Transcript 5-åRs RappoRT - Sunn Jenteidrett

5-ÅRS RAPPORT
2008 – 2013
sunnjenteidrett.no
5-årsrapport
– tiltak, aktiviteter og status
1. Innledning
5
2. Bakgrunn
7
Rådslag og arbeidsgruppe
8
Beskrivelse av problemområdet
8
Beskrivelse av prosjektet og delprosjekter
9
3. Tiltak og aktiviteter
13
Delprosjekt 1 – Kompetanseheving
15
Delprosjekt 2 – Helhetsmodellen
21
Delprosjekt 3 – Bekymringsmeldinger
22
Delprosjekt 4 – Samarbeid mellom særforbund
24
Delprosjekt 5 – Toppidrettsgymnas
25
Delprosjekt 6 – Sunnjenteidrett.no og sosiale medier
26
Delprosjekt 7 – Forskningsprosjektet
27
Synliggjøring av prosjektet
30
Sponsorer og samarbeidspartnere
30
4. Status og veien videre
31
Innledning
4 Sunn jenteidrett | 5-årsrapport
Innledning
1. INNLEDNING
sunn jenteidrett | 5-årsrapport
Innledning
1. innledning
Sunn Jenteidrett ble i 2008 etablert som et femårig prosjekt med Norges friidrettsforbund
(NFIF), Norges orienteringsforbund (NOF), Norges skiforbund (NSF) og Norges skiskytterforbund (NSSF) som eiere. Norges idrettsforbund (NIF) og Olympiatoppen (OLT) har vært
viktige bidragsytere i prosjektet, både med ressurser i form av penger og fagpersonell.
Sunn Jenteidretts visjon er å skape en sunnere jenteidrett og holde de friske utøverne friske. Sunn Jenteidrett
er først og fremst et forebyggende prosjekt. Vi driver ikke
behandling av spiseforstyrrelser.
Prosjektets målgrupper er jenter i alderen 13–22 år i
utholdenhetsidrettene langrenn, skiskyting, friidrett og
orientering, samt trenere, ledere og støtteapparat
inkludert helsepersonell og foreldre.
Prosjektet er underlagt en styringsgruppe med representanter fra de ulike eierne og støttespillerne.
Dagens styringsgruppe
Erlend Slokvik – leder av styringsgruppa,
visepresident NSSF
Inge Andersen – generalsekretær NIF
Jarle Aambø – toppidrettssjef
Kristin Sæterøy – visepresident NSF
Bente Landmark – styremedlem NOF
Ingrid Rolland – styremedlem NFIF
Stein Opsahl – generalsekretær NSF
Åge Skinstad – langrennssjef
Rakel Rauntun – generalsekretær NSSF
Bjørnar Valstad – generalsekretær NOF
Kjetil Hildeskor – generalsekretær NFIF
6 Sunn jenteidrett | 5-årsrapport
Sunn Jenteidretts administrasjon består i dag av
prosjektleder og ernæringsfysiolog i full stilling, samt
fagperson på spiseforstyrrelser i 25 % stilling og prosjektansvarlig Sunn Jenteidrett-camp i 20 % stilling. Til
sammen 2,45 årsverk. Antall årsverk har variert med
økonomiske rammer og behov knyttet til planlagte
aktiviteter. I tillegg har Sunn Jenteidrett hatt en kontaktperson i Olympiatoppens ernæringsavdeling og spiseforstyrrelsesteam, og forskningsprosjektet har hatt en
stipendiatstilling finansiert av NIH, Senter for idrettsskadeforskning og midler fra Olympiatoppen kanalisert
gjennom Sunn Jenteidrett.
Det er også en prosjektgruppe bestående av utdanningsansvarlige i de fire forbundene, som samarbeider om
ulike tiltak og aktiviteter overfor trenere og utøvere. Sunn
Jenteidrett spiller på ressurspersoner i de ulike forbund
og NIF/Olympiatoppen.
Administrasjon
Else-Marthe Sørlie Lybekk – prosjektleder
Marianne Strand-Udnæseth – klinisk ernærings fysiolog (i permisjon)
Kristin Brinchmann Lundestad – ernæringsfysiolog (vikar)
Runi Børresen – fagansvarlig spisefor styrrelser, førstelektor ved Høgskolen i Buskerud
Ingrid Haukvik-Jensen
– prosjektansvarlig camp
Bakgrunn
2. bakgrunn
sunn jenteidrett | 5-årsrapport
7
Bakgrunn
2. bakgrunn
I denne delen beskrives Sunn Jenteidretts tilblivelse og oppstart – fra initiativ og rådslag
til prosjektplan og prosjektoppstart. Den bygger på arbeidsgruppas prosjektplan som ble
utarbeidet i forkant av prosjektets oppstart.
2.1 Rådslag og arbeidsgruppe
2.2 Beskrivelse av problemområdet
4.desember 2007 ble rådslaget «Fra jente til kvinne –
samtidig som man vil bli god i idrett: Idrettsjenter, spise­
problematikk og feiltrening» arrangert. Initiativet kom fra
Norges skiforbund på bakgrunn av dialog med utøvere og
foreldre som var engasjerte innen langrenn, friidrett,
orientering og skiskyting. Foreldrene opplevde hvordan
temaene påvirket miljøene deres døtre lever i, og ønsket
økt fokus på problematikken.
Utseende, kropp og vekt opptar mange unge jenter i
dagens samfunn, slik det har gjort i mange generasjoner.
Det finnes mange ulike modeller som diskuterer årsaksforhold knyttet til utviklingen av spiseforstyrrelser. Det å
ha en spiseforstyrrelse kan medføre en rekke negative
konsekvenser – både fysiologiske, som manglende effekt
av trening, tap av menstruasjon og utvikling av beinskjørhet, samt psykologiske og sosiale, med redusert livskvalitet som følge.
Rådslaget samlet sentrale personer innen aktuelle
idretter, og det kom mange gode innspill fra utøvere,
trenere, foreldre og ledere. Det var enighet om at forebyggende tiltak måtte settes i gang for å skape en
sunnere idrett. I etterkant av rådslaget ble det satt ned en
arbeidsgruppe fra de fire særforbundene. Arbeidsgruppen
fikk i mandat å utarbeide en prosjektplan for å forebygge
spiseforstyrrelser og utvikle en sunnere trenings- og
konkurransekultur blant jenter innen utholdenhetsidrettene i disse forbundene.
Medlemmene av arbeidsgruppen var:
Ellen Moen – lege, NSF, leder av gruppen
Anette Eriksen – utdanningsansvarlig, NSF
Wenche Engebretsen – koordinator for jenteprosjekt, NSSF
Frode Balchen – juniorlandslagstrener, NOF
Veslemøy Hausken – fysioterapeut, tidligere styremedlem og tidligere toppidrettsutøver, NFIF
Espen Tønnessen – representant for idretts gymnasene, bakgrunn fra NIH, OLT og trener i friidrett, lærer Wang Toppidrett
Jorunn Sundgot-Borgen – professor i fysisk aktivitet og helse, leder av ernærings­ avdelingen ved OLT
Lars Engebretsen – lege, leder av helse avdelingen ved OLT
Fanny Welle-Strand Horn– utøver innen skiskyting, langrenn og orientering
8 Sunn jenteidrett | 5-årsrapport
I begrepet forstyrret spiseatferd inngår alt fra det å ha et
for restriktivt energiinntak og overspisings­perioder til bruk
av ekstreme vektreguleringsmetoder. Dette kan betegnes
som anoreksi, bulimi eller såkalte uspesifikke spiseforstyrrelser. Sentralt i en spiseforstyrrelse står alle tankene
og følelsene som knytter seg til mat og som gjerne styrer
store deler av hverdagen.
Forskning utført ved Norges idrettshøgskole viser en
forekomst av spiseforstyrrelser på 20 % blant kvinnelige
eliteutøvere og 24 % hos kvinnelige utøvere i utholdenhetsidretter. Dette er høyere enn i normalbefolkningen
(9 %). Det å satse på utholdenhetsidrett, inne­bærer med
andre ord økt risiko for å utvikle en spiseforstyrrelse
(Sundgot-Borgen og Torstveit 2004).
Det finnes lite forskning som påviser sikre årsaker til dette,
men man kan tenke seg flere ulike forklaringer. Man ser
blant annet at en del personlighetstrekk hos gode idrettsutøvere korrelerer med personlighetstrekk som gjør en
utsatt for å utvikle spiseforstyrrelser. Disse trekkene er for
eksempel ekstrem prestasjonsorientering og høy grad av
perfeksjonisme. Noen kommer inn i idretten på grunn av
en spiseforstyrrelse, og bruker idretten som arena for å
leve ut sin spiseforstyrrelse. Andre utvikler en spiseforstyrrelse bevisst eller ubevisst som uttrykk for at de
ønsker å avslutte idrettssatsingen sin.
Undersøkelser viser at utøvere som har utviklet en
spiseforstyrrelse selv mener at ønsket om å heve sitt
prestasjonsnivå via vektreduksjon er hovedårsaken til at
de mistet kontroll og utviklet spiseforstyrrelsen. Dilemmaet
til jentene – og ofte deres trenere – kretser rundt det
Bakgrunn
faktum at vekt er en prestasjonsfaktor og at vektnedgang i
en del tilfeller medfører prestasjons­fremgang på kort sikt.
I en del miljøer har man et strengt ideal om hvordan
atletkroppen bør se ut. Kroppen blir ofte eksponert i
trange eller lite klær. Det kan utvikle seg en del forestillinger om hva som må til for å nå toppen, som ikke
alltid stemmer med virkeligheten. I tillegg er det ofte
sterke psykologiske krefter som virker mellom unge
jenter i tette miljøer, og ringvirkningene av at en jente
utvikler problemer kan bli store.
2.3 Beskrivelse av prosjektet og delprosjekter
En av målsettingene med prosjektet er å endre holdningene til unge jenter når det gjelder vekt og prestasjon.
Jentene må få kunnskap og forståelse for at kroppen
endrer seg i puberteten, og at dette naturligvis vil
medføre forandringer i kroppsfasong. I pubertetsfasen
skal man konsekvent fraråde vektjustering (slanking).
