
Regnvær like etter såing kan føre til at
nitrogen vaskes nedover i jordprofilet .
Landbruksfaglig bør man i en slik situ­
asjon kompensere N-tapet, men ut fra
miljøhensyn er en tilleggsgjødsling lite
ønskelig like etter våronna . En plan­
lagt delgjødslingsstrategi i en slik situ­
asjon, åpner for å tilføre mer nitrogen
uten at miljøet belastes . Mange prakti­
kere har også erfart at i kjølige sesong­
er med vekststagnasjon, kan kornet
respondere svært bra på tildeling av lett­
tilgjengelig nitrogen i form av Kalksal­
peter™ . Har man allerede planlagt en
delgjødsling, kan et slikt tiltak gjen­
nomføres uten at miljøet belastes
unødvendig .
delgjødsling i vårkorn er et kost­
nadseFFektivt miljøtiltak:
• De aller fleste gårdbrukere har utsty­
ret som trengs for delgjødsling klart til
bruk .
• Delgjødsling i vårkorn vil bidra til økt
effektivitet under våronna .
• I vekstsesonger med forsommertørke
og dårlig kornetablering, kan delgjøds­
lingen kuttes ut og gårdbrukeren kan
spare kostnadene til delgjødslingen i
dårlige kornår .
kornkvalitet
De siste årene har det vært sterkt fokus
på kornkvalitet . Fokuset på fusarium
og mykotoksiner er et alvorlig problem
i korndyrkingen og dette gir oss nye
utfordringer som vi må lære å hånd­
tere . Årsakssammenhengene er kom­
plekse, men fra hvetedyrkingen vet vi
at delgjødslingsstrategier gir mindre
legde og høyere proteinprosent i
kornet . Yara tror ikke at delgjødslings­
trategier i havre og bygg vil løse alle utfordringene, men vi tror at delgjøds­
ling i vårkorn kan bidra i positiv ret­
ning, og da særlig der man klarer å
forebygge legde .
konklusjon
Yara håper at delgjødsling i vårkorn
vil bre om seg, rett og slett fordi vi tror
at denne gjødslingsmetoden innebæ­
rer et noe økt avlingsnivå, økt effekti­
vitet i våronna, litt bedre kornkvalitet
samtidig som det oppnås en klar mil­
jøgevinst . Litt smartere gjødsling med
andre ord .
01-02: store variasjoner i
0-ruter i samme
skifte:
Ved å dekke til
rutene med
presenning viser de
svenske
0-ruteforsøkene
store synlige
variasjoner i
samme skifte.
Bildet er fra
Sverige. Foto:
Thord Karlsson.
02
13
14
YARA
NoRGe Nr. 1, 201.
N-Sensor gir jevnere potetavling
YARA
Nr. 1, 2012. NoRGe
N-Sensor gir jevnere potetavling
15
N-Sensor
gir jevnere potetavling ®
Avlingspotensialet
øker med delgjødsling i potet.
kvalitet Bruk av Yara N-Sensor
ved delgjødsling gir jevnere avling
og bedre kvalitet.
økonomi Arealet avgjør
lønnsomheten. I Norge er bruk av
N-Sensor på potet mest aktuelt i
kombinasjon poteter og korn.
delgjødsling
nyhetsmelding:
Gode erfaringer
Yara N-Sensor er et hjelpemiddel utviklet av Yara. Sensoren måler klorofyllet og plantetetthet som igjen styrer tildeling av gjødsel mens du kjører. Are Sætre på Namnå i
Solør var i fjor den første til å bruke Yara N-Sensor i prak­
tisk potetdyrking i Norge.
Presisjonsjordbruket er i ferd med å øke norsk matproduksjon på en
målrettet og bærekraftig måte . Gjødselaktuelt har besøkt bønder som
tar i bruk den nye teknologien for å oppnå jevnere avlinger, bedre kvalitet
og økt lønnsomhet .
sensor-tester:
Are Sætre på Namnå har
tro på at Yara N-Sensor
vil gi jevnere potetav­
linger.
16
YARA
NoRGe Nr. 1, 2012.
N-Sensor gir jevnere potetavling
YARA
Nr. 1, 2012. NoRGe
N-Sensor gir jevnere potetavling
Først i norge med N-Sensor ® i potet
01
HåVard siMonsen
Are Sætre på Namnå i Solør var i fjor den
første til å bruke Yara N-Sensor i praktisk
potetdyrking i Norge. – Én sesong er
selvfølgelig litt lite å bygge på, men
indikasjonene på hva vi kan oppnå med
N-Sensoren er så gode at vi vil fortsette,
sier han.
02
– Vårt håp er at N-Sensoren skal gi jev­
nere avling, sier Are Sætre som driver
Sætre Landbruk DA sammen med
broren Jo .
Graveprøver som ble foretatt i sorten
Innovator i fjor høst viste lovende
resultater (se tabell) . Både totalavling
og avlingen av poteter med størrelse
over 42 mm var så godt som like på
felter der N-Sensoren hadde tildelt
henholdsvis 2 kg N og 4 kg N ved siste
delgjødsling . Prøvene ble tatt ut på et
skifte på ca . 80 dekar . Sætre foretok to
delgjødslinger i Innovator, men benyt­
tet N-Sensoren kun ved siste gjødsling .
Sætre har ennå ikke levert Innovator­
potetene som går til pommes frites­
produksjon hos Findus . Han har der­
for ingen endelige tall for kvaliteten .
Forhåndsprøvene som er tatt fra lage­
ret i vinter indikerer imidlertid god
kvalitet . Feilprosenten ser ut til å ligge
under 3,5 og tørrstoffinnholdet er målt
til 21,5 prosent .
Graveprøvene viste en salgsavling på
hele 6150 kg/daa, men slike resultater
ligger normalt høyere enn hva som
oppnås i praksis . Sætre forteller at
opptakeren indikerte 5500 kg/daa i
salgbar avling, noe som stemmer godt
med hva som ligger på lager .
– Vi burde hatt forsøk både med og
uten N-Sensor . Det fikk vi ikke til i sesongen, og derfor anbefaler de å
fjor, men legger kanskje opp til det til splitte tildelingen av nitrogen i to eller
sommeren . Jeg tror ikke selve avlings­ flere gjødslinger .
nivået vil bli særlig påvirket, men sen­
soren har potensial til å få fram en jev­ – Når teori og praksis ikke stemmer, er
nere avling med jevnere kvalitet, sier det min filosofi at det er praksisen det
Sætre .
er noe galt med . Da må vi endre den
for å oppnå det teorien sier er mulig,
større kValitetsaVling
sier Sætre .
