Transcript ØSTMARKA idrettsbarnehage

Årsplan
for 2015
ØSTMARKA idrettsbarnehage
PERIODE 4
PERIODE 1
PERIODE 3
PERIODE 2
– Vi vil at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på
bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger!
Vi ønsker at en Idrettsbarnehage skal
kjennetegnes gjennom følgende:
Varm mat og frukt hver dag
Godt utviklingsmiljø for barna
Fysisk aktivitet for livet
Tilrettelegging for fysisk aktivitet hver dag
Kompetente medarbeidere
Barn skal bli glad i bevegelse for bevegelsens skyld
Barna skal utvikle bevegelsesglede og god motorikk
Barna skal få et naturlig forhold til å være mye i bevegelse ute, inne, i hall og på tur
Barna skal bli glade i og trygge på kroppen sin
Barna skal få oppleve mestring, sanselige erfaringer og få gode opplevelser
Barna skal få møte varierte læringsopplevelser gjennom lek og aktivitet
Barna skal få et sunt kosthold med 3 måltider hver dag, tilberedt av
barnehagens egen kokk
Barna skal få oppleve måltidet som et fokus- og læringsområde
Barna skal få boltre seg i egen gymsal
Barna skal få oppleve avspenning og hvile hver dag
Vi ønsker at barna skal møte engasjerte, lekne, utforskende, omsorgsfulle
voksne som tilrettelegger for barnegruppas trygghet, trivsel, utvikling og
læring, samt for enkeltbarnets behov for tilpasset opplæring.
-2-
INNHOLDSFORTEGNELSE
KONTAKT
Kontakt ........................................................................................................................3
Om oss .........................................................................................................................4
Pedagogisk plattform .............................................................................................5
- Våre tiltak for å jobbe med dette i år ...............7
Pedagogisk idrett som metode i hverdagspraksisen ..................................8
Idrettsbarnehages fokusområde – kropp, bevegelse og helse ................9
- Våre tiltak for å jobbe med dette i år ...............10
Mål og satsninger for 2015 ...................................................................................11
Danning gjennom omsorg, lek og læring .........................................................12
Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn ..............................13
Barns medvirkning ..................................................................................................14
Kulturelt mangfold ...................................................................................................15
Sosial kompetanse ..................................................................................................16
Språklig kompetanse ..............................................................................................17
Progresjonsplan .......................................................................................................18
- Fagområde 1 (kommunikasjon, språk og tekst) ..........19
- Fagområde 2 (kropp, bevegelse og helse) ....................20
- Fagområde 3 (kunst, kultur og kreativitet) ....................21
- Fagområde 4 (natur, miljø og teknikk) ............................21
- Fagområde 5 (etikk, religion og filosofi) .........................22
- Fagområde 6 (nærmiljø og samfunn) .............................22
- Fagområde 7 (antall, rom og form) .................................  23
Planlegging, dokumentasjon og vurdering .....................................................24
Overgang barnehage – skole ...............................................................................25
Foreldresamarbeid ..................................................................................................26
Nyttig å vite ................................................................................................................27
Kalender ...................................................................................................................... 28 - 39
Daglig leder:
Tlf:
e-post:
Carina Willander
992 93 194
[email protected]
Fagleder:
Tlf:
e-post:
Cathrine Weberg
959 41 499
[email protected]
Kokk:
e-post:
Atle Tømte
[email protected]
Avdeling:
Femur (1-3år) «Lårbenet»
Tlf:
952 50 887
e-post:[email protected]
Avdeling:
Tibia (1-3år) «Skinnebenet»
Tlf:
952 50 878
e-post:[email protected]
Avdeling:
Fibula (1-3år) «Leggbenet»
Tlf:
952 50 880
e-post:[email protected]
Avdeling:
Ulna (1-3år) «Albuebenet»
Tlf:
952 50 883
e-post:[email protected]
Avdeling:
Radius (3-6år) «Spolebenet»
Tlf:
952 50 881
e-post:[email protected]
Avdeling:
Humerus (3-6år) «Overarmsbenet»
Tlf:
952 50 884
e-post:[email protected]
Avdeling:
Talus (3-6år, uteavdeling) «Vristbenet»
Tlf:
952 50 882
e-post:[email protected]
Avdeling:
Calcaneus (3-6år, uteavdeling) «Hælbenet»
Tlf:
952 50 879
e-post:[email protected]
-3-
Om oss:
Østmarka Idrettsbarnehage åpnet dørene for første gang i august 2010, og vi er i stadig
endring og utvikling. Barnehagen har skogen som nærmeste nabo og ligger naturskjønt
til i nærheten av Skøyenputten i Østmarka. Vi bruker naturen mye og ser at dette er ett
viktig element i barnas hverdag.
Østmarka Idrettsbarnehage er en konseptbarnehage med en tydelig profil, og er
tilhørende konseptet Idrettsbarnehage AS
Vi bruker pedagogisk idrett som gjennomgående metode i hverdagspraksisen og
har fokus på fagområde 2; kropp, bevegelse og helse. Herunder temaene
matglede og bevegelsesglede.
I kort gangavstand fra barnehagen har vi flere akebakker og områder vi bruker til lengre
turer og aktivitetsdager hele året. Oppsal bibliotek blir ofte besøkt, både for å låne bøker
og se film eller teater.
Vårt konsept følger lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold
og oppgaver, og innlemmer de krav man har gjennom vår felles metode.
Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene i Rammeplanen og
barnehagens tiltak for å nå disse.
Vårt konsept er slik at barna får 3 måltider hver dag. Vi har 2 idrettspedagoger ansatt på
huset. Disse har et ekstra ansvar for å utarbeide aktivitetsplaner tilpasset barn i
forskjellige aldre.
Ansatte i barnehagen skal benytte årsplanen med progresjonsplanen som et
arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som beskriver
hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen.
Barna i våre barnehager skal i løpet av en uke være gjennom aktiviteter inne, ute, hall og
på tur. Minst en gang per uke har vi aldersinndelte grupper. Her samler vi barn i samme
alder på tvers av avdelinger og tilbyr aktiviteter tilpasset alder.
Hver av avdelingene har en pedagogisk leder. Noen av avdelingene har fagarbeider/
idrettspedagog og alle har pedagogisk medarbeidere (assistenter). Kjøkkenet har
fagutdannet kokk og på kontoret sitter 2 stk førskolelærere; daglig leder og fagleder
(50%).
Avdelingene samarbeider teamvis og er delt med skyvedører som gir god fleksibilitet for
å utnytte arealene. Kjøkkenet er hjertet i barnehagen, og her kan barna være delaktige i
matlaging med kokken, bake, spise og ha formingsaktiviteter. Vi har også en stor gymsal
som alle avdelinger er innom hver uke. I gymsalen har vi felles leker, hinderløyper og fri
bevegelseslek tilrettelagt etter barnas alder.
Vi er registrert praksisbarnehage og har sporadisk studenter fra HIOA. Vi ønsker å
skape synergi med nærmiljøet ved f.eks. å samarbeide med videregående skoler i
nærmiljøet. Dette er noe vi synes er både lærerikt og spennende.
-4-
ØSTMARKA IDRETTSBarnehageS pedagogiske plattform
Vi er modige,
engasjert, og
rause voksne
Det viktigste
er at alle barn
opplever glede,
mestring og
bevegelsesglede
i barnehagens
sosiale fellesskap
Vi skal være
tilstede for
BARNA, foresatte
og kollegaer
Vi skal skape
en barnehage
det stråler av!
Dette gjenspeiles
i barnehagens
hverdagsliv
gjennom omsorg,
lek og læring
I Østmarka Idrettsbarnehage jobber vi mot et pedagogisk grunnsyn som bygger på en
anerkjennende holdning, der en gir alle rett til sin opplevelse. Alle har krav på å bli hørt
og respektert, men det behøver ikke å bety at en alltid får det slik en ønsker.
Vi behandler alle med likeverd. Alle har like stor verdi og er like verdifulle. Barnets
spontane livsytringer, meninger, behov og ønsker skal tillegges samme verdi som for
voksne. Å skape like muligheter for å utvikle seg, innebærer at man i noen tilfeller må
behandle barn ulikt for å oppnå samme mulighet. Derfor kan det være ulike veier for å
nå samme mål.
