1

DEL 1 Datafangst, dokumentasjon og bakgrunn 1 Innledning Hva er DBH?

Database for statistikk om høgre utdanning er et oppdrag NSD utfører på vegne av

Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet benytter databasen som et planleggingsverktøy i budsjettarbeidet. NSD 1 har fått i oppdrag å utvikle og drive den.

Departementet bestemmer hva vi skal rapportere og rapporteringskravene blir fremsatt på hovedsiden til DBH. Her er også inngangsporten til de ulike rapportene i DBH.

Dataen er bygget opp rundt konkrete rapporteringskrav fra Kunnskapsdepartementet og bruk av data og analysene er bygget opp rundt dette. For å forstå dataene må man bruke dokumentasjonen aktivt. Hva er det som måles?

Inngangsport til de

vanligste statistikkrapportene.

1 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste 2

Det lages statistikk, analyser og oversikter over:

      

Studentdata Forskerutdanningsdata Økonomidata Personaldata Arealdata Vitenskapelige publiseringer Selskapsdata – publikasjonspoeng

2 Finansieringssystemet

Både Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen stiller krav til rapporteringen. KD i forhold til hva vi skal rapportere om, og Riksrevisjonen om hvordan vi skal kvalitetssikre. De har særlig søkelys på de rapportene som inngår i finansieringsmodellen og data som har budsjettmessig betydning.

Finansieringsmodellen kan oppsummeres i tre komponenter; 1) Basiskomponent 2) Undervisningskomponent 3) Forskningskomponent Fra statsbudsjettet: 3

Hva får vi penger for?

Forskningskomponenten

Rapporten som viser RBO-fordelingen

Kanalregisteret

Hvordan er registeret bygget opp?

4

Forslag til kanalregisteret

Nye publiseringskanaler blir lagt til registeret over vitenskapelige publiseringskanaler gjennom forslag fra brukere som henvender seg direkte til registeret eller ved at de fremmes av Universitets- og høyskolerådets Publiseringsutvalg og av de nasjonale fagråd.

Forslag til nye ordinære vitenskapelige publiseringskanaler (nivå 1) skal rettes til og behandles av NSD. Ut fra gitte kriterier utformer NSD en innstilling som formidles til UHRs publiseringsutvalg, som har ansvaret for endelig godkjenning av kanaler som skal gi uttelling i finansieringssystemet.

Nominering til kanaler med høyest internasjonal prestisje (nivå 2) gjøres i en egen prosess i regi av publiseringsutvalget og de nasjonale fagstrategiske organene. Listene blir revidert årlig. Informasjon om denne prosessen finnes på UHRs nettsider.

Forslag som går til NSD fremmes gjennom denne nettadressen 2 : http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/forslag.do

Følgende opplysninger bør oppgis når man legger inn nye forslag til registeret:    Tittel på publiseringskanal ISSN/forlagskode(r) (to første ledd i ISBN for bokutgivelser på forlag) Type publiseringskanal (bokutgiver/tidsskrift/serie/nettsted) I tillegg oppfordres det til at man oppgir nettadresser og en begrunnelse for forslaget. Dersom du har mange forslag kan du også fremme lister over publiseringskanaler. Det er også mulig å fremme tidligere stilte forslag som ikke har blitt godkjent på nytt dersom det for eksempel foreligger endringer med hensyn til vitenskapelig profil.

2 Tjenesten krever pålogging. Brukernavn og passord opprettes når du registrerer deg på nettsiden. I tillegg til muligheter for å legge inn forslag, gir tjenesten oversikt over status for egne forslag, samt muligheter til å kommentere poster i registeret .

