Transcript Last ned - TIPS Sør-Øst

NR 1 - 2010
TIPS
Sør-Øst
NyhetsTIPS
Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser
NyhetsTIPS utgis av TIPS Sør-Øst – kompetansesenter for tidlig intervensjon ved
psykose, og kommer ut to ganger i året. NyhetsTIPS kan også lastes ned fra våre
nettsider:: www.ulleval.no/tips
Ansvarlig redaktør/ konstituert leder for TIPS Sør-Øst: Jan Ivar Røssberg
Redaktør: Kristine Gjermundsen
Grafisk utforming: Kristin Fure, Fem design
Trykk: Konsis
Opplag: 1000
ISSN: 1891-3210
Bidragsytere i dette nummeret:
Ann Færden, dr.med/ Overlege ved Avdeling for psykosebehandling,
Oslo universitetssykehus HF
Lene Chr. Holum, Psykologspesialist/teamleder, BUP Søndre Nordstrand,
Nettverksteamet, Oslo universitetssykehus HF
Morten Skiaker, Psykologspesialist, DPS Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus
Sigrun Hope, Overlege TIPS teamet Sykehuset Østfold/ Stipendiat TOP/UiO
Svein Kristiansen, Fagutvikler, Enhet for Psykoser,
Anne Fjell, Spesialkonsulent i familiearbeid ved TIPS Sør-Øst
Kjersti Karlsen, Psykologspesialist, TIPS Sør-Øst
Marit Grande, Psykologspesialist, TIPS Sør-Øst
Nasrettin Sönmez, Psykologspesialist, TIPS Sør-Øst
Tor Gunnar Værnes, Psykologspesialist, TIPS Sør-Øst
TIPS Sør-Øst er et kompetansesenter i helseregionen Sør-Øst som har fokus på
tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose. Kompetansesenteret skal bidra til
at pasienter med førstegangspsykose i helseregionen får tilbud om en systematisk
utredning og best mulig behandling.
TIPS Sør-Øst har ansvar for å bygge et kompetansenettverk for psykoser i Helse SørØst med knutepunkter ved helseforetak i regionen. Vi skal være kjernen i dette faglige
kompetansenettverket.
Kontaktinformasjon:
TIPS Sør-Øst – regionalt kompetansesenter
for tidlig intervensjon ved psykose
Fridtjof Nansens vei 12A
0369 Oslo
Tlf: 22 93 10 02
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.ulleval.no/tips
INNHOLD
04 Leder
06
10
16
NYTT FRA REGIONEN
Behandlingslinjer for psykose – erfaringer fra etablering ved Diakonhjemmet sykehus, DPS Vinderen
Gjennombruddsprosjektet – med fokus på psykose. En rapport fra BUP feltet ved Enhet for Psykoser & Nettverksteamet i Oslo Syd
SEPREP Ung – Nytt tverrfaglig utdanningsprogram
18
20
24
28
29
FRA FORSKNINGEN
Apati: Et viktig symptom ved psykose
Immunsystemet og alvorlig psykisk lidelse
Har kognitiv atferdsterapi noen effekt på depressive symptomer og selvfølelse hos
pasienter med en førstegangspsykose?
Er flerfamiliegrupper et hensiktsmessig behandlingstilbud til personer med en
førstegangspsykose?
Hva er effekten av spesialiserte behandlingstilbud for personer med
førstegangspsykose?
BEHANDLING
30 Familiesamarbeid ved psykoser – Ny giv i BUP
32 Kognitiv terapi for personer med psykotiske symptomer relatert til traume
BOK
34 Ny bok: ”Hvis du tror du er gal, tro om igjen!”
TEMA: FENOMENOLOGI
36 Fenomenologi og psykose – Nytt i tiden
UTREDNING
38 Revidert utgave av Kiddie - Sads PL
40
42
43
HVA SKJER
Kurs
Seminarer
Konferanser
LEDER
Kjære leser!
Velkommen til et nytt nummer av Tidsskrift for tidlig
intervensjon ved psykoser og mye godt lesestoff i
sommervarmen.
I dette nummeret kan du blant annet lese om
Gjennombruddsprosjektet ved Søndre Oslo DPS samt hva
de har fått til av tidlig intervensjonsbehandling. Flere
helseforetak lager nå sine egne Behandlingslinjer for
pasienter med psykotiske lidelser. Mange helseforetak
gjør dette etter ”Østfoldmodellen”. I dette nummeret kan
du lese om hvordan de har gjort dette arbeidet på DPS
Vinderen ved Diakonhjemmet Sykehus. Fra TIPS Sør-Øst
sin side bidrar vi gjerne med den videre utviklingen av
Behandlingslinjer. En tydelig positiv bivirkning av dette
arbeidet er at man vil oppdage og behandle pasienter med
en psykotisk lidelse tidligere.
Som i tidligere utgaver har vi også i dette nummeret
artikler som tar for seg hva som foregår på
forskningsfronten. I dette nummeret kan du lese
om apati- som kanskje er et undervurdert symptom i
klinikken, immunsystemet og psykiske lidelser samt et
kognitiv terapiprosjekt som er godt i gang med inklusjon
av pasienter.
Familiearbeid ved psykoser er et viktig felt hvor
flere studier har vist en positiv effekt. Som kanskje
4 NYHETSTIPS NR. 1-2010
mange av dere allerede kjenner til satte en artikkel
fra TIPS prosjektet spørsmålstegn ved bruken av
psykoedukative flerfamiliegrupper for pasienter med
en førstegangspsykose. Sannsynligvis trengs en
modifisering og individualisering av denne metoden slik at
familiearbeidet blir tilpasset denne heterogene gruppen
av pasienter. Mer om familiearbeid og BUP er beskrevet i
dette nummeret. Psykosebehandling for barn og ungdom
er et viktig felt. Det er mye å hente hvis riktig behandling
blir satt i gang så tidlig som mulig. Derfor har TIPS SørØst sammen med SEPREP satt i gang en tverrfaglig
utdanning som tar for seg psykoser og alvorlige psykiske
lidelser hos barn.
Selvforstyrrelser, fenomenologi og psykoser er et
spennende felt med en interessant innfallsvinkel til
psykoseforståelse og behandling. Hva som skjer på dette
feltet i Norge kan du også lese om i dette nummeret.
Og som før håper vi at du som leser tar kontakt med TIPS
Sør-Øst hvis det er ting du tenker vi bør fokusere på. Bare
ta kontakt!
Vi i TIPS Sør-Øst ønsker dere med dette en riktig god og
varm sommer.
Jan Ivar Røssberg
Kst leder
NYHETSTIPS NR. 1-2010 5
NYTT FRA REGIONEN
Behandlingslinje for psykose – erfaringer fra
etablering ved Diakonhjemmet sykehus, DPS
Vinderen
Av Morten Skiaker
DPS Vinderen og Psykiatrisk avdeling Vinderen publiserte nylig en behandlingslinje for
psykose. Med fokus på tidlig intervensjon håper arbeidsgruppen at behandlingslinjen vil
bidra til god psykosebehandling basert på prinsippet om best praksis
Distriktspsykiatrisk senter Vinderen og psykiatrisk avdeling
Vinderen er en del av Diakonhjemmet Sykehus i Oslo. DPS
Vinderen er et av landets største og yter psykiatriske
spesialisthelsetjenester til de rundt 120 000 innbyggerne i
bydelene Frogner, Vestre Aker og Ullern. Arbeid med tidlig
oppdagelse av førstegangs psykose så vel som tilbakefall
av psykose er underlagt allmennpoliklinikken.
Målet med den nye behandlingslinjen var å etablere en
kvalitetssikret og standardisert modell for utredning og
behandling av psykoselidelser. Styrket kommunikasjon og
samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten
er sentrale faktorer.
Behandlingslinjen omfatter tilbud til pasienter med
mulige symptomer på psykoseutvikling, nyoppdagede
tilstander, samt pasienter med tilbakefall av etablert
psykoselidelse. Behandlingslinjen er både et prosesskart
og en verktøykasse som er rikelig forsynt med informasjon
om tidlige symptomer, henvisningsprosedyrer, utredning,
behandling og oppfølging.
6 NYHETSTIPS NR. 1-2010
Hva er en behandlingslinje?
Kjært barn har mange navn. Behandlingslinjer
kalles på engelsk care pathway, integrated care
pathway, clinical /critical pathway, og på norsk
behandlingsforløp, behandlingskjeder og altså
behandlingslinjer, som Helse Sør-Øst foreløpig
har valgt å kalle det. En behandlingslinje er en
dokumentert beskrivelse av et forventet pasientforløp
for en definert diagnosegruppe, forankret i faglig
evidens og koblet til effektiv ressursutnyttelse og
målbare resultater. Det er altså et verktøy for bedre
pasientflyt, samarbeid og behandlingskvalitet, og har
dokumentert effekt.
se www.kunnskapssenteret.no/Nyheter/9056.cms.
For å videreutvikle behandlingslinjen deltar DPS Vinderen
i 2010 i kvalitetsforbedringsprosjektet “Tidlig oppdagelse
av første gangs psykose”. Prosjektet arrangeres av
Legeforeningen i samarbeid med Sykepleierforbundet,
Fagforbundet og Psykologforeningen, og støttes økonomisk
av Helsedirektoratet.
Behandlingslinjen etableres videre som et ledd i en felles
kompetanseheving for hele DPSet og psykiatrisk avdeling.
Vi har hatt en intern utdanning i kognitiv terapi ved
psykose over 18 kursdager og 50 timer gruppeveiledning
for i underkant av 50 ansatte, samt et kortere kurs som
gjennomføres for ytterligere 50 ansatte i 2010. I tillegg
har vi arrangert ulike seminarer og fora med psykose som
tema. En del ansatte hadde på forhånd tatt TIPS Sør-Øst
sitt seks dagers kurs i kognitiv terapi ved psykose.