Vi jobber mot
gode relasjoner
både mellom
barn – barn,
barn – voksen,
voksen – voksen.
Barna skal oppleve å bli tatt på alvor, og relasjonene voksen - barn, barn – barn skal
være i fokus.
Vi behandler
alle med
likeverd
-5-
ØSTMARKA IDRETTSBarnehageS pedagogiske plattform
Tilstedeværelse handler om noe mer enn å være fysisk tilstede. Barnet skal bli møtt der barnet
er. De voksne må være;
Emosjonelt tilstedeværende
Sansende tilstedeværende
Mentalt tilstedeværende
Intuitivt tilstedeværende
I pedagogisk idrett sier man; ”Alt hva jeg vet om verden, vet jeg i kraft av de erfaringene som
mine sanser gir meg!” (Thøgersen, 2004)
I Idrettsbarnehage mener vi at kroppen kan sees på som læringssituasjonens utgangspunkt. Vi
ønsker at barna skal bli glade i, og trygge på, sin egen kropp. Derfor bruker vi elementer fra
idretten for å oppnå pedagogiske mål.
”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og
lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling!” (Rammeplan for
barnehagens innhold og oppgaver)
Lek er barns læring og har en stor egenverdi. Leken gir mestring. I Idrettsbarnehage jobber vi
mot at alle barn skal oppleve bevegelsesglede. Vi har stort fokus på voksenrollen gjennom og
tilrettelegge for aktiviteter som er lystbetont og der barna opplever mestring.
For oss er mestring;
Når barnet våger å prøve, vil det si at det mestrer uavhengig av ferdighet. Det er selve
mestringsprosessen som er viktig for bevegelsesgleden. Det er like viktig å være
anerkjennende og positiv overfor barnet i denne prosessen som når det har tilegnet seg en
ferdighet.
Idrettsbarnehages kjerneverdier er modig, engasjert og raus. De voksne som jobber hos oss
skal være modige voksne, som utfordrer seg selv og bygger hverandre opp gjennom ærlig
tilbakemeldingskultur. Vi skal være engasjerte voksne, som viser en aktiv tilstedeværelse for
barn, foresatte og kollegaer. Anerkjennelse preger holdninger og væremåte hos personalet og
utsagnet ”Det hørtes gøy ut, det har jeg lyst til å være med på” skal gjenkjenne oss. Her byr vi
på oss selv og er rause.
-6-
Rause
Modige
Engasjer te
VÅRE TILTAK FOR Å JOBBE MED DETTE I ÅR
Personalet i Østmarka Idrettsbarnehage har i felleskap kommet fram til grunnstenene i
vårt pedagogiske grunnsyn; likeverd, anerkjennelse og nestekjærlighet. Disse tre
verdiordene har vi alltid med oss i møte med barn, foreldre og kollegaer.
Likeverd er for oss i Østmarka Idrettsbarnehage å ha respekt for hvert enkelt barn og
hver enkelt voksen. Alle barn skal ha like muligheter uavhengig av alder, kjønn,
funksjonsnivå og kultur.
For oss handler ikke rettferdighet om å behandle barn likt. Alle er forskjellige og befinner
seg på ulike nivåer, derfor vil også de individuelle behovene variere.
Innad i personalgruppa betyr likeverd å ha aksept og respekt for hverandres ulikheter.
Det skal være rom for å ha ulike meninger, og hver enkelt ansatt skal få oppleve å bli møtt
der han/hun er. Vi skal bruke hverandres ulike egenskaper.
Anerkjennelse betyr for oss at hvert enkelt barn skal få oppleve å bli respektert, hørt og
sett hver dag. Vi skal ha fokus på det barna kan, fremfor det de ikke får til. Gjennom
samtale, lek og observasjon ser vi barnas interesser og behov, og kan legge til rette for
aktiviteter der barna opplever mestring. Vi ønsker å oppmuntre og gi positive
tilbakemeldinger. Barna skal få eie retten til sine egne følelser, også om det er sinne/
negative følelser. Vårt fokus vil være å få barna til å sette ord på følelsene sine og gi de
verktøy for å løse konflikter og uenigheter ved å lytte til hverandre og finne løsningen
sammen.
Nestekjærlighet handler for oss om å ønske andre vel, å gjøre en handling uten å forvente
å få noe tilbake. Vi ønsker å skape en bevissthet om at tingene vi gjør kan få en
konsekvens for andre, på godt og vondt. Nestekjærlighet handler også om omsorg og
empati. Vi ønsker at barna skal lære å tolke lekekameratenes følelser og handle deretter.
For eksempel hjelpe eller trøste og forstå at andre mennesker kan ha ulike behov enn en
selv.
Vi voksne skal være gode rollemodeller for barna, dette gjøres gjennom hverdagslige
handlinger og gjennom rollespill og samtaler i samlingsstund (Steg for steg).
-7-
Pedagogisk idrett som metode i hverdagsprak sisen
Pedagogisk idrett er vår gjennomgående metode i hverdagspraksisen. Pedagogisk
idrett defineres som: idrett, lek og bevegelse i en pedagogisk sammenheng. I
pedagogisk idrett kommer pedagogikken før idretten, noe som innebærer at idretten
sammen med lek og bevegelse, både er et middel, en metode og et omdreiningspunkt
i vår pedagogiske praksis. Gjennom pedagogisk idrett styrkes barnas fysiske,
psykiske, kognitive og sosiale utvikling
PERIODE 4
oktober
november
desember
Når vi tilrettelegger for aktivitet hos oss, er leken alltid i fokus og vi bruker elementer fra
idretten for å nå våre pedagogiske mål. Intensjonen er å ivareta bevegelsesgleden hos
hvert enkelt barn, i håp om at de tar med seg de gode vanene senere i livet.
PERIODE 1
Klatre
Tilpasset kraft
Øye-fot koordinasjon
Muskel- og leddsans
Synssans
Rulle/snurre
Romorientering
Øye-hånd koordinasjon
Rytme
Likevektssans
januar
februar
mars
Fysisk
Psykisk
Kognitivt
Sosialt
Grunnbegrepene innen pedagogisk idrett er:
Åle/krabbe
Kaste/ta i mot
Balanse
Berøringssans
• De fire fokuspunkter: Under det fysiske ligger blant annet motoriske ferdigheter,
koordinative egenskaper, fysikk og sanser. Det psykiske handler eksempelvis om
selvoppfattelse, følelser og tillit. Det sosiale innebærer kommunikasjon, samarbeid,
empati og medansvar, og med det kognitive forstås bruken av hjernen til blant annet
forståelse, tenkning og å huske. Fokuspunktene brukes både som pedagogiske mål,
til å styrke enkeltbarns utvikling og i arbeid med små og store barnegrupper.
• Formell og uformell rom: Vi har stort fokus på bevisst veksling mellom de ulike
læringsrom. Læringsrommene omhandler lek og relasjoner i hhv det formelle og det
uformelle rom. Det formelle rom omfatter voksenstyrt (planlagt) lek og aktivitet, mens
i det uformelle rom foregår leken på barnas initiativ. Vi tilrettelegger for lek og
opplevelser innenfor de ulike læringsrommene, og er bevisst arbeidet med relasjoner
og tilstedeværelse innenfor disse.
• Pedagogisk bakdør: Pedagogisk bakdør handler om å finne ulike innfallsvinkler og
skape nyanseforskjeller i deltakelsen slik at ulike behov kan dekkes i samme
aktivitet, og alle kan delta på sine premisser og ut i fra egne forutsetninger.
PERIODE 3
august
september
Sparke
Hoppe
Reaksjon
Hørselssans
PERIODE 2
april, mai
juni, juli
Vi er opptatt av at barna skal få gode opplevelser i friluftsliv gjennom alle årstidene, ved
å bli kjent med og være ute i all slags vær og sanse og undre over naturen og dens
forandringer. Vi skal gi barna nye og varierte impulser i form av aktiviteter tilpasset
årstidene, som ski, aking, skøyter, sykling og klatring. Samtidig vil tradisjonsleker og
månedens lek og månedens turtips være tilbud i utetiden. Dette er elementer barna
kan ta med seg inn i sin egen kreative lek.
