Transcript Barnehagens årsplan

Årsplan
for 2013
Lysaker idrettsbarnehage
Periode 1
Januar,
februar,
mars
Periode 4
Oktober,
November,
Desember
Periode 2
April, Mai,
juni, Juli
Periode 3
August,
september
Vår visjon
”Vi skal være en
barnehage det
stråler av!”
gsidé
n
i
n
t
e
r
r
o
f
r
Vå
“Vi vil at barna skal bli trygge
på seg selv gjennom fokus på
bevegelsesglede, sunt kosthold
og gode holdninger.”
Vi ønsker at en Idrettsbarnehage skal kjennetegnes gjennom følgende:
• Barn skal bli glad i bevegelse for bevegelsens skyld
• Barna skal utvikle bevegelsesglede og god motorikk
• Barna skal få et naturlig forhold til å være i mye bevegelse ute, inne, i hall og på tur
• Barna skal bli glade i og trygge på kroppen sin
• Barna skal få oppleve mestring, sanselige erfaringer og få gode opplevelser
• Barna skal få gode venner gjennom samspill og lek
• Barna skal få møte varierte læringsopplevelser gjennom lek og aktivitet
• Barna skal få et sunt kosthold med 3 måltider hver dag tilberedt av barnehagens
egen kokk
• Barna skal få oppleve måltidet som et fokus- og læringsområde
• Barna skal få boltre seg i egen gymsal
• Barna skal få oppleve avspenning og hvile hver dag
Vi ønsker at barna skal møte engasjerte, lekne, utforskende, omsorgsfulle voksne
som tilrettelegger for barnegruppas trygghet, trivsel, utvikling og læring, samt for
enkelt­barnets behov for tilpasset opplæring.
en åpner
ÅPNINGSTID: Barnehag
foreldre
Alle
.
00
17.
r
nge
ste
og
07.30
klokken
est
sen
n
age
må være i barneh
b
job
på
r
tte
slu
t
ale
son
Per
16.55.
n og
bar
alle
må
klokken 17.00 og da
n.
age
neh
bar
latt
for
ha
foreldre
tere det te.
Vi ber dere om å respek
av alle klær. Vi har
KL ÆR: Husk merking
rsikt dersom
ove
ha
å
ingen mulighet til
utarbeidet et
har
Vi
t.
rke
me
er
e
ikk
klærne
ledning. Spør
påk
-3
1-2
eget hef te som heter
ikke har blit t utlever t.
etter det te dersom det
ansvar for å kjøpe
BLEIER: Foreldrene har
d personalet passe
me
n
inn bleier, og samme
nok.
på at det til enhver tid er
får dere direkte
BETALING: Fakturaer
hver måned. Vi
ap
tilsendt fra PBL regnsk
Juli er betalingsfri
a.
tur
fak
e
e
ytt
oppfordrer dere til å ben
måned.
er det
net slutte i barnehagen
OPPSIGELSE: Skal bar
l leveres
ska
sen
gel
psi
Op
.
rist
2 måneders oppsigelsesf
skriftlig til daglig leder.
e fra
RESSE: Dette melder der
FLY TTING OG NY AD
er.
om skriftlig til daglig led
rsom det er bestemt at
OPPMØTE PÅ TUR: De
e
agen skal på tur, må der
neh
bar
e
hel
avdelingen eller
n
ma
kan
t
sen
for
r
me
n kom
møte opp presis. Hvis ma
t dør.
risikere å komme til lås
ter der
nehager har egne vedtek
VEDTEKTER: Alle bar
l
ska
se
Dis
on.
asj
rm
tig info
det står mye viktig og nyt
rer.
sty
s
ere
lev
l
at det er lest ska
leses og signer t lapp på
Nyttig
å vite
ING: Skal
LEVERING OG HENT
enn foreldre/
re
and
av
tes
barnet hen
n ha beskjed
foresatte, må barnehage
barn til
oss
fra
ri
ald
gir
om det te. Vi
d.
fåt
har t beskjed på forhån
ukjente dersom vi ikke
anser
aet
jem
tsk
tak
t ned på kon
Personer dere har skreve
te.
hen
å
til
e
der
vi også som godkjent av
tar vi
mellom barn og foresatte
Når kontakt er oppnådd
lder,
gje
ler
reg
ens
tet. Barnehag
det som at barnet er hen
å på
ogs
r
lde
gje
tte
De
et.
var
men foreldrene har ans
oldes i barnehagen.
arrangementer som avh
net
innen 09.30 dersom bar
➢FR AVÆR: Gi beskjed
n.
ikke kommer i barnehage
dersom
ter foreldre umiddelbart
SYKE BARN: Vi kontak
des
hol
l
ska
n
agen. Syke bar
barnet blir sykt i barneh
ri dag
t feber skal ha en feberf
hat
har
som
rn
Ba
hjemme.
form
lig
dår
for
. Om barnet er i
før de kan komme tilbake
m
rso
De
e.
mm
hje
des
også hol
til å være ute, må barnet
e
der
at
vi
vil
barnesykdommer
barnet har smittsomme
og
t
om
itts
sm
dig
vel
er
oppkast
informerer oss. Diaré og
lst ha ett
(He
e.
mm
hje
des
hol
barn som har det te SK AL
r til
ptomer før barnet komme
døgn hjemme uten sym
er).
tim
48
til
opp
i
rer
bæ
itte
barnehagen. Man er sm
disine RN: Som hovedregel me
MEDISINERING AV BA
og
e
leg
fra
ing
isn
na. Etter anv
rer ikke barnehagen bar
kjema
gss
rin
ine
dis
Me
.
tak
unn
r vi
ved kronisk sykdom gjø
.
