Transcript Forprosjektrapport - Høgskolen i Gjøvik

Forprosjekt
Betydningen av bygningsmessige brannsikkerhetstiltak for
personsikkerhet i branners tidlige fase
Hovedprosjekt ved Høgskolen i Gjøvik, våren 2011
Trond Forren Hovland
Hege Birkeland Leholt
Espen Daaland Wormdahl
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 1
Innhold
Forprosjektrapport………………………………………………………………........................... Side 4
1. Mål og rammer…………………………………………………………..……............................... Side 4
1.1. Problemstilling…………………………………………………....……........................ Side 4
1.2. Bakgrunn……………………………………………………....…….............................. Side 4
1.3. Prosjektmål………………………………………………………….............................. Side 5
1.4. Rammer…..………………………………………………………….............................. Side 5
1.5. Hypotese…..…………………………………………………………............................. Side 6
2. Omfang.…………………………………………………………..…………….................................. Side 6
2.1. Oppgavespesifikasjon………………………………………....……....................... Side 6
2.2. Metode…..…………………………………………………………............................... Side 8
3. Prosjektorganisering…………………………………………………..………............................ Side 8
3.1. Ansvarsforhold………………………………………………....…….......................... Side 8
3.2. Prosjektgruppen………………………………………………................................. Side 9
4. Planlegging, oppfølging og rapportering………………………………………................... Side 9
4.1. Planlagt møtevirksomhet……………………………………………...................... Side 9
5. Risikoevaluering…………………………………………………..…………….............................. Side 10
5.1. Kritiske suksessfaktorer……………………………………………......................... Side 10
5.2. Hva kan gå galt?……………………………………………..................................... Side 11
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 2
6. Kvalitetssikring…………………………………………………..……………................................ Side 11
6.1. Organisering og kvalitetssikring……………………………………..................... Side 11
7. Gjennomføring……………………………………….......................................................... Side 12
7.1. Hovedaktiviteter………………………………………......................................... Side 12
7.2. Milepæler........................……………………………………………...................... Side 13
7.3. Tids- og ressursplaner.....……………………………………………...................... Side 14
7.4. Budsjett for prosjektet............……………………………………….................... Side 14
Kilder................................................................................................................ Side 16
Vedlegg 1: Gantt-skjema………………………………………………....……......................... Side 17
Vedlegg 2: Gruppeavtale………………………………………………....……......................... Side 18
Vedlegg 3: Prosjektavtale…………………………………………...........……...................... Side 20
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 3
Forprosjektrapport
1. Mål og rammer
1.1. Problemstilling
Problemstillingen prosjektet tar utgangspunkt i, er Betydningen av bygningsmessige
brannsikkerhetstiltak for personsikkerhet i branners tidlige fase. Det vil være mulig at det
forekommer endringer på problemstillingen ettersom prosjektet utvikler seg gjennom de
planlagte aktiviteter.
Noen spørsmål som knytter seg til problemstillingen vil være ”hvilke bygningsmessige tiltak
har signifikant betydning for personsikkerheten ved brann og tilhørende røykspredning i
bygg i risikoklasse 5 og 6?”, ”tillater VTEK bygningsmessige løsninger som ikke er optimale
for personsikkerheten ved brann i bygg i risikoklasse 5 og 6?”, ”finnes det effektive
bygningsmessige tiltak for minimalisering av røykspredning ved brann i bygg i risikoklasse 5
og 6, som tilfredsstiller krav til universell utforming og funksjonalitet?” og ”finnes det
dokumenterte eksempler på branner hvor bygningsmessige tiltak har hatt en betydning med
tanke på antall omkomne ved brann i bygg i risikoklasse 5 og 6?”.
Erfaring fra branner viser at ca. 80 % dør på grunn av inhalering av giftige gasser, varme
gasser eller oksygenfattig luft. (Hoelsbrekken 1998, side 35). På bakgrunn av dette vil
oppgaven fokusere på røykutvikling og –spredning.