-8-
Idrettsbarnehages fokusområde – fagområde 2: kropp, bevegelse og helse
«Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved
sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på
mange områder (...) Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av stor
betydning for å utvikle en sunn kropp» (Rammeplan for barnehagens innhold og
oppgaver)
Mandag
Tirsdag
saker,
Rent kjøtt, grø nn
bru n saus og kokte
poteter.
Vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår. Dette betyr at i alt vi foretar
oss igjennom dagen er det bevegelse og sansing, som igjen danner grunnlaget for
barns utvikling og læring.
Vi er derfor opptatt av at barna skal få gode erfaringer og opplevelser innenfor et bredt
spekter av utfordringer, både inne, ute, hall og på tur. Barna blir tilbudt et sunt og
variert kosthold, og får muligheten til å bli vant til å smake på og bli kjent med ulike
typer matretter.
Vi er også bevisste balansen mellom aktivitet og hvile, og avspenning er en fin måte å
skape rolige avbrekk på i en aktiv hverdag.
Gjennom vårt grunnleggende fokus på kropp, bevegelse og helse, er vårt mål at alle
barn i barnehagen skal oppleve bevegelsesglede og matglede.
Appels in
råkost
Blandet fisk med
og kokte poteter.
Torsdag
Melon
Frokost
ske
Blandet kjøtt, fri
grø nnsaker.
Pære
Eple
kokte
Fisk, grø nnsaker,
poteter
tå av
Frokosten vil bes
ding,
havregrøt, kornblan
med
ød
ebr
ekk
kn
d,
brø
pålegg, frukt og
grø nnsaker.
Bevegelsesglede
For å ivareta barns nysgjerrighet og glede ved å være i bevegelse har alle barn behov
for voksne som er tilstede og som er gode forbilder. For oss i Østmarka
Idrettsbarnehage er det en selvfølge at vi skal signalisere bevegelsesglede, og være
ekte begeistringssmittere igjennom hverdagen.
For at alle barn skal oppleve bevegelsesglede, tilrettelegger vi for gode
mestringsopplevelser ved at aktivitetene og lekene tilpasses barnas interesser og
forutsetninger. Ofte er det knyttet historier opp mot aktivitetene med kjente figurer, dyr
og hendelser for å ivareta barnas nysgjerrighet.
Videre er motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser fordelt over fire
perioder. Dette sikrer at barna opplever allsidighet og variasjon. Dette synliggjøres i
barnehagens idrettspedagogiske sirkel.
Fire ganger i året har vi aktivitetsdager. Aktivitetsdager har til hensikt å oppsummere
perioden som har vært, jfr. idrettspedagogisk sirkel. Aktivitetsdagen kan med fordel
inneholde leker som har vært på øktplaner i perioden som har vært, for å skape
gjenkjennelse og trygghet hos barna.
Onsdag
Fredag
pe med
Hjemmelaget sup
friske
gulrot, sellerirot,
a.
urter og Foccachi
Druer
Ettermiddagsmat
grove
Idrettsbarnehagens
pålegg,
rundstykker med
melk, frukt og
grø nnsaker
Eksempel på måltider
Matglede
Vi tilbyr alle måltider i barnehagen, med det siktemål å gi barna et variert og sunt
kosthold. Barnehagen er en viktig arena for å fremme sunne kostvaner blant barn.
Idrettsbarnehages satsning på kosthold, har også gjort at vi feirer bursdager uten kake,
is og lignende på selve dagen, men vi tilbyr dette når vi har årstidsbursdag fire ganger i
året. Vi er sukkerbevisste, men ikke sukkerfrie.
Vi har fokus på at barna skal oppleve matglede. Barna blir tilbudt et allsidig kosthold,
samtidig som vi har fokus på gjentakelse av de ulike rettene for å bli trygg på ny mat. Et
viktig fokus i vårt arbeid med kosthold og matglede, er at barna i tillegg til å få servert
sunn, god og variert mat, også involveres selv. I tillegg til å være med på kjøkkenet og
lage mat, har vi fokus på at barn får forståelsen av hvor maten kommer fra og hvordan
vi kan bruke den i matlaging. Barna involveres i de prosessene som følger årstidene,
slik som såing, høsting, konservering, ulike mattradisjoner ved jul o.l. Forskning viser at
barn som er involvert i prosessen med matlaging oftere vil smake og spise maten. Vi
har fokus på å skape nysgjerrighet og interesse for mat, med vårt fokus på kroppen og
herunder sanser.
-9-
VÅRE TILTAK FOR Å JOBBE MED DETTE I ÅR
Bevegelsesglede
Vårt mål er at alle barn i Østmarka Idrettsbarnehage skal bli glade i bevegelse. Vi
ønsker å oppmuntre barna til å utfordre kroppen sin ved å prøve nye ting, for eksempel klatre enda høyere, stå lengre på et ben mens man kanskje også lukker øynene
slik at man kjenner på spenningen og gleden av å prøve og mestre noe nytt (Ref: 4
fokuspunkter).
Vi voksne er med barna der det skjer og prøver nye utfordringer sammen med de.
Opplevelser skal deles og vi voksne må også vise at vi er glade i bevegelse med vår
egen kropp (Ref: aktive voksne).
Matglede
Matglede for oss handler om det sosiale under måltidet; kose seg med maten
sammen med gode venner. Måltidene er viktige deler av hverdagen og vi ser på
måltidet som en læringsarena. Barna får trent på selvstendighet ved å forsyne seg og
smøre maten selv, be om å få tilsendt mat, hjelpe sidemann og være delaktige i gode
samtaler rundt bordet. Vi kan snakke om den lange meitemarken vi så på tur, eller
hunden vi møtte, om at vi skal i gymsalen etterpå og hva vi har gjort i helgen. Vi
ønsker at måltidene skal være koselige midtpunkt i hverdagen der vi samles og deler
gleder og opplevelser.
Avspenning er også en viktig del av vår hverdag. En kropp trenger utfordringer og
spenning, men også å lære seg å spenne av og hvile. I løpet av en dag møter barna
mange inntrykk og ved å få muligheten til å roe ned kan små kropper fordøye disse
inntrykkene og fylle på med energi til neste aktivitet. Ved å ha avspenning håper vi
også at barna lærer seg å sette pris på ro i hverdagen, vi kan for eksempel bruke
massasjeballer, høre på musikk, lydbok og ha fantasireise.
- 10 -
ØSTMARKA IDRETTSBARNEHAGES MÅL OG SATSNINGER FOR 2015
Idrettsbarnehages fokusområder
Gjennom vår egen Idrettsbarnehageskole (IBAS-skolen) har vi fokus på at ansatte
skal utvikle og skape bevissthet rundt Idrettsbarnehages felles pedagogisk plattform, samt jobbe videre med pedagogisk idrett som metode. Vi vil gjennom hele
året ha fokus på matglede og bevegelsesglede i tråd med vårt konsept som
Idrettsbarnehage.
Innføre fokustid hver uke på alle avdelinger.
Fokustid handler om å vie all tiden til barna og deres lek, uten forstyrrelser innad på
avdelingen og utenfra, for eksempel telefoner, avtaler som må gjøres med
naboavdelingen. Vi er alltid opptatte av å være tilstede med hele kroppen (fysisk,
psykisk, kognitivt og sosialt) i barnas lek og aktiviteter, men det kan likevel oppstå
småting som forstyrrer oss. Ved å sette fokustid på ukeplanen håper vi å kunne
redusere disse forstyrrelsene, noe som vil komme barna til gode.
Vi ønsker at barna skal få større innblikk i kokkens arbeid på kjøkkenet.
Vi kan komme på besøk for å observere og hjelpe til med å for eksempel kutte
grønnsaker eller rulle ut rundstykker.
Vi ønsker at barna skal oppleve matglede på tur
Vi tenner bål i bålsesongen og har med mat fra kokken som vi varmer eller tilbereder
i skogen.
