Rike og fattige i verden

 Ordene ”rike” og ”fattige” i samfunnsfag handler om  Økonomi  Kultur  Levesett  Ordene betyr forskjellig i ulike land, fattig i Norge kan være rik i Bangladesh

Tusenårserklæringen

 Forpliktende arbeid for FN og FNs medlemsstater  Lagt i 2000, ved inngangen til et nytt tusenår  Omfatter sentrale områder for menneskeheten:  Miljøspørsmål  Fred  Sikkerhet og nedrustning  Utvikling og fattigdomsbekjempelse  Menneskerettigheter og demokrati

Tusenårserklæringen

 Åtte tusenårsmål  Det første tusenårsmålet overordnet de andre:  INNEN 2015 SKAL ANDELEN MENNESKER SOM LEVER I EKSTREM FATTIGDOM VÆRE HALVERT

Fordeling av ressurser

 1/6 av menneskene på jorda lider av undereræring og sult: en milliard mennesker!

 Verdens rikeste femdel bruker for mye av jordas ressurser  Kan seks milliarder mennesker få like mye av alt?

 Avfall: vårt overforbruk skaper problemer for naturen

I-land og U-land

 Hvis vi deler verdens land etter hvor rike de er ser det sånn ut:  Vi ser at de rikeste landene hovedsakelig ligger i nord og de fattigste i sør

I-land og U-land

 De fattigste utviklingslandene i verden finner vi i  Afrika  Sør- og Mellom-Amerika  Asia  Landene i sør omfatter ca. 80% av verdens befolkning  Varierer mye mellom fattig og rik i de fattige landene

BNP

 Bruttonasjonalprodukt  Samlet verdi av produksjonen i et land, målt i penger  Forteller ikke noe om hvordan det er å leve der  Helseforhold  Dødelighet  Utdanningsnivå  Osv…

HDI

 Human Development Index  FNs levekårsindeks, ut fra:  Forventet levealder  Utdanningsnivå  Kjøpekraft per innbygger  Big Mac Index 2012 http://www.economist.com/blogs/graphicdetail/2012/01/daily -chart-3?fsrc=pdk|conquer|editorial|  Bedre mål enn BNP, da den tar hensyn til flere faktorer enn de økonomiske

Gjeld

 Gjeld fører til fattigdom  Et mål for hvor mye gjeld et land har, er å sammenligne BNP og gjeld.

Hvorfor er det så store forskjeller?

 Naturforklaringen  Klima, tilgang på vann, fruktbar jord, skog o.l.

 Koloniforklaringen  Har produsert råvarer til eksport  Flernasjonale selskaper har i dag tatt over kolonimaktens rolle  Forsinkelsesforklaringen  Begynte senere å forholde seg til produksjon og marked  Indre forhold  Korrupsjon, urettferdige eiendomsforhold, kultur, religion

Utvikling

 Forbedringer for mennesker og samfunn  FN: utvikling skjer først når flere kan spise seg mette, er friske og kan være med på samfunnslivet

Bistand

 Siden kolonilandene ble frigjorte har rike land gitt u-hjelp.

 Gi mat, bygge skoler, helsetjenester osv.

 ”Dersom du planlegg for eitt år, skal du så korn. Dersom du planlegg for ti år, skal du plante eit tre. Dersom du planlegg for hundre år, skal du undervise menneske.

 Sår du korn ein gong, haustar du ein gong. Plantar du eit tre, haustar du ti gonger. Underviser du menneske, haustar du hundre gonger.

 Dersom du gjev ein mann ein fisk, har han mat ein gong. Dersom du lærer ein mann å fiske, har han mat heile livet.” Kwan-Tsu, år 666 f.Kr.

Bærekrafig utvikling



Gir folk nok i dag, samtidig som den ikke ødelegger jordas ressurser for kommende generasjoner