Det finnes nok av andre prestasjonsfremmende faktorer
å jobbe med i denne aldersperioden. Trenere og ledere
bør i denne perioden arbeide systematisk med å utvikle
et mestringsorientert trenings- og konkurranseklima.
På denne måten fremmes et positivt selvbilde som kan
medføre at man stiller sterkere og tryggere til å ta de
riktige, egne valgene, både når det gjelder ernæring og
trening. Over tid vil dette sannsynligvis føre til en redusert forekomst av spiseforstyrrelser og bedre idrettslige
resultater.
Vi mener at det er essensielt at alle som jobber med
unge idrettsjenter skal være sitt ansvar bevisst og søke
kompetanse rundt problemstillingen. I stor grad handler
dette om å innse realiteten med at temaet opptar mange
idrettsjenter og at det derfor er viktig å komme jentene i
møte på dette. Deretter må man utfordre seg selv på å
begynne å snakke om temaet. Kropp og mat er for
mange knyttet til følelser, og dette kan være en grunn til
at mange trenere/ledere opplever det som en utfordring å
begynne snakke om det. Det viser seg at det ikke alltid er
lett i relasjonen ung idrettsjente og voksen mannlig trener
å oppnå en trygg og god kommunikasjon om disse
vanskelige og personlige temaene.
På rådslaget hadde man også de ikke-fungerende eller
feiltrente unge idrettsutøverne på dagsordenen. Dette er
en gruppe som vi har valgt ikke å ta inn i handlings­
planen formelt. Vi tror imidlertid at mange av prinsippene
rundt forebygging av spise­forstyrrelser kan gjelde også
for forebygging av mange av disse tilstandene. Spiseforstyrrelser kan delvis være årsak til eller komme i kjølvannet av slike overbelastnings­perioder. Det å våge å
snakke med jentene om de tingene som opptar dem,
inkludert ulike belastninger i livet utover treningen, vil
trolig kunne gi en innsikt i utøverens totalbelastning som
kan bidra til en bedre treningsveiledning.
Man har sett at økt fokus på liknende problemområder i
en overgangsfase kan skape økt forekomst av problemene, enten som en reell økning av antall tilfeller eller på
grunn av økt rapportering som en konsekvens av større
åpenhet. Dersom dette skulle oppstå, bør prosjektet
allikevel fortsette siden det er grunn til å forvente effekt
av tiltakene over tid.
I prosjektplanen har vi fokus på den vanlige idrettsjenta
– hun som kommer psykisk og fysisk frisk inn i idretten,
for så å utsettes for de idrettsspesifikke risikofaktorene.
Hvordan kan vi redusere en slik tilleggsrisiko? Hvordan
kan vi klare å snu en begynnende forstyrret spise­atferd?
Målet er å holde de friske jentene friske, og skape en
enda sunnere jenteidrett.
Hovedmålgruppen for prosjektet er kvinnelige utøvere i
aldersgruppen 13–22 år. Dette er den perioden jenter er
mest påvirkbare, både i negativ og i positiv retning, siden
holdninger og selvbilde ofte er i sterk utvikling. Man får
med potensielt vanskelige perioder som pubertets­
utvikling, flytting hjemmefra og junior-/seniorovergang.
Jentenes holdninger og atferd kan best påvirkes av
kunnskapsrike og bevisste foreldre, trenere og ledere. Av
den grunn er det sentralt i prosjektet å øke kompetansen
knyttet til spise­forstyrrelser og idrett hos disse gruppene.
Hovedmålet for prosjektet er i løpet av fem år å oppnå en
drastisk reduksjon i antall tilfeller av spiseforstyrrelser
blant jenter innen aktuelle idretter.
sunn jenteidrett | 5-årsrapport
9
Bakgrunn
En forutsetning for å nå dette målet er å øke kunnskaps
nivået og endre holdningene rundt spise­problematikken
blant foreldre, trenere og annet støtteapparat i idretten.
Sentralt står en økt erkjennelse, åpenhet og kompetanse
omkring temaet, og dessuten en økt villighet til å arbeide
aktivt med problematikken.
I tillegg må tilgjengeligheten til et fungerende behandlingsapparat styrkes.
Det er utarbeidet skisser for sju delprosjekter som
arbeidsgruppa tenker er sentrale i arbeidet for å nå
overnevnte målsetting:
1. Kompetanseheving
2. Innføring av helhetsmodellen
3. Håndtering av bekymringsmeldinger
4. Samarbeid mellom særforbundene
5. Toppidrettsgymnasene
6. Utvikle internettportal
7. Forskningsprosjekt
Videre beskrives kort de sju delprosjektene.
1. Kompetanseheving
Hvordan endre holdninger og øke kunnskapsnivået og
åpenheten omkring spiseforstyrrelser blant trenere,
utøvere, foreldre og andre aktører innenfor idretten?
Det er mye usikkerhet omkring temaet ernæring og
spiseforstyrrelser blant trenere, ledere, utøvere og
foreldre. Jentenes holdninger og atferd kan best påvirkes
gjennom et kunnskapsrikt og bevisst støtteapparat.
For å øke kunnskap, endre holdning og atferd foreslås
følgende tiltak rettet mot de ulike målgruppene:
1. Trenere
• utvikle litteratur for trenerutdanningen på ulike nivå
• utvikle brosjyrer som rettes mot trenere og ledere
• kurs for landslagstrenere
• seminar/kurs for trenere på klubbnivå
2. Utøvere
• utvikle brosjyrer rettet mot utøvere
• seminar/kurs for utøvere på høyere nivå
3. Foreldre
• utarbeide informasjonsmateriell rettet mot foreldre
4. Helsepersonell tilknyttet særforbundene
• kursing i vurdering og oppfølging av spiseforstyrrelser for helsepersonell knyttet til særforbundene
5. Andre
• øke kompetansenivået hos alle personer som er
engasjert i norsk idrett
• utarbeide retningslinjer for hvordan media bør håndtere og omtale temaet
10 Sunn jenteidrett | 5-årsrapport
Bakgrunn
2. Innføring av helhetsmodellen
4. Samarbeid mellom særforbundene
Hvordan utvikle et prestasjonsklima med høyt kunnskapsnivå som skaper åpenhet og trygghet rundt mat og
kropp i utøvergrupper med jenter?
Hva skal særforbundene gjøre sammen for å redusere
antall spiseforstyrrelser blant kvinnelige utøvere i
orientering, langrenn, skiskyting og friidrett? Helhetsmodellens grunntanke er at ved å jobbe med hele
mennesket, legges det til rette for sunn jenteidrett og
positiv prestasjonsutvikling. Denne måten å tenke på
innebærer at man aktivt jobber med spiseproblematikk
og temaer knyttet til kosthold og ernæring.
Mange unge utøvere driver flere av idrettene som inngår
i dette samarbeidet. Særforbundene skal etablere en
felles policy for hvordan forbundene skal håndtere
utfordringene som knytter seg til spiseforstyrrelser, samt
samarbeid om utdanningen av støtteapparat.
Modellen skal kunne gjennomføres i ulike typer lag/
klubber som samles ofte eller sjelden, og skal kunne
brukes både i forbindelse med treningssamlinger og når
utøvere er samlet ved konkurranser. På treningssamling
eller konkurranser skal forholdene legges til rette slik at
kostholdet blir optimalt og rammen rundt måltidet blir
god. Støtteapparatet må bli bevisst sitt ansvar når det
gjelder å oppdage/identifisere eventuell uheldig atferd
eller holdninger til egen kropp, mat og prestasjon. Alle
forbundenes landslag med jenter i aktuell alder bør tenke
helhetlig og ta i bruk elementer fra modellen.
I tillegg til å implementere Sunn Jenteidrett i forbundenes
arbeid, skal en sikre en felles håndtering av utøver i
forbindelse med representasjonsoppgaver, og det bør
jobbes med å øke andelen kvinnelige trenere. Målet er at
det skal være en minimum én kvinnelig trener både i
senior- og juniorlandslaget.
3. Håndtering av bekymringsmeldinger
Hvordan skal forbundene håndtere henvendelser
angående utøvere med mulige spiseproblemer?
1. Utøvere på krets- og klubbnivå
Forbundene skal engasjere en person som har ansvar
for å ta imot alle henvendelser som gjelder utøvere med
mulige spiseproblemer.
2. Utøvere med stipend eller på landslag
Henvendelser som er knyttet til stipend- og landslagsutøvere skal kontakte OLT og få råd og veiledning av
ernæringsekspertise eller Olympiatoppen sitt spiseforstyrrelsesteam, med lege som medisinsk ansvarlig.
5. Toppidrettsgymnasene
Hva skal toppidrettsgymnasene gjøre for å redusere
antall spiseforstyrrelser blant kvinnelige utøvere i
orientering, langrenn, skiskyting og friidrett?
Det bør igangsettes forebyggende tiltak på toppidrettsgymnasene. Tiltakene bør konsentrere seg om å utvikle et
mestringsorientert trenings- og konkurranseklima med
fokus på ferdighets­utvikling. Treningsmiljøet skal optimalisere elevenes prestasjonsutvikling over tid, der målet er
å skape gode seniorutøvere.
Det bør også være et mål å øke andelen kvinnelige
trenere, kurse trenere som er der i dag, lære elever om
prestasjonsernæring, servere mat etter trening/på
skolen, sette ernæring, vekst og utvikling samt spiseforstyrrelser på dagsordenen på foreldremøter.
sunn jenteidrett | 5-årsrapport
11
Bakgrunn
6. Utvikle internettportal
7. Forskningsprosjekt
Hvordan spre nyttig informasjon om spiseproblematikk i
idretten via internett? Siden det er liten kunnskap om spiseforstyrrelser blant
unge idrettsutøvere og forebygging av spiseforstyrrelser
foreslås et intervensjonsprosjekt på toppidrettsgymnas,
der en kan måle om forebygging har effekt.
Det skal etableres en internettportal,
www.sunnjenteidrett.no, der man på en enkel måte vil
kunne spre kvalitetssikret kunnskap om Sunn Jenteidrett.
Det skal etableres en link til portalen fra særforbundenes
hjemmesider.
Internettportalen skal blant annet inneholde kunnskap
om prestasjonsernæring og spiseforstyrrelser, prosedyrer
for bekymringsmeldinger, aktuelle nyheter og informasjon
om prosjektet og annen relevant litteratur og forskning.
