Folk og

forsVar

Nr. 5 2014

Vårt mangesidige forsvar

Kjære leser

Høsten er kommet for alvor, og flom og vind skaper problemer flere steder i landet. Beredskapen blir testet. Mange aktører legger ned adskillige plusstimer på å verne om liv og velferd for innbyggerne. Naturkreftene kan ramme hardt, og våre tanker går til de som har måttet flytte ut av boligene sine – noen kun midlertidig, mens andre må innse at hjemmet de har bygget opp har gått tapt.

Forsvaret er en av flere aktører som også har en rolle i samfunnssikkerheten. I tillegg er det akkurat gjort kjent at Forsvaret skal bidra med personell til opptrening av irakiske sikkerhetsstyrker i kampen mot IS, samtidig som Afghanistan-bidraget vårt skal videreføres i den nye operasjonen Resolute Support. Dette vil utvilsomt stille store krav til organisasjonen også i året som kommer. I dette nummeret av bladet vil vi forsøke å sette lys på litt ulike sider av Forsvaret, for å vise litt av bredden i organisasjonen.

Årets statsbudsjett er nettopp lagt fram, og diskusjonene går høyt både i media og rundt om i de tusen hjem. Noen er fornøyde, andre ser økte utfordringer i hverdagen. Forsvarsbudsjettet er foreslått økt med 3,4%, det aller meste av dette er knyttet opp mot anskaffelsen av nye kampfly. For vår egen del merker også Folk og Forsvar sparekniven. Vår bevilgning er foreslått kuttet med over 400 000,- kroner. Dette er noe som vil påvirke mulighetene vi har til å drive informasjonsaktiviteten vår videre på samme nivå i 2015.

Siden dette er årets siste utgave av bladet vårt, vil vi benytte anledningen til å ønske våre lesere en riktig god jul – og god lesning!

Monica K. Mattsson Kämpe

innhold

ArTIkLEr:

Intervju med forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide Orion-flyene på Andøya Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) Aldri alene – alltid trygg

s. 4 - 6 s. 7 s. 8 - 9 s. 10 - 11

Tvil om Assad overga alle kjemiske våpen AWACS-flyene og deres fremskutte base på Ørland

s. 12 - 13 s. 14

Luftens helter – redningshelikopterne En hilsen fra MP – snart 75 år! I tjeneste for Norge

s. 15 s. 16 - 17 s. 18 - 19

Kystvakten som sikkerhetspolitisk verktøy

s. 20 - 21

Oppslaget;

Forsvaret; en samlebetegnelse på Norges tre forsvarsgrener: Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Forsvaret er organisert som en virksomhet, som innenfor statsforvaltningen omtales som en etat. Pr. 2014 er admiral Haakon Bruun-Hanssen forsvarssjef, mens forsvarsministeren er Ine Marie Eriksen Søreide (H). Forsvarets øverste kommanderende ifølge grunn loven er kongen. I følge tall fra SSB (2013) er 17.991 personer ansatte i Forsvaret, samt 8.174 vernepliktige soldater. Forsvarsbudsjettet var i 2013 på 42,2 milliarder kroner. Forsvaret skal gjennom sine oppgaver bidra til å oppfylle Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske mål.

FAsTE sIdEr:

Leder Smått & stort Leserbrev Organisasjonsstoff Info-publikasjoner

s. 2 s. 3 og 22 s. 22 s. 23 s. 24

Forsiden

Forsvaret vårt er så mangt. Så mye mer enn våre tre forsvarsgrener hær, sjø og luft. Hunden på forsiden, en springer spaniel ved navn Smellert, holder til på Forsvarets hundeskole. Han er veteran, med erfaring blant annet fra den norske leiren i Faryab i Afghanistan der han kontrollerte at kjøretøyene som entret leiren ikke hadde sprengstoff ombord.

Foto: Anne Marie Kvamme/Folk og Forsvar

Folk og forsVar Nr. 5 2014 Vårt mangesidige forsvar

Sitatet

”In the military, as in any organization, giving the order might be the easiest part. Execution is the real game”

Russel Honore

F F

Utgiver:

Folk og Forsvar

Adresse:

Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo

Telefon:

Tlf: 22 98 83 60 Telefax: 22 98 83 61

Internettadresse:

www.folkogforsvar.no

E-post-adresse:

[email protected]

Utgivelser:

Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år.

Annonser:

Bladet tar ikke annonser.

Abonnement:

Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side eller på www.folkogforsvar.no.

Opplag:

Pr. november 2014: 8.000 eks.

De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn, og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars off isielle mening.

Ansvarlig redaktør:

Monica K. Mattsson Kämpe

E-post red.:

[email protected]

[email protected]

Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder:

Per Steinar Jensen (NHO)

Nestleder:

Hans-Christian Gabrielsen (LO)

Generalsekretær:

Monica K. Mattsson Kämpe ISSN 0800-7926

GrAFIsk prOdUksjON: Layout:

punkt&prikke… [email protected]

Formidling:

2punkt as www.2punkt.no

Trykk:

RK Grafisk AS

Verneplikt for alle vedtatt 14. oktober Den 14. oktober vedtok Stortinget de lovendringene som er nødvendige for å innføre allmenn verneplikt i Norge. - Dette er et historisk vedtak. Verneplikten er et viktig prinsipp i samfunnskontrakten mellom borgerne og staten, men først nå kan vi si at alle statens borgere tar fullt ut del. Internasjonalt er det Norge nå gjør tilnærmet nybrottsarbeid. Det har vi all grunn til å være stolte over, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Fra og med 2015 vil alle norske kvinner som er født i 1997 og senere være vernepliktige. De første vernepliktige kvinnene vil møte til tjeneste sommeren 2016. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal se på alle sider ved vernepliktsordningen. Utvalget skal vurdere de fagmilitære, forsvarspolitiske og samfunnsmessige perspektivene ved verneplikten. I dag er omlag 1000 kvinner og omlag 7000 menn i førstegangstjeneste.

Regjeringen styrker helikopterberedskapen

- Regjeringen vil videreutvikle forsvarssektorens evne til å støtte sivil krisehåndtering. Derfor reduserer vi responstiden på helikoptrene på Rygge og Bardufoss, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Forsvaret har i dag fire Bell 412-helikoptre på to timers beredskap; to på Rygge og to på Bardufoss flystasjon. Helikoptrene på Rygge skal på anmodning yte hånd hevelsesbistand til politiet. Dette innebærer at helikoptrene aktivt kan bistå i politiets skarpe oppdrag, i tillegg til transportstøtte. Helikoptrene på Bardufoss skal på anmodning kunne yte alminnelig bistand til politiet. Dette innebærer at helikoptrene kan bistå med transportstøtte til politiet i sikkert område. Styrkingen betyr at responstiden reduseres fra to til en time for disse helikoptrene. Det er foreslått bevilget 32,6 mill. kroner til tiltaket. Forsvarets øvrige tilgjengelige helikopterressurser vil også kunne benyttes i krisesituasjoner til støtte for sivile myndigheter.

Investerer ytter ligere 6,9 milliarder kroner i nye kampfly Regjeringen ber i 2015 om nye fullmakter til en samlet verdi av 6,9 milliarder kroner til anskaffelsen av seks nye F-35 kampfly med tilleggsutstyr og tjenester. Til sammen vil Kampflyprogrammet med dette ha fått fullmakt til å anskaffe 22 av de nye flyene som skal leveres fra og med slutten av neste år. - Samtidig som vi nå har satt i gang en helt nødvendig gjennomgang av både struktur og beredskap i Forsvaret, så er det ingen tvil om at hendelsene det siste året har ført til at de nye kampflyene nå er viktigere enn noen gang. F-35 vil derfor være et sentralt satsingsområde for regjeringen i årene fremover, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Norge skal frem mot 2025 anskaffe inntil 52 nye kampfly av typen F-35A, sammen med en rekke støttesystemer og våpen, blant dem det norske missilet Joint Strike Missile (JSM). Anskaffelsen sikrer at Forsvaret for første gang vil få en reell evne til både finne og treffe godt forsvarte mål over lange avstander. En eventuell fremtidig motstander vil dermed på en helt annen måte enn i dag måtte ta høyde for at maktbruk mot Norge kan bli både risikabelt og svært kostbart. Forsvarsministeren peker på at de nye flyene også vil være bedre egnet til å støtte andre deler av Forsvaret enn dagens F-16.

- De nye kampflyene blir et viktig bidrag i det fremtidige forsvaret, og samtidig er de bedre i stand til å støtte andre deler av Forsvaret enn tidligere fly. Gjennom å sikre luftrommet i møte med avanserte fremtidige trusler, skaffe og dele informasjon, og å gi ildstøtte under alle typer værforhold gjør de hele Forsvaret bedre, sier forsvarsministeren. I slutten av september møttes representanter for de 9 partnerlandene i F-35-programmet til styre møte i Oslo, og fikk da bekreftet at utviklingen av F-35 er i rute. Selv om det fortsatt gjen - står utfordringer i programmet er forsvarsministeren trygg på den norske anskaffelsen.

Feil i Nr. 3 2014 s. 10-11 Som mange observante lesere har påpekt er det en feil i grafikken skissert i artikkel om Midtøstens kalde krig på side 10 i forrige nummer av Folk og Forsvars blad. Hvilke land som hadde henholdsvis sjia- og sunnimuslimsk majoritet ble dessverre byttet om. Folk og Forsvar beklager det inntrufne, og riktig fremstilling er som vist til høyre.

Skillet mellom sunni- og sjiamuslimer i Midtøsten og noen av de viktigste åstedene for den kalde krigen mellom Saudi-Arabia og Irak.

LIBANON SYRIA IRAK PALESTINSKE OMRÅDER KUWAIT QATAR

SAUDI ARABIA IRAN

U.A.E

BAHRAIN JEMEN OMAN Libanon

En stor sunnimuslimsk befolkning er ledet av en nær alliert av saudierne, og Iran-støttede Hizbollah dominerer den sjiamuslimske minoriteten.

bahrain

Landets sjiamuslimske majoritet er styrt av et sunnimuslimsk dynasti som har sittet ved makten siden 1700-tallet.

Jemen

Den saudiske regjeringen beskylder Iran for å støtte separatistbevegelsen til landets sjiamuslimer som i hovedsak befinner seg i de nordlige deler på grensen til Saudi-Arabia.

PaLestinske områder

De palestinske områdene er delt mellom den pro-iranske gruppen Hamas på Gaza og den pro-saudiske fraksjonen Fatah på Vestbredden.

Land med sjiamuslimsk majoritet Land med sunnimuslimsk majoritet Folk og Forsvar 3

Intervju med forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide Den 16. oktober kunne landets regjering markere sitt ett-årsjubileum i regjeringskontorene. I anledning dagen tok vi en prat med forsvars minister Ine Eriksen Søreide. Smilende og blid tar hun imot oss på sitt lyse kontor i Forsvarsdepartementet.

ETTEr ETT år sOm FOrsvArsmINIsTEr – TrIvEs dU I sTILLINGEN?

- Kjempegodt! Jeg har nok fått den mest spennende jobben i regjeringen. Jeg har gleden av å jobbe sammen med så mange flinke folk, både fra departementet, Forsvaret, FFI, NSM og så videre. Og så er det en spennende tid å sitte i statsrådsstolen på – både på godt og vondt. Det er mange vanskelige valg å ta, og viktige prosesser som skal igangsettes. Ikke minst gjelder det det nye fagmilitære rådet, som nå skal gjennomføres med stor grad av offentlighet og debatt. Dette ville jeg, for Forsvaret av Norge angår jo oss alle, og vi må ha en åpen debatt rundt det.

OG dU bEGyNNEr å bLI GOdT kjENT mEd OrGANIsAsjONEN?

- Ja, jeg har reist mye rundt og snakket med folk. Blitt budt på gode ostesmørbrød tilberedet på multifuel-brennere, og hatt gode samtaler med alt fra vernepliktige til de virkelige seniorene. Jeg må si at jeg er stolt av alle i Forsvaret.

HvIs dU skULLE TrEkkE FrAm EN sAk, sOm dU Er spEsIELT sTOLT Av å HA FåTT TIL på dETTE årET, HvA vILLE dU HA vALGT dA?

(Ministeren tenker seg litt om, før hun raskt konkluderer med at det nok er umulig. Men det er ingen mangel på saker som er problemet, heller å skulle trekke fram noen enkelt sak.) - Jeg må jo si at jeg synes vi har fått til et godt budsjett, med en økning på 3,4%. Det er langt mer enn snittet for de fire siste årene, som lå på 0,4%. Og så har det jo vært en del vanskelige beslutninger, særlig når det går på dette med å sende soldater ut på operasjoner. Dette er beslutninger som har krevd mye av alle. Operasjonen i Syria ble for eksempel mye større enn vi hadde ventet, men her leverte Norge i fremste rekke. Fregatt og KV-fartøy med mannskap, gjorde en god jobb. Vi må heller ikke glemme at vi fortsatt er i Afghanistan, og at folkene våre der hver eneste dag gjør en jobb med stor risiko. Afghanistan har liksom blitt litt borte i mediehverdagen i det siste. Forberedelsene av det fagmilitære rådet har også tatt en del tid, og prosessen har vært i gang siden mai måned. Og jeg må legge til at vi har hatt en god prosess. En annen sak jeg fikk på bordet nærmest med det samme jeg tiltrådte, var at kompensasjonsordningen for veteranene hadde stoppet opp. Jeg tror vi nå har fått 4 Folk og Forsvar til en løsning som gir bedre kontinuitet. Og vi har generelt fått styrket den operative evnen, både nå i dag og på lang sikt. Det er viktig også for eventuelle påkommende internasjonale operasjoner.