må fylles ut før vi gjør det
Lysaker idrettsbarnehage
Daglig leder:
Kokk: Kristin Blütecher
Tore Andreas Jensen
Tlf: 414 51 458
Tlf: 940 09 659
[email protected]
[email protected]
Avdeling:
Copernicus (3-6 år) «Mestring»
Tlf:
947 82 663
Mail:[email protected]
Personale:
Lene T Johansen, Pedagogisk leder
Nora Toft Bysveen, Pedagogisk medarbeider
Kirsty High, Pedagogisk medarbeider
Avdeling:Gaudium (3-6 år) «Glede»
Tlf:
468 46 080
Mail:[email protected]
Personale:
Mia Marie Skaaraas, Pedagogisk leder
Julie Ludvigsen, Pedagogisk medarbeider
Susann Jensen, Pedagogisk medarbeider
Avdeling:Sensus (1-3 år) «Følelse»
Tlf:
947 80 817
Mail:[email protected]
Personale:
Hanne Spilde, Pedagogisk leder
Miriam Holiløkk Blåmoli, Idrettspedagog
Rebecca Svensson, Pedagogisk medarbeider
Elin Bang Langballe, Pedagogisk medarbeider
Nora B. Egenæs, Støtteassistent
Avdeling:Fiducia (1-3 år) «Tillit»
Tlf:
468 54 222
Mail:[email protected]
Personale:
Mona Folkestad, Pedagogisk leder
Anette Kvam Moen, Pedagogisk medarbeider
Maria Sunde, Pedagogisk medarbeider
Torbjørn Jacobsson, Pedagogisk medarbeider
Avdeling:
Motus (1-6 år) «Bevegelse»
Tlf:
947 80 204
Mail:[email protected]
Personale:
Pia Ruud Gilbert, Pedagogisk leder
Bryndis Petursdottir, Pedagogisk medarbeider
Hanne Fjørtoft, Pedagogisk medarbeider
Emelie Kvist, Pedagogisk medarbeider
Avdeling:
Cura (1-6 år) «Omsorg»
Tlf:
947 84 043
Mail:[email protected]
Personale:
Hanna Berge, Pedagogisk leder
Gøril Fauske, Idrettspedagog
Gry Christine Jensen, Fagarbeider
Luis Lyster, Pedagogisk medarbeider
Lisa Torp, støtteassistent
Om oss i Lysaker idrettsbarnehage
Lysaker Idrettsbarnehage har i dag 94 barn i alderen 1-6 år. Barna er fordelt på seks
avdelinger. Det er to rene småbarnsavdelinger med 13 barn (1-3 år), en avdeling med
15 barn i alderen 1-4 år, en avdeling med 16 barn i alderen 1-4 år og to rene storebarnsavdelinger med 19 barn (3-6 år). Det har blitt lagt vekt på at lokalene skal være
lyse og trivelige, med store vinduer og mulighet for å åpne opp mellom avdelingene. To
og to avdelinger er vennskapsavdelinger og har et nært samarbeid.
Lysaker Idrettsbarnehage åpnet i august 2011. Vi har vår egen gymsal som alle avdelingene
bruker minimum en gang i uken. Vi har tilgang på vår egen skog. Om vinteren har vi egen
skisone og om sommeren sykkelsone. Som hjerte i barnehagen ligger kjøkkenet hvor alle
måltider blir tilberedt.
Vi har faste dager der vi arbeider i grupper som er aldersinndelt. Vi har kalt gruppene våre
Minimus (2009), Medimus (2008) og Maximus (2007). Alle gruppene har ulike aktiviteter,
men Maximus har spesielt fokus på førskoleaktiviteter. Det står beskrevet mer om Maximus
litt lenger bak i årsplanen, samt at det blir gitt egen informasjon på høstens foreldremøte.
Daglig leder har det overordnede ansvaret i barnehagen. På hver avdeling er det en pedagogisk leder som har ansvaret for den daglige driften på avdelingen. Det er en forutsetning at
de pedagogiske lederne samarbeider nært med idrettspedagogene og de pedagogiske
medarbeiderne.
Idrettspedagogikk
Idrettspedagogikk
Idrettsbarnehage har et overordnet fokus på fagområde 2 i rammeplanen; «Kropp,
Bevegelse og Helse» og vi skal bli best i landet på dette. I barnehagene våre er det ansatt
idrettspedagoger med bakgrunn fra høgskoler eller universitet. Idrettspedagogene har
god kompetanse i å se muligheten for fysisk aktivitet på ulike arenaer, samt kunnskap om
motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser, noe som er grunnleggende i
barns utvikling. Idrettspedagogene jobber tett sammen med pedagogene, samt idretts­
pedagoger i andre barnehager i konseptet. De er også i tett dialog med fagsjef i idretts­
pedagogikk, som er ansatt i Idrettsbarnehage AS, (IBAS), for å sikre en felles idretts­
pedagogisk plattform i konseptet.
Idrettspedagogene har ansvar for å utforme idrettspedagogiske planer i barnehagen ved å
ta utgangspunkt i barnehagens idrettspedagogiske sirkel. Her er motoriske ferdigheter,
koordinative egenskaper og sanser fordelt over fire perioder. På denne måten sikrer vi at
barna opplever allsidighet og variasjon. Samtidig har vi fokus på at aktivitetene skal
tilpasses barnas interesser og forutsetninger, slik at de opplever mestring. Når vi tilrettelegger for fysisk aktivitet i Idrettsbarnehage er leken alltid i fokus og vi bruker elementer
fra idretten som pedagogisk verktøy. Intensjonen er å ivareta bevegelsesgleden hos hvert
enkelt barn i håp om at de tar med seg de gode vanene senere i livet.
I Idrettsbarnehagen er vi opptatt av at barna skal få gode erfaringer og opplevelser
innfor et bredt spekter av utfordringer, både inne / ute / hall / på tur. Vi er også
opptatt av at barna skal få være med å påvirke dagene sine i idrettsbarnehagen, og
setter derfor barns medvirkning i høyt fokus.
Vi deler året inn i fire perioder og lager periodeplaner. På periodeplanene vil man
også få en oppsummering, og et tilbakeblikk på perioden som har gått.
Prosjektsirkelen er utgangspunktet for det tverrfaglige arbeidet. Temaene vil man få
i forkant av hver periode. Vi jobber med å se helhetlig på all pedagogisk planlegging.
Idrettspedsirkelen skal synliggjøre at vi har et bevist forhold til bevegelse gjennom
hele året. I hver periode lages det øktplaner med leker som har til hensikt å stimulere
de ulike ferdighetene, egenskapene og sansene. På denne måten sikrer vi at barna
opplever allsidighet og variasjon i aktivitetene de gjennomfører.