5

Definisjoner og gjeldende kriterier for godkjenning av nye publiseringskanaler i autoritetsregisteret er gitt i kap. 4 av UHR-rapporten "Vekt på forskning" (2004). I korte trekk er kriteriene disse: Tidsskrifter, nettsteder og periodika skal     være identifiserbare med ISSN ha en vitenskapelig redaksjon ha rutiner for fagfellevurdering ha en nasjonal eller internasjonal forfatterkrets, dvs. at maksimalt 2/3 av forfatterne kan tilhøre en og samme institusjon.

Bokutgivere skal    være organisert redaksjonelt for å utgi publikasjoner som er i samsvar med definisjonen på vitenskapelige publikasjoner, og ha et vitenskapelig utgivelsesprogram med ekstern konsulentvurdering og som satser på distribusjon til forskere og forskningsinstitusjoner ha en nasjonal eller internasjonal forfatterkrets, dvs. at maksimalt 2/3 av forfatterne kan tilhøre en og samme institusjon.

Det avgrenses spesielt mot fagtidsskrifter og kulturtidsskrifter. Fagtidsskrifter er rettet mot (ikke-vitenskapelige) faggrupper innen bestemte profesjoner eller samfunnssektorer. Med kulturtidsskrift menes tidsskrift som tar sikte på å nå et allment publikum med informasjon og refleksjon om kultur- og samfunnsspørsmål, eller som gir plass for presentasjon og analyse av kunstartene og kulturvern (Norsk kulturråds definisjon).

6

Noen fagtidsskrifter er organiserte med egne seksjoner og egne delredaksjoner for fagfellevurderte vitenskapelige artikler. Norske og nordiske fagtidsskrifter som indekseres av Norart, kan godkjennes som vitenskapelige publiseringskanaler dersom dette kriteriet er oppfylt. Ikke-nordiske tidsskrifter kan i liten grad godkjennes, fordi status for de enkelte artikler ikke kan identifiseres.

Konferanser og konferansepublisering

Bidrag på konferanser og symposier behandles på samme måte som artikler i vitenskapelige tidsskrifter eller antologier. For at et bidrag skal komme i betraktning som vitenskapelig publikasjon, må det være publisert i godkjent publiseringskanal. Det er ikke selve konferansen, men utgiveren av konferansepublikasjonen, eventuelt ISSN-serien konferansebidrag trykkes i, som skal være vurdert i registeret ut fra kriterier for vitenskapelige publiseringskanaler.

I noen tilfeller har ikke konferanser egne ISSN-serier, og publiserer proceedings gjennom institusjonene som står som arrangører. Utgiveren kan da variere fra år til år. Slike bidrag vil ofte falle utenfor DBH-statistikkene over institusjonenes vitenskapelige publisering.

Publikasjonsserier

Publikasjoner i publikasjonsserier kan ha både ISSN og ISBN.

Serier vurderes som egne publiseringskanaler dersom de har eget ISSN. Slike serier skal foreslås for registeret på linje med tidsskrifter. I DBH-rapporteringen skal ISSNet benyttes som publiseringskanal, ikke forlaget. Serier uten eget ISSN inngår ikke i registeret.

Publikasjoner i serier uten ISSN skal benytte forlag/utgiver som publiseringskanal.

Rene monografiserier blir p.t. ikke vurdert i forhold til registeret. Det innebærer at det er forlaget, ikke serien, som blir utslagsgivende.

I noen tilfeller blir artikkelsamlinger utgitt i ISSN-serier som ikke er vurdert, men som blir publisert av godkjente forlag. Det er da serien med ISSN-nummer som skal benyttes som publiseringskanal, og slike publikasjoner skal derfor ikke inngå i DBH-rapporteringen.

7

Behandling og godkjenning av nye kanaler

Etter at et forslag er lagt inn vil man finne behandlingsstatus på ”min side” 3 . Når et forslag er behandlet av NSD kan det ha status ”Vitenskapelig nivå 1” eller ”Ukjent”. Sistnevnte innebærer at innstilling ikke er avklart, noe som vil være tilfelle dersom NSD har hatt behov for å kontakte tidsskriftet eller forlaget. Registeret blir for øvrig oppdatert kontinuerlig både med hensyn til vedlikehold og tilførsel av nye kanaler.

