Transcript Barnehagens årsplan

Årsplan
for 2013
Haslum idrettsbarnehage
Periode 1
Januar,
februar,
mars
Periode 4
Oktober,
November,
Desember
Periode 2
April, Mai,
juni, Juli
Periode 3
August,
september
Vår visjon
”Vi skal være en
barnehage det
stråler av!”
gsidé
n
i
n
t
e
r
r
o
f
r
Vå
“Vi vil at barna skal bli trygge
på seg selv gjennom fokus på
bevegelsesglede, sunt kosthold
og gode holdninger.”
Vi ønsker at en Idrettsbarnehage skal kjennetegnes gjennom følgende:
• Barn skal bli glad i bevegelse for bevegelsens skyld
• Barna skal utvikle bevegelsesglede og god motorikk
• Barna skal få et naturlig forhold til å være i mye bevegelse ute, inne, i hall og på tur
• Barna skal bli glade i og trygge på kroppen sin
• Barna skal få oppleve mestring, sanselige erfaringer og få gode opplevelser
• Barna skal få gode venner gjennom samspill og lek
• Barna skal få møte varierte læringsopplevelser gjennom lek og aktivitet
• Barna skal få et sunt kosthold med 3 måltider hver dag tilberedt av barnehagens
egen kokk
• Barna skal få oppleve måltidet som et fokus- og læringsområde
• Barna skal få boltre seg i egen gymsal
• Barna skal få oppleve avspenning og hvile hver dag
Vi ønsker at barna skal møte engasjerte, lekne, utforskende, omsorgsfulle voksne
som tilrettelegger for barnegruppas trygghet, trivsel, utvikling og læring, samt for
enkelt­barnets behov for tilpasset opplæring.
en åpner
ÅPNINGSTID: Barnehag
foreldre
Alle
.
00
17.
r
nge
ste
og
07.30
klokken
est
sen
n
age
må være i barneh
b
job
på
r
tte
slu
t
ale
son
Per
16.55.
n og
bar
alle
må
klokken 17.00 og da
n.
age
neh
bar
latt
for
ha
foreldre
tere det te.
Vi ber dere om å respek
av alle klær. Vi har
KL ÆR: Husk merking
rsikt dersom
ove
ha
å
ingen mulighet til
utarbeidet et
har
Vi
t.
rke
me
er
e
ikk
klærne
ledning. Spør
påk
-3
1-2
eget hef te som heter
ikke har blit t utlever t.
etter det te dersom det
ansvar for å kjøpe
BLEIER: Foreldrene har
d personalet passe
me
n
inn bleier, og samme
nok.
på at det til enhver tid er
får dere direkte
BETALING: Fakturaer
hver måned. Vi
ap
tilsendt fra PBL regnsk
Juli er betalingsfri
a.
tur
fak
e
e
ytt
oppfordrer dere til å ben
måned.
er det
net slutte i barnehagen
OPPSIGELSE: Skal bar
l leveres
ska
sen
gel
psi
Op
.
rist
2 måneders oppsigelsesf
skriftlig til daglig leder.
e fra
RESSE: Dette melder der
FLY TTING OG NY AD
er.
om skriftlig til daglig led
rsom det er bestemt at
OPPMØTE PÅ TUR: De
e
agen skal på tur, må der
neh
bar
e
hel
avdelingen eller
n
ma
kan
t
sen
for
r
me
n kom
møte opp presis. Hvis ma
t dør.
risikere å komme til lås
ter der
nehager har egne vedtek
VEDTEKTER: Alle bar
l
ska
se
Dis
on.
asj
rm
tig info
det står mye viktig og nyt
rer.
sty
s
ere
lev
l
at det er lest ska
leses og signer t lapp på
Nyttig
å vite
ING: Skal
LEVERING OG HENT
enn foreldre/
re
and
av
tes
barnet hen
n ha beskjed
foresatte, må barnehage
barn til
oss
fra
ri
ald
gir
om det te. Vi
d.
fåt
har t beskjed på forhån
ukjente dersom vi ikke
anser
aet
jem
tsk
tak
t ned på kon
Personer dere har skreve
te.
hen
å
til
e
der
vi også som godkjent av
tar vi
mellom barn og foresatte
Når kontakt er oppnådd
lder,
gje
ler
reg
ens
tet. Barnehag
det som at barnet er hen
å på
ogs
r
lde
gje
tte
De
et.
var
men foreldrene har ans
oldes i barnehagen.
arrangementer som avh
net
innen 09.30 dersom bar
➢FR AVÆR: Gi beskjed
n.
ikke kommer i barnehage
dersom
ter foreldre umiddelbart
SYKE BARN: Vi kontak
des
hol
l
ska
n
agen. Syke bar
barnet blir sykt i barneh
ri dag
t feber skal ha en feberf
hat
har
som
rn
Ba
hjemme.
form
lig
dår
for
. Om barnet er i
før de kan komme tilbake
m
rso
De
e.
mm
hje
des
også hol
til å være ute, må barnet
e
der
at
vi
vil
barnesykdommer
barnet har smittsomme
og
t
om
itts
sm
dig
vel
er
oppkast
informerer oss. Diaré og
lst ha ett
(He
e.
mm
hje
des
hol
barn som har det te SK AL
r til
ptomer før barnet komme
døgn hjemme uten sym
er).
tim
48
til
opp
i
rer
bæ
itte
barnehagen. Man er sm
disine RN: Som hovedregel me
MEDISINERING AV BA
og
e
leg
fra
ing
isn
na. Etter anv
rer ikke barnehagen bar
kjema
gss
rin
ine
dis
Me
.
tak
unn
r vi
ved kronisk sykdom gjø
.
må fylles ut før vi gjør det
haslum idrettsbarnehage
Daglig leder:
Kokk: Aud Jane Stokkeland Stender Tlf: 908 67 702
Inger Lise Grøndal
-
[email protected]
[email protected]
Avdeling:Soleus (1-3 år) «Leggbeinet»
Tlf:
916 58 413
Mail:[email protected]
Personale:
Silje Eriksen, pedagogisk leder
Charlotte Bentzen, ped. medarbeider
Lene Sjåstad, ped. medarbeider
Mona Evju, ped. medarbeider (40 %)
Lars Robert Russell (60 %)
Avdeling:Sartorius(1-3 år) «Skreddermuskelen»
Tlf:
916 58 412
Mail:[email protected]
Personale:
Vibeke Greipsland, ped.leder
Marcus Kirkham, ped. medarbeider
x, ped.medarbeider
Annie Lennartsson, ped. medarbeider
Avdeling:Serratus (4-6 år) «Boksemuskelen»
Tlf:
916 58 415
Mail:[email protected]
Personale:
Mona Forberg / Jørgen Engnæs, ped.leder
John Martin Kind, fagarbeider
Mia Aurmo Haugen, ped. medarbeider
Avdeling:Iliacus (2-3 år) «Tarmbensmuskelen»
Tlf:
916 58 414
Mail:[email protected]
Personale:
Jørgen Engnæs / Mona Forberg, ped.leder
Turid Berg Vaule, fagarbeider
Alexander Wasling, ped. medarbeider
Daniel Bäckstrøm, ped. medarbeider
Avdeling:Trapezius (3-6 år) «Kappemuskelen»
Tlf:
916 58 416
Mail:[email protected]
Personale:
Thomas Tollefsen, ped.leder
Eli Kaspersen, idrettspedagog
Lillan Kallevig, ped. medarbeider
Tom Sekse, ped. medarbeider
Avdeling:Gluteus (3-6 år) «Setemuskelen»
Tlf:
916 58 417
Mail:[email protected]
Personale:
Mia Roald, ped.leder
Kersti Mæhlum, idrettspedagog
Kristin Yndestad, støtteassistent
Maria Kjendlie Selvaag, støtteassitent
Sandra Johnsen, ped. medarbeider
Daniel Sølling, ped. medarbeider
Om oss i haslum idrettsbarnehage
Haslum Idrettsbarnehage har i dag 102 barn i alderen 1-6 år. Barna er fordelt på seks
avdelinger. Det er to rene småbarnsavdelinger med 13 barn (1-3 år), en avdeling med
19 barn i alderen 2 – 3 år , en avdeling med 19 barn i alderen 4-6 år og to rene storebarnsavdelinger med 19 barn (3-6 år).