1.2. Bakgrunn
Rekonstruksjon av brannforløp, for eksempel Alstadhaug Sykehjem, Gullhella sykehjem i
Asker, Caledonien Hotell, viser alle at røykspredningen fra startbrannrommet i brannens
tidligfase er essensiell for utfallet av brann med tanke på antall omkomne. Til tross for at
dette har vært kjent, er tiltak for å motvirke dette utelatt fra de såkalte preaksepterte
løsninger til Teknisk Forskrift. Følgelig installeres dører fra hotellrom til korridor, pasientrom
til korridor osv. uten krav til selvlukkere, selv om det finnes tekniske løsninger på dette som
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 4
ivaretar krav til funksjonalitet og universell utforming. Andre momenter som fremmer
røykspredning dreier seg rundt gjennomføringer i tak og vegg som ikke er forskriftsmessig
utført.
I tillegg til teorien som knytter seg til temaet, vil også prosjektgruppen etterstrebe
anvendelse av metoder og teori som er presentert som pensum i tidligere emner. Herunder
spesielt teori og styringsverktøy som omhandler prosjektorganisering og metoder som
brukes i forbindelse med gjennomføringen av et prosjekt. Eksempler på dette vil være
bemanningsplaner, analyseverktøy for ferdiggrad og Critical Path Method (CPM).
1.3. Prosjektmål
Målet med prosjektet er å finne betydningen av bygningsmessige brannsikkerhetstiltak (f.
eks. selvlukker på dører, automatisk sprinkleranlegg, ventilasjon, inndeling i brannceller) for
personsikkerhet i branners tidlige fase. Oppgaven er fortrinnsvis knyttet til brannrisiko i
bygninger i risikoklasse 5 og 6, det vil si typiske hoteller, syke- og helseinstitusjoner. Et
delmål for prosjektet vil være å studere veiledning til teknisk forskrift (VTEK), for å vurdere
om det finnes svakheter ved denne som kunne vært utbedret for å sikre personsikkerhet i
forbindelse med brann i de tidligere nevnte risikoklasser. Prosjektets ytterligere, formelle,
delmål er definert under kapittel 7.2 Milepæler.
1.4. Rammer
Bacheloroppgaven skrives med henblikk på den gjeldende emnebeskrivelsen som er gjengitt
i sin helhet fra Høgskolens hjemmesider, HiG.no, hvor forventet læringsutbytte beskrives:
Bacheloroppgaven avslutter studentens studieprogram og skal integrere viktige deler
av studieprogrammets faglige innhold. Det skal i tillegg til det faglige innhold være et
tydelig fokus på tekst- og skriveforståelse, spesielt akademisk skriving. Arbeidet med
bacheloroppgaven skal føre til at studenten kan vise selvstendighet ved å gå i dybden
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 5
på avgrensede problemstillinger. Studenten skal videre vise forståelse for metodisk
arbeid, evne til refleksjon og evne til vitenskapelig vurdering.
Gjennom veiledning skal studenten vise evne til å utarbeide en problemstilling og
vurdere kilder. Problemstillingen bearbeides, og oppgaven kan skrives både som
gruppearbeid og individuelt.
Etter gjennomført bacheloroppgave skal studenten ha kompetanse til å planlegge og
utføre en selvstendig oppgave, formulere problemstillinger og analysere disse med
utgangspunkt i både teoretisk og empirisk materiale og å gjennomføre en oppgave på
en metodisk tilfredsstillende måte. (HiG.no)
Brann og brannsikkerhet som tema er kun anvendt ved én tidligere anledning i
studieforløpet, og prosjektet vil derfor være å anse som en fordypning i brannfaget og en
prosess hvor gruppemedlemmene tilegner seg stoff som er å betegne som nytt. Utover de
rammer som er beskrevet over, vil omfanget begrense seg til de videre beskrevne temaer,
og de punkter som tilfredsstiller kravene til en vitenskapelig rapport.