Aftenposten hadde nylig en rangering av regjeringen, og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ble utropt til «regjeringens største stjerne» og den eneste med terningkast 6. Konfrontert med dette blir ministeren litt brydd, og skynder seg å forklare at det nok er andre som fortjener minst like mye heder, og at dette er lagarbeid.

mEN dET Er jO IkkE HELT TILFELdIG AT dET vAr NETTOpp dEG sOm HAvNET I dENNE pOsTEN? vI sOm HAr FULGT mEd dEG EN sTUNd HAr jO rEGIsTrErT AT FOrsvArs- OG sIkkErHETspOLITIkk Er ET sAksFELT dU brENNEr FOr?

- Ja, jeg ble kjempeglad da Erna ringte og tilbød meg posten. Og jeg kjente en viss trygghet i det å ha fire år bak meg som leder av Stortingets Utenriks- og Forsvarskomite. Jeg ble godt kjent med Forsvaret gjennom de årene.

jA, Når bEGyNTE dU EGENTLIG å INTErEssErE dEG FOr FOrsvArs- OG sIkkErHETspOLITIkk?

- Jeg har nok alltid interessert meg for det, i alle fall på et overordnet nivå, og forsøkt å følge med på det utenriks- og sikkerhetspolitiske bildet. Da jeg var i Unge Høyre, var jeg faktisk med på en studietur til Brussel i regi av Folk og Forsvar, der vi blant annet besøkte NATO. Da jeg kom på Stortinget i 2001 havnet jeg forsknings- og utdanningskomiteen, men også her kom jeg i befatning med utenrikspolitikken.

FOrsvArspOLITIkk HAr jO TrAdIsjO NELT værT ET mANNsdOmENE, mEN dETTE HAr ENdrET sEG sAkTE mEN sIkkErT Opp GjENNOm årENE. OG Nå HAr vI OGså FåTT på pLAss kvINNELIG vErNEpLIkT.

- Ja, jeg er veldig fornøyd med at de nødvendige lovendringene nå er på plass, og at Norge dermed blir det første NATO-landet som innfører allmenn verneplikt, for begge kjønn. Dette er det bred politisk oppslutning om, og ikke minst ser ungdommen selv det som en naturlig utvikling. Det var jo faktisk de ulike ungdomspartienes store engasjement i saken som i sin tid fikk satt saken på dagsorden. Stortinget ba regjeringen om å utrede, og vi er nå den tredje regjeringen som har jobbet med saken og har gleden av å følge den i mål. Vedtaket var nesten enstemmig på Stortinget. Det eneste partiet som stemte imot var KrF. Men det er klart, jobben er ikke helt gjort ennå. Det kreves fortsatt en god del praktisk tilrettelegging fra Forsvarets side, og ikke minst må man ta tak i det som måtte finnes av uheldige holdninger i systemet, slik at jentene tas imot på en god måte. I 2013 sa hele 23% av jentene som ble spurt i Vernepliktsundersøkelsen at de hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. Det er selvfølgelig totalt uakseptabelt. Forsvaret trenger kvinnene. Dette er ikke bare en sak om like rettigheter og like plikter, selv om det selvfølgelig også er viktig. Forsvarets operative evne øker med kvinnenes inntog, og ikke minst får man en bedre evne til å fylle det kompetansebehovet som er i en moderne kompetansebedrift. Jeg mener for øvrig at det ikke er noen sterk motsetning mellom å ha et vernepliktsforsvar og et profesjonelt forsvar. Det er ingen tvil om at kravet om

Intervju med forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

profesjonalisering blir større, men vi har jo ikke sett noen umiddelbar suksess i de landene som har valgt å avskaffe verneplikten. Jeg tror at den kombinasjonen vi har lagt oss på her i Norge fungerer veldig godt. Men vi har også nedsatt et vernepliktsutvalg, for å se nærmere på om det er noen grep vi kan ta for å modernisere verneplikten. Kanskje kan man f.eks prøve ut en 18 måneders tjeneste, for å bedre kunne utnytte de ressurser som man legger ned i opplæringen av de vernepliktige.

TrAdIsjONELT HAr jO dE FLEsTE FOrsvArsmINIsTrE værT GOdT vOksNE mENN, sELv Om dET jO OGså HAr sITTET NOEN kvINNEr Før dEG I dENNE sTOLEN. TrOr dU AT dET AT dU Er EN rELATIvT UNG kvINNE kAN værE EN FOrdEL, F.Eks Når dU sNAkkEr mEd vErNEpLIkTIGE INNE I FørsTEGANGsTjE NEsTEN?

- Tja, jeg snakker i grunnen med alle, og får veldig mye nyttige innspill og tanker. Soldatene våre er utrolig reflekterte, på alle nivåer fra vernepliktige og oppover. Jeg er imponert over de som velger denne jobben. Dette er mennesker som tar et skritt fram, og er villige til å ofre noe – i verste fall liv og helse – for andres frihet. Det er et modig valg som fortjener respekt.

OmGIvELsENE vårE Er jO OGså I ENdrING. dU sA NyLIG på ET møTE I NOrdIsk råd AT vårT FOrHOLd TIL rUssLANd Nå Er vArIG ENdrET, OG AT dET sOm HAr skjEdd I UkrAINA Gjør AT dET HELLEr IkkE Er rEvErsErbArT. kAN dU UTdypE LITT HvA dU mENEr mEd dET?

- Jeg mener at den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt oss er varig endret. Når man etter hvert finner en slags løsning – for eksempel en fredsavtale med Ukraina, når «støvet legger seg», om du vil, vil vi fortsatt møte et annet Russland. Noen snakker om å «finne tilbake til en normaltilstand» - men spørsmålet er vel om det egentlig finnes noen normaltilstand, når det kommer til dagens Russland? De har vist at de er villige til å sette folkeretten til side og bruke militærmakt mot et av nabolandene sine. De har også vist at de nå har en helt annen militær slagkraft enn de hadde for noen år siden. Javisst, vi har sett deler av dette tidligere også, men kombinasjonen vi nå står overfor, alle faktorer tatt i betraktning, gjør at man må se nabolaget med litt nye øyne.

jA, AprOpOs NAbOLAGET. vI HAr jO LENGE sATsET på dET NOrdIskE sAmArbEIdET, mEN dET sEr UT TIL å Gå LITT TråTT. FLErE prEsTIsjETUNGE FELLEsprOsjEkTEr, sOm F.Eks ArTILLE rIsysTEmET ArcHEr, HAr kOLLApsET. HvOrdAN sTår dET EGENTLIG TIL mEd dET NOrdIskE sAmArbEIdET på FOrsvArs- OG sIkkErHETspOLITIkk?

- Fra norsk side er vi veldig klare på at det er NATO som er førsteprioritet. Det er de som er vår sikkerhetsgaranti, som vi må ha evne til å bistå ved behov. Men det er interessante bevegelser i både Sverige og Finland. Ikke minst fikk man på plass den såkalte Host Nation Support-avtalen på NATO-toppmøtet i Wales nylig, som både Finland og Sverige undertegnet. Det er Folk og Forsvar 5

klart at dette skjer av en grunn. Også våre naboer merker endringene i nabolaget. Den økte aktiviteten til russerne i form av flygninger for eksempel, er med på å skape et tydelig bilde av akkurat det. Men selv om de nå knyttes enda nærmere NATO, er det klart at sikkerhetsgarantien, artikkel V, kun gis til medlemmer av alliansen. Også innenfor det nordiske samarbeidet, merkes en økt iver for samarbeid, både innenfor kapasitetsbygging, felles teknisk vedlikehold av bl.a. transportfly og styrket sikkerhetspolitisk dialog innenfor rammeverket av NORDEFCO. Faktisk har hovedfokuset nesten flyttet seg fra det praktiske samarbeidet til en økt interesse for dialog.

INNENFOr NOrGEs GrENsEr HAr vI vEL HATT EN TrAdIsjON FOr AT AkkUrAT dETTE FAGFELTET, FOrsvArs- OG sIkkErHETspOLITIkkEN, Er prEGET Av GANskE sTOr ENIGHET mELLOm pArTIENE?

- Ja, området har vært preget av stor grad av enighet gjennom de siste 60 årene. Men litt ulikheter er det nok allikevel, noe vi bl.a. har sett i diskusjonene rundt de siste langtidsplanene. Stortinget har tidvis følt 6 Folk og Forsvar at de har fått for lite informasjon, og det er diskusjoner rundt balansen av bærekraft kontra økonomi og struktur. Allikevel er det nok en overordnet enighet om de viktigste utviklingstrekkene. De har vært både viktige og riktige, men det er klart at omstillingen har hatt sin pris. Min forgjenger snakket om at omstillingen nå var ferdig, det er jeg ikke enig i. Det er nok snarere slik at omstilling nå må være normalsituasjonen.

HELT TIL sLUTT – dET Er EN OrGANIsA sjONsFLOrA Av ULIkE FrIvILLIGE OrGANIsAsjONEr OGså I mILjøET rUNdT FOrsvArET. HvILkEN rOLLE vIL dE HA FrEmOvEr?

- Også her er det krav på modernisering og effektivisering, noe som gir seg utslag i innrettingen av støtteordningene for organisasjonene. Vi mener de har et potensiale for å delta mer i debatt og diskusjoner rundt forsvarspolitikken. Det er viktig å understreke at Forsvaret ikke er noen «særinteresse». Tvert imot er forsvaret av landet vårt noe som angår oss alle sammen. Det er dette vi også håper å oppnå med Fagmilitært råd, det å skape en større samfunnsdebatt. Og ingen bør unndra seg å være med på debatten!

FAKTA

FAkTA Om sTATsrådEN

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H), født i 1976 i Lørenskog, utdannet cand. jur. fra Universitetet i Tromsø i 2007.

Før hun ble forsvarsminister i 2013, hadde hun 12 år bak seg som stortingsrepresentant, de fire siste som leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite. I samme periode ledet hun også Stortingets Europautvalg. Tidligere leder av Unge Høyre. Av Monica K. Mattsson Kämpe

Orion-flyene på Andøya Andøya flystasjon er en av Luftforsvarets flystasjoner i nord. Den ligger helt øverst i Vesterålen, mot det åpne Nordishavet, der været er svært omskiftelig, og til tider tøffere enn noe annet sted. Ved nordspissen av Andøya finner man dessuten en av NATOs viktigste baser, som er forberedt for bruk av Alliansens kampfly.

Det norske Luftforsvaret har fire fly av typen P-3C, og to fly av typen P-3N som alle er stasjonert i 333 skvadron på Andøya. Flyene er produsert av amerikanske Lockheed Cooperation etter at de vant en konkurranse holdt i april 1958 av den amerikanske marinen. Flytypen ble levert med det formål å spore opp og angripe undervannsbåter med synkeminer og torpedoer i samarbeid med marinefartøy. P-3C brukes til maritim overvåkning og antiundervannsbåtoperasjoner, og er utstyrt med våpen og avanserte overvåkningssystemer for å rekognosere, lokalisere og angripe disse. På grunn av sin lange rekkevidde er flyene viktig i fredstid for å hevde suverenitet og myndighetsutøvelse gjennom fysisk tilstedeværelse. Den norske kystvakten disponerer to P-3N fra Luftforsvaret, som brukes til overvåkning og kontroll av fiskeriaktiviteten i Norges økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard. Disse flyene er også utstyrt med miljøovervåkningsutstyr.

333 skvAdrON

333 skvadronen ble opprettet i 1942 – under Den andre verdenskrig – og opererte med maritime fly av typen Catalins fra baser i Skottland, på Island og Færøyene. Hovedoppdraget var jakt etter tyske ubåter og i løpet av krigen ble fire senket og åtte skadet. I 1943 fikk 333 skvadronen også en ving med Mosquito jagerfly, som skjøt ned 18 tyske fly, og skadet flere andre. Dette hadde sin pris. 333 skvadronen mistet 28 mann.

Etter tilbakekomsten til Norge etter krigen opererte skvadronen fra Fornebu, og senere fra Sola, med et detasjement på Skattøra ved Tromsø. Catalina-flyene utførte alle typer oppdrag langs hele kysten og opp i Ishavet og Svalbard. I begynnelsen av 1960-årene ble Catalina-flyene erstattet med Albatross sjøfly, som etter hvert ble overført til Andøya, og skvadronen fikk et en mer rendyrket rolle med maritim overvåkning og evne til å utføre antiubåtoperasjoner. Med Albtross-flyene fløy skvadronen hele 54.000 timer – uten tap av fly eller mannskaper – over de enorme havområdene i nord, med ising og andre utfordringer. Det var bemerkelsesverdig på den tiden, da Luftforsvaret for øvrig hadde mange havarier og et stort antall omkomne piloter. I 1980-årene fikk 333 skvadronen de nye, svært avanserte Orion-flyene, som fortsatt er i tjeneste ved avdelingen. Med Orion flyene utfører skvadronens personell langvarige tokt over havområdene i nord, også utenfor kysten av Kola, der det til tider er stor militær aktivitet. Den er økende, og den russiske nordflåten opprustes nå med nye avanserte skip og en helt ny generasjon med atomdrevne ubåter (Borei-klassen). Disse har missiler med flere stridshoder, som dekker mål i hele Europa og det meste av USA, fra posisjoner i de nordlige farvann. Det er av stor betydning for Alliansen å følge våpenutviklingen i nord, samt å vite posisjonen til fartøygrupper og undervannsbåter. Denne oppgaven ivaretas altså av Orion-flyene. Det er ingen lett oppgave å finne og spore ubåter i de store havområdene i nord, men flyene er godt utstyrt og norske operatører er kjent for å være meget erfarne og dyktige.