Det kan også legges til rette for nettmøter/diskusjoner
med fagpersoner og ekspertise. Informasjon bør skreddersys til de ulike målgruppene.
12 Sunn jenteidrett | 5-årsrapport
Bakgrunn
3. TILTAK og aktiviteter
sunn jenteidrett | 5-årsrapport
13
Tiltak og aktiviteter
3. TILTAK og aktiviteter
Sunn Jenteidrett har i perioden 2008–2013 hatt et høyt aktivitetsnivå, med forskjellige tiltak og aktiviteter rettet mot de ulike målgruppene.
Hovedmål Sunn Jenteidrett:
• Redusere forekomst av spiseforstyrrelser blant unge jenter i våre idretter
• Heve kompetansen hos trenere om idrett og spiseforstyrrelser og hvordan de kan skape arenaer for en sunn
utvikling av hele mennesket og gode idrettsprestasjoner
• Øke kunnskapen om kosthold og ernæring blant utøvere og trenere
Vårt hovedfokus i prosjektperioden 2008–2013 har vært å:
–– Skape en merkevare og sette Sunn Jenteidrett på dagsordenen i de ulike målgruppene
–– Øke kunnskapen om kosthold og ernæring blant utøvere og trenere
–– Heve kompetansen om spiseforstyrrelser blant trenere, ledere og støtteapparat
Tidslinje i utvikling av nye tiltak og aktiviteter
2008–2009:
• Skape en merkevare, forankre prosjektet og
gjøre det kjent i idretten
• Utvikle informasjons- og brosjyremateriell
• Utvikle foredrag mot ulike målgrupper
• Utvikle www.sunnjenteidrett.no
• Sette i gang forskningsprosjekt
• Bygge opp og bemanne bekymringstelefon
• Bygge nettverk med ernæringsfysiologer og
helsepersonell
2010:
• Ferdigstille, markedsføre og selge kokeboka
Spis smart
• Utvikle og drifte blogg.sunnjenteidrett.no
• Få på plass et nettverk/ambassadørkorps
2011:
• Utvikle konseptet «Sunn Jenteidrett-camp»
• Utvikle «Spis smart»-konsept mot klubber
• Utvikle retningslinjer for konkurransenekt
(«Den dårlig ernærte utøver») i samarbeid
med Olympiatoppen
14 Sunn jenteidrett | 5-årsrapport
2012:
• Implementere retningslinjer for konkurransenekt
(«Den dårlig ernærte utøver») i seniorlandslag i
samarbeid med Olympiatoppen
• Utvikle og lansere e-læringsprogram om idrettsernæring, idrett og spiseforstyrrelser på portalen
kurs.sunnjenteidrett.no
• Utarbeide konsept om ernæring for ski- og toppidrettsgymnas med casebasert undervisningsopplegg og praktisk matlagingskurs
• Nyutvikling av nettsider, bygge opp kommunikasjon gjennom sosiale medier.
2013:
• Utarbeide konsept om mental trening/selvfølelse
i samarbeid med Olympiatoppen unge utøvere til
bruk på ski- og toppidrettsgymnas.
• Implementere retningslinjer for konkurransenekt
(«Den dårlig ernærte utøver») i juniorlandslag i
samarbeid med Olympiatoppen
• Jubileumskonferanse
Tiltak og aktiviteter
Delprosjekt 1 – Kompetanseheving
Kompetanseheving er en rød tråd i flere av delprosjektene, men det er også et eget delprosjekt. For
unge utøvere tilbyr vi primært foredraget «Spis smart»,
et foredrag om kosthold og idrett, mens vi for trenere,
ledere og foreldre har hatt kurs, seminarer og foredrag
om idrett og spiseforstyrrelser.
som en inngang til å snakke om
kosthold, har vært en suksessfaktor for
å nå ut til de unge utøverne. Tilbakemeldingene vi har
fått, både direkte etter foredragene, i etterkant og
gjennom vår spørreundersøkelse, tyder på at «Spis
smart» har funnet sin plass.
Spis smart – foredrag for unge utøvere
For å øke kunnskapen om kosthold og ernæring hos
unge utøvere har vi utviklet foredraget «Spis smart».
Dette opplegget retter seg mot unge utøvere, både jenter
og gutter, fra 13 år og oppover. «Spis smart» bygger på
kostholdsanbefalinger fra norske helsemyndigheter og
Olympiatoppen og er utarbeidet i samarbeid med
Olympiatoppens ernæringsavdeling.
Det er utarbeidet et eget materiell til «Spis smart», som
består av PowerPoint-presentasjon, brosjyre og plakat.
I tillegg har vi tatt bilder til foredragsserien, til bruk i
e-læring og nettsider, som har bidratt til at vi i dag har en
egen bildedatabase med Sunn Jenteidrett-uttrykk.
Foredragene har blitt holdt av ansatte i Sunn Jenteidrett
og ernæringsfysiologer i vårt nettverk som vi har hatt
under opplæring.
Totalt har det blitt holdt mer enn 200 kostholdsforedrag
for klubber, kretser og skoler med til sammen ca.
10 000 tilhørere.
Vi opplever både at interessen og behovet for disse
foredragene om kosthold har vært stor. Det er få tilbydere av «nøytrale» kostholdsforedrag, og svært få rettet
mot unge idrettsutøvere. Vår filosofi har vært å bruke
idretten som gulrot for å øke de unges motivasjon og
bevissthet om kosthold. «Dersom du vil bli like god som
de beste, bør du være opptatt av kosthold, og få i deg
dette..». På denne måten opplever vi at vi har nådd frem
til de unge med de norske kostholdsrådene. Selv om ikke
alle blir toppidrettsutøvere, så kan idretten være en
arena der unge får med seg lærdom som er bra for
helsa, både på kort og lang sikt. Å bruke idrett, og
eksempler om kosthold fra de beste idrettsutøverne,
Forside «Spis smart» – folder til deltakerne
Trenerkurs og seminarer
Mens fokuset vårt mot unge utøvere har vært å øke
kunnskapen om kosthold og dets betydning for idrett,
har fokuset vårt mot trenere i tillegg dreid seg om å heve
kunnskapen om idrett og spiseforstyrrelser.
Det er holdt 6 store trenerseminarer (Oslo, Trondheim,
Bergen, Stavanger, Harstad og Kristiansand). Disse har
vært åpne for alle og har samlet fra i underkant av 100
deltakere og oppover.
Sunn Jenteidrett har bidratt på trenerkurs i de fire
idrettene der kosthold og idrett og spiseforstyrrelser har
stått i fokus. Gjennom foredrag, casepresentasjoner med
diskusjoner og refleksjonsoppgaver har tematikken blitt
belyst og gjennomgått.
Vi har også holdt innlegg og foredrag på fellessamlinger
for trenere på toppidrettsgymnas.
sunn jenteidrett | 5-årsrapport
15
Tiltak og aktiviteter
e–læringsportalen
De fire idrettene som samarbeider om Sunn Jenteidrett
har hatt egne trenerkurs for å stimulere kvinner til å
fortsette å jobbe som trenere også oppover i årsklassene, der det er få kvinnelige trenere.
Til sammen har det blitt holdt ca. 30 foredrag, kurs og
seminarer for nesten 1000 trenere/ledere.
Vår kompetanseheving har dekket et stort gap i norsk
idrett. Tidligere har det ikke vært noen systematiske
tilbydere av denne type kompetanse i idretten. Vårt
bidrag har både dreid seg om å øke nåværende og
fremtidige treneres grunnleggende kompetanse og
bevissthet på feltet, men også å skape en dypere
forståelse for problematikken og hvordan en kan jobbe
med den. Sistnevnte har blitt gjort i mindre grupper, med
trenere på noe høyere nivå (primært trener 3 etter den
nye trenerløypa), der involvering av deltakerne gjennom
diskusjon og typiske caser har vært sentralt.
Vår erfaring er at de fleste trenere sier de har vært borti
situasjoner og caser i sine lag og klubber der vekt og
kropp, en forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser har
vært tema. Trenerne trenger både kunnskap og trygghet
på hvordan de skal gripe an situasjonene der disse
temaene kommer opp. Dette er både en bevisstgjøringsprosess og en utvikling som trenerne må igjennom.
Vi opplever at trenerne både har forskjellig interesse,
forståelse og intuisjon for dette problemområdet.
Det har også blitt holdt en rekke andre typer foredrag og
presentasjoner, tilpasset ulike grupper.
Eksempler på andre typer foredrag
• Sunn Jenteidrett var i 2009 en del av Kunnskapsturneen til Norges idrettsforbund, «En sunn og
skadefri idrett»
• 2011 og 2012 deltok Sunn Jenteidrett på langrenns
kunnskapsturne.
• Sunn Jenteidrett har holdt presentasjoner for
deltakere på kompetanseprogrammet «Kropp og
selvfølelse», som er et videreutdanningsprogram om
16 Sunn jenteidrett | 5-årsrapport
spiseforstyrrelser for helsepersonell som arrangeres
i alle helseregionene.
• I samarbeid med Helse Sør-Øst og RASP (Regional
avdeling for spiseforstyrrelser på Ullevål) har det blitt
avholdt en egen temadag for fagpersoner som jobber
med spiseforstyrrelser.
• Det er holdt foredrag for media (sportsjournalister i
A-pressen) om idrett og spiseforstyrrelser.
• Presentasjoner for ledere i idretten (Idrettsstyret og
styrene i forbundene).
• Sunn Jenteidrett har hatt innlegg på spiseforstyrrelseskonferanser, både nasjonalt og internasjonalt.
• Sunn Jenteidrett har delt sin kunnskap med idrettsorganisasjoner i andre land (Sverige, Danmark og
USA).
• Sunn Jenteidrett har delt sin kunnskap om kostholdsformidling til andre kostholdsaktører og interesseorganisasjoner i Norge.
Kokeboka Spis smart
Mars 2010 lanserte Sunn Jenteidrett kokeboka Spis
smart – en kokebok for unge idrettsutøvere. Boka består
av oppskrifter som er enkle, gode og tilpasset idrettsutøvere. Boka hadde et førsteopplag på 6000 eksemplarer
og det ble trykket et nytt opplag på 3000 året etter. Boka
er solgt på nett gjennom Idrettsbutikken og nettbokhandler. I tillegg har vi delt ut bøker til relevante grupper
som landslagsutøvere og utøvere på toppidrettsgymnas.