Forsøk som siden 2008 er gjennom­
ført ved Yaras forskningssenter Han­ Hans «boklige» tilnærming kan ha
ninghof Research Centre i Tyskland, røtter på BI, der Sætre har tre års øko­
bekrefter dette . De viser at det er en nomistudier med fordypning i inves­
tendens til økt totalavling ved å del­
teringsanalyse .
gjødsle i poteter, og at det er rom for å
gi til sammen ca . 25 prosent av totalt korn og Poteter
N-behov i to delgjødslinger, den ene – Ganske morsomt siden vi skal fortelle
ved knollsetting og den siste ved rad­ om din investering i N-Sensor . . .
lukking . Ved bruk av N-Sensor i del­
gjødslingene fordeles nitrogenet rik­ – Hehe . Bakgrunnen er nok like mye
t i gere og m a n oppn å r je v nere en generell interesse for presisjons­
modning, bedre skallkvalitet og jev­
jordbruk og gode erfaringer med GPS­
nere tørrstoffprosent . Resultatet er en styrt tildeling av andre næringsstoffer .
større avling med god kvalitet .
Blant annet har vi svært gode resulta­
ter med jordprøvetaking og kalking
Dette samsvarer godt med den tilnær­ med GPS . I tre sesonger har vi også
mingen Sætre har til potetdyrking . På kjørt GPS-styrt tildeling av fosfor,
kontoret viser han til boka «Manage­ magnesium og kalium i potetene, men
ment of nitrogen and water in potato vi driver fortsatt og lærer oss teknik­
production», skrevet av to internasjo­
ken . Nå ønsker vi å tildele gjødsla på
nalt anerkjente potetforskere . De kon­ en bedre måte for å utnytte den mest
kluderer med at det ikke er mulig å mulig effektivt, selvfølgelig også fordi
beregne potetenes optimale behov for gjødselprisene er blitt høye, sier Sætre,
nitrogen og andre næringsstoffer før s om k j øp t e N- S e n s ore n for a n
eller ved setting . Dette må vurderes ut 2011-sesongen .
fra vær og vekstforhold gjennom
Han brukte N-Sensoren til delgjødsling i både hvete, 200 dekar bygg og 230 dekar poteter . I
korn og poteter, og i en trøblete sesong fikk tillegg ble den leiekjørt i 200 dekar rug .
han håndfaste bevis på sensorens muligheter . – Det er ikke tvil om at N-Sensor krever noe
areal for å være lønnsom, sier Sætre, som også
– Vi kjørte blant annet overgjødsling med kalk­ understreker at den har størst effekt på store
salpeter i bygg som var gulnet og sto og sturet, skifter . – På mindre skifter har den sine
fordi det var blitt stående under vann . Her begrensninger i forhold til vendeteiger når vi
klarte N-Sensoren å rette opp veldig bra . Det kjører med 24 meter bredde på sprøyte og
var helt tydelig at når sensoren kom inn i gjødselspreder, sier han .
områder med fin åker, ble tildelingen redusert
ned i null, mens den ga opp til 4 kg N i områ­
PlanteVern
der der åkeren var skikkelig gul, forteller Til sommeren har Sætre tenkt å benytte N-Sen­
Sætre . Han mener likevel N-Sensoren har mest soren også til plantevern, først og fremst i korn .
for seg i hvete .
– Vi kommer i hvert fall til å bruke den til stråfor­
– Det er lettere å kvantifisere gevinsten av korting . Sprøyting støttet av N-Sensor er også et
N-Sensoren i korn enn i poteter . Ved å unngå aktuelt tema i poteter . Men hvis sensoren har
legde får du større avling, lettere tresking og gjort jobben ved gjødsling skal potetåkeren være
mindre tørking . Jeg oppfatter dette som den jevn, og da ser jeg ikke for meg behov for å
viktigste funksjonen på kort sikt, sier Sætre .
sensorsprøyte, men heller kjøre «programmert» .
Siden vi knuser alt ris før høsting, er den heller
I fjor brukte Sætre N-Sensoren i 800 dekar vår- ikke så aktuell til risdreping, sier Sætre .
KALSIUM OG KOBBER MED GPS Kommende sesong vil Are Sætre tildele ren kal­
siumgjødsel med GPS i potetene .
– Jeg mener kalsium er veldig viktig for å sikre
kvaliteten på potetene . I vårt område er det lave
jordverdier av kalsium, og vi har tro på at kal­
siumgjødsling skal gi bedre kvalitet i potetene,
sier Sætre .
Tildelingen skjer med en GPS-styrt gjødselspre01:
bra kvalitet :
Forhåndsprøver av Innovator­
potetene indikerer god kvalitet.
02:
FilosoFi:
– Når teori og praksis ikke
stemmer, er det min filosofi at det
er praksisen det er noe galt med.
Figur:
Graveprøver, sorten
Innovator, høsten 2011.
der basert på jordprøvekart . Det skal brukes
Yara Kalsiumnæring, og mengden vil være 25,
50 og 75 kg/daa .
Sætre ser også potensial i GPS-styrt tildeling av
kobber både i korn og poteter . – Kobber er et
viktig, men svært dyrt næringsstoff og eksakt
tildeling vil derfor være økonomisk optimalt,
sier han .
SæTRE LANDBRUK DA Brødrene Are og Jo Sætre driver Sætre Land­ – Etter norske forhold er arronderinga forholds­
bruk DA på Namnå, rett nord for Kirkenær i vis god . Vi har 30-35 skifter . Mange skifter er
Grue kommune . Utgangspunktet er Dal gård, relativt store og gjennomsnittlig størrelse ligger
som Are og hans familie skal flytte til . Totalt rundt 75 dekar . Nesten ingen skifter er under
driver de ca . 2500 dekar, hvorav de selv eier vel 15-20 dekar, forteller Sætre, som understreker
1100 dekar . I 2011 hadde de ca . 600 dekar med at skiftestørrelsen har betydning for bruk av
poteter og 800 dekar vårhvete . På resten av are­ N-Sensoren i praksis .
alet hadde de mest bygg og noe havre .
n-sensor
totalavling, kg
avling over 42 mm, kg
+ 2 kg
6346
6148
+ 4 kg
6308
6158
17
YARA
NoRGe Nr. 1, 2012.
Kalkingen bør tredobles
YARA Nr. 1, 2012. NoRGe Kalkingen bør tredobles
Kalkingen bør
tredobles
Riktig pH sikrer
avling og kvalitet
Foto: Peder S. Karlsen
18
HåVard siMonsen
– Den sterke nedgangen i bruk
av kalk i jordbruket er svært
beklagelig. Skal du oppnå en
god kvalitetsavling og drive
kostnadseffektivt, er det viktig
å ha riktig pH i jorda. Her føler
jeg det skorter litt på
kunnskapen, sier salgssjef
Stein olstad i Franzefoss
Miljøkalk.