Ivaretakelse av brukerperspektivet,
primærhelsetjeneste, pasienter og pårørende
Vinderen DPS utarbeidet på begynnelsen av 2000-tallet
en utredningsperm for tidlig psykose. Denne permen var
resultatet av et godt stykke arbeid, som også ble tatt i bruk
ved andre sykehus. Allerede fra starten ble det utredet
mulighetene for å gjøre permen om til et elektronisk verktøy,
noe som imidlertid ikke var mulig på det tidspunktet. Da
Helse Sør-Øst inviterte til arbeidsseminar om etablering
av behandlingslinjer, kom muligheten for ikke bare å
lage en elektronisk versjon, men også å beskrive hele
behandlingsforløpet, både for tidlig psykose så vel som for
etablerte psykoselidelser.
Behandlingslinjen skal øke trygghet, forutsigbarhet,
informasjon og gi beste behandling for de mennesker som
trenger vår hjelp. Den er lagt ut på intranett og internett
og skal således være tilgjengelig for pasient, pårørende og
primærhelsetjeneste. Tanken er at pasienter og pårørende
skal kunne gå inn og se hvordan hele behandlingsforløpet
er tenkt, hva som er tidlige symptomer, hvor man
henvender seg, hva slags utredning og behandling man
kan få, hva som er kriterier for innleggelse, samarbeid
med pårørende osv. Videre at primærhelsetjenesten lett
kan finne symptombeskrivelse, kontaktinformasjon og
henvisningsrutiner beskrevet. Lenke til Behandlingslinjen
ligger i venstre marg på hjemmesiden www.diakonsyk.no
Arbeidet ble påbegynt i januar 2008, og behandlingslinjen
ble ferdigstilt i august 2009, med en implementeringsfase
over et halvt år. Behandlingslinjen omfatter tilbudet til
pasienter innen F 20-29 i ICD-10 med mulige symptomer
på lidelsen, nyoppdagede tilstander, samt pasienter
med tilbakefall hvor det vurderes relevant å anvende
behandlingslinjen.
Sykehuset Østfold har vært et foregangssykehus for
etablering av behandlingslinjer, og var det første sykehuset
som laget en behandlingslinje for psykose/schizofreni.
Deres store vilje til å komme og informere, dele erfaringer,
ta imot oss på ekskursjon og sende dokumentasjon har
vært viktig for oss i arbeidet.
Fra utredningsperm til behandlingslinje
Samarbeid med Sykehuset Østfold
NYHETSTIPS NR. 1-2010 7
Etablering av TIPS telefon
Psykosebehandlingen på Diakonhjemmet er organisert
etter en generalistmodell, uten eget psykoseteam, TIPS
team eller rehabiliteringsteam. Utredning og behandling av
psykose er derfor noe allmennpoliklinikken er skolert til og
skal påta seg. Det er videre opprettet en egen døgnåpen
TIPS telefon, som akutt- og avlastningsenheten betjener.
Denne skal betjene hele aldersspekteret og håndterer
derfor også henvendelser for personer under 18 år. De gjør
en innledende screening, vurderer hastegrad og henviser
eventuelt videre til poliklinisk behandling i DPS/ BUP
systemet, øyeblikkelig hjelp vurdering eller innleggelse.
Deltakelse i kvalitetsforbedringsprosjektet
En del arbeid i utviklingen av behandlingslinjen gjenstår, og
ved søknad om deltakelse i kvalitetsforbedringsprosjektet
for tidlig psykose har det vært noen prosessmål som skiller
seg ut. Disse målene ble vurdert å kunne ha en nytte for oss
utover det arbeidet vi allerede hadde gjort. Det vi ønsket å
arbeide med i denne fasen var følgende:
A:
•
•
•
•
Forbedre samarbeide med primærhelsetjenesten for å redusere varighet av ubehandlet psykose (VUP):
Få ut informasjon om høyrisikotilstander til
samarbeidspartnere på bydelsnivå, fastleger, pasienter og pårørende.
Identifisere høyrisikotilstander og følge disse spesielt for å utsette/ forhindre konvertering til psykose.
Redusere varighet av ubehandlet psykose (VUP; som kunne brukes som måleindikator)
Øke henvendelser til TIPS telefonen (som også kunne brukes som måleindikator)
8 NYHETSTIPS NR. 1-2010
B:
•
•
•
•
•
•
Sjekke faktisk behandling og oppfølging av målene for behandlingslinjen:
Fokusere på implementeringsarbeidet ved klinikken
Gjennomgå enkeltsaker etter for eksempel henvendelser til TIPS-telefonen
Se hvorvidt vi klarer å etterfølge hurtighet i henvisning, utredningsplanarbeid, frafall osv.
Bruke velfungerende behandlingsforløp som eksempler på hvordan godt arbeid kan gjøres bedre
Etablere en utredningsplan for høyrisikotilstander i
journalsystemet som gjør det mulig å følge opp disse tilstandene bedre.
Innføre bruk av brukertilfredshetsskjema
Hva gjenstår?
Det gjenstår en del arbeid både internt og opplysningsarbeid
ut mot pasienter, pårørende og primærhelsetjeneste
før vi kan si å være i mål. Hovedmålet for arbeidet
fremover vil være å gjøre behandlingslinjen kjent for alle
i opptaksområdet, og på den måten øke informasjonen om
psykose og redusere varigheten av ubehandlet psykose hos
befolkningen i vårt nedslagsfelt. Behandlingslinjen er i dag
for personer over 18 år for hele aldersspekteret. Det vil i
fremtiden være mulig å tilpasse den for barn og ungdom.
Et alternativ er å utforme en tilsvarende for denne gruppen
spesifikt.
NYHETSTIPS NR. 1-2010 9
NYTT FRA REGIONEN
Gjennombruddsprosjektet
– i år med fokus på psykose
En rapport fra BUP-feltet ved Enhet for Psykoser & Nettverksteamet i Oslo Syd
Av Svein Kristiansen og Lene Chr Holum
Det er mange deltakende team og avdelinger fra vårt langstrakte land, men i denne
artikkelen dreier det seg om to deltakere fra BUP-feltet i Oslo; Enhet for Psykoser og
Nettverksteamet ved BUP Søndre Nordstrand, Oslo universitetssykehus HF. Vi vil her
presentere hver avdelings innfallsvinkel til Gjennombruddsprosjektet. Hovedmålsettingen
er for så vidt ganske lik for begge; nemlig å komme tidligst mulig til med adekvate tiltak.
Fordi avdelingene er organisert forskjellig vil angrepspunktene fortone seg noe forskjellig.
Enhet For Psykoser
Enhet for Psykoser (EFP) er en utrednings- og
behandlingsavdeling for barn og unge i alderen 9 –16/17 år.
Avdelingen har døgnkontinuerlig drift 365 dager i året, og er
organisert ved døgnavdeling (fire plasser) og dagavdeling
(fire - seks plasser). I tillegg jobbes det ambulant der det er
nødvendig, og behandlerne bistår med utstrakt poliklinisk
virksomhet. Personalet ved avdelingen er også behjelpelig
ift konsultativ virksomhet opp mot BUP’er og 1. linjetjeneste
i enkeltsaker. Viktig også å nevne at det er knyttet opp et
eget skoleteam til avdelingen, Nordre Aker skole, som blant
annet bidrar med svært verdifull skolemessig utredning og
hjelp til tilrettelegging på lokalskoler.
10 NYHETSTIPS NR. 1-2010
Opp i gjennom årene har avdelingen blitt kjent med
mange barn og unge som har strevd med multikomplekse
tilstander (innbefattet psykoseproblematikk), og som har
vært vanskelig å diagnostisere uten avdelingsopphold. Ofte
har det dreid seg om typer problematikk som har vært
vanskelig å finne ut av gjennom poliklinisk tilnærming.
På mange måter er dette EfP’s styrke, i og med at vi har
mulighet for grundig utredning og behandling over noe
tid. En forskningsbetegnelse som på mange vis beskriver
disse barn og ungdommer er MCDD (Multiple Complex
Developmental Disorder) eller PDD-NOS (Pervasive
Developmental Disorder—Not Otherwise
Hva er Gjennombruddsprosjektet?
Gjennombruddsprosjektet i 2010 har
valgt temaet; Tidlig oppdagelse og
behandling av førstegangs psykose,
som årets forbedringsarena. Gjennombruddsprosjektet er en metode
for kvalitetsforbedring til bruk innen
helsevesenet (etter en amerikansk
modell), der oppdagelse og behandling av psykose er utvalgt tema.
Tidligere prosjekter har tatt for
seg temaer innen både somatikk
og psykisk helsevern, blant annet
med fokus på redusert tvangsbruk.
Gjennombruddsprosjektet er i Norge
driftet av Legeforeningen, Psykologforeningen, Sykepleierforbundet,
Fagforbundet, LPP og Mental Helse,
samt Helsedirektoratet.
Teamene eller avdelingene som deltar skal i løpet av prosjektperioden,
som er omtrent trekvart år, arbeide
systematisk i forhold til et valgt mål
med tilhørende tiltak. Det søkes å
oppnå målbare effekter med utgangspunkt i tallfestede forbedringsområder, kalt ”baseline” på godt
norsk. Verktøyet statistisk prosess
kontroll (SPC) brukes i arbeidet med
å tallfeste og analysere resultatene.
Manglende effekt er også å regne
som et interessant funn da det genererer læring i forhold til fremtidig
utvikling i feltet. Prosjektet har kort
varighet, men det setter fokus på et
område og er med på å legge tilrette
for en forbedringsagenda som kan
fortsette etter at prosjektperioden er
formelt avsluttet i november 2010.
NYHETSTIPS NR. 1-2010 11
Gjennombruddsprosjektet på EFP
Specified). Symptombildet er ofte sammensatt, og
psykoseproblematikk kan fremstå som en del av et til tider
komplisert helhetsbilde.
Ofte følger vi ungdommer og familier over tid, noe også en
nylig opprettet Dag-avdeling gir oss gode muligheter til.
EFP’s behandlingslinje ser omtrent slik ut:
-
-
-
-
-
-
Oppstart/ inntak på Døgnavdelingen med stabilisering, utredning og behandling.
Overføring til Dagavdelingen, når ungdommene er selvdrevne i større grad og mestrer mer.
Videreføring/ utfasing til polikliniske samtaler.
Ambulant oppfølging ved behov. Ofte benyttes det også ambulant tilnærming i forkant av innleggelser.
Parallelt jobbes det hele tiden med familier og ansvarsgrupper.
Dag- og døgnavdelingen samarbeider hele tiden, og ungdom og familier blir kjent med personalet på
begge avdelinger. Dette skaper kontinuitet og forebygger relasjonelle brudd.