Boka er solgt for en rimelig penge (100 kroner). Per
8. mai 2013 er det 1642 bøker på
lager, og det er solgt og delt ut
7358 bøker.
Vi har brukt kokeboka i matlagingskurs og mot toppidrettsgymnas, og dette har supplert den
teoretiske delen om kosthold med
eksempler på hvordan man kan få
til et «smart kosthold» i praksis.
Forside kokeboka Spis smart
Tiltak og aktiviteter
E-læringsportal
Nettverk av ressurspersoner
For å nå ut til enda flere med kunnskap om kosthold og
idrett og spiseforstyrrelser utviklet vi i 2011/2012 nettbaserte kurs. I slutten av mars 2012 lanserte vi vår
e-læringsportal kurs.sunnjenteidrett.no (kurs.sunnidrett.no).
Kursportalen inneholder kurs om idrettsernæring, modul
1 og 2, for utøvere og trenere. I tillegg til kurs om idrett
og spiseforstyrrelser for trenere eller de som er i et
støtteapparat eller helseteam tilknyttet idretten.
Sunn Jenteidrett har jobbet med å få på plass et nettverk
av ressurspersoner som vi kan bruke i vårt arbeid. Dette
nettverket har vi, i samarbeid med Olympiatoppen, tilbudt
kurs og kompetanse på våre fagfelt.
Kursene skal inn som en del av den nye trenerløypa til
Norges idrettsforbund.
Totalt har 1038 brukere tatt modul 1 om idrettsernæring,
360 har tatt modul 2 om idrettsernæring og 262 brukere
har tatt modulen om Idrett og spiseforstyrrelser
(per 15. mai 2013).
E-læringskursene er et viktig supplement til andre tiltak i
Sunn Jenteidrett. Vi opplever at det grunnleggende
kunnskapsnivået hos utøvere og trenere bør heves, og at
e-læringskurs er et nyttig verktøy i denne sammenhengen. E-læringskurs skal ikke erstatte det direkte
møtet vi har med utøvere og trenere, men disse møtene
kan brukes mer effektivt til spørsmål og casediskusjoner
dersom det grunnleggende kunnskapsnivået er på plass.
Dessuten er kurs på nett en enkel måte å nå ut til alle på,
også de som ikke har anledning til å delta på våre kurs,
foredrag og seminarer.
Ernæring
På ernæringsfeltet har vi i dag mellom 15 og 20 ernæringsfysiologer rundt om i landet som holder foredrag og
bidrar ut i fra behov. Det er holdt årlige todagers samlinger
for ernæringsfysiologer på Olympiatoppen. Vi har
tilstrebet en høy faglig kvalitet på disse samlingene og
både Olympiatoppens fagpersonell og Sunn Jenteidrett
har bidratt med sin kunnskap. I tillegg har det også vært
andre fagpersoner inne i bildet, både nasjonale og
internasjonale kapasiteter.
Samlingene har tatt for seg siste nytt fra Sunn Jenteidrett
og Olympiatoppen, slik at våre foredragsholdere skal
være oppdatert på våre prosjekter og det siste innen
våre fagområder. Disse årlige samlingene er et ledd i
arbeidet med å øke kunnskapsnivået om idrettsernæring
og idrett og spiseforstyrrelser blant foredragsholdere
regionalt og lokalt, samt skape en arena for utveksling av
erfaringer og læring.
Helsesøstre
Sunn Jenteidrett har arrangert to todagers samlinger for
helsesøstre tilknyttet toppidretts- og skigymnas. Det
faglige opplegget har primært fagpersoner tilknyttet Sunn
sunn jenteidrett | 5-årsrapport
17
Tiltak og aktiviteter
Jenteidrett og Olympiatoppen stått for, og erfaringsutveksling helsesøstrene seg i mellom har vært et viktig
element. Helsesøstre er en sentral gruppe ut i førstelinjetjenesten til toppidrettsgymnasene og kan være viktige
ressurspersoner både for utøverne, trenere og ledere på
disse gymnasene.
Nettverkssamlingene er en viktig møteplass for deltakerne seg i mellom, og en viktig arena for å skape
forståelse og engasjement for vårt arbeid. Vi har i dag
stor nytte av våre nettverk, men kan utnytte potensialet
enda bedre ved blant annet å skape mer lokalt engasjement hos våre nettverkspersoner.
Sunn Jenteidrett-camp 2011–2013
Det har blitt arrangert fire Sunn Jenteidrett-camper i ulike
deler av landet i perioden 2011–2013, og det er planlagt
ytterligere to camper høsten 2013. Deltakerne er jenter i
alderen 15–16 år som er aktive i en eller flere av de fire
idrettene til Sunn Jenteidrett. Campene arrangeres over
en helg, og de er bygd opp over samme mal. Målet med
campene er å gi jentene en helg med gode opplevelser
hva gjelder selvfølelse, riktig kosthold og god trening.
Interessen for campene har vært stor og campene har
fort blitt fulltegnet. Det er kun mulig å delta på camp én
gang. Deltageraviften på 500–750 kr er bevisst holdt lav.
SJ campene har følgende innhold og fokus:
Tre treningsøkter; en basisøkt, en intervalløkt/løpetur og
en «alternativ økt» – vi har hatt tae-kwon do, aquagym
og dans. I tillegg til våre profilerte utøvere har vi brukt
lokale trenere.
Tre foredrag; idrettsernæring, styrke selvfølelsen og
skadeforebygging med foredragsholdere primært fra
Sunn Jenteidrett / Olympiatoppen.
Måltidene på campen skal gjenspeile Sunn Jenteidretts
filosofi med variert og næringsrik kost som smaker godt.
Det er utarbeidet retningslinjer for campmåltidene. Trivsel
og hygge rundt måltidene er viktig. En av middagene
lager utøverne selv under veiledning av en kokk.
18 Sunn jenteidrett | 5-årsrapport
Det utøverne lærer i teori, skal gjenspeile seg i praksis,
slik som viktigheten av mellommåltider og å smøre
matpakke.
Vi har på alle campene hatt med profilerte landslagsutøvere. De som har stilt opp er; Marit Bjørgen, Ingvill
Måkestad Bovim, Hedda Berntsen, Helene Olafsen,
Synnøve Solemdal, Tora Berger, Mari Fasting, Tone
Wigemyr, Marthe Kristoffersen, Gro Marit Istad Kristiansen, Tonje Angelsen, Fanny Welle-Strand Horn og Heidi
Østlid Bagstevold. Utøverne viser i praksis det som Sunn
Jenteidrett har fokus på.
Campene har et tett program, fordi vi ønsker å gi påfyll
av mange viktige elementer i en ung idrettsutøvers
hverdag, men vi er også opptatt av at utøverne skal bli
godt kjent med hverandre, og at det dannes nye bekjentskaper og konstellasjoner.
Følgende camper er arrangert / skal gjennomføres:
• Oslo – oktober 2011 (OLT og NIH)
• Trondheim – april 2012 (MOT-camp på Byåsen)
• Kristiansand – september 2012 (bl.a.UiA og
Spichern treningssenter)
• Oslo – april 2013 (OLT og NIH)
• Bergen – september 2013
• Bardufoss – september 2013 (Bardufosstun)
• På campene utenfor Oslo har vi hatt gode lokale
samarbeidspartnere. (Kompetansesenteret for
idrett i Agder, Olympiatoppen vest og Olympiatoppen nord, Troms Idrettskrets)
Tiltak og aktiviteter
Sunn Jenteidrett har hatt følgende bidragsytere til
campene:
Opplysningskontorene for landbruket, Norges
Sjømatråd, TINE/YT, Bama og Craft.
Alle deltagerne har fått goodie bag med blant annet Sunn
Jenteidretts matboks, nøkkelbånd og kokebok.
Marit Bjørgen på matlagingskurs på
Sunn Jenteidrett-camp i Oslo i 2011
sunn jenteidrett | 5-årsrapport
19
Tiltak og aktiviteter
Evaluering
Vi har etter hver camp sendt ut en undersøkelse for å få
tilbakemeldinger på campen. Deltakerne er svært
fornøyd med campen totalt sett, og med de ulike elementene som foredrag og trening. Vi antar at dette skaper
ringvirkninger i det lokale miljøet til deltakerne, og at
kunnskapen og opplevelsene de har fått med seg bidrar
til å styrke kjennskapen til Sunn Jenteidrett og våre tiltak
og budskap.
Grafene viser, på en skala fra 1–10 (der 10 er best), total
tilfredshet på campene.
Fra SJ camp Oslo 2011
Fra SJ camp Kristiansand
100%
100%
90%
90%
80%
69,6%
70%
80%
70%
60%
60%
50%
50%
40%
30%
20%
0%
37,9%
40%
26,1%
30%
10%
51,7%
20%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
1
2
3
4
5
6
7
10%
4,3%
8
9
10
0%
10,3%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
1
2
3
4
5
6
7
Fra SJ camp Trondheim
Fra SJ camp Oslo 2013
100%
100%
90%
90%
80%
80%
70%
70%
60%
60%
50%
44,4%
40%
0%
20 0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
1
2
3
4
5
6
7
Sunn jenteidrett | 5-årsrapport
57,1%
23,8%
20%
10%
8
9
10
50%
30%
22,2%
20%
9
40%
33,3%
30%
10%
8
10
0%
14,3%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
1
2
3
4
5
6
4,8%
7
8
9
10
Tiltak og aktiviteter
Delprosjekt 2 – Helhetsmodellen
Helhetsmodellen retter seg mot de ulike landslagene i
de involverte idrettene. Det er etablert kontakt med de
fire sportssjefene og samarbeid med de ulike
landslagstrenerne.
Arbeidet mot landslagene er gjort i samarbeid med
Olympiatoppens ernæringsavdeling. Landslagene har
fått kjennskap til Sunn Jenteidrett, og det er gjennomført
kurs i prestasjonsernæring. Olympiatoppens ernæringsog helseavdeling følger opp seniorutøverne individuelt.