UTvIkLINGEN

Tidligere var det flere nasjoner som drev med maritim overvåkning, men de seneste årene har noen land trukket seg ut. I 1990-årene var Nordflåtens aktivitet relativt lav, men dette er nå endret, og aktiviteten er igjen økende. Det er blitt vanskeligere å holde tritt med utviklingen, siden færre nasjoner kan bidra, og det er også et faktum at 333 skvadronens Orion-fly trekker på årene. Spørsmålet fremover blir derfor om norske myndigheter ser seg i stand til å erstatte Orion-flyene med neste generasjon maritime patruljefly. Disse svært kostbare, og utstyret om bord er meget avansert. Det kan bli slik at man velger å overlate overvåkningsoppgavene til briter og amerikanere. Sistnevnte fløy tidligere slike oppdrag ut fra Keflavik basen på Island. Trolig setter russerne pris på at det er norske fly som patruljerer farvannene utenfor deres baseområder på Kola. Over mange år det utviklet et gjensidig tillitsforhold og en forutsigbarhet som verdsettes fra begge sider. Men en opprettholdelse av driften er avhengig av at de nødvendige midler stilles til disposisjon. Nye kampfly og andre prioriterte prosjekter setter naturligvis grenser for hva man ser seg i stand til å videreføre av tidligere roller. Disse skal avveies og prioriteres i Forsvarssjefens nylig påbegynte militærfaglige råd – en forsvarsstudie som ventes å foreligge om et par år. I mellomtiden venter man spent, både på Andøya og andre steder, angående avdelingenes fremtidige roller og utrustning.

Et Orion-fly fra 333 skvadronen under vinterøvelsen Cold Response 2014. Foto: Torbjørn Kjosvold/ Forsvarets mediesenter

Av Tor A. Sandli Folk og Forsvar 7

Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) GSV har ansvaret for å vokte den 196 kilometer lange grensen mellom Norge og Russland. Arbeidet med å vise norsk suverenitetshevdelse og tilstedeværelse ved grensen gjøres 365 dager i året, 24 timer i døgnet.

dEN NOrsk-rUssIskE GrENsEN

Schengen-avtalen sørger for at det ikke er nødvendig med passkontroll innad i de 27 medlemslandene i Europa. Da Norge ble medlem i 25. mars 2001 ble Norge pålagt strengere krav til overvåkning og grensekon troll ved den 196 kilometer lange norsk-rus siske grensen. Norge er ikke med i EU, men er deltaker i FRONTEX, som er et EU-organ for kontroll og overvåkning av sine grenser mot ikke-EU-land. For Norge betyr deltakel sen i FRONTEX at vi følger andre EU-lands rutiner og standarder i kontrollen av vår grense mot Russland. Grensen blir på norsk side fulgt opp av Grenseovervåkningen (GSV), Grensekontroll (Østfinnmark politidistrikt) og Grensekommissariatet for den norsk-russiske grense. For å unngå at misforståelser og konflikter oppstår er det ikke lov å krysse grenselinjen til lands, vanns eller i luften, å ha noen form for kontakt med, eller opptre fornærmede overfor personer over grenselin jen eller å kaste gjenstander over grenselin jen. Grensen er markert med 412 grensemer ker. De norske stolpene er gule og svarte, mens de russiske er røde- og grønnstripete. Det medfører straffeansvar å bryte reglene for fremferd på grensen, og det er i hovedsak GSV som står for utøvelsen av politimyndig het. Personer som bor innenfor grensesonen i Sør-Varanger fikk fra 29. mai 2012 derimot mulighet til å søke om grenseboerbevis som forenkler grensepasseringen mellom Norge og Russland. For å søke om grenseboerbevi set må man bl.a. ha vært bosatt innenfor grensesonen (30 km mellom Norge og Russland) de siste tre årene og inneha et gyldig reisedokument. Denne muligheten gjelder også for russiske statsborgere. Den daværende justis- og beredskapsminister Grete Faremo uttalte ved opprettelsen av grenseboerbeviset: ”at ordningen legger til rette for økt kontakt mellom Norge og Russland, og bygger videre på vårt gode gren senære samarbeid.”

GrENsEkOmmIssArIATET

Den 1. desember 1950 ble Norges grense kommisær for den norsk-sovjetiske grense opprettet. Dette skjedde i etterkant av at Norge og Sovjetunionen året før skrev under en avtale vedrørende den norsk-russiske grensen. Det offisielle og formelle navnet på avtalen var

”Overenskomsten mellom den Kongelige Norske regjering og Regjeringen for Samveldet av Sovjetiske Sosialistiske Republikker om forskjellige forhold ved den norsk-sovjetiske grense og om fremgangsmå ten ved ordningen av konflikter og hendinger på grensen.”

Grensekommissæren er ledet av Politidirektoratet og stillingen som grensekommissær er sivil, men har alltid vært besatt av en offiser fra Forsvaret. Siden 2010 er grensekommissæren oberst Ivar Magne Sakserud. Hovedoppgaven til grensekommis særen er å se til at Grenseavtalen og andre, senere inngåtte, overenskomster mellom Norge og Russland blir overholdt. Kontorene til kommissæren ligger i Kirkenes, og det er her møter med russiske grensemyndigheter blir holdt. Grensekommissæren har myndig het til å utnevne en stedsfortreder, som til nå har vært sjefen for GSV.

GArNIsONEN I sør-vArANGEr

Garnisonen i Sør-Varanger er underlagt Hæren og holder til i Kirkenes/Høybuktmoen i Finnmark fylke. Garnisonen ledes av oberstløytnant Jan Erik Haug og har fire oppdrag: 1. Styrkeproduksjon på oppdrag av Generalinspektøren i Hæren. 2. Suverenitets-

Grensejegere på grensen mellom Norge og Russland. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediesenter

8 Folk og Forsvar

Garnisonen i Sør-Varanger (GSV)

Grensejegere på patrulje ut fra Elvenes stasjon. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediesenter

hevdelse. 3. Vokte yttergrensen på vegne av politiet. 4. Bistå grensekommissæren. Kompaniet er dermed en viktig del av overvåkningen og vaktholdet på den norsk-russiske grensen. Gjennom oppdrag 1. så utdanner GSV grensejegere og soldater til støttekompaniet. Grensejegerne er fordelt på seks grensestasjoner: Grense Jakobselv, Korpfjell, Elvenes, Svanvik, Skogfoss og Gjøkåsen. Det er planlagt å redusere antall stasjoner fra seks til to, der hver stasjon har et eget kompani og operasjonssentral. Den ene av to nye stasjoner, Svanvik, ble ferdigstilt i sommer, mens den andre stasjonen kommer opp ved Storskog grensepassering og er planlagt ferdig i 2016. Dette er planlagte tiltak for å gjøre GSV til en mer mobil og dynamisk grensevakt. Det stilles store krav til soldatene som tjeneste gjør som grensejegere, da de ofte tjeneste gjør alene uten befal på sine oppdrag. Utdanningen som grensejeger tar seks måneder og har oppstart både i januar og i juli. Det medfører at halve tiden til en tjenestegjørende soldat går med til omfat tende utdanning, mens den resterende tiden går med til praksis som grensejeger. Etter endt rekruttskole kan soldatene spesialisere seg til ulike fagfelt som gjør en grensejeger patrulje komplett i utføringen av sine oppdrag. De ulike fagfeltene er patruljefører, speider, sanitet, samband, vognfører, hundefører eller datahåndtering, der grensejegeren bemanner en operasjonssentral. Det er ikke bare selvstendighet som ønskes av grensejegere. Været i Nord-Norge er hardført og stiller dermed også krav til de vernepliktiges evner til å takle klimaet. Patruljeringen skjer enten til fots, eller med ulike kjøretøyer som ATV, snøscooter og båt, uansett vær - og er med andre ord en spennende og aktiv tjeneste for soldatene. GSV er som avdeling med på et pilotprosjekt hvor frivillige soldater tjeneste gjør i 18 måneder i stede for 12 måneder. Da utdanningen til grensejegerne er relativ omfattende vil det mest sannsynlig nyttemak simere tiden Forsvaret har tjenestegjørende soldater hos seg.

krITIskE HENdELsEr vEd GrENsEN

At Norge grenser mot det landet som under Den kalde krigen var den største fienden, har ført til enkelte kritiske hendelser. En junimor gen i 1968 var soldatene i GSV i helspenn. Den 3. juni 1968 startet en større NATO øvelse med omtrent 10.000 soldater i Troms, ca. 500 kilometer i luftlinje fra grensen til Russland. Dette ble mest sannsynlig oppfattet som en provokasjon fra sovjetisk side, og førte til noen dramatiske døgn blant soldatene i GSV. Det ble registrert en økning i aktiviteten til de militære styrkene på den sovjetiske siden. Det var i motsetning til NATO-øvelsen ikke varslet noen militære øvelser fra sovjetisk side. Og tidlig om morgenen den 7. juni 1968 stod sovjetiske stridsvogner oppstilt omtrent 30 meter fra grensen mot Norge, mens norske soldater stod klare med antitankvåpen med ordre om å skyte ved en eventuell sovjetisk grenseo vertredelse. Grunnlaget for det var ”plakaten på veggen” som var et direktiv for alle norske militære styrker ved et militært angrep mot Norge, og som tilsa at væpnet kamp skulle tas opp. Det ble observert opp mot 400 kjøretøy og en voldsom aktivitet på sovjetisk side. Den 10. juni trakk Sovjet sine styrker tilbake, og faren var fra norsk side over.

NOrsk-rUssIsk sAmArbEId

Siden 2004 har det vært en årlig erfaringsut veksling mellom Norge og Russland, relatert til grensesamarbeidet. Det har innbefattet besøk fra de militære grensevaktene fra begge sider hvor fremvisning av utstyr og ren erfaringsutveksling har stått på agendaen. I en tid hvor den store bjørnen i øst har vist en mer aggressiv fremtoning relatert til hendel sene i Ukraina og på Krim-halvøya, er en grense mot Russland noe man skal ta på alvor. Internasjonale kommentatorer har fremhevet gang på gang at med Stoltenberg som generalsekretær i NATO: «Blir han jo den første generalsekretær fra et land som grenser til Russland». Det kan tolkes på mange måter, men Jens Stoltenberg er kjent for å ha knyttet gode relasjoner med Russland i sin tid som statsminister i Norge. I mai 2014 ble all militært samarbeid med Russland avlyst, dette gjelder også erfarings utvekslingen mellom GSV og de russiske grensevaktene. GSV måtte derfor avlyse et planlagt besøk til Russland, men samarbeidet i patruljeringen av grensen fortsetter med nabolandet. På høyere politisk nivå deltok derimot både Erna Solberg, Børge Brende og den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov 25. oktober under feiringen av 70-års markeringen for den sovjetiske frigjøringen av Finnmark. Av mads myrbråten Folk og Forsvar 9

Aldri alene – alltid trygg

Vakthold har gått som en rød tråd gjennom bruken av hund i forsvarssammenheng. Etter å ha tilbrakt en dag på Forsvarets hundeskole ble det imidlertid fort klart at hunden er et viktig redskap også på andre områder, og en ressurs som vanskelig kan erstattes.

Minnelunden for hundene som har tjenestegjort. Foto: Anne Marie Kvamme/ Folk og Forsvar

Hundens lojalitet gjør at den ofte betegnes som menneskets beste venn. Historisk sett har imidlertid ikke denne egenskapen bare kommet godt med som husdyr, hund en besitter også kapasiteter som har gjort den egnet som soldat. Romerne brukte hunder aktivt i kamphandlinger, og i forsvarssammen heng har hundene blant annet blitt brukt til å finne sårede på slagmarken, til å frakte meld - inger mellom avdelinger, til vakthold og patrul jering. Som et redskap for forsvaret har hund - enes rolle utviklet seg, og i dag trenes hund - ene opp til svært avanserte oppgaver som ikke kan erstattes av moderne teknologi. Bruk av hunder i Forsvaret går tilbake til 1944, da Politistyrkene startet trening av sanitets hunder i Sverige. Forsvarets hundeskole (FHSK) ble, etter vedtak i Stortinget, etablert i 1953 og holder i dag til i Hauerseter leir. Leiren har i skrivende stund 60 hunder, pri - mært av rasene schæfer, malinois og springer spaniel. Hundeskolens hovedoppgaver er å utdanne hunder til Forsvaret, utdanne hunde - førere til Forsvaret, samt utøve det faglige ansvaret for hundetjenesten i Forsvaret. Det er 20 fast ansatte ved Hundeskolen, samt fem stillinger finansiert av andre aktører som har bruk for kompetansen. For eksempel Stat nett, som har bruk for hunder i jobben med å finne eksplosiver i bakker der de bygger ut.

HArdTrENING

Hundetjenesten samarbeider med Norsk Folkehjelp i Sarajevo og henter hundene sine derfra når de er rundt 8-12 måneder gamle. 10 Folk og Forsvar Det er strenge krav til hvilke hunder som blir plukket ut, og selv om luktesans og hørsel er viktige egenskaper som testes, vektlegges hundens personlighet og individualitet vel så mye. Teamet som reiser ned for å plukke ut hundene har blant annet med seg en egen veterinær som sjekker hundene både fysisk og mentalt. Når hundene kommer til Norge venter en periode på 9-12 måneder med hardtrening. Hver hund har et individuelt opplegg, og får mellom én og tre treningsøkter om dagen, fem dager i uken. De rasene som oftest bruk - es i forsvarssammenheng kjennetegnes ved at de har mye energi og er svært arbeids villige. For dem vil mye av treningen være lek og moro, men vel så viktig er det å trene på å kunne ligge helt stille i en bil og vente. Noe av det som først og fremst kjennetegner en militærleir, er alle rutinene, og hunder er eksperter på å lære seg rutiner. Noe av det viktigste i treningen er derfor å unngå at rutinene som preget livet i leiren overføres til opplæringen av hundene, man må sikre seg at hundene lærer det de skal, og ikke bare gjør det de vet at de skal gjøre på en gitt tid av døgnet.