I idrettsbarnehagen ønsker vi å ha et bevisst forhold til hva som skjer i utetiden og på
tur. Dette betyr ikke at barna ikke skal få leke fritt, og utfolde seg, men at vi også her
ønsker å gi barna nye og varierte impulser. Å være ute er i seg selv ingen garanti for
aktivitet og bevegelse, og det er av den grunn vi ønsker å ha et bevisst fokus på også
denne delen av barnehagehverdagen. Eksempel på fokus ute / på tur kan være
friluftsliv, natur, ekspedisjoner.
Åle/krabbe
Berøringssans
Kaste/ta i mot
Balanse
Rulle/snurre
Romorientering
Likevektsans
Øye-hånd
koordinasjon
Rytme
Klatre
Tilpasset kraft
Synssans
Muskel og leddsans
Øye-fot koordinasjon
Sparke
Hoppe
Reaksjon
Hørselssans
Idrettspedagogikk
Ute/tur
Prosjekt
barnehagens innhold
Rammeplantreet
Barnehagenes innhold er styrt av mål fra satt i rammeplanen for barnehagen.
Se egen folder fra Kunnskapsdepartementet på: www.regjeringen.no
Rammeplan gir daglig leder/styrer, de pedagogiske lederne og det øvrige personalet
forpliktende rammer for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens
virksomhet.
I dette kapittelet vil vi gjøre rede for hvordan idrettsbarnehagen jobber for å nå målene i
rammeplan. For å illustrere arbeidet vårt bruker vi idrettsbarnehagens rammeplantre.
Foreldre, barn og personalet er utgangspunktet for hele driften. Sentrale og viktige
temaer som må vektlegges i stor grad er ordene vi har lagt på trestammen.
Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder.
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer
med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold
Ref. Kari Pape
For å lykkes med de syv fagområdene som bladene illustrerer må stammen være sterk og
solid. Som treet illustrerer ligger vårt konsept under fagområdet 2; Kropp, bevegelse og
helse, og det er derfor vi har valgt å utheve det. Dette betyr ikke at de andre fagområdene
blir nedprioritert, men at vi jobber tverrfaglig og ser mulighet for bevegelse gjennom de
andre fagområdene. Som det også kommer frem er kosthold sentralt i våre barnehager:
Dokumentasjon
Hensikten med dokumentasjon og vurdering er å gi grunnlag for refleksjon og
læring. Vi skal synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og vurdere
innholdet i vårt arbeid.
I Idrettsbarnehage har vi valgt å jobbe med verktøyet «fra plan til praksis».
Vi ønsker å ha et helhetlig syn på all pedagogisk planlegging.
Vi synliggjør dokumentasjon gjennom:
• Virksomhetsplan
• Årsplan
• Periodeplan - periodeevaluering
• Nyhetsbrev: Ukeplan, ukerapport, ukemeny
• Øktplaner: Med utgangspunkt i den idrettspedagogiske sirkelen utarbeider
idrettspedagogene øktplaner som gjennomføres i hallen.
En øktplan består av to eller flere leker som har til hensikt å stimulere de gitte
ferdig­hetene i den aktuelle perioden. Øktplanen avsluttes alltid med en avspenningsaktivitet. Alle aktivitetene i en øktplan er lekpreget, og er gjerne tilknyttet periodens tema.
Vi vurderer vårt arbeid og vår voksenrolle gjennom:
•Brukerundersøkelse
- Undersøkelse blant foreldre hvert år
•Periodeevaluering
- Personalet vurderer de pedagogiske planene
hver periode (dvs. fire ganger i løpet av et år )
•Praksisfortellinger
- Personalet vurdere sin voksenrolle med
utgangspunkt i praksisfortellinger fra
hverdagen jevnlig gjennom hele året.
Praksisfortellinger er fortellinger om hendelser som har oppstått, og en viktig metode
for dokumentasjons- og refleksjonsgrunnlaget for det videre pedagogiske arbeidet i
barnehagen.
Omsorg og danning
Vårt fokus skal være på barnas positive handlinger og framskritt de gjør.
«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for
omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig lek.»
Barnehagelovens § 1
«I barnehagen er gjensidige samhandlings prosesser med barn og voksne i lek og læring
og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang
prosess som blant annet handler om å reflektere over egne handlinger og væremåter.
Danning skjer i samspill med omgivelsene …»
Vi i Lysaker Idrettsbarnehage er opptatt at vi skal være aktive voksne i barns danning.
Gjennom danning legges grunnlaget for barns allsidige utvikling. Vi har fokus på å møte
barna på det ferdighetsnivået der de er og gir utfordringer og legger til rette for mestringsfølelse.
Praksisfortelling
Gutt to år ligger på gulvet og er lei seg, jente 2,5 år går bort «snørr i ansiktet».
Hun går inn på stellerommet, henter papir og tørker ansiktet til gutten.
Lek og læring
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte
opplevelser og aktiviteter.
Barnehageloven § 2
Leken er en av de viktigste aktivitetene som foregår i barnehagen. Den har stor betydning
for barnas trivsel og er en grunnleggende arena for læring. I leken gjør barna seg gode
erfaringer med å samarbeide med andre barn og voksne. Gjennom rolleleken får barna
bearbeidet inntrykk og impulser de har fått. For å kunne hjelpe barna, må personalet
være aktive og tilgjengelige. Vi skal være gode rollemodeller og gi barna nye impulser, og
bidra til progresjon i leken.
Praksisfortelling:
En voksen og noen barn leker doktor, et barn er overlege og to andre er sykepleiere.
Barna pakker voksen inn i tepper på gulvet. Den voksne spør overlegen (gutt 3 år)
«Kan jeg få litt varm te?». Gutt 3 år «Ja det kan du» (går for å hente)
Etter en liten stund kommer han tilbake og sier: «Jeg har ikke te,
men du kan få varm melk fra kua»
Sosial kompetanse og vennsk ap
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens
egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende
og trygt sted for fellesskap og vennskap.
I Lysaker er vi opptatt av at barna skal samhandle positivt med hverandre i ulike situasjoner. Som voksne må vi derfor være aktive og tydelige for å skape et varmt og inkluderende
sosialt miljø.
