Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 1

L N Ts I N F O R M A S J O N S H E F T E R

Stønader og hjelpeordninger

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 2 Revidert per november 2012

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 3

Forord Lover Rettigheter når du besøker et offentlig kontor Hvor får du råd og veiledning

NAV Sosionomtjenesten på sykehus LNT – Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte FFOs Rettighetssenter

Folketrygdens ytelser

Sykepenger Arbeidsavklaringspenger Uførepensjon Grunnstønad Hjelpestønad Egenandeler og frikort Stønad til dekning av fysikalsk behandling Stønad til tannbehandling Bidrag til hårfjerning

Reise- og oppholdsutgifter Tekniske hjelpemidler Stønad ved barns sykdom Særfradrag på grunn av store sykdomsutgifter Bostøtte Ytelser etter Sosialtjenesteloven

Økonomisk stønad Sosiale tjenester

Kommunehelsetjenesten Donor Feriedialyse Om LNT

4 5 6 18 23 23 26 27 9 9 11 12 13 14 15 15 16 17 28 28 29 30 30 32 34 7 7 8 8 8

3

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 4

Forord

Dette er den syvende utgaven av ”Stønader og hjelpeordninger”.

Heftet er en håndbok i lover og rettigheter for LNTs medlemmer, og den opprinnelige teksten ble utarbeidet i stor grad takket være Sosialmedisinsk avdeling på Rikshospitalet. Vi vil få takke sosionom ved Rikshospitalet Benedicte Wisløff, som påtok seg arbeidet i for bindelse med revidering av dette heftet og May Lillian Wettre Holthe, sosionom på Rikshospitalet, som har revidert avsnittet “Donor”. Revideringen ble avsluttet i november 2012.

Trygderettigheter og stønadsformer er under stadig endring i dagens samfunn og derfor må innholdet i dette heftet leses med det i minnet.

LNT kan derfor ikke garantere at alt du leser i dette heftet vil være i samsvar med det til enhver tid gjeldende regelverk. Vi vil imidlertid forsøke å holde oss oppdatert og legge endringer inn på våre nettsi der og presentere det i LNT-nytt. Heftet kan også brukes som en vei ledning til hvilke regler som finnes og hvor du kan henvende deg for å få hjelp.

Alle medlemmer av LNT kan bestille ”Stønader og hjelpeordninger” gratis fra LNTs sekretariat i Oslo. LNT tar gjerne imot tilbakemeldinger på innholdet i brosjyren og tips om saker som særlig angår våre medlemmer.

Utgitt november 2012 – opplag 2000 eksemplarer Opprinnelig tekst er utarbeidet av Sosialmedisinsk avdeling, Rikshospitalet. Denne utgaven er revidert av Benedicte Wisløff, sosionom på Rikshospitalet. May Lillian Wettre Holthe, sosionom på Rikshospitalet, har revidert avsnittet “Donor”.

4

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 5

LOVER

De aller fleste stønader og hjelpeordninger er hjemlet i disse lovene: • Lov om Folketrygd • Lov om Sosiale tjenester • Lov om Helsetjenesten i kommunene I tillegg til lovtekstene, er det utarbeidet mange forskrifter og ret ningslinjer for hvordan fortolkningen og praktiseringen av lovene skal foregå.

Der det er hensiktsmessig, vil en i dette heftet referere noen av bestem melsene slik de er skrevet. Dette vil da fremkomme i kursivtekst.

NAV

1. juli 2006 ble Arbeids- og velferdsetaten etablert. Tidligere Trygdeetaten og Aetat ble da slått sammen. Innen 2010 skulle alle kommuner ha et fullt integrert NAV-kontor. Målet er at de ansatte i Arbeids- og velferdsetaten og kommunens sosialtjeneste skal jobbe sammen om å finne gode løsninger for brukeren, og at det er lokalisert på samme sted. Som et minimum skal et NAV-kontor inneholde øko nomisk sosialhjelp og tjenestene fra tidligere Trygdeetat og Aetat.

Det finnes mange rettigheter og muligheter i velferdssystemet, hjemlet i de forskjellige lovene. Det kan derfor være lurt å ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor.

Du kan også finne informasjon om de ulike ytelsene på nettsiden www.nav.no.

5

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 6

RETTIGHETER NÅR DU BESØKER ET OFFENTLIG KONTOR

Når du kontakter et offentlig kontor har du mange rettigheter som er samlet i Forvaltningsloven.

Kort kan disse rettighetene oppsummeres: • Et offentlig kontor har plikt til å hjelpe deg.

• Hvis det vil ta uforholdsmessig lang tid å behandle din sak, skal du snarest mulig ha et foreløpig svar. • Du har lov til å ta med deg en person eller advokat.

• Du kan be om å få snakke med din saksbehandler.

• Hvis det under behandlingen av din sak er fremkommet opplysninger som du ikke har gitt, skal kontoret orientere deg om dette så du får anledning til å uttale deg.

• Du kan få se dokumentene som gjelder din sak.

• Som regel skal du få et skriftlig svar.

• Du kan klage over en avgjørelse. Husk at det alltid er en ankefrist (6 uker for trygdesaker).

• Du kan få saksomkostningen dekket hvis det offentlige har gjort en feil.

• Alle offentlige tjenestemenn har taushetsplikt.

6

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 7

HVOR FÅR DU RÅD OG VEILEDNING?

NAV

NAV-kontorene har veiledningsplikt, som står i Forvaltningslovens § 11:

Forvaltningsorganer som behandler saker med en eller flere private parter, skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning.

Etter forespørsel fra en part og ellers når sakens art eller partens for hold gir grunn til det, skal forvaltningsorganet gi veiledning om: a) gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende saksområde, og b) regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plik ter etter forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet.

Uavhengig av om sak pågår, plikter forvaltningsorganet innen sitt saksområde å gi veiledning som nevnt i annet ledd

(det vil si det som står ovenfor)

til en person som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold som har aktuell interesse for ham.

I Lov om sosiale tjenester er det i tillegg en egen lovbestemmelse som sier følgende:

Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den såvidt mulig sørge for at andre gjør det.

7

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 8

Sosionomtjenesten på sykehus

Mange sykehus har sosionom som kan hjelpe deg. Du kan be legen eller sykepleieren om å formidle kontakt med sosionom, eventuelt selv ta kontakt med sosionomtjenesten ved det sykehuset du be handles.