1.5. Hypotese
Vi formoder at vi finner bevis som peker mot at automatisk lukking av dører i forbindelse
med branners tidligfase i riskoklasse 5 og 6, hindrer brann- og røykutvikling i en slik grad at
personsikkerheten økes. Med det antar vi at vi kan finne at tallet på antall omkomne i slike
branner vil kunne reduseres ved en utbedring av VTEK for brannsikkerhetstiltak.
2. Omfang
2.1. Oppgavespesifikasjon
For å danne grunnlaget for konklusjonen, må problemstillingens/arbeidstittelens berørte
temaer festes mot relevant og presis teori. I og med at det hovedsaklig dreier seg om brann
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 6
(brannutvikling, sikkerhetsinnretninger og så videre), faller det seg naturlig at oppgavens
resultatdel/hoveddel inndeles i fire biter:
Branndynamikk/strømningsteknikk
Dette temaet handler om hvordan en brann oppstår og utvikler seg, og hvordan
røykspredning foregår. Denne kunnskapen og forståelsen vil gi gruppen grunnlag
for å si noe om formålstjenelige brannsikkerhetsløsninger med henblikk på
risikoreduksjon.
Lover og forskrifter
En kartlegging og innføring i forskriftene vil gi prosjektet tyngde til, og grunnlag
for, å si noe om de juridiske aspektene som knytter seg til problemstillingen.
Drift og vedlikehold
En utbygger ønsker som oftest å minimere kostnadene som er forbundet med
bygging, drift og vedlikehold. Dette temaet vil gi gruppen innblikk i hva
bygningsmessige brannsikkerhetstiltak innebærer av kostnader, både i
anskaffelse, drift og vedlikehold.
Studering av case
Det foreligger, som tidligere nevnt, rekonstruksjoner av branner i de aktuelle
risikoklassene (5 og 6). Disse viser at utfallet av brannen kunne ha vært en annen
dersom brannsikkerhetstiltakene hadde vært annerledes. På bakgrunn av de
overnevnte temaene, vil vi ha grunnlag for å studere og si noe om et konkret case.
Til sammen vil disse danne grunnlaget for oppgavens kapittel som heter diskusjon. Vi skal
ikke studere pågående byggeprosjekter, men heller ha et fokus på tidligere tilfeller hvor det
kan dokumenteres at tekniske løsninger for brannsikkerhet ville ha ført til betydelige
forandringer i utfall, med tanke på personsikkerhet.
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 7
2.2. Metode
Vår oppgave vil hovedsaklig anvende kvalitativ metode. Både når det kommer til teori, men
også angående vudering av case. Et avvik fra dette, benyttelse av kvantitativ metode, vil
være naturlig ved føring av statistikker på f. eks. antall omkomne i aktuelle branner, på
grunnlag av data fra rapporter. Vi planlegger å drøfte et utvalgt case nøye. Det vil muligens
være vanskelig å si noe om tendenser ved inngående studie av kun et case, men en kort
oppsummering av liknende hendelser vil kunne gjøre oppgavens konklusjon representativ. Vi
ser altså for oss å bruke kvalitativ undersøkelse av kvantitative funn. Siden oppgaven er en
fordypning av et tema som ellers er lite berørt i utdanningsløpet, vil den kvalitative metoden
sørge for grundig og riktig opplæring.
Teori, både norsk og internasjonal, som er relevant for oppgaven vil bl.a. bli anbefalt av
oppdragsgiver og veileder. Utover dette vil vi bruke en del ressurser på kartlegging av kilder,
som vi anser som godkjente, i oppstartsfasen av prosjektet.