I omsorg., lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at
de viser evne til å leve seg inn i andres situasjoner og viser medfølelse.
Språklig kompetanse
Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for
tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser.
Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser.
Felles opplevelser og aktiviteter gir unik mulighet for kommunikasjon
mellom barn.
Lysaker idrettsbarnehage har fokus på språk og kommunikasjon gjennom
bruk av kropp, bevegelse og ord. Vi jobber med at alle barn skal få et rikt og
variert språklig miljø i barnehagen, tilpasset sitt eget nivå. Leken er en god
og viktig arena for utviklingen av språklig kompetanse. Vi i personalet er
bevisste på vår rolle som språklige forbilder og bruker språket aktivt i
hverdagen gjennom samtaler, høytlesning og varierte aktiviteter.
Barns medvirkning
Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen.
Medvirkning handler også om å utforske tilværelsen sammen.
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens
virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehageloven § 3.
Vi er opptatt av at barna skal være med å påvirke sin egen barnehagehverdag, tilpasset det
enkelte barns alder og utvikling. Vi tar utgangspunkt i barnas interesser og åpner for
spontanitet i hverdagen. Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og samtidig
kjenne at de kan uttrykke sine egne intensjoner. Personalet støtter de i å leve seg inn i
andres situasjon, og til å ta hensyn til andre. Barna uttrykker seg kroppslig og språklig for
hvordan de har det, vi voksne møter barnas opplevelsesverden på en anerkjennende måte
og oppmunter de til å gi uttrykk for sine ønsker og behov.
Like muligheter for jenter og gutter i barnehagen
Alle barn skal få like muligheter og bli verdsatt på lik måte.
Det finnes ingen sannheter om hvordan jenter og gutter skal være eller er. Dette er noe
som vi jobber med, ved å ha bevisste holdninger og verdier på hvordan vi møter hvert
enkelt barn til å prøve ut alt i barnehagen. Barna skal få utvikle sin egen identitet uav­
hengig av tradisjonelle kjønnsroller.
Kulturelt mangfold
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og
bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.
Barnehageloven § 2
Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet.
Rp s. 18. Mangfold handler om forskjellighet, alle barn er ulike. Med kulturelt mangfold
tenker vi ikke kun på barn fra andre land, men også på etnisk norske barn som har forskjellig kulturell bakgrunn. Kjønn, seksualitet, funksjonsmuligheter, alder og familietyper,
språk, kultur og religion er alle viktige ulikheter hos barna. Vi legger til rette for at alle barn
opplever at de selv og alle barna i barnegruppen er betydningsfulle personer for felles­
skapet. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer
møtes i respekt for det som er forskjellig. Personalet er viktige rollemodeller for barna.
Hva personalet sier og gjør påvirker barnas sosiale kompetanse. Personalet skal være
bevisste på egne holdninger og handlinger, samtidig som de lytter, støtter og utfordrer
barna. Vi markerer FN-dagen, Samefolkets dag 6. februar og arrangerer årlig en basar til
inntekt for en veldedig organisasjon til nytte for barn i andre land gjennom. Kokken i
barnehagen lager varmretter fra alle kontinenter og barna kan få kjennskap om ingredienser og retter fra ulike land gjennom dette.
Kommunikasjon, språk og tek st
For å utvikle et godt muntlig språk, er både den nonverbale og den verbale
kommunikasjonen viktig. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er
nødvendig for utvikling av et rikt språk.
Det er viktig for barna å oppleve språk gjennom flere sanser. Lysaker idrettsbarnehage har
kjøpt snakkepakken. Snakkepakken er et pedagogisk språkverktøy som skaper motivasjon og lystbetont bruk av språket. Vi vil bruke konkreter og bilder for å synliggjøre ord for
økt forståelse og støtte til språket. Vi bruker språket i enhver anledning og deler ofte barna
i mindre grupper. Gjennom arbeidet i grupper ønsker vi å få frem de gode samtalene og et
bedre språkstimulerende miljø, for hvert enkelt barn.
Praksisfortelling
Gutt 2 år, sitter med bordet og spiser lunsj. Så sier han til naboen:
«Jeg er ikke i barnehagen i dag. Jeg er hjemme med mamma, pappa og bilen.»
Kropp, bevegelse og helse
Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen.
Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne.
Vi er en idrettsbarnehage og vi har fokus på bevegelsesglede gjennom ulike aktiviteter.
Dette gjøres gjennom øktplaner, organisert lek, fri lek, ukens og månedens lek, turdag en
dag i uken, egen gymsal og en sykkelsone ute etc. Dette gjør at barna blir glad i å bevege
seg, blir vant til å bruke kroppen sin, blir bedre motorisk og blir tryggere på sin egen
kropp. Vi har hovedfokus på konseptet vårt som ligger inn under fagområdet «Kropp,
bevegelse og helse», og vi benytter aktivitet og bevegelse som et pedagogisk virkemiddel.
Med dette mener vi at vi jobber bevisst for å se mulighet for bevegelse innenfor de andre
fagområdene. Vi fokuserer ikke på de forskjellige særidrettene, men på de grunnleggende
motoriske ferdigheter man har glede av samme hvilken aktivitet man senere ønsker å drive
med. Verdens aktivitetsdag arrangeres av idrettsbarnehagen hvert år og da inviteres barn
fra barnehager i nærmiljøet for å delta. Idrettspedagogene og pedagogiske ledere jobber
med å implementere målområdet i kropp, bevegelse og helse i de andre fagområdene.
Ski og sykling er en naturlig del av hverdagen i idrettsbarnehagen.
Inne: Mini-røris , turn-aktiviteter som f.eks rullekråke, slåhjul, stå på hode/hender,
formingsaktiviteter som f.eks perle,male, pusle, ulike ballongleker, bevegelse som
virkemiddel (se de andre målområdene
Ute: Ulike arrangement hvor barna blir introdusert for ulike aktiviteter som f.eks vintercamp, månedens lek, aktive voksne som igangsettere, sykler, ski lett tilgjengelige
Hall: Øktplaner som idrettspedagogene lager, disse øktplanene varierer ut i fra hvilke
tema og prosjekter vi har i de ulike periodene.