Sosionomen kan

• gi deg informasjon, råd og veiledning om rettigheter og hjelpetiltak • bistå med søknader • formidle kontakt med hjelpeapparatet på hjemstedet • gjennom samtaler hjelpe deg med de tanker – og følelsesmessige reaksjonene som alvorlig sykdom og endret livssituasjon medfører.

LNT – Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte

Som medlem av foreningen kan du også henvende deg til LNTs kontor, som vil bistå deg med råd og veiledning så langt det er mulig.

FFOs Rettighetssenter

LNT er medlem av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), som driver Rettighetssenteret. Rettighetssenteret er et rådgivnings og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder funksjonshem ning og kronisk sykdom. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (Internettadresse: www.ffo.no) eier og driver senteret. Senterets råd givere er jurister med lang erfaring fra arbeid i funksjonshemmedes organisasjoner. På telefonnummer 966 22 760 svarer de på spørsmål fra alle som ønsker å kontakte dem. Spørsmålene må gjelde rettigheter for funksjonshemmede og kronisk syke. Åpningstid mandag–onsdag 10.00-14.00. Tjenesten er gratis for LNTs medlemmer. Du finner mer informasjon om Rettighets senteret på http://www.ffo.no/no/Rettighetssenteret/ Her finner du også lenke til et kontaktskjema du kan bruke for å henvende deg til Rettighetssenteret.

8

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 9

FOLKETRYGDENS YTELSER

Et viktig begrep i folketrygden er grunnbeløpet, G. Grunnbeløpet justeres jevnlig. Siste justering var 01.05. 2012, og 1G ble da fastsatt til kr 82 122,-. Neste justering er mai 2013.

Sykepenger

Folketrygdloven har et eget kapittel om sykepenger. Nedenfor er de viktigste bestemmelsene omtalt.

Generelt om sykepenger

For å få rett til sykepenger er det en betingelse at du må ha vært i arbeid i minst 4 uker umiddelbart før du blir arbeidsufør. Det er også en minimumsgrense for hva du må tjene for å få utbetalt sykepeng er. Omregnet til årsinntekt må du tjene minst 50 % av grunnbeløpet for å få utbetalt sykepenger fra folketrygden. De 16 første dagene av sykmeldingsperioden kalles arbeidsgiverperi oden.

Fra 17. fraværsdag får du sykepenger fra folketrygden. Du kan få utbetalt sykepenger i til sammen 248 sykepengedager i løpet av de siste tre år. I de 248 dagene medregnes ikke lørdager og søndager, slik at omregnet i sammenhengende uker utgjør det nesten 50 uker.

For å opparbeide deg ny rett til sykepenger når retten er brukt opp, må du arbeide sammenhengende i 26 uker. I disse ukene kan du imidlertid være sykmeldt innenfor arbeidsgiverperioden uten at det går ut over opptjeningen.

Har du vært mye/lenge sykmeldt og lurer på hvor lang tid sykepenge retten varer, kan du ved henvendelse til NAV få oppgitt dette. Du kan ganske enkelt spørre: «Hva er maks sykepengedato for meg (navn + personnummer)?» Man kan være gradert sykmeldt ned til 20 %. Gradert sykmelding skal brukes hvis du kan utføre deler av dine vanlige arbeidsoppgaver,

9

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 10 enten ved å arbeide redusert tid, eller ved å bruke lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene. Er du gradert sykmeldt regner folketryg den det som du jobber redusert hver dag. Din sykepengerett vil der for uansett opphøre etter 248 dager. I stedet for gradert sykmelding kan du sykmeldes en hel behand lingsdag i uken dersom behandlingen krever det. Ved behov for flere behandlingsdager i uken benyttes gradert sykmelding. Dette gjelder hvis du er 100 % arbeidsufør den ene dagen i uken du blir behand let, og ellers arbeidsfør de andre dagene. På denne måten vil perio den du har rett til sykepenger forlenges.

Arbeidstakere

For arbeidstakere betaler arbeidsgiver lønn de første 16 dagene av sykmeldingsperioden. Arbeidsgiver skal da utbetale deg full lønn. Sykepengene fra folketrygden tilsvarer også full lønn, men det er satt en maksimumsgrense for sykepengene tilsvarende en årsinntekt på 6 G. Uansett hvor høyt inntektsgrunnlag du har, vil du derfor ikke få beregnet sykepenger ut fra en høyere årsinntekt enn 6 G.

En del arbeidstakere, bl.a. offentlig ansatte, har avtale om at de får utbetalt full lønn fra arbeidsgiver i hele sykmeldingsperioden (opptil ett år). Da betaler arbeidsgiver den lønn du normalt skulle hatt, og arbeidsgiver får refusjon fra trygdekontoret, men maksimum 6 gang er grunnbeløpet. For høytlønnede er det derfor en klar fordel at arbeidskontrakten forplikter arbeidsgiver til å betale lønn under syk dom.

Hyppige fravær på grunn av kronisk sykdom

Den som har en kronisk sykdom, kan som følge av sykdommen ha hyppige, kortvarige fravær. Det er da en mulighet for å søke NAV om at sykepenger utbetales fra folketrygden fra første fraværsdag. På den måten belastes ikke arbeidsgiver med å måtte betale arbeidsgi verperioden.

10

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 11

Selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende får utbetalt sykepenger fra folketrygden fra og med 17. dag av sykmeldingsperioden. Utbetalingen utgjør 65 % av sykepengegrunnlaget. Sykepengegrunnlaget beregnes utfra gjennomsnittet av de siste tre års pensjonspoengtall.

NAV kan også fastsette sykepengegrunnlaget utfra skjønn dersom de siste tre års poengtall er svært variable. Selvstendig næringsdrivende kan tegne frivillig tilleggsforsikring i folketrygden. Avhengig av avtalt forsikring kan en da få utbetalt 65 % av sykepengegrunnlaget fra første fraværsdag, 100 % av syke pengegrunnlaget fra 17. dag eller 100 % av sykepengegrunnlaget fra 1. dag.

Frilansere

Frilansere får utbetalt 100 % av sykepengegrunnlaget fra og med 17. dag av sykmeldingsperioden. Sykepengegrunnlaget beregnes på samme måte som for selvstendig næringsdrivende. Frilansere kan også tegne tilleggsforsikring i folketrygden for å sikre sykepengeutbetaling fra første fraværsdag.

Arbeidsavklaringspenger, AAP

Fra 01.03.2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbe grenset uførestønad erstattet med arbeidsavklaringspenger, også kalt AAP.