3. Prosjektorganisering
3.1. Ansvarsforhold
Prosjektgruppen har en flat organisasjonsstruktur, hvilket betyr at lederrollen er fordelt likt
mellom medlemmene. Dette valget er bevisst, da medlemmene er å betrakte som godt
kjente fra tidligere samarbeid. Gruppen assisteres av tildelt veileder ved Høgskolen, samt
ekstern oppdragsgiver (REINERTSEN AS, ved Øystein Jæger Meland). Oppdragsgiver skal kort
oppsummert fungere som en veileder, men dog ikke i samme aktive grad som veileder ved
HiG. Intern ansvarsfordeling er beskrevet i Gruppeavtale § 11, Ansvarsfordeling i
hovedprosjektet.
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 8
3.2. Prosjektgruppen
Trond Forren Hovland, 22 år.
Fullførte allmenn på Strinda videregående skole i Trondheim. Begynte på Bachelor i
ingeniørfag – bygg, prosjektstyring og ledelse etter å ha fullført et år med
førstegangstjeneste i kystvakten.
Hege Birkeland Leholt, 22 år.
Jobbet ett år i kommunal barnehage samtidig som hun gikk kveldsskole for å studere
matte og fysikk etter fullført videregående (tegning, form og farge på Elvebakken VGS
i Oslo). Begynte deretter på Bachelor i ingeniørfag – bygg, prosjektstyring og ledelse
på Høgskolen i Gjøvik.
Espen Daaland Wormdahl, 24 år.
Oppvokst i Trondheim. Gikk på videregående skole ved Heimdal VGS og KVT,
etterfulgt av Forkurs for teknologiutdanning ved HiST. Går for tiden Bachelor i
ingeniørfag - bygg, prosjektstyring og ledelse. Fritiden går med til trening og sosiale
aktiviteter, og et slag golf foraktes ikke.
4. Planlegging, oppfølging og rapportering
4.1. Planlagt møtevirksomhet
Planlagte møter
 Planleggingsmøte vil bli avhold hver mandag kl. 10.00
 Veiledningsmøter vil bli avholdt onsdag i oddetallsuker kl. 12.30
Planleggingsmøtene skal i hovedsak brukes til å planlegge den inneværende uken, slik at alle
deltakerne vet hvilke arbeidsoppgaver som gjelder i arbeidsperioden. I tillegg vil det bli
gjennomgått status ved månedsslutt på hvor langt hver person har kommet med sitt arbeide.
Gruppen anvender opptil flere styringsverktøy, og utfyllende informasjon om disse finnes
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 9
under 7.3 Tids- og ressursplaner. Veiledningsmøtene vil hovedsaklig bli brukt til å drøfte
problemstillinger og synspunkter som knytter seg til selve gjennomføringen av, i tillegg til de
faglige aspektene ved, prosjektet/oppgaven, og ikke spørsmål av typen "hva skal vi gjøre
nå?".
5. Risikoevaluering
5.1. Kritiske suksessfaktorer
 Gruppen skal ikke forsøke å løse alle spørsmål på en gang. Man bør heller kartlegge
de områder som det skal jobbes med, og fordele arbeidskraften man har på best
mulig måte.
 Gruppen skal tenke langsiktig, ved å sette opp hovedaktiviteter i et Gantt-skjema
med angivelse av ressurser og følge denne planen i grove trekk vil arbeidet bli
disponert på en god måte.
 Gruppen skal ikke underestimere omfanget av oppgaven, det er ingen på gruppen
som har noen tidligere erfaring fra en oppgave med et slikt omfang.
 Gruppen skal sette praktisk fokus på innføring av metoder. Dette gjelder særdeles
arbeidstider og møter. Alle på gruppen skal skaffe seg en åpenbar oppfatning av
nytteverdien for egen del.
 Gruppen skal skynde seg langsomt. Dette er en selvmotsigelse, men for at vi skal
skape framgang må vi kontinuerlig gjøre aktiviteter og dermed skynde oss. Det
langsomme kommer inn ved at vi må tilpasse oss et nytt arbeid som vi ikke har noen
tidligere erfaring fra.