Det er også slik at en del ungdommer starter sitt tilbud ved
Dagavdelingen, hvorav noen av og til kan trenge begrenset
opphold ved Døgnavdelingen. Totalt sett gir dette et
svært fleksibelt avdelingssystem som er ”rigget opp” til
å følge ungdommer og familier gjennom ulike faser av
sykdomsforløpet uten å bryte relasjonell kontakt.
Nå vil vi, gjennom Gjennombruddsprosjektet, legge ytterligere en komponent til tilbudet ved at vi åpner for enda
tidligere intervensjon i disse ofte kompliserte sakene.
12 NYHETSTIPS NR. 1-2010
Gjennombruddsprosjektet gir oss nå mulighet til å øke
tilgjengeligheten til avdelingens kompetanse på feltet,
senke terskelen for å ta kontakt, og gjennom dette øke
muligheten til å senke VUP. Vi har, som resten av fagfeltet,
ønske om å komme til så tidlig som mulig med utredning
og adekvat behandling. Dvs å oppnå så lav VUP som mulig.
Man skulle tro at vi gjennom vår lave alderstilnærming stort
sett er tidlig ute med adekvat behandling og oppfølging. Og
slik er det i mange tilfeller.
Imidlertid ser vi en del ganger at vi kunne kommet enda
tidligere til. Slik avdelingen er organisert pr i dag blir tilbudet
ved EFP i hovedsak utløst ved at det skrives velbegrunnede
søknader inn til avdelingen, gjerne fra BUP’er. Vår erfaring
er at symptomene i noen tilfeller har fått utvikle seg over tid,
slik at man til slutt ser de ”klassiske” psykosesymptomene,
før det forfattes en ”sikker” søknad inn til EfP. I ettertid, og
ved gjennomgåelse av sykdomsforløpets ulike sider, ser vi
at i mange tilfeller kunne vi kommet enda tidligere til med
behandlingen.
Det er et problem at de tidlige (prodromal)symptomene
kan forstås på forskjellige måter, og kan være
vanskelig å identifisere og diagnostisere som alvorlig
psykoseproblematikk. Mye av grunnen til dette er også at
ungdommene i seg selv mangler ord for å beskrive den
følelsesmessige og diffuse endringen de opplever og ikke
greier å ordsette dette presist nok. Ofte bruker de vage
formuleringer eller ”vet ikke svar” hvis det ikke spørres
direkte inn i noe de kan gjenkjenne seg i.
Dette er bakgrunnen for at vi har bestemt oss for å
benytte Gjennombruddsprosjektet til en pilotstudie der vi
går aktivt ut i forhold til en BUP i Oslo. Vi tilbyr oss her å
komme inn som drøftningspartner i saker hvor man står
litt fast, eventuelt opplever at behandlingen som gis ikke
fører til forventet bedring, eller konkret mistenker tidlig
psykoseutvikling.
Vårt mål er slik sett å få flere relevante henvendelser, så
tidlig som mulig, om pasienter med mulig psykoserisiko.
Statistisk vil det i denne BUP’ens avgrensede
opptaksområdet til enhver tid vil befinne seg om lag 20
ungdommer i alderen 12-18 med F.20 psykoseproblematikk.
Måloppnåelse i vårt prosjekt vil være å identifisere flest
mulig av disse i løpet av første prosjektår. Deretter tidlig
identifikasjon av ca fire nye tilfeller pr år, som er statistisk
prevalens for dette opptaksområdet.
Vi har organisert det hele ved at vi har presentert prosjektet
muntlig til en større forsamling på BUP’en. Vi har også
forfattet et skriv som forklarer prosjektet og hensikten
med det. I tillegg har vi oversendt et ”grovsorterende”
skåringsskjema ift prodromalsymptomer. Og sist, men
ikke minst, har vi jevnlige drøftningssamtaler på BUP’en
hver annen uke, hvor behandlere kommer innom for felles
drøfting av saker. Vi synes vi har kommet godt i gang og
har til nå hatt tre saker til drøfting. Vi har blitt godt mottatt
ved BUP’en, og har en opplevelse av at prosjektet er
meningsfullt både for BUP og EFP. En fin effekt er også
at vi møtes ansikt til ansikt og ikke bare i brevs form eller
på telefon. Forhåpentlig vil vi gjennom prosjektet øke
kommunikasjonen oss i mellom på en slik måte at det
føles lettere å ta gjensidig kontakt. En av intensjonene i
Gjennombruddsprosjektet er at virkningen av prosjektet
skal vare i flere år etter at prosjektet formelt er avsluttet.
En ting er å drøfte saker i fellesskap, en annen ting
er hva vi så kan bidra med. Slik vi ser det er det mange
muligheter her, og et mål er å bidra på en slik måte
at disse barna/ungdommene på sikt unngår alvorlige
psykosegjennombrudd og institusjonsopphold. Mye kan
gjøres ved blant annet psykoedukativt familiearbeid,
psykoedukative samtaler med ungdommen, skolemessig
tilrettelegging, etablering av ansvarsgruppe, oppstart
av individuell plan og eventuelt utprøving av medisiner.
Lykkes vi i dette arbeidet kan vi bedre prognosen samt lette
familiens opplevde lidelsestrykk.
Fire personer deltar i prosjektet ved Enhet for Psykoser:
Svein Kristiansen (fagutvikler), Gro Mette Bringaker
(barnevernpedagog m/ videreutdanning), Christine
Baalsrud (lege) og Ellen Sofie Hovland (psykolog).
BUP Søndre Nordstrand, Nettverksteamet
Nettverksteamet arbeider med tidlig oppdagelse
og behandling av psykoser og risikotilstander for
psykoseutvikling. Vi utreder i forhold til psykoserisiko hos
pasienter ved våre tre poliklinikker; Søndre Nordstrand,
Nordstrand og Østensjø, med tilhørende bydeler. Vi inngår
i behandlerteam omkring pasienter med påvist psykose
eller sterk psykoserisiko, og noen ganger inngår vi et
samarbeid med EFP der det er nødvendig med mer enn
vårt polikliniske tilbud. I forhold til ungdom med plager,
men ikke med forhøyet psykoserisiko, eller med svak risiko,
sørger vi for at vedkommende får adekvat oppfølging
annet sted. Det kan være jevnlige samtaler med f eks
helsesøster, rådgiver eller fastlege, og der vi fort ”kommer
på banen” om det er behov. For øvrig jobber vi sammen
med andre med det mål for øye at våre kollegaer skal få
støtte og mer kompetanse i forhold til psykosebehandling
og psykoserisikovurderinger. Vi er et lavterskelteam i
den forstand at vi kan ta pasienter raskt inn til vurdering.
NYHETSTIPS NR. 1-2010 13
Henvisning er nødvendig, men kan skaffes i etterkant om
det er hastesak. For øvrig gir psykosesymptomer rett til
helsehjelp innen to uker, så dette er en gruppe pasienter
som skal få rask hjelp. Nettverksteamet tilstreber høy
grad av tilgjengelighet for at folk skal kunne henvende
seg for å drøfte saker eller bekymringer med oss. En
telefonhenvendelse krever ingen henvisning og vi vil heller
ha en telefon for mye enn for lite. Vi har samarbeid med
1.linje.tjenesten, spesielt skolehelsetjenesten og noe med
barnevernet, men ønsker å gjøre mer av dette, og bli mer
systematiske i vårt arbeid på dette området.
Gjennombruddsprosjektet i Nettverksteamet
Gjennom vår deltakelse i Gjennombruddsprosjektet ønsker
vi å finne måter som bidrar til at vi får flere relevante
henvendelser og at samarbeidspartnere vet når de skal
henvende seg til oss. Statistisk sett vet vi det er langt
flere enn de vi faktisk kommer i kontakt med. Psykose er
i mange tilfeller forbigående, og med riktig hjelp går det
fortere over, samt at forskning tyder på at man muligens
kan hindre, eller iallfall utsette et psykosegjennombrudd
ved rett tiltak på et tidlig tidspunkt. Samtidig er psykose
en del av bildet ved mer alvorlige psykiske lidelser, og en
lidelse som schizofreni har betydelige omkostninger i form
av pasientens plager og bekymringer og ansvarsbyrde
hos pårørende, samt at lidelsen koster samfunnet mange
helsekroner.
Nettverksteamets målformulering er som følger; å få flere
relevante henvendelser fra førstelinjetjenesten om pasienter
med mulig psykoserisiko. Siden førstelinjetjenesten i tre
bydeler betyr veldig mange instanser har vi valgt ut noen
få samarbeidspartnere, som er to fastlegekontorer og
skolehelsetjenesten ved tre videregående skoler i vårt
14 NYHETSTIPS NR. 1-2010
opptaksområde. Vi har møter med samarbeidspartnerne
våre, forklarer hva Gjennombruddsprosjektet er og hvordan
vi ønsker å samarbeide om målet med å få flere henvendelser.
For å øke bevisstheten omkring hva som er bekymringsfulle
symptomer i denne sammenheng, har vi laget en ensides
sjekkliste som sier noe om hva vi ønsker folk skal se etter
og som beskriver hva vi kan bidra med og hvordan man
kommer i kontakt med oss. I tillegg til å øke fokuset på å
finne disse ungdommene i risikosonen så ønsker vi at våre
samarbeidspartnere skal prøve ut og evaluere sjekklisten
for å se om den er brukervennlig. Relevante henvendelser
vil hovedsakelig føre til en henvisning til teamet, om ikke
annen type oppfølging avtales. Måloppnåelse for oss
vil dermed være at våre samarbeidspartnere evaluerer
sjekklisten og informasjonen de har fått som nyttig, at det
letter henvisningsarbeidet, og at det derved resulterer i
flere relevante henvendelser til teamet. Dette betyr at vi
kommer tidligere til i behandlingsforløpet enn vi gjør pr i
dag. Pr i dag får vi majoriteten av pasientene via våre lokale
poliklinikker, der de allerede er i behandling når noen
begynner å mistenke en psykoseutvikling eller psykosen er
et faktum.