SENTRALT I GOD AGRONOMI
Riktig pH er viktig for å gjøre næringsstoffer i jord
og gjødsel bedre tilgjengelig for plantene. Dette er
like viktig i både korn- og grasproduksjon. Kalking
har imidlertid fått stadig mindre omfang de siste
årene, og er trolig en av flere årsaker til at
avlingsnivået i norsk kornproduksjon har flatet ut.
HalVert; Kalkingen i norsk
jordbruk er halvert de siste 15 åra.
stagnert; I samme periode har
avlingene i kornproduksjonen
stagnert
Må øke; Agronomiske hensyn
tilsier at bruken av kalk bør
tredobles fra dagens lave nivå.
Det er midtvinters og Stein Olstad har tatt oss
med ut i kalkbruddet som Franzefoss Miljø­
kalk driver ved kanten av Mjøsa rett nord for
Hamar . Det er stille ved anlegget denne dagen .
Olstad skulle gjerne sett mer trafikk .
– Vinteren er en fin tid for kalking, sier han, og
lar kalksteinsmjølet drysse mellom fingrene .
– Den enkelte gårdbruker bør utnytte en større
del av året til kalking, for presset under vår­
onna er blitt for stort . Med dagens tunge utstyr
blir belastningen på jorda ofte for stor om
våren, og også andre hensyn som aksellas­
trestriksjoner og kjøre- og hvilebestemmelser
begrenser oss . Den beste tida for kalking er på
høsten og i vinterhalvåret . Om høsten har ikke
tidspunktet så stor betydning . Da trekker kal­
ken ned i jordlaget og gir full effekt neste år .
Når det er tele om vinteren blir det absolutt
ingen belastning på jorda . Kalken trekker seg
fortsatt ned i øverste del av jordlaget, og vil gi
godt over 50 prosent effekt påfølgende vekst­
sesong . Eneste usikkerhet er rask snøsmelting
og avrenning som kan ta med seg både jord og
kalk . Derfor er det viktig å bruke lokalkunn­
skap og unngå utsatte områder, sier Olstad,
som viser til at kalking om våren også har sine
begrensninger .
– Ved kalking i våronna kan man ikke regne
med full effekt av kalken det samme året .
Kornplantene, som tar opp næring i en
begrenset tid av sommeren, vil selvsagt få noe
effekt av kalkingen, men resten får man året
etter, sier han .
Uansett kalkingstidspunkt er Olstads viktig­
ste råd at kalken må blandes inn i jordas topp­
skikt der plantene henter næring .
bør tredobles
Etter at Mattilsynet sluttet å føre statistikk i
2008, har vi ikke lenger noen god oversikt over
kalking i jordbruket her i landet .
– Vi savner statistikk, særlig for å kunne ha
bedre oversikt over hvor det er størst behov for
å sette inn ekstra kalking, sier Olstad .
På bakgrunn av eget salg har likevel Franze­
foss Miljøkalk gjort noen beregninger . Og
utviklingen er dramatisk . De offisielle tallene
viser at det i 1997 ble spredd 251 000 tonn kalk
i norsk jordbruk . Ti år senere, i 2007, var tal­
let sunket til 156 000 tonn .
– Heretter har vi ikke offisielle tall, men vi vet at
kalkspredningen har gått sterkt ned både i 2008,
19
20
YARA
NoRGe Nr. 1, 2012.
Kalkingen bør tredobles
YARA
Nr. 1, 2012. NoRGe
Kalkingen bør tredobles
aktuell:
01
stein olstad
bundet i jorda . Med riktig pH frigjøres nærings­
stoffene lettere og kan nyttes av plantene (se
figur side 23) .
anbeFalinger
– I kornproduksjon anbefaler vi generelt at pH
ligger på 6,2-6,3 . Riktig pH er like viktig i gras­
dyrking, men her kan nivået være noe lavere –
5,7-5,8, litt avhengig av bruk av kløver . I poteter
er pH-verdiene avhengig av sort . Sorter som er
svært ømfintlige for skurv skal ha pH ned på
5-tallet, mens for eksempel Saturna er en sort
som liker høyere pH, fordi det gir mindre indre
defekter, sier Olstad .
salgssjeF FranzeFoss
miljøkalk:
– Den sterke nedgangen i
bruk av kalk i jordbruket er
svært beklagelig. Skal du
oppnå en god kvalitetsavling
og drive kostnadseffektivt,
er det viktig å ha riktig pH i
jorda. Her føler jeg det
skorter litt på kunnskapen,
sier salgssjef Stein olstad i
Franzefoss Miljøkalk.
Han sier praksis viser at når pH er kommet opp
til riktig nivå, holder nivået seg lengre enn teo­
rien skulle tilsi . Det er imidlertid noe større
utvasking på sandjord enn på leirjord .
– Sur jord har liten kapillærevne . Dessuten er den
ofte klumpete og veldig sammensatt . Motsatt
har jord med god pH finere grynstruktur . Sur
jord avsløres også godt i forhold til ugras . Er det
for eksempel mye stemor og høymolsyre, behø­
ver man nesten ikke ta prøver, sier han .
I tillegg til riktig pH, er det også viktig at jorda
har riktig innhold av magnesium . Olstad sier
dette er spesielt viktig i grasproduksjon for å
unngå at dyr får graskrampe . Magnesiumbeho­
vet er som regel størst i kystnære strøk, på sand­
jord og på myrjord . Det tilbys spesielle kalkty­
per med høyt magnesiuminnhold, blant annet
fra Franzefoss' brudd i Ballangen, der det tas ut
ren dolomitt, og i importert kalk fra Storbritan­
nia .
Foruten tilgangen på næringsstoffer, trekker
Olstad også fram mange andre grunner til å
passe på pH-en .
2009, 2010 og ikke minst i 2011, på grunn av de
vanskelige forholdene i fjor høst . Ut fra hva vi
selv har levert, er mitt anslag at vi nå er nede i
120-125 000 tonn på årsbasis . Med andre ord en
halvering på 15 år, sier Olstad .
En grov regel er at plantenes opptak av
næringsstoffer tilsvarer et «forbruk» på 40-60
kg kalk pr . dekar pr . år . I Norge har vi nå knapt
ti millioner dekar jordbruksareal . Et nøkternt
anslag er derfor at vi totalt sett bør kjøre ut 300
000-400 000 tonn kalk hvert år for å holde pH­
verdien ved like .
vil si med omlag én prosent i året . For første
gang på lenge er det derfor satt fokus på hva
som må til for å øke kornavlingene .