Det har blitt lagt vekt på at lokalene skal være lyse og trivelige, med store vinduer og
mulighet for å åpne opp mellom avdelingene. To og to avdelinger er vennskapsavdelinger og
har et nært samarbeid. Haslum Idrettsbarnehage åpnet i august 2008, og ligger i tilknytning
til Haslum Idrettsanlegg på Gjønnesjordet. Vi har tilgang på blant annet fotballbane,
skøytebane, idrettshall og vår egen «Trollskog». Om vinteren har vi egen skisone og om
sommeren sykkelsone. Som hjerte i barnehagen ligger kjøkkenet hvor alle måltider blir
tilberedt. Vi har i tillegg til de tradisjonelle barnehagelokalene tilgang til Haslumhallen og
Haslum klubbhus 5 dager i uken. Klubbhuset bruker vi som en gymsal.
Vi har faste dager der vi arbeider i grupper som er aldersinndelt. Vi har kalt gruppene våre
Mikromus (2010) ,Minimus (2009), Medimus (2008) og Maximus (2007). Alle gruppene
har ulike aktiviteter, men Maximus har spesielt fokus på førskoleaktiviteter. Det står be­
skrevet mer om Maximus litt lenger bak i årsplanen, samt at det blir gitt egen informasjon på
høstens foreldremøte.
Daglig leder har det overordnede ansvaret i barnehagen. På hver avdeling er det en peda­
gogisk leder som har ansvaret for den daglige driften på avdelingen. Det er en forutsetning
at de pedagogiske lederne samarbeider nært med idrettspedagogene og de pedagogiske
medarbeiderne.
Idrettspedagogikk
Idrettspedagogikk
Idrettsbarnehage har et overordnet fokus på fagområde 2 i rammeplanen; «Kropp,
Bevegelse og Helse» og vi skal bli best i landet på dette. I barnehagene våre er det ansatt
idrettspedagoger med bakgrunn fra høgskoler eller universitet. Idrettspedagogene har
god kompetanse i å se muligheten for fysisk aktivitet på ulike arenaer, samt kunnskap om
motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser, noe som er grunnleggende i
barns utvikling. Idrettspedagogene jobber tett sammen med pedagogene, samt idretts­
pedagoger i andre barnehager i konseptet. De er også i tett dialog med fagsjef i idretts­
pedagogikk, som er ansatt i Idrettsbarnehage AS, (IBAS), for å sikre en felles idretts­
pedagogisk plattform i konseptet.
Idrettspedagogene har ansvar for å utforme idrettspedagogiske planer i barnehagen ved å
ta utgangspunkt i barnehagens idrettspedagogiske sirkel. Her er motoriske ferdigheter,
koordinative egenskaper og sanser fordelt over fire perioder. På denne måten sikrer vi at
barna opplever allsidighet og variasjon. Samtidig har vi fokus på at aktivitetene skal
tilpasses barnas interesser og forutsetninger, slik at de opplever mestring. Når vi tilrettelegger for fysisk aktivitet i Idrettsbarnehage er leken alltid i fokus og vi bruker elementer
fra idretten som pedagogisk verktøy. Intensjonen er å ivareta bevegelsesgleden hos hvert
enkelt barn i håp om at de tar med seg de gode vanene senere i livet.
I Idrettsbarnehagen er vi opptatt av at barna skal få gode erfaringer og opplevelser
innfor et bredt spekter av utfordringer, både inne / ute / hall / på tur. Vi er også
opptatt av at barna skal få være med å påvirke dagene sine i idrettsbarnehagen, og
setter derfor barns medvirkning i høyt fokus.
Vi deler året inn i fire perioder og lager periodeplaner. På periodeplanene vil man
også få en oppsummering, og et tilbakeblikk på perioden som har gått.
Prosjektsirkelen er utgangspunktet for det tverrfaglige arbeidet. Temaene vil man få
i forkant av hver periode. Vi jobber med å se helhetlig på all pedagogisk planlegging.
Idrettspedsirkelen skal synliggjøre at vi har et bevist forhold til bevegelse gjennom
hele året. I hver periode lages det øktplaner med leker som har til hensikt å stimulere
de ulike ferdighetene, egenskapene og sansene. På denne måten sikrer vi at barna
opplever allsidighet og variasjon i aktivitetene de gjennomfører.
I idrettsbarnehagen ønsker vi å ha et bevisst forhold til hva som skjer i utetiden og på
tur. Dette betyr ikke at barna ikke skal få leke fritt, og utfolde seg, men at vi også her
ønsker å gi barna nye og varierte impulser. Å være ute er i seg selv ingen garanti for
aktivitet og bevegelse, og det er av den grunn vi ønsker å ha et bevisst fokus på også
denne delen av barnehagehverdagen. Eksempel på fokus ute / på tur kan være
friluftsliv, natur, ekspedisjoner.
Åle/krabbe
Berøringssans
Kaste/ta i mot
Balanse
Rulle/snurre
Romorientering
Likevektsans
Øye-hånd
koordinasjon
Rytme
Klatre
Tilpasset kraft
Synssans
Muskel og leddsans
Øye-fot koordinasjon
Sparke
Hoppe
Reaksjon
Hørselssans
Idrettspedagogikk
Ute/tur
Prosjekt
barnehagens innhold
Rammeplantreet
Barnehagenes innhold er styrt av mål fra satt i rammeplanen for barnehagen.
Se egen folder fra Kunnskapsdepartementet på: www.regjeringen.no
Rammeplan gir daglig leder/styrer, de pedagogiske lederne og det øvrige personalet
forpliktende rammer for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens
virksomhet.
I dette kapittelet vil vi gjøre rede for hvordan idrettsbarnehagen jobber for å nå målene i
rammeplan. For å illustrere arbeidet vårt bruker vi idrettsbarnehagens rammeplantre.
Foreldre, barn og personalet er utgangspunktet for hele driften. Sentrale og viktige
temaer som må vektlegges i stor grad er ordene vi har lagt på trestammen.
Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder.
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer
med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
(barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)
Ref. Kari Pape
For å lykkes med de syv fagområdene som bladene illustrerer må stammen være sterk og
solid. Som treet illustrerer ligger vårt konsept under fagområdet 2; Kropp, bevegelse og
helse, og det er derfor vi har valgt å utheve det. Dette betyr ikke at de andre fagområdene
blir nedprioritert, men at vi jobber tverrfaglig og ser mulighet for bevegelse gjennom de
andre fagområdene. Som det også kommer frem er kosthold sentralt i våre barnehager:
Dokumentasjon
Hensikten med dokumentasjon og vurdering er å gi grunnlag for refleksjon og
læring. Vi skal synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og vurdere
innholdet i vårt arbeid.
I Idrettsbarnehage har vi valgt å jobbe med verktøyet «fra plan til praksis».
Vi ønsker å ha et helhetlig syn på all pedagogisk planlegging.