NEsE I særkLAssE

Hundene kan i teorien læres opp til nesten hva som helst, men på Hundeskolen er det i hovedsak to kategorier hunder; søk og pat - rulje. Søkshundene er trent opp til å finne en bestemt ting, være seg narkotika, spreng stoff, penger, miner, mennesker, eller hva som helst annet som kan være nyttig å spore opp. Hundene kan ikke bare trenes til å søke etter noe bestemt, men også etter en be - stemt mengde av det. For eksempel kan en hund som søker etter penger, kunne markere kun på de som har over en viss grense av kontanter på kroppen. En hund som trenes til å søke etter dykkere, vil kunne tas med ut i en gummibåt, for så å markere når det er en dykker i nærheten. Så god er hundenesen at DARPA, amerikanernes svar på FFI, har brukt over 19 millioner dollar på å fremstille en kunstig nese som skal kunne erstatte den – uten å lykkes. Under besøket på Hundeskolen demon strerte Smellert, en springer spaniel med erfaring blant annet fra den norske leiren i Faryab i Afghanistan, sine ferdigheter som søkshund. En bitteliten bit av eksplo siver ble gjemt på en gammel bil på treningsområdet, mens hunden ventet om lag 40 meter unna. Hund - en fikk en vest på seg med et lite kamera montert på ryggen, slik at hundeføreren kunne stå på trygg avstand og følge med på hva hunden så. På den måten ville man ikke bare kunne se at hunden markerte for spreng stoff, men nøyaktig hvor på bilen hunden mente dette var plassert. Hundeføreren ga signal til hunden hvilken av bilene på plassen han ønsket undersøkt, og i løpet av 10 sek - under ble det markert for sprengstoff nøy - aktig der det var blitt plassert tidligere.

TIL ANGrEp

Det er patruljehundene som er mest brukt og kan deles inn i tre underkategorier; tjeneste hund 1, 2 og 3. Tjenestehund 1 skal kunne

Aldri alene – alltid trygg

Øverst venstre: Springer spanielen Smellert søker etter sprengstoff. Foto: Anne Marie Kvamme/Folk og Forsvar Nede venstre: Hundene trenes opp i lydighet og vet nøyaktig hvor den skal holde seg for å ikke gå i veien. Foto: Anne Marie Kvamme/Folk og Forsvar Nede høyre: Noen av hundene trenes også opp til å angripe. Foto: Anne Marie Kvamme/Folk og Forsvar Alle foto: Anne Marie Kvamme/Folk og Forsvar

finne mennesker, følge spor og påvise at noen har vært der, mens tjenestehund 2 bruk es i skarpe situasjoner og er trent til å for svare og å angripe. Tjenestehund 3 er de hundene som fungerer som en kombinasjon av 1 og 2, som en politihund vil være et eksempel på. En malinois blir tatt frem for å demonstrere lydighet og angrep. Hundeføreren har våpen med løsammunisjon og hunden plasserer seg mellom beina på føreren og viker ikke fra sin plass uansett hvor mange brå bevegelser før - er en tar. Går føreren ned i knestående, legger hunden seg pent ned under ham. Skuddene som avfyres ser ikke ut til å sjenere hunden det minste, og et blikk fra føreren er nok til at hunden blir liggende og vente mens føreren tar noen skritt frem. Plutselig dukker en mann i polstret drakt opp. Hunden venter lydig mel - lom beina på føreren, men i samme sekund som kommandoen gis, er hunden i full fart mot den polstrete mannen og biter seg fast i armen hans. Mannen, som tross alt er en godt trent voksen mann, har ingen sjanse og faller med en gang i bakken, der hunden holder ham godt i ro til føreren kommer for å sikre personen. Når mannen i drakt ”flykter” og løper vekk, står hunden igjen lydig hos sin fører til beskjeden gis om å angripe. Det tar kun noen sekunder før han igjen ligger hjelpeløs på bakken.

ET EksTrA LAG bEskyTTELsE

Flere ganger i løpet av besøket på Hunde skolen understrekes det at hunden er en kapasitet som ikke kan erstattes. Fordi det ikke er metall i miner, går det for eksempel ikke an å bruke metalldetektorer for å finne dem. Orlogskaptein Auten, sjef FHSK, forteller at hundene brukes fordi de er så flek sible at de fungerer som et ekstra lag beskyt telse. Om man må bevege seg på en vei man frykter kan være minebelagt, vil en pansret bil være ett lag med beskyttelse, etterretning vil fungere som ett annet lag, og hunden som går først vil være det ekstra laget som kan være avgjørende. Hundene som trenes opp på Forsvarets hunde skole leveres til alle forsvarsgrenene og Heime vernet. I 1978 ble hunder for første gang brukt i utenlandsoppdrag da de var med styrker til Libanon, og på Balkan var det med operative minesøkshunder. I alt har 183 norske hunder deltatt i internasjonale opera - sjo ner, og aldri har en hund eller person gått tapt fordi en hund har gjort noe feil. Bruk av hund gjør ikke at man kan ha med færre folk på oppdrag, men kan gjøre operasjonen mer sikker, og siden 1978 har militære tjeneste hunder vært med i alle større utenlands opera sjoner.

dyrEvELFErd

Amerikanerne har investert 90 millioner dollar i en hundeklinikk som skal ta vare på de hund - ene de bruker i utenlandsoppdrag, og det er avtalefestet at alle hunder som er med i NATO-ledede operasjoner skal ha tilgang på denne klinikken. Det er videre slik at hundene skal kunne evakueres på lik linje med men - nes ker, og om en hund er alvorlig skadet og personen ”bare” har et brukket ben, har hunder førsterett på å evakueres. Orlogs kaptein Auten understreker videre at man tar vare på det utstyret man har og at man aldri vil utsette hundene for unødvendig belasting eller risiko. Hundene som går foran en patrulje for å klarere veien vil for eksempel kunne ha en spesiallaget vest som beskytter mot splinter. I de tilfeller der hundene er trent til å søke etter narkotika, vil hundeførerne ha med seg motgift og brekkmiddel i tilfelle hunden skulle få i seg noe. Sanitetspersonell er også trent på å kunne be - handle skader på hund i felt, og veterinærene i Forsvarets Sanitet brukes ikke bare som råd - givere, de bestemmer også hvordan for eks em pel kennelen på Hundeskolen skal se ut. Om leiren generelt ser litt sliten ut noen steder, er det tydelig at ingenting er spart på når det kommer til kennelen. Hver hund har hvert sitt bur med mulighet til å være både ute og inne. Det er egne luftegårder, lydanlegg for å spille musikk for hundene og gode rutiner for evakuering ved for eksem - pel brann. Litt bortenfor kennelen ligger en nyåpnet minne lund for alle hundene som har vært i Forsvarets tjeneste. Hver hund har fått en egen stein med navn, alder og i noen tilfeller tjenestested skrevet inn. Det er også reist en bauta med Hundeskolens motto ”aldri alene – alltid trygg”. Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg Folk og Forsvar 11

utfrakting av kjemiske våpen

Gjennom første del av 2014 hadde Danmark og Norge hoved ansvaret for å frakte Syrias kjemiske våpen ut av landet for destruksjon. Men i høst uttrykte USA tvil om Assad-regimet hadde overgitt alt. Syrias opprinnelige erklæring til FN inneholder mange uklarheter og en ny FN-rapport rapporterte at regimet har brukt kloringass mot opprørere.

Den nederlandske diplomaten Sigrid Kaag hadde koordineringsansvaret på vegne av Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW) da skipslastene med kjemiske våpen ble fraktet ut av Syria under dansk og norsk ledelse. I begynnelsen av september erklærte hun at 96 prosent av Syrias kjemiske våpen som landet hadde oppgitt var ødelagt. Den 1. oktober startet OPCW ødeleggelsen av de oppgitte 12 produksjonsanlegg – sju hangarer og fem tuneller. Nå medgir hun at det er oppstått ny tvil om ordlyden i Syrias erklæring til FN i fjor. ”Diskusjonen fortsetter både i Damaskus og i Haag” uttalte hun i høst, ifølge ”Time”. Under en pressekonferanse i høst unngikk Sigrid Kaag å svare direkte på spørsmålet om Assad avleverte hele sitt arsenal av kjemiske våpen. Hun lot spørsmålet stå ubesvart mens hun snakket seg rundt det. Svaret peker i negativ retning. Et opplagt spørsmål er om Syria oppga alt? En annen kilde til tvil er at ingen uavhengige observatører fulgte den syriske hæren da den hentet de forbudte våpnene på de forskjellige arsenalene. USAs FN-ambassadør Samantha Power sa i september at elimineringen ennå ikke er fullstendig. Sikkerhetsrådets resolusjon 2118 fra desember 2013 var ikke oppfylt. En granskningsrapport fra FNs Menneskeretts kommisjon meldte at regjeringsstyrker hadde tatt i bruk kloringass. Nye inspeksjoner startet 1. oktober.

Hvorfor gikk president Assad med på å gi fra seg kjemiske våpen til danske og norske representanter? Et plausibelt svar er at handlingen gir Assad etterlengtet politisk kapital. I tillegg kan han kaste ansvaret på opprørerne hvis det senere skulle bli brukt kjemiske våpen fra skjulte arsenaler.

GIFTGAss mOT dAmAskUs

Utgangspunktet til det hele startet i august 2013 da Assad-regimet etter all sannsynlig het brukte nervegass mot deler av Damaskus som var holdt av opprørsgrupper. Ca. 1.300- 1.400 sivile ble drept. President Obama hadde tidligere sagt at hvis Assad brukte kjemiske våpen i borgerkrigen trådte han over USAs røde linje. President Assad klarte imidlertid å forhindre et amerikansk angrep ved å gå med på en russisk plan om å overgi de kjemiske våpnene til FN og akseptere FN- konvensjonen om forbud mot disse våpnene. Dette ble starten på Opera sjon RECSYR (Removal of Chemical Agents from Syria). Bruk av kjemiske våpen er forbudt etter folkeretten (Genève-protokollen av 1925 og Chemical Weapons Convention av 1993). 12 Folk og Forsvar Forrige gang dødelig giftgass senket seg over forsvarsløse sivile var i 1987 da Iraks president Saddam Hussein angrep den kurdiske landsbyen Halabja.

dANmArk OG NOrGE

Den praktiske oppgaven med å frakte ut de kjemiske våpnene fra Syria falt på Danmark, som fikk ledelsen under flåteadmiral Torbern Mikkelsens kommando, og Norge som nest - leder. Operasjon RECSYR foregikk mellom desember 2013 og juli 2014. Ca. 180 containere med de forbudte våpnene ble fraktet ut fra havnebyen Latakia. Mesteparten gikk til det amerikanske spesial - skipet USS

”Cape Ray”

som lå i havnebyen Giaio Tauro på Italias tåspiss. Dit gikk frakteskipene i konvoi eskortert av danske og norske marinefartøyer samt den britiske fregatten HMS

”Montrose”

(senere HMS

”Diamond”

). Selve destrueringen (hydro lysen) foregikk bare i åpen sjø når

”Cape Ray”

gikk fra havnebyen. Da de kjemiske våpnene begynte å ankomme havnen ble det demonstrasjoner blant lokalbefolkningen som fryktet for farlige lekkasjer. Danmark deltok med

”Esbern Snare”

og

”Peter Willemoes”,

som har den militære betegnelsen

”fleksible støtteskip”.

Danskene sendte også frakteskipet gatten KNM containere.

”Ark Futura”.

”Helge Ingstad”

og deretter kystvaktskipet KV bidraget bestod av frakteskipet

”Taiko”

(Wilhelmsen) som tok om bord 70-80 Det norske sjømilitære bidraget bestod av fre - frem til påsken

”Andenes”

som skiftet mannskap to ganger. Det sivile

kONTrOLLErT

I tillegg til fartøyer sendte Forsvaret mine dykkere til Latakia fra Ramsund orlogsstasjon for å sjekke at containerne inneholdt kjem - iske våpen, at det ikke var bombefeller i dem og at alt var forsvarlig lastet. Kystjegere fra Trondenes hadde dessuten en sentral rolle i forbindelse med innlastingen og sikringen av de farlige våpnene om bord i

”Taiko”

hydroliserte stoffene fra

”Taiko”.

De ble dessuten med skipene for å gi dem styrke beskyttelse i havn. Under operasjonen var definert som et marinefartøy og førte splittflagget. I alt deltok 180 nordmenn i aksjon en. Danske tollere foretok røntgengjen nom lysning av lastebilene fra den syriske hæren som fraktet den farlige lasten til kyst - byen. Det eneste unormale røntgenbildene avslørte var diverse papp kartonger mellom containerne. Det har vært forsøkt holdt skjult at Storbritannia og Tyskland tok i mot de

”Cape Ray”.

Den norske fregatten KNM ”Helge Ingstad” på oppdrag i Syria, her under en nattøvelse. Foto: Sjøforsvaret/Forsvarets mediesenter

Kommandør Svein Kvalvaag var nestkom manderende under den første delen av utskipningen og plassert om bord i

”Esbern Snare”.

Senere ble han avløst av kommandør Bjørn Erik Martinsen. Overfor en delegasjon fra Folk og Forsvar i London karakteriserer Kvalvaag Operasjon RECSYR som en god gjerning for verdenssamfunnet. Man fjernet noen av de mest uhyggelige våpen fra en borgerkrig der Assad-regimet, den frie syriske arme, den islamske front, Al-Nusra fronten, IS og den kurdiske militsen Peshmerga stadig mer blodig har kjempet om herredømmet. Borgerkrigen, som har rast siden 2011, har lagt Syria i ruiner, kostet hundretusener livet mens flere millioner er fordrevet.

GOdT sAmArbEId

Selv om Danmark og Norge var utpekt av Sikkerhetsrådet for å lede operasjonen var både Storbritannia, Russland og Kina også med, og sendte store marinefartøyer utrustet med helikoptre til det indre Middel hav. Russerne, som har en marinebase i Tartu i Syria, overførte et etterretningsfartøy og atomslagkrysseren

”Peter den Store”

på

utfrakting av kjemiske våpen

28.000 tonn fra Kola. Senere ble den avløst av

”Viseadmiral Kulakov”,

en jager på knapt 7.000 tonn, som også kom fra Nordflåten. Russiske myndig heter fortalte det russiske hjemmemarkedet at Russland hadde ledelsen av hele operasjonen. Kina plasserte marinefartøyet

”Yangcheng”

i Latakia. Både Russland og Kina er Syrias mest trofaste diplomatiske støttespillere i FN. Assad-regimet kunne alltid stole på at de to ville holde sine hender over Syria i Sikker - hetsrådet, uansett hva det foretok seg. De to landene hindret alle vestlige sanksjoner. -Vi hadde et profesjonelt og godt samarbeid med det russiske og kinesiske fartøyet. Og Operasjon RECSYR ble i realiteten den første maritime samoperasjon mellom Danmark, Norge, Storbritannia, Russland og Kina, smiler Kvalvaag.