Dersom det har vært kapasitet har de også fulgt opp
yngre utøvere. Retningslinjene for konkurransenekt,
«den dårlig ernærte utøver» har blitt presentert og
diskutert med utøverne for å skape forståelse og forankring. Sunn Jenteidrett har arrangert kokkekvelder og
matkurs etter behov i de ulike lagene.
Det jobbes ulikt med helhetsmodellen i de ulike lagene,
både når det gjelder fokus og intensitet. Noe av dette
skyldes struktur og noe skyldes ressurser. Ytterpunktene
er langrenn og friidrett. I langrenn er det jobbet mye med
helhetsmodellen. I sesongene før OL i Vancouver 2010
satte Olympiatoppen inn store ressurser i samarbeid
med ledelsen i laget. Utøverne ble fulgt tett opp av
helseteamet i langrenn/ OLT, ernæringsavdelingen på
Olympiatoppen, og av OLT sine mentale ressurser.
Det er en kontinuerlig dialog med sportssjefer og
landslagstrenere om status og veien fremover i de fire
idrettene.
De yngre landslagene har det ikke blitt gjort et systematisk godt nok arbeid, og her er det mye å ta tak i fremover.
Ambassadører
Prosjektet har fire flotte representanter til å være ambassadører og vårt «ansikt utad». Tora Berger, Marit Bjørgen,
Christina Vukicevic og Mari Fasting. Disse har bidratt på
camper, og andre arrangementer, i tillegg til at de frontes
på våre nettsider.
Gode ambassadører og gode forbilder er alfa og omega
for å nå frem med budskapet vårt, og vi er takknemlig for
at profilerte utøvere har frontet Sunn Jenteidrett i media
og bidratt på våre aktiviteter og tiltak på forespørsel.
Tiltakene var både på individnivå og gruppenivå, og også
trenere var involvert. Utøverne har gitt gode tilbakemeldinger på arbeidet, og erfaringen har vært at dette er
noe det må det holdes kontinuerlig tak i. I friidrett er det
ikke landslag på samme måte som i de andre idrettene,
og det har derfor vært vanskelig å følge opp utøverne på
tilsvarende måte.
sunn jenteidrett | 5-årsrapport
21
Tiltak og aktiviteter
Delprosjekt 3 – Bekymringsmeldinger
Bekymringstelefonen har vært betjent mandager mellom
14–18, med unntak av helligdager og i forbindelse med
ferieavvikling. I tillegg til telefonhenvendelser, har det
vært en rekke henvendelser på SMS og e-post. Også
utenom den faste telefontiden.
Det har blitt etterstrebet at tilgjengeligheten er så god
som mulig og at det har vært mulig å inngå individuelle
avtaler for samtale (hovedsakelig per telefon). Dette
gjelder generelt for oppfølging av alle henvendelser, men
spesielt når det er behov for videre oppfølging, og oppfølging over noe tid. Kapasiteten ble øket fra 20 til 25 %,
for at fagansvarlig for spiseforstyrrelser også skulle ha
kapasitet til å delta og bidra ved ulike arrangement/
nettverkssamlinger i regi av Sunn Jenteidrett og samarbeidspartnere.
Trykket på henvendelser varierer noe og det kan se ut til
at det er en tendens at antall telefonhenvendelser er noe
synkende. De som tar kontakt dekker et vidt spekter av
idretter, både individuelle og lagidretter, og det er et stort
antall ulike typer problemstillinger, knyttet til idrett og
spiseforstyrrelser. I noen grad er det også henvendelser
vedrørende trakassering og overgrep i idretten. Både
trenere, utøvere selv, venninner, foreldre, bestemødre,
skolerådgivere/ledere, lærere, helsesøstre, klubbledelse
er representert blant de som henvender seg for råd og
veiledning. Det blir noen ganger etterspurt informasjon
om idrettsernæring, trening, behandlingstilbud med
mere. Også problemstillinger i forbindelse med gutter og
spiseforstyrrelser dukker opp.
Henvendelsene kan virke noe sesongbetont, med
økende antall fra vinteridretter (ski og skiskyting) når
vinterhalvåret er på hell, og motsatt for f.eks. friidrett, når
sommersesongen går mot slutten.
De som tar kontakt virker gjennomgående svært fornøyd
over at det finnes et sted de kan henvende seg. I tillegg
uttrykker de fleste at de er svært fornøyd med kvaliteten
på tjenesten. Sunn Jenteidrett yter gode konkrete faglige
råd når det etterspørres og gir veiledning om store og
mindre bekymringer om utøvere med utfordringer knyttet
til forstyrret spiseatferd / spiseforstyrrelser.
22 Sunn jenteidrett | 5-årsrapport
Bekymringstelefonen er ingen behandlingstelefon, men
målet er å gi gode råd som kan støtte utøveren og de
nærmeste til å ta riktige valg i forhold til videre oppfølging
av den enkelte utøver, eventuelt støtte utøveren direkte.
Bekymringstjenesten har lagt stor vekt på at personvernet til de som tar kontakt blir ivaretatt. De som ringer,
sender sms eller mailer, er sikret full anonymitet hvis det
er ønskelig, og blir forsikret om at de som betjener
tjenesten har taushetsplikt. Ingen data som kan identifisere bruker av tjenesten blir lagret. Den som ringer,
velger selv veien videre, om de vil søke hjelp, hvor de vil
søke hjelp og hvem de vil informere. Det blir alltid
anbefalt at det blir gjort en avtale med fastlege, for en
medisinsk undersøkelse. Videre bli det lagt stor vekt på
motiveringsarbeid, slik at de som tar kontakt blir motivert
og ser nødvendigheten av det positive ved å orientere og
snakke med sine nærmeste, f.eks. foreldre og trenere.
Når det blir vurdert at det er behov for at det iverksettes
tiltak, og eller videre hjelp eller behandling er det hovedfokus i samtalen. Og noen ganger blir det gitt en særdeles sterk oppmoding. Utøvere har noen ganger ønsket
hjelp til å snakke med / informere de rette personene.
Dette er noe vi da har bidratt til.
På bakgrunn av gitte tilbakemeldinger (frivillig), kan det
se ut til at alle som har kontaktet oss, og som har trengt
oppfølging og eller behandling av sitt lokale hjelpeapparatet, eller OLT, har fått den nødvendige hjelpen. For
andre har det vært tilstrekkelig å ha en å snakke med på
Bekymringstelefonen.
Tiltak og aktiviteter
Bekymringsmelding utøver
utenfor landslag
Bekymringsmelding
landslagsutøver
Ernæringsfysiolog SJ
Bekymringstelefonen SJ
Henvisning til oppfølging i
lokalmiljø
Ansvarlig laglege
Spiseforstyrrelsesteamet
Olympiatoppen
(psykiater – klinisk ernæringsfysiolog
Henvisning til oppfølging
i lokalmiljø
Psykolog
Ernæringsfysiolog
Andre?
Oppfølging av Olympiatoppens
fagpersoner
Psykiater
Idrettspsykolog
Ernæringsfysiolog
Idrettsfysiolog
Matrise som viser ansvarsfordeling
ved bekymringsmeldinger på
utøvere som er en del av et
landslag og utøvere som ikke
er en del av landslag.
sunn jenteidrett | 5-årsrapport
23
Tiltak og aktiviteter
DELPROSJEKT 4 – SAMARBEID mellom SÆRFORBUND
Sunn Jenteidrett skal fremme samarbeid og utveksling
av kunnskap og erfaring på tvers av særforbund. De ulike
delprosjektene har sine delprosjektgrupper sammensatt av ressurspersoner fra de ulike forbundene.
Prosjektleder bidrar til å skape møteplasser og holde
fremdrift i prosjektet, samt sette temaet jevnlig på
dagsorden innad i forbundene. Delprosjektgruppa med
generalsekretærer har på sine møter diskutert prosjektrelaterte ting, prosjektets fremtid, og hvordan ta tak i
utfordringene i landslagene (på et overordnet nivå).
Et av målene er å få til en enhetlig «Sunn Jenteidrett
politikk», som sikrer det beste for utøvere og forbund i
forhold til utfordringer på feltet.
I en tidlig fase av prosjektet ble det utarbeidet en kontrakt
mellom særforbund og Olympiatoppen, som klargjør
ansvarsforhold og retningslinjer knyttet til Sunn Jenteidrett. Dette innebærer felles retningslinjer når det gjelder
uttak og behandling av temaer som berører Sunn
Jenteidrett.
I alle landslagene skal det etter uttak av nye landslag
gjennomføres en helsesjekk, der de som er i risikosonen
«fanges» opp og får oppfølging. Sunn Jenteidrett har
samarbeidet med Olympiatoppen og det enkelte landslag
for å få til en praktisk god gjennomføring av dette.
I arbeidet med kontrakten ble det mer og mer tydelig at
det var behov for gode retningslinjer for trenings- og
konkurranserestriksjoner.
24 Sunn jenteidrett | 5-årsrapport
Retningslinjene for konkurransenekt
I begynnelsen av 2012 kom retningslinjene for konkurransenekt for «den dårlige ernærte utøveren». Olympiatoppens spiseforstyrrelsesteam har utviklet retningslinjene for holdning og handling når det gjelder
vektreduksjon, kroppsmodifikasjon og spiseforstyrrelser i
toppidrett. Retningslinjene gjelder både gutter og jenter.
Retningslinjene er publisert i «Tidsskriftet 17/2012» og
finnes i sin helhet på sunnjenteidrett.no. Et viktig premiss
for retningslinjene er at helse alltid kommer foran
prestasjon. Retningslinjene er unike også i internasjonal
sammenheng.
De fire eierne av Sunn Jenteidrett har forpliktet seg til å
implementere retningslinjene i sine landslag. Det er
avholdt årlige møter med helseteamene i de fire idrettene
til Sunn Jenteidrett, der retningslinjene, praktiske utfordringer med disse og en enhetlig forståelse av retningslinjene har blitt diskutert. Startnekt er gitt utøvere både
på junior- og seniornivå. Det at profilerte seniorutøvere
har vært åpne om sin startnekt har sendt sterke signaleffekter nedover i rekkene og utover i klubbmiljøene.