Vi ønsker å ha mer fokus på selvstendighetstrening under måltidene
Vi har valgt å trekke fram følgende mål fra progresjonsplanen vår:
• Øve på å spise selv med skje og eventuelt gaffel
• Forsyne seg selv og smøre egne rundstykker
• Bli kjent med kroppen og hvor sulten man er, og forsyne seg deretter.
• Få forståelse for de ulike smakene; surt, søtt, salt, bittert og umami.
• Ha overblikk og hjelpe sidemann dersom det trengs
Det vil settes ulike mål for hvert barn ut i fra alder og utvikling.
- 11 -
DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING
«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for
omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.»
(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver)
Gjennom rolleleken får barna bearbeidet inntrykk og impulser de har fått. For å kunne
hjelpe barna, må de voksne være aktive og tilgjengelige. De skal være gode
rollemodeller og gi barna nye impulser og bidra til progresjon i leken.
Hos oss er vi opptatt av å bruke kroppen som ”instrument”, også i leken. Vi bruker
kroppen for å tilegne oss kunnskap og erfaringer innenfor alle fagområder.
Hverdagen skal bære preg av gode rammer og rutiner som gir barna trygghet,
oversikt og forutsigbarhet i hverdagen. Vi ønsker at barnehagen skal være et trygt
sted for barna. Barna skal bli møtt av tilstedeværende voksne som ser hvert enkelt
barn, deres behov og utvikling.
De voksne skal være gode rollemodeller og gjennom hverdagslige situasjoner tilegne
barna sosiale ferdigheter. Vi skal være en barnehage der barna blir sett på som
kompetente, ansvarlige og blir tatt på alvor. Barna får ta selvstendige valg og får tilbud
om et variert opplegg.
Leken er en av de viktigste aktivitetene som foregår i barnehagen. Den har stor
betydning for barns trivsel og er en grunnleggende arena for læring. I leken gjør barna
seg gode erfaringer med å samhandle med andre barn og voksne.
- 12 -
Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn
«Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfylt for det
enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns
trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.» (Rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver)
Små barn som har lite verbalt språk er sosiale på andre måter rundt for eksempel
matbordet enn større barn og voksne. De tar kontakt ved å dele mat, banke litt med
skjeer og herme etter hverandre. Som voksne i barnehagen er det viktig å kjenne til
disse tingene slik at vi møter situasjonene med åpenhet og støtter barnas kommunikasjon seg imellom.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens
egenverdi.
Vi ønsker også å gi barna like muligheter uansett kjønn. Det finnes ingen sannheter om
hvordan jenter og gutter skal være eller er. Dette er noe vi jobber med ved å ha
bevisste holdninger og verdier på hvordan vi møter hvert enkelt barn, uavhengig om
det er jente eller gutt. Hvert barn er like mye verdt og vi vil oppmuntre barna til å
utfordre seg selv i ulike situasjoner. Barna skal få utvikle sin identitet uavhengig av
tradisjonelle kjønnsroller.
Vi er opptatte av og ønsker å møte alle barn likt, men likevell ulikt fordi vi alle er
forskjellige. Ved å bli godt kjent med barna kan vi regulere oss som voksne og gi hvert
barn det hun/han trenger i ulike situasjoner.
Barn har sin egen kultur og den ønsker vi å bevare. Vi spiller barnemusikk framfor
voksenmusikk og er lydhøre ovenfor barns skapende uttryk slik at de får medvirke i
prosesser og beslutninger. Regelleker som haien kommer og fisken i det røde hav og
å hoppe paradis er leker som hører barndommen til og som vi vil tilrettelegge for.
Vi ønsker også å ha en god fordeling på kvinner og menn i barnehagen. Dette ser vi
på som viktig!
- 13 -
Barns medvirkning
«Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen.
Medvirkning handler også om og utforske tilværelsen sammen.» (Rammeplan for
barnehagens innhold og oppgaver)
Vi skal male på avdelingen og alt står klart på bordet; maling, glitter og svamper.
Toåringene skal lage vinterbilder. Barna setter fort i gang, det blir blått og hvitt overalt,
både på ark, duk, hender og i ansikter. Glitteret pynter også gulvet på avdelingen og
barnas hår. Det blir mange flotte vinterbilder og barna storkoser seg sammen. Midt i
aktiviteten kommer vi på at vi helt har glemt svampene. Vi ser på barna og bestemmer
oss for å bare la de holde på, vi kan lage bilder med svampeavtrykk en annen dag.
Alle barn skal ha mulighet til å påvirke og få lov til å komme med innspill og ønsker til
sin hverdag. Med dette mener vi at vi som voksne må være lydhøre på hvilke signaler
barna sender oss, både verbalt og non-verbalt. Hva er det barnegruppa og det enkelte
barnet er opptatt av? Det kan også være små enkle valg som pålegg på brødskiva,
hvem de ønsker å sitte ved siden av, har barna lyst til å lære mer om temaet vi jobber
med? Noen ganger vil vi også velge å endre litt på planene fordi vi ser at barna er mer
opptatte av noe annet som også kan gi mye glede og læring.
Barna kan få være med på å evaluere aktiviteter vi har gjennomført. Hva synes barna
om aktiviteten og hvordan kan vi gjøre den enda bedre? Dette er små eksempler på
ting vi møter i hverdagen som barna kan få lov til å påvirke og der de kan få
valgmuligheter. Vi vil være voksne som viser respekt og gir anerkjennelse til barn og
voksne gjennom medvirkningsmuligheter. Samtidig ser vi viktigheten av å beholde
trygge rammer og gi barna tilpasset medvirkning etter alder og forutsetninger.
- 14 -
Kulturelt mangfold
«Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til
at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.»
(Barnehageloven § 2)
Barnehagen er et lite samfunn på lik linje som at hele Norge er et samfunn. I barnehagen
møter barna flere språk, familier, ulike kulturer og tradisjoner. Vi ser på det kulturelle
mangfoldet som en ressurs.
Vi kan bruke de forskjellige kulturene som bakgrunn for noe vi ønsker å lære mer om. Vi
markerer Samefolkets dag 6. februar, FN-dagen og arrangerer basar til inntekt for en
veldedig organisasjon.
På ”Verdens Aktivitetsdag” 10. mai, inviterer vi 100 førskolebarna fra andre barnehager til en
spennende og morsom dag fylt med ulike utendørsaktiviteter. De andre barna i barnehagen
har sin egen aktivitetsdag i skogen og i Bjartbakken.
- 15 -
SOSIAL KOMPETANSE
«Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspills¬ferdigheter
og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av
vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i
ulike situasjoner.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver)
Sosial kompetanse handler om å lære å samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling og læring. Tillit og trygghet er
viktige elementer for at denne utviklingen skal kunne skje. For å oppnå dette er vi
voksne interesserte og engasjerte i barnet, og bevisste på å være gode forbilder for
barna.
Vennskap er viktig for alle barn. Det tilrettelegges på avdelingene for gode forhold, slik
at vennskap kan oppstå og utvikles. For å vedlikeholde vennskap, er det viktig med
gode sosiale ferdigheter som å dele, lytte til hverandre, utøve empati og ikke minst
erfare lek, glede og humor i felleskap.
I dette arbeidet har vi valgt å bruke ”Steg For Steg”, som er et verktøy for å tilegne seg
sosiale ferdigheter. Opplegget tar utgangspunkt i å legge vekt på det positive barnet
gjør, fremfor å fokusere på det negativet. Vi lærer om ulike følelser, konfliktløsning og å
beherske sinne/agresjon i en formell samling. I lek og andre hverdagsaktiviteter
praktiserer vi det vi har lært ved å setter ord på hendelser, følelser og situasjoner, samt
er løsningsfokuserte i konflikter. I organiserte leker og aktiviteter i barnehagen utfordrer
vi barna på samarbeid, inkludering, vente på tur og å dele med hverandre.
Noen barn sitter og leker med biler og garasje. Et barn vil være med, men det er ikke
flere ledige biler igjen. ”Hmmm….det er visst tomt for biler”, sier jeg og begynner å se
etter løsninger. Et av barna kommer bort og gir fra seg en av bilene han har. De setter
seg ned og leker videre sammen.