Ifølge Moskva-planen var de russiske og kinesiske fartøyene med NATO-skipene når konvoien beveget seg inn og ut av syrisk territorialfarvann. En interessant fotnote: Samoperasjonen mellom østlige og vestlige marinefartøyer foregikk samtidig mens Russland var i full aggressiv utfoldelse på Krim og overfor Ukraina.

FrA FIsk TIL kjEmIskE våpEN

Skipssjef på KV tilfeldighetene.

forsvaret, KNM

”Andenes”,

at vi kunne avløse KNM orlogskaptein Vidar Henriksen, opplyser at skipet måtte gjennom et stort program på ekstrem kort tid før det kunne skifte operasjonsområde fra Barentshavet til Middelhavet og forandre fokus fra å passe på fisken vår, til å passe på uhyggelige våpen. Intet ble overlatt til Forsvaret har et fantastisk opplegg for å klargjøre for internasjonale operasjoner. Alle avdelinger fra Sjøforsvaret og FLO, Cyber -

”Tordenskiold”

til KVs kompetansesenter på Haakonsvern bidrog til

”Helge Ingstad”

30. april. Dessuten hadde vi en veldig godt motivert besetning og fikk om bord tyngre våpen og håndvåpen i tillegg til en avdeling fra Marinens jegervåpen var på plass, sier skipssjefen. Orlogskapteinen omtaler prosessen som både lærerik og spennende. Den gikk langt ut over hva Kystvakten normalt jobber med. Da var det desto mer tilfredsstillende å vite at oppdraget ble godt utført. Henriksen gir også ros til den norske logistikkavdelingen, som var plassert i Limasol på Kypros. -Etter min mening var den helt suverent velsmurt slik at vi kunne konsentrere oss om det vi skulle gjøre, sier han. KV andre perioden.

”Andenes”

hadde to besetninger under Operasjon RECSYR. Orlogskaptein Øystein Småberg ledet i den

mEdALjEr

Under en seremoni på Kystvaktens hoved base på Sortland 20. august ble alle de norske militære tildelt RECSYR-medaljen. Også statsminister Erna Solberg var til stede og kastet glans over seremonien. I dag er han den øverste norske representant i NATOs sjømilitære organisasjon, MARPOL, i London. Den nye tvilen fra Sikkerhetsrådet kan kanskje føre til at danske og norske marinefartøyer må i ilden en gang til for å frakte ut enda flere kjemiske våpen fra Syria.

Av tor husby Folk og Forsvar 13

AWACS-flyene

og deres fremskutte base på Ørland

Et av NATOs AWACS-fly lander på Rygge militære flyplass. Foto: Taral Jansen / Forsvarets mediearkiv

AWACS-flyene har et radarsystem som gjør dem svært godt egnet til overvåkning, samt kommando ogkontroll i et luftrom. NATOs hovedbase ligger i Tyskland, men de har også en operasjonsbase på Ørland ytterst i Trondheimsfjorden.

NATOs flygende radarstasjoner, AWACS (Airborn Warning and Control System), har sin hovedbase i Geilenkirchen, som ligger i Tyskland, rett ved grensen til Nederland. Dette er en ressurs som eies av NATO-lande ne i fellesskap, og de 17 E-3A flyene dirigeres dit hvor Alliansen til enhver tid ønsker et radarbilde og oversikt over situasjonen. Flyene har derfor blitt benyttet ved konflikter eller spente situasjoner, bl.a. på Balkan, i Middelhavs¬regionen og senest i Øst-Europa. Fra luftrommet utenfor kan man se inn over Ukraina og Russland og dermed følge fly- og troppebevegelser som partene i konflikten foretar seg. Det gir allianselandene oversikt, og det dokumenteres forflytninger og troppekonsentrasjoner som ikke alltid beskrives korrekt av partene selv.

bEdrET rAdArdEkNING

Flyene er også jevnlig i vårt eget nærområde, der de patruljerer luftrommet over fastlandet og utenfor kysten. Fra naturens side består som kjent Norge av fjell og daler, og bakkeba serte radarer, som Forsvaret har mange av, vil alltid ha huller i dekningen, der fly kan manøvrere i det skjulte, i såkalt «radarskyg ge». Med ett eller flere AWACS-fly i luften elimineres dette til et minimum. Fra oven ser de ned og kan følge fly og andre objekter som beveger seg i luften helt ned til bakkenivå. Rekkevidden er lang. Eksempelvis kan et AWACS-fly ligge rett nord for Oslo og se fly som befinner seg over Trondheimsfjorden, og tilsvarende fra posisjoner andre steder, f.eks. nordpå. Selvsagt følger man også russiske og vestlige fly når de beveger seg i luftrommet som grenser opp til vårt territorium, men AWACS-flyene beveger seg normalt ikke inn i Barentshavet. Folkerettslig er det internasjo nalt farvann, men Alliansen og Norge har 14 Folk og Forsvar bevisst fulgt en forsiktig linje, i samsvar med norsk basepolitikk. Man forsøker å opptre korrekt og bestemt, men ønsker absolutt ikke å provosere. Derfor er naboforholdet i nord så godt og stabilt som det kan være.

I krise og krig vil selvsagt AWACS-flyene være sårbare, og de vil være prioriterte mål for en fiende, men rekkevidden – og det faktum at de ser eventuelle trusler tidlig – gjør at de kan «flykte» unna, dirigere på plass egne jagerfly til forsvar eller legge seg under en «luftvern paraply». Radarbildet som AWACS-flyene fremskaffer, overføres til andre militærfly ved hjelp av datalink, og bildet overføres selvsagt til bakkebaserte radarstasjoner og kontrollsen tre, samt til de ulike ledd i kommandokjeden, helt ned til NATOs hovedkvarter i Belgia. Det gir oversikt og grunnlag for beslutninger og tiltak. AWACS-fly er derfor en «Force Multiplier», som øker effekten av andre stridsmidler.

bAsEN på ørLANd

AWACS-flyene kan holde seg i luften i veldig lang tid av gangen, men – som alle andre fly – er de avhengige av baser, helst tett opp mot operasjonsområdet. På Nordflanken har NATO én slik fremskutt operasjonsbase. Den ligger på Ørland flystasjon ytterst i Trondh e i m s fjord - en. Her lander AWACS-flyene jevnlig. Fly mann - skapene kan hvile ut mens flyene blir klargjort av kompetente bakkemannskaper, som utfører vedlikehold og mindre reparasjoner. NATO-avdelingen på Ørland driver også med såkalt «Mission Support», som innebærer at de fremskaffer grunnlagsopplysninger som flymannskapene trenger for utførelse av neste oppdrag. Sistnevnte får de i form av en «ATO» (Air Task Order). Bakkemannskapene på Ørland deltar også i analyser og rapporte ring etter utførte oppdrag.

De faste mannskapene på Ørland er norske. Det er i samsvar med norsk basepolitikk, som ikke tillater at utenlandsk personell er fast stasjonert på norsk territorium i fredstid. I perioder kan det allikevel være mange utlendinger på Ørland. Det skjer under store øvelser, da det ofte er flere AWACS-fly som opererer ut fra Ørland samtidig. Det skjedde også nylig, da rullebanen på hovedbasen i Geilenkirchen ble renovert. I denne perioden utførte AWACS-fly fra Ørland operasjoner som bl.a. dekket luftrommet over Øst-Ukrai na. I perioder kan det være liten aktivitet på basen i Norge, som under NATOs operasjo ner over Libya i 2011. Da ble norske bakke mannskapene sendt til en base som lå nærmere operasjonsteateret, der de utførte de samme oppgavene som de ellers utfører her hjemme.

AWACS-basen på Ørland er et viktig element i NATOs styrkestruktur. Fra Norge kan, som nevnt, E-3A flyene delta i operasjoner andre steder, men hovedhensikten med basen i Norge er først og fremst å understøtte luftoperasjonene i nord, samt å holde rede på alle fly- og fartøybevegelser som har interesse for håndheving av norsk suvereni tet, både i luften, på havet og i en viss grad på bakken.

Samvirket med norsk jagerfly er tett, og dette blir om mulig enda tettere når kampflyene om noen år samles på Luftforsvarets nye hovedbasen på Ørlandet. Av Tor A. Sandli

Av Tor A. Sandli

Luftens helter

– redningshelikopterne Siden tidlig på 70-tallet har Sea King redningshelikoptre bidratt til å gjøre hverdagen litt tryggere for oss i Norge. Nå er disse luftens arbeidshester gamle og slitne, og de siste årene er vedlikeholdskostna dene skutt i været. I desember i fjor ble avgjørelsen tatt – Norge skal bestille inntil 16 nye maskiner av typen Agusta Westland 101.

I Norge er det hovedsakelig to typer helikop tre som utfører ambulanseoppdrag. Den ene er legehelikoptre, som drives av helseforeta kene, altså sykehusene. Den andre er redningshelikoptrene, eid av Justis- og Beredskapsdepartementet, og driftet av Forsvaret, gjennom 330-skvadronen. Det er redningshelikoptrene som nå skal skiftes ut. Per i dag har man 12 maskiner av typen Sea King, fordelt på 5 faste baser rundt i landet; Banak lufthavn, Bodø lufthavn, Ørland flyplass, Stavanger lufthavn Sola og Moss lufthavn Rygge, samt et detasjement på Florø lufthavn. I følge planen skal den første nye maskinen av typen Agusta Westland 101 leveres 1.april 2017. Man regner med en innfasingsperiode på 6 måneder per base, og samtlige nye helikoptre skal være på plass innen utgangen av 2020. Det er imidlertid diskutert å øke innføringshastighetene, slik at man kommer i mål allerede året før, i 2019. Kontrakten for de nye helikoptrene er verdt rundt 17 milliarder kroner.

sEA kING

I 1973 var de første Sea King-helikoptrene operative i Norge. I over 40 år har de vært en sentral ressurs for samfunnssikkerheten i Norges langstrakte land. Mer enn 35 000 opp drag har blitt løst, hovedsakelig ambulansefly ginger og søk- og redningsoppdrag. Av den opprinnelige leveransen fra 1972 er fortsatt 8 maskiner i drift, mer enn 40 år senere. Disse er blant de Sea King-maskinene i verden som har flest flytimer, noen av dem mer enn 15 000. Redningstjenesten har vanligvis omtrent like mange oppdrag over land som over vann, og de har et beredskapskrav på å kunne ta av på bare 15 minutter, om alarmen går. I tillegg til Forsvarets personell, er det anestesileger om bord, hentet fra de regionale helseforeta kene. I 2013 ble det utført 1359 oppdrag, 580 av dem var søk- og redningsoppdrag mens 779 var ambulanseoppdrag. I Norge er det Hovedredningssentralene som har det overordnede operative ansvar ved søk- og redningsaksjoner. Aksjonene koordineres enten direkte fra en av de to hovedredningssentralene (HRS) i Bodø og på Sola ved Stavanger, eller gjennom en av de 28 lokale redningssentraler. Ansvarsområdet mellom HRS Nord-Norge og HRS Sør-Norge deles på 65 grader nord – langs grensen mellom Nord Trøndelag og Nordland Fylke. Sea King-helikoptrene er utstyrt med redningsheis. Det gjør at skadde personer kan heises ombord og er særlig nyttig over sjøen og i bratte fjellsider. En viktig samarbeidspart ner for 330-skvadronen er de sivile, alpine redningsgruppene. Over 200 klatrere rundt om i Norge har organisert seg i frivillige grupper, som bistår politiet og Hovedred ningssentralene under redningsaksjoner i bratte fjell, på bre og andre områder som krever spesielt utstyr og kompetanse. vært et bra helikopter, men det er likevel liten tvil om at de nye maskinene vil gjøre at beredskapen nå blir ennå bedre. Ikke minst har man i Agusta Westland 101 en mye større lastekapasitet, slik at ved ulykker med flere skadde vil man kunne evakuere pasienter på en mer effektiv måte. De vil også ha større rekkevidde, og være merkbart raskere enn dagens helikopter. Størrelsen på maskinene gir også bedre vilkår for den medisinske behandlingen underveis for pasientene. Dette er godt nytt for fremtiden. Med vår moderne livstil, ser det ut til at behovet for redningshe likoptre bare øker. Flere av oss kjøper fritidsbåter, og flere av oss reiser lenger vekk fra kysten enn tidligere generasjoner. Båttrafikken generelt øker også langs kysten vår. Vi bruker også fritiden annerledes. Ekstremsport var et ukjent begrep for bare noen generasjoner siden. I dag fylles fjellsidene av spenningssøkende ungdommer, både norske og tilreisende. Av og til går dessverre ikke ting som planlagt, og uhellet er ute. I landområder der terrenget er ufremkommelig for ambulanser, er helikop trene en viktig livredder. Mer ekstremvær kan også føre til ras og sperring av veier. Og sist men ikke minst kan også helikoptrene utgjøre et nyttig tilskudd til politiberedskapen i landet. Luftens helter vil fortsette å utgjøre et viktig redskap for samfunnssikkerheten, også med det nye utstyret på plass om noen år.

økENdE bEHOv

Det er bred enighet om at Sea King’en har

En Sea King redningsøvelse ved Leknes. Foto: Kristian Skårdalsmo/Forsvarets Mediearkiv

Av Monica K. Mattsson Kämpe Folk og Forsvar 15

En hilsen fra MP – snart 75 år!

Oblt Trond Albert Fure og Major Ørjan Rogne Rise.