Vi synliggjør dokumentasjon gjennom:
• Virksomhetsplan
• Årsplan
• Periodeplan - periodeevaluering
• Nyhetsbrev: Ukeplan, ukerapport, ukemeny
• Øktplaner: Med utgangspunkt i den idrettspedagogiske sirkelen utarbeider
idrettspedagogene øktplaner som gjennomføres i hallen.
En øktplan består av to eller flere leker som har til hensikt å stimulere de gitte
ferdig­hetene i den aktuelle perioden. Øktplanen avsluttes alltid med en avspenningsaktivitet. Alle aktivitetene i en øktplan er lekpreget, og er gjerne tilknyttet periodens tema.
Vi vurderer vårt arbeid og vår voksenrolle gjennom:
•Brukerundersøkelse
- Undersøkelse blant foreldre hvert år
•Periodeevaluering
- Personalet vurderer de pedagogiske planene
hver periode (dvs. fire ganger i løpet av et år )
•Praksisfortellinger
- Personalet vurdere sin voksenrolle med
utgangspunkt i praksisfortellinger fra
hverdagen jevnlig gjennom hele året.
Praksisfortellinger er fortellinger om hendelser som har oppstått, og en viktig metode
for dokumentasjons- og refleksjonsgrunnlaget for det videre pedagogiske arbeidet i
barnehagen.
Omsorg og danning
Vårt fokus skal være på barnas positive handlinger og framskritt de gjør.
«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for
omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig lek.»
Barnehagelovens § 1
Vi gir barna muligheten til å prøve og å feile med veiledning fra oss personale. Vi setter
grenser og tydeliggjør våre forventinger til barna, vi lærer barn høflighet i samspill med
andre og vi oppmuntrer barnets positive adferd. Vi legger til rette for at barna gjennom lek
og samspill med barn og voksne på samme avdeling samt på kryss og tvers av avdelingene
vil utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Vi gir barna varierte
utfordringer, tid til å gjøre egne erfaringer og å finne løsninger selv gjennom lek i aktivitetstiden inne, ute og i hallen og i frilek.
På storbarn har vi sammen med barna laget en plakat over hvordan barna ønsker å ha det
på avdelingen, hvordan vil snakke med hverandre, være mot hverandre osv. Vi ønsker at
det skal være en gjensidig respekt mellom barn og barn samt mellom barn og voksen dvs.
at vi har felles holdninger på huset for hvordan vi er mot hverandre. Hva er rett og galt,
vondt og godt? Hvert enkelt barn er like viktig og har like mye å si som alle andre. Vi skal så
langt det er mulig respektere de valgene barna tar og ønsker samtidig som barna må lære
å forstå at noen ganger kommer andres behov eller fellesskapet først.
Det er viktig for oss at barna føler at de blir sett og hørt og at barna blir møtt der det er og
ut fra de forutsetningene barnet har. Et barn skal kunne si fra hvis det føler seg urettferdig
behandlet. Vi hilser på alle som kommer og ønsker at barna gjør det samme, at de viser
glede ved å møte vennene sine, viser imøtekommenhet og åpenhet.
Praksisfortelling
Det er årstidbursdagen, og vi kommer inn etter å ha vært ute. Alle guttene har lyst til å ta
på seg penklær igjen. De fleste klarer seg selv men en av de minste guttene sliter litt med å
kneppe skjorten og buksen. En av de andre guttene går da spontant bort og begynner å
hjelpe med å kneppe knappene. Det tar litt tid, men etter en stund har alle guttene på seg
penklær igjen.
Lek og læring
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte
opplevelser og aktiviteter.
Barnehageloven § 2
Hos oss i Idrettsbarnehagene betyr dette at leken får stor plass, noe som også er i tråd
med vår visjon om bevegelsesglede. Leken har utgangspunkt i barnets inntrykk, erfaring
og opplevelse og er barnets naturlige uttrykksform. Leken åpner for initiativ, fantasi og
engasjement, og er den aktiviteten som best utvikler barns sosiale kompetanse. Læring
gjennom lek, bygger på samspillet mellom barna, miljøet og de voksne. Det er barnas
egen nysgjerrighet som utgjør basis for læring. Vi ønsker ikke å gi barna svarene før de
har spurt, men undre oss sammen med dem i læringsprosessen. Idrettsbarnehagen er
opptatt av at barn lærer gjennom hele kroppen og på denne måten lærer verden og seg
selv og kjenne. Vi ønsker å stimulere barnas læring gjennom å tilby varierte lærings­
arenaer. Barna får muligheten til å utfolde seg i idrettshallen, ute på tur, i barnehage­
skogen, sykkelsonen, fotballbanen og skøytebanen.
Vi ønsker å synliggjøre læringsprosessen og utviklingen for foreldrene. Både gjennom å
henge opp barnas tegninger og lignende på veggene på avdelingen, og å ta bilder av
barna i lek og aktivitet. Disse bildene blir også sendt ut til foreldre i ukentlige nyhetsbrev
og i ukeplaner.
Praksisfortelling:
Per er i hallen sammen med avdelingen sin og har en øktplan som heter Jørgens kropp.
Det handler om kroppen til oss mennesker og hvordan maten reiser igjennom kroppen vår.
Munn, hals, mage, tarm og endetarmen. Per er et barn som er litt sjenert av seg og ikke er
så aktiv i felles lek som andre barn. Men denne øvelsen synes Per er meget morsom. Per
gjør alle de forskjellige elementene selv og smiler fra øre til øre. Per viser stor idrettsglede
og stolthet over å være med på øvelsen. Per lurer veldig på når vi skal ha denne øktplanen
igjen.
Sosial kompetanse og vennsk ap
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens
egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende
og trygt sted for fellesskap og vennskap.
I Haslum idrettsbarnehage danner vi gode grunnlag for utvikling av barns sosiale
kompetanse ved å ha stort fokus på vennskap på alle avdelingene. Det er viktig at barna
utvikler et godt selvbilde og ser på seg selv som mestrende individer som kan få til det de
vil. Vi oppmuntrer barna til selvstendighetstrening, selvhjelp, empati og respekt for
omverden. Barn klarer mye selv og vi er opptatt av at de skal få støtte og veiledning i ulike
situasjoner, men samtidig la dem få prøve selv. Vi ser barnas entusiasme, læring og glede
ved å mestre de daglige utfrodringene på egenhånd. I barnehagen bruker vi et verktøy
som heter «Steg for steg» som gir barna en forståelse av hvordan vi skal være mot
hverandre og sine egne følelser. Dette brukes i samlinger med bilder, dramatisering og
barnesamtaler.
Praksisfortelling
Per (2,5) har nettopp våknet etter sovetid og kommer inn i rommet til de andre barna.
Rune (2,5) kommer løpende bort og sier; «Per, er du våken? Har du sovet godt?» og ga
han en stor klem.
Språklig kompetanse
Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å
bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som
uttrykk for egne tanker og følelser.
Vi ser individene og tilrettelegger for hvert enkelt individ. Vi vil ha et godt samarbeid med
barn og hjem. Om vi ser det nødvendig ved større utfordringer tar vi i samarbeid med
hjemmet kontakt med PPT for veiledning og videre arbeide med det enkelte barn innenfor
mulighetens grenser.