Hele Nettverksteamet deltar i arbeidet:
Aslaug Bergheim Nilsen (sosionom), Veronica Rogne
Rønnberg (psykologspesialist), Jørn Bårdgard
(psykologspesialist), Gry Wesenberg Engeseth
(klinisk barnevernspedagog) og Lene Chr Holum
(psykologspesialist/teamleder)
Oppsummering
Hvis vi skal se litt stort på det, og hvis vi er fornøyd med det
vi oppnår, det vil si å komme tidligere til, kan det tenkes
at metodene med samtaler, tilgjengelighet og sjekklister
kan videreføres til å gjelde flere BUP’er. Kanskje vi skal
nøye oss med å si i Oslo-området i denne omgang. Dette
kan vise seg å være en svært fornuftig investering, men vil
selvfølgelig legge beslag på ressurser. Nå er det jo slik at
Nettverksteamet allerede dekker tre BUP’er i Oslo Syd, og
EFP’s bidrag kan være et tilbud til de resterende BUP’ene.
Totalt sett ville Oslo da bli godt dekket ift tidlig oppdagelse
av psykose og psykoserisiko i denne unge aldersgruppen. Vi
tror at en slik tilnærming vil kunne øke helhetsperspektivet
og samarbeidet i Oslo-området rundt disse unge og sårbare
pasientene.
NYHETSTIPS NR. 1-2010 15
NYTT
FRA REGIONEN
FRA FORSKNINGEN
SEPREP Ung: Nytt tverrfaglig
utdanningsprogram
Forebygging og tidlig oppdagelse, behandling og oppfølging av psykose/
alvorlige psykiske lidelser hos ungdom
Av Kjersti Karlsen
Med bakgrunn i et ønske om å styrke tidlig intervensjonsarbeid for ungdom, er det under
oppstart et nytt praksisnært videreutdanningstilbud i grensesnittet mellom 1. linjen og BUP
– SEPREP Ung. Målsettingen med utdanningen er å gi bred kompetansehevning på området
forebygging og tidlig oppdagelse av risiko for utvikling av/ behandling for alvorlige psykiske
lidelser i ungdomspopulasjonen. Denne kompetansehevingen skal tilbys deltakere fra alle
deler av tjenesteapparatet, og utdanningen skal være tuftet på deltakernes praksishverdag
Internasjonale studier av utbredelse og utvikling av psykose/
alvorlige psykiske lidelser i ungdomspopulasjonen understreker betydningen av tidlig oppdagelse og igangsetting
av adekvat behandling. Tidlig intervensjon settes i dag på
agendaen både i utlandet og her i Norge, og det etableres
for tiden flere klinikker med dette som fokus. Det er også
i langt større grad enn tidligere et samarbeide på tvers av
psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for
voksne, noe som bidrar til styrking av tilbudet til unge med
alvorlig psykisk lidelse.
Vi vet imidlertid at mange av ungdommene som vil utvikle
alvorlig psykisk lidelse pr i dag ikke kommer til rett instans
tidlig nok til å kunne gjøre et godt tidlig intervensjonsarbeid.
En av grunnene til dette er at det ikke har vært gitt tilstrekkelig med informasjon/kunnskapsutvikling om tidlige tegn
16 NYHETSTIPS NR. 1-2010
på psykisk lidelse på de arenaer der ungdommen befinner
seg til daglig. For å lykkes med å komme tidligere til med
utredning og behandling trenger vi derfor økt kunnskap
i både 1. og 2. linjen om hvordan tidlige tegn på psykisk
lidelse arter seg, og vi trenger tettere samarbeide mellom
instansene for å fange opp tidlig nok og kunne koordinere
aktuelle tiltak.
Det er et overordnet mål at kunnskap om risikofaktorer
og behandlingsmuligheter gjøres tilgjengelig for fagutøvere som møter ungdom i sitt daglige virke. Kunnskap og
bedre samordning mellom skole, pedagogiske tjenester,
helsetjenester, barneverntjenester og andre som treffer
utsatte ungdommer og deres familier er avgjørende for å
komme tidlig til og snu en utvikling mot alvorlig psykisk
lidelse og kronifisering hos den enkelte ungdom.
Innholdet i utdanningsprogrammet
Undervisningen foregår i en kombinasjon av tverrfaglig sammensatte og lokalt forankrede veilednings-/
kolloviegrupper med ca syv deltakere i hver gruppe, og
fellesforelesninger for hele studentkullet på ca 35 personer. Veiledningsgruppene er ledet av en ekstern veileder
og foregår to timer hver 14. dag. I tillegg skrives det to
gruppeoppgaver i løpet av utdanningen. Til sammen utgjør
fellesundervisning, veiledning, kollokvie/teorilesning og
skriving av gruppeoppgave to hele studiedager pr. mnd.
gjennom to år. Det skal være mulighet for å avlegge eksamen som gir 60 studiepoeng, i forlengelsen av gjennomført
program.
Utdanningsprogrammet har oppstart i oktober 2010.
Programmet har 35 studieplasser og det er kun
åpent for opptak i Diakonhjemmet sykehussektor og
prøves derfor i første omgang ut som et pilotprosjekt
i bydelene Ullern, Frogner og Vestre Aker.
For mer informasjon se www.seprep.no
Utdannngsprogrammet SEPREP er et
samarbeid mellom følgende aktører:
SEPREP, R-BUP, TIPS Sør-Øst, Diakonhjemmet
sykehus BUP Vest, Bydel Ullern, Oslo Kommune
Bydel Frogner, Oslo Kommune, Bydel Vestre Aker,
Høyskolen i Hedmark.
Pris på utdanningen
Utdanningen er gratis for den enkelte student, med unntak
av en semesteravgift på kr. 1000.
Opptakskrav
Det er noen formalkrav til opptak til utdanningen, og søkere
må få permisjon to dager pr. måned fra lokal arbeidsgiver
for å gjennomføre programmet.
Hva får deltakeren og arbeidsgiver ut av
programmet
Evalueringer viser at SEPREP programmene gir deltakerne en øket teoretisk og klinisk kompetanse på fagfeltet
alvorlige psykiske lidelser. Den bidrar også til økt lokal
kjennskap til tjenestenettverket i eget geografiske område,
samt økt faglig trygghet og integritet, noe som ofte bidrar
til kompetanseoverføring, faglige initiativ og generelt bedre
tjenestekvalitet på deltakerens arbeidsstedsted etter endt
utdanning.
NYHETSTIPS NR. 1-2010 17
FRA FORSKNINGEN
Apati: Et viktig symptom ved psykose
Psykiater Ann Færden har i sin studie av unge pasienter med psykose vist at apati er
et viktig symptom med stor innvirkning på dagliglivets fungering.
Schizofreni er den mest kjente av de psykotiske lidelsene.
Psykotiske lidelser er kjennetegnet med vrangforestillinger.
Men det er det å ikke fungere som de fleste frykter, og som
gjør schizofreni til en av vår tids mest kostbare sykdommer.
Det å forstå mekanismene bak dette og finne ny behandling
er i sterkt fokus for tiden.
Apati og manglende motivasjon har lenge vært sett på som
ett sentralt symptom ved schizofreni som til nå har fått lite
oppmerksomhet fordi det har vært vanskelig å studere.
I sin avhandling ”Apathy in first episode psychosis patients.
One year follow up and clinical characteristics” har Færden
vist at apati kan måles med en enkel skala. De som var
apatiske fungerte dårligere både ved behandlingstart og
etter ett år. Personene i studien var unge med en gjennomsnittalder på 23 år. Bare 16 % av de med apati var i arbeid
eller studerte, mot 54 % av de som ikke var apatiske. Dette
funnet tyder på at apati har vært til stede lenge før behandlings start.
Apati er et symptom en finner ved flere ulike tilstander med
utspring fra hjernen, og funn i Færdens studie tyder på at
det kan være felles bakenforliggende mekanismer som er
årsak til apatien. Dette er det viktig å finne mer ut av. Studiens resultater viser at apati er viktig å evaluere allerede ved
første gangs kontakt hos alle med psykose, slik at tiltak og
behandling også rettes mot dette symptomet.
18 NYHETSTIPS NR. 1-2010
Psykiater Ann Færden ved Oslo universitetssykehus har
forsket på apati og psykose.
FRA FORSKNINGEN
Immunsystemet og alvorlig psykisk lidelse
Av Sigrun Hope
Det er flere grunner til at forskning vedrørende immunsystem og psykisk lidelse er viktig.
Tidligere forskning har vist at alvorlig sinnslidelse har en arvelig komponent der de genetiske faktorer samspiller med miljøfaktorer. Men mekanismene for hvordan miljøfaktorer
samspiller med genetiske faktorer er fortsatt i stor grad ukjent.
Nyoppdagede risikogener for alvorlig psykisk lidelse tyder
på at immunforsvaret kan spille en rolle.(Carter, 2009; Saetre et al., 2007; Stefansson et al., 2009). Infeksjoner i fosterlivet og tidlig barndom er også nylig vist å være en type
miljøfaktor som kan øke risikoen for utvikling av alvorlig
sinnslidelse (Brown, 2008; Buka et al., 2008). Aktivering
av immunforsvaret kan også virke inn på nevrotransmittere, altså på signalene mellom hjernenervene (Merali et
al., 1997; Zhu et al., 2006), og virke hemmende på hjernens
plastisitet, det vil si hjernens evne til å forandre seg og tilpasse seg (McAfoose, 2009; McNally et al., 2008; Viviani et
al., 2004).
Schizofreni og bipolar lidelse har en del like risikogener
(Crow, 1995; Lichtenstein et al., 2009; Moskvina et al.,
2009; Shao and Vawter, 2008). En del studier har også rapportert at immunaktiveringen er øket hos pasienter med
schizofreni (Kim et al., 2002; Laske et al., 2008; Rapaport
and Bresee, 2009) og med bipolar lidelse (Brietzke et al.,
2009; Kim et al., 2007; Padmos et al., 2008; Padmos et al.,
2009). Spesielt to immunsignaler har det vært funnet for
20 NYHETSTIPS NR. 1-2010
høy aktivitet i: tumor nekrose factor (TNF) og interleukin
1 (IL-1) signalveiene i schizofreni og bipolar lidelse (Drexhage et al., 2010). Men mange av de tidligere studiene var
små (Potvin et al. 2008) og ingen studier hadde undersøkt
om det var forskjeller i immunaktivering mellom bipolar
lidelse og schizofreni. Ingen studier hadde heller funnet
noen sammenheng mellom grad av immunaktivering og
alvorlighetsgrad av lidelsen. Derfor var det ønske å gjøre
en større forskningsstudie om dette.