- 16 -
SPRÅKLIG KOMPETANSE
««Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å
bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk
for egne tanker og følelser.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver)
Det er stort fokus på å fremme barns språk i barnehager, og i Idrettsbarnehage er vi
opptatt av å skape et godt språkmiljø
Språket er både verbalt og non-verbalt. Gjennom kroppslig uttrykk, bevegelse og ord
utvikler barn sitt talespråk. Å gi barna bekreftelser på sine uttrykk og samtidig hjelpe
dem med å sette ord på opplevelser er avgjørende for videre utvikling av språket.
Vi ønsker også at barna skal bli gode på å dele opplevelser med andre og å fortelle
historier, derfor har vi også fokus på å bruke fantasien og leve oss inn i fiktive
fortellinger sammen. Kanskje vi kan dikte et eventyr, ha små forestillinger for
hverandre eller tegne bilder til en historie vi har lest?
Vi har hengt opp en ny plakat med bilder av ulike gårdsdyr på avdelingen. Etter
sovingen oppdager barna bildene. Noen peker, andre sier lyder, noen skravler om ting
de ser. Barna løper frem og tilbake og peker flere ganger på bildene. Også de aller
minste står foran bildene, ler og sier «mø». Det hele blir en gjentakende lek der barna
sier navnene på dyrene og legger til lyder mens de løper glade fram og tilbake på
avdelingen.
Vi ser på alle hverdagssituasjoner som gode læringsarenaer. Samlingstunder, turer i
skogen, måltider, frilek, påkledningssituasjoner og gymsalen er fine arenaer for arbeid
med språklig kompetanse. Vi er oppmerksomme og undrende sammen med barna
slik at vi tilrettelegger for gode samtaler rundt det vi ser og opplever sammen.
- 17 -
PROGRESJONSPLAN
Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke får til i dag, får du til i morgen eller til neste år. Vi presenterer forslag til løsninger, introduserer muligheter og ulike teknikker fra barna
begynner i barnehagen til det begynner på skolen. Alle barn er aktive deltakere, medspillere og utforskere i egne liv. De påvirkes av omgivelsene sine, og påvirker selv. Utvikling og
progresjon i småbarnsalder er en sammenheng mellom å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter.
Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess. Resultater måles ikke. Det er store individuelle forskjeller på når barn når milepæler og når de er klare til ny læring. For oss i
Østmarka Idrettsbarnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til å få nye erfaringer og ny kunnskap, til å få mestringsfølelse og det å være i flow, oppleve
bevegelsesglede og troen på at de kan!
Arbeidet vårt vil, så langt det lar seg gjøre, tilpasses til det enkelte barn. Progresjonen skal følge barnet.
Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen innhold og oppgaver. Fagområdene vil
sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig.
Vi er opptatt av at barna skal få opplevelser både inne på avdeling, ute, på tur og i hallen, og bruker derfor bevisst fagområdene på alle disse arenaene.
- 18 -
a skal:
Gjennom arbeid med fagområde 1 (kommunikasjon, språk og tekst) ØNSKER vi at barn
1 - 2 år
3 - 4 år
5 - 6 år
• Bli kjent med musikk, rytme, sanger og det musiske i språket.
• Videreutvikle sin begrepsforståelse ved bruk av både det verbale og det kroppslige språket.
• Ha bøker lett tilgjengelig og synlig på avdelingen.
• Møte voksne som er bevisste på å bekrefte, gjenta og utfylle det barna sier og gjør.
• Få bruke konkreter, i samspill med barn og voksne, for å støtte opp om det verbale språket.
• Bruke sitt verbale språk i samhandling med andre, i konfliktløsning og annen aktivitet/lek.
• Få kjennskap til bokstavene og kjenne til rytmen og ordbildet av eget navn.
• Ha et språkstimulerende miljø ved å ha ordbilder synlig på avdelingen.
• Bruke bøker aktivt i hverdagen og bli lest for daglig av en voksen.
• Lytte til lydbøker.
• Bidra til å skape egne fortellinger/tekster/aktiviteter og samtale rundt disse.
• Kunne fortelle sammenhengende om opplevelser, erfaringer og sette ord på følelser og meninger.
• Ha alfabetet synlig på avdelingen.
• Øve på å ta i mot, og følge kollektive beskjeder.
• Øve på å skrive, og kjenne igjen sitt eget navn.
- 19 -
1
Gjennom arbeid med fagområde 2 (kropp, bevegelse og helse) ønsker vi at barna skal
:
2
1 - 2 år
• Få tilgang på å bruke, og bli kjent med, ulikt motorisk lekemateriell som stimulerer til varierte bevegelser både inne, ute, i hall og på tur
• Bli kjent med musikk, rytme og sang med tanke på å stimulere til bevegelsesglede
• Gå/delta på kortere turer som stimulerer til gode opplevelser innenfor friluftsliv
• Oppfordres til selvstendighet i hverdagsaktiviteter som å lære å gå, kle på seg, spise med bestikk, drikke av kopp, krabbe/gå opp trapper, klatre
opp på stolen/stellebordet selv, håndvask etc
• Utforske og bli kjent med primærsansene våre(likevektssansen, berøringssansen og muskel- og leddsans) og utforske, bli kjent med og øve på
benevning av sekundærsansene våre (se, høre, smake, lukte)
• Bli vant til å smake og lukte på mat som serveres i barnehagen, og bli vant til ulike konsistenser og smaker
3 - 4 år
• Få mulighet og oppfordres til, å utfordre seg selv fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt, ved å prøve nye leker og aktiviteter
• Utvikle forståelse for ulike tradisjonsleker og organisert lek, samt øktplaner og avspenningsaktiviteter
• Få begynnende kunnskap om kroppens funksjoner, og knytte begreper opp mot kroppen og ulike bevegelser
• Få en forståelse for kroppslige ulikheter og respekt for egen og andres kropp
• Delta i ulike former for friluftsliv gjennom alle årstidene (eks. bål, lavvo, klatring, korte gå-/sykkel-/skiturer)
• Oppfordres til selvstendighet i måltidet ved å utvikle bevissthet rundt det å være sulten og tørst
• Få forståelse for de ulike smakene som surt, søtt, salt, bittert og umami (proteinsmak)
5 - 6 år
• Introduseres for, og få muligheten til, å utfordre seg selv med mer avanserte aktiviteter og utstyr som for eksempel samarbeidsaktiviteter, bruk
av racketer, hockey-/bandykøller(forlenget arm), slengtau og lignende
• Få øve på å sette i gang og organisere aktiviteter selv
• Involveres aktivt i friluftsliv, og gå/sykle/gå på ski på litt lengre turer i variert terreng
• Kunne velge riktig bekledning ut fra værforhold
• Få en forståelse for hvilken mat og drikke kroppen trenger, samt hvorfor
• Øve på å lage matpakker på ulike måter, og få en forståelse for hva en matpakke kan og bør inneholde
• Introduseres for enkel førstehjelp og øve seg på nødnumrene
- 20 -
skal:
Gjennom arbeid med fagområde 3 (kunst, kultur og kreativitet) ønsker vi at barna
1 - 2 år
• Få delta i og oppleve bevegelse, sang og musikk med hele kroppen, der barn og voksne deltar sammen.
• Bli kjent med ulike materialer gjennom sansene, hvor vi ser, berører, lukter og skaper noe(tegne, male, lime, modellere, bake, klippe)
• Legge til rette for at barna skal få utfolde seg kreativt med ulike materialer/teknikker.
• Bruke sang og musikk med bevegelser.
• Bli kjent med ulike musikkinstrumenter.
3 - 4 år
•
•
•
•
•
5 - 6 år
• Få rom for både planlagte og spontane formingsaktiviteter inne, ute, i hall og på tur.
• Få kjennskap til fortellinger fra nærmiljøet og lage egne forestillinger og dramatiseringer der både fantasi og virkelighet er representert.
• Bli kjent med kulturminner i lokalsamfunnet.
• Legge til rette for kulturelle opplevelser.
• Delta i dramatisering av eventyr og andre fortellinger.
3
Få tilgang på instrumenter og formingsmateriell slik at de kan uttrykke seg gjennom å skape musikk, dans, drama, samt formingsaktiviteter.
Være sammen i kulturelle opplevelser i nærmiljøet, og oppleve musikk/ språk/ litteratur/ design.