 Gruppen skal sikre god understøttelse ved bruk av dataverktøy som man har god
kjennskap til. Eksempelvis Microsoft Office. Gode verktøy er ikke noen definitiv
nødvendighet, men vil hjelpe oss når det kommer til effektivisering av arbeidet.
 Gruppen skal gjennomføre de møter som er satt opp i Gantt-skjema slik at vi til en
hver tid viser framgang og samarbeid både med veileder og innad i gruppen.
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 10
5.2. Hva kan gå galt?
 Deltakerne i prosjektgruppen kan ha en så travel hverdag (eksamensperiode, andre
prosjekter osv.) slik at prosjektet blir satt til side.
 Prosjektgruppens interne kommunikasjon svikter, slik at veien mot et felles mål
opphører.
 Tidsfrister kan stå i fare for brytes dersom gruppen er avhengig av rask
informasjon/tilbakemelding fra oppdragsgiver, i perioder hvor vedkommende er
utilgjengelig.
 Oppdragsgiver og/eller veileder benyttes under- eller overdrevent.
 Prosjektgruppens ambisjonsnivå strekker seg utover det som er realistisk. Rammene
som er satt rundt tid og kostnader brister.
6. Kvalitetssikring
6.1. Organisering av kvalitetssikring
Prosjektgruppen har felles lagringsområde, via internettjenesten Dropbox, der alle
dokumenter blir lagret fortløpende. Gruppemedlemmene har i tillegg et individuelt ansvar,
jfr. Gruppeavtale § 7, for å ta jevnlig sikkerhetskopi av alle dokumenter som har tilknytning
til prosjektet.
Kilder på internett som inneholder informasjon som er aktuelle for vårt prosjekt, vil bli
vurdert etter troverdighet, med henblikk på vitenskapelig metodikk, og innholdets
etterprøvbarhet. For å unngå og anvende teori som vil bidra til å gjøre oppgavens resultat
ugyldig, vil vi kun benytte oss av troverdige og kjente internettnettsider som for eksempel
http://www.sintef.no/, http://bks.byggforsk.no/ og http://www.lovdata.no/, som vi har hatt
et forhold til under utdanningsløpet ved Høgskolen. Vi kommer, selvsagt, også til å benytte
trykte og skrevne kilder. Kvalitetssikring vil foregå kontinuerlig for å sikre et resultat vi kan
stå inne for, samt en ryddig prosess som sikrer kvalitet i læringen.
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 11
7. Gjennomføring
7.1. Hovedaktiviteter
Aktivitet Navn
Forprosjekt
A
B
Kartlegging av teori
(strømingsteknikk).
Ansvarlig: Espen
Hensikt
Resultat
Hensikten med forprosjektet er
å utarbeide et dokument i form
av en løsningsbeskrivelse som
gir oss grunnlaget til å skrive
hovedoppgaven/rappporten.
Resultatet blir at vi vil få en
løsningsbeskrivelse som vil
hjelpe oss når vi skal skrive
selve oppgaven, samt gi
veileder og oppdragsgiver et
syn på hvordan vi har tenkt å
jobbe.
Hensikten er å samle inn teori
angående den
strømningstekniske delen i
oppgaven.
↘
C
Kartlegging av teori
(lover og forskrifter).
Ansvarlig: Trond
Hensikten er å samle inn teori
angående de lover og forskrifter
i oppgaven.
Resultatet blir at vi skaffer oss
et bredere omfang med teori
ved at vi leter flere steder, enn
→ hvis flere hadde jobbet med
den samme teoridelen.
D
Kartlegging av teori
(drift og vedlikehold).
Ansvarlig: Hege
Hensikten er å samle inn teori
angående drift og vedlikehold i
oppgaven.
↗
E
Case
Hensikten er å få innblikk i et
praktisk case hvor
branntekniske løsninger og
brannsikkerhet er det temaet
som vektlegges mest.