Tur: Tur med flere elementer, Gå på tur hvor vi slår opp camp på f.eks skøytebanen,
Historiske ekspedisjoner som f.eks Roald Amundsen, Månedens turtips, Vi lager mat på
bål en gang i mnd, bruk av ulike arenaer i nærmiljøet, klatring.
Kunst, kultur og kreativitet
Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur, og til selv å uttrykke
seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe
felles, bidrar til samhørighet.
Barn bearbeider sine inntrykk og erfaringer via lek og utforskning. Slik får de en forståelse
for verden rundt seg. Barna skal få mulighet til å videreutvikle sin fantasi og nysgjerrighet
gjennom varierte og felles opplevelser. Barnehagen skal kunne oppmuntre til kreativ
tenkning, fantasi og skaperglede. Vi bruker samlingsstunden som en arena for å introdusere barna for ulike tema, og avslutter prosjektene med en utstillingsvegg på hver enkelt
avdeling. Vi har fokus på prosessen og ikke produktet.
Natur, miljø og teknikk
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all
slags vær. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter
og dyr, landskap, årstider og vær.
Gjennom å være mye ute ønsker vi å stimulere barnas undring og nysgjerrighet. Naturen
er en viktig arena for å styrke barnas motoriske ferdigheter. Dette har vi fokus på ved å la
barna ferdes i ulent terreng.
Etikk, religion og filosofi
Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker
på, og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske
normer.
Vi jobber for å være en trygg og stabil barnegruppe, med de voksne som gode rolle­
modeller. Vi jobber med å ha felles retningslinjer, inkludere alle og snakke om vennskap.
Barnas skal få kjennskap til hva som er rett og galt. Ved å oppmuntre barna til å hjelpe
hverandre og vise interesse for hva de andre barna er opptatt av, bidrar barna også til å
hjelpe hverandre å oppnå mestringsfølelse. De store barna på avdelingen hjelper de yngre
barna i påkledning situasjoner og andre situasjoner i løpet av dagen. Vi skal legge grunnlag for refleksjon og undring sammen med barna.
Nærmiljøet og samfunn
Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit
og nysgjerrighet. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.
Vi bruker nærmiljøets ressurser til å gi barna gode opplevelser og læringsmuligheter.
Trafikksikkerhet er noe vi vektlegger, da barnehagen ligger ved veien. Vi har fine tur­
områder i nærmiljøet, som vi benytter oss ofte av: Polhøgda, skogen ved SAS-hotellet,
Nansenparken, Fornebustranda, Fornebulandet og i nabolaget. Vi ønsker å bruke bussen
for å komme oss fram, og for å bli bedre kjent i nærområdet.
Antall, rom og form
Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske
kompetanse.
Matematikk finnes i alt rundt oss. Gjennom eksperimentering, lek og hverdagsaktiviteter
utvikler barna sin matematiske kompetanse. Vi i barnehagen har et ansvar for å oppmuntre
barns egen utforsking og legge til rette for god stimulering. De skal få kjennskap til former,
mønstre og størrelser gjennom ulike aktiviteter og hverdagssituasjoner som påkledning,
måltider og lek.
Barna skal få fundere over avstand, tid, volum og vekt gjennom ulike aktiviteter. Barna skal
få tilgang til ulikt materiell som klosser, spill, formingsmateriell og annet som vil stimulere
utforskertrangen deres. Vi voksne må være bevisst egen begrepsbruk og være lydhøre
ovenfor barns uttrykk og interesser.
Praksisfortelling rundt magnetbordet:
«Jeg trenger en trekant» sier et barn. En voksen gir han en trekant. «Nei, en SÅNN trekant»
sier barnet og holder opp en firkant, «Åja,» svarer den voksne, «men hvor mange kanter har
en sånn trekant da?» spør den voksne. Gutten teller og kommer til fire. «Og siden den har
fire kanter blir det jo en firkant» sier den voksne. «Ja vel, men har du en firkant eller ikke?»
Barn under 3 år
De yngste barna i barnehagen har andre behov enn de eldste og vår viktigste oppgave er
å skape trygghet. Barna skal få mye nærhet og omsorg og det legges opp til aktiviteter
som barna mestrer. Vi skal være støttende voksne som ser hvert enkelt barn og dets
behov. 1 og 2 åringene går kortere tur og holder seg for det meste i nærmiljøet.
3-åringene utfordres litt mer og drar både på lengre turer og har annet innhold i barne­
hagehverdagen. Vi ønsker at personalet alltid er i utvikling og har ulike kurs og nettverksmøter vi deltar på som for eksempel hvordan holde gode samlingsstunder for de yngste
barna, språklig utvikling og hvilke aktiviteter appellerer mest til de under 3 år. Fokuset på
godt foreldresamarbeid er en viktig del av jobben på en småbarnsavdeling mye grunnet
lite språk hos mange av barna. Vi ønsker å ha tid til hver enkelt forelder når de leverer og
henter slik at de/vi kan informere om hendelser/beskjeder og lignende. På avdelingen er
alt barna skal leke med i barnas høyde slik at det er lett tilgjengelig for dem. Under
måltidet veileder vi barna slik at de skal føle mestring ved å for eksempel gå fra tutekopp
til å drikke av vanlig kopp. Vi er nøye med å følge dem tett opp og de har alltid minst en
voksen som sitter ved bordet.
Barn med behov for spesiell
hjelp og støtte
Vi har tett samarbeid med spesialpedagog og fysioterapeut for å kunne gi barna med
ekstra behov et best mulig tilbud.
Støtteassistentene får jevnlig veiledning av de eksterne ressurspersonene. Vi tilrette­
legger for hver enkelt med det de skal behøve for å være mest mulig integrert i barnegruppen og for å kunne delta mest mulig i de vanlige aktivitetene. Vi har fokus på inte­
grering i barnegruppen.
Småbarnsavdelingene er på bakkeplan slik at det skal være så tilrettelagt som mulig for
både barn og voksne. Småbarnsavdelingene er i samme etasje slik at de har mulighet til å
samarbeide. Lekene som er på avdelingen er tilrettelagt for den aldersgruppen som er på
avdelingen. Det fysiske miljøet er tilrettelagt for at barna skal få utfolde seg. Det er også
en del matter, puter slik at de får utfordret det motoriske og lekene i barnas høyde slik at
de selv kan velge hva de vil leke med. Barna får mulighet til å bruke sanser ved å se og ta
på ting som henger på veggene. Ellers ved å bruke kroppen og oppleve. Vi har fokus på at
barna skal få mestringsopplevelser hver dag.