På ”min side” vil man også finne oversikt over egne kommentarer til registeret.

Søk i registeret

Det er etablert to autoritetsregister for vitenskapelige publiseringskanaler, ett for ISSN-titler og ett for utgivere av ISBN-titler. Registeret er tilgjengelig på adressen: http://dbh.nsd.uib.no/kanaler 3 Krever innlogging 8

Det er også mulig å gjennomføre et avansert søk i registeret. Under ” Avansert søk ” har man muligheten til å hente ut spesifikke oversikter fra registeret etter eget behov. Man kan for eksempel spesifisere søke på fagfelt, nivå og form. Alle søkeresultatene kan deretter eksporteres til Excel for eventuell videre bearbeiding eller sortering.

Spørsmål:

    

Hva er DBH?

Hvilken rolle har publiseringsdata i finansieringssystemet?

Hvor finner du informasjon om indikatorer i resultatbasert omfordeling (RBO)?

Hvor finner du informasjon om nivå 2-prosessen?

Hvordan finner du en oversikt over godkjente kanaler innefor et gitt fagfelt?

9

Rapporteringsprosessen

Denne delen starter innledningsvis med formålet med rapporteringen og i hvilke direkte sammenhenger rapporteringsdata brukes i. I tildelingsbrevet til alle institusjonene i U&H sektoren er det spesifisert virksomhetsmål for de overordnede målene for styring og kvalitet i sektoren.

På bakgrunn av sektor- og virksomhetsmål utarbeides det egne måltall ved institusjonen. De kvantitative indikatorene omtales som styringsparameterne og brukes sammen med andre indikatorer i Kunnskapsdepartementets etatsstyringsdialog med institusjonene.

Det er utviklet en egen KD-portal som tilrettelegger visning av virksomhetsmålene:

I

Inngangsporten til KD-portalen på hovedsiden til DBH

II

Du leser rapporten ved å velge ønsket institusjon fra nedtrekksmenyen. Poenget er at man lett kan få en sammenligning av egen institusjon opp mot snittet i hele sektoren og snittet til institusjonstype høyskole eller universitet.

10

III

Under menyen grafisk fremstilling kan du hente frem institusjon og styringsparameter, og få en oversikt som viser en tidsserie tilbake i tid for valgte institusjon opp mot snittet for alle og opp mot snittet for aktuelle institusjonstype.

Her kan man også velge ulike avvik for å sammenligne med flere institusjoner.

11

Dokumentasjonen

Det er viktig å bruke dokumentasjon for å kontrollere hva det er som måles i utarbeiding av egne måltall og ambisjonsnivå. For eksempel kan det være er ulike datagrunnlag for forholdstallene som inngår styringsparametrene, noe som er tilfelle med stillingskategorier.

Hva skal rapporteres av publikasjoner til DBH?

Det skal bare rapporteres publikasjoner med påført utgivelsesår 2010. Det skal videre bare rapporteres arbeid som er gitt ut for første gang i 2010. Reviderte verk skal ikke rapporteres.

I noen tilfeller er det ikke samsvar mellom påført og faktisk år for publisering. Publikasjoner som vil få påført publiseringsår 2010, men som ikke kommer ut før i 2011, kan rapporteres dersom det kan dokumenteres at publikasjonen faktisk er eller vil bli gitt ut innen rapporteringsfristen.

Publikasjoner med påført utgivelsesår 2009, men som ikke kom ut før i 2010, skal ikke inngå i tellingen I noen tilfeller blir det oppdaget publikasjoner som ikke har inngått i tidligere rapportering.