Tiltak og aktiviteter
Delprosjekt 5 – toppidrettsgymnas
Høsten 2012 startet Sunn Jenteidrett et todelt prosjekt
rettet mot ski- og toppidrettsgymnas. Det ble bevisst ikke
jobbet med denne gruppen tidligere i prosjektperioden,
for å unngå å forstyrre intervensjonen som ble gjennomført i forbindelse med forskningsprosjektet (delprosjekt
7). Hensikten med prosjektet er å videreføre intervensjonen, samt øke kunnskapen om idrettsernæring, matlaging og mental trening blant elever, lærere og trenere.
1. klasse ved tolv skoler har mottatt opplegget, i hovedsak de gymnasene som har idrettene til Sunn Jenteidrett.
På noen av skolene deltok også 2. og 3. klasse på
foredragene. Både gutter og jenter, og alle typer idretter
deltok på opplegget.
I løpet av høstsemesteret fikk skolene et to timers
casebasert foredrag om prestasjonsernæring, og ni
skoler fikk matlagingskurs. Elevene skulle gjennomføre
e-læringskursene om idrettsernæring på forhånd.
Undervisningsopplegget ble gjennomført av Sunn
Jenteidrett. På matlagingskurset laget elevene to retter
fra Spis smart kokeboka, som de også fikk. Totalt deltok
750 ski- og toppidrettselever på foredrag.
I vårsemesteret 2013 har 1. klasse ved de samme
skolene fått et foredrag om mental trening, med utgangspunkt i ungdomsversjonen av OL-memorysticken til
Olympiatoppen, «Mental fokus – basic edition». Elevene
har fått programmet til nedlastning, som inneholder 11
mp3-filer med ulike temaer; selvbilde, mental tøffhet, å
sette seg mål, konkurranseforberedelser og kunsten å
slappe av. Del 2 har vært et samarbeid med Olympiatoppen, avdeling for unge utøvere og avdeling for
idrettspsykologi.
Begge delene av prosjektet er en videreføring av intervensjonen fra forskningsprosjektet. På sikt er det ønskelig at opplegget skal være mest mulig likt intervensjonen,
og at lærere og trenere ved ski- og toppidrettsgymnasene selv skal kunne stå for undervisningen.
Skolene som har mottatt opplegget i skoleåret
2012/2013 er:
• Wang Toppidrett Oslo,
- Fredrikstad, - Stavanger og - Tønsberg
• NTG Geilo,
- Tromsø, - Bærum og - Lillehammer,
• Sirdal skigymnas
• Nordreisa skigymnas
• Meråker skigymnas
• Hovden skigymnas
sunn jenteidrett | 5-årsrapport
25
Tiltak og aktiviteter
DELPROSJEKT 6 – SUNNJENTEIDRETT.NO OG SOSIALE MEDIER
Sunnjenteidrett.no ble lansert 12. august 2009, og er
prosjektets hovedinformasjonskanal. Portalen skal være
den viktigste informasjonskanalen om kosthold og
ernæring for unge utøvere, og gi relevant informasjon
om idrett og spiseforstyrrelser.
Nettsiden har ligget på et snitt på mellom 4000–5000
besøkende pr måned. Toppmåneden var mars 2010 med
8933 besøk og mer enn 65000 sidevisninger. I januar
2013 lanserte vi nye nettsider. Mye av informasjonen er
den samme, men den nye siden er tilpasset det innholdet og den aktiviteten vi har i dag, i tillegg til en ny
og mer moderne layout.
Sunn Jenteidrett har profilert seg gjennom nettsiden,
facebook, og bloggen blogg.sunnjenteidrett.no, samt sin
twitterkonto, instagramkonto og youtubekanal.
Den første facebookgruppa hadde i desember 2010,
1894 medlemmer. Den nye facebooksiden som kom i
2011 har i mai 2013 ca. 1400 følgere. Vi har hatt over
78 000 visninger på våre 44 videoer på vår youtubekanal.
Det er produsert ukentlige bloggartikler (163) om kosthold,
trening, selvfølelse, ambassadører og andre temaer
og nyheter i Sunn Jenteidrett.
26 Sunn jenteidrett | 5-årsrapport
Blogg.sunnjenteidrett.no ble av VG i desember kåret til
Årets beste blogg på temaet «Kosthold og trening» med
en fire siders artikkel i VG-Helg (lør 11.desember 2010)
med tittel:
«VIL VÆRE SUNNE FORBILDER – De gir råd til
jenter om kost og trening, for å avverge livsfarlige
myter. VG utroper idrettsbloggerne Ingvill og ElseMarthe til landets beste.»
Noen kommentarer fra blogg/ mail:
«Det er så flott å kunne lese om mat, trening og
tanker, takk for det!» /Rita
«Jeg syntes siden deres er super og jeg har fått
masse gode tips» /Jente, Finnmark
Fin side med mange nyttige tips! /Jente 14 år
Tiltak og aktiviteter
delprosjekt 7 – forskningsprosjektet
Forskningsprosjektet til Sunn Jenteidrett «Idrett, helse,
kropp og prestasjon» startet i 2008, og er stipendiat
Marianne Martinsens doktorgradstudie ved Senter for
Idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole. Martinsen
veiledes av Professor Jorunn Sundgot-Borgen (hovedveileder) og Professor Anne Marte Pensgaard (biveileder). Hensikten med doktorgradstudiet var først å
kartlegge forekomsten av spiseforstyrrelser blant unge
idrettsutøvere på høyt nivå, og deretter teste ut om
utvikling av nye tilfeller av spiseforstyrrelser kan forebygges ved hjelp av et intervensjonsprogram. Det foreligger
ingen tidligere studier på forekomst av og forebygging av
spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere på høyt nivå.
Forskningen som er gjort vil bidra med viktig kunnskap
om hvordan man kan kartlegge og forebygge spiseforstyrrelser i idretten. Doktorgradsstudiet vil ferdigstilles
sommeren 2013 og vil inneholde følgende arbeider:
Doktorgradsprosjektet består av to deler. En kartleggingsfase, og deretter en stratifisert kontrollert intervensjonsstudie. Kartleggingsundersøkelsen ble gjennomført
høsten 2008 og innebar en kartlegging av totalpopulasjonen av førsteklasselever ved alle toppidretts- og
skigymnas i Norge. Kartleggingen ble gjennomført
høsten 2008 og innebar en spørreskjemaundersøkelse
av utøvere og trenere. I både pre- og posttest inneholdt
spørreskjemaet standardiserte tester i tillegg til egenutviklede spørsmål, og klinisk intervju av utøvere med og
uten symptomer på en spiseforstyrrelse.
3. Martinsen et al., Developing and validation of a nine
item screening version of the Eating Disorder Inventory
(EDI-2) for a diagnosis of eating disorders in adolescent
female athletes. (under bearbeidelse - arbeidstittel)
Etter kartleggingsundersøkelsen ble skolene stratifisert
og randomisert til intervensjon- eller kontrollgruppe, hvor
intervensjonsskolene mottok et ettårig intervensjonsprogram. Intervensjonen som startet våren 2009 og ble
avsluttet mai 2010 inneholdt foredrag og praktiske og
teoretiske oppgaver om ulike tema som antas å ha en
betydning for å forebygge spiseforstyrrelser til utøvere og
trenere. For å undersøke om intervensjonsprogrammet
hadde effekt ble det gjennomført kartlegging ved spørreskjema rett i etterkant av avsluttet intervensjon (våren
2010), og kartlegging ved spørreskjema og klinisk
intervju ett år etter avsluttet intervensjon (våren 2011).
I forbindelse med doktorgradsprosjektet ble det utviklet
en egen trenerguide til trenerne som jobbet ved de ulike
toppidretts- og skigymnasene. Det ble også avholdt
trenerseminar. I tillegg mottok foreldre og trenere knyttet
opp mot utøverne som ikke vært ansatt ved skolene
informasjon og kunnskap om temaet gjennom brosjyrer.
1. Martinsen M. Sundgot-Borgen J. Higher prevalence of
eating disorders among adolescent elite athletes than
controls. Medicine & Science in Sport and Exercise,
2012 [Epub ahead of print]
2. Martinsen et al., Preventing eating disorders among
young elite athletes: A randomized controlled trial. Under
review Medicine & Science in Sport and Exercise.
4. Martinsen M. Sundgot-Borgen J. Attitudes and knowledge about eating disorders, nutrition and weight
regulation among Elite Sport High School coaches.
(under utarbeidelse - arbeidstittel)
Nedenfor følger sammendrag av resultatene fra de 3
artiklene som foreløpig er publisert i internasjonale
tidsskrift fra forskningsprosjektet:
«Slanking for å prestere eller bli tynn? Symptomer
på spiseforstyrrelser blant unge toppidrettselever
og kontroller»
Martinsen, M, Bratland-Sanda S, Eriksson, AK, Sundgot Borgen
J. presentert under idrettsmedisinsk høstkongress 2009
Resultatene er også publisert i artikkelform internasjonalt: Dieting to win or to be thin? A study of dieting and
disordered eating among adolescent elite athletes and
non-athlete controls.Br J Sports Med. 2010;44(1):70–6.
Bakgrunn: Andelen unge eliteidrettsutøvere som slanker
seg og har symptomer på spiseforstyrrelser (SF) er
ukjent. Hensikten med studien var å kartlegge forekomst
av slanking, årsaker til slanking og symptomer på SF
blant toppidrettselever og kontroller.
sunn jenteidrett | 5-årsrapport
27
Tiltak og aktiviteter
Metode: 1.klasseelever ved 16 toppidrettsgymnas (n=682)
og to tilfeldig valgte videregående skoler (kontroll n=423).
Totalt besvarte 606 (88,9 %) utøvere og 355 (83,9 %)
kontroller spørreskjemaet med spørsmål om trening,
menstruasjon, slanking, bruk av patologiske vektkontrollmetoder (PVKM) og testene drive for thinness (DT) og body
dissatisfaction (BD) fra Eating Disorders Inventory.
Statistiske analyser ble gjort ved uavhengig t-test, Chi–
Square test og multippel logistisk regresjonsanalyse.