Barnehagens ulike avdelinger benytter ulike språkverktøy for å hjelpe det enkeltes barn
språkutvikling. TRAS er et observasjonsverktøy for å følge barns språklige utvikling i
daglig samvær. Verktøyet bidrar til at ansatte i barnehagen blir bevisst hvordan tilrettelegge for godt språkmiljø for det enkelte barn. Karlstadmodellen er et komplett program
for språk- og lesetrening som strekker seg fra tidlig stimulering av nyfødte til lese- og
skriveopplæring i skolealder. Programmet bygger på en helhetstenkning der språk sees
på som en integrert del av barnets totale utvikling, og der barnets egen aktivitet og
initiativ vektlegges. Småbarnsavdelingene deltar i veiledning og kursing i regi av Språksenteret. Gjennom nettverksmøtene med Språksenteret får de ansatte kjennskap til ulikt
materiell og opplæring i bruk av dette for å tilrettelegge for et godt språkmiljø for de
yngste barna i barnehagen. Språksenteret tilbyr å komme ut til barnehagen og gi veiledning til hver enkelt deltaker. Snakkepakken er noe vi bruker i arbeidet vårt med språkutvikling. Dette er et verktøy med mange muligheter, der vi sammen med barna leker med
språket, lager historier og utvikler et godt ordforråd og forståelse av språket.
På storebarns avdelingene har vi et bokprosjekt i barnehagen som skal hjelpe til å fremme
gleden for bøker, og dermed språket. Dette går ut på at 1-2 barn har med en bok hver uke,
som blir lest i samling. Vi ser at barna tar stor stolthet i det å få ha med egen bok, og det
blir mer variert lesing i forhold til de ulike aldersgruppene. Dette bringer også inn barns
medvirkning. På småbarn bruker vi bøker aktivt i samlingsstunder. Vi har to barn som
benytter tegn til tale som førstespråk og ønsker at alle barna i barnehagen skal kunne
bruke noen tegn.
Barns medvirkning
Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen.
Medvirkning handler også om å utforske tilværelsen sammen.
Barn har en stemme som det er viktig å lytte til og som vi voksne i barnehagen må ta på
alvor. Vi i barnehagen mener det viktig at vi tilpasser forholdene etter alder og forutsetninger. Barna må til enhver tid få lov til å gi uttrykk for sitt syn på vår daglige virksomhet. Er
det situasjoner de opplever som utfordrende, så er det viktig at vi som voksenpersoner
lytter til dette og tilrettelegger. Hos oss skal barna få lov til å ha et bredt følelsesregister og
få kjenne på både skuffelse, sinne, glede, mestring sammen med oss voksne. For at barna
skal føle at de blir tatt på alvor er det viktig at vi kommuniserer godt oss personale imellom
og har god dialog med barnas hjem. De yngste formidler gjennom følelser, mimikk og
kroppsholdning og her er det personalets oppgave å tolke til det beste for barna.
Selv om vi har temaer som personalet bestemmer før hver periode får barna være med å
bestemme hva vi skal gjøre og hvilke innfallsvinkler de ønsker at vi skal ha for den gitte
perioden.
Like muligheter for jenter og gutter i barnehagen
Alle barn skal få like muligheter og bli verdsatt på lik måte.
Som idrettsbarnehage legger vi vekt på aktiviteter som gir barna bevegelsesglede.
Gjennomdisse aktivitetene får barna like muligheter uansett kjønn, vi deler ikke inn i rene
gutte/jentegrupper men er mer opptatt av å dele de inn i alder for å møte barna der de er
og for å få observert tydeligere. Noe av dette er voksenstyrt og noe av det frivillig basert.
Vi ser at ved å gi barna så mange alternativer så tar de det med seg i fri leken og får
dermed et allsidig lekerepertoar.
Dess yngre barna er dess lettere er det å legge føringer for likestillingsarbeidet på
bakgrunn av at språket er ikke helt utviklet enda, relasjoner barn-voksen og holdningen
til den voksne. Når barna blir eldre blir de mer opptatt av hva de leker med, hvem de leker
med og hva de har på seg. Flere avdelinger har tatt opp dette tema og hatt fokus på det.
Vi ønsker ikke et tydelig skille mellom jente og gutt. Vi oppfordrer også til ullundertøy hele
vinteren pga vi er så mye i bevegelse og for å ikke skape noe tydelig skille. Dette er noe vi
informerer foreldre om ved oppstart hos oss. Idrettsbarnehagen jobber aktivt for å få en
god balanse mellom mannlige og kvinnelige ansatte, og vi har høsten 2012 33 % menn i
Haslum Idrettsbarnehage.
Praksisfortelling:
Barna stiller seg på rekke i det vi skal gå inn. En av de yngste guttene roper «Gutterekke
- jenterekke». En av de eldste guttene snur seg «Det er ikke noe som heter det», så skyter
en av de eldste jentene inn «Det er heller ikke noe som heter guttefarger eller jentefarger
heller». Så snur hun seg mot den voksne og sier «Ikke sant det er det ikke»
Den voksne nikker og sier «det er sant, alle kan like de fargene de har lyst til»
Kulturelt mangfold
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og
bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.
Barnehageloven § 2
Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familie­
bakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for felles­
skapet. Mangfold handler om forskjellighet, alle barn er ulike. Med kulturelt mangfold
tenker vi ikke kun på barn fra andre land, men også på etnisk norske barn som har
for­skjellig kulturell bakgrunn. Kjønn, seksualitet, funksjonsmuligheter, alder og familie­
typer, språk, kultur og religion er alle viktige ulikheter hos barna. Vi legger til rette for at
alle barn opplever at de selv og alle barna i barnegruppen er betydningsfulle personer for
fellesskapet. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer
møtes i respekt for det som er forskjellig. Personalet er viktige rollemodeller for barna.
Hva personalet sier og gjør påvirker barnas sosiale kompetanse. Personalet skal være
bevisste på egne holdninger og handlinger, samtidig som de lytter, støtter og utfordrer
barna. Vi markerer FN-dagen, Samefolkets dag 6. februar og arrangerer årlig en basar til
inntekt for en veldedig organisasjon til nytte for barn i andre land gjennom. Kokken i
barnehagen lager varmretter fra alle kontinenter og barna kan få kjennskap om ingredienser og retter fra ulike land gjennom dette.
Kommunikasjon, språk og tek st
For å utvikle et godt muntlig språk, er både den nonverbale og den verbale
kommunikasjonen viktig. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er
nødvendig for utvikling av et rikt språk.
Inne: Vi benytter oss av eventyr ved å dramatisere og lytte, snakkepakken, språkgrupper,
lytte til rytmer, lære å stå foran større forsamlinger, bokprosjekt som skal inspirere til
leserglede og fortellerevne, rim, regler og spill. Ukens bok.
Tur: Vi tar med periodens temaer på tur og jobber aktivt med å skape samtaler rundt
dette.
Ute: Månedens lek som er knyttet opp mot fagområdene, tradisjonsleker, sangleker og
ringleker.
Hallen: Samtaler med barna rundt øktplanens innhold og at øktplanen er bygd opp rundt
en historie som er tilknyttet periodens tema. Samarbeidsoppgaver hvor barna må forholde
seg til hverandre for å utføre leken . Trekke inn bokstaver i lekene, på samme måte som i
antall, rom og form. Barna kan få lov til å være med å vise og forklare øktplanen når vi har
hatt den noen ganger.
Tegn til tale: brukes i alle situasjoner, samlinger, frilek.
Maximus: fokus på lek med bokstaver, tall og former.
Kropp, bevegelse og helse
Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen.
Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne.
Vi er en idrettsbarnehage og vi har fokus på bevegelsesglede gjennom ulike aktiviteter.
Dette gjøres gjennom øktplaner, organisert lek, fri lek, ukens og månedens lek, turdag en
dag i uken, tilgang til hall og klubbhus, en sykkelsone etc. Dette gjør at barna blir glad i og
bevege seg, blir vant til å bruke kroppen sin, blir bedre motorisk og blir tryggere på sin
egen kropp. Vi har hovedfokus på konseptet vårt som ligger inn under fagområdet «Kropp,
bevegelse og helse», og vi benytter aktivitet og bevegelse som et pedagogisk virkemiddel.