Det blir ikke åpnet for etterrapportering av slike publikasjoner 12

Doktoravhandlinger kan rapporteres dersom de publiseres i godkjent kanal, og tilfredsstiller kriteriene for vitenskapelig publisering forøvrig 4 . Doktorgradsavhandlinger kommer hovedsakelig i to former; enten som monografi eller artikkelsamling. Sistnevnte vil sjelden være aktuell for rapportering da delarbeidene vil være publisert i tidsskrifter med egne rettigheter.

Hvilke typer publikasjoner skal rapporteres?

Definisjonen på vitenskapelig publisering, som definerer omfanget av rapporteringen, finner man i UHRs rapport "Vekt på forskning” .

En vitenskapelig publikasjon blir definert gjennom fire kriterier, der alle må være oppfylt.

Publikasjonen må  presentere ny innsikt • være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller tilgjengelige slik at de kan benyttes i ny forsking • være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den 4 Bearbeidede avhandlinger i monografiform, der bedømmelseskomiteens momenter er innarbeidet, kan derimot rapporteres. Avhandlingen som blir trykket til disputas er ikke fagfellevurdert.

13

• være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering Godkjente vitenskapelige publiseringskanaler er kvalitetsrangert i to nivå. Det skal bare rapporteres statistikk om publikasjoner som er publisert i godkjente kanaler på nivå 1 og 2 i registeret.

Publikasjonsformer

I sammenheng med rapportering av publikasjoner til DBH kategoriseres publikasjonene i tre grunnformer: Vitenskapelige monografier: Publikasjoner i denne kategorien har en tittel med et ISBN nummer. Selve publikasjonen kan ha en eller flere forfattere, og navnene på forfatterne er oppført i tilknytning til tittelen.

Vitenskapelige artikler i antologier: Publikasjonene her er uten eget nummer, men har tilknytning til en tittel med ISBN. Publikasjonen kan, på lik linje med monografier, ha en eller flere forfattere der navnene er oppført i tilknytning til hver enkelt publikasjon.

Vitenskapelige artikler i periodika, serier og nettsteder (ISSN-titler): Den enkelte publikasjon er uten et eget nummer, men den har tilknytning til en tittel med ISSN-nummer.

Publikasjonen kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til hver publikasjon.

Monografier og antologiartikler

En monografi er et sammenhengende verk forfattet av en enkelt person, eller flere personer som står ansvarlige for hele verket.

Når det gjelder rapportering av monografier er det selve boken som skal telles og ikke de enkelte kapitlene. En vitenskapelig monografi er en større publikasjon som formidler ny, forskingsbasert kunnskap primært rettet mot et akademisk fagfellesskap.

Monografier er publikasjoner der publikasjonstittel har ISBN-nummer. Forfatternavn er knyttet til tittelen Antologiartikler har titler uten eget ISBN, men er publisert i tilknyting til en (overordnet) ISBN-tittel. Forfatternavn er knytt til tittelen på artikkelen 14

Monografier og antologiartikler skal være fagfellevurdert på samme måte som for tidsskriftartikler. Med fagfellevurdering mener man i denne sammenhengen at bøker og artikler skal være vurdert av uavhengig fagekspertise under utgivelsesprosessen Ikke alle monografier tilfredsstiller kravene til vitenskapelighet. "Vekt på forskning" nevner spesifikt lærebøker, og bøker rettet mot det allmenne marked, som kategorier som ikke skal telle.

Kun original litteratur skal telles og ikke nyutgivelser eller oversettelser.

Ut fra den generelle definisjonen vil normalt heller ikke følgende publikasjonstyper gjelde: • Populærvitenskapelige bøker, debattbøker • Arbeidsrapporter og notat • Oppslagsverk, antologier/artikkelsamlinger, redigerte verk • Annen sakprosa/faglitteratur som ikke er basert på original forsking • Skjønnlitteratur

Adressering og forfatterandeler

Som grunnlag for statistikken går man ut frå at hver forfatter blir kreditert for sin del av publikasjonen, dvs. 1/t på forfattere Institusjonsenheter blir krediterte for den delen av forfatterne som oppgir tilknytning til enheten i selve publikasjonen. Dette blir kalt forfatterandeler.