Formålet med arbeidsavklaringspengene er å sikre inntekt i en over gangsperiode hvor du pga. sykdom eller skade har behov for medi sinsk behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. Det er et vilkår at du har fått arbeids evnen din nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Det er samme beregningsmåte som det var for tidligere ytelser, 66 % av inntektsgrunnlaget, minimum 2 G. Du kan ha rett på bar netillegg og andre tilleggsstønader ut fra din livssituasjon.

11

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 12 NAV trenger tid på å behandle søknaden, og søknaden bør derfor sendes NAV i god tid før sykepengeretten opphører. Er du for eksem pel sykmeldt og venter på nyretransplantasjon, kan du i samråd med din lege forutsi arbeidsuførheten i en viss tid fremover. Søknad om arbeidsavklaringspenger kan da sendes 3 måneder før sykepengene opphører. Vanligvis sender NAV en melding til deg om at sykepengerettighe tene opphører på et bestemt tidspunkt. Samtidig informerer de deg om retten til å søke arbeidsavklaringspenger. Men det hender at det svikter i denne informasjonsrutinen, og du bør derfor selv være opp merksom. Retten til arbeidsavklaringspenger er i utgangspunktet begrenset til 4 år, men det kan være muligheter til å forlenge vedtaket. Det vekt legges da hvilken situasjon du er i. Et klart eksempel på dette er hvis du er i dialyse og venter på transplantasjon, eller nylig er transplan tert. Det er mulig å være delvis på arbeidsavklaringspenger og delvis i arbeid, men du må altså være minimum 50 % arbeidsufør for å ha rett til arbeidsavklaringspenger.

For å få arbeidsavklaringspenger må du bo og oppholde deg i Norge og være mellom 18 og 67 år. (Ved godkjenning i aktivitetsplan kan du få stønad ved utenlandsopphold. Dette må være avklart.) Hovedregel er at du har vært medlem av folketrygden i 3 år før du søker. Har du vært arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker.

Uførepensjon

Uførepensjon skal sikre inntekter til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Uførepensjon gis dersom det helt klart ikke er utsikt til bedring av inntektsevnen/arbeidsevnen.

12

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 13 Uførepensjonen blir gradert etter hvor mye inntektsevnen (arbeids evnen) din er nedsatt. Du får hel (100 prosent) uførepensjon dersom du har tapt hele inntektsevnen (arbeidsevnen) din. Du får gradert ytelse dersom du har tapt en del av inntektsevnen (arbeidsevnen).

Beregning av uførepensjon:

Uførepensjonen består av grunnpensjon og tilleggspensjon. Ved liten eller ingen tilleggspensjon gis det særtillegg. Du kan også ha rett på forsørgertillegg. Se for øvrig avsnittet om garantert tilleggspensjon for unge uføre under 26 år.

Uførepensjonen søkes på eget skjema, og NAV innhenter legeopplys ninger fra den lege du har oppgitt som behandlende lege.

For å få uførepensjon er hovedregel at du må ha vært medlem av fol ketrygden de siste 3 år frem til du ble ufør, må være mellom 18 og 67 år, og du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behand ling og individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen din.

Garantert tilleggspensjon til de som blir uføre før fylte 26 år

Den som blir arbeidsufør på grunn av alvorlig, varig og klart doku mentert sykdom før de fyller 26 år, har rett på garantert tilleggspen sjon eller minsteytelse.

Den som har slik sykdom før de fyller 26 år, får beholde retten til den garanterte tilleggspensjonen/minsteytelsen selv om de har vært i mer enn 50 % arbeid etter de har fylt 26 år. Kravet må da imidlertid være framsatt før en er fylt 36 år.

Grunnstønad

Grunnstønad ytes til den som på grunn av varig sykdom (minimum 2-3 år), skade eller lyte har nødvendige ekstrautgifter • til drift av tekniske hjelpemidler • til hold av førerhund • til teksttelefon og i særlig tilfelle til vanlig telefon

13

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 14 • til transport, herunder drift av medlemmets bil • på grunn av fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis • som følge av slitasje på klær og sengetøy • bruk av proteser, støttebandasjer o.l.

Transport:

Grunnstønad til transport må søkes før fylte 70 år.

Grunnstønadssatser:

Ekstrautgiftene må være av et visst omfang for å få grunnstønad. Det er 6 satser, avhengig av ekstrautgiftenes størrelse. Fra 01.01. 2012 er satsene fra kr 7572,- per år (sats 1) til kr 37 860 per år (sats 6). Grunnstønad er en skattefri ytelse, da det er en kompensasjon for utgifter. Den utbetales månedlig og vurderes uavhengig av inntekt og eventuelle andre trygdeytelser man har.

Hjelpestønad

Hvis man har behov for pleie og tilsyn, kan det ytes hjelpestønad.

Pleie og tilsyn av hjemmesykepleie gir ikke rett til hjelpestønad fordi man ikke betaler for den tjenesten.

Pleie- og tilsynsbehovet må være større enn den hjelp man vanligvis yter “familiemedlemmer imellom”. For voksne personer er hjelpestønaden ett bestemt beløp. Sats 1 er kr 13 572,- per år fra 01.01.2012. For barn under 18 år kan det ytes forhøyet hjelpestønad med ytterligere tre satser, avhengig av omfang et av pleie- og tilsynsbehovet. Hjelpestønad er i likhet med grunnstønad en skattefri ytelse som utbetales månedlig og er uavhengig av øvrig inntekt.

14

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 15

Egenandeler og frikort

For en del helsetjenester må det betales egenandel. Når du har betalt egenandeler opp til et beløp som er fastsatt av Stortinget (egen andelstaket), har du rett på frikort. Frikortet utstedes av HELFO (Helseøkonomiforvaltningen). Når du har frikort, slipper du å beta le egenandeler for de tjenestene som omfattes av frikortet for resten av kalenderåret.

Det finnes to typer frikort, frikort egenandelstak 1 på kr 1980,- og frikort egenandelstak 2 på kr 2560,- per 01.01.2012. De to frikor tene gjelder for ulike typer tjenester.

Egenandelstak 1

Ordningen gjelder egenandeler ved: • undersøkelse og behandling hos lege, psykolog, i poliklinikk og i røntgeninstitutt • reise i forbindelse med undersøkelse og behandling • viktige legemidler og spesielt utstyr på blå resept

Egenandelstak 2

Ordningen gjelder egenandeler ved: • undersøkelse og behandling hos fysioterapeut • enkelte former for tannlegehjelp • opphold ved offentlig godkjent opptreningsinstitusjon • behandlingsreiser til utlandet i regi av Rikshospitalet Ved egenandelstak 1 får du frikortet automatisk innen 3 uker etter at du har nådd frikortbeløpet. Ved egenandelstak 2 må du spare kvit teringer og sende søknad og kvitteringer til HELFO. Dette må gjøres innen 6 måneder etter at du mottok den behandlingen/tjenesten som gjorde at du oversteg egenandelstaket.