ETAbLErT I skOTTLANd HøsTEN 1940 – sNArT 75 år

Neste år fyller Militærpolitiet (MP) 75 år. Det er et jubileum vi ser fram til, kanskje mest fordi at det gir oss en anledning til å slippe litt til og fortelle hvem vi er og hva vi gjør. Norge fikk hjelp av Royal Military Police (RMP) til å starte med militære politistyrker under 2. verdenskrig, i Dumfries, Skottland høsten 1940. Siden har samarbeidet med britene fortsatt ufortrødent. Et senere eksempel er MP-offiserer fra Norge og Storbritannia som sammen har ledet et Multinasjonalt MP kompani i Kosovo i flere kontingenter. Vår felles historie gjør at norske soldater slipper til hos britene innen de fleste fagområder som er relevante for oss. Kanskje har vi i Militærpolitiet et spesielt nært forhold til RMP?

Siden etableringen høsten 1940 har Militærpolitiet endret struktur og oppgaver flere ganger. Forsvarssjefens beslutning i 2010 gir retning mot et felles Militærpoliti i Forsvaret, med en nasjonal MP-sjef som kan lede Militærpolitiet på en måte som gir Forsvaret nødvendig kompetanse. Militær politiet er dermed en viktig forutsetning for at Forsvaret skal ha profesjonell autonomi, altså politisk mandat til å ivareta seg selv som profesjon. Forsvarets struktur og ledelse ivaretas blant annet ved gjennom håndhevelsen av lover og regelverk som er spesielle for Forsvaret. Erfaringene gjennom de 75 årene tilsier at Forsvaret må sørge for dette selv. Håndhevelsen gjøres blant annet ved å gi støtte til militære sjefer, fra det laveste ledernivået til toppen i Forsvaret. Den nasjonale MP-sjefen fører alminnelig kommando over Forsvarets MP-avdeling, og støtter militære sjefer i henhold til Forsvarssjefens instruks for 16 Folk og Forsvar Militærpolitiet (MPI). Sjef FMPA (Forsvarets militærpolitiavdeling) gis i MPI et selvsten dig grunnlag for å innlede etter forsk ning i Forsvaret av FSJ.

mILITærpOLITIET I dAG

Den lederstøtten Militærpolitiet gir foregår ofte litt i bakgrunnen av de store militære enhetene i Norge, og slik bør det nok fortsatt være med tanke på den rollen som MP har. Det medfører gjerne at vi ikke hører så mye om de kvinner og menn som er våkne og patruljerer mesteparten av døgnet ved de 8 største militære baseområder i Norge – hele året. De gjør det de kan for å forebygge hendelser som Ola Soldat, militære sjefer og Forsvarssjefen helst vil være foruten. Av og til må MP også reagere når krigsmenn opplever vanskeligheter eller selv lager vanskeligheter, skape orden i en ellers kaotisk situasjon.

Militærpolitiet skal være tilpasset Forsvarets struktur, og det gjør at når Forsvaret arbeider et annet sted i verden enn Norge så blir kompetente MPer med og støtter operasjonen på samme måte som her hjemme. Kunnskapene og ferdighetene til MP kommer imidlertid også ofte til nytte for andre enheter og oppgaver enn de primære MP-oppgavene ved basene i Norge. Eksempler på dette er analyse av kriminal teknisk informasjon til etterretningsformål, håndtering av fanger, grunnleggende opplæring av landets politistyrker med mer.

Uten å påberope seg mye oppmerksomhet er etterforskerne i Militærpolitiet også klare til å hjelpe til når patruljene blir opphengt i arbeid som gjør at de ikke lengre kan bidra til den foretrukne forebyggingen eller når store og vanskelige saker må etterforskes. Etterforskerne har mer dybdekunnskap innen ulike spesialområder som gjør at de militære sjefene kan få fornuftige svar med rettslig kvalitet på ganske komplekse problemstillinger, og dermed utøve effektiv ledelse i sin organisasjon.

Effektiv ledelse (kommando og kontroll, K2) er også begrunnelsen for hvorfor enkelte sjefers praktiske utøvelse av sin K2 krever særlig beskyttelse. Beskyttelsen tar både form av at Militærpolitiet beskytter viktige områder for gjennomføring av møter og lignende, men også gjennom Militær livvakttjeneste for å hindre en annen part i å svekke vår ledelse og effektivitet. Kanskje er nettopp livvaktene de minst synlige Militærpolitisoldatene av alle, siden de trener på å kunne være usynlige når det er viktig for sjefens kommandoutøvelse. La oss ta en titt på nettopp disse.

mILITærE LIvvAkTEr

Et livvaktsopplegg som tilfredsstiller meget høye krav til kvalitet er ikke noe som oppstår isolert i små organisasjoner. FMPA er avhengige av kraft og støtte for å utvikle høy kompetanse på dette området, slik at de militære livvaktenes reaksjon på hendelser blir møtt med det aller beste vi kan levere av kompetanse og militære ferdigheter. Militærpolitiet kan ikke ha andre ambisjoner enn å være blant de aller beste innen dette området.

Storbritannias forsvarsevne anses for å være i verdensklasse, og da passer det bra med et bilateralt samarbeid med lange tradisjoner. Kampkraft og gjennomførings evne er viktig for Norge når vi lærer britenes måter å utføre militær livvakttjeneste på, og desto større blir gleden av at våre norske militære livvakter utmerker seg internasjo nalt. Den norske MP-offiseren Joakim Kolle

En hilsen fra MP – snart 75 år!

FAKTA

Fsj bEsLUTNING 2010

• Ett Militærpoliti med en nasjonal MP sjef • Tilpasset til Forsvarets struktur • Kompetanse iht Forsvarets behov • Evne til beskyttelse av militære sjefers effektive kommando ble beste elev under vårens kurs for Militære Livvakter ved Royal Military Police / Close Protection Unit (RMP/CPU). Her utdannes de som blant annet passer på Storbritannias militære, politiske ledere og diplomatkorps når disse reiser utenlands til risikoområder. En bestemannstittel, den tredje i løpet av de siste 10 år, i dette selskapet har stor verdi for oss og illustrerer tydelig ambisjonene med norsk militær livvakttjeneste i Militærpolitiet.

Royal Military Police og livvaktskurset RMP-CPU regnes for å være en av flere spesialiserte avdelinger i Storbritannia. Årlig gjennomføres kurset hvor livvaktsoperatø rer lærer nødvendige ferdigheter for å fungere i tenkelige og utenkelige situasjo ner. Kurset ved Longmoore starter vanligvis med 35 spesielt utvalgte soldater og, i løpet av de 8 ukene kurset varer er det et frafall på mellom 10-15 personer av ulike grunner. Dette må til for å holde et nivå som gir nødvendig kvalitet i livvakttreningen som går ut på å trene på å unngå problematiske situasjoner og reagere proporsjonalt og hensiktsmessig når de problematiske situasjonene er uunngåelige.

LIvvAkTUTdANNING I NOrGE

Ved FMPA gjennomføres den norske utgaven av utvelgelse og kurs årlig. Vi skiller mellom utvelgelse og kurs, men har samtidig ingen garanti mot stryk på avsluttende prøve. Det gjelder å mestre kursets progresjon og bli en militær livvakt som utfører beskyttelsesjobben effektivt med meget høy kvalitet og presisjon. Det er åpenbare fordeler, men kanskje også en ulempe å ha en slik kvalitet i utdanningen. Personell som har blitt utdannet ved Livvaktsavdelingen ved FMPA er svært attraktive for andre institusjoner i det offentlige. Men det må vi bare tåle!

FAKTA

FOrsvArETs mILITærpOLITI AvdELING (FmpA)

• Lokalisert på Høybuktmoen (GSV), Bardufoss (Midt-Troms), Bodø, Ørland, Bergen (Haakonsvern Orlogsstasjon, HOS), Oslo og Madla. Ved Sessvollmoen drives ledelse og utdanning.

• 67 ansatte i en produksjonsstruktur samt en forsterket styrkestruktur • 145 vernepliktige mannskaper, 49 kvinner og 96 menn.

• FSJ har gitt operative krav til FMPA om beredskap og kapasitet.

• Vakthavende MP offiser, 24 timers vakt og 15 minutter utrykningsberedskap fra alle MP-stasjoner, Etterforskning, Livvakttjeneste, faglig utvikling og internopplæring MP.

Av Oblt Trond Albert Fure og Major Ørjan Rogne Rise Folk og Forsvar 17

Generalmajor Rune Jakobsen holdt innlegg på Veterankonferansen. Foto: Forsvaret.

I tjeneste for Norge

Over 100 000 nordmenn har siden slutten på andre verdenskrig deltatt i ulike internasjonale opera sjoner, på oppdrag for staten Norge. I slutten av oktober samlet den nasjonale veterankonferansen rundt 240 personer i Tromsø, for å diskutere veteransaken over et tre dagers program. Men hva er egentlig en veteran?

Dette var et av de første spørsmålene som dukket opp på konferansen. Snakker man om de ulike offentlige støtteordningene, knyttet til handlingsplanen for veteraner, er det nok først og fremst personell som har deltatt i internasjonale operasjoner som omfattes. Men mange som har tjenestegjort i andre deler av Forsvaret, som grensevakt på russer - grensen, som kystvakt i Barentshavet, som helikopterpilot i strabasiøse redningsaksjoner, føler seg også som veteraner.Da det i 2011 ble etablert en nasjonal veterandag den 8. mai, samme dag som frigjøringsdagen, kom også denne diskusjonen opp. For noen var veteraner et begrep som kun omfattet de som kjempet for Norge i krigsårene 1940-45. Men i dag er begrepet vidt definert, og de fleste er enige om at de som selv anser seg for å være veteraner, også faller inn under begrepet. Felles for de alle er at de bærer på opplevelser som få som ikke selv har vært i situasjonen fullt ut fatter.

I sin åpningstale uttalte statssekretær Øistein Bø fra Forsvarsdepartementet at

«en veteran er nemlig en hedersbetegnelse. Den rommer erfaringer ytterst få av oss har: mange vete - raner har kjent på utfordringer i svært krev - ende situasjoner, de har vært langt borte fra familie og venner, gjerne under forhold som få her hjemme kan forestille seg, men de har samtidig opplevd et verdifellesskap som er få

18 Folk og Forsvar

forunt, med et helt spesielt samhold og lær - dom om seg selv og sine egne grenser.»

Noen av disse erfaringene ble presentert i løpet av konferansen, og disse personlige historiene var vel noe av det som gjorde sterkest inntrykk på publikum. Blant annet møtte vi bærer av Krigskorset med sverd, Norges aller høyeste utmerkelse, Kåre Emil Brændeland, som ble tildelt medaljen for sin innsats under krigen i Bosnia-Hercegovina. Som en ung fenrik på bare 21 år, ledet han evakueringen av sykehuset i Gorazde, under tung ild fra stridsvogner og bombekastere. 285 pasienter og 21 pårørende ble brakt i sikkerhet, takket være hans innsats. Han var den yngste i hele det norske sanitetskompa niet, men var den som måtte ta kontroll over situasjonen. Vi møtte også Thomas Nysted, som i mai 2010 ble skutt og livstruende skad - et i et dramatisk bakholdsangrep i Afghanis tan. Takket være handlekraftige kamerater, ble han brakt i sikkerhet og hjem til familien i Norge. Hans den gang relativt ferske kjær - este, Caroline, sa opp jobben og satte livet på vent for å være hos han og støtte han gjen - nom en lang kamp for å komme på bena igjen. I dag er de gift, og holder foredrag over hele landet. Thomas er også tilbake i full jobb i Forsvaret. Freddy Bolle fortalte også sin historie. Om sine erfaringer i internasjonale operasjoner, både i Libanon, Afghanistan, Somalia og på Balkan. Og ikke minst hvordan han selv har opplevd å miste sin bror Trond i Afghanistan, som også fikk krigskorset med sverd post mortem. En annen bror kom skad - et hjem. I dag jobber han i barnevernet, der hans mangesidige erfaring er en styrke når ungdom med en vanskelig start i livet, skal forsøkes hjulpet på rett kjøl igjen. Disse tre eksemplene er bare noen av de som kom fram på veterankonferansen. Og historiene er svært mange – mange flere enn man kanskje tror. Over 100 000 mennesker har vært ute på oppdrag for staten Norge, og de fleste av oss har nok noen i familien, vennekretsen, nabo - laget, med sin unike historie.

ITjENEsTEFOrNOrGE.NO

De aller fleste som har vært ute i en interna sjonal operasjon, ser på det som en verdifull erfaring, som er med på å forme dem og gjøre dem til de personene de er. Mange fortsetter en yrkeskarriere i Forsvaret, andre tar med seg kompetansen de har opparbeidet seg ut og gjør nytte av den i det sivile yrkes - livet. Men for noen er det vanskelig å komme helt hjem. Det kan være fysiske skader, psyk - iske skader, eller andre ettervirkninger fra dramatiske opplevelser. Det er viktig at disse får hjelp, og at det sivile hjelpeapparat har tilstrekkelig kunnskap om situasjonen til å kunne forstå hva pasienten har gått gjennom.

Forsiden til den nye nettsiden www.itjenestefornorge.no

I tjeneste for Norge

Dette er selvfølgelig ikke lett, all den tid de fleste sivile vil ha vanskelig for å forstå hvor - dan livet i en krigssone kan arte seg. Selv for skadefrie veteraner, kan veien hjem være komplisert. Hverdagslige utfordringer, som resten av familien er opptatte av, kan virke betydningsløse når man har balansert på grensen mellom liv og død. Og det kan være vanskelig å prate om hva man har opplevd. På veterankonferansen ble den nye nettsiden itjenestefornorge.no lansert. Her kan pårør - ende, venner, kolleger og for den saks skyld saksbehandlere i NAV og helsepersonell gå inn og lese mer om alle de ulike operasjonene Norge har deltatt i siden 1945, og konfliktene som de omhandler. Det legges også stor vekt på de personlige beretningene. Et knippe ut - valgte veteraner, fra Tysklandsbrigaden og fremover i tid, er allerede lagt ut med sin historie. Siden skal være et verktøy for alle veteraner, og det er mulig for alle som selv har vært ute å gå inn på siden og legge ut sin egen fortelling, eventuelt også dele bilder fra operasjonen.