Oppmuntres til å bruke sin personlige kreativitet og fantasi.
Ha en hverdag der det er tilrettelagt for rolleleken og der de voksne tar rolleleken på alvor.
Få erfaring med ulike kunstneriske virkemidler og teknikker
Gjennom arbeid med fagområde 4 (natur, miljø og teknikk) ønsker vi at barna skal
1 - 2 år
• Bli kjent med å være ute i ulikt vær og sanse naturen og de ulike værtypene(sand, jord, is, regn, sol, vind, snø)
• Gå/delta på kortere turer hvor vi blir kjent med og utforsker naturen(maurtue, fugler, dyrespor, bær, blader, kongler, etc)
• Bli kjent med norske husdyr og hvilke lyder de lager.
• Bli kjent med insekter og småkryp.
• Bli introdusert for bruk av kamera, det å bli tatt bilde av.
3 - 4 år
•
•
•
•
•
5 - 6 år
• Delta i innhøsting og konservering av ulike matvarer, samt utvikle forståelse for hvor maten vi spiser kommer fra
• Få en begynnende kjennskap til kroppens vekst og utvikling, samt livets gang fra fødsel til død.
• Få en begynnende forståelse for næringskjedene/økosystemene i naturen.
• Være bevisste på hvilke klær man har på seg til ulike værtyper.
:
4
Få en forståelse for at miljøet forandrer seg med årstidene (Ski, aking, skøyter om vinteren. Sykling, løping, ballek om sommeren på samme område)
Delta i såing og planting, og lære om prosessen fra frø til råvare
Oppmuntres til miljøbevissthet.
Få en introduksjon til hvor maten kommer fra.
Få bruke kamera og andre digitale verktøy.
- 21 -
Gjennom arbeid med fagområde 5 (etikk, religion og filosofi) ønsker vi at barna skal
1 - 2 år
• Få kjennskap til empati, det å være god mot andre og begrepene lei seg, glad og sint.
• Bli trygg på seg selv og andre ved bruk av kroppen som utgangspunkt.
• Få en introduksjon til ”Steg for Steg” og bli kjent med ulike følelsesuttrykk.
• Gis rom til undring og filosofering.
• Få en passende respons fra voksne, utfra egen atferd.
3 - 4 år
• Utvikle evnen til å stille spørsmål, resonnere og undre seg (filosofere) i hverdagen.
• Bli kjent med hvorfor vi markerer/feirer kristne høytider og eventuelt andre representerte religioner.
• ”Steg for Steg” samlinger med fokus på empati, mestring av sinne og konflikthåndtering.
• Kunne forholde seg til normer og regler i barnehagen.
5 - 6 år
• Ha kjennskap til at alle mennesker er forskjellige og har forskjellige forutsetninger.
• Få innblikk i FNs barnekonvensjon
• Respektere hverandres ulikheter.
• Kunne sette ord på ulike følelsesuttrykk.
• Ha god forståelse for hvorfor vi feirer jul og påske.
Gjennom arbeid med fagområde 6 (nærmiljø og samfunn) ønsker vi at barna skal:
1 - 2 år
• Bli kjent med og trygge på barnehagen sin, inne, ute, i hall og på tur
• Gå/delta på turer hvor vi utforsker og oppdager nærmiljøet
• Ha faste tursteder som barna kan bli kjent med.
• Gi barna en introduksjon til ”Aksjon Rask” (beredskap i ØIB).
• Få en forståelse for hvilke barn som er på avdelingen og hvilke barn som mangler.
3 - 4 år
• Få gå lengre turer og se mer av nærmiljøet.
• Lære hvordan man ferdes i trafikken.
• Få bruke lokale tilbud, som for eksempel biblioteket og få erfaring med offentlig transport på turer.
• Gå på turer til lokale lekeplasser og ellers i nærmiljøet.
• Bli introdusert til likheter/ulikheter mellom jenter og gutter, menn og kvinner.
5 - 6 år
• Bli kjent med ulike mattradisjoner i samfunnet vårt (norske og internasjonale)
• Få innblikk i det historiske rundt sitt nærmiljø
• Kunne ringe 1-1-0, 1-1-2 eller 1-1-3 ved behov.
• Jobbe systematisk med trafikkopplæring (Tarkus).
• Besøke ulike virksomheter og institusjoner i nærområdet.
- 22 -
:
5
6
Gjennom arbeid med fagområde 7 (antall, rom og form) ønsker vi at barna skal:
7
1 - 2 år
• Oppleve bruk av telling i lek og hverdagsaktiviteter.
• Bli kjent med ulike former, farger, mønster, og størrelser gjennom kroppslig lek
• Få en begynnende forståelse for sortering gjennom rydding.
• Få opplevelser med romfølelse (gjemme seg i kasser, under bord og stoler).
• Ha tilgang til enkle puslespill.
3 - 4 år
• Få muligheten til å eksperimentere med tall, former, farger og størrelser.
• Møte tall, former, symboler og bilder i aktiviteter og lek, både inne, ute, i hall og på tur.
• Lete etter ulike former og mønster i naturen.
• Bruke hverdagssituasjoner som borddekking og påkledning til å leke med telling og førmatematiske begreper
som rekkefølger, størrelser og mengder.
• Bli introdusert for preposisjoner ved bruk av eventyr og dramatisering (Eks. Bukkene Bruse).
5 - 6 år
• Få leke aktivt med tall og mengde i sangleker, spill, øktplaner og matlaging.
• Få kjenneskap til hvordan ulike former ser ut på papiret i forhold til omgivelsene rundt barnet. Få kjennskap til ulike
begreper innen antall, rom og form (Tall, benevning, volum, mål, vekt, kart, avstand, tid.)
• Barna skal kunne matematiske begreper som større enn, kortere enn, over og under.
• Ha tilgang til ulike typer spill.
• Få begynnende kunnskap om mål som desiliter, centmeter, meter og sirkel, kvadrat, rektangel. Gjerne i matlaging
der dette er lett å se.
- 23 -
PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING
Planlegging, dokumentasjon og vurdering er viktig for å utvikle kvalitet i en bevisst og
uttalt retning. Hensikten med dokumentasjon og vurdering er å gi grunnlag for refleksjon
og læring. Vi skal synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og vurdere
innholdet i vårt arbeid.
Systematisk dokumentasjon er et viktig ledd i pedagogisk profilering for konseptet
Idrettsbarnehage.
Man skal gi brukere og samfunnet en indikasjon på hva man vektlegger i sin pedagogiske virksomhet.
Vi har valgt å jobbe ut fra verktøy fra plan til praksis, der vi har fokus på å sette oss
tydelige mål, reflektere over egen praksis, evaluere og vurdere det vi jobber med.
Planlegging
Vårt planverk er nøye gjennomtenkt, og gjennomarbeidet og det brukes god tid på
implementering i hele personalgruppen.
Planene vi har er:
• Virksomhetsplan (for alle barnehagene i Idrettsbarnehage)
• Årsplan (både overordnet og lokaltilpasset)
• Periodeplan (for hver avdeling)
• Ukeplan
• Øktplan
Innholdet i våre planer skal tydelig vise at vi jobber målrettet og at det er en god tanke
bak det vi gjør.
Dokumentasjon
For å dokumentere vårt daglige arbeid har vi ulike dokumentasjonsverktøy:
• Ukebrev (Sendes ut ukentlig)
• Bildebruk
• Praksisfortellinger
Vurdering / evaluering
Vi bruker også mye tid på å reflektere og vurdere eget arbeid. Dette gjør vi gjennom:
• Periodeevalueringe
• Brukerundersøkelse
• Praksisfortellinger
Alle disse elementene er med på å gjøre oss voksne bevisste på hvordan vi jobber med
barna, og hvilken rolle vi har i barnas hverdag. Vår viktigste oppgave er å gi barna den
beste barndommen de kan få. Dette krever at vi reflekterer over eget arbeid og egen
rolle, slik at vi kan legge ett godt grunnlag for det videre pedagogiske arbeidet.
- 24 -
Overgang barnehage – skole
Vi skal skape kontinuitet og sammenheng i barnas læringsløp, og hvert enkelt barn
skal sikres en god overgang fra barnehage til skolen. Dette krever tett samarbeid med
barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolene. Barns medvirkning og deltakelse i dette arbeidet er særlig viktig.