Stønad til dekning av fysikalsk behandling

Behovet for fysikalsk behandling vurderes av lege, og det er derfor også legen som skriver rekvisisjon til fysioterapi. Generelt betales en egenandel, som varierer litt avhengig av type behandling man får.

Forskjellen mellom behandlingens kostnad og din egenandel betales

15

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 16 av folketrygden. Egenandelen ved fysioterapi går inn under egenan delstak 2.

Fri fysioterapi

For noen sykdommer betales det ikke egenandel ved fysikalsk behandling. For LNTs medlemmer er disse sykdommer aktuelle: • Uremi med langvarig dialyse • Annen lidelse med langvarig dialyse • Behandling før nyretransplantasjon • Behandling etter nyretransplantasjon For alle gruppene er forutsetningen at den fysikalske behandlingen er foreskrevet av lege og at den er av vesentlig betydning for pasientens sykdom og funksjonsevne.

For fysikalsk behandling

før

nyretransplantasjon gjelder dessuten at muligheten er begrenset til 4 uker før operasjonen. Det er derfor bare aktuelt for planlagte transplantasjoner, altså ved familiedonasjon. For fysikalsk behandling

etter

nyretransplantasjon gjelder fritak for å betale egenandel i 6 måneder fra det tidspunktet behandlingen ble påbegynt.

For at man skal være fritatt for å betale egenandel, er det en forut setning at fysioterapeuten som gir deg behandlingen har driftsavtale med kommunen.

Stønad til tannbehandling

Ved dialysebehandling og ved organtransplantasjon og etterfølgende immunsuppressiv behandling ytes bidrag til tannlegebehandling etter folketrygdlovens kapittel 5, stønad ved helsetjenester. Rundskrivet til § 5- 6, Infeksjonsforebyggende behandling, lyder slik (utgave 01/08):

Denne bestemmelsen gir stønad til nødvendig infeksjonsforebyg gende tannbehandling der infeksjonsspredning fra munnhulen kan innebære en alvorlig og livstruende risiko.

16

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 17

Det ytes stønad ved følgende kirurgiske inngrep, medisinske tilstan der og behandlinger: a.

b.

c.

Hjerteoperasjon Dialysebehandling Organtransplantasjon og ved etterfølgende immunsupressiv behandling.

Dersom tenner må fjernes som ledd i den infeksjonsforebyggende behandlingen, dekkes også utgifter til nødvendig protetisk behand ling som følge av slike tannuttrekkinger, inklusive eventuelle implan tater.

Utgiftene dekkes etter honorartakstene.

Det er tannlegen som vurderer hva som er nødvendig infeksjons forebyggende behandling. Du får dekket utgiftene etter offentlige takster. Hvis din tannlege har takster som ligger over de offentlige, vil du måtte betale et mellomlegg. Før du starter behandlingen kan det være lurt å be tannlegen om et prisoverslag der de offentlige takstene er spesifisert. De fleste tannleger har nå direkte oppgjørsavtale med HELFO. Det vil si at tannlegen får sitt oppgjør etter de offentlige takstene betalt direkte fra HELFO. Du vil da bare måtte betale det eventuelle mellomlegget til tannlegen din. Hvis tannlegen din ikke har avtale om direkte oppgjør, må du legge ut hele beløpet og få refundert fra HELFO det som tilsvarer de offentlige takstene.

Bidrag til hårfjerning

For kvinner som har sterkt sjenerende hårvekst i ansiktet, kan det ytes bidrag til elektrolysebehandling. Det er en forutsetning at man er psykisk plaget av hårveksten, og at behandlingen er foreskrevet av legespesialist. HELFO kan gi nærmere opplysninger om hvor stor del av kostnadene du vil få refundert. Godkjenning må gis av HELFO før behandling starter.

En del nyretransplanterte kvinner opplever å få økt hårvekst som følge av medisinen de må ta. For denne gruppen er det utarbeidet

17

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 18 særskilte bestemmelser om voksbehandling. Det kan ytes bidrag til voksbehandling både i ansiktet og på andre steder på kroppen.

Bidrag til voksbehandling kan ytes når hårfjerningen skjer innen 12 måneder etter transplantasjonen. Etter den tid vil hårvekstproblemet avta fordi doseringen reduseres. Dersom det unntaksvis er nødvendig med relativt høy dosering av medikamentet utover 12 måneder etter transplantasjonen, må en fremlegge legeerklæring om hvilket tidsrom det er nødvendig med denne relativt høye doseringen. HELFO kan innenfor dette tidsrom yte bidrag til voksbehandling også utover 12 måneder etter trans plantasjonen.

Hvis senere bruk av vedlikeholdsdose også fører til sjenerende hår vekst, kan det kun ytes bidrag til elektrolysebehandling i ansiktet.

Det ytes ikke bidrag til kremer mv. som brukes i forbindelse med eller forsøkes i stedet for elektrolysebehandling og voksbehandling.

Eventuell laserbehandling dekkes ikke av folketrygden. Det utføres laserbehandling ved noen sykehus. Om dette er aktuelt for deg, må du ta opp med din lege.

REISE- OG OPPHOLDSUTGIFTER

Generelle bestemmelser

Til hvilket formål får du dekket reiseutgifter?

Når du skal til konsultasjon hos lege eller psykolog, til fysikalsk behandling, tannbehandling som dekkes av HELFO eller poliklinis ke undersøkelser som lege har rekvirert (f.eks. røntgen), får du dek ket reiseutgiftene. Det samme gjelder ved innleggelse og utskrivning av sykehus. Det er PASIENTREISER som er ansvarlig for dette.

18

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 19

Egenandel

Det er en egenandel ved hver enkeltreise. Egenandelens størrelse jus teres jevnlig, og du får oppgitt gjeldende beløp hos PASIENTREISER eller HELFO. Såkalte enhetspriser på lokalstrekning, f.eks. bussbil lett i Oslo, dekkes ikke. Utgiftene må således være av et visst omfang.