HANdLINGspLANEN

I 2011 la Stoltenberg II-regjeringen fram hand - lingsplanen «I tjeneste for Norge», som skulle styrke samfunnets anerkjennelse og ivare - takelse av personell som tjenestegjør i inter - nasjonale operasjoner. Nå, i august 2014 la Solberg-regjeringen frem en oppfølgingsplan, der syv departementer er involvert for å ytter - ligere forbedre håndteringen av veteranene når de kommer hjem. På den nasjonale vete - rankonferansen stilte hele fem statssekre tærer for å orientere om arbeidet i sine respektive departementer. Det er et felles samfunnsansvar å ta vare på veteranene, ikke noe som kun skal overlates til Forsvaret selv. Statssekretær Øystein Bø pekte i sin åpnings - tale på at selv om vi har holdt på med inter - nasjonale operasjoner i lang tid nå, er det først de siste 10-15 årene at vi har fått en tydeligere be visst het rundt veteranene. - For lenge var det som ble gjort «ute» noe helt annet enn det Forsvaret drev med her «hjemme», og ikke ansett som hverken spesi elt meritterende eller like relevant. Det er fundamentalt end ret, sa Bø på veterankon feransen. Etter at den opprinnelige handlings planen ble lansert, har det skjedd en god del. En særskilt kompen sasjonsordning for skadde veteraner er kommet på plass, Forsvaret har innført et 1-årsprogram for å ivareta vetera nene og deres familie også en tid etter hjem - komsten, og det er etablert en egen veteran - avdeling i Forsvarsstaben. Og det er også gjort et arbeid for å synliggjøre anerkjennelsen av veteranenes innsats, gjennom medalje - seremonier og andre offentlige uttrykk. Det som ser ut til å være den største utfordringen i dag, er skadde veteraners møte med det sivile hjelpe apparat et. NAV, pensjonskassen, helsevesenet, fami lievernet og andre instan - ser kan fort oppleves som et mangehodet troll det er vanskelig å møte. Den nye opp - følg ingsplanen slår fast at

«Forsvaret har gjort mye for å bedre situasjonen for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner. Nå skal sivil sektor ta et større ansvar for å sikre at den enkelte får den hjelpen og støtt - en en trenger og har krav på. Dette står regjer - ingen samlet bak.»

Særlig skal det foku seres på kommunenivået, for å kunne gi bedre infor - masjon og finne måter å forenkle saksbehand lingen på. Og dette skal heller ikke gjelde bare personell fra Forsvaret, men også fra utenriks - tjenesten og justissektoren, for eksempel deltakere i politioperasjoner. Totalt er 27 konkrete tiltak listet opp i oppfølgingsplanen.

vETErANprIsEN 2014

I år var det tredje gang det ble arrangert en nasjonal veterankonferanse. Konferansen skal også videreføres i 2015, da den vil bli arran - gert i Trondheim, med Luftforsvaret som vertskap.

I forbindelse med konferansen ble Veteranpri sen for 2014 også utdelt. Prisen tildeles av Forsvarssjefen etter innstilling fra en veteran - priskomite, sammensatt av 6 personer. Forfatter Jon Michelet var en av de to sivile i komiteen. Prisen deles ut til personer eller organisasjo ner som har nedlagt et særlig betydningsfullt arbeid for å fremme veteransaken, ved å skape stolthet blant, eller for, veteranene og/ eller veteranfamiliene, eller å ha gjort seg bemerket gjennom uegennyttig innsats for veteranene eller veteranfamiliene/pårørende. Det var fire finalister, og prisen for 2014 gikk til Petter Kjendlie, som tjenestegjorde som troppsjef i Libanon i UNIFILs aller første kontingent i 1978. Han etablerte FN-soldate nes hjelpefond i 1988, og var fra 2012 til 2014 styreleder i Veteranforbundet SIOPS. Folk og Forsvar gratulerer med prisen!

Av Monica K. Mattsson Kämpe Folk og Forsvar 19

Kystvakten

som sikkerhetspolitisk verktøy Norge forvalter et havområde på 2 140 000 km², noe som tilsvarer syv og en halv ganger landområdet. Kystvakten er statens viktigste myndighetsutøver til sjøs og har en svært god evne til å forflytte seg og operere over tid. Det er ikke uten grunn at mottoet er ”Alltid til stede”!

Den norske Kystvakten består av 15 fartøy, fordelt på nye innleide fartøy fra sivile rederier og egeneide fartøy. Tre av de egeneide båtene er nå 40 år gamle, men fortsatt i aktivt bruk. Omtrent halvparten av fartøyene kan ta om bord de nye helikoptrene som kommer til Kystvakten i 2015. Kystvakten har som mål alltid å ha minimum åtte fartøy ute på oppdrag for å vise tilstedeværelse. At Kystvakten alltid har et vakthold mot ulovlig fiske, fiskedum ping, smugling og ulovlig innvandring, gjør at sivile fartøy forventer tilstedeværelse og kontroll. Samtidig er Kystvakten en ressurs sjøfarende ofte ser etter hvis de kommer i vanskeligheter, som havsnød, syke/skadde personer eller ulykker. I den senere tiden har Kystvakten også fått nye utfordringer, som beredskap mot terrorisme, fler oppdrag som slepebåter og bekjempelse av narkotikatrafik ken. Kystvaktens ledelse holder til på Sortland i Vesterålen, og det er derfra fartøyenes opera - sjoner ledes. Kystvaktfartøyene understøttes også fra Haakonsvern- og Ramsund orlogsta sjoner.

kysTvAkTENs HIsTOrIE

Kystvakten er én av to hovedavdelinger i det norske Sjøforsvaret og ble etablert som fiskeri - oppsynstjeneste i 1907. Først og fremst skulle den kontrollere at utenlandsk fartøy respek terte den unge fiskerinasjonen Norges gren - ser og regler. Dessuten skulle den drive vakt - hold over fiskebruk, assistere fartøy i nød og assistere ved andre utfordringer til sjøs. Helt frem til 1961 ble kontrollene gjort av innleide fiskebåter og marinefartøy. I 1961 utvidet Norge fiskerisonen til 12 nautiske mil, og tjen - esten fikk egen sjef, eget personell og nytt navn: ”Det sjømilitære fiskerioppsyn”.

På 70-tallet kom igjen store endringer. Da avtalen om regulering av fisket i det nordøst lige Atlanterhavet trådte i kraft i 1970, ble seks norske fartøy satt inn som inspeksjons fartøy. Økt aktivitet på olje- og gassvirksomhet og økt internasjonal oppmerksomhet mot fiskeriressursene, skjerpet kravene til opp - synet. Dette medførte opprettelsen av Kyst - vakten i 1977, samtidig som Norges økono miske sone på 200 nautiske mil ble etablert. Kystvakten fikk ti fartøy – tre av dem, den såkalte Nordkapp-klassen, var store helikop terbærende fartøyer med Lynx helikopter – og to Orion patruljefly. I 1996 kom ansvaret for å utføre forskjellige tilsyns-, kontroll- og aksjons- funksjoner også i de indre kystfarvannene. Dermed ble avdelingen Indre kystvakt opprett - et, med syv fartøy, ett i hver av de syv sonene.

tementer og 17 etater. Blant Kystvaktens oppgaver er suverenitetshevdelse i norske farvann, fiskerikriminalitet, miljøvern, dyrevern, anløpskontroll, redningstjeneste og bistand til havs, samt oljelekkasjer. De ligger også utenfor kystlinjen vår når de store sommerfestivalene går av stabelen, for å forhindre fyllekjøring og drukningsulykker. På oppdrag fra Tollvesenet kontrollerer de last ombord i tilfeldige eller mistenkelige skip, de følger båter som er tatt i arrest inn til norske havner, de henter opp druknede personer, de slukker branner i lystbåter og oljeskip og legger ut lenser ved oljelekkasjer. De tar bunnprøver for å se om det finnes giftutslipp som ikke er rapportert, på oppdrag for Økokrim og Havforskningsinstituttet.

kysTvAkTENs OppGAvEr

Kystvaktens operasjon kan deles i tre deler; Indre Kystvakt, Ytre Kystvakt, og KV Luft. Indre Kystvakt har hovedsakelig ansvar for territorialfarvannet (området ut til 12 nautiske mil fra land), mens Ytre Kystvakt opererer fra grunnlinjen og ut til yttergrensen for Norges økonomiske sone (200 nautiske mil), fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard, og internasjonale havområder under North East Atlantic Fisheries Commis sion (NEAFC). KV Luft benytter Luftforsvarets Orion-fly stasjonert på Andøya og Westland Lynx-helikoptre (snart NH90) fra Luftforsvarets 337 skvadron på Bardufoss.

De 15 skipene som utgjør Indre og Ytre Kystvakt, er det offentlige Norge til sjøs. De er på oppdrag for Tollvesenet, naturforvaltnin gen, Politiet og Forsvaret. Til sammen utøver Kystvakten myndighet på vegne av fem depar-

pOLITI ELLEr mILITær?

Utfordringen med dette enorme ansvarsområ det er at det av og til kan oppstå kryssende interesser, eller uklare grenser mellom Kystvakten og andre myndighetsutøvere. Er for eksempel Kystvakten militær eller sivilt politi, og hvem er det som har det siste ordet? I politisk vanskelige trålersaker, som gjerne foregår i fiskevernsonen utenfor Svalbard, er det et dilemma for Norge hva som skal komme først: utenrikspolitiske vurderinger eller juridiske hensyn. Elektron-saken i oktober 2005 er et godt eksempel på et slikt grensetil felle.

Den russiske tråeleren ”Elektron” stakk den 17. oktober 2005 av fra den norske Kystvak ten med to norske fiskeriinspektører ombord. Flere norske kystvaktskip tok opp jakten, og soldater fra Marinejegerkommandoen ble fløyet ut. Flere ting gikk imidlertid galt; en gruppe elitesoldater som skulle borde

Mannskap fra KV Farm på tokt i Finnmark. Foto: Haakon Kjøllmoen / Sjøforsvaret/Forsvarets mediesenter

20 Folk og Forsvar

KV Svalbard på tokt. Foto: Kystvakten/Sjøforsvaret/Forsvarets mediesenter

”Elektron” måtte snu fordi helikopteret ikke hadde lang nok rekkevidde, kanonen til KV Tromsø sviktet da de skulle avfyre en kald granat mot ”Elektron”, og de klarte heller ikke låre lettbåt i de høye bølgene. I løpet av natten til 19. oktober tok ”Elektron” seg inn i russisk farvann. De norske kystvaktskipene ble liggende og avvente ved grensen, men fikk senere tillatelse til å gå inn i russisk farvann for å få inspektørene overlevert. På morgenen den 20. oktober ble inspektørene overført fra ”Elektron” til et russisk marinefartøy.

Kritikken fra blant annet Politimesteren i Troms gikk ut på at politiet ikke var inkludert i den operative beslutningsprosessen, selv om de ifølge loven skulle vært det. Politiets fravær kan imidlertid ha en utenrikspolitisk fordel i en slik sak. Utenriksministeren hevdet tidlig at operasjonen ble ivaretatt av Kystvakten. Skipssjefens vurdering av været fikk bestem me om Elektron skulle stoppes med makt, noe som bidro til å gjøre utenriksministerens samtaler med russerne enklere.

Mens Forsvarets holdning har vært at Politiet overtar når båten kommer til havn, tolker Politiet det dit hen at de skal ha både formell og reell instruksjonsrett over Kystvakten når den utøver politimyndighet. Selv om det nok er den siste tolkningen som er i tråd med Kystvaktloven, viser det seg at politiets reelle instruksjonsmyndighet er begrenset. Kystvaktfartøyets skipssjef tilhører Forsvarets kommandokjede og har det operasjonelle ansvaret når Kystvakten går til aksjon. Dersom skipssjefen vurderer en operasjon til å være sikkerhetsmessig uforsvarlig, vil han kunne avblåse hele operasjonen. Kystvakten opererer også i et område med begrensede kommunikasjonsmuligheter, og det er et viktig poeng at skipssjefen derfor må kunne ha myndighet til å fatte avgjørelser.

FrEmTIdIGE UTFOrdrINGEr

Kystvaktens fremtidige utfordringer er tett knyttet til de endringene vi ser i Nordområ dene. Når isen trekker seg tilbake, åpner det seg et helt nytt hav og en helt ny næringsre gion som medfører økt aktivitet i nord. Dette vil vise seg både i form av økt fiske, økt skipstrafikk med tidvis risikofylt last, og også økt turisme. Dette stiller nye krav til Kystvak tens kapasiteter fordi økt trafikk og større risiko for hendelser i de arktiske strøkene krever andre ressurser enn tidligere. Blant annet vil det i årene fremover være viktig å fokusere på økt fremkommelighet gjennom isgående kapasiteter, og sørge for kapasiteter til å bistå ved havari eller ulykker av større dimensjoner enn tidligere. Økt aktivitet i Nordområdene vil kreve mer av de fartøyene Kystvakten disponerer, og det er naturlig å se for seg en økt arbeidsmengde fremover. Noen forberedende skritt har Kystvakten allerede tatt, for eksempel vil de nye NH90-helikoptre ne ha betraktelig større rekkevidde, være tilpasset arktisk klima og ha plass til 14 passasjerer. Dermed vil Kystvakten være litt bedre rustet til å takle de nye utfordringene i nord. Med et så stort havområde som skal dekkes, og med så mange ulike oppgaver, blir en av de største utfordringene fremover å ha tilstede værelse på rett sted, til rett tid, med rett kapasitet og riktig kompetanse. Folk og Forsvar har i en årerekke hatt et nært samarbeid med Kystvaken, og har ved flere anledninger fått være med på tokt. Inntrykket har vært at Kystvakten er svært fleksible og tilpassingsdyktige i møte med de ulike oppgavene de støter på. Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg Av lars andreas rognan Folk og Forsvar 21

leserbrev Nye norske ubåter!