Med dette mener vi at vi jobber bevisst for å se mulighet for bevegelse innenfor de andre
fagområdene. Vi fokuserer ikke på de forskjellige særidrettene, men på de grunnleggende
motoriske ferdigheter man har glede av samme hvilken aktivitet man senere ønsker å drive
med. Verdens aktivitetsdag arrangeres av idrettsbarnehagen hvert år og da inviteres 100
barn fra barnehager i nærmiljøet for å delta. Idrettspedagogene og pedagogiske ledere
jobber med å implementere målområdet i kropp, bevegelse og helse i de andre mål­
områdene. Skøyter, ski og sykling er en naturlig del av hverdagen i idrettsbarnehagen.
Inne: Mini-røris , turn-aktiviteter som f.eks rullekråke, slåhjul, stå på hode/hender,
formingsaktiviteter som f.eks perle,male, pusle, ulike ballongleker, bevegelse som
virkemiddel (se de andre målområdene
Ute: Ulike arrangement hvor barna blir introdusert for ulike aktiviteter som f.eks vintercamp, månedens lek, aktive voksne som igangsettere, sykler, skøyter, ski lett tilgjengelige
Hall: Øktplaner som idrettspedagogene lager, disse øktplanene varierer ut i fra hvilke
tema og prosjekter vi har i de ulike periodene.
Tur: Tur med flere elementer, Gå på tur hvor vi slår opp camp på f.eks skøytebanen,
Historiske ekspedisjoner som f.eks Roald Amundsen, Månedens turtips, Vi lager mat på
bål en gang i mnd, bruk av ulike arenaer i nærmiljøet, klatring
Praksisfortelling;
Vi introduserte ny øktplan med ulike utfordringer underveis. Vi måtte hoppe, åle gjennom
tunnel og kjegler, rullekråke og kaste. Rullekråke er en øvelse som kan være litt vanskelig
og skummel for mange. Et av barna syns dette ikke var noe greit i dag. Den voksne fortalte
barnet at dette var noe de kunne gjøre sammen men barnet ville prøve en runde rundt i
hinderløypa uten å rulle kråke først. Barnet roper fra den ene røde madrassen til den
voksne «Se på meg! Kan du hjelpe meg?». Barnet står klar til å prøve å rulle kråke.
«Ja! Så klart kan jeg det.» Barnet rullet kråke på eget initiativ og det for første gang.
Kunst, kultur og kreativitet
Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur, og til selv å uttrykke
seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe
felles, bidrar til samhørighet.
Inne: Vi jobber med barnas medvirkning. Vi jobber med ulike prosjekter: kunstutstilling,
bevegelse gjennom dans, avdelingssangbok på småbarn, bli kjent med ulike materialer,
fargelære, drama.
Ute: Dansing, forskjellige musikksjangre, maler utendørs, kritt, tradisjonelle sangleker,
bevegelse til musikk, kunst på bakken,
Tur: Bruke fantasien aktivt i lek og trekke inn periodens tema, museumsbesøk, bruke
naturmaterialer til å lage kunst, museumsbesøk, (sansehuset
Hallen: Konstruksjonoppgaver trekkes inn i bevegelsesleken, eks en del av en hinderløype
er å bygge noe underveis. Trekke inn leker fra andre land. Musikk-, dans- og rytmeleker.
Dramatisering av eventyr, rytmelek. Barna kan være med å lage sin egen øktplan
Natur, miljø og teknikk
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all
slags vær. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter
og dyr, landskap, årstider og vær.
Inne: Årstider (henge opp bilder , Kildesortering (ta med barna og levere glass, metall
osv.) Produksjon av matvarer - kjøkkenhage
Ute: Vær (værtavle, melde været, bekledning) Dyr (samspill mellom dyr+planter) Planter
Plukke søppel (Rusken, miljøfestival)
Hall: Trekke inn momenter fra naturen i lekene (dyr, trær, fjell). Stable og bygge egne
hinderløyper. Barna kan få lage sin egen øktplan.
Tur: Vær (bekledning), Dyr (observere dyreliv), Planter
Etikk, religion og filosofi
Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker
på, og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske
normer.
Vi tenker at vi kan spille en viktig rolle i å skape et miljø der barna opplever at det er rom til
å spørre og tenke om verden rundt seg. Vi ser på evnen til å tenke på egenhånd og våge å
spørre, som en viktig egenskap for å tilegne seg ny kunnskap. Å hjelpe barna til å sette seg
inn i andres situasjoner og å ta andres perspektiver anses som nyttig for videre utvikling.
Vi anser det også som viktig å stille spørsmål om barns tanker, for å fremme barnas evne til
refleksjon. Det er derfor viktig at vi voksne er oppmerksomme og bruker muligheter som
dukker opp i barnas lek.
Inne: Vi ønsker å ha samlinger om mellommenneskelige temaer som blant annet vennskap, konflikter og følelser. Han kan man for eksempel bruke rollespill for å la barna være
mer delaktige i prosessen.
Det er også relevant å ha samlinger om forskjellige kulturer og religioner. Det vil her være
viktig å fokusere på respekt og aksept for forskjellighet.
Ute/tur: Ute og på tur vil vi kunne bruke naturen rundt oss til å fremme undring hos barna.
Man kan stille spørsmål om hvem eller hva som har skapt naturen. Vi kan snakke om
årstider og endring – hvor kommer ting fra, og hvor blir det av? Man kan sette i gang
tankeprosesser om liv – hva er levende? Hva er forskjellen mellom mennesker, dyr og
insekter og planter? Er noe mer levende enn noe annet? Det essensielle vil uansett være å
sette i gang tankeprosesser hos barna selv, og fortelle at noen ganger finnes det ikke bare
ett riktig svar.
Hall: Barneyoga (gir rom for tanker og følelser ved hjelp av en historie), regelleker (lære
seg å stå i kø, følge regler), leker hvor vi samarbeider, enten på lag eller to og to.
Nærmiljøet og samfunn
Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit
og nysgjerrighet. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.
Tur: Vi bruker nærmiljøet ukentlig på tur.
Inne: Temaer knyttet til for eksempel yrker, mennesket, følger med i nyhetsbildet og har
samtaler med barna. Vi jobber med sosial kompetanse og barna skal oppleve å bli sett og
forstå hvordan et demokrati fungerer.
Ute: Oppdage verden rundt seg både i nærmiljøet og ved bildeorientering, bruke området
rundt barnehagen aktivt.
Hall: Øktplaner med tema innenfor dette området for eksempel «Tur til Galdhøpiggen».
Trekke inn momenter fra naturen i lekene (dyr, trær, fjell). Stable og bygge egne hinderløyper. Barna kan få lage sin egen øktplan. Hinderløype som lages ut fra hvordan nærmiljøet rundt er. Eks: vi må klatre opp til «Thomasplassen», løpe over fotballbanen, gå på
skøyter over skøytebanen.
Praksisfortelling
Per sitter oppe i treet, mens Rune står under og rister hardt i grenen. «Jeg var her først»
roper han opp. Intet svar. Fortsetter, flere forsøk, men ingen reaksjon. Rune snur seg og
begynner og gå mot en voksen. Per oppfatter dette, og later som han faller ved å henge
seg opp ned i etter bena. «Se på meg Rune, jeg faller. Hjeeelp!». Per snur seg og begynner
og le og går bort til ham. Han tar tak i ham, og «hjelper» ham og falle helt ned. Begge ler,
og de leker videre sammen i treet.
