Transcript POLEN - Landsorganisasjonen i Norge

LANDSORGANISASJONEN I NORGE
SAMFUNNSPOLITISK AVDELING
Samfunnsnotat nr 10/13
POLEN
- Litt om økonomi og arbeidsliv
1. Litt om polsk arbeidsliv
2. Produktivitetsnivået bestemmer lønnsnivå
3. Både høy arbeidsløshet og lav yrkesdeltakelse
4. Et stykke igjen for produktivitet og inntektsnivå
5. Polen i makroøkonomisk sammenlikning
6. Skattenivå og statsfinanser
Oktober 2013
***
Polen er det store landet blant de nye medlemmene av EU, med sine 38
millioner innbyggere. For Norge er landet etablert som det store
”avsenderlandet” av arbeidskraft. Ved utgangen av 2012 var det registrert
67 000 sysselsatte med Polen som fødeland, mot til sammenlikning 52 000 fra
Sverige. Tallet for Sverige kan være undervurdert fordi statistikken bygger på
4.kvartal som registrering, med lavere restaurantaktivitet i bl.a Oslo.
I forkant av finanskrisa var landet i rask utvikling, med bl.a. sterk reduksjon av
en i utgangspunktet svært høy arbeidsløshet. Landet kom relativt godt av
finanskrisen. En indikator på tilliten til et lands økonomi er langsiktig rentenivå.
Hvis vi, som i figuren under, bruker rentedifferanse til Tyskland som målestokk,
fremkommer det at Polen har ligget mye bedre an enn de som har blitt oppfattet
som mer kriseutsatt.
Polen nyter større tillit til økonomien enn kriseland i sør
Rentedifferanse mot Tyskland. 10-års statsobligasjoner.
Prosentenheter.
25
Hellas
20
15
10
Portugal
Island
Irland
5
Polen
Spania
2014*
2013*
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
0
Kilde: OECD, juni 2013
Landet ledes for tiden av en sentrums-/sosialliberal statsminister (Donald Tusk)
fra "Borgerplattformen". Sosialdemokratene har mindre støtte enn tidlig etter
1989, og skillelinjene er minst like aktuelle mellom "moderate" og
nasjonalistiske borgerlige eller konservative.
I det følgende omtaler vi noen trekk ved polsk økonomi og arbeidsliv.
2
1. Litt om polsk arbeidsliv
Arbeidsmarkedet er den viktigste arena for fordeling av inntekt i et samfunn.
Derfor er også arbeidsmarkedets innretning en del av forklaringen på en jevnere
inntektsfordeling i Norden enn i mange andre land. Lønnsforskjellene i Polen er
større enn i de fleste andre europeiske land. Den etterfølgende figur viser
forskjellen mellom grupper nederst og høyt oppe i den samlede fordeling av
lønn før skatt. Polen ligger nærmere USA i en slik måling på lønnsforskjellene.
Lønnspredning, heltidsansatte,
Forhold mellom 9. og 1. desil (P90/P10), 2009-2011
Sverige
Italia
Norge
Finland
Danmark
Frankrike
Hellas
Tyskland
Spania
Polen
UK
Irland
USA
0
1
2
3
4
5
6
Organisasjonene i arbeidslivet har her en viktig rolle å spille. Denne
etterfølgende figur viser medlemsmessig oppslutning om
arbeidstakerorganisasjonene blant et utvalg av land. Organisasjonsgraden er
svært lav, noe som har sin egen historie.
Organisasjonsgrad 2010-2012
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Kilde: OECD
3
Organisasjonsgraden har sunket som følge av privatisering og restrukturering av
økonomien etter kommunismens fall, fra 28 % i 1991 og 20 % i 2000 til 15 % i
2010. EIRO estimerer at rundt 30 prosent av arbeidstakerne er omfattet av
tariffavtaler, men andre anslag er en del lavere.
Polsk fagbevegelse er først og fremst kjent gjennom NSZZ Solidarność
(Solidaritet), som ble stiftet i forbindelse med streiker i Gdansk i 1980, og dens
tidligere leder Lech Walesa. Den andre store arbeidstakerorganisasjonen er det
statlige fagforeningsforbundet OPZZ. I 2002 kom en tredje større
fagorganisasjon til, Forum for fagforeninger (FZZ).
Før 1989 fantes det ingen arbeidsgiverforeninger, i dag er det tre
hovedorganisasjoner. PKPP er sammenslutningen for private arbeidsgivere, og
medlem i den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen UNICE). Det er også en
forening for større og ofte statseide foretak (KPP) og en tredje sammenslutning
for små bedrifter.
I motsetning til Norge har Polen en lovfestet nasjonal minstelønn.
4
2.
Produktivitetsnivået bestemmer lønnsnivå
Økt produktivitet (verdiskaping per timeverk) er den viktigste mekanisme for
økt inntektsnivå og levestandard i ethvert land. Det er også dette som gir
grunnlaget for høy reallønn.
