Transcript Et klinisk kompetanseutviklingsprogram om spiseforstyrrelser

Et klinisk kompetanseutviklingsprogram om spiseforstyrrelser
Spesialist i klinisk psykologi Kari-Brith Thune-Larsen
Regional avdeling for spiseforstyrrelser,
Ullevål universitetssykehus Oslo
Ord og uttrykk
• Kompetanse:
Kunnskap og ferdigheter, men i denne
sammenhengen: uten makt og myndighet
• Helsepersonell:
Sundheds- og socialfaglig personale
• Helsesøstre:
Sundhedsplejersker
• Primærhelsetjenesten:
Den kommunale sundhedssektoren
• Spesialisthelsetjenesten:
BUP, DPS, sykehus
Jeg:
Hvorfor skal du sende dine
ansatte på en specialuddannelse
i opsporing og behandling af
spiseforstyrrelser?
Dere:
Kan de ikke nok om det, da?
Fra grunduddannelsen? Fra sine
specialuddannelser?
Vi har jo ansatt dem!
Jeg:
O.K. Men nei, de kan ikke nok
- ikke i Norge - ikke i Danmark!
Agenda
• Hvorfor en spesiell uddannelse i Norge?
• Hvilken målsetning hadde vi?
• Hvordan bygget vi den op?
• Evalueringer
• Erfaringer etter 10 år
• Gode råd
Hvorfor?
• Spiseforstyrrelser er alvorlige sygdommer, med
risiko for invaliditet og tidlig død
• Sygdommen starter i ung alder
OPSPORING OG FOREBYGGELSE
• Sygdommen medfører store lidelser og
belastninger for pasienten - men også for
familien og nære pårørende
BEHANDLING
Fakta om barn og unge
• 1 av 10 barn mellom 8 og 15 år har slanket seg
• 7% av norske piger og 5% av alle norske børn
mellom 10 og 13 år har tendenser til
spisevansker (Studie Barn i Bergen)
OPSPORING OG FOREBYGGELSE
Målsetning
• Gjøre sundhedspersonale mer kompetente med
økt terapeutisk selvtillit (ikke henvise pasienter til
stadig høyere helsenivå)
• Fremme kunnskap om det SPESIELLE ved
spiseforstyrrelser
• Vise at bak det spesielle så dreier det seg om det
ALLMENNE, det vil si kjente psykologiske,
relasjonelle og medisinske tema
• Bli ressurspersoner på sin arbeidsplass og ude i
kommunene
Kropp og selvfølelse
• Et klinisk kompetenceudviklingsprogram
om spiseforstyrrelser
• Startet i 1998 i Helse Sør-Øst Norge
• Senere også etablert i Helse Nord,
Helse Vest og Helse Midt-Norge
• 4 prosjektledere med godt samarbeid
• 30% av deltagerne skal komme fra den
kommunale sundhedssektoren – 60% fra BUP,
DPS og sygehus
Pr. i dag: ca 800 deltagere har fullført uddannelsen
Rammer og struktur
•
•
•
•
•
•
•
•
•
17 kursdager over 3 semestre
48 deltagere delt i 6 grupper a 8 deltagere
Arbejdsgiver/leder må underskrive (forplikte seg)
Tværetatlig og tværfagligt
Vejledningsgrupper = netværksgrupper
Temaer
Kostnader
Attestasjon
Oppgaveskrivning eller ikke
Udfordringer
• De medisinske, psykologiske og sociale aspekter
går over i hverandre
• Støtte til bedrede spisevaner – sikre mod
yderligere vægttab
• Møtet mellom pasient og hjelper: en forståelse av
relasjonen. Hva gjør pasienten med oss? Hva
gjør vi med pasienten?
• Respekten for pasientens livsverdier og samtidig
arbejdet for å bedre motivasjon for bedring
Kultur
• Kulturelle verdier
• Samfunnets normer
• Familien:
ytre forventninger
indre regler
• Socialt nettværk
• Medias påvirkning
Hvordan bør kompetansen
bygges opp?
•
•
•
•
Kunnskaper
Faglige holdninger
Praktiske ferdigheter
Tverrfaglig samarbeid
Rosenvinge J., Larsen E., Skårderud F., ThuneLarsen KB.