Maximus
Et hovedmål er å gi barna opplevelser som knytter gruppa sammen. Det skal være
stort å være Maximus i Idrettsbarnehage, og de skal få unike opplevelser.
Vi arbeider for at barna skal bli trygge og selvstendige. De skal bli godt rustet til å
møte forventningene som stilles til dem på skolen. Barna vil også bli kjent med tall og
bokstaver gjennom aktiviteter, lek og samlingsstunder.
Vi følger ”Oslostandard for samarbeid, og sammenheng, mellom barnehage og
skole”.
Dette innebærer et samarbeid med skolene i nærmiljøet (primært Godlia og Trasop),
gjennom siste året i barnehagen. Hvert år rapporterer vi inn antall skolestartere og
hvilken skolekrets de vil tilhøre.
I løpet av året skal vi på ski-, sykkel- og fotturer og overnatting i barnehagen. Det blir
et år fullt av opplevelser!
ØIB arbeider for at barna skal være godt forberedt på hva som forventes av dem til
skolestart. Eksempler på dette kan være:
• Kle av/på seg.
• Henge opp klær/sko.
• Klare seg selv på toalettet.
• Vaske hender etter toalettbesøk.
• Lytte når andre snakker.
• Konsentrere seg om oppgaver de har fått beskjed om å gjøre og sluttføre oppgaver.
Matpakkemåltidet for Maximusbarna
Maximus barna har fokus på eget matpakkemåltid.
Målet er at barna skal få kjennskap til matkultur og -tradisjoner, samt bidra til å
tilberede ulike matpakker og turmat basert på sesongens råvarer. Vi ønsker å la barna
få høste ting i naturen som kan konserveres og tas i bruk igjen på matpakken til
vinteren. Dette vil være et tverrfaglig prosjekt hvor alle fagområder kan trekkes inn.
Periode 1 og 2 vil være Matpakke-periode, der barna selv vil få være med og lage sine
egne matpakker.
Maximusene i Østmarka skal få delta på Maximuscamp. Dette er en tur med 2
overnattinger ute, spennende opplevelser og masse utfordringer, for både det
motoriske, det kognitive og det sosiale. Vi ønsker at dette blir en opplevelse barna vil
ta med seg videre i livet.
Som nevnt tidligere, har Idrettsbarnehage egne navn på sine aldersinndelte grupper.
Førskolebarna har fått navnet «Maximus”, som betyr ”De eldste/største”.
Mer informasjon finner dere på:
www.barnehager.oslo.kommune.no
- 25 -
FORELDRESAMARBEID
Vi ønsker at alle foresatte skal føle eierskap og tilhørighet til barnehagen, samtidig som de skal oppleve at de har mulighet for å være med å påvirke barnas hverdag. Et nært
samarbeid mellom barnehage og hjem gir de beste forutsetninger for gode år i barnehagen for barna. Det er foresatte som kjenner sine egne barn best, og vi er så heldige at vi får
låne dem noen timer om dagen.
Det er også ulike arenaer der vi har et formelt samarbeid med foresatte:
• Foreldrerådet består av alle foreldrene. I mange barnehager velges represetanter til et arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU).
• Samarbeidsutvalget (SU) består av foreldre og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere
representanter enn hver av de andre gruppene. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.
• Foreldremøter. Sammen med foreldrene skal barnehagen finne fram til innhold og møteformer som gjør at foreldrene opplever møtene som givende.
• Foreldresamtaler. Barnehagen inviterer foreldre til individuelle foreldresamtaler minst én gang i året. Foreldresamtalen er en fortrolig samtale mellom foreldrene og
barnehagepersonalet om det enkelte barns trivsel, utvikling og aktiviteter i barnehagen.
• Sommerfest
• Dugnad
- 26 -
av alle klær. Vi har
KL ÆR: Husk merking
rsik t dersom klærne
ove
ha
å
til
et
ligh
ingen mu
idet et eget hef te
rbe
uta
har
ikke er merket. Vi
g.
nin Spør etter dette
som heter 1-2-3 påkled
net
bar
l
Ska
:
t utlever t.
ING
blit
NT
har
HE
e
dersom det ikk
LE VERING OG
ldre/foresatte,
hentes av andre enn fore
ansvar for å kjøpe inn
kjed om dette.
BLEIER: Foreldrene har
må barnehagen ha bes
sonalet passe på
per
d
me
n
til ukjente
bleier, og samme
Vi gir aldri fra oss barn
Vi
. ønsker ikke Up &
beskjed på
at det til enhver tid er nok
dersom vi ikke har fått
ned
e har skrevet
Go.
forhånd. Personer der
er vi også som
får dere direkte tilsendt
på kontak tskjemaet, ans
BETALING: Fak turaer
te.
hen
å
til
e
rer dere til å benytte
der
ford
av
godkjent
hver måned. Vi opp
gsfri måned.
d mellom barn
Avtalegiro. Juli er betalin
Når kontak t er oppnåd
net er hentet. Barnehabar
at
er det 2
som
det
vi
tar
net slutte i barnehagen
og foresatte
et. Dette
OPPSIGELSE: Skal bar
n foreldrene har ansvar
e mnd.
end
ølg
påf
i
1.
fra
rist
agens regler gjelder, me
i barneh
måneders oppsigelsesf
er https://
ementer som avholdes
Oslo kommunes nettsid
gjelder også på arrang
Oppsigelsen gjøres på
iftlig til
skr
t
sam
ub/login.htm,
gen.
oslo.ist-asp.com /oslop
e
ikk
net
bar
som
der
innen 09.00
daglig leder.
FR AVÆR: Gi beskjed
dere fra om
RESSE: Dette melder
kommer i barnehagen.
FLY TTING OG NY AD
at.
gsm
dda
rmi
ette
frokost, lunsj og
skriftlig til daglig leder.
MÅLTIDER; Vi ser verer
elinsom
der
art
elb
idd
m det er bestemt at avd
um
ter foreldre
PMØTE PÅ TUR: Derso
OP
opp
te
mø
e
SYKE BARN: Vi kontak
der
des
må
hol
l
tur,
n skal på
agen. Syke barn ska
gen eller hele barnehage
barnet blir syk t i barneh
n risikere å
i dag
ma
erfr
feb
kan
t
en
sen
ha
l
for
r
ska
er
me
hatt feb
presis. Hvis man kom
hjemme. Barn som har
lig form til
e barnet dit gruppa er.
. Om barnet er i for dår
til låst dør og må selv følg
me
kom
før de kan komme tilbake
m
Derso
n inn i
også holdes hjemme.
kerer må dere rygge bile
å være ute, må barnet
ommer vil vi at dere
RKERING: Når dere par
t er
PA
ykd
De
nes
te!
bar
det
me
tere
om
pek
itts
r så snill å res
barnet har sm
omt og
parkeringslommen. Væ
oppkast er veldig smitts
lassen hele
s-p
ing
ker
par
på
stå
n
informerer oss. Diaré og
være
heller ikke tillatt å la bile
sser.
AL holdes hjemme og
enfor oppmerkede pla
barn som har dette SK
Parkering skjer kun inn
en.
dag
er.
tim
symptomfrie i 48
der det
ager har egne vedtek ter
hovedregel medisinerer
DTEK TER: Alle barneh
m
VE
So
:
w.
RN
ww
BA
s://
AV
http
G
n:
informasjo
MEDISINERIN
og ved
står mye vik tig og nyttig
Etter anvisning fra lege
er
må
ikke barnehagen barna.
ostmarka /styrevedtekt
a
no/
jem
ge.
ssk
eha
ring
arn
ine
ttsb
dis
idre
Me
.
tak
unn
vi
r
gjø
dom
kronisk syk
iner.
fylles ut før vi gir medis
en åpner
ÅPNINGSTID: Barnehag
0.
17.0
07.30 og stenger
- 27 -
Nyttig
å v i te
januar 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
Nyttårsdag
2.
3.
4.
PERIODE 1
1
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
2
3
19.
20.
21.
22.
23.
24.
26.