Antall, rom og form
Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin
matematiske kompetanse.
Inne: Lek med tall, former gjennom spill, bøker, bilder, hverdagssituasjoner,
øktplaner, generelt gjennom fysisk aktivitet, orientere seg i rommet. Dette tar
de med seg videre i frileken sin. Ukens barn, telle opp glass, telle frukten, hvor
mange barn sitter på hvert bord, hvor mange barn har fått frukt?
Ute: Orientering, orientere seg i rommet, antall poster.
Hall: Trekke inn tall, figurer og farger i bevegelseslekene. Eks: kaste terning,
og gjøre en bevegelse like mange ganger som terningen viser. Legge ut
klosser i ulike farger, som barna skal løpe og sortere på rett plass. Til slutt
telles alle klossene, er det like mange klosser av hver farge?
Tur: Har eget tema på turen som brukes aktivt.
Maximus: eget førskoleopplegg som forbereder til skolegang.
Barn under 3 år
De yngste barna i barnehagen har andre behov enn de eldste og vår viktigste oppgave er
å skape trygghet. Barna skal få mye nærhet og omsorg og det legges opp til aktiviteter
som barna mestrer. Vi skal være støttende voksne som ser hvert enkelt barn og dets
behov. 1- og 2-åringene går kortere tur og holder seg for det meste i nærmiljøet. 3-åringene utfordres litt mer og drar både på lengre turer og har annet innhold i barnehage­
hverdagen. Vi ønsker at personalet alltid er i utvikling og har ulike kurs og nettverksmøter
vi deltar på som for eksempel hvordan holde gode samlingsstunder for de yngste barna,
språklig utvikling og hvilke aktiviteter appellerer mest til de under 3 år. Fokuset på godt
foreldresamarbeid er en viktig del av jobben på en småbarnsavdeling mye grunnet lite
språk hos mange av barna. Vi ønsker å ha tid til hver enkelt forelder når de leverer og
henter slik at de/vi kan informere om hendelser/beskjeder og lignende.
På avdelingen er alt barna skal leke med i barnas høyde slik at det er lett tilgjengelig for
dem. Under måltidet veileder vi barna slik at de skal føle mestring ved å for eksempel gå
fra tutekopp til å drikke av vanlig kopp. Vi er nøye med å følge dem tett opp og de har alltid
minst en voksen som sitter ved bordet.
Småbarnsavdelingene er på bakkeplan slik at det skal være så tilrettelagt som mulig for
både barn og voksne. Småbarnsavdelingene er i samme etasje slik at de har mulighet til å
samarbeide. Lekene som er på avdelingen er tilrettelagt for den aldersgruppen som er på
avdelingen. Det fysiske miljøet er tilrettelagt for at barna skal få utfolde seg. Det er også
en del matter, puter slik at de får utfordret det motoriske og lekene i barnas høyde slik at
de selv kan velge hva de vil leke med. Barna får mulighet til å bruke sanser ved å se og ta
på ting som henger på veggene. Ellers ved å bruke kroppen og oppleve. Vi har fokus på at
barna skal få mestringsopplevelser hver dag.
Barn med behov for spesiell hjelp og støtte
Alle ansatte deltar på kurs i tegn til tale to ganger i semesteret. En avdeling jobber
med Karlstadmodellen.
Karlstadmodellen er en tankemodell og en praksis modell rundt språk og språkstimulering. Visjonen til Karlstadmodellen er å fremme et godt liv for den enkelte med respekt,
delaktighet og likeverd(stat.ped). Vi har egen veileder i denne modellen som skal hjelpe
oss til å implementere dette i hverdagen. Opplæring i rutiner for barn med diabetes.
Dette gjøres foreldrene til barnet med diabetes. Også vennskapsavdelingen får opp­
læring. Vi har tett samarbeid med spesialpedagog, logoped, audiopedagog og fysio­
terapeut for å kunne gi barna med ekstra behov et best mulig tilbud. Vi har også inngått
en samarbeidsavtale med Signosenteret.
Støtteassistentene får jevnlig veiledning av de eksterne ressurspersonene. Det tilbys
bassengtrening. Den ene avdelingen har et eget rom som er tilrettelagt for trening,
samtidig som det brukes som lekerom hvor de andre barna inkluderes. Fokus på inte­
gritet i barnegruppen, med på en aktivitet med avdelingen hver dag. Voksne bruker tegn
til de andre barna slik at de lettere kan kommunisere.
Overgang barnehage – skole
Maximus
Idrettsbarnehagen orienterer seg om hvordan det fungerer lokalt i forhold til overgangen
barnehage skole i hver enkelt kommune vi har barnehager og følger gitte retningslinjer.
Haslum Idrettsbarnehage forholder seg til retningslinjene i Bærum kommune. Det er
utarbeidet informasjon for foreldre, elever og ansatte i kommunen på internettsiden til
Bærum kommune: https://www.baerum.kommune.no/opplaringslop. Dette skal hjelpe
alle involverte parter å sikre en helhetlig gjennomføring. Den enkelte barnehage har
oversikt over hvilke skoler barna skal begynne på, og har kontakt med disse skolene for å
sikre en så smidig overgang som mulig. Prosedyren i den enkelte bydel/kommune følges.
I våre barnehager er vi opptatt av å gi de eldste barna spesielle opplevelser som knytter
gruppen godt sammen, vekker ytterligere nysgjerrighet i forhold til læring og forbereder
dem til skolestart. Vi tilrettelegger til at barna skal få mulighet til å bli enda mer selv­
stendige.
Maximusgruppen
I idrettsbarnehagen kaller vi førskolegruppen vår for Maximus-gruppen, og følgende kan
foresatte forvente av oss:
• Hver høst er det foreldremøte. Her vil foresatte av Maximusbarna få satt av litt egen slik
at personalet kan informere om innhold og mål for Maximusbarna.
• På hver Maximusgruppe er det minimum en førskolelærer.
• Maximusbarna skal bli trygge og selvstendige barn som er godt rustet til å møte
forventningene som stilles til dem på skolen.
➢
• Holde orden på tingene sine
➢
• Ta imot beskjeder
➢
• Kunne gå på toalettet alene
➢
• Blyantgrep og kunne klippe
➢
• Kjenne igjen/skrive navnet sitt
• Maximusbarna skal få opplevelser som vekker nysgjerrighet for skolerelaterte aktiviteter
➢
• Dette skal gjøres på en lek basert måte, men vi skal være spesielt bevisst
på fagområdene «Språk, kommunikasjon og tekst» og «Antall, rom og form».
• Maximusbarna får lov til å pynte barnehagen til jul, slik at øvrige barn kommer til ferdig
pyntet barnehage 1. desember.
• Det vil bli foretatt en tur til Vangen på leirskole, eller et annet velegnet sted.
Nytt for året er vårt fokus på matpakka for Maximusbarna. Målet er at barna skal få
kjennskap til matkultur og -tradisjoner, samt bidra til å tilberede ulike matpakker og
turmat basert på sesongens råvarer. Vi ønsker å la barna få høste ting i naturen, som kan
konserveres og tas i bruk igjen på matpakken til vinteren. Dette vil være et tverrfaglig
prosjekt hvor alle fagområder kan trekkes inn.
Kosthold
Frokost
AKTIVITET OG KOSTHOLD HENGER NØYE SAMMEN.
Idrettsbarnehagen tilbyr alle måltider i barnehagen med det siktemål å gi barna et variert
og sunt kosthold. Barnehagen er en viktig arena for å fremme sunne kostvaner blant barn.
For å optimalisere dette, samarbeider vi med Universitetet i Oslo (avdeling: kosthold og
ernæring).