Man beregner en rapporteringsenhets forfatterandel for en publikasjon ved å dividere tallet på forfattere som er tilknyttet enheten med tallet på forfattere totalt for publikasjonen I enkelte tilfeller vil en forfatter kreditere flere institusjoner samtidig, ved å oppgi flere forfatteradresser i publikasjonen (for eksempel et helseforetak og et institutt). Da skal vekten til den enkelte forfatter reduseres til 1/(tal på krediterte enheter for forfatteren).

Summen av forfatterandelene kan ikke overstige 1 for hver unike publikasjon, eller tallet på publikasjoner totalt.

15

Spørsmål:



Gå til KD-portalen og finn rapporten virksomhetsmål



Velg en institusjon og sammenlign data for styringsparameter

”

Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling

”.

 

Finn det tilhørende virksomhets- og sektormålet til styringsparametere.

Finn samme parameter i en tidsserie tilbake til 2006 og lag en grafisk fremstilling.

16

2 Datalevering og oversikt over rapporteringsfrister

Gå inn i menyen under Rapportering 17

Kunnskapsdepartementets rapporteringskrav

Her finner man en oversikt over alt som skal rapporteres, maler, frister og dokumentasjon.

Velg egen institusjon over årstall. Det kan være litt endringer i rapporteringskravene fra år til år. På denne siden er det en oversikt over ferdige leveringer og hvor mange som mangler. På denne siden kan alle (ikke bare de rapporteringsansvarlige) følge med.

18

Datalevering i DIMP

På hovedsiden under Rapportering finner du datalevering til DIMP.

Innlogging

En del av funksjonene på rapporteringsnettstedet er bare tilgjengelig for påloggede brukere.

Brukerkonto tildeles normal av lokal Brukeradministrator ved den aktuelle institusjon.

19

Systemet med rapporteringsansvarlig

Det er opprettet en rapporteringsansvarlig ved alle institusjonene i universitets- og høyskolesektoren for rapportering til DBH. Det er lagt opp til en rapporteringsansvarlig per emne; studentdata, økonomi, personal, publiseringsdata og selskapsdata. I tillegg er det en rolle for ledelse. Oversikt over hvilke personer som har rolle som rapporteringsansvarlig eller ledelse er tilgjengelig i DIMP under vis brukere på hovedsiden. Det er viktig at disse rollene vedlikeholdes siden de blir brukt i oppfølging avfrister og innrapportering via e-post.

20

Hovedmenyen i DIMP

Slik fremstår hovedmenyen i DIMP. Menyen er delt inn i fem deler: Datalevering og de tre forskjellige leveringstypene DBH-data, DBH-reg og selskapsdata.. Videre finner man inngang til kommentarer til studieprogrammer med 20 % endring, innplassering av nye studieprogrammer, kvalitetssikring og oversikter.

Her er får du opp en oversikt over alle emner med tilhørende frist som skal leveres for din institusjon.

For å sikre automatisk validering og innlegging av data, stiller DBH strenge krav til filformat og datakvalitet for alle datafiler som leveres fra institusjonene.

Til NSD/DBH skal følgende informasjonselement inngå i rapporteringen: DBH Institusjonskode DBH Avdelingskode Årstall Publiseringskanal - ITAR-kode Kode for publikasjonsform - 1=Vitenskapelig monografi, 2=Vitenskapelig antologiartikkel, 3=Vitenskapelig artikkel i ISSN-kanal 21

Forfatterandeler Antall publikasjoner Data skal foreligge som aggregerte tellinger både på institusjonsnivå og på forskningsutførende nivå (nivå 2 eller 3 i DBH-avdelingsregisteret, avhengig av institusjonens organisering). På institusjonsnivå skal det benyttes egne koder for publiseringskanal, som indikerer nivåinndeling (se teknisk spesifikasjon for detaljer).