Resultatet blir at vi får en reell
sak/bygning vi kan knytte
oppgaven opp mot.
F
Samkjøring av teori
Hensikten er å jobbe sammen
mot en felles besvarelse ved å
koordinere de ulike delene med
teori som er samlet inn.
Resultatet blir at vi kobler
sammen de ulike delene med
teori, slik at alle skaffer seg
forståelse til de ulike delene.
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 12
G
Ferdigstillelse av
rapport
Hensiktene er å utarbeide en
rapport ved bruk av innsamlet
teori samt eventuelle
ressurspersoner for å skape
en besvarelse som
tilfredsstiller kravene for
karakter A.
Resultatet blir at vi vil få en
besvarelse på
problemstillingen som
prosjektgruppen, veileder og
oppdragsgiver er fornøyd
med.
H
Utarbeide A3
plakat
Hensikten er å fremstille en
plakat på et A3 ark som
enkelt presiserer vår
problemstilling og konklusjon
ved hjelp av bilder og tekst.
Resultatet blir at vi kan
reklamere for og skape
oppmerksomhet rundt vår
bacheloroppgave.
I
Utarbeide muntlig Hensikten er å klargjøre vår
presentasjon
problemstilling og konklusjon
på en muntlig måte.
Resultatet blir at vi kan stille
oss disponible til eventuelle
spørsmål rundt selve
oppgaven og besvarelsen.
7.2. Milepæler
Prosjektets milepæler opplistet i kronologisk rekkefølge:
 Innlevering av prosjektplan
24.01.11
kl. 23.59
 Innlevering av prosjektavtale med oppdragsgiver
24.01.11
kl. 23.59
 Nettside etablert
04.02.11
 Kartlegging av teori
01.03.11
 Ferdigstilt rapport
13.05.11
 Bacheloroppgaven leveres til kopisentralen
23.05.11
kl. 12.00
 Bacheloroppgaven leveres til studenttorget
27.05.11
kl. 12.00
 A3-plakaten leveres til laminering
27.05.11
kl. 12.00
 Laminert plakat leveres til Studenttorget
01.06.11
kl. 12.00
 Muntlig presentasjon
07.06.11
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 13
7.3. Tids- og ressursplaner
Ferdigprosenten i analysetabellene for ferdiggrad måles ut i fra nedlagte arbeidstimer, målt
opp mot normert tid. Et studiepoeng er beregnet til å kreve 25 timer, hvilket betyr at hver
enkelt på gruppen ”har” (25 timer/stp * 20 stp =) 500 timer til rådighet. Den totale rammen
for prosjektet beløper seg altså på 1500 timeverk. Oppfølgingstidspunkter vil finne sted:
31.01, 28.02, 28.03, 25.04, 23.05 og 07.06. Figuren under viser et CPM-skjema. Dette viser
prosjektets kritiske vei, og det kommer frem at det ikke er lagt inn noe slakk eller venting i
noen aktiviteter. De samme aktivitetsnavnene som ble innført i 7.1. Hovedaktiviteter, gjelder
også her.
Figur 1: CPM-skjema
Vedlegg 1 viser gruppens disposisjon av tiden frem til prosjektslutt i form av et Ganttdiagram. De aktivitetene som konsumerer tid i størst grad, er naturlig nok aktiviteter som
knyttes direkte til hovedinnholdet i rapporten, herunder innhenting og bearbeiding av teori.
Milepælene som er nevnt i det foregående kapittelet, er markert med sorte firkanter i
skjemaet.
Prosjektet blir gjennomført med viten om at god og gjennomført planlegging legger et godt
grunnlag for en friksjonsfri gjennomføring.