Resultater: En høyere andel av kontrollene (31,8 %) vs
utøverne (11,2 %) (p<0,001) slanket seg og rapporterte
symptomer på SF (48,5 %, 24,4 %, p<0,001). Det var
ingen forskjell i forekomst av symptomer på SF ved
sammenligning av vektavhengige (23,9 %) og ikkevektavhengige idretter (24,6 %). Av gutte- og jenteutøverne med symptomer på SF var andelen som benyttet
PVKM metoder som følger; oppkast (7,8 %, 19,6 %),
avføringstabletter (5,9 %, 3,1% ), diuretika (7,8 %, 3,1 %)
og slankepiller (6,2 % jenter). Viktigste årsak for slanking
hos jenteutøvere (95,0 %) og gutte- og jentekontroller
(97,4 %) var utseendet. For gutteutøverne var ønske om
prestasjonsforbedring viktigste årsak (89,3 %). Diskusjon
og konklusjon: I motsetning til hos voksne eliteidrettsutøvere viser ikke denne studien overhyppighet av
symptomer på SF blant utøverne i vektavhengige
idretter. Det at en høy andel av 16 år gamle toppidrettselever slanker seg og bruker PVKM til tross for «normalvekt» tilsier at forebyggende arbeid må skje før utøverne
er 16 år. Hvorvidt det er lavere forekomst av kliniske SF
blant toppidrettselever sammenlignet med aldersmatchede kontroller, vil påfølgende klinisk studie avdekke.
«Gi ungdommen idrett før alkoholen tar dem! –
Bruk av røyk, snus og alkohol blant toppidrettselever og kontroller». (Vil ikke inngå i selve doktorgraden,
men studien er et resultat av at dette var etterspurt og
det var mulig via datasett å besvare spørsmålet)
Martinsen, M, Sundgot-Borgen J Presentert under
idrettsmedisinsk høstkongress 2010. Resultatene er også
publisert i artikkelform internasjonalt: Adolescent elite
athletes’ cigarette smoking, use of snus, and alcohol.
Scand J Med Sci Sports, 2012 [Epub ahead of print].
28 Sunn jenteidrett | 5-årsrapport
Innledning: Andelen unge norske eliteidrettsutøvere
som røyker, snuser og drikker alkohol er ukjent.
Hensikt: Å kartlegge andelen toppidrettselever og
kontroller som røyker, snuser og drikker alkohol.
Metode: Førsteklasseelever ved 16 toppidrettsgymnas
(n=682) og to tilfeldig valgte videregående skoler
(kontroller, n=423) ble invitert til å være med i studien.
Totalt besvarte 606 utøvere (89 %) og 356 kontrollelever
(84 %) på spørsmål om idretts- og aktivitetshistorie,
treningsbelastning, helse og bruk av røyk, snus og
alkohol. Statistiske analyser ble gjort ved uavhengig
t-test, kji–kvadrat test og multippel logistisk regresjonsanalyse. Resultater: en større andel kontrollelever enn
utøvere rapporterte at de drikker alkohol minst en gang i
måneden (46 % vs. 11%, p<0,001). Det var ingen
kjønnsforskjell i andelen som oppga å drikke alkohol i
noen av gruppene, og ingen forskjell mellom utøvere i
lagidretter og individuelle idretter (12 % vs. 9 %,
p=0,288). Innad i kontrollgruppen var det høyere risiko
for røyking blant elever som ikke deltok i organisert idrett
(OR: 4,5, 95 % konfidensintervall: 2,1 til 9,7). Det ble ikke
funnet en slik sammenheng for bruk av snus eller
alkohol.
Konklusjon: Resultatene viser at andelen som oppgir
bruk av snus, alkohol og røyk er lavere blant toppidrettselever enn kontroller. Blant kontrollelevene var det lavere
risiko for røyking, men ikke alkohol- eller snusbruk blant
elever som drev med organisert idrett.
«Forekomsten av spiseforstyrrelser er høyere
blant førsteklasseelever ved toppidretts- og skigymnas enn vanlig videregående skoler».
Martinsen, M, Sundgot-Borgen J. Presentert under
idrettsmedisinsk høstkongress 2011. Resultatene er også
publisert i artikkelform internasjonalt: Higher prevalence
of eating disorders among adolescent elite athletes than
controls Medicine & Science in Sport and Exercise, 2012
[Epub ahead of print]
Bakgrunn: Hos halvparten av dem som får spiseforstyrrelser starter utviklingen før fylte 18 år. Tidlig identifise-
Tiltak og aktiviteter
ring er avgjørende for prognose. Forekomsten av
spiseforstyrrelser blant unge eliteidrettsutøvere er ukjent,
men det er veldokumentert at spiseforstyrrelser er
vanligere blant voksne eliteidrettsutøvere i vektavhengige enn ikke-vektavhengige idretter.
Hensikt: Kartlegge forekomst av symptomer assosiert
med spiseforstyrrelser og kliniske spiseforstyrrelser blant
unge toppidrettselever og kontroller.
Konklusjon: Resultatene viser en høyere forekomst av
spiseforstyrrelser blant toppidretts-elever enn kontroller,
og den er høyere for utøverjenter enn utøvergutter.
Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges
idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale
olympiske komité, Norges idrettsforbund og olympiske
komité og Norsk Tipping.
Metode: Førsteklasseelever ved 16 toppidrettsgymnas
(n=677) og to tilfeldig valgte videregående skoler
(kontroller, n=421) ble invitert til å delta i studien. Totalt
611 utøvere (90 %) og 355 kontrollelever (84 %) besvarte
spørreskjemaet med testen Eating Disorder Inventory-2
og spørsmål relatert til spiseforstyrrelser (Del I). Del II,
alle utøvere med symptomer assosiert med spiseforstyrrelser (n=153) og et tilfeldig utvalg av utøvere uten
symptomer (n=153), samt 50 % av alle kontroller med
(n=91) og uten (n=88) symptomer assosiert med spiseforstyrrelser ble invitert til å delta i et klinisk intervju.
Totalt deltok 280 utøvere (92 %) og 169 kontroller (94 %)
i intervjuene. Statistiske analyser ble gjort ved kji–kvadrat
test og multippel logistisk regresjonsanalyse. Resultater:
Del 1: En høyere andel kontrollelever enn utøvere
rapporterte symptomer assosiert med spiseforstyrrelser
(51 % vs. 25 %). Del 2: totalprevalensen av spiseforstyrrelser blant idrettsutøvere estimeres til 7,7 % mot 2,3 %
blant kontrollelever. Blant idrettsutøverne med diagnose
(n=33) fikk 88 % diagnosen uspesifikke spiseforstyrrelser, 9 % bulimia nervosa og 3 % anorexia nervosa, blant
kontrollelevene fikk alle (n=4) diagnosen uspesifikke
spiseforstyrrelser. I motsetning til funn blant voksne
eliteidrettsutøvere kunne det ikke påvises noen forskjell
mellom vektavhengige og ikke-vektavhengige idretter.
Flere utøverjenter enn utøvergutter ble diagnostisert med
en spiseforstyrrelse (14 % vs 3 %).
sunn jenteidrett | 5-årsrapport
29
Tiltak og aktiviteter
SYNLIGGJØRING AV PROSJEKTET
SPONSORER OG SAMARBEIDSPARTNERE
Media
Sunn Jenteidrett hadde Norsk Tipping som hovedsamarbeidspartner på alle arrangement og foredrag i 2009
og 2010.
Sunn Jenteidrett har i forbindelse med sine aktiviteter og
andre dagsaktuelle ting jevnlig fått plass i media.
Store mediesaker har for oss vært: lansering av nettside,
lansering av kokebok, Sunn Jenteidrett-camper og
trenerseminarer. Vi har brukt kanalene til NIF og særforbundene (nettsider og magasiner) for å kommunisere
nyheter og temaer vi mener er viktig.
Sunn Jenteidrett har hatt store profileringer i riksdekkende TV. Vi har også fått mye positiv dekning i lokale
medier i forbindelse med lokale arrangementer som foredrag
og kurs.
Redaksjonell omtale
Det har vært bred redaksjonell omtale i forbindelse
med camper, lanseringer og temaet idrett og spiseforstyrrelser. I tillegg til lokal dekning ved lokale arrangement. I forbindelse med vår første Sunn Jenteidrett-camp
i Oslo fikk vi ca. 40 oppslag i lokal- og rikspresse.
Informasjonsavdelingen i Norges idrettsforbund har
bistått ved større begivenheter, både i før, under og etter.
Sunn Jenteidrett har skrevet flere temaartikler til Skisport, Veivalg, Friidrett og Håndballmagasinet.
Filmer
I samarbeid med Olympiatoppen laget vi i 2012 en film
primært til bruk i foredrag. Filmen viser klipp fra kjente
idrettsprofiler i treningssituasjon og ei ung jente som
lager mat. Det er først og fremst en stemningsfilm som
skal få fram viktigheten av kosthold i forbindelse med
idrett. Utøvere som har bidratt er Marit Bjørgen, LinnKristin Riegelhuth Koren, Edvald Boasson Hagen, Lotte
Smiseth Sejerstad, Mikko Kokslien og Stig Andre Berge.
Webcast stod for produksjonen. En kortere og litt
annerledes versjon av denne filmen ble vist på reklamefrie dager på TV2 og TVNorge 1. juledag 2012.
30 Sunn jenteidrett | 5-årsrapport
TINE har vært hovedsamarbeidspartner for Sunn
Jenteidrett i 2012 og 2013.
I forbindelse med utgivelse av kokeboka, innledet vi et
samarbeid med opplysningskontorene i landbruket, melk.
no, brødogkorn.no, matprat.no, frukt.no og Norges
sjømatråd. Opplysningskontorene har også vært samarbeidspartnere på Sunn Jenteidrett-campene i 2011 og
2012. TINE og Bama har levert produkter/mellommåltider
til campene.
Craft har levert tøy til campdeltakerne og til foredragsholderne.
Gjensidigestiftelsen bidro i 2012 med 900 000,– i støtte
til Spis smart-prosjektet og prosjektet rettet mot ski- og
toppidrettsgymnasene. Det gjorde det mulig for Sunn
Jenteidrett å tilby gratis foredrag til klubber, kretser, skiog toppidrettsgymnas i 2012.
Samarbeid med NIF og Olympiatoppen
Sunn Jenteidrett har samarbeidet med ressurspersoner i
NIF, både i markeds- og informasjonsavdelingen og med
andre i administrasjonen. I tillegg har vi en tett dialog
med lederne av Kompetansesenteret for idrett i Agder
(KIA) og Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI).