Data skal leveres til DBH i XML-format. Dataformatet er endret i 2009, da ble det lagt til informasjon om kjønn.

Rapportering til DBH gjøres av person utpekt som rapporteringsansvarlig for vitenskapelig publisering på den enkelte institusjon. Data til DBH skal normalt hentes ut ferdig tilrettelagt gjennom funksjoner i Frida og Forskdok. Institusjoner som ikke benytter Frida eller Forskdok, kan henvende seg til NSD om prosedyrer før rapportering.

Data skal leveres på adressen https://dimp.nsd.uib.no

, under overskriften "Levere data".

Tjenesten krever pålogging. Brukere må være opprettet som ansvarspersoner (rapporteringsansvarlige) for vitenskapelig publisering, og være registrerte i systemet, før en får tilgang.

1) Ved levering av data til DBH blir filen automatisk validert når den er lastet opp.

Statusfeltet endres automatisk til Levert og behandlet når filen er ferdig levert og lagt inn i DBH. Ved feil i filen legges den ikke inn i DBH og status endres til Levert med feil. Feilene i filen må rettes og filen leveres på nytt.

Når en trykker på statusfeltet vises en oversikt over meldinger eller feil under valideringen Ved å klikke på Levert og behandlet får man opp meldingsside med informasjon om valideringen. Da vises denne siden(bildet nedenfor) med informasjon til rapporteringsansvarlige om hva som er feil eller mangler eller endret.

22

Del II - Analysemuligheter

Denne delen vil ta for seg ulike verktøy i DBH som kan benyttes for å lage spesialiserte rapporter og bearbeide data til ulike analyseformål. I hovedsak er det fire ulike typer datakilder. Dette er; 1. Faste rapporter som vi har vist i del 1.

2. Nøkkeltall 3. Egne analyser 4. Nedlasting av egne datasett Denne delen skal vise litt mer om Egne analyser.

Dokumentasjon av egne analyser

Egne analyser og nøkkeltall bygger begge på et OLAP-kube-system. Dette er enkelt forklart en datastruktur som effektiviserer analyseringen av store mengder data.

Blant annet er det mulig å:       Sette sammen en tabell ved å velge dimensjoner (uavhengige variabler) og indikatorer (avhengige variabler) fra en forhåndsdefinert liste.

Finne fram til ønskede tall ved å navigere (drille ned) i data fra aggregerte størrelser til verdier for hver enkelt enhet.

Velge ut hvilke data som skal vises i tabellen ved hjelp av filtre.

Bestemme tabellens sortering.

Framstille tallene grafisk.

Lagre rapportene i PDF- eller Excel-format.

Hos DBH er systemet organisert rundt flere datasett, kuber, dimensjoner og indikatorer.

Datasett er det øverste nivået i modellen. De ulike kubene kategoriseres som tilhørende ett

datasett, for eksempel "datasett om studenter" eller "datasett om økonomi".

Kuber - En kube er en tabellstruktur som gjør det mulig å analysere data i flere dimensjoner.

Dimensjoner - Dimensjoner er kategorier av data som ikke overlapper hverandre. Ofte er en

dimensjon organisert i et hierarki med flere nivåer. "Institusjon" er et eksempel på en dimensjon som i DBH er tilknyttet et hierarki med fire nivåer: institusjonstype, institusjon, fakultet og institutt.

23

Indikatorer - En indikator er en måleenhet som representerer statistiske data. Eksempler på

slike mål eller fakta er "kvinneandel", "søkere" og "strykprosent".

Egne analyser er et supplement til standardrapportene i DBH. Systemet gir brukeren

mulighet til å sette sammen og tilpasse tabellene selv, ut fra variabler som er knyttet til de enkelte datasett.

Egne analyser

Egne analyser er et verktøy for å lage egne rapporter online.