– Det er mange faktorer som spiller inn her,
men riktig bruk av kalk er utvilsomt et viktig
element, sier Olstad, og fortsetter:
– Kalking er like viktig som gjødsling . Skal du
oppnå en god kvalitetsavling, drive kostnads­
effektivt og sikre lavt ugraspress, er det viktig
å ha en riktig pH i jorda . Hovedforklaringen
er at riktig pH øker plantenes tilgjengelighet
– Det betyr at det agronomisk optimale ville til næringsstoffene i jorda . Hvorfor det tilsy­
være å kalke tre ganger så mye som det vi gjør nelatende ikke legges større vekt på dette, tror
i dag, fastslår Olstad .
jeg rett og slett må skyldes at det skorter noe
på kunnskapen . Alle vet at det trengs gjødsel,
FrigJør næringsstoFFer
men man ser ikke på samme måte sammen­
Utviklingen går altså i motsatt retning . Og hengen med en god pH for å få god utnyttelse
mens kalkforbruket er gått ned, har avlingene av gjødsla, sier Olstad .
i kornproduksjonen stagnert . Samtidig er
myndighetenes mål at norsk matproduksjon Bakgrunnen er enkelt forklart at jo surere
skal økes i takt med befolkningsveksten, det jorda er (lav pH), jo mer blir næringsstoffene
01:
Hele året:
Kalking kan utføres hele
året, også om vinteren.
Da blir det mindre stress
i våronna, poengterer
salgssjef Stein olstad i
Franzefoss Miljøkalk.
02:
kalking:
Kalking ved Inderøy i
Nord Trøndelag. Foto:
Franzefoss Miljøkalk AS
02
21
22 YARA
NoRGe Nr. 1, 2012.
Kalking gir klimagevinst
YARA
Nr. 1, 2012. NoRGe
Kalking gir klimagevinst
Kalking gir
klimagevinst
01
håvar valved
anders rognlien
I mineraljord trives de fleste jordbruksvekster
best ved pH 6,0 – 6,5 . På dette nivået har de
fleste næringsstoffer sin beste plantetilgjenge­
lighet . På myrjord er det imidlertid ofte tilstrek­
kelig med pH 5,2 – 5,8 .
en av Yara-stipendiatene 2010 ved UMB, Linn Hovlandsdal, har skrevet en masteropp­
gave om kalkingseffekt på utslipp av lystgass (N2o) fra myrjord. Grunnforskningen til
Hovlandsdal kan tilføre viktig kunnskap for landbruket, da dyrket mark er den viktigste
kilden til de globale utslippene av denne potente klimagassen.
Dyrka myrjord i Norge utgjør 7-8% av det
totale landbruksarealet (Grønlund et al . 2008) .
Fokus på myrjord er allikevel viktig, fordi
gjødslet drenert myrjord har vesentlig større
N2O utslipp enn mineraljord . Også når myr­
jord ikke er gjødslet kan utslippene av N2O
være store sammenlignet med mineraljord .
Feltarbeidet ble utført på et forsøksfelt som ble
etablert i 1977 ved Bioforsk Vest Fureneset i
ytre Sunnfjord . Den gang forsøket ble anlagt,
ble det tilført store mengder skjellsand, 20, 40
og 80 m3 per daa . Jordarten er brenntorvmyr,
og det organiske laget er dypere enn en meter .
Feltet ble også drenert i 1977 . Enga har ikke
blitt fornyet siden 1988, men er ellers blitt høs­
tet og stelt etter vanlig praksis, bortsett fra at
det ikke er kalket siden 1977 .
Feltstudien viser at kalking har et stort poten­
sial for å redusere gjødslingsinduserte utslipp
av N2O fra kultivert organisk jord . Lystgass­
målingene som ble utført viser at kalking for
over 30 år siden hadde en betydelig reduse­
rende effekt på lystgassutslippene i juli (2010) .
Hovedkonklusjonen til Hovlandsdal er at pH
og kalktilstanden i jorda virker direkte inn på
N2O utslippene gjennom regulering av enzy­
met N2O-reduktase i jord . Dette enzymet
omdanner N2O til N2, altså fra en svært potent
klimagass til klimanøytral nitrogengass . Ved
høy pH er enzymaktiviteten stor, noe som
reduserer utslippene av lystgass . Er pH lav
reduseres aktiviteten til N2O-reduktase og
utslippene av lystgass øker .
Forsøksfeltet har imidlertid ikke vært pløyd
siden 1988 . Enga har dermed mye ugras, særlig
i 0-rutene . Dårlig vekst kan føre til lavt totalt
planteopptak av mineralsk nitrogen, men også
mellom rutene kan det bli variasjon . Hov­
landsdal kommenterer i sin oppsummering at
dette kan ha påvirket resultatene og målingene .
KALKTILSTANDEN HAR STOR BETYDNING FOR
NæRINGSSTOFFENES TILGJENGELIGHET
01:
Magnesiummangel I korn
-«tigerstriper» Foto: Terje
Strandli Knudsen
02
02:
Bormangel i gulrot - frisk
plante t.v.
Foto: Terje Strandli Knud­
sen
03:
Jernmangel i korn
Foto: Tor Gulliksen
04:
Sur jordsskade på røtter av
bygg
Foto: Terje Strandli Knudsen
03
Oppgaven kan i sin helhet lastes ned fra
www .yara .no
04
effekt av pH på ut­
slipp av n2o i 2010
fra et grasforsøk på
Bioforsk
vest, furuneset.
myr ved
Ved etableringen av for­
søket i 1977 ble rutene
behandlet med følgen­
de: A =ubehandlet, sk
b=20 m3 skjellsand/
daa, sk c=40m3 skjell­
sand/daa, sk d=80m3
skjellsand/daa, Gr c=40
m3 morenemasser/
daa.
Blir jorda for sur, med pH under 5,5, kan dette
føre til at opptaket av viktige næringsstoffer
hemmes . Nitrogen, kalium, svovel, fosfor, mag­
nesium og kalsium er alle viktige næringsstof­
fer som vil kunne få redusert opptak ved for
lave pH-verdier på jorda . Som tabellen viser vil
også for høye pH-verdier på jorda ha innvirk­
ning på opptaket av næringsstoffer . Både jern
og mangan blir mindre tilgjengelige når pH­
verdien blir høyere enn 6,5, og om pH-verdien
blir høyere enn 7,0 vil i tillegg opptaket av fos­
for, kobber, sink og bor hemmes . En del util­
sikta høy pH-heving ved bruk av kalkstabilisert
slam har ført til en del problemer med mikro­
næringsmangel . Derfor er det viktig med en
god plan på kalkingstiltak . En del kjører kal­
king knyttet til GPS-festede jordanalyser for å
bli mer presis i tildelingen .
Liebigs minimumslov beskriver hvordan plan­
tene må ha en balansert tilførsel av alle nærings­
stoffer for at veksten skal vokse optimalt . Det
er viktig å kunne utnytte nitrogenet optimalt
og samtidig ikke komme i fare for at viktige
næringsstoffer går tapt . Dette kan gjøres ved å
påse at pH-verdien på jorda er på et akseptabelt
nivå og bruke riktig mineralgjødseltype med
basis i en gjødslingsplan .
figur:
Blir jorda for sur, med pH
under 5,5, kan dette føre til
at opptaket av viktige
næringsstoffer hemmes.