Barnehagens satsing på kosthold har også gjort at vi feirer bursdager uten kake, is og
lignende på selve dagen, men vi kan tilby både kaker og is når vi har årstidsbursdag.
Årstidsbursdag har vi fire ganger i året med bursdagsleker som f. eks disco, spa-rom og
andre morsomme aktiviteter. Vi slår oss løs og feirer alle som har hatt bursdag i foregående periode. På selve dagen (til det enkelte barn) markerer vi barnet med flagg, krone,
bursdagssang og stort fokus på barnet.
Idrettsbarnehage er sukkerbevisste barnehager, men ikke helt sukkerfrie.
Idrettsbarnehagene har et sterkt fokus på selve måltidet. Måltidet skal være en positiv og
rolig læringsarena preget av kommunikasjon, sosialt samspill og gode dialoger mellom
barn og voksne. Barna skal oppøve sin selvstendighet, oppleve turtaking og få medvirke i
gjennomføringen av måltidet. Barna skal få kunnskap om maten og hvor den kommer fra
og de skal få øve seg på å bruke bestikk. Barna skal få stimulert sanseinntrykkene
gjennom å se, lukte, smake og føle. De voksne skal være gode rollemodeller som selv
spiser samme mat og som sørger for en hyggelig atmosfære.
Vi ønsker at måltidssituasjonene skal inneholde følgende verdier: trygghet, respekt,
toleranse, omsorg, fellesskap og matglede. Måltidet skal ha sin egenverdi der alle
barna blir sett, hørt og tatt på alvor.
Turmat:
Husk drikke
i sekken!
:-)
Tirsdag
vi
Frokost serverer
08.30.
og
30
07.
kl
m
mello
tå av
Frokosten vil bes
nding,
havregrøt, kornbla
med
brød, knekkebrød
pålegg, frukt og
grø nnsaker.
råkost
Blandet fisk med
og kokte poteter.
Eple
Mandag
saker,
Rent kjøtt, grø nn
bru n saus og kokte
poteter.
Appelsin.
Fredag
pe med
Hjemmelaget sup
friske
t,
iro
ler
gulrot, sel
.
urter og Foccac hia
Druer
Torsdag
Onsdag
ske
Blandet kjøtt, fri
grø nnsaker.
Pære
Fisk, grø nnsaker,
kokte poteter
Melon
Ettermiddagsmat
Ettermiddagsmat
.30.
serverer vi kl 14
ns grove
Idrettsbarnehage
pålegg,
d
me
r
rundstykke
melk, frukt og
grø nnsaker.
Haslum Idrettsbarnehage. Prosessorientert plan måltid
HVILKE VERDIER SKAL
DANNE GRUNNLAGET FOR ARBEIDET?
Måltidssituasjonene skal inneholde følgende verdier:
HVA ØNSKER VI Å OPPNÅ
GJENNOM FROKOSTEN?
HVA SKAL TIL FOR AT MÅLENE SKAL NÅS?
HVA KREVES AV DEN ENKELTE VOKSNE
FOR AT VI SKAL NÅ MÅLENE?
• Barna skal oppleve matglede og glede seg til måltidene
• De voksne må snakke med barna om maten de spiser
• Toleranse
• Barna skal ha gode mestringsopplevelser
• La de eldste hjelpe de yngste
• Likeverdig dialog barn-barn og barn-voksne
• Ønsker at barna skal oppleve høflighet som en naturlig
del av måltidet
• Veilede barna, la de få lov til å prøve og feile
• Matglede
• Fellesskap
• Omsorg
• Trygghet
• Respekt
• Barna skal oppleve måltidet som hyggelig avkobling
• Barna skal få mulighet til å prøve seg på overgang fra
kopp til glass og øve seg på å bruke bestikk
• Barna skal oppleve at det er viktig med god hygiene
• De voksne må gå foran med et godt eksempel og spise
det samme som barna
• Positive voksne rundt bordet
• Husk at måltidet er for barna
• Alle barn skal bli sett også de som ikke ber om det
• De voksne må snakke til og med barn,
ikke med hverandre
• Barna skal oppleve at måltidet er et sted der dialoger
skapes og få kjennskap til gode samtaler
• Vi må ha en felles forståelse for hvordan måltidet skal
være
• Barna skal oppleve gode rollemodeller
• Rose det som er bra, i stedet for å fokusere på det
negativt
• Barna skal få mulighet å delta aktivt selv (forsyne seg
selv osv) og få mulighet til å bli mer selvstendige
• Starte samtaler med barna
• Positivt fokus på å smake på ting
HMS
I Idrettsbarnehagene har vi et stort fokus på HMS (helse, miljø og sikkerhet). BBG har
ansatt egen HMS-leder som, sammen med styrere/daglig ledere i hver barnehage, skal
sikre at det systematiske HMS-arbeidet til enhver tid fungerer optimalt. Hver barnehage
har også eget verneombud, stedlig brannvernsleder og førstehjelpsansvarlig. Disse
foretar rutinekontroller hver måned. I tillegg til HMS-rutinene har vi valgt å bruke eksterne
konsulenter i forhold til IK mat. Vi bruker Ecolab som har gode rutiner i forhold til kjøkkenhygiene.
Foreldreråd og samarbeidsutvalg (SU)
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal barnehagen ha et foreldreråd og et
samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldrene/de foresatte til alle barna i
barnehagen. Her kan alle foreldre møtes og diskutere ønsker og behov og komme med
forslag til barnehagen. Foreldrerådet skal bli forelagt saker som er viktige for foreldrenes
forhold til barnehagen, herunder foreldrebetalingen. Foreldrerådet velger foreldre­
representanter til samarbeidsutvalget.
SAMARBEID
Samarbeidsutvalget skal først og fremst ivareta samarbeidet mellom barnehagen og
hjemmene, og utvalget skal bestå av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen. Eier kan
delta i samarbeidsutvalget etter eget ønske. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende,
kontaktskapende og samordnende organ for alle parter som på ulike måter har et ansvar
for barnehagens innhold og drift. Samarbeidsutvalget skal ha seg forelagt saker som er av
viktighet for barnehagens innhold og virksomhet, herunder med utgangspunkt i rammeplanen fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.
Personalsamarbeid
For å skape et miljø hvor både barn og voksne trives er det viktig å ha et godt personal­
samarbeid. Vi ønsker at personalet skal ha en åpen og aksepterende holdning til hver­
andre. Vi har variert bakgrunn, men også en viktig felles forankring i forhold til gleden ved
bevegelse og troen på konseptet. Vi bruker personalmøter og planleggingsdager til å
diskutere arbeidet med felles holdninger og arbeidsmetoder vi bruker i barnehagen.
Foreldresamarbeid
Vi ønsker at alle foreldrene skal føle tilhørighet og eierskap til barnehagen, samtidig som
de skal oppleve at de har mulighet for å være med å påvirke barnas hverdag. Et nært
samarbeid mellom barnehage og hjem gir de best forutsetninger for gode år i barnehagen
for barna.
FAU
I Idrettsbarnehagen ønsker vi også å ha et FAU (foreldrenes arbeidsutvalg).
Det velges to representanter fra hver avdeling (en hovedrepresentant og en vara).
Representantene velges på foreldremøte.
FAU har som hovedoppgave å styrke samarbeid og fellesskap mellom barnehage og hjem.
Det kan for eksempel være arrangementer som juletrefest, sommerfest og lignende.
januar 2013
Mandag
Idrettsped.
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
Nyttårsdag
2.
3.
4.
Oppstart etter
juleferien
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
Foreldremøte
Soleus og
Sartorius
23.