24

Oppgavelinje

I figuren under er det viktigste funksjonene fra oppgavelinjen for Egne analyser gjengitt: Funksjonene er beskrevet ytterligere lenger ned i dokumentet.

Kolonner, rader, indikator og filter

Ved oppbygging av egne analyser benyttes ulike verktøy og figuren under beskriver hvordan man bruker og forstår kolonner, rader, indikator og filter: 25

Etter at utplukk av aktuelle indikatorer er utført kan det være behov for å gjøre justeringer. De viktigste funksjonene for det ser slik ut: Merk at man her også kan benytte seg av firkantsymbolene slik at en indikator kan flyttes fra rad til kolonne eller omvendt.

Egne analyser - steg for steg

Første trinn er å åpne OLAP-utforskeren. Da vil man få muligheten til å spesifisere indikatorer, innhold i kolonner og rader og hvilke filterfunksjoner man som skal inngå.

Undervis vil man ha mulighet til å søke dokumentasjon knyttet til indikatorene Steg I 26

Steg II Steg III Steg IV 27

Resultatet er en egendefinert rapport med oversikt over publikasjonspoeng innenfor fagområdet pedagogikk og utdanning fordelt på nivå 1 og nivå 2 i perioden 2004-2008 og sortert på institusjonstype.

Litt mer om Egne analyser

All statistikk som hentes fra Egne analyser kan eksporteres til Excel slik at man kan bearbeide dataene videre. Klikk på Excel-ikonet på oppgavelinjen etter at du har spesifisert din analysemodell: 28

I Excel kan man eksempelvis sortere dataene etter eget ønske eller utelate elementer etter egen preferanse. For mange vil det være nyttig å presentere DBH-data grafisk, noe som enkelt kan gjøres via Excel.

Merk at grafikkfunksjon også ligger tilgjengelig i verktøylinjen på sammen med de fleste andre basisfunksjonene vi kjenner fra Excel. Et eksempel i så måte er funksjonen skjul tomme rader/kolonner: Eksport til Excel gir også brukeren mulighet til å justere tekst og tall selv, noe som kan være nyttig av plasshensyn. Institusjonene kommer med fullt navn via Egne analyser og det kan ofte være nyttig å bruke forkortelser (UiA i stedet for Universitetet i Agder osv), særlig med tanke på grafisk fremstilling av data.

Eksempel på bruk av DBH-data knyttet til vitenskapelig publisering

En interessant bruksform av DBHs publiseringsdata er å se på en spesifikk publiseringskanal opp mot totalt antall publikasjonspoeng innenfor det overordnede fagfelt. For å gjøre dette må man foreta to relativt like operasjoner. Eksempelet her er altså at man vil studere andelen publikasjonspoeng som en gitt publiseringskanal utgjør av fagfeltets totale volum.

Man går da i første omgang inn Egne analyser-funksjonen og velger vitenskapelig publisering; deretter klikker man seg inn på 5. publikasjonspoeng.

I verktøymenyen startes datauttaket ved å åpne OLAP-utforskeren slik at variablene blir synlige.

29

Ikonene i uttaksmenyen er klikkbare og har bestemte funksjoner. Firkantene er enten vertikale eller horisontale, og ved å klikke på dem, bestemmer man om variablene skal fremstilles som rader eller kolonner. Videre kan man designe tabellen ved å flytte variabler ved hjelp av pilsymbolene. Ønsker man å fjerne en valgt variabel fra kolonne eller rad klikker man på det grønne symbolet i midten.

De aggregerte dataene i DBH egner seg godt til å fremstille tidsserier og trender og vi fanger opp tidsaspektet ved å inkludere ”År”. Vi er også interessert i å sammenligne institusjonen som har medisinsk forskning og velger derfor ”Inst., ny inndeling” og presiserer der hvil ke institusjoner som skal inkluderes. For enkelhets skyld tar vi her med de fire universitetene som har medisinske fakulteter; NTNU, UiO, UiB og UiT.