23
26
YARA
NoRGe Nr. 1, 2012.
Ikke glem mikronæring til korn
YARA
Nr. 1, 2012. NoRGe
Ikke glem mikronæring til korn
Ikke glem
mikronæring til korn! taBell
1:
Viser makro- og mikro­
næringsstoff som i kon­
trollerte drivhusforsøk
har vist å ha en særlig
stor effekt på kulturens
utvikling.
anders rognlien
kultur
P
Ca
Mg
s
Mn
b
Zn
Cu
Fe
Mo
korn
oljevekster
Potet
YaraVita™ bladgjødslingsprodukter
er effektivt for å tilføre
mikronæringsstoffer i
vekstsesongen, men muligens har
vi valgt feil innfallsvinkel for å
oppnå full effekt av
mikronæringsstoffene vi tilfører?
yaraVita™; YaraVita™-produktene er ferdig
formulert, flytende (bortsett fra Croplift)
gjødsel utviklet spesielt til bladgjødsling på
friland, ved sprøyting med åkersprøyte.
YaraVita™ kan blandes med de fleste
plantevernmidler. Disse produktene har en
unik formulering som gjør dem svært enkle og
sikre i bruk.
Visuelle syMPtoMer
YaraVita™ bladgjødslingsprodukter benyttes
ofte først når man observerer mangelsympto­
mer i kornåkeren . En slik strategi har dess­
verre flere svakheter . For det første har kornet
allerede mistet avlingspotensial når sympto­
mene er så kraftige at kulturen viser tydelige
mangelsymptomer . For det andre kan det være
flere mikronæringsstoff som er i underskudd
samtidig, og da vil det ikke nytte å kurere
mangelsymptomene med tilskudd av ett enkelt
mikronæringsstoff .
”Hidden Hunger”
Bladanalysene i de svenske NPK-forsøkene
viser at korn kan ha innhold av ett eller flere
næringsstoff som ligger under anbefalte gren­
severdier, uten at det er mulig å observere visu­
elle symptomer . Denne tilstanden beskrives
ofte som ”hidden hunger” i internasjonal lit­
teratur . Samtidig vet vi at kornplanter i perio­
der med uheldige værbetingelser eller i perio­
der med rask vekst kan ha problemer med å ta
opp tilstrekkelige mengder mikronæringsstof­
fer .
kritiske næringsstoFF til ulike kulturer
Ved hjelp av kontrollerte drivhusforsøk og bla­
danalyser har Yara kartlagt at magnesium,
mangan, sink og kopper er de fire næringsstof­
fene som er mest kritiske for kornplantens
utvikling, i tillegg til nitrogen, fosfor, kalium
taBell
2:
Viser bredspektrede
bladgjødslingsprodukter
som er tenkt brukt fore­
byggende i henholdsvis
korn (Gramitrel), og po­
tet (Solatrel), og tilført
mengde næringsstoff
ved anbefalt dosering.
og svovel . I grunngjødslingen til kornet dek­
ker vi kornplantenes behov for N,P,K og S,
men vi har ikke en tilsvarende strategi for å
tilføre kornplanten essensielle mikronærings­
stoffer . Det er derfor en risiko at mangel på ett
eller flere mikronæringsstoff hemmer korn­
plantenes utvikling, og reduserer utnyttelsen
av hovednæringsstoffene, noe som igjen går ut
over avlingspotensialet .
Forebygging Med bredsPek tra bl ad­
gJødslingsProdukter
Skal vi forebygge “hidden hunger” hos korn­
plantene må vi velge bladgjødslingsstrategier
hvor vi behandler plantene før vi kan obser­
vere visuelle mangelsymptomer . På bakgrunn
av drivhuseksperimentene og bladanalysene
beskrevet ovenfor, har Yara utviklet et sett
bredspektrede bladgjødslingsprodukter som
kan brukes for å holde kulturen i god kondi­
sjon, samt å forhindre at mangel på et kritisk
mikronæringsstoff begrenser avlingspotensi­
alet i kulturen .
yaraVita™ graMitrel i korn
YaraVita™ Gramitrel er skreddersydd for å til­
føre kornet de mikronæringsstoffene som våre
forsøk viser er spesielt kritiske for kornplan­
tens avlingspotensial . I Tyskland og Storbri­
tannia er det stadig flere hvetedyrkere som vel­
ger å behandle høstkornet med Gramitrel om
våren . Gårdbrukerne forstår viktigheten av å
Produkt
Hoved
bruks­
område
dosering
yaraVita
gramitrel
korn
300
ml/daa
yaraVita
solatrel
Potet
1 l/daa
P
192
g
k
62
g
Ca
10
g
Mg
s
Mn
b
Zn
Cu
15
g
45
g
45
g
24
g
40
g
10
g
5
g
Fe
Mo
tilføre mikronæringsstoffer til høsthveten
gjennom en tidlig bladgjødsling . Yara Norge
ønsker å teste YaraVita™ Gramitrel i høstkorn
denne sesongen for å se om dette er en metode
som kan styrke høstkornets etablering om
våren etter en lang vinterdvale .
yaraVita™ solatrel i Vårkorn og Høst­
korn
De to siste årene har det under norske forhold
vært en kritisk fase om våren for høstkornet,
hvor både tørke og oppfrysning har gjort at
høsthveten har blitt tømt for livskraft tidlig i
vekstsesongen . Ofte har forklaringen vært
knyttet til dårlig rotstruktur og kortvarig
underskudd på fosfor . Forklaringen er at når
lufttemperaturen og innstrålingen øker om
våren begynner livsprosessene i bladverket,
men samtidig er røttene plassert i kald jord
med liten evne til å forsyne bladverket med
fosfor . Under kjølige forhold er det heller van­
lig å se tilsvarende symptomer på fosforman­
gel i vårbygg også .
Så langt har YaraVita™ Solatrel vært lansert
som et bladgjødselmiddel i potetdyrking, men
kanskje hadde dette produktet også vært verdt
å teste i kornproduksjonen . Vi vet at stadig
flere korndyrkere kutter ned på fosfor i grunn­
gjødslingen, og en tidlig bladgjødsling med
YaraVita™ Solatrel kan avhjelpe kornplantenes
behov for fosfor om våren .
kg/daa
60
50
EKSEMPEL FRA TYSKE FORSØK:
1 1/2 TONN EKSTRA
+52 kg
+57 kg
40
30
20
10
0
Meravling 2007
Meravling 2008
Avlingsøkning med 200 ml YaraVita Gramitrel per dekar i høsthvete
ved påbegynt stråskyting. Gjennomsnittstall for 13 ulike hvetesorter.