I 2011 utgjorde timelønn for industriarbeidere i Polen bare 13 pst. av den
norske timelønna. Forskjellen mellom Norge og Polen reduseres noe når vi
korrigerer for ulikhet i innenlandsk prisnivå og ser på lønnas kjøpekraft. Høyt
lønnsnivå gjør også at prisene er høye i Norge. Derfor vil forskjeller i nominelt
lønnsnivå (sammenliknet med aktuell valutakurs) mellom land ofte overvurdere
forskjeller i lønnas kjøpekraft; det vi gjerne kaller reallønna.
Lønnssammenlikning med Norge 2011
Timelønn industriarbeider
(inkl bl.a sykelønn og feriepenger)
Norge
Polen
255 kr
33 kr
Polen korrigert for prisnivå
87 kr
Det polske arbeidslivet har en annen innretning enn i de nordiske land, med
organisasjonsgrad nær det vi finner for USA. Reallønnsveksten har vært rimelig
bra, slik etterfølgende figur viser. Men den har vært langt lavere enn i Norge.
Reallønn per ansatt næringsvirksomhet, årlig vekst i pst., 2002-2012
0,9
1,0
1,1
1,3
0,8
0,9
1,1
0,8
USA
Frankrike
Danmark
Storbritannia
Polen
Irland
Finland
Sverige
2,9
Norge
Spania
Portugal
Tyskland
Italia
-0,6 -0,4 -0,4 -0,2 -0,1
Hellas
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
-0,5
-1,0
Kilde: OECD
5
3.
Både høy arbeidsløshet og lav yrkesdeltakelse
Arbeidsløsheten er redusert fra et nivå på 18 pst i begynnelsen av 2000-tallet til
2008. Etter finanskrisa har arbeidsløsheten økt, men mindre enn for
eurolandene samla.
Arbeidsløshet i pst. av arbeidsstyrken
30
Spania
25
20
15
Eurolandene
Polen
10
Sverige
Tyskland
Norge
5
0
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013*
Kilde: Harmonisert ledighetsrate fra OECD, *2013:Jan.-April., 1.kv. for Norge
Arbeidsløsheten gikk beskjedent opp, med ½ prosentpoeng i løpet av det siste
året, om lag som i Norge. Utviklingen i Euopa var da svært ulik landene
imellom. De ”kjente” kriselandene skilte seg markert ut negativt, mens Tyskland
og USA hadde størst nedgang i ledigheten.
Endring i arbeidsledighet siste år
Hellas
Spania
Portugal
Italia
Eurolandene
Frankrike
Sverige
Finland
Norge
Polen
Tyskland
Storbritannia
USA
Danmark
Irland
+5,1
+2,4
+2,4
+1,4
+1,0
+0,9
+0,8
+0,6
+0,6
+0,5
-0,1
-0,5
-0,6
-0,8
-1,4
Kilde: OECD. April 2012 – April 2013. Feb.-Feb. for Hellas, UK. Mar.-Mar. for Norge og mai-mai for USA. For Polen juni-12 til juni-13
Ungdomsarbeidsløsheten i Polen har vært i økning etter markant fall fram til
2009.
6
Selv om sysselsettinga holdt seg bra oppe i forbindelse med finanskrisa er nivået
på antall jobber i økonomien lavt sammenliknet med andre land. Hvis vi
sammenlikner med Norge, ville Polens sysselsettingsrate tilsvare over 500 000
færre jobber enn det vi har.
Andelen sysselsatte i befolkninga er også godt under euroområdets
gjennomsnitt.
Sysselsettingsprosent (sysselsatte i pst. av befolkning 15-64 år)
80
Norge
75
Tyskland
70
UK
Eurolandene
65
Polen
Irland
Italia
Spania
60
55
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
50
Kilde: OECD
Det er særlig sysselsettingsraten blant kvinner som er lav og i klasse med Spania
og Irland. For 2012 er sysselsettingsraten drøye 50 pst, mot noe over 70 i de
skandinaviske land og rundt 65 i Storbritannia og USA.
Sysselsettingsprosent, kvinner, 15-64 år, 2012, ifølge OECD
80,0
70,0
60,0
65,0
50,0
40,0
47,1
50,6
53,1
55,1
67,9
68,2
70,0
71,8
73,8
58,1
41,9
30,0
20,0
10,0
0,0
7
4.
Et stykke igjen for produktivitet og inntektsnivå
Polen har en annen næringsstruktur enn de vesteuropeiske land. Landet har
kommet langt i overflytting av arbeidskraft til industri, men har ikke tatt et like
langt steg i retning av å være en tjenesteøkonomi.
Næringsstruktur målt ved sysselsettingsandeler i pst
Polen
12,7
18,5
7,9
23,7
3,7
24,0
Jord- og skogbruk, fiske og fangst
Industri
Bygg og anlegg
Varehandel, hotell og restaurant, transport
Hotell og restaurant
Off. adm. , forsvar, undervisning, helse og sosial
Kilde: Nasjonalregnskapet, Eurostat.