Vinterleker
27.
Vinterleker
28.
Vinterleker
29.
Vinterleker
30.
Vinterleker
31.
4
5
- 28 -
25
riode
Vinteraktivitetspe
Periode 1 er
rioden i vår
vinteraktivitetspe
barnehage.
i, akebrett og
Vi finner frem sk
er vinter
skøyter. En uke hv
leker med
er
arrangerer vi vint
e
m
fokus på morsom
for alle
vinteraktiviteter
Februar 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
5
2.
3.
4.
5.
6.
Samefolkets
dag
7.
8.
9.
Planleggingsdag
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
Karneval
årstidsbursdag
25.
26.
27.
28.
6
7
8
9
- 29 -
Periode 1
PERIODE 1
Mars 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
Periode 1
PERIODE 1
1.
9
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
10
r
Påskeforberedelse
11
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
12
23.
Påskefrokost
24.
Påskefrokost
30.
Påskestengt
31.
Påskestengt
25.
Påskefrokost
26.
Påskefrokost
27.
Aktivitetsdag
13
14
- 30 -
28.
29.
lsene ønsker
I påskeforberede
kjennskap
få
al
vi at barna sk
r påske og
til hvorfor vi feire
t til påsken.
tradisjoner knytte
g å knytte
Det er også naturli
ren, og det
påsken opp mot vå
til nytt liv.
er
at naturen våkn
april 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
Påskestengt
2.
Skjærtorsdag
3.
Langfredag
4.
Påskeaften
5.
1. Påskedag
PERIODE 2
14
6.
2. Påskedag
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
Foreldremøter
14.
Foreldremøter
15.
Foreldremøter
16.
Foreldremøter
17.
18.
19.
15
16
20.
21.
22.
23.
27.
28.
29.
Dugnad
30.
24.
25.
17
18
- 31 -
26.
Vår
kus på
Om våren har vi fo
lta i
de
få
al
at barna sk
g.
tin
an
såing og pl
mai 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
1.
Arbeidernes
dag
18
4.
5.
6.
7.
19
8.
Verdens
aktivitetsdag
9.
16.
12.
13.
17. mai-feiring
14.
Kristi
Himmelfartsdag
15.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
Årstidsbursdag
10.
17.
Grunnlovsdag
24.
1. Pinsedag
21
25.
2. Pinsedag
22
26.
Planleggingsdag
27.
28.
29.
PERIODE 2
3.
11.
20
Søndag
30.
31.
17. mai-feiring
, går i
Vi feirer med sang
eker i
-l
ai
m
tog og har 17.
t av
an
rk
barnehagen i fo
dagen.
dag
Verdens aktivitets
ag blir
Verdens aktivitetsd
viteres
in
Da
.
ai
markert 8.m
andre
førskolebarna fra
dag fylt
barnehager til en
med morsomme og
ktiviteter i
utfordrende utea
.
en
Idrettsbarnehag
barnehagen
De yngre barna i
iteter
vår har egne aktiv
rsgruppe.
tilpasset sin alde
- 32 -
juni 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
2.
3.
Maximuscamp
4.
Maximuscamp
5.
Maximuscamp
6.
7.
8.
Sommerleker
9.
Sommerleker
10.
Sommerleker
11.
Sommerleker
Sommerfest
12.
Sommerleker
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
Aktivitetsdag
26.
27.
28.
29.
30.
PERIODE 2
23
24
25
26
Overgang til
ny avdeling
d
Vi begy nner en go
for barna
s
es
os
tilvenningspr
som skal starte på
til høsten.
storbarnsavdeling
nye
De får besøke sin
kjent med
i
bl
å
avdeling for
a som går
de voksne og barn
der.
27
- 33 -
juli 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
2.
3.
4.
5.
PERIODE 2
27
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
Sommerstengt
14.
Sommerstengt
15.
Sommerstengt
16.
Sommerstengt
16.
Sommerstengt
18.
19.
20.
Sommerstengt
21.
Sommerstengt
22.
Sommerstengt
23.
Sommerstengt
24.
Sommerstengt
25.
26.
27.
Sommerstengt
28.
Sommerstengt
29.
Sommerstengt
30.
Sommerstengt
31.
Sommerstengt
28
29
30
31
- 34 -
Vi ønsker små
og store en
god sommer :)
August 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
2.
Periode 3
PERIODE 3
31
32
3.
Planleggingsdag
4.
Barnehagen
åpner
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
33
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
34
24.
25.
26.
27.
28.
Årstidsbursdag
29.
35
31.
36
- 35 -
30.
og
Fokus på vennskap
tilvenning
r tillit,
være en arena fo
Barnehagen skal
ofte
er
g
in
skap. Tilvenn
trygghet og venn
er å
sk
øn
vi
og
,
ente på
noe foreldre er sp
de
til rette for at bå
legge forholdene
ng
er en god overga
ev
store og små oppl
.
en
ag
eh
rettsbarn
når de starter i Id
de
3 en viktig perio
Derfor blir periode
gge,
try
a
rn
d å gjøre ba
hvor vi jobber me
å
på
s
ku
fo
r
ha
e, og
er tilstedeværend
rn
ba
m
llo
me
r
ne
skape gode relasjo
gene.
– barn på avdelin
– voks ne og barn
September 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
Fotografering
Utestemme
2.
Fotografering
Utestemme
3.
4.
Planleggingsdag
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
Brannvernsuke
15.
Brannvernsuke
16.
Brannvernsuke
17.
Brannvernsuke
18.
Brannvernsuke
19.
20.
21.
Foreldremøter
22.
Foreldremøter
23.
Foreldremøter
24.
Foreldremøter
25.
26.
27.
28.
Aktivitetsdag
29.
30.
36
37
38
39
40
- 36 -
PERIODE 3
Oktober 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
2.
3.
4.
PERIODE 4
40
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
41
42
19.
20.
21.
22.
Markering av
FN-dagen
23.
24.
26.
27.
28.
29.
30.
Planleggingsdag
31.
43
44
- 37 -
25.
Høst
fokus på at
Om høsten har vi
i høsting
barna skal få delta
re
tu n.
av råvarer fra na
November 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
PERIODE 4
1.
44
45
2.
Planleggingsdag
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
46
16.
17.
18.
19.
20.
Årstidsbursdag
21.
22.
23.
24.
25.
26.
Maximus­
overnatting
28.
29.
47
48
27.
30.
49
- 38 -
Årstidsbursdag
arrangerer
Idrettsbarnehage
ganger i
årstidsbursdag 4
en felles
r
året hvor man ha
a som
rn
feiring for de ba
rioden.
pe
i
har hatt bursdag
for
st
fe
Vi lager en stor
nenen
sp
barna med mange
samt
,
le
al
r
de aktiviteter fo
d
go
ra
st
at det blir litt ek
en
ag
sd
el
mat. På selve føds
r
få
et
rn
flagger vi, og ba
sang.
krone og bursdags
Desember 2015
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Lørdag
Søndag
1.
2.
3.
4.
Nisseaktivitetsdag
5.
6.
8.
9.
10.
11.
Luciafeiring
12.
13.
49
7.
Fredag
50
14.
15.
16.
17.
Barnas
julebord
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
Julaften
25.
1. juledag
26.
2. juledag
27.
28.
Julestengt
29.
Julestengt
30.
Julestengt
31.
Nyttårsaften
1.
Nyttårsdag
2.
3.
51
52
1
- 39 -
PERIODE 4
Juleforberedelser
formidle og
I adventstiden vil vi
sjonen gjennom
videreføre juletradi
er og fortellinger.
baking, forming, sang
samvær er viktig.
Fellesskap og sosialt
være en fredfull
Jul i barnehagen skal
s. Forventningen
tid uten stress og ma
len nærmer seg
og gleden over at ju
skal ivaretas.
rangementer i vår
Vi har en del faste ar
net barnas julebord,
barnehage. Blant an
luciafeiring.
nisseaktivitetsfest og
sen også?
Kanskje kommer nis
Vi sees
i 2016!
Hilsen oss i
ØSTMARKA idrettsbarnehage
Østmarka Idrettsbarnehage
Hellerudveien 86, 0687 Oslo
[email protected]
- 40 -