2 forsøk, Tyskland 2007-2008.
27
28 YARA
NoRGe Nr. 1, 2012.
YARA
Nr. 1, 2012. NoRGe
Gjødslingstatistikk fra Mattilsynet
Økt fokus på mikronæring
økt fokus på mikronæring
gjødselstatistikk
fra Mattilsynet
anders rognlien
erfaringene fra de svenske NPK-forsøkene viser at bladprøver kan bli et nyttig
verktøy for å utvikle gjødslingspraksis på egen gård. Yara ønsker derfor å tilby Megalab™ til det norske markedet denne sesongen. Megalab™ er et internettbasert system som operer gjennom et nettverk av 30 laboratorier . Årlig utføres 200 000 jord- og planteanalyser på vegne av Yara for gårdbrukere over hele verden . Alle sentrale plantenæringsstoff kan analyseres, både makro- og mikronæ­
ringsstoff . En slik systematisk bruk av bladanalyser kan bidra til å bygge ny kunnskap om næringsopptak i jord­
bruksvekster under norske forhold . anders rognlien
Historisk sett har gjødselforbruket i Norge vært svært stabilt, men
de siste årene viser store endringer av gjødselpraksis. I 2010/11 økte
forbruket av nitrogen sammenlignet med de siste årene, mens
forbruket av fosfor og kalium forble lavt.
01
noe økt Forbruk aV nitrogen
HVor endres gJødselPraksis
Årets statistikk fra Mattilsynet viser at totalforbru­
ket av nitrogen ble 96 000 tonn . Det er en nedgang
på ca . 15 %, målt mot det gamle nivået på ca . 110
000 tonn . Yara har anslått at forbruket av nitrogen
i en normal sesong vil ligge rundt 95 000 tonn når
gjødselmarkedet etter hvert stabiliserer seg . Årets
gjødselsesong bekrefter at dette er et sannsynlig
scenario for fremtiden .
Gjødselstatistikken til Mattilsynet viser et kraf­
tig fall i forbruket av nitrogen, fosfor og kalium
for gjødselsesongene 2008/09 og 2009/10 . I
gjødselsesong 2010/11 stiger forbruket av nitro­
gen målt mot forbruket de to siste sesongene .
Yara Norge har beregnet forbruket av N, P og
K på fylkesbasis, og beregningene viser en
betydelig endret gjødselpraksis i våre viktigste
landbruksfylker sist sesong . De store land­
bruksfylkene, særlig på Østlandet og i Trønde­
lag har økt forbruket av nitrogen . I de mer
utpregede grasfylkene våre, videreføres gjød­
selpraksisen fra de senere årene med redusert
forbruk av nitrogen, fosfor og kalium .
gratis bladPrøVer til nlr
Norsk Landbruksrådgivning vil være
sentral i vurderingen av bladanalyser
som et potensielt verktøy rettet mot nor­
ske korndyrkere . For å gjøre ringlederne kjent med tilbudet, har Yara tilbudt flere sentrale kornringer gratis bladanalyser denne sesongen . På den måten får Norsk Landbruksrådgivning testet tilbudet fra
Megalab™ uten kostnader, og Yara Norge
får testet at våre rutiner fungerer opti­
malt . gaMMel kunnskaP går i gleMMe­
boken Liebig`s minimumslov sier at det
næringsstoffet som først blir i under­
skudd begrenser veksten til plantene .
Det er derfor viktig med en balansert
tilførsel av alle næringsstoffer plantene
trenger for sine livsfunksjoner . I den
senere tid har det vært stort fokus på
nitrogen og fosfor grunnet utfordrin­
ger knyttet til klimamelding og vann­
rammedirektiv . Dette er viktige mil­
jøspørsmål, men det er verdt å minne
om at dårlig N- og P-utnyttelse også
kan skyldes mangel på andre nærings­
stoffer . Bladanalysene som er utført i
de svenske NPK-forsøkene indikerer
at i mange situasjoner, er det mangel Se aktueltseksjonen på Yara.no og
Mattilsynet.no for mer historisk
statistikk over gjødselforbruket i Norge.
på mikronæringsstoffer som faktisk er
årsaken til dårlig utnytting av tilført
nitrogen . Også i norske NPK-forsøk
ser vi at avlingsutslagene kan avvike
fra hva en skulle forvente å finne . Sys­
tematisk bruk av bladanalyser vil hjelpe oss å tolke om interaksjoner
mellom makronæringsstoffer og
mikronæringsstoffer evt . også mangel
er en del av årsakssammenhengen bak denne variasjonen . Tidligere hadde Ivar Aasen ved UMB en sentral rolle i arbeidet med mikronæ­
ringsstoffer . Etter at han ble pensjonist har det imidlertid vært lite fokus på fag­
feltet . Økt bruk av bladanalyser vil kan­
skje være en vei å gå for å bygge opp denne kompetansen på nytt . Dette kan
være et steg i riktig retning for en bære­
kraftig intensivering av plantedyrking,
som må til for å øke matproduksjonen .
bladanalyser til sentrale
rådgivningsenheter i
korndistriktene:
Her fra møte om
YaraVita® i mars. Fra
venstre: Jon olav Forbord (NLR Nord-Trøndelag), Hans Trygve Lund
(Felleskjøpet Agri), Dan
Christensen (NLR Viken),
Kjetil Mostue (Hedmark
LR), Mike Beesley (Yara
UK), Jostein Skretting
(NLR oppland), Siv
Nilsen (NLR Sør­
Trøndelag), Marit Berger
(Romerike LR), Ingvild
evju (Solør-odal LR),
otto Sveen (Solør-odal
LR), Siri Abrahamsen
(NLR Viken), ole Stampe
og Anders Rognlien (Yara).
tabell 1:
Historisk forbruk av
nitrogen, fosfor og
kalium i norsk marked
(fra 1950 og frem til
gjødselsesongen
2010/11).
Gjødselsesongen
2007/08 var det stor
hamstring av gjødsel i
markedet, og
hamstringseffekten er
en del av årsak til at
forbruket av N, P og K
har svingt så kraftig ned
i sesongene 2009 og
2010.
Fortsatt laVt Forbruk aV P og k
For fosfor er forbruket i siste gjødselsesong 8 400
tonn, og det er en nedgang på ca 35 % mot det
gamle nivået på ca . 12 000 tonn . Dessverre har også
kaliumgjødslingen blitt kraftig redusert etter eta­
bleringen av balansegjødslingsprinsippet . Kalium­
forbruket har i løpet av få år blitt senket fra 45 000
tonn til 30 000 tonn, også sist sesong forblir kali­
umnivåene betydelig lavere enn før og ender på ca .
35 000 tonn .
29
30
31
YARA
NoRGe Nr. 1, 2012.