Dersom du har reiseutgifter som er større enn egenandelen, får du refundert det overskytende og godskrevet egenandelen på egenan delskortet ditt (se eget avsnitt om egenandeler). Dersom du f.eks. må bruke drosje (se nedenfor) og reisen koster mindre enn egenandelen, får du naturligvis ikke noe utbetalt, men det beløpet du har betalt skal allikevel godskrives egenandelskortet ditt. Har du oppnådd fri kort, betaler du ikke egenandel.

Reisens pris og reisemåte

I utgangspunktet dekkes billigste reisemåte. Billigste reisemåte betyr som regel bruk av offentlig kommunikasjonsmiddel, selv om dette innebærer at reisens tid forlenges vesentlig sammenliknet med andre reisemåter. Dersom det av medisinske eller kommunikasjonsmessige grunner er nødvendig med dyrere transport, kan du få dekket dette. Det må i så fall godkjennes på forhånd ved at behandler (lege, fysio terapeut, røntgeninstitutt, poliklinikk på sykehus) gir deg en trans portrekvisisjon. Du kan også ta kontakt med PASIENTREISER om du har spørsmål om dette. Når du får en rekvisisjon, er det viktig at du følger de rutinene for bestilling som er etablert.

Ved bruk av egen bil refunderes et bestemt beløp per kilometer. Dette beløpet justeres jevnlig, og du får opplyst gjeldende sats hos PASI ENTREISER. Reiseregningsskjema ligger på PASIENTREISER sine nettsider, eller du får det på behandlingsstedet. I regningen inngår også bomavgift og nødvendig parkeringsavgift.

Ledsagelse ved inn- og utskriving

Dersom behandlende lege mener at pasienten av medisinske grunner trenger ledsager på reisen til sykehuset ved innleggelse – og tilsva rende ved utskrivelse, dekkes reiseutgiftene for ledsager. Å være led sager må være avklart med lege på forhånd. Som regel er dette en av

19

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 20 de nærmeste pårørende, men det stilles ingen krav om at det

må

nærmeste pårørende.

være

Ledsagelse

innebærer i denne sammenheng bistand fra pasienten rei ser hjemmefra og til vedkommende ankommer sykehuset. De generelle bestemmelsene om billigste reisevei gjelder også for led sager. Det innebærer at pårørende kan bli pålagt å ta en rimeligere reisevei tilbake. Ved f.eks. ledsagelse av pasient i drosje fra Halden til Rikshospitalet, forventes det at ledsager tar toget tilbake.

I tillegg til reiseutgifter kan det gis kost- og overnattingsgodtgjørelse samt erstatning for tapt arbeidsfortjeneste etter bestemte regler.

Hvis pasienten også trenger ledsagelse hjem, og det blir billigere for ledsageren å oppholde seg på stedet sammenliknet med å reise hjem og komme tilbake ved utskrivning, vil en kunne få dekket oppholds utgiftene i ventetiden.

Særskilte bistandsbehov under transplantasjonsoppholdet i Oslo

Enkelte kan ha særskilte behov for bistand under oppholdet på Rikshospitalet og Pasienthotellet i forbindelse med transplantasjonen.

Det kan være hvis du har et handikap som gjør at du ikke greier deg uten assistanse på et fremmed sted, selv om du kanskje greier deg godt i det daglige hvor du er kjent og har hensiktsmessige hjelpemidler.

Det er viktig at situasjonen etter transplantasjonen planlegges i god tid på forhånd. Ditt bistandsbehov må kartlegges og hjelpetiltakene avklares. Det er sykehuset der du utredes for transplantasjon som har ansvaret for å planlegge sammen med deg.

Permisjonsreiser

Så lenge man er innlagt på sykehus, dekkes vanligvis ikke permi sjonsreiser. Det er imidlertid ett unntak som gjelder ved livstruende sykdom.

20

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 21

Bestemmelsen lyder:

Pasienten har rett til å få dekket reiseutgifter ved permisjon ved livs truende sykdom dersom pasienten er innlagt i regionsykehus, spesi alsykehus eller landsdekkende sykehus. Det må foreligge bekreftelse på at pasienten lider av livstruende sykdom.

Hjemreiser under opphold på pasienthotellet

Etter transplantasjonen på Rikshospitalet må man gå til polikliniske kontroller på Medisinsk poliklinikk de første månedene. Hvis det er for langt å reise hjem mellom hver kontroll, bor man på hotellet på Gaustad. Man kan da få dekket hjemreise under seriebehandling. Det er ikke noen begrensning i antallet hjemreiser som dekkes, men spørsmål om du kan reise hjem, hvor lenge du kan være hjemme og hvilken transportmåte du skal benytte, avgjøres av legen.

Dekning av pårørendes reiseutgifter

Svært mange pårørende ønsker av forståelige grunner å være til stede hos den syke når de er innlagt i sykehus. Har man vært ledsager, kan man som nevnt ovenfor få dekket reiseutgiftene og få kost- og over nattingsgodtgjørelse etter bestemte regler. For øvrig dekkes pårørendes reiseutgifter kun i noen helt spesielle til felle som nevnt nedenfor:

Nære pårørendes nødvendige utgifter ved reise dekkes a) dersom pasient med livstruende sykdom har omsorg for barn under 14 år og ikke makter å reise hjem forutsatt at behandlingen varer minst to uker og det foreligger uttalelse fra behandlende lege.

Dekningen er begrenset til én reise per uke.

b) ved reise til kurs eller opplæring i regi av helseinstitusjon forutsatt at kurset eller opplæringen har et medisinsk eller behandlingsmessig innhold, kursdeltakelsen er nødvendig for framtidig oppfølging av pasienten og pasienten er over 18 år.

Reise dekkes i disse tilfellene etter samme regler som for pasient.

21

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 22

Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT)

TT er en kommunal/fylkeskommunal ordning som gir rett til et visst antall reiser med drosje eller annen spesialtransport til redusert pris.

Forutsetningen er at du har vesentlige vansker med å benytte øvrige kollektive transportmidler på grunn av funksjonshemning. Reisene kan benyttes ved handling, besøk o.l. Det er ikke beregnet for kjø ring til og fra behandling, da disse reisene dekkes etter andre regler (se «reiseutgifter»).

Bil for funksjonshemmede

Folketrygden gir stønad til kjøp av bil etter bestemte regler hvis du er varig funksjonshemmet og har vanskeligheter med å komme deg ut. Det er et vilkår at du ikke klarer å reise med offentlig kommuni kasjon, eller at bruk av offentlig transport fører til urimelige belast ninger for deg. Du må i tillegg ha et behov for bil for å kunne: • Komme til og fra arbeid eller utdanning • Utføre din funksjon som hjemmearbeidende • Forhindre eller bryte en isolert tilværelse • Avlaste familien i tilfeller hvor funksjonshemningen fører til særlig stor pleiebyrde og derved bidrar til å hindre innleggelse i helseinstitusjon.