Foreldremøte
Iliacus og
Serratus
24.
Foreldremøte
Gluteus og
Trapezius
25.
26.
27.
28.
29.
30.
31.
Periode 1
Februar 2013
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
2.
3.
9.
10.
7.
8.
Vinterfestivaluke
6.
Samefolkets
dag
Vinterfestivaluke
Vinterfestivaluke
Vinterfestivaluke
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
4.
5.
Vinterfestivaluke
Periode 1
Mars 2013
Mandag
4.
Tirsdag
5.
Onsdag
6.
Torsdag
7.
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
2.
Årstidsbursdag
3.
8.
10.
9.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
Påske­
frokostuke
19.
Aktivitetsdag
Påske­
frokostuke
20.
Påske­
frokostuke
21.
Påske­
frokostuke
22.
Påske­
frokostuke
23.
24.
25.
Påskestengt
26.
Påskestengt
27.
Påskestengt
28.
Påskestengt
Skjærtorsdag
29.
Påskestengt
Langfredag
30.
31.
Periode 1
r
Påskeforberedelse
lsene ønsker
I påskeforberede
kjennskap
få
al
vi at barna sk
r påske og
til hvorfor vi feire
til påsken.
t
tradisjoner knytte
å knytte
g
rli
tu
Det er også na
n, og det
re
vå
t
mo
p
påsken op
til nytt liv.
at naturen våkner
skepynt og
Vi leser, lager på
r.
lærer påskesange
april 2013
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
Påskestengt
2. påskedag
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Vangen for
Maximusbarna
11.
Vangen for
Maximusbarna
12.
Vangen for
Maximusbarna
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
29.
30.
Periode 2
mai 2013
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
1.
Barnehagen
stengt
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Verdens
Aktivitetsdag
9.
Barnehagen
stengt
Kr. himmelfart
10.
Barnehagen
stengt
Planleggingsdag
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17. mai-feiring
17.
Barnehagen
stengt
Nasjonaldag
18.
19.
24.
25.
20.
Barnehagen
stengt
2. pinsedag
21.
27.
28.
Dugnad
22.
29.
23.
30.
31.
Årstidsbursdag
Periode 2
Søndag
26.
17. mai
, går i
Vi feirer med sang
-leker i
tog og har 17. mai
ant av
barnehagen i fork
dagen.
Vår
dag
Verdens aktivitets
Da
.
arrangerer 8. mai
rn fra
ba
inviteres førskole
en
til
andre barnehager
me og
m
so
dag fylt med mor
ter i
ite
iv
kt
utfordrende utea
gre
yn
De
Idrettsbarnehage.
har
r,
vå
barna i barnehagen
et
ss
pa
egne aktiviteter til
sin aldersgruppe.
juni 2013
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Periode 2
Søndag
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
Sommerfest
barn og
foreldre
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
Sommer­
festivaluke
25.
Aktivitetsdag
Sommer­
festivaluke
26.
Sommer­
festivaluke
27.
Sommer­
festivaluke
28.
Sommer­
festivaluke
29.
30.
Overgang til
ny avdeling
d tilVi begy nner en go
r barn
venningsprosess fo
storbarnssom skal starte på
. De får
avdeling til høsten
deling for
besøke sin nye av
voksne
å bli kjent med de
der.
og barna som går
juli 2013
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
Sommerstengt
16.
Sommerstengt
17.
Sommerstengt
18.
Sommerstengt
19.
Sommerstengt
20.
21.
22.
Sommerstengt
23.
Sommerstengt
24.
Sommerstengt
25.
Sommerstengt
26.
Sommerstengt
27.
28.
29.
Sommerstengt
30.
Sommerstengt
31.
Sommerstengt
Periode 2
God
)
:
r
e
m
m
o
s
August 2013
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
1.
Fredag
2.
Lørdag
3.
Søndag
4.
Periode 3
5.
Planleggingsdag
6.
Oppstart
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
26.
27.
28.
29.
30.
Årtidsbursdag
31.
25.
og
Fokus på vennskap
tilvenning
som teddybjørner
”Gode venner er
et!”
jo mer er de elsk
– jo eldre de blir,
(ukjent).
r tillit,
være en arena fo
Barnehagen skal
er
skap. Tilvenning
trygghet og venn
vi
og
,
på
te
en
sp
er
ofte noe foreldre
for
tte
re
til
rholdene
ønsker å legge fo
d
go
en
er
ev
pl
små op
at både store og
rneba
tts
re
Id
i
r
rte
sta
overgang når de
periode 1 en viktig
hage. Derfor blir
barna
bber med å gjøre
periode hvor vi jo
e
ap
til rette for å sk
trygge og legger
ne
ks
vo
og
mellom barn
gode relasjoner
på avdelingen.
September 2013
Mandag
2.
Tirsdag
3.
Onsdag
4.
Torsdag
5.
Fredag
6.
Lørdag
7.
Søndag
8.
Periode 3
9
10.
11.
16.
17.
Foreldremøte
småbarna.
Felles info for
nye foresatte
23.
24.
Aktivitetsdag
30.
12.
13.
Planleggingsdag
14.
15.
18.
19.
Foreldremøte
storebarna.
Info om
Maximusgruppa
20.
21.
22.
25.
27.
28
29.
26.
Oktober 2013
Mandag
Tirsdag
1.
Onsdag
2.
Torsdag
3.
Fredag
4.
Lørdag
5.
Søndag
6.
Periode 4
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
FN-dagen
og barnas
innsamllingsaksjon/Forut
25.
26.
27.
28.
29.
30.
31.
November 2013
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
1.
Lørdag
2.
Søndag
3.
Periode 4
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
Årtidsbursdag
21.
22.
Planleggingsdag
23.
25.
26.
27.
28.
Maximusovernatting. De
pynter til jul
29.
30.
24.
Årstidsbursdag
arrangerer
Idrettsbarnehage
ganger i
årstidsbursdag 4
en felles
året hvor man tar
rna som
feiring for de ba
i perioden.
har hatt bursdag
st for
Vi lager en stor fe
spennenbarna med mange
alle, samt
de aktiviteter for
stra god
at det blir litt ek
elsdagen
mat. På selve føds
et får
flagger vi og barn
sang.
krone og bursdags
Desember 2013
Mandag
2.
9.
Tirsdag
Onsdag
3.
Nisse­
aktivitetsdag
4.
10.
11.
Torsdag
5.
Fredag
6.
Lørdag
7.
Søndag
8.
Periode 4
12.
13.
Lucia
14.
15.
16.
17.
18.
Barnas
julebord
19.
20.
21.
22.
23.
Planleggingsdag
24.
Barnehagen
stenger til jul.
Julaften
25.
Første juledag
26.
Andre juledag
27.
28.
29.
30.
31.
Nyttårs­aften
1. januar 2014
Første nyttårsdag
2. januar 2014
Barnehagen
åpner etter jul
Juleforberedelser
formidle og
I adventstiden vil vi
onen gjennom
isj
ad
videreføre juletr
ger og fortellinger.
baking, forming, san
samvær er viktig.
Fellesskap og sosialt
være en fredfull
al
Jul i barnehagen sk
s. Forventningen
tid uten stress og ma
en nærmer seg
og gleden over at jul
skal ivaretas.
angementer i
Vi har en del faste arr
re. Blant annet
alle barnehagene vå
rnas julebord,
adventssamlinger, ba
Lucia feiring.
og
nisseaktivitetsfest
også?
sen
nis
er
Kanskje komm
Vi sees
i 2014!
Haslum Idrettsbarnehage AS | Gjønnesjordet 36 | 1357 Bekkestua
[email protected]