Supplerende gjødseltyper til husdyrgjødsel i eng
YARA
Nr. 2, 2011. NoRGe
Gjødsling øker skogens verdi
supplerende gjødseltyper til
husdyrsgjødsel i eng
bJørn tor sVoldal
Forsøksserien med ulike gjødseltyper som supplering til husdyrgjødsel i gras dokumenterer
behovet for svovelholdig mineralgjødsel også sist sesong. Dette er i samsvar med
resultatene fra forsøkene i 2010. Vi finner også interessante utslag for kaliumgjødsling i ett av
sist sesongs forsøk som vi her presenterer. Det viser hvordan valg av gjødseltyper slår ut på
avling, planteanalyser og økonomi i fôrdyrkinga.
Suppleringsgjødsel
Gjødsling
3+3 tonn husdyrgjødsel
+16 kg
+16 kg
+16 kg
+16 kg
+16 kg
Type
-­‐
OPTI-­‐K
TI-­‐KAS™
OPTI-­‐N
TI-­‐NS™
Fullgjødse
jødsel® 25-­‐2-­‐6
Fullgjødse
jødsel® 22-­‐2-­‐12
O TI-­‐NK™ 22-­‐0-­‐12
Forsøket ble grunngjødslet med tre tonn
husdyrgjødsel om våren og etter første
slått . I tillegg ble det tilført ulike typer
mineralgjødsel . Som tabellen viser er det
betydelig avlingsutslag for tilførsel av
nitrogengjødsel i tillegg til husdyrsgjød­
sel . Når en i tillegg tilførte svovel med
OPTI-NS™, økte avlinga y tterligere
50FEm/daa . Og når også kalium ble tilført
med Fullgjødsel eller OPTI-NK™ 22-0-12
+ 3S fikk en enda 100 FEm/daa til .
Forsøksfeltene ble fulgt opp med kvalitets­
og mineralanalyser Godt grovfôr bør ha
et N/S-forhold lavere enn 12 for å sikre
godt grovfôropptak hos dyra . Som analy­
sene viser var det svovelmangel både i før­
steslått og andreslått der det ikke var til­
f ø r t s v o v e l m e d m i n e r a l g j ø d s l a .
N/S-forholdet viste henholdsvis verdier på
14,03 og 14,96 .
P
-­‐
-­‐
-­‐
✓
✓
-­‐
K
-­‐
-­‐
-­‐
✓
✓
✓
S
-­‐
-­‐
✓
✓
✓
✓
Avling og
meravling
(FEm /daa
701
+ 226
+ 281
+ 299
+ 324
+ 335
Gjødsel-­‐
kostnad/FEm
N/S K/N N/S K/N meravling
(kr/FEm)
1.slått 1. slått 2. slått 2. slått
-­‐
10,77 1,36
11,02
1,30
0,81
14,03 0,90
14,96
0,91
0,68
9,07
0,86
9,87
0,82
0,84
9,34
1,00
11,43
0,93
0,97
9,38
1,17
11,33
1,16
0,93
10,38 1,03
11,69
1,13
1 % avlingstap, ytterligere lavere K/N-for­
hold på 0,67 ga helt opp i 5 % avlingsre­
duksjon (Kilde: Tor Lunnan, Planteforsk
Løken, Plantemøtet Østlandet 2005) Om
en ser på K/N-forholdet i dette forsøket,
viser det verdier på 0,86-0,82 i henholds­
vis 1 og 2 . slått der det er supplert med
OPTI-NS™, men ikke kalium . Dette indi­
kerer kaliummangel og forklarer hvorfor
en har meravling ved bruk av Fullgjødsel®
og OPTI-NK™ . Forsøket viser avlingsre­
duksjon som et resultat av manglende kali­
umtilførsel til tross for 3+3 tonn husdyr­
gjødsel . Forsøksfeltet var plassert på en
skarp jordart med lave syreløselige kali­
umverdier, dessuten med store nedbørs­
mengder som gir høy sannsynlighet for
tap av de lettløselige og bevegelig nærings­
stoffene som kalium og svovel .
oPti-nk™ 22-0-12 sikrer Forsyningen
aV k og s
I et stort forsøksmateriale med K-gjøds­
ling presentert i 2005 fant en at K/N-for­
hold mindre enn 0,97 ga sannsynlighet for
Yara har nå lansert OPTI-NK™ 22-0-12 3S
+ Se som sikrer forsyningen av kalium og
svovel sammen med nitrogen, men er helt
fri for fosfor Gjødseltypen er også tilsatt
mikronæringsstoffet selen som er viktig
for dyrehelsa . Gjødseltypen passer godt
som supplement til husdyrgjødsel av storfé
og svin, særlig der jordanalysene viser lave
kaliumtall . Å erstatte OPTI-KAS™ med
OPTI-NK™ utgjør bare en liten del av kost­
naden med suppleringsgjødsel, og samlet
sett utgjør kostnaden til mineralgjødsel
bare en liten andel av totalkostnaden i
grovfôrbaserte husdyrproduksjoner Til­
legget for OPTI-NK™ er 8 øre pr . FEm
sammenlignet med OPTI-KAS™ og gir 100
FEm meravling pr daa i forsøket . Men
kanskje er det aller viktigst at dette gir et
grovfôr med N/S-forhold som passer hus­
dyra bedre (N/S<12), og en sikrer seg et
godt grovfôropptak . Hva som gir det beste
økonomiske resultat på bunnlinja er det
som er viktigst for alle . Mineralanalyser
kan være en god etterkontroll for å se om
en bør justere gjødslingsplanen for et best
mulig økonomisk sluttresultat .
Forskningsprosjekt
sinkyrfôr
bJørn tor sVolVdal
Melkefeber er nå den nest mest utbredde produksjonssjukdommen hos
melkekyr i Norge med ni behandlinger per 100 årskyr for hver kalving
etter første laktasjon (Tine Rådgiving, Helseutskrift ku, september 2011).
Nylige beregninger utført ved Norges veterinærhøgskole og
Helsetjenesten for storfe, stipulerte at melkefeber koster norske
melkeprodusenter 53 millioner kroner i året. et regionalt prosjekt har nå
fått tilsagn om forskningsmidler for å klargjøre deler av denne
problemstillingen.