Sunn Jenteidrett har hatt en definert kontaktperson i
Olympiatoppen sin ernæringsavdeling som har fulgt opp
vårt område i toppidretten. Sunn Jenteidrett har også
samarbeidet med avdeling for unge utøvere og avdeling
for mental trening.
4. status og veien videre
sunn jenteidrett | 5-årsrapport
31
Status og veien videre
4. status og veien videre
Denne delen samler trådene og oppsummere hvor vi står i dag, og hvor vi bør gå fremover.
Beskrivelse av problemområdet i dag
Det er lite som tyder på at utseende, kropp og vekt har
mindre betydning i dag enn det hadde da prosjektet ble
definert av arbeidsgruppen i 2007/2008. Vekt er på
samme måte som før en prestasjonsfaktor. Mediehverdagen har blitt mer fragmentert, og de unge jentene
påvirkes gjennom flere kanaler enn tidligere. Det er
derfor enda viktigere at «den rette» informasjonen når
frem og kan være en motvekt til samfunnet forøvrig.
Mens vi tidligere kun hadde data på eliteidrettsutøvere har
forskningsprosjektet «Idrett, helse, kropp og prestasjon»
gitt oss mer kunnskap om forekomst av spiseforstyrrelser
hos unge utøvere. Dataene, som ble samlet inn ved
prosjektets oppstart i 2008/2009, viser at det er en høyere
forekomst av spiseforstyrrelser blant toppidrettselever
(7,7 %) enn blant kontrollelever (2,3 %). Forekomsten er
høyere blant utøverjenter (14 %) enn blant utøvergutter
(3 %). Jentene er en større risikogruppe, og dette indikerer
at det er jentene som det fremdeles bør satses på, selv
om flere tiltak retter seg mot begge kjønn.
Dataene viser videre at jenteutøverne oppgir at viktigste
årsak til slanking, som vi vet er en risikofaktor for å
utvikle en spiseforstyrrelse, er utseendet, mens guttene
oppgir prestasjonsforbedring. Dette gjør det vanskeligere
å jobbe med forebygging av spiseforstyrrelser i idretten
isolert sett, uten å ta hensyn til samfunnet for øvrig med
det fokuset som er på kropp og utseende. Det er viktig å
presisere at vi har valgt å konsentrere oss om de
faktorene som har med idrett å gjøre.
Har vi nådd målene?
Her er svaret både ja, nei og vet ikke. Det er umulig å si
noe om hvor mange spiseforstyrrelser vi har forebygget.
Siden vi ikke har tall på hvor mange som hadde en
spiseforstyrrelse før prosjektet startet opp, kan vi heller
ikke si noe kvantitativt om utviklingen. Preliminære
resultater fra forskningsprosjektet indikerer at det er
mulig å forebygge spiseforstyrrelser ved hjelp av intervensjonsprogrammet som er utviklet. Det er imidlertid
ikke mulig å si om det er hele intervensjonen samlet sett,
32 Sunn jenteidrett | 5-årsrapport
deler av den eller bare det at noen har «sett» utøverne
og satt fokus på problematikken som har hatt effekt.
Disse resultatene kan ikke generaliseres, men det er
grunn til å tro at om en gjør tiltak som er i tråd med dette,
så vil det i beste fall virke forebyggende, i det minste
helsefremmende, på andre tilsvarende grupper.
Sunn Jenteidrett har de siste fem årene skaffet seg mye
erfaring med målgruppene og kunnskap om hvor skoen
trykker. Det er viktig å ha i bakhodet at vårt hovedfokus
har vært på de friske utøverne og at disse skal forbli
friske. Gjennom våre kompetansehevende tiltak har vi
bidratt til økt kunnskap om kosthold i de ulike målgruppene. Dette er viktig i et helseperspektiv, men er også
prestasjonsfremmende. Temaet spiseforstyrrelser er
løftet frem hos trenere, ledere og støtteapparat. Det er
større åpenhet og bevissthet om spiseforstyrrelser i
idretten i dag, og vi opplever en større vilje til å ta
problemområdet på alvor. Trenere, ledere og støtteapparat på høyeste nivå kjenner i dag til utfordringene knyttet
til dette. Gjennom trenerutdanningen har vi nådd ut til
mange, men vi kommer til å nå ut til enda flere når
temaene blir en del av den nye trenerløypa. Det er viktig
å ha i bakhodet at kompetanseheving er en vedvarende
prosess, da det kommer stadig nye utøvere og trenere til.
Bekymringstelefonen har dekket et behov for råd og
veiledning på klubb- og kretsnivå, og det er viktig at dette
arbeidet videreføres. Olympiatoppen har jobbet mer med
utfordringene på landslagsnivå. Her er det forskjell både
på hvor mye det er jobbet og hvordan det er jobbet i de
ulike idrettene. Retningslinjene for trenings- og konkurranserestriksjoner er unike i verden i sitt slag, og er et svært
viktig signal både til utøvere, trenere og samfunnet for
øvrig at denne problematikken tas på alvor. Olympiatoppens spiseforstyrrelsesteam har gjennom disse retningslinjene fått et verktøy til å sette foten ned når det ikke er
helsemessig forsvarlig å la utøvere trene og konkurrere
uten at tiltak blir satt i verk. Det at utøvere på landslagsnivå, både junior og senior, har fått konkurransenekt, viser
at retningslinjene tas på alvor. Samtidig må vi erkjenne at
vi har en vei å gå med å fange opp alle, særlig utøverne
på de yngre landslagene. Dette går på ressurser som
Sunn Jenteidrett har og resurser det enkelte særforbund
og Olympiatoppen bruker på de yngre utøverne.
Status og veien videre
Å øke andelen kvinnelige trenere har vært et forsømt
område. Det kreves et felles løft i idretten for å få frem
flere kvinnelige trenere. Inntil videre har vi ansett det som
mer hensiktsmessig å bruke ressursene på å heve
kompetansen og forståelsen hos de mannlige trenerne
fremfor å forsøke å rekruttere flere kvinnelige trenere,
som både er en mer langsiktig og krevende prosess.
Veien videre
Disse områdene dekker ulike aldersgrupper, fra bredde
(de to førstnevnte) til topp og målgruppene utøvere og
trenere.
Modellen viser ulike tiltak mot hovedmålgruppene utøver
og trener, og på hvilket aldersnivå de ulike tiltakene er
rettet mot. Tiltak som bekymringstelefon og nettside
dekker alle aldersnivå og alle målgrupper. Det bør jobbes
særlig med utøvere på toppidrettsgymnas og juniorlandslag.
Basert på våre erfaringer fra femårsperioden har styringsgruppen i Sunn Jenteidrett vedtatt at følgende fem
områder skal prioriteres fremover:
• Spis smart- konsept
• Sunn Jenteidrett-camp
• Toppidrettsgymnas
• Juniorlandslag
• Kompetanseheving trenere
14
15
Alder
13
Tiltak utøvere
sunnjenteidrett.no/ sosiale medier
16
17
18
19
20
Bekymringstelefonen
Spis smart foredrag
E-læring modul 1 idrettsernæring
E-læring modul 2 idrettsernæring
SJ camp
Opplegg
Toppidrettsgymnas
Individuell oppfølging jr.landslag
Tiltak trenere
sunnjenteidrett.no/ sosiale medier
Bekymringstelefonen
E-læring modul 1 idrettsernæring
E-læring modul 2 idrettsernæring
E-læring idrett og spiseforstyrrelser
E-læring retningslinjer
sunn jenteidrett | 5-årsrapport
33
Status og veien videre
Erfaringene fra forskningsprosjektet bør videreføres og
implementeres som en del av hverdagen til toppidrettsgymnas. Erfaringene som er gjort på seniorlandslag
langrenn, bør implementeres i de yngre landslagene.
Å komme inn med forebyggende tiltak tidlig, vil kunne gi
økte besparelser på ressursbruk på seniornivå. Fremfor
alt vil det kunne gi flere bedre seniorutøvere, da vi antar
at en del av de utøverne som faller fra mellom junior og
senioralder i utholdenhetsidrettene, gjør det på grunn av
utfordringer knyttet til spiseforstyrrelser og forstyrret
spiseatferd. Det å ta tak i en uheldig utvikling hos en
utøver tidlig, gir raskere og mer effektiv behandling enn
om det ikke blir tatt tak i før det er helt krise. Trenere og
støtteapparat har viktige roller i å fange opp signaler
tidlig og en viktig rolle fremover blir også å gjøre disse
gruppene bevisst sin rolle og sitt ansvar. Foreldre kan
også trekkes inn i økende grad blant de unge utøverne.
Behandlingsapparatet for unge utøvere er ikke optimalt
slik det er i dag, og det må jobbes med ytterligere
kompetanseheving regionalt og lokalt, i tillegg til at
behandlingsteamet sentralt bør styrkes for å ta hånd om
de yngre utøverne. Terskelen for å få hjelp bør være
lavere. På denne måten vil man kunne spare seg for
større kostnader senere.
Vår erfaring er at forbilder, både på godt og vondt, kan
bidra til en utvikling i positiv eller negativ retning. «Sunne»
og friske utøvere på landslagsnivå, både junior og senior,
er kanskje den beste form for forebygging. Derfor er det
viktig at det arbeidet som er satt i gang i landslagene blir
videreført, og at det tas enda mer tak nedover i rekkene.
Smitteeffekten innad i lag er stor, og unge utøvere ser opp
til de som presterer godt i sine årsklasser.
34 Sunn jenteidrett | 5-årsrapport
Referanseliste
Sundgot-Borgen J, Torstveit MK. Prevalence of eating
disorders in elite athletes is higher than in the general
population. Clin J Sport Med 2004; 14: 25 – 32.
Tidsskriftet for den norske legeforening 17/2012. «Den
dårlig ernærte idrettsutøveren – Retningslinjer for tiltak»
Status og veien videre
35
Grafisk design: FRAKK Design
E-LÆring
kurs.sunnjenteidrett.no
følg oss på facebook
facebook.no/sunnjenteidrett
TWITTER
twitter.com/sunnjenteidrett
blogg
blogg.sunnjenteidrett.no