Stønad til bil gis på bestemte vilkår, og NAV kan gi deg nærmere opplysninger dersom du tror det er aktuelt for deg.

Har du fått innvilget stønad til bil fra folketrygden, vil du vanligvis kunne få grunnstønad til drift av bilen.

Spesialutstyr til bil

Nødvendig spesialutstyr og tilpasning av bilen som følge av funk sjonshemningen gis som tilskudd. Dette gjelder også tilpasning av din vanlige bil dersom du får en funksjonshemning som gjør at du ikke kan kjøre som før.

22

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 23

TEKNISKE HJELPEMIDLER

Kommunen kan hjelpe deg med midlertidige eller enklere hjelpemid ler. I enkelte kommuner har man ergoterapeut, som kan komme hjem til deg og vurdere tilpasninger, f.eks. fjerning av terskler, mon tering av håndtak i dusjen o.l. Hjemmesykepleien kan besørge utlån av dostol, sengeforhøyere o.l. hvis du har behov for det i en periode. Folketrygden kan også gi bidrag til hjelpemidler hvis du har en varig (over 2 år) og vesentlig redusert funksjonsevne på grunn av skade eller sykdom. Hjelpemidlene må være nødvendige og hensiktsmessi ge for å bedre evnen til å løse praktiske problemer i dagliglivet, eller for å kunne bli pleiet i hjemmet. Eksempel på slike hjelpemidler er rullestol.

Folketrygden kan også yte stønad til hjelpemidler på arbeidsplassen. Stønad til bil inngår som et teknisk hjelpemiddel (se “Bil for funk sjonshemmede”).

STØNAD VED BARNS SYKDOM

Omsorgspenger

Er du arbeidstaker som har omsorg for barn, ytes det omsorgspeng er dersom du er borte fra arbeidet av en av disse årsakene: a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjem met eller i helseinstitusjon b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon

23

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 24 d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen Retten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller er funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år. Det må søkes om godkjenning fra NAV for å få retten utvidet til 18 år.

Omsorgspenger ytes til den enkelte arbeidstaker i opptil

10

dager per kalenderår. Hvis arbeidstaker har omsorg for mer enn 2 barn under 12 år, utvides retten til

15

dager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes stønadsdagene til henholdsvis

20

og

30

dager.

Dersom arbeidstaker har kronisk syke eller funksjonshemmete barn og dette fører til markert høyere risiko for å være hjemme fra job ben, ytes det omsorgspenger ut fra de nevnte regler med et tillegg av 10 stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn.

Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsda ger. Det må søkes om godkjenning fra NAV.

Pleiepenger – barn innlagt i helseinstitusjon

Hvis du enten er yrkesaktiv eller arbeidsledig og har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, ytes det pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Pleiepenger tilstås når pleiebehovet strekker seg over mer enn 7 kalenderdager. Pleiepenger etter denne bestemmelsen kan ikke gis til begge foreldre samtidig. Det ytes pleiepenger fra 8. dag til selv stendig næringsdrivende uten hensyn til ventetidsbestemmelsen.

Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, kan retten utvides til å gjelde til barnet fyller 18 år. Det må søkes NAV om dette.

Pleiepenger – alvorlig sykt barn

Hvis du enten er yrkesaktiv eller arbeidsledig og har omsorg for barn under 18 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig syk-

24

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 25 dom eller skade, ytes det pleiepenger. Det er et vilkår at du av hen syn til barnet må oppholde deg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet.

Pleiepenger ytes så lenge det er nødvendig for behandlingen og kan ytes til begge foreldrene samtidig. Det ytes pleiepenger fra første dag – uten hensyn til ventetidsbestemmelsen for selvstendig næringsdri vende.

Opplæringspenger

Hvis du har omsorgen for barn med en funksjonshemning eller lang varig sykdom og enten er yrkesaktiv eller arbeidsledig, ytes det opp læringspenger dersom du deltar på foreldrekurs ved et offentlig spe sialpedagogisk kompetansesenter eller gjennomgår opplæring ved en helseinstitusjon. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at du skal kunne ta deg av barnet.

Det ytes opplæringspenger fra første dag uten hensyn til ventetids bestemmelsene for selvstendig næringsdrivende. Opplæringspenger ytes så lenge det er nødvendig for rehabiliteringen av det enkelte barn. Stønad kan gis selv om barnet er fylt 18 år.

Begge foreldre kan få opplæringspenger samtidig. Også andre enn foreldre kan få opplæringspenger, for eksempel besteforeldre.

Forskrift om barn innlagt i helseinstitusjon

Det er en spesiell forskrift som omhandler barn og foreldres rettig heter når barnet er innlagt på helseinstitusjon. Med barn menes i for skriften personer under 18 år. I forskriftens siste paragraf heter det:

Denne forskrift skal utleveres til foreldrene samtidig med melding om innleggelsesdato, og senest ved selve innleggelsen.

Her er noen av bestemmelsene i forskriften som særlig retter seg mot foreldrenes rettigheter:

25

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 26 - Barn på sykehus har rett til å ha minst en av sine foreldre hos seg under hele sykehusoppholdet.

- Foreldre som er hos barnet skal få tilbud om overnatting på syke huset, fortrinnsvis i rimelig nærhet av barnet. Denne retten gjelder vanligvis bare en av foreldrene, men begge foreldre i krisesituasjoner.

Det er legens vurdering om det er en krisesituasjon.

- Personalet plikter å avklare med foreldrene hvilke oppgaver forel drene ønsker og kan utføre mens de er hos barnet.

- Foreldre som er hos barnet skal få mat på sykehuset til de priser personalet betaler. Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg i institusjonen store deler av døgnet, skal få gratis mat av institusjonen. Ved alvorlig/livstruende sykdom gjelder dette begge foreldrene.

SÆRFRADRAG PÅ GRUNN AV STORE SYKDOMSUTGIFTER

Det har tidligere blitt gitt ekstra særfradrag på selvangivelsen for store utgifter på grunn av sykdom. Det har medført at man har fått et lavere ligningsgrunnlag, og derfor lavere skatt. Det nye innen sær fradragsordningen er at Finansdepartementet har foreslått at særfra dragsordningen skal fases ut over tre år, slik at den er fullstendig avviklet fra og med inntektsåret 2015.