Melkefeber skyldes kalsiummangel i blodet og
er en dødelig sjukdom om den ikke blir behandla .
ger for vekst, opp mot 20 g/kg tørrstoff i graset,
og gjødsler med klor slik at klorkonsentrasjonen
kommer opp mot 15 g/kg tørrstoff, vil en oppnå
I en rekke forsøk allerede i 1960-årene viste nor- et grovfôr med en nøytral eller svakt negativ
ske forskere (Ender et al . 1971) at tilskudd av DCAD . Da kan små mengder med anionrike
anion i fôret virket forebyggende mot melkefe- mineralblandinger gis for å oppnå en DCAD på
ber . De norske forskerne var de første til å fore- -100 til -150 mEq/kg tørrstoff, noe som virker
slå at opptreden av melkefeber var avhengig av forebyggende mot melkefeber (Goff 2006)
diettens innhold av kation i forhold til anion, et
begrep referert til som Dietary Cation-Anion I prosjektet ønsker en å finne norske gressarter
Difference (DCAD) Lave DCAD-rasjoner indu- med lavest DCAD og finne egnet klorgjødsel
serer en mild og kompensert metabolsk acidose som ytterligere kan senke DCAD i norsk grovsom stimulerer mobilisering av kalsium fra skje- fôr For at dette fôret skal kunne brukes både i
lettet og øker opptaket av kalsium over tarmen, båsfjøs og i lausdrifter av forskjellig størrelse,
og dermed forebygger melkefeber (Goff 2006) .
anvendes mini-rundballar i prosjektet .
Det enkleste ville være om en kunne tilføre
Hovedmålet med prosjektet er å klarlegge om en ekstra anion som tilskudd i kraftfôr eller minekan forandre mineralbalansen i grovfôr ved ralblandinger . Utfordringa er at tørrkyr skal ha
gjødsling og artsvalg for å forebygge melkefeber . lite kraftfôr . De aktuelle produktene er dessuten
Delmålene for prosjektet er å finne gjødslings- lite smaklige . Det er således vanskelig å få dyra
opplegg for endra mineralbalanse hos ulike til å ete tilstrekkelige mengder av anion-rikt tilgressarter og finne et praktisk opplegg for pro- skuddsfôr .
duksjon av fôr til tørrkyr I tillegg er det et mål
å lage en plan for fôring til tørrkyr gjennom en Prosjektet vi bli gjennomført på Nord-Vestlankombinasjon av grovfôr med optimal mineral- det og Trøndelag . I tillegg til Yara er Bioforsk
balanse og mineralblanding .
Midt-Norge Kvithamar, Nordøyan Veterinærkontor, Norsk Landbruksrådgiving Sunnmøre,
Prosjektet ledes av Lars Nesheim i Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag,
vil se på gjødslingskonsepter og dyrkingsforhold Landbruk Nordvest, TINE Rådgiving og FK Fôrsom kan redusere DCAD . Om en holder kalium- utvikling delaktige i prosjektet . Prosjektet vil gå
konsentrasjonen på et nivå som plantene tren- fram til utgangen av 2014 .
34
YARA
NoRGe Nr. 1, 2012.
Fotokonkurranse
YARA
Nr. 1, 2012. NoRGe
Nyttig informasjon
delta i vekstsesongens store
fotokonkurranse!
tema:
Gjødselarbeid på gården
Glede ved ny vekstsesong
Det spirer og gror
Fint landskap og god avling
Det vil kåres delvinnere for tre landsdeler
med vår, sommer og høstbilder. Det vil i
perioden bli kåret tilsammen ni delvinnere
som blir premiert med et valgfritt
årsabonnement på Norsk Landbruk,
Traktor eller Lev Landlig. Delvinnerne
vil bli kåret gjennom brukeravstemming
mellom nominerte bilder på
www.norsklandbruk.no.
Alle ni delvinnere er med i avstemming
av vekstsesongens beste bilde.
Hovedvinnerne vil bli presentert i neste
utgave av Gjødselaktuelt i oktober.
Delta i fotokonkurransen ved å sende inn
dine bilder til beate.sloreby@tunmedia.
no. Bildet må være av rimelig god kvalitet,
så husk å still inn ditt kamera på så god
kvalitet som mulig. Husk å oppgi navn
på fotograf, hvor bildet er tatt og en kort
kommentar til bildet. For detaljerte bilder
av plantevekster er det fint om du oppgir
hvilken plantevekst dette er. Husk å oppgi
navn på eventuelle personer det tas bilde
av, og innhent samtykke fra disse.
Vinn 5 storsekker
med mineralgjødsel!
nye ansatte
i yara norge
Avdelingsleder for kommunikasjon og
agronomi
engebret Dæhlin kom i fra Felleskjøpet Agri og
ble ansatt i Yara Norge 1. juni 2011. Han har
tiltrådt stillingen som avdelingsleder for
kommunikasjon og agronomi. engebret er
utdannet sivilagronom fra UMB på ås og har i
tillegg en Mastergrad fra BI. Han bor i ottestad
utenfor Hamar hvor han også i mange år har
drevet som bonde. engebret kan treffes på
telefon 995 53 727 eller på e-post: engebret.
[email protected].
1. premie:
5 storsekker (à 600kg)
mineralgjødsel fra Yara
2. premie:
2 storsekker (à 600kg)
mineralgjødsel fra Yara
3. premie:
1 storsekk (600kg)
mineralgjødsel fra Yara
Dersom vedkommende er under 18
år, må det foreligge samtykke fra
foresatte. Ved å delta i konkurransen
gir du samtidig Yara og Norsk
Landbruk tillatelse til å benytte dine
bilder fritt i andre sammenhenger.
Se aktueltseksjonen på www.yara.no
for mer informasjon om konkurransen
og for gode tips om hvordan du tar
et vinnerbilde. Følg med på Yaras
nyhetsbrev og www.norsklandbruk.
no om ditt bidrag blir vekstsesongens
beste bilde!
Hvem vinner hovedpremien?
Dette er juryen som skal kåre
vekstsesongens vinnerbilder. Foran
fra venstre: Marianne Røhme,
Beate Sloreby (Norsk Landbruk)
og Marianne Haakerud. Bak fra
venstre Håvar Valved og Engebret
Dæhlin (Yara Norge)
35
Markeds- og kommunikasjonsansvarlig
Håvar Valved har fra 1. november 2011 tiltrådt
stillingen som markeds- og kommunikasjons­
ansvarlig i Yara Norge. Håvar er utdannet
innen markedsføring og kommunikasjon ved
BI. De siste fem årene har han jobbet som pro­
dukt- og markedssjef i eniro Norge. Håvar er
oppvokst på gård i Innfjorden i Møre og Roms­
dal. Du kan nå Håvar på telefon 975 16 901 el­
ler på e-post: [email protected]
yara norge as
Bygdøy allé 2
P. o. Box 2464, Solli
N-0202 oslo
Norge
Tel: +47 24 15 71 10
www.yara.no
Yara Gjødsel
Yara Gjødsel
Yara Gjødsel
App for iPhone
App for Android
App for Windows
last ned
yara gJødsel app
•Enkelberegningavgjødselmengdeutfra
valgt mengde nitrogen/daa
•Beregntilførselavfosfor,kaliumogsvovel
•InformasjonomYarassortimentiNorge