→

Indikatoren som skal brukes her er publikasjonspoeng.

Det andre man her må gjøre er å hente ut statistikk for den spesifikke publiseringskanalen Journal of Clinical Oncology. Fremgangsmåten her er nesten identisk med det som ble gjort i forhold til fagfelt, men her blir fagfelt byttet ut med publiseringskanal. Merk at man her må spesifisere hvilket tidsskrift man ønsker å studere før man går videre.

30

I eksempelet under har man satt sammen de to datasettene og fått to kolonner som for så vidt sier oss noe om onkologifeltet.

Dersom man deretter fremstiller dataene grafisk vil publikasjonspoengene gi ytterligere mening, og være velegnet for fremstilling av saksforhold i rapporter, styresaker eller lignende.

31

40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 NTNU UiB UiO 2005 UiT NTNU UiB UiO 2006 UiT NTNU UiB UiO 2007 UiT NTNU UiB UiO 2008 UiT Onkologi JCO Grafen viser at onkologi (kreftforskning) er et stort fagfelt der produksjonen av publikasjonspoeng er betydelig. Sammenstiller man deretter fagfeltets totale volum med nivå 2-tidsskriftet Journal of Clinical Oncology ser man at det utgjør en rimelig stor andel av det totale – spesielt i starten av tidsserien. Publisering i nivå 2-tidsskrifter er ressurskrevende og de inkluderte institusjonene har variable resultat på den spesifikke kanalen. Generelt gir en slik fremstilling av DBH-data grunnlag for videre tolkning.

Hvordan får jeg frem en rapport om antall midlertidig ansatte i administrative stillinger?

Et annet bruksområde for DBH-data og Egne analyser finner man under kategorien tilsatte. I dette konkrete eksempelet vil vi søke informasjon om bruk av midlertidig tilsatte i administrative stillinger ved de norske universitetene.

Ved å stille opp midlertidig tilsatte totalt opp mot midlertidig tilsatte ved hvert av de norske universitetene, får man et inntrykk av hvordan bruken av midlertidig tilsatte varierer. Vi kan da først se, ut frå det totale, at bruk av midlertidig tilsatte er nokså utbredt ved universitetene.

Deretter kan man se hvordan hver enkelt institusjon fremstår i denne konteksten.

Man går da i første omgang inn Egne analyser-funksjonen og tilsatte; deretter klikker man seg inn på 2. årsverk tilsatte.

I verktøymenyen startes datauttaket ved å åpne OLAP-utforskeren slik at variablene blir synlige.

32

Her spesifiserer vi hvilke år og hvilke institusjoner vi ønsker å studere. Til sist bestemmer vi oss for to indikatorer som i dette tilfellet er midlertidig som finnes under kategorien Fast/midlertidig og administrative som ligger under kategorien Stillingstyper.

Deretter eksporterer vi dataene til Excel: Her har vi også forkortet navnene på institusjonene som er valgt ut, jamfør Excel-tabellen. For lettere å kunne sammenligne dataene i dette eksempelet ønsker vi en grafisk presentasjon.

Den grafiske fremstillingen vil da kunne se slik ut: 33

70 %

M idlertidig tilsatte i administrative stillinger ved norske universitet, prosentvis

60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2004 2005 2006 2007 Totalt NTNU UMB UiA UiB UiO UiS UiT 2008

Oppgave: Bruk OLAP-utforskeren og lag din egen rapport om vitenskapelig publisering.

Spesifiser rapporten på publikasjonsformen monografi.

Oppgave: Bruk OLAP-utforskeren og lag din egen rapport om vitenskapelig publisering.

Rapporten skal være en tidsserie for de tre siste år over fagfeltet matematikk, og resultatene i rapporten skal også fordeles på nivå 1 og 2.

11.06.10/NSD/DBH

34