”Immunsystemet ser ut til å være
en av flere faktorer som er relatert
til psykoselidelser. Og selv om
effektene ikke er så store, kan
immunsystemet ha betydning.
Det er vist at høyt nivå av disse
immunfaktorene er assosiert med
negative helseeffekter”
Tematisk Område Psykoser (TOP) er et forskningsprosjekt
som ledes av professor Ole Andreassen ved Oslo universitetssykehus, og siden det er stort samarbeidsprosjekt
hadde TOP mulighet til å gjøre nettopp en slik store studie.
Undertegnede er overlege i TIPS teamet ved Sykehuset
Østfold og hadde interesse for dette temaet, og er nå stipendiat i TOP prosjektet under veiledning av Ingrid Melle
og Ole Andreassen. Det har nå blitt undersøkt blodprøver
fra mange pasienter med schizofreni og bipolar lidelse.
Studien samarbeidet også med professor i infeksjonsmedisin på Rikshospitalet, Pål Aukrust som analyserte blodprøvene fra ca 300 pasienter og 240 friske forsøkspersoner.
Immunmarkører som reflekterte syv forskjellige immunsignalveier ble målt for å finne ut om det var spesielle deler
av immunforsvaret som hadde øket aktivitet. De målte
nivå av generell infeksjon, (hs-CRP,) endotelcelle aktivering (von Willebrand factor , blodplateinflammasjon (CD40
ligand), kalsium- og åreforkalkningsrelatert inflammasjon
( OPG) samt 3 mer generell immunsignaler, interleukin-6,
tumor nekrose factor reseptor type I (sTNF-R1) og IL-1
reseptor antagonist (IL-1Ra). I tillegg til å undersøke om
nivåene var forhøyet, ønsket TOP å undersøke om immunsignalene hadde sammenheng med symptomutforming og
alvorlighetsgrad.
Studien viste at pasienter med alvorlig psykisk lidelse
hadde signifikant forhøyet nivå av tre immunmarkører:
Tumor nekrose faktor reseptor 1, von willebrand faktor og
Osteoprotegerin (Hope et al., 2009). Man fant også noen
tegn til øket nivå av CRP. Disse signalene var like forhøyet
ved bipolar lidelse som ved schizofreni. Man fant imidlertid
en trend til at pasienter med schizofreni hadde høyere nivå
av interleukin 1 Ra enn pasienter med bipolar lidelse. Studiene viste at det var store forskjeller mellom pasientene.
Nye analyser som ikke er publisert tyder på at blant pasienter med lav immunaktivering var det fler som følte seg
nedstemt. Undersøkelse tyder også på at pasienter med
stor endring i immunaktivering har tendens til å ha mer
alvorlige symptomer og dårligere funksjon.
NYHETSTIPS NR. 1-2010 21
Hvorfor er dette viktig?
Immunsystemet ser ut til å være en av flere faktorer som er
relatert til psykoselidelser. Og selv om effektene ikke er så
store, kan immunsystemet ha betydning. Det er vist at høyt
nivå av disse immunfaktorene er assosiert med negative
helseeffekter. Spesielt er øket immunaktivering assosiert
med øket risiko for hjertekarsykdom (McKellar et al., 2009;
Omland et al., 2008). Høyt nivå er også assosiert med dårligere kognitiv fungering (Alvarez et al., 2007; Barnes et
al., 2007; Buchhave et al., 2008; He et al., 2007; Magaki et
al., 2007) og pasienter med høy immunaktivering er vist å
ha større risiko for å få konsentrasjonsvansker og kognitiv
svekkelse etter en del år (Gimeno et al., 2009). Siden forskningsprosjektet i TOP også viser at pasienter med høy
immunaktivering gjennomsnittlig har litt dårligere funksjon, er det grunn til å tro at den økte immunaktiveringen
har en negativ effekt. Men det er ennå for tidlig til at disse
målingene kan brukes til å si noe om enkeltpasienter.
Da er det viktig at behandlere kjenner til at pasienter kan
ha problemer med immunforsvaret og motiverer for ekstra god somatisk utredning og behandling. Kjennskap til
den økede immunaktiveringen kan forhåpentlig også bidra
til økt forståelse for hvordan miljøfaktorer som sykdom,
infeksjoner og stress kan være vanskeligere å takle, og øke
forståelsen for at det er vanskelig for pasientene å fungere
optimalt.
Er det noe som kan gjøres for å normalisere
immunaktivering?
Det finnes ikke mye forskning på dette feltet, men noen
studier tyder på at de medisinene som brukes ved bipolar
lidelse og schizofreni har en normaliserende effekt (Bian
et al., 2008; Drzyzga et al., 2006). Mentalt stress og kritiske kommentarer kan også virke inn på immunsignaler
(Brydon et al., 2009; Graham et al., 2009; Kiecolt-Glaser et
al., 2005). Ved alvorlig psykisk lidelse er det anbefalt med
samtalebehandling og familiebehandling, og siden dette
kan bidra til å minke stress og kritikk, virker det dermed
også normaliserende på immunaktiveringen. Det er også
viktig å sørge for ekstra god behandling av kroppslige sykdommer. Pasienter med alvorlig psykisk lidelse har øket
risiko for sykdommer og tidlig død (Tiihonen et al., 2009).
22 NYHETSTIPS NR. 1-2010
Sigrun Hope, overlege og stipendiat i TOP prosjektet, forsker på
immunsystemet og betydning for alvorlig psykisk lidelse
NYHETSTIPS NR. 1-2010 23
FRA FORSKNINGEN
Har kognitiv atferdsterapi noen effekt på
depressive symptomer og selvfølelse hos
pasienter med en førstegangspsykose?
Av Nasrettin Sönmez
Kognitiv atferdsterapi er en spesialisert behandlingsform hvor man har utviklet forskjellige framgangsmåter til de ulike psykiske lidelser men hvor tenkningen (kognisjonen) står
sentralt i intervensjonene. Kognitiv atferdsterapi er en korttidsorientert, fokusert form for
psykoterapi, som er utviklet på bakgrunn av viten om at psykiske forstyrrelser ofte medfører
vanemessige feil i tankeprosesser og forestillinger. Ved TIPS Sør-Øst er det nå igangsatt
et forskningsprosjekt der man ser på hva slags effekt kognitiv terapi kan ha på depressive
symptomer og selvfølelse hos personer med en førstegangspsykose
Flere studier har vist at kognitiv terapi kan være en
effektiv behandlingsform ved psykoser (1-3). Studier har
også vist at virkningen av kognitiv atferdsterapi fortsetter
etter avsluttet behandling, og at kostnadene ved å bruke
kognitiv atferdsterapi som tilleggsbehandling til standard
behandling ikke er høyere enn kostnadene av standard
behandling alene (4).
De fleste studiene som er blitt gjennomført angående
effekten av kognitiv atferdsterapi og schizofreni har i stor
grad inkludert pasienter med persisterende hallusinasjoner
og vrangforestillinger. Når det gjelder pasienter med en
førstegangspsykose, er det imidlertid ikke nødvendigvis de
positive symptomene som skaper lidelse og funksjonsfall
for pasienten.
24 NYHETSTIPS NR. 1-2010
Det er gjort kun to randomiserte kontrollerte studier
for å måle effekten av kognitiv atferdsterapi hos
pasienter med en førstegangspsykose. SoCRATES, en
engelsk multisenterstudie, undersøkte effekten av
kognitiv atferdsterapi hos pasienter med overvekt av
en førstegangspsykose (5). Den andre var en australsk
studie, COPE, med en målsetting for å bedre funksjonen
og hindre sekundær morbiditet hos pasienter med
førstegangspsykose (6). Den første studien har ikke klart
å dokumentere en langvarig effekt av kognitiv terapi
i behandlingen av positive psykotiske symptomer hos
førstegangs psykoser. Den andre viste liten forskjell i forhold
til funksjonsbedring og utvikling av sekundær morbiditet
hos pasienter som hadde hatt en førstegangspsykose.
Disse to studiene hadde en del klare svakheter i forhold
til når det gjelder terapidosen (lengden av terapien) og
hvordan de ble designet.
Sentrale figurer i feltet har påpekt viktigheten av å utvikle
behandlingstilnærminger som retter seg mot komorbide
problemer hos denne pasientgruppen. Dette gjelder
for eksempel stoffmisbruk, suicidalitet og affektive
forstyrrelser som angst og depresjon. Videre at studiene
bør fokusere på hvorvidt kognitiv terapi kan bidra til å øke
selvfølelsen til personer som har hatt en psykose.
Ved TIPS Sør-Øst har vi siden høsten 2006 hatt en gruppe (CBT
forskningsgruppa) bestående av seks personer med den
hensikt og først å lære kognitiv atferdsterapi ved psykoser.
Deretter har målet vært å starte et forskningsprosjekt for å
undersøke effekten av kognitiv atferdsterapi hos pasienter
med en førstegangspsykose. For å lære kognitiv terapi ved
psykoser har CBT forskningsgruppa basert seg på kollokvier,
undervisning og veiledning. Videoopptak av terapitimene og
gjennomgang av disse i felleskap har bidratt til læring av
metoden. Professor Anthony P. Morrison (Universitetet i
Manchester) er knyttet til prosjektet og har vært ved TIPS
Sør-Øst for å veilede gruppen flere ganger, sist nå i april
2010. Dr. psychol og 1.amanuensis Roger Hagen har også
bidratt til opplæring og veiledning av forskningsgruppen.
Den praktiske opplæringen i metoden har vært i to faser
hvor i den første fasen jobbet man med prøvepasienter. I
den andre fasen jobbet man med pilotpasienter hvor
metoden ble forsøkt nøyaktig anvendt ved oppfølging av
behandlingsmanualen. I begge fasene ble videoopptak av
terapitimene anvendt for gjennomgang og veiledning.