Da det har blitt nye regler for dette er det viktig at du undersøker om du kan ha rett til særfradraget. Det er tenkt at ordningen fases ut over tre år ved en kombinasjon av følgende tiltak: - fjerne fradragsretten for enkelte utgiftstyper for inntektsåret 2012 - begrense fradragsretten til eksisterende brukere - gradvis nedtrapping av fradragets størrelse

26

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 27 Har du fått særfradrag for 2010 eller 2011 kan du fortsatt ha mulig het for det.

Det som tidligere var mulig å sette opp som særfradrag i forhold til store sykdomsutgifter er endret. Hva som er gjeldende nå kan du finne ut ved å ta kontakt med ditt likningskontor. Du må kunne dokumentere utgiftene. Utgiftene må være knyttet til varig sykdom (dvs. min. 2 år) og være nødvendige utgifter. Utgifter som dekkes direkte av folketrygden eller gjennom grunn- og hjelpestønad skal holdes utenfor fradraget. Tidligere har man kunnet føre opp utgif ter til for eksempel lege, medisiner, egenandel hos fysioterapeut, egenandel ved opptreningsinstitusjoner, reise- og oppholdsutgifter for pårørende ved lange sykehusopphold, utgifter til avlastning, til syn, pleie og hjelp i huset, ombygging eller endring av boligen o.l. Du må undersøke hva som kan være aktuelt av dette. Det må vedlegges attest fra lege som dokumentasjon på sykdommen.

BOSTØTTE

For å få bostøtte, må en i husstanden din være støtteberettiget. Støtteberettiget person er: • Barn under 18 år eller person over 65 år • Person med visse typer trygder/pensjoner fra det offentlige (bl.a.

uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, grunn- og hjelpestønad) • Personer som har sosial stønad som eneste inntekt med en varighet på minst ett år • Personer som mottar introduksjonsstønad etter introduksjons loven Den statlige bostøtten beregnes av Husbanken i forhold til inntekter og boutgifter, og det knytter seg visse vilkår til boligen og finansie ringen av den.

I brosjyren “Bostøtte” fra Husbanken får du nærmere informasjon.

27

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 28 Brosjyren kan du få tilsendt ved henvendelse til Husbanken eller kommunens boligkontor. Det finnes også nærmere opplysninger på www.husbanken.no.

Det finnes også kommunale bostøtteordninger i noen kommuner.

Boligkontoret vil kunne gi deg nærmere opplysninger.

YTELSER ETTER SOSIALTJENESTELOVEN

Lov om sosiale tjenester omhandler både økonomisk stønad og sosiale tjenester.

Økonomisk stønad

Lov om sosiale tjenester, § 5-1:

De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.

Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.

Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.

Dette betyr at dersom du ikke har arbeidsinntekt eller annen inntekt, som f.eks. trygd eller pensjon eller er forsørget, har du rett til sosial hjelp. Det samme gjelder dersom inntektene dine er for lave til å leve av. Det er utarbeidet beløpsgrenser i hver kommune. Det betyr at du får en fast sum per måned til å leve for samt dekket utgifter til bolig.

Avdrag på boliglån er ikke stønadsberettiget fordi dette regnes som formuesøkning. Derimot er husleie og strøm vanlige boutgifter. Vær oppmerksom på at sosialkontoret kan vurdere boligens størrelse og standard i forhold til ditt behov når det gjelder kostnader.

28

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 29 I enkelte tilfeller kan dine inntekter ha blitt vesentlig redusert i for hold til hva du hadde tidligere, f.eks. ved overgang til trygd.

Sosialkontoret vurderer da dine boutgifter i forhold til inntekten.

Sitter du igjen med mindre penger til å leve for enn det beløpsgren sen er, kan du få stønad fra sosialkontoret i tillegg.

For ektefeller og som regel samboere beregnes husstandens samlede inntekt.

Foruten stønad til livsopphold, kan sosialkontoret også yte økono misk hjelp i særskilte tilfeller til

personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.

Det kan f.eks.

tenkes at utgiftene i en sykdomsperiode har blitt så store at du har problemer med å betale strømregningen en gang eller at du mangler penger til å betale reisen for at barna dine kan besøke deg på syke huset. Du har rett til å be om en samtale på sosialkontoret for informasjon, råd og veiledning.

Sosiale tjenester

Slik lyder sosialtjenestelovens §4-1 og § 4-2:

Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den såvidt mulig sørge for at andre gjør det. De sosiale tjenestene skal omfatte: • praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av syk dom, funksjonshemning, alder eller av andre årsaker, • avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyng ende omsorgsarbeid, • støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemning, alder eller sosiale problemer, • plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemning, alder eller av andre årsaker,

29

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 30

• lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.

I den praktiske virkelighet er dessverre tilbudene varierende fra kom mune til kommune, men dette er altså rettighetene i lovs form.

KOMMUNEHELSETJENESTEN

I lov om helsetjenesten i kommunene finner vi beskrevet oppgaver som faller inn under kommunens helsetjeneste og hvilke tjenester kommunen skal yte for å løse disse oppgavene.

Herunder kommer hjemmesykepleietjenesten. Det kan ikke kreves egenbetaling for hjemmesykepleie, enten det er medisinsk behandling (som f.eks. sårskift) eller pleie og omsorg.

DONOR

Utredning, operasjon og rekonvalesensperiode vil medføre at nyregi ver får en del utgifter. Noen vil også tape arbeidsinntekt. Det å stille seg til disposisjon som giver skal som hovedregel ikke medføre eks tra økonomiske belastninger.

Det er to forskjellige instanser å forholde seg til i forbindelse med dekning av utgifter / tapt arbeidsfortjeneste; NAV-kontoret du tilhø rer og det regionale/lokale helseforetaket nyremottaker tilhører. (Om kontakt med helseforetakene; se nedenfor.)

Sykepenger

For arbeidstakere dekker NAV sykepenger fra første dag. Dermed belastes ikke arbeidsgiver med å betale sykepenger i arbeidsgiverpe rioden. Sykepengeordningen gjelder både under utredningen, under sykehusoppholdet, i rekonvalesensperioden og ved kontroller. Det er imidlertid en øvre og nedre grense for utbetaling av sykepenger. Det betales ikke sykepenger for inntekt under ½ G eller over 6G.

30

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 31 For selvstendig næringsdrivende utgjør sykepengene 65 % av syke pengegrunnlaget fra 17. sykmeldingsdag hvis de ikke har tegnet fri villig tilleggsforsikring.

