Transcript Budsjettet
Økonomistyring Kalkulasjon Del1 Overblikk økonomistyringssystemet Kontoplan, kalkyler, regnskap, budsjett og registreringssystem utgjør til sammen bedriftens økonomistyringssystem. Registreringssystem Kontoplan Kalkyler Forkalkyle Etterkalkyle Budsjett Regnskap Salgsbudsjett Kostnadsbudsjett Resultatbudsjett(driftsbudsjett) Likviditetsbudsjett Resultatregnskap Balanse Kontantstrøm Begreper: Regnskap og budsjett Regnskapet er historie og viser de økonomiske konsekvenser av tidligere beslutninger. Budsjettet er en prognose for de økonomiske konsekvensene av tidligere og fremtidige beslutninger. Regnskapet forklarer dermed fortiden mens budsjettet beskriver en forventet fremtid. Inntekt Kostnad Resultat Regnskap 100’ Budsjett 120’ Avvik -20 80’ 20’ 90’ 30’ -10 -10 Tidspunkt for rapportering og analyse 2000 2001 Regnskap Budsjett Kalkulasjon og økonomistyring Kalkyler utgjør sammen med regnskap, budsjetter og registreringssystem bedriftens økonomistyringssystem. 2 typer kalkyler: Forkalkyle – Skjer i forkant av produksjonen for å beregne hva et produkt skal koste - prisfastsettelse Etterkalkyle – Skjer etter at produksjonen har funnet sted. Bygger på virkelige tall og danner grunnlag for kostnadskontroll og lønnsomhetsvurderinger Forkalkylens hovedformål: Danne grunnlag for prisfastsettelse Danne grunnlag for kostnadskontroll og lønnsomhetsvurderinger Danne grunnlag for den videre fremdriftsplanleggingen av prosjektet Syklus i ordreproduserende bedrift Kalkulering! Forespørsel Etterkalkyle Kalkyle Produksjonsfase Tilbud Prosjektoppstart Planlegging! Etterkalkulering! Oppfølging! Med andre ord: Kalkylen er, sammen med regnskap og budsjetter, et meget sentralt element i en bedrifts økonomiopplegg! Dette bør utnyttes! To typer kostnader: Prisene skal dekke inn alle kostnader som registreres i regnskapet. Vi har to hovedtyper kostnader: Faste kostnader (FK) – – Kostnader som ikke varierer med produksjons-/salgsmengde Kalles også for kapasitetskostnader. Variable kostnader (VK) – Kostnader som varierer med produksjon/salgsmengde Kostnadselementene i kalkylen: Variable kostnader: Materialpriser – Underleverandører – Direkte arbeidslønn + sos. kostnader i produksjonen Maskinkostnader – Kjøp av tjenester og komponenter basert på innhentede anbud Lønnskostnader – Pris på inngående materiell inkl. frakt, toll og lignende Kostnader til drift av maskin, ofte inkl kostnader til maskinkjører Leieutstyr – Kostnader til leie av utstyr Kostnadselementene i kalkylen: Faste kostnader (FK) Kostnader som ikke varierer med produksjons-/salgsmengde – – – – – – – Husleie Forsikring Lønn adm. Kontorkostnader Renter Avskrivninger Osv. Kostnader for å opprettholde en viss kapasitet – Hva skjer med faste kostnader hvis vi øker denne kapasiteten? Sammenhengen mellom FK, VK og salgsinntektene: Kalkylemetoder Selvkostmetoden – Baserer seg på at hvert prosjekt skal bære en del av bedriftens FK. Når man kalkulerer et prosjekt, beregner man andelen av FK som prosjektet skal bære ved hjelp av fordelingsnøkler (prosentpåslag) Bidragsmetoden – Tar utgangspunkt i en markedspris og trekker fra VK. Differansen kalles dekningsbidraget (DB) og skal dekke FK og fortjeneste. Bidragsmetodens nøkkeltall: Dekningsbidrag (DB) – Dekningsbidraget, som er salgspris minus VK, forteller oss hva som er igjen til å dekke FK og fortjenester: – Dekningsbidrag (DB) = Salgspris - Variable kostnader Dekningsgrad (DG) – – Dekningsgraden forteller oss hvor stor del av salgsinntekten som blir igjen til å dekke FK og fortjeneste (i prosent): Dekningsgrad (DG) = DB*100 / Salgspris Egner seg godt til grafisk fremstilling Eksempel på selvkost- og bidragskalkyle: Vi tar utgangspunkt i en bedrift som produserer dører på følgende grunnlag: Inngående materialer pr.stk El.kraft Husleie Renter Andre FK Prod.lønn pr.dør Frakt pr.dør Markedspris Forventet salg Krav til fortjeneste kr.2.500,kr. 50.000,kr. 400.000,kr. 200.000,kr. 350.000,kr. 1.050,kr. 200,kr. 5.000,4000 stk 15% Markedspris - materialer - lønn - frakt Bidrag 5.000,2.500,1.050,200,- Sum VK 3.750,- Dekningsbidrag (DB) Dekningsgrad 1.250 x 100 5000 Andel av FK 1.000.000 4000 Selvkost Fortjeneste 15 % 1.250,- Salgspris iflg. kalkyle Selvkost 2.500,1.050,200,3.750,- 25 % 250,4.000,600,4.600,- Dekningsbidragkalkyle - Anleggsmaskiner Dekningsgrad = Dekningsbidrag*100/Salgspris Kalkyle: Selvkost Baserer seg på at hvert produkt (eller prosjekt) skal bære en del av bedriftens FK. Når man kalkulerer et produkt, beregner man andelen av FK som produktet skal bære ved hjelp av fordelingsnøkler. • Selvkostmetoden forutsetter at alle faste kostnader (FK) dekkes inn i form av påslag. • Det er derfor viktig at bedriftene har god oversikt over sine FK, og vet hvilke påslagssatser som skal benyttes. • Dette gjøres med utgangspunkt i regnskapstall, hvor FK defineres og påslagssatser beregnes. • I tillegg må bedriftene legge på påslag for fortjeneste. • Påslagene legges som regel på timekostnadene for maskiner og operatører. Selvkostkalkyle - Anleggsmaskiner Fordeler: • Faste kostnader legges ut på produktene. • Varelager vurderes til selvkost. Ulemper: • Fordelingsnøkkel kan gi et dårlig grunnlag for å sammenligne lønnsomhet mellom produktene. • Er markedet villig til å betale prisen? - For detaljer og utregning av egen timekost se regnearket som tilhører forelesningen Beregning av kalkulasjonsfaktor for lønn Kalkulasjonsfaktor = Brutto lønnskostnad pr. time Brutto timelønn = 400 = 1,38 1,4 290 Dersom brutto timelønn = 300 kr/time blir Brutto lønnskostnader 300 x 1,4 = 420 kr/time Beregning av påslagssatser (selvkostmetoden): Selvkostmetoden forutsetter at alle faste kostnader (FK) dekkes inn i form av påslag. Det er derfor viktig at bedriftene har god oversikt over sine FK, og vet hvilke påslagssatser som skal benyttes. Dette gjøres med utgangspunkt i regnskapstall, hvor FK defineres og påslagssatser beregnes. I tillegg må bedriftene legge på påslag for fortjeneste Påslagene legges som regel på timekostnadene for maskiner og operatører. På innkjøp legges som regel et påslag for fortjeneste. Bruk av kalkylen i planlegging Man kalkulerer vha kapasitetstall (ressurskalkulering). På denne måten gir kalkylene viktig informasjon når prosjektet skal planlegges Kalkylen gir direkte tidsforbruk både på maskiner og operatører – TIDSSPARENDE! Sammenhengen mellom kalkyle og plan blir god, og man kan sammenligne virkelige tall med planlagte Verktøy for kalkulasjon: Manuell kalkulasjon er svært tidkrevende – Det finnes flere EDB-baserte kalkyleverktøy Bransjetilpassede – – – – – – Ressurskalkulering blir ikke gjort, kun prissetting av poster blir utført ProAdm BAKalk (bygg og anlegg) Holte (bygg og anlegg) ELData (elektro) RSKalk (rørlegger) Andre Skreddersydde kalkyleverktøy vha regneark