Overgang barnehage – skole
Maximus
Idrettsbarnehagen orienterer seg om hvordan det fungerer lokalt i forhold til overgangen
barnehage skole i hver enkelt kommune vi har barnehager og følger gitte retningslinjer.
Haslum Idrettsbarnehage forholder seg til retningslinjene i Bærum kommune. Det er
utarbeidet informasjon for foreldre, elever og ansatte i kommunen på internettsiden til
Bærum kommune: https://www.baerum.kommune.no/opplaringslop. Dette skal hjelpe
alle involverte parter å sikre en helhetlig gjennomføring. Den enkelte barnehage har
oversikt over hvilke skoler barna skal begynne på, og har kontakt med disse skolene for å
sikre en så smidig overgang som mulig. Prosedyren i den enkelte bydel/kommune følges.
I våre barnehager er vi opptatt av å gi de eldste barna spesielle opplevelser som knytter
gruppen godt sammen, vekker ytterligere nysgjerrighet i forhold til læring og forbereder
dem til skolestart. Vi tilrettelegger til at barna skal få mulighet til å bli enda mer selv­
stendige.
Maximusgruppen
I idrettsbarnehagen kaller vi førskolegruppen vår for Maximus-gruppen, og følgende kan
foresatte forvente av oss:
• Hver høst er det foreldremøte. Her vil foresatte av Maximusbarna få satt av litt egen slik
at personalet kan informere om innhold og mål for Maximusbarna.
• På hver Maximusgruppe er det minimum en førskolelærer.
• Maximusbarna skal bli trygge og selvstendige barn som er godt rustet til å møte
forventningene som stilles til dem på skolen.
➢
• Holde orden på tingene sine
➢
• Ta imot beskjeder
➢
• Kunne gå på toalettet alene
➢
• Blyantgrep og kunne klippe
➢
• Kjenne igjen/skrive navnet sitt
• Maximusbarna skal få opplevelser som vekker nysgjerrighet for skolerelaterte aktiviteter
➢
• Dette skal gjøres på en lek basert måte, men vi skal være spesielt bevisst
på fagområdene «Språk, kommunikasjon og tekst» og «Antall, rom og form».
• Maximusbarna får lov til å pynte barnehagen til jul, slik at øvrige barn kommer til ferdig
pyntet barnehage 1. desember.
• Det vil bli foretatt en tur til Vangen på leirskole, eller et annet velegnet sted.
Nytt for året er vårt fokus på matpakka for Maximusbarna. Målet er at barna skal få
kjennskap til matkultur og -tradisjoner, samt bidra til å tilberede ulike matpakker og
turmat basert på sesongens råvarer. Vi ønsker å la barna få høste ting i naturen, som kan
konserveres og tas i bruk igjen på matpakken til vinteren. Dette vil være et tverrfaglig
prosjekt hvor alle fagområder kan trekkes inn.
Kosthold
Frokost
AKTIVITET OG KOSTHOLD HENGER NØYE SAMMEN.
Idrettsbarnehagen tilbyr alle måltider i barnehagen med det siktemål å gi barna et variert
og sunt kosthold. Barnehagen er en viktig arena for å fremme sunne kostvaner blant barn.
For å optimalisere dette, samarbeider vi med Universitetet i Oslo (avdeling: kosthold og
ernæring).
Barnehagens satsing på kosthold har også gjort at vi feirer bursdager uten kake, is og
lignende på selve dagen, men vi kan tilby både kaker og is når vi har årstidsbursdag.
Årstidsbursdag har vi fire ganger i året med bursdagsleker som f. eks disco, spa-rom og
andre morsomme aktiviteter. Vi slår oss løs og feirer alle som har hatt bursdag i foregående periode. På selve dagen (til det enkelte barn) markerer vi barnet med flagg, krone,
bursdagssang og stort fokus på barnet.
Idrettsbarnehage er sukkerbevisste barnehager, men ikke helt sukkerfrie.
Idrettsbarnehagene har et sterkt fokus på selve måltidet. Måltidet skal være en positiv og
rolig læringsarena preget av kommunikasjon, sosialt samspill og gode dialoger mellom
barn og voksne. Barna skal oppøve sin selvstendighet, oppleve turtaking og få medvirke i
gjennomføringen av måltidet. Barna skal få kunnskap om maten og hvor den kommer fra
og de skal få øve seg på å bruke bestikk. Barna skal få stimulert sanseinntrykkene
gjennom å se, lukte, smake og føle. De voksne skal være gode rollemodeller som selv
spiser samme mat og som sørger for en hyggelig atmosfære.
Vi ønsker at måltidssituasjonene skal inneholde følgende verdier: trygghet, respekt,
toleranse, omsorg, fellesskap og matglede. Måltidet skal ha sin egenverdi der alle
barna blir sett, hørt og tatt på alvor.
Turmat:
Husk drikke
i sekken!
:-)
Tirsdag
vi
Frokost serverer
08.30.
og
30
07.
kl
m
mello
tå av
Frokosten vil bes
nding,
havregrøt, kornbla
med
brød, knekkebrød
pålegg, frukt og
grø nnsaker.
råkost
Blandet fisk med
og kokte poteter.
Eple
Mandag
saker,
Rent kjøtt, grø nn
bru n saus og kokte
poteter.
Appelsin.
Fredag
pe med
Hjemmelaget sup
friske
t,
iro
ler
gulrot, sel
.
urter og Foccac hia
Druer
Torsdag
Onsdag
ske
Blandet kjøtt, fri
grø nnsaker.
Pære
Fisk, grø nnsaker,
kokte poteter
Melon
Ettermiddagsmat
Ettermiddagsmat
.30.
serverer vi kl 14
ns grove
Idrettsbarnehage
pålegg,
d
me
r
rundstykke
melk, frukt og
grø nnsaker.
Lysaker Idrettsbarnehage. Prosessorientert plan måltid
HVILKE VERDIER SKAL
DANNE GRUNNLAGET FOR ARBEIDET?