Norge
2,7
10,4
7,1
25,0
3,0
38,9
Dette sammen med et lavere nivå på teknologi og kapitalmengde i økonomien
medvirker til et lavt produktivitetsnivå (verdiskaping per timeverk)
sammenliknet med Vesteuropa.
Polen og Norge kommer her i hver sin ende av rangeringene. Polens BNP per
timeverk er en drøy tredel av Norges (oljekorrigert).
Arbeidsproduktivitet 2011
BNP per timeverk, kjøpekraftskorrigert, USA=100
120
110
100
76
80
78
80
81
85
86
88
92
115
96
66
54
60
56
43
40
20
0
8
5.
Polen i makroøkonomisk sammenlikning
Polen hadde en positiv BNP-vekst på 1 ½ pst i 2009, i motsetning til de fleste
europeiske økonomier som viste negative tall (nedgang). Bruddet med årene før
da landet var i rivende utvikling, ble imidlertid markert. Prognosene tyder på at
Polen nå er i en mer parallell utvikling med andre europeiske land, enn før
finanskrisa.
Den etterfølgende oversiktstabell viser viktige tallstørrelser som sammenlikner
den aktuelle økonomiske situasjon for Polen med ”noen andre”. Oppstillingen
viser et land med høy arbeidsløshet, lav vekst, underskudd i statsfinansene, dog
uten å være blant de som har høyest statsgjeld. Underskuddet i
utenriksøkonomien er ikke veldig stort tatt i betraktning av at vi snakker om et
land som er i en utviklingsfase med gjeninnhenting av Vesteuropas høyere
produktivitets- og velstandsnivå. I en slik prosess er ofte både investeringsbehov
og avkastningen på disse høyere enn i mer "modne" økonomier.
Tabell 1: Noen viktige tall til sammenlikning
Gj.sn. 2005-2008
2010
2011
2012
2013*
2014*
BNP-vekst (%)
Polen
5,4
3,9
4,5
2,0
0,9
2,2
Tyskland
2,2
4,0
3,1
0,9
0,4
1,9
Norge (Fastland)
4,1
1,7
2,5
3,4
2,4
3,0
Euroområdet
2,1
1,9
1,5
-0,5
-0,6
1,1
Arbeidsledighet (%)
Polen
12,1
9,6
9,6
10,1
10,8
11,3
Tyskland
9,0
6,8
5,7
5,3
5,0
4,8
Norge
3,3
3,5
3,2
3,1
3,2
3,3
Euroområdet
8,0
9,9
10,0
11,2
12,1
12,3
Offentlig budsjettbalanse (i % av BNP)
Polen
-3,4
-7,9
-5,0
-3,9
-3,4
-2,7
Tyskland
-1,2
-4,2
-0,8
0,2
-0,2
0,0
Norge
17,5
11,1
13,4
13,9
12,3
11,8
Euroområdet
-1,7
-6,2
-4,1
-3,7
-3,0
-2,5
Offentlig nettogjeld (i % av BNP)
Polen
20,1
28,0
33,0
34,5
37,5
39,0
Tyskland
46,1
49,4
50,8
50,9
50,3
48,5
Norge
-131,0
-162,7
-157,8
-166,3
-173,6
-175,8
Euroområdet
46,8
58,0
61,2
66,3
69,0
70,0
Driftsbalanse (i % av BNP)
Polen
-4,8
-5,1
-4,8
-3,5
-3,1
-2,6
Tyskland
6,3
6,1
6,2
7,1
6,7
6,0
Norge
15,4
11,9
12,8
14,2
13,3
12,9
Euroområdet
0,1
0,5
0,7
1,9
2,5
2,8
Datakilde: OECD Economic Outlook 93 (mai 2013); SSB for BNP-vekst i Fastlands-Norge (mai 2013);
9
6.
Skattenivå og statsfinanser
Landet har i hele perioden fra 1995 hatt løpende underskudd i offentlige
finanser, men dette er betydelig redusert til 3 pst av BNP etter 2009. Den
etterfølgende figur illustrerer utviklingen sammenliknet med noen andre land.
Offentlig budsjettunderskudd i pst. av BNP
12
Spania
9
6
Italia
Polen
3
0
Tyskland
Sverige
-3
-6
Kilde: OECD Economic Outlook nr. 93.
Gjennom underskuddene er offentlig bruttogjeld økt til 63 pst av BNP i 2012, på linje
med Finland. Det er dermed betydelig avstand til de mest utpregede ”kriselandene”
(Portugal, Irland, Italia, Hellas), som har en bruttogjeld større enn BNP.
Det samlede skattenivået er blant de lavere i Europa, men klart høyere enn i
USA.
Skatt i pst. av BNP, 2011
50
40
30
20
10
0
* 2010
Kilde: OECD
10