Tapt arbeidsfortjeneste for øvrig

Dokumentert tapt arbeidsfortjeneste som ikke dekkes opp av syke pengeordningen, skal du søke helseforetaket om å få dekket.

Reiseutgifter

Reiseutgifter til og fra Rikshospitalet i forbindelse med utredning og reise ved senere kontroller dekkes etter vanlige regler om transport i forbindelse med behandling. Du er fritatt for å betale egenandel. Ved reiser der det kreves rekvisisjon må du henvende deg til sykehuset/legen for å få utstedt denne. Ved reiser der det ikke kreves rekvisisjon, må du henvende deg til Pasientreiser for oppgjør.

Utgifter til barnepass og hjelp i hjemmet

Søknad om dekning av slike utgifter skal rettes til helseforetaket. For å være sikker på at du får dekket dine utgifter i forbindelse med den barnepassordning du har lagt opp til, må du på forhånd avklare dette med helseforetaket.

Kontakt med helseforetakene

Det er nå fire regionale helseforetak som har det overordnede ansva ret for helsetjenestene innen sitt geografiske område. Disse regionale foretakene har valgt ulike løsninger på hvem som skal behandle søk nadene fra nyregivere. Når mottaker bor i helseregion Midt-Norge eller helseregion Nord, skal henvendelsen rettes til det lokale helseforetaket (sykehuset) der nyremottaker får behandling.

31

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 32 Når mottaker bor i helseregion Vest, skal henvendelsen rettes til det regionale helseforetaket. Adresse: Helse Vest RHF, Postboks 303 Forus, 4066 STAVANGER Telefon: 51 96 38 00 Når mottaker bor i helseregion Sør-Øst, skal henvendelsen rettes til Oslo universitetssykehus.

Adresse: Utenlandskontoret, Direktørens stab, Oslo universitetssy kehus, Ullevål, Postboks 4956 Nydalen, 0424 OSLO Telefon: 23 01 50 27 Det anbefales at du tar vare på alle kvitteringer på utlegg du har hatt slik at disse kan vedlegges din søknad om refusjon.

Har du spørsmål i forbindelse med noen av de ovenstående punkter, bør du ta det opp med legen under utredningen. Legen kan formidle kontakt med andre som kan hjelpe deg.

FERIEDIALYSE

I Norge er det mulig å søke alle dialyseavdelinger om feriedialyse/gje stedialyse.

Om du får søknaden innvilget er avhengig av om den aktuelle dialy seavdeling har nødvendig kapasitet.

Oversikt over dialyseavdelinger i Norge får du ved din dialyseavde ling eller ved å henvende deg til LNT.

Dekning av dialysebehandling i utlandet

Du har etter loven krav på å få dekket dialyse i utlandet. Når det gjelder EU- og EØS-landene skal man i utgangspunktet bruke kli nikker som godtar Europeisk helsetrygdkort som betaling. Det er imidlertid ikke alltid så lett å få til, og Helfo åpner for at du får dek ket dialyse på private klinikker. De krever imidlertid at du kan doku mentere at det ikke var mulig å få plass på en offentlig klinikk.

32

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 33 For private klinikker må du ha godkjenning fra Helfo på forhånd, og søknaden må du sende til Helfo i din helseregion. Du bør du samti dig ha med opplysninger om prisen pr. dialysebehandling.

For behandling ved private klinikker, må du legge ut for behandling en selv, og så få beløpet refundert hos Helfo i din region i etterkant.

Det er også helt nødvendig å inngå avtale med det aktuelle dialyse stedet slik at du vet at de har kapasitet til å ta deg imot.

Din dialyseavdeling kan gi deg nærmere informasjon og hjelpe deg.

Feriereiser for CAPD-pasienter

Firmaene kan stort sett levere både utstyr og dialysevæsker over hele verden. Ta kontakt med det aktuelle firma. Generelt må det gis beskjed i god tid før avreise – minimum en måned.

33

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 34

Om LNT – Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte – Bli medlem!

LNT – Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte – ble stiftet i 1981. LNTs formål er å ivareta uremi-/dialysepasienters og organtrans plantertes spesielle interesser, samt bidra til forebygging av organsvikt.

LNT samarbeider med fagpersonell på området, og driver opplysningsar beid overfor pasienter, pårørende og allmennheten. LNT arbeider også for å øke forståelse for organdonasjon og organ-svikt generelt. LNT skal iva reta gruppens generelle økonomiske, sosiale og kulturelle interesser overfor myndighetene. LNT er en partipolitisk og livssynsnøytral organisasjon. Hovedkontakten med medlemmene skjer gjennom medlemsbladet LNT nytt. Bladet sendes ut til alle medlemmer fire ganger i året, og bringer aktu elt stoff om foreningen, medisinsk nytt med mer. I tillegg har foreningen flere informasjonshefter og Medisinkort som er gratis for medlemmene. LNT har fylkeslag i alle landets fylker utenom Oppland og Sogn og Fjordane. Ved siden av medlemsbladet er fylkeslagene LNTs viktigste kon takt med det enkelte medlem. Ved å bli medlem i LNT blir man automatisk medlem i det aktuelle fylkeslag. Foreningen har en egen besøkstjeneste som består av en gruppe nyretrans planterte, donorer og pårørende. De har vært gjennom dialyse og/eller transplantasjon, eller har som pårørende fulgt noen gjennom sykdomsperi oden. Besøkstjenesten er ingen erstatning for helsevesenet men et supple ment – lyttende medmennesker med egne erfaringer. Besøkstjenesten finnes i 14 fylker, og kommer i disse fylkene til sykehusene og satellittstasjonene med jevne mellomrom. Alle i Besøkstjenesten har taus hetsplikt. Det finnes en idrettsforening for transplanterte – TIF – Transplantertes Idrettsforening. LNT formidler kontakt. LNT har også egne sider på Internett: http://www.lnt.no.

34

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 35 Et medlemskap i LNT vil være en støtte for deg – og en støtte for arbeidet vårt videre.

Hva koster det å bli medlem i LNT?

Hovedmedlem kr 300, Støttemedlem kr 150, Ved nyinnmelding etter 1. august betales halv medlemskontingent.

Stønader og hjelpeordninger.qxd:Stønader og hjelpeordninger 20.12.12 10.56 Page 36 Besøksadresse: Grenseveien 99, 3. etasje • Postadresse: Postboks 6727 Etterstad, 0609 OSLO Telefon: 23 05 45 50 • Faks: 23 05 45 51 E-post: [email protected] • Internett: www.lnt.no

Bankgiro: 8230.06.01398