Måltidssituasjonene skal inneholde følgende verdier:
HVA ØNSKER VI Å OPPNÅ
GJENNOM FROKOSTEN?
HVA SKAL TIL FOR AT MÅLENE SKAL NÅS?
HVA KREVES AV DEN ENKELTE VOKSNE
FOR AT VI SKAL NÅ MÅLENE?
• Barna skal oppleve matglede og glede seg til måltidene
• De voksne må snakke med barna om maten de spiser
• Toleranse
• Barna skal ha gode mestringsopplevelser
• La de eldste hjelpe de yngste
• Likeverdig dialog barn-barn og barn-voksne
• Ønsker at barna skal oppleve høflighet som en naturlig
del av måltidet
• Veilede barna, la de få lov til å prøve og feile
• Matglede
• Fellesskap
• Omsorg
• Trygghet
• Respekt
• Barna skal oppleve måltidet som hyggelig avkobling
• Barna skal få mulighet til å prøve seg på overgang fra
kopp til glass og øve seg på å bruke bestikk
• Barna skal oppleve at det er viktig med god hygiene
• De voksne må gå foran med et godt eksempel og spise
det samme som barna
• Positive voksne rundt bordet
• Husk at måltidet er for barna
• Alle barn skal bli sett også de som ikke ber om det
• De voksne må snakke til og med barn,
ikke med hverandre
• Barna skal oppleve at måltidet er et sted der dialoger
skapes og få kjennskap til gode samtaler
• Vi må ha en felles forståelse for hvordan måltidet skal
være
• Barna skal oppleve gode rollemodeller
• Rose det som er bra, i stedet for å fokusere på det
negativt
• Barna skal få mulighet å delta aktivt selv (forsyne seg
selv osv) og få mulighet til å bli mer selvstendige
• Starte samtaler med barna
• Positivt fokus på å smake på ting
HMS
I Idrettsbarnehagene har vi et stort fokus på HMS (helse, miljø og sikkerhet). BBG har
ansatt egen HMS-leder som, sammen med styrere/daglig ledere i hver barnehage, skal
sikre at det systematiske HMS-arbeidet til enhver tid fungerer optimalt. Hver barnehage
har også eget verneombud, stedlig brannvernsleder og førstehjelpsansvarlig. Disse
foretar rutinekontroller hver måned. I tillegg til HMS-rutinene har vi valgt å bruke eksterne
konsulenter i forhold til IK mat. Vi bruker Ecolab som har gode rutiner i forhold til kjøkkenhygiene.
Foreldreråd og samarbeidsutvalg (SU)
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal barnehagen ha et foreldreråd og et
samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldrene/de foresatte til alle barna i
barnehagen. Her kan alle foreldre møtes og diskutere ønsker og behov og komme med
forslag til barnehagen. Foreldrerådet skal bli forelagt saker som er viktige for foreldrenes
forhold til barnehagen, herunder foreldrebetalingen. Foreldrerådet velger foreldre­
representanter til samarbeidsutvalget.
SAMARBEID
Samarbeidsutvalget skal først og fremst ivareta samarbeidet mellom barnehagen og
hjemmene, og utvalget skal bestå av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen. Eier kan
delta i samarbeidsutvalget etter eget ønske. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende,
kontaktskapende og samordnende organ for alle parter som på ulike måter har et ansvar
for barnehagens innhold og drift. Samarbeidsutvalget skal ha seg forelagt saker som er av
viktighet for barnehagens innhold og virksomhet, herunder med utgangspunkt i rammeplanen fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.
Personalsamarbeid
For å skape et miljø hvor både barn og voksne trives er det viktig å ha et godt personal­
samarbeid. Vi ønsker at personalet skal ha en åpen og aksepterende holdning til hver­
andre. Vi har variert bakgrunn, men også en viktig felles forankring i forhold til gleden ved
bevegelse og troen på konseptet. Vi bruker personalmøter og planleggingsdager til å
diskutere arbeidet med felles holdninger og arbeidsmetoder vi bruker i barnehagen.
Foreldresamarbeid
Vi ønsker at alle foreldrene skal føle tilhørighet og eierskap til barnehagen, samtidig som
de skal oppleve at de har mulighet for å være med å påvirke barnas hverdag. Et nært
samarbeid mellom barnehage og hjem gir de best forutsetninger for gode år i barnehagen
for barna.
FAU
I Idrettsbarnehagen ønsker vi også å ha et FAU (foreldrenes arbeidsutvalg).
Det velges to representanter fra hver avdeling (en hovedrepresentant og en vara).
Representantene velges på foreldremøte.
FAU har som hovedoppgave å styrke samarbeid og fellesskap mellom barnehage og hjem.
Det kan for eksempel være arrangementer som juletrefest, sommerfest og lignende.
januar 2013
Mandag
Idrettsped.
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
Nyttårsdag
2.
Oppstart etter
juleferien
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
29.
30.
31.
Periode 1
Februar 2013
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
2.
3.
9.
10.
7.
8.
Vinterfestivaluke
6.
Samefolkets
dag
Vinterfestivaluke
Vinterfestivaluke
Vinterfestivaluke
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
4.
5.
Vinterfestivaluke
Periode 1
Mars 2013
Mandag
4.
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
2.
3.
8.
9.
10.
5.
Foreldremøte
Motus og Cura
6.
Foreldremøte
Sensus og
Fiduca
7.
11.
12.
Foreldremøte
Copernicus og
Gaudium
13.
14.
15.
16.
17.
18.
Påske­
frokostuke
19.
Aktivitetsdag
Påske­
frokostuke
20.
Påske­
frokostuke
21.
Påske­
frokostuke
22.
Påske­
frokostuke
23.
24.
25.
Påskestengt
26.
Påskestengt
27.
Påskestengt
28.
Påskestengt
Skjærtorsdag
29.
Påskestengt
Langfredag
30.
31.
Periode 1
r
Påskeforberedelse
lsene ønsker
I påskeforberede
kjennskap
få
al
vi at barna sk
r påske og
til hvorfor vi feire
til påsken.
t
tradisjoner knytte
å knytte
g
rli
tu
Det er også na
n, og det
re
vå
t
mo
p
påsken op
til nytt liv.
at naturen våkner
skepynt og
Vi leser, lager på
r.
lærer påskesange
april 2013
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
Påskestengt
2. påskedag
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
Årtidsbursdag
27.