Klinisk kompetanse i psykisk helsevern: Hva er
det, og hvordan kan det læres? Tidsskrift for
Norsk Psykologforening, 2004, 41; 706 – 712.
Finansiering
• Helsedirektoratet
• Reiser betaler deltagerne/arbejdsstedet
Evalueringer
• 2003:
Egen vitenskapelig evaluering publisert i
European Eating Disorders Review:
Tilfredsstillende resultater i henhold til
Helsedirektoratets mandater
• 2005:
Helsedirektoratet lejet ind Rambøll Management
for evaluering av ulike uddannelser, også Kropp
og selvfølelse
Rambøll Management:
• ”Den overordnede konklusjonen er at
utdanningsprogrammet har innfridd de
overordnede målsettinger og intensjoner som har
blitt formulert for programmet”
• Ad. kompetanseudvikling: bedret
• Ad. netværksopbygning: bedre enn forventet bedre samarbeid mellom niveauene
Evaluering forts.
• Deltagere og ARBEJDSGIVERE fornøyde
• Gjennomføringen god
• Forståelsen og samarbejdet mellom de forskjellige
faggrupper er øket
• ”Et fælles sprog”
• Har deltagerne individuelt behandlet flere pasienter enn
tidligere?
Svar:
Etter endt uddannelse
Nei
Etter ett år
Ja.
Få flere med på nasjonale og internasjonale konferanser inkluderende
Deltager Lise Sundhedsplejerske
”Før så listet jeg meg vekk når min sjef fordelte
oppgavene og det var en spiseforstyrrelse.
Nå sier jeg: ”Kom her med dem!”
Jeg vet hva jeg skal si, jeg vet hva jeg skal gjøre,
og jeg synes det er interessant og morsomt.”
Deltager Eva Psyk.sygeplejerske
”Det handler om min egen utvikling som terapeut,
jeg har lært hvordan jeg forholder meg til
pasienter med spiseforstyrrelser, og da får jeg en
ro når jeg snakker med dem.
Jeg lytter bedre og de kan stole på meg.
Jeg kan bruke det jeg har lært også med andre
typer pasienter”
Karin Psykolog Modum Bad
Nervesanatorium
”For første gang i historien er det ledige plasser for
spiseforstyrrelser på Modum Bad.
Jeg er overbevist om at noe av grunnen til det er
Kropp og selvfølelse. Behandlingskompetansen
ute i spesialisthelsetjenesten er blitt så mye
bedre de siste årene.”
Anne Sygeplejerske på en
ungdomsavdeling
”Jeg blir så frustrert! Her kommer jeg på
avdelingen - og har lært på Kropp og selvfølelse
hvordan jeg skal møte en pasient med anoreksi –
og så sier min overlege at jeg skal gjøre det
samme gamle og dumme jeg har gjort før!
Han burde i hvert fall gå på Kropp og selvfølelse!”
LEDERE MED
Erfaringer og ”Gode råd”
• Tverrfagligheten beholdes som førende prinsipp i inntak
• ”Alle” kan søke – en bevisst UDVÆLGELSE gir gode
gruppesammensetninger
• Pedagogiske utfordringer? Javel, men det skal jo føre frem
til at deltagerne får ”samme språk”
• Ledere i kommunene/hospitalene bør med
• Påbyggingskurs
• Vejledningsgruppen/netværksgruppen får mulighed til å
fortsette gruppevirksomheden videre
• Kontakt på langs av kullene – ”faglige fora”
• Deltagerne er ressource-personer i kommunene eller på
hospitalet som kan brukes til forelesninger og veiledning
Hvad videre i Norge efter 10 år?
• I dag eier og driver Staten de 4 helseregionene i Norge
• Kropp og selvfølelse er knyttet opp til Opptrappingsplanen
for psykisk helse (1999-2008)
• Hva i 2009 og videre? Vi får ikke vite noe om videre
finansiering før etter statsbudsjettets fremleggelse medio
oktober d.å.
• Kan/vil den enkelte helseregion overta Kropp & selvfølelse?
• Finansiering? Fagligheden? Ansvarlige ledere?