Prosjektet blir gjennomført som en randomisert kontrollert
studie av CBT hos personer med en ikke-kronisk psykotisk
lidelse og depressive problemer. Halvparten av pasientene
vil motta rutinebehandling og den andre halvparten vil motta
intervensjon i form av CBT, i tillegg til rutinebehandling.
CBT- delen av behandlingen er manualisert og basert
på den allerede utarbeidede manualen for behandling av
depressive symptomer og lav selvfølelse. Pasientene som
randomiseres til CBT behandlingen vil få et tilbud om inntil
26 behandlingssesjoner i løpet av 6 måneder.
Inkludering av pasienter skjer via Avdeling for
Førstegangspsykoser (AFP), Søndre Nordstrand DPS
og Lovisenberg DPS. Det er aktuelt med å utvide
samarbeidet for rekruttering av pasienter med flere
behandlingsinstitusjoner i Oslo.
Pasienter som vil være aktuelle for prosjektdeltakelse skal
ikke ha vært syke med en psykotisk lidelse i mer enn 5 år
samt ha hatt tegn til klinisk depresjon (observert av, eller
rapportert til behandler) i løpet av det siste året.
Prosjektet er innenfor rammene til- og vil tilknyttes
prosjektorganisasjonen Tematisk Område Psykoser (TOP)
og bruke TOP konsesjonen.
Et initialt kartleggingsintervju vil være basert på en
diagnostisk vurdering med
Structural Clinical Interview for DSM-IV del 1 (SCID-1)
modul A-E.
Inklusjonskriteriene i studien er som følgende:
a) Ha en psykotisk lidelse (DSM-IV): Schizofreni, schizo
freniform lidelse, schizoaffektiv lidelse,
vrangforestillingslidelse, kortvarig psykotisk lidelse, psykose NOS samt Bipolar I, Bipolar II, Bipolar NOS og Unipolar depresjon med psykotiske symptomer.
Depressive Disorder).
c) Vært i behandling mindre enn 5 år. Alder: 18-65. d) Evne til å snakke og forstå et skandinavisk språk
e) Informert samtykke.
Eksklusjonskriteriene er hjerneskade eller utviklings
forstyrrelse.
Prosjektet er godkjent av REK og forskningsmidler ble
bevilget fra Helse og Rehabilitering, Undertegnede som
har vært med i prosjektforberedelsene fra starten begynner
i en 100% stipendiatstilling fra 1. august 2010.
Inklusjon av pasienter i prosjektet startet i februar 2010,
og for tiden er det seks pasienter under behandling
i eksperimentgruppen. Det jobbes kontinuerlig med
rekruttering av pasienter. Har du spørsmål til denne
studien eller aktuelle pasienter bare ta kontakt med oss.
b) I løpet av siste år tilfredstilt kriteriene til en depressiv lidelse (DSM-IV): Major Depressive Disorder eller Minor 1.
2.
3.
4.
5.
6.
Referanser
Haddock, G., Tarrier, N., Spaulding, W., Yusupoff, L., Kinney, C., & McCarthy, E. Individual Cognitive-
Behavior Therapy in the Treatment of Hallucinations and Delusions: A Review, Clinical Psychology Review, 18, 7, 821-38, 1998.
Rector, N. A. & Beck, A. Cognitive Behavioral Therapy for Schizophrenia: A Review. J. Nerv Ment Dis 189, 5, 278-87, 2001.
Turkington, D., Dudley, R., warman, D. M. and Beck, A. Cognitive-Behavioral therapy for Schizophrenia:
A review. J of Psychiatric Practice, 10, 5-16, 2004.
Startup, M., Jackson, M. C., Evans, K. E. & Bendix, S. North Wales randomised controlled trial of cognitive behaviour therapy for acute schizophrenia spectrum disorders: two-year follow-up and economic evaluation., Psychologicl Medicine, 35, 9, 1307-16, 2005.
Lewis, S., Tarrier, N., Haddock, G., Bentall, R., Kinderman, P., Kingdon, D., Siddle, R., Drake, R., Everitt, J., Leadley, K., Benn, A., Grazebrook, K., Haley, C., Akhtar, S., Davies, L., Palmer, S., Faragher, B & Dunn, G. Randomised controlled trial of cognitive-behavioural therapy in early schizophrenia: acute-phase outcomes, British Journal of Psychiatry, 181, 43, 91-97, 2002.
Jackson, H., McGorry, P., Henry, L., Edwards, J., Hulberts, C., Harrigan, S., Dudgeon, P., Francey, S., Maude, D., Cocks, J. & Power, P. Cognitively oriented psychotherapy for early psychosis (COPE): A 1-year follow-up. British Journal of Psychiatry, 40, 57-70, 2001.
26 NYHETSTIPS NR. 1-2010
NYHETSTIPS NR. 1-2010 27
FRA FORSKNINGEN
Psykoedukative flerfamiliegrupper hos
pasienter med en førstegangspsykose
En ny artikkel fra TIPS prosjektet publisert i Acta Psyciatrica Scandinavica, stiller spørsmålstegn ved nytteeffekten
av psykoedukative flerfamiliegrupper for pasienter med en førstegangspsykose. Studien sammenlignet utbytte av
behandlingen for pasienter som deltok og ikke deltok i psykoedukative flerfamiliegrupper i TIPS prosjektet. Resultatene
var overraskende og viste at de som ikke deltok hadde mindre positive psykotiske symptomer og mindre uker med
psykotiske symptomer i den 5 år lange oppfølgingsperioden. Det var imidlertid et større frafall i oppfølgingsperioden hos
de som ikke deltok i familietilbudet: Resultatene tyder på at familiearbeid for pasienter med en førstegangspsykose må
tilrettlegges spesielt for å møte denne pasientgruppens behov. Dette fordi opp mot 70 % av alle førsteepisodepasienter er
sterkt avhengige av sin familie og at familieklimaet er av stor betydning for prognosen.
Du kan lese hele artikkelen på TIPS Sør-Øst sine hjemmesider www.ulleval.no/tips
28 NYHETSTIPS NR. 1-2010
FRA FORSKNINGEN
Hva er effekten av
spesialiserte
behandlingstilbud for
personer med
førstegangspsykose?
Professor i psykiatri Svein Friis ved Oslo universitetssykehus har nylig skrevet en lederartikkel i The British Journal
of Psychiatry. Der vurderer han nyere forskning og effekten av spesialiserte behandlingstilbud for personer med en
førstegangspsykose. Det viser seg at spesialiserte behandlingstilbud er kostnadseffektive så lenge behandlingen pågår.
En pågående og aktiv behandling ser ut til å gi denne effekten, og det blir dermed viktig å sikre både langsiktig involvering
samt å ha gode strategier for forebygging.
Les hele artikkelen på www.ulleval.no/tips
BEHANDLING
Familiesamarbeid ved psykoser
– Ny giv i BUP feltet
Av Anne Fjell
TIPS Sør-Øst har det siste året lagt betydelig vekt på å rekruttere klinikere fra BUP til å
delta på kursene i psykoedukativt familiesamarbeid ved psykose. Dette har utviklet seg ut
ifra fagfeltets tydelige satsning på tidlig intervensjon og forebygging av psykoseutvikling, det
såkalte UtraHighRisk- perspektivet.
I dag vet vi at omtrent tre fjerdedeler av de ungdommene
som utvikler en psykose i ungdomsårene er praktisk og
økonomisk avhenging av sin familie (Singh et al 2006). Vi vet
også at jo tidligere en person utvikler en psykose, vil risiko
for en alvorlig og kroninfiserende prognose være til stede
(Leavy et al 2008). Erfaringer rundt psykosebehandling i
barne- og ungdomspsykiatrien er at symptombildet ofte er
uklart, kunnskap om psykoser og psykosenær problematikk
er mangelfull og dette fører til en betydelig usikkerhet
omkring hva som er et adekvat behandlingstilbud til denne
gruppen.
Barne- og ungdomspsykiatrien har imidlertid en lang og
godt ivaretatt tradisjon og rutiner for å tilrettelegge for at
familien blir trukket inn når barn og ungdom utvikler en
alvorlig psykisk lidelse. Det er imidlertid slik at de færreste
enhetene i BUP har et systematisk og evidensbasert
familiesamarbeid fullt integrert i sitt behandlingstilbud til
psykosetruet ungdom.
Kursinnholdet for det psykoedukative familiesamarbeidet
er derfor utvidet for å ivareta både et voksent og et barneog ungdomsperspektiv.
30 NYHETSTIPS NR. 1-2010
I tillegg til en generell innføring i psykoseforståelse og
gjennomgang av psykoedukativ metode for familiesamarbeid, har kurset lagt stor vekt på undervisning spesifikt
om psykose/diagnostisk - forståelse og symptomutvikling
hos barn og unge, stress og sårbarhet, kognitiv svikt ved
psykose og om rus og psykose.
Familiene til de yngste pasientene har svært varierte
situasjoner og behov. Den psykoedukative metoden for
et familiesamarbeid kartlegger og møter de forskjellige
behovene, og har en systematisk metodikk for å knytte seg
opp til de forskjellige familiemedlemmene og etablering
av en samarbeidsallianse med familier med sammensatt
problematikk. Tilretteleggingen av dette arbeidet utføres
over tid med en struktur hvor familiemedlemmer ivaretas
for sin egen del, får tilpasset hjelp og støtte til å forstå sin
situasjon, får hjelp til å forstå symptomutviklingen og hjelp
til å moderere og tilpasse sitt engasjement overfor sitt
sårbare familiemedlem. Familietilbudet bygges opp som
en pyramide (Mottaghipour Y et al .2005) og det er utviklet
anerkjente evalueringsintrumenter for å måle effekt av
dette familietilbudet (Weideman et al, 2002, McGleery et al,
2007)
flerfamiliearbeid
ved psykoser
Hovedinnholdet i det fortløpende familiesamarbeidet er
sentrert omkring å kunne løse dagligdagse utfordringer
på en oversiktlig og systematisk måte, der man integrerer
håndtering av stress gjennom å ta hensyn til sårbarhet
og kognitiv svikt. Undervisningen om den psykoedukative
manualen for familiesamarbeid tilpasses situasjonen
rundt den enkelte pasient og familie, slik at deltagerne får
innføring i hvordan man kan tilrettelegge for et evidensbasert
familiesamarbeid også for de yngste pasientene. Alle
forelesningene om behandlingskomponentene i denne
manualen følges opp ved at alle kursdeltagerne gjennom
rollespill skal øve seg på å ta dem i bruk.