28.
29.
30.
Periode 2
mai 2013
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
1.
Barnehagen
stengt
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Verdens
Aktivitetsdag
9.
Barnehagen
stengt
Kr. himmelfart
10.
Barnehagen
stengt
Planleggingsdag
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17. mai-feiring
17.
Barnehagen
stengt
Nasjonaldag
18.
19.
24.
25.
20.
Barnehagen
stengt
2. pinsedag
21.
27.
Dugnad
28.
22.
29.
23.
30.
31.
Periode 2
Søndag
26.
17. mai
, går i
Vi feirer med sang
-leker i
tog og har 17. mai
ant av
barnehagen i fork
dagen.
Vår
dag
Verdens aktivitets
Da
.
arrangerer 8. mai
rn fra
ba
inviteres førskole
en
til
andre barnehager
me og
m
so
dag fylt med mor
ter i
ite
iv
kt
utfordrende utea
gre
yn
De
Idrettsbarnehage.
har
r,
vå
barna i barnehagen
et
ss
pa
egne aktiviteter til
sin aldersgruppe.
juni 2013
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Periode 2
Søndag
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
Sommerfest
barn og
foreldre
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
Sommer­
festivaluke
25.
Aktivitetsdag
Sommer­
festivaluke
26.
Sommer­
festivaluke
27.
Sommer­
festivaluke
28.
Sommer­
festivaluke
29.
30.
Overgang til
ny avdeling
d tilVi begy nner en go
r barn
venningsprosess fo
storbarnssom skal starte på
. De får
avdeling til høsten
deling for
besøke sin nye av
voksne
å bli kjent med de
der.
og barna som går
juli 2013
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
Sommerstengt
16.
Sommerstengt
17.
Sommerstengt
18.
Sommerstengt
19.
Sommerstengt
20.
21.
22.
Sommerstengt
23.
Sommerstengt
24.
Sommerstengt
25.
Sommerstengt
26.
Sommerstengt
27.
28.
29.
Sommerstengt
30.
Sommerstengt
31.
Sommerstengt
Periode 2
God
)
:
r
e
m
m
o
s
August 2013
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
1.
Fredag
2.
Lørdag
3.
Søndag
4.
Periode 3
5.
Planleggingsdag
6.
Oppstart
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
26.
27.
28.
29.
30.
Årtidsbursdag
31.
25.
og
Fokus på vennskap
tilvenning
som teddybjørner
”Gode venner er
et!”
jo mer er de elsk
– jo eldre de blir,
(ukjent).
r tillit,
være en arena fo
Barnehagen skal
er
skap. Tilvenning
trygghet og venn
vi
og
,
på
te
en
sp
er
ofte noe foreldre
for
tte
re
til
rholdene
ønsker å legge fo
d
go
en
er
ev
pl
små op
at både store og
rneba
tts
re
Id
i
r
rte
sta
overgang når de
periode 1 en viktig
hage. Derfor blir
barna
bber med å gjøre
periode hvor vi jo
e
ap
til rette for å sk
trygge og legger
ne
ks
vo
og
mellom barn
gode relasjoner
på avdelingen.
September 2013
Mandag
2.
Tirsdag
3.
Onsdag
4.
Torsdag
5.
Fredag
6.
Lørdag
7.
Søndag
8.
Periode 3
9
10.
11.
16.
17.
Foreldremøte
småbarna.
Felles info for
nye foresatte
23.
24.
Aktivitetsdag
30.
12.
13.
14.
15.
18.
19.
Foreldremøte
storebarna.
Info om
Maximusgruppa
20.
Planleggingsdag
21.
22.
25.
27.
28
29.
26.
Oktober 2013
Mandag
Tirsdag
1.
Onsdag
2.
Torsdag
3.
Fredag
4.
Lørdag
5.
Søndag
6.
Periode 4
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
FN-dagen
og barnas
innsamllingsaksjon/Forut
25.
26.
27.
28.
29.
30.
31.
November 2013
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
1.
Lørdag
2.
Søndag
3.
Periode 4
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
Årtidsbursdag
21.
22.
Planleggingsdag
23.
25.
26.
27.
28.
Maximusovernatting. De
pynter til jul
29.
30.
24.
Årstidsbursdag
arrangerer
Idrettsbarnehage
ganger i
årstidsbursdag 4
en felles
året hvor man tar
rna som
feiring for de ba
i perioden.
har hatt bursdag
st for
Vi lager en stor fe
spennenbarna med mange
alle, samt
de aktiviteter for
stra god
at det blir litt ek
elsdagen
mat. På selve føds
et får
flagger vi og barn
sang.
krone og bursdags
Desember 2013
Mandag
2.
9.
Tirsdag
Onsdag
3.
Nisse­
aktivitetsdag
4.
10.
11.
Torsdag
5.
Fredag
6.
Lørdag
7.
Søndag
8.
Periode 4
12.
13.
Lucia
14.
15.
16.
17.
18.
Barnas
julebord
19.
20.
21.
22.
23.
Planleggingsdag
24.
Barnehagen
stenger til jul.
Julaften
25.
Første juledag
26.
Andre juledag
27.
28.
29.
30.
31.
Nyttårs­aften
1. januar 2014
Første nyttårsdag
2. januar 2014
Barnehagen
åpner etter jul
Juleforberedelser
formidle og
I adventstiden vil vi
onen gjennom
isj
ad
videreføre juletr
ger og fortellinger.
baking, forming, san
samvær er viktig.
Fellesskap og sosialt
være en fredfull
al
Jul i barnehagen sk
s. Forventningen
tid uten stress og ma
en nærmer seg
og gleden over at jul
skal ivaretas.
angementer i
Vi har en del faste arr
re. Blant annet
alle barnehagene vå
rnas julebord,
adventssamlinger, ba
Lucia feiring.
og
nisseaktivitetsfest
også?
sen
nis
er
Kanskje komm
Vi sees
i 2014!
Lysaker Idrettsbarnehage | Fornebuveien 39 | 1366 Lysaker
[email protected]