7.4. Budsjett for prosjektet
Figuren under viser et budsjett for prosjektperioden. Gruppens deltakere har bidratt med en
sum som utgjør prosjektets tilførte egenkapital og inngående balanse. Estimatet viser et
regnskapsmessig overskudd (positiv utgående balanse) på 440 kr. Det er verdt å merke seg
at en betydelig del av kostnadene er bundet til Reiser. Dette er fordi oppdragsgiver befinner
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 14
seg i Trondheim, og vi har tatt høyde for en ekskursjon dit, selv om det ikke er nedfelt krav
om dette.
Figur 2: Budsjetterte inntekter og utgifter
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 15
Kilder:
Figurer
Figur 1: Critical Path Method-skjema laget i MS Word 2007.
Figur 2: Laget i MS Excel 2007, med utgangspunkt i opphavsfri mal tilgjengelig fra:
<http://office.microsoft.com/enus/templates/CL102207090.aspx?tl=3#pg:2|ai:TC030006385>
Internett
HiG.no:
<http://www.hig.no/studiehaandbok/studiehaandboeker/2010_2011/emner/avdeling_for_t
eknologi_oekonomi_og_ledelse/toel3901_bacheloroppgave_20>
Litteratur
Hoelsbrekken, S. (1998) Brannsikkerhet – Prosjektering og dokumentasjon 2. opplag.
Universitetsforlaget.
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 16
Vedlegg 1: Gantt-skjema
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 17
Vedlegg 2: Gruppeavtale
Gruppeavtale
§1
Presist oppmøte – avtalte tidspunkter overholdes punktlig. Planlagt fravær varsles i
god tid. Ved uventet fravær (sykdom etc.) skal de andre gruppemedlemmene varsles
så fort som mulig.
§2
Hver mandag kl. 10.00 er det planleggingsmøte for den kommende uken. Annenhver
onsdag kl 12.30 er det lagt opp til møte med veileder, Liv Torjussen. Det første møtet
holdes i uke 3. Referat føres, og sendes via e-post til prosjektets interessenter.
§3
Planlagt arbeidstid er kl. 09.00 - 16.00, alle ukedager.
§4
Logg føres ved ukeslutt, og behandles ved første påfølgende planleggingsmøte. Antall
arbeidstimer skal føres opp på eget skjema.
§5
Hvis man er uenig om noe, skal kritikken legges frem på en saklig og konstruktiv
måte. Alle gruppemedlemmene skal få mulighet til å ytre sin mening i anliggendet.
§6
Uenigheter blir avgjort ved flertallsavgjørelser, alle stemmer teller likt.
§7
Hvert enkelt gruppemedlem har ansvar for kvalitetssikring og sikkerhetskopiering av
produsert materiale. All korrespondanse via e-post skal lagres.
§8
Det er lagt opp til arbeidsfri i påskeferien (16. april til 25. april).
§9
Ved gjentatte kontraktsbrudd kan gruppemedlemmer utestenges fra gruppen. Dette
vil først skje etter at veileder er kontaktet og problemene er forsøkt løst på en redelig
måte.
§ 10 Gruppemedlemmene plikter å besitte en positiv og støttende holdning til hverandre
og oppgaven. Den enkelte person har ansvar for å følge bestemmelsene gitt i § 11.
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 18
§ 11 Ansvarsfordeling i hovedprosjektet:
Hege Birkeland Leholt:


Holde orden i prosjektperm og inneha oversikt over tidsfrister etc.
Ukentlig loggføring
Trond Forren Hovland


Holde kontakt med veileder (Liv Torjussen)
Ansvar for innkalling til møter og møtereferater
Espen Daaland Wormdahl


Holde kontakt med oppdragsgiver (Øystein J. Meland, REINERTESEN AS)
Ansvar for prosjektrapportens struktur og oppsett
§ 12 Alle jobber målrettet mot karakteren A og nominasjon til Eurekaprisen.
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 19
Vedlegg 3: Prosjektavtale
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 20
Forprosjekt – Høgskolen i Gjøvik
Side 21