Deltagere fra barne- og ungdomspsykiatrien på disse
psykoedukative familiekursene har uttrykt stor tilfredshet
med kurset. De gir tilbakemeldinger om at kurset
10. – 11. desember 2009
Soria Moria kurssenter, Oslo
formidler uvurderlig kunnskap om å møte familiene på en
behovsorientert og systematisk måte og hvordan man over
tid kan formidle råd og veiledning til familiene. Kurset gir
dem også kunnskaper om hvordan man kan tilrettelegge
for et samarbeid med familier med sammensatte behov,
og ikke minst får de en bedret forståelse for psykose i
forskjellige stadier.
Etter fullført kurs, får alle kursdeltagere tilbud om veiledning og deltakelse i et lokalt nettverk for psykoedukativt
familiearbeid. Nettverksmøtene bidrar til en fortløpende
kvalitetssikring av dette familiesamarbeidet i den praktiske, kliniske hverdagen.
NYHETSTIPS NR. 1-2010 31
BEHANDLING
Workshop med professor A. Morrison;
Kognitiv terapi for personer med psykotiske symptomer relatert til traume
Av Marit Grande
Den 27. april 2010 hadde TIPS Sør-Øst igjen besøk av professor A. Morrison, Universitetet
i Manchester. Denne gangen ble det arrangert en workshop med tema kognitiv terapi for
personer med psykotiske symptomer knyttet til traumer. Deltagerne var 35 klinkere i Helse
Sør-Øst som har gjennomført TIPS Sør-Østs 6 dagers kurs i kognitiv terapi ved psykose*
Morrison startet dagen med å fortelle oss at forskning viser
at det er en sterk sammenheng mellom opplevde traumer
og psykoseutvikling. Noen undersøkelser har til og med vist
at fysiske og psykologiske traumer er sterkere markører
for psykose enn det genetikk er. Barndomstraumer ser
ut til å forekomme hyppigere hos langtidspasienter enn
hos pasienter med førstegangspsykose. For de som er
interessert i dette , anbefales følgende bok; Larkin &
Morrison (2006): ”Trauma and Psychosis – New Directions
for Theory and Therapy”. Med bakgrunn i denne nye
kunnskapen, mener Morrison at man som hovedregel må
spørre alle pasienter med psykose om barndomstraumer.
Morrison foreleste videre om den kognitive modellen for
psykose med traumer. Det er en generisk modell som
brukes ved alle psykoselidelser. Prinsippene er de samme
som vi kjenner fra all kognitiv terapi; normalisering av
symptomer, det er tolkningen av en hendelse og ikke
hendelsen i seg selv, som bestemmer følelser, viktigheten
av å teste ut antagelser ved å droppe sikkerhetsatferd etc.
For å få til en effektiv terapi kreves en god terapeutisk relasjon basert på tillit og trygghet. Sentralt i dette arbeidet er å
utarbeide en felles problemliste som også fungerer som et
slags kompass for terapien. Videre er det viktig å formulere
konkrete og realistiske mål for terapien.
* Bakgrunnen for at TIPS Sør-Øst arrangerer kurs i kognitiv terapi ved psykose, er at terapiformen har vist seg å
ha positiv effektiv i forhold behandling av psykoser. Den kognitive terapien har vist seg å være effektiv i redusere stress og belastning i forhold til det å oppleve psykosesymptomer, noe som igjen reduserer frekvens, hyppighet og intensitet av symptomene
32 NYHETSTIPS NR. 1-2010
Denne workshopen var praktisk rettet. Både via DVD og
Kognitiv terapi er en problemorientert, strukturert og
målrettet terapiform som har hovedfokus på ”her og nå”. ”live” fikk vi demonstrerte hvordan Morrison jobber med
I terapien tar man derfor ofte utgangspunkt i en aktu- psykosesymptomer. Vi fikk se han bruke ulike teknikkene
ell situasjon som pasienten har opplevd som ubehagelig. for å modifisere pasientens tanker og følelser.
Hovedfokus i samtalen er pasientens tanker, følelser og
atferd i den aktuelle situasjonen. Videre er det viktig at Tilbakemeldingene på workshopen fra deltagerne var
terapeuten utforsker om pasienten kan forstå hendelsen
entydig positiv. Til tross for språkbarriere, hadde ingen
på alternative måter, og teste ut hvilke konsekvenser alter- vansker med å forstå engelsken. Morrison har en stil som
native forståelser vil ha på følelser og atferd.
inviterer til god dialog og interessante diskusjoner. Til dere
som gikk glipp av denne workshopen – vi har allerede
gjort avtale med Morrison om et nytt besøk våren 2011.
Velkommen da!
Dersom du er interessert i lære mer om kognitiv terapi, anbefales følgende bøker;
Morrison, A.P. [editor] (2001) A Case Book of Cognitive Therapy for Psychosis. Brighton: Psychology Press.
Morrison, A.P. et al. (2003) Cognitive Therapy for Psychosis: A Formulation based approach. London: Routledge.
Morrison, A.P. et.al.(2008) Think You’re Crazy? Think Again - A Resource Book for Cognitive Therapy for Psychosis. London: Routledge
(Universitetsforlaget har oversatt boken med tittelen ”Hvis du tror du er gal. Tenk om igjen” Forventes å være i salg fra juni 2010)
NYHETSTIPS NR. 1-2010 33
BOK
Hvis du tror du er gal,
tro om igjen!
Endelig er den snart her! ”Hvis du tror
du er gal, tro om igjen!” er den første
selvhjelpsboken for personer som sliter med
psykosesymptomer som er oversatt til norsk.
Universitetsforlaget har lovet at den vil være i
salg i løpet av august 2010.
Boken anbefales til personer som sliter med
psykoselignende opplevelser, men også
fagfolk som kommer i kontakt med mennesker
som sliter med slike problemer. Skritt-forskritt beskriver den hvordan man kan gå fram
for å forstå denne typen problemer og å skape
bedring.
34 NYHETSTIPS NR. 1-2010
Anthony P. Morri
Paul French og Ricson, Julia C. Renton,
hard P. Bentall
Hvis du tror du er
gal,
tro om igjen!
En ressursbok i ko
gnitiv
psykoseterapi
Oversatt til norsk
av Bjørn Inge Follev
aag og faglig
tilrettelagt av psy
kologspesialist Ma
rit Grande,
TIPS, Ullevål Unive
rsitetssykehus.
Plages du av stemm
er eller bilder som
andre
ikke ser eller hører?
Tror du at andre me
nnesker
prøver å skade deg
eller kontrollere deg
? Føler du at det er
merkelig som påg
år rundt deg som
noe
du
ikke kan forklare,
ting med deg som
eller at det skjer
har en spesiell me
ning? Er du redd for
tankene dine eller
at andre kan lese
at spesielle tanker
blir plantet i deg?
Denne boken gir deg
en steg-for-steg hje
lp til
hjelper deg til positiv
e forandringer og bid å forstå dine problemer, den
rar til bedring. Du
forstå hvorfor og hvo
får hjelp til å
rdan slike probleme
r utvikler seg og hva
holder dem. Gjenno
som vedlikem spørsmål og opp
gav
eark får du hjelp til
og se mønsteret i erfa
å identifisere
ringene dine. Du lær
er hvordan du kan
følelser og atferd.
forandre tanker,
Boken bygger på for
fatternes lange erfa
ringer som klinike
mennesker med psy
re fra arbeid med
koser.
Kr 259,-
NYHETSTIPS NR. 1-2010 35
TEMA: FENOMENOLOGI
Fenomenologi og psykose – nytt i tiden
Av Tor Gunnar Værnes
Mange klinikere som arbeider med pasienter med psykoselidelser er opptatt av fenomenologiske vinklinger på forståelse,
utredning og behandling. Med en fenomenologisk vinkling menes i denne sammenheng forskning og kliniske tilnærminger
som har et særlig fokus på endringer i opplevelse og subjektivitet forut for og under utvikling av psykoselidelser. Dette har
stiftelsen SEPREP (Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser) også tatt hensyn til ved å arrangere
det første EASE-kurset i Norge på Tjøme 29.-30. april. EASE står for Examination of Anomalous Self-Experience, og
er et utredningsinstrument som brukes for å få en detaljert oversikt over fenomener knyttet til endret og forstyrret
selvopplevelse. Kurset hadde 44 deltagere fra helseforetak spredt rundt omkring i Sør-Norge. Kursledere var forsker/
overlege dr.med Paul Møller ved Vestre Viken HF og psykiater/Ph.D. stipendiat Elisabeth Haug, Sykehuset Innlandet HF.
SEPREP sto for et flott arrangert kurs, i vårlige og vakre omgivelser.
Et viktig element i teorigrunnlaget for EASE er at fenomener som beskrevet ovenfor kan være tilstede i lang tid forut for
mer åpenbare psykosefenomener, og at de kan utgjøre et viktig grunnlag både for de mer uspesifikke symptomer man
kan se i en tidlig prodromalfase (som depressive symptomer og tilbaketrekning) og mer spesifikke psykosesymptomer
i senere faser av psykoseutvikling. Slike fenomener kan imidlertid både være vanskelig å beskrive for pasientene og
vanskelig å oppdage for klinikere, blant annet fordi disse fenomenene kan handle mer om endringer i bevissthetens form
(måten man tenker og opplever ting) enn i endringer av bevissthetens innhold (innholdsforandringer kan være sekundære
til form-forandringer). Ved hjelp av EASE har man et redskap for å snakke om og avdekke disse fenomenene som ofte
hittil har vært ”ordløse”. EASE er inndelt i fem domener, og åpner for nyanserte og rikere beskrivelser av de subjektive
dimensjonene av psykoseutviklingsprosesser. Disse domenene er: tenkning og bevissthet, selvbevissthet/identitetsfølelse,
kropp og bevegelser, grenser overfor andre og livsfilosofi /eksistensiell posisjon. Flere pasienter har gitt uttrykk for at det
har vært bra for dem å få en slik mulighet til å kunne snakke om disse fenomenene. Det er nærliggende å tenke at det å få
hjelp til å få satt ord på disse opplevelsene, og bli møtt med forståelse og kunnskap, kan ha en viktig terapeutisk betydning,
og det er å håpe at dette kan bli undersøkt med gode kvalitative og kvantitative undersøkelser i fremtiden.
36 NYHETSTIPS NR. 1-2010
Kurset hadde en fin og balansert blanding av forelesninger, visning av EASE-intervjuer på video, praktisk arbeid i form
av skåring av videoer og gruppediskusjoner, og plenumsdiskusjoner. Det var en engasjert gjeng, og mange gode faglige
diskusjoner kom ut av dette, bl.a. knyttet til behandlingsmessige implikasjoner av en fenomenologisk tilnærming. Flere
behandlingsmiljøer var interessert i å prøve ut en mer systematisk bruk av EASE. Det er viktig å innhente flere erfaringer
med bruk av instrumentet i klinisk arbeid, da EASE i utgangspunktet primært har vært utviklet til forskningsformål. Det er
nok her i Norge at det har blitt mest brukt av klinikere, og dette kan sikkert knyttes til at Paul Møller har utviklet en egen
norsk intervjuguide. På tampen av kurset ble det tatt til orde for at det burde dannes et nasjonalt nettverk for fagfolk med
interesse for fenomenologi og psykose, med en egen nettside. Representantene fra SEPREP var interessert i å ta ansvar
for dette, men det kunne ikke bli avklart i løpet av kurset. Vi i TIPS Sør-Øst venter i spenning, og kommer nok til å være
representert i et fremtidig nettverk.
Hvis det er noen som er interessert i å prøve ut EASE, og ønsker den norske intervjuguiden og skåringsark, så er det bare
å ta kontakt med undertegnede.
NYHETSTIPS NR. 1-2010 37
UTREDNING
Revidert utgave av Kiddie-SADS PL
Av Kjersti Karlsen
Som vist til i tidligere utgaver av NyhetsTIPS er det i dag
stor enighet om at de alvorlige psykiske lidelsene gjerne
debuterer tidligere enn hva man før antok. Både når det
gjelder affektive psykoser, schizofreni og andre psykoser
er det i dag vel kjent at mange debuterer i ungdomsalderen
og noen få før puberteten. Felles for tidlig debut av alvorlig
psykisk lidelse er at det ofte er ledsaget av høy grad av
komorbiditet og mer komplisert sykdomsutvikling enn ved
senere debut. Dette tilsier at diagnostiseringsprosessen
som regel vil være mer krevende enn der det er snakk om
en senere debut. På generell basis er det slik at konsensus
rundt diagnoser er langt høyere der det foretas utredninger
ved hjelp av strukturerte diagnostiseringsverktøy. Med
tanke på kompleksiteten ved tidlig debut av alvorlig
psykopatologi, er det grunn til å hevde at viktigheten og
nytteverdien av systematiske utredninger er spesielt stor
når det gjelder BUP - populasjonen.
Kiddie-SADS PL 1994 er et av få strukturerte diagnostiske
intervjuer for barn og ungdom.. I takt med økende fokus
på tidlig debut av alvorlig psykopatologi, er det de siste ti
årene kommet et bredere tilfang av kunnskap om disse
lidelsene. Kiddie-sads er som følge av dette revidert i 2009
av Birmaher et al. En norsk oversettelse og tilpasning av
intervjuet er gjort av Anne Mari Sund og Marianne Aalberg,
og denne oversettelsen ligger i dag ute på helsebiblioteket
sine hjemmesider.
I 2009 versjonen (norsk versjon 2010) er det gjort en del
endringer i hovedstrukturen på intervjuet. Viktigst av
disse endringene er nok at det er lagt til et tilleggsintervju
om autismelidelser (hovedsaklig asperger syndrom),
som ikke var dekket i tidligere versjon. Det er også skilt
ut egne tilleggshefter for tics-lidelser og rusmisbruk.
Innholdsmessig er det gjort noen endringer, spesielt der
det gjelder affektive lidelser og atferdslidelser. Endringene
innebærer både nye og omformede spørsmål, men også
mer spesifiserte definisjoner av skåring og hvordan man
skal vurdere aktuell differensialdiagnostikk.
Endringene som er foretatt har gjort intervjuet til et svært
godt instrument for å diagnostisere affektive lidelser. Det
er også tydeliggjort at psykoser kan være en del av den
affektive problematikken. Instrumentet anses som nyttig
i differensialdiagnostisering mellom affektive lidelser
og atferdslidelser. Psykoser er som i tidligere utgaver av
intervjuet viet et eget tilleggshefte, og det er gjort relativt få
endringer i dette. Psykoseheftet er nyttig når det gjelder å
fange opp allerede debuterte psykoser. Man kan imidlertid
spørre seg om det i for stor grad vektlegger de positive
symptomene, og slik vil bidra til å fange opp de som allerede
har debutert og utviklet psykotiske symptomer. Det ville
vært kjærkomment med en endring i dette tilleggsintervjuet
med tanke på prodromaltegn. Dette ville bidra til at vi også
i BUP kunne fange opp psykoseproblematikken tidlig nok
til å iverksette gode forebyggende tiltak i tråd med tidlig
intervensjonstenkingen.
Kiddie SADS kan lastes ned fra: www.helsebiblioteket.no
38 NYHETSTIPS NR. 1-2010
NYHETSTIPS NR. 1-2010 39
HVA SKJER?
KURS VÅREN 2010
Psykoedukativt familiearbeid
Den psykoedukative metoden
for familiearbeid ved psykoser
kan vise til betydelige
positive resultater i forhold
til å forebygge risiko for
psykotiske tilbakefall gjennom
et systematisk og vedvarende
gruppetilbud til pasienter og
deres familiemedlemmer.
Metoden gir hjelp til pasienter
og deres familiemedlemmer til
bedret mestring av dagligdagse
problemer som oppstår i
kjølvannet av et psykotisk
gjennombrudd.
Kursdager:
Uke 39 :
27. september – 1. oktober
Uke 41:
11. oktober – 15. oktober
Kurs sted:
TIPS Sør-Østs lokaler på
Majorstua, Fridtjof Nansens vei 12
40 NYHETSTIPS NR. 1-2010
Kognitiv terapi ved psykoser
Kursavgift:
Gratis for deltakere fra
Helse Sør-Øst
Søknadsfrist:
1. september
Informasjon og søknadsskjema
finnes på vår hjemmeside
Søknad sendes på e-post til
[email protected]
Målet med utdanningen er å
utvikle behandleres kompetanse i
terapeutisk arbeid med pasienter
med psykose eller som har en
høy risiko for å utvikle en psykose.
Det gis en teoretisk og praktisk
innføring i grunnleggende
prinsipper ved kognitiv terapi.
Kursdager:
21. og 22. september
26. og 27. oktober
7. og 8. desember
Kurs sted:
TIPS Sør-Østs lokaler på
Majorstua, Fridtjof Nansens vei 12
Kursavgift:
Gratis
Søknadsfrist:
1. september
Informasjon og søknadsskjema
finnes på vår hjemmeside
Søknad sendes på e-post til
[email protected]
PANSS
Kursdag: 6. oktober
Tid: 1000-1530
Kurs sted:
TIPS Sør-Østs lokaler på Majorstua,
Fridtjof Nansens vei 12
Kursavgift:
Gratis
Søknadsfrist:
1. oktober
Send påmelding til
[email protected]
PANSS kurs i helseregionen
TIPS Sør-Øst kan også tilby kurs i
PANSS i helseregionen der vi kan
komme ut til helseforetakene. Det er
da ønskelig med en deltakergruppe på
rundt 20-30 personer. Helseforetaket
organiserer kurset lokalt og vi tar ikke
betalt for kurset.
Interesserte kan ta kontakt for mer
informasjon. Send gjerne e-post til
[email protected] eller til
[email protected]
HVA SKJER?
SEMINARER
FagTIPS
Den faste seminarrekken vår
videreføres også denne høsten
og er gratis og åpen for alle. Vi
håper at dette kan være en fin
arena for fagfolk å møtes rundt
ulike relevante tema. Vi serverer
kaffe og noe å bite i, og ønsker
påmelding fra de som ønsker
å delta: sendes innen oppgitte
frister til: [email protected]
Fredag 19. november 12 - 15
Spiller resiliens en rolle i bedring
ved schizofreni?Resultater fra to
longitudinelle studier
Anne Karin Torgalsbøen,
Psykologspesialist/ 1.
amanuensis ved Universitetet i
Oslo
Påmeldingsfrist: 17. november
Dersom ikke annet er oppgitt
holdes alle FagTIPS i TIPS SørØsts lokaler i Fridtjof Nansens vei
12 A på Majorstua.
Fredag 24. september 12 - 15
Hasj, psykose, motivasjon og
terapeutiske intervensjoner –
forskning og erfaringer
Cand. Psyk. aut Allan Fohlmann,
OPUS København
Påmeldingsfrist: 22. september
42 NYHETSTIPS NR. 1-2010
HVA SKJER?
KONFERANSER
Husk å melde deg på årets Arbeidskonferanse
i Bergen 9. og 10. september
www.helse-bergen.no/avd/psykose/kurs/tips2010.htm
2010
29. – 30. juli
First International Youth Mental
Health Conference, Melbourne,
Australia
www.iymhconference.com
Invitasjon til den
6. nasjonale TIPS arbeidskonferanse:
Tidlig inTervensjon ved psykoser
Behandling og organisering
09. og 10. september 2010
Radisson Blu Royal Hotel Bryggen, Bergen
9. og 10. september
6. Nasjonale TIPS Arbeidskonferanse,
Bergen
www.ulleval.no/tips
22. – 24. september
Australasian Schizophrenia
Conference, Sydney, Australia
www.asc2010.com
25. – 27. november
XV Annual Course of Schizophrenia,
Madrid
www.coursoesquizofreniamadrid.com
reload.no, foto: Bergen Tourist Board/Per Nybø
3. – 5. November
Scizofrenidagene, Stavanger
www.schizofrenidagene.no
29. november – 1. desember
IEPA 2010, Amsterdam
www.iepa.org.au
NYHETSTIPS NR. 1-2010 43
TIPS Sør-Øst
Fridtjof Nansens vei 12, inng A
0369 Oslo
ISSN: 1891-3210