Den nåværende norske ubåtklassen «Ula» går ut på dato rundt 2020. I denne forbindelse har norske myndigheter tre ulike alternativ: • nedlegge ubåtvesenet, • oppgradere de nåværende ubåtene eller • nyanskaffelse.

Danmark har gått til det første – etter mitt skjønn drastiske skritt, men Norge har en helt annen topografi, en lang kyst og en strategisk beliggenhet som tilsier at vi beholder ubåtvesenet. Argumentene for fortsatt norsk ubåtvåpen er mange: • en eneste ubåt representerer en stor trussel for en stor gruppe overflatefartøyer, • ubåtene kan operere på egen hånd, uavhengig av logistisk støtte og ledelsesapparat i lange perioder, • dessuten har ubåtene stor slagkraft og kan gjøre betydelig større skade enn jagerfly og fregatter. De kan også senke store skip.

Når det gjelder levetidsforlengelse/oppgradering så spiller selvsagt kostnadene en ikke ubetydelig rolle, men det spørs hva som lønner seg i det lange løp. En såkalt levetidsforlengelse av de nåværende båtene kan heller aldri fremskaffe en moderne ubåt, og stadig vedlikehold og reparasjoner gjør også noe med hvilken kapasitet man i virkeligheten har. Moderne ubåter er også svært vanskelig å oppdage. Og framtidige ubåter med missiler vil dessuten kunne angripe mål over lange avstander, også på land. Så spørsmålet er vel om vi vil ha et ubåtvåpen, med større eller mindre effekt, i vår skiftende og urolige verden. Nils Tore Gjerde, medlem av Romsdal Forsvarsforening

Styrking av Hæren fortsetter i 2015 - I tråd med langtidsplanen for Forsvaret ønsker regjeringen å videreføre satsingen på Hæren. I 2015 foreslår regjeringen derfor å styrke Hæren med 66 millioner kroner, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Med denne budsjettøkningen fortsetter utviklingen av panserbataljonen og støtteavdelinger gjennom en økning i antall vervede og moderniseringen av hovedmateriellet. Dette gjøres for å øke reaksjonsevne og tilgjengelighet. Forslaget gir også grunnlag for å øke treningsnivået i panserbataljonen sammenlignet med nivået i 2014. Brigade Nord fortsetter den positive utviklingen som Hærens hovedelement i det mobile landforsvaret med to mekaniserte manøverbataljoner og en lett infanteribataljon med tilhørende taktiske støtte- og logistikkavdelinger. Grensevakten videreutvikles som en moderne og effektiv avdeling organisert for grenseovervåking. Den andre av to nye grensestasjoner planlegges ferdigstilt på Storskog i 2015. De nye stasjonene vil tilfredsstille Forsvarets behov og samtidig bidra til å imøtekomme de krav som stilles til Schengen-områdets yttergrenser og Norges forpliktelser i henhold til Grenseavtalen av 1949. HM Kongens Garde (HMKG) skal videreføre sitt oppdrag med kontinuerlig vakt og sikring av kongehuset. HMKG skal også på anmodning kunne løse oppdrag til støtte for sivil samfunnssikkerhet, særlig i hovedstadsområdet. Den operative evnen i Hæren skal styrkes i 2015.

35 milliarder kroner til Palestina

12. oktober ble giverlandskonferansen for Gaza og Palestina i Kairo gjennomført og det ble lovet støtte på til sammen 35 milliarder kroner til Palestina. – Dette solide resultatet viser massiv internasjonal støtte til det palestinske folk. Det er et sterkt signal om at verden står sammen om å gjenoppbygge Gaza. Vi forventer at Israel gjør sitt for å reversere stengningsregimet, slik at hjelpen faktisk kommer frem til sivilbefolkningen og samfunnet kan bygges opp igjen, sier utenriksminister Børge Brende. Nærmere 90 land og internasjonale organisasjoner møttes i Kairo for å samle støtte til Palestina og gjenoppbyggingen av Gaza. Konferansen ble arrangert av Norge og Egypt sammen med Palestinas president Mahmoud Abbas. Om lag halvparten av midlene skal gå til gjenoppbygging av Gaza, og den andre halvparten til utvikling i det øvrige Palestina og den palestinske selvstyremyndigheten. Norge øker bistanden med ytterligere 95 millioner i år til gjenoppbyggingen av Gaza. Total norsk bistand til Palestina blir dermed 885 millioner kroner i 2014. 22 Folk og Forsvar

Regjeringen vil sikre energiforsyningen og styrke sjøsikkerheten på Svalbard

Regjeringen foreslår til sammen nærmere 16 millioner kroner til Longyearbyen energiverk og forbedring av navigasjonsinnretninger på Svalbard. Levetiden for Longyearbyen energiverk skal forlenges med 25 år. Dette krever investeringer på 87 millioner kroner, hvorav 20 millioner kroner må investeres i 2015. Regjeringen foreslår at utgiftene dekkes som et spleiselag der staten dekker to tredjedeler av utgiftene og Longyearbyen lokalstyre resten. Regjeringen foreslår i Svalbard-budsjettet 2015 å styrke tilskuddet til Longyearbyen lokalstyre med 13,3 millioner kroner som statens andel av kostnadene ved rehabiliteringen av Longyearbyen energiverk i 2015. Den statlige bevilgningen forutsetter at lokalstyret dekker sin andel av utgiftene slik som foreslått. Navigasjonsinnretningene på Kapp Martin, Akseløya og Isfjord er sterkt nedslitte og større ekstraordinært vedlikehold og utskiftning er nødvendig. Kostnadene ved å sette i stand innretningene er beregnet til 0,8 millioner kroner per enhet. Videre er det behov for å erstatte flytende sjømerker med landbaserte sjømerker i Akselsundet. For å bedre sjøsikkerheten på Svalbard, foreslår Regjeringen å bruke 2,4 millioner kroner til nødvendig utbedring og utskiftning av sjønavigasjonsinnretningene (lanternene) på Kapp Martin, Akseløya og Isfjord samt sjømerker i Akselsundet.

Folk og forsVar Nr. 2 2012

Om Folk og Forsvar

I over 60 år har Folk og Forsvar drevet med faktabasert informasjonsarbeid om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk til alle som måtte være interesserte. Vi kan tilby dagsseminaret ”Sikkerhetspolitikk. Norge, Europa og verden”, rollespillet ”Fred og konflikt”, spesialtilpassede foredrag, støtte til studieturer, stipend, egenarrangerte studieturer, samt publikasjoner, temahefter, plakater og vårt sikkerhetspolitiske leksikon.

Ta kontakt på [email protected] for mer informasjon eller bestilling av foredrag eller rollespill. Det er kostnadsfritt for skoler og organisasjoner å få besøk av Folk og Forsvar.

Folk temahefte og forsV ar En ny vår?

Studiehefte_eu.indd 1 EU s sikkerhets- og arspolitiske samarbeid Av Kathinka Louise Rinvik 15.11.12 10:44

Kommende seminar høsten 2014/våren 2015 ”Sikkerhetspolitikk: Norge, Europa og verden” Meld deg på en seminardag full av faglig påfyll! Folk og Forsvars dagsseminar inneholder foredrag om samfunnssikkerhet og beredskap, sikkerhetspolitikk i en globalisert verden, Nordområdene, internasjonale organisasjoner som FN, EU, NATO og OSSE, Forsvaret som sikkerhetspolitisk verktøy, samt et dagsaktuelt tema. Konferansen er gratis for deltakerne, og lunsj vil bli servert.

HøsTEN 2014

sTAvANGEr, 18. november LAksELv, 19. november HAmmErFEsT, 21. november kIrkENEs, 6. desember

vårEN 2015

LEkNEs, 27. januar sjøvEGAN, 28. januar HAmAr, 3. februar OsLO og AkErsHUs, 4. februar kONGsbErG, 5. februar skIEN, 10. februar ArENdAL, 11. februar krIsTIANsANd, 12. februar OTTA, 17. februar vErdAL, 25. februar sTjørdAL, 26. februar NOrdFjOrdEId, 10. mars FLOrø, 11. mars mOLdE, 17. mars åLEsUNd, 18. mars bErGEN, 25. mars

Med forbehold om endringer.

Seminarene er gratis for deltakerene. For påmelding og nærmere informasjon ta kontakt på telefon 22 98 83 60 eller e-post: [email protected]

www.folkogforsvar.no

Returadresse:

Folk og Forsvar Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 OSLO

B

INFORMASJONSMATERIELL OM NORSK SIKKERHETS- OG FORSVARSPOLITIKK På denne siden finner du en oppdatert liste over aktuelle hefter og blader om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Materiellet er utgitt av ulike organisasjoner og forvaltningsorgan. Samtlige publikasjoner er gratis. Fyll in navn, adresse og postnummer, kryss av for ønsket materiell og send til Folk og Forsvar. Alt materiell kan også bestilles på våre nettsider www.folkogforsvar.no

Folk og forsVar Nr. 5 2013 £ Forsvars kontaktblad. Bladet kommer ut fem ganger i året og vil bli tilsendt kostnadsfritt Folk og Forsvars sikkerhetspolitiske leksikon Dette er femte utgave av oppslagsverket om forsvars- og sikkerhetspolitikk. Boka er et leksikon beregnet på alle interesserte grupper og fagpersoner; enten de studerer, arbeider med internasjonale forhold eller underviser.

Boka består av nyttige ord, begreper og forkortelser som har en sikkerhets- og eller forsvarspolitisk relevans. I tillegg er det samlet informasjon om land i verden som for tiden er sikkerhetspolitisk aktuelle.

Norges forsvar – inn i fremtiden

FOLk OG FOrsvAr: plakater:

£ Midtøsten: konfliktenes region. £ Kathinka L. Rinvik og Mads Myrbråten: Norske bidrag i internasjonale operasjoner £ Sørøst Asia £ Nan Cecilie Johnstad og Kathinka L. Rinvik: USA £ Norges beredskap £ Harald B. Borchgrevink: Den russiske føderasjon £ Afrika £ Harald B. Borchgrevink: EU/NATO £ Folkerepublikken Kina Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien: Norge og Norden

Temahefter:

£ Sudan og Sør-Sudan £ Den andre verdenskrig, Holocaust og Den kalde krigen £ Afghanistan £ EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid £ al-Qaida og internasjonal terrorisme £ FN – enhet av mangfold F F F F Folk og Forsvar Folk og Forsvar ISBN: 978-82-92104-22-4 F F F F Folk og Forsvar F F Folk og Forsvar omslag_298x210.indd 1 14.02.14 12:23

Annet:

£ £ Folk og forsV ar temahefte Afghanist an Folk temahefte og forsV ar

FOrsvArETs FOrUm:

£ £ £ £ £ Angrepet på Norge, 9. april - 9. juni Finnmark – Fritt!

Fritt Norge

dEN NOrskE ATLANTErHAvskOmITé:

£ Prospects for the forthcoming Scotland and EU referendums £ £ £ 02/2013 Sverre Lodgaard; Hva skjer i Nord-Korea? Asiatisk stabilitet i fare?

£ A new agenda for the policy community £ 03/2012 Trygve Refvem; US shale oil revolution and the geopolitics of oil £ near abroad NATOs strategiske konsept, Lisboa 2010

dIrEkTOrATET FOr sAmFUNNssIkkErHET OG bErEdskAp (dsb)

£ 02-2014: Samfunnssikkerhet £ 01-2014: Årsmelding 2013 £ 04-2013: DSB hjelper Filippinene £ 03-2013: Barents Rescue 2013 £ 02-2013: Flom på østlandet £ 01-2013: Årsmelding 2012 04-2012: Internasjonalt arbeid 03-2012: Viktige hjemmebesøk hindrer brann 02-2012: Samfunnssikkerhet Nasjonalt risikobilde £ Veileder for kriseplanlegging i kommunene

ANNET:

£ £ Forsvaret: Innsats 2: 2012 Marshall-hjelpen 50 år F olk og F orsvars s ikkerhetspolitiske leksikon £ sikkerhetspolitiske leksikon kostnadsfritt

T I B E T

Den andre verdenskrig, Holoc Den kalde krigen Folk og forsV ar Nr. 3 2013 Av Kathinka Louise Rinvik Folk og forsVar Nr. 1 2013

Paraceløyene

Gulehavet Japanhavet Kor eastr edet

R y uk yu øy en

Malak JAVAHAVET Burma Styreform: Grunnlagt:

Parlamentarisk styresett (siden mars 2011) 4.januar 1948 (uavhengig fra Storbritannia)

Hovedstad:

Rangoon

Folketall:

55.167.330 (juli 2013)

Offisielt språk:

Burmesisk

Nasjonaldag:

4.januar og 12.februar

areal:

676.578 km2

religion:

89 % buddhister, 4 % kristne, 4 % muslimer, 3 % andre

Valuta:

1.400 USD (2012)

Statsoverhode:

President Thein Sein (siden 4. februar 2011)

Statsminister: regjering:

parlamentet Thein Sein Blir utnevnt av presidenten og godkjent av Inndelt i 7 regioner og 7 stater

Internasjonal tilknytning:

ASEAN, G-77, IAEA, IBRD, ILO, Interpol, IOC, UN, WHO, WTO

Konflikter:

Over halvparten av Burmas befolkning består av diverse etniske grupper som har tilknytning til nabolandene; blant annet til Thailand og Kina. Naf elven på grensen til Bangladesh er en illegal smuglerrute. Bangladesh har utfordringer med nærmere 30.000 flykninger fra Burma, en muslimsk minoritetsgruppe, som lever som flyktninger i Cox’s Bazar. Burmesisk grensepoliti er i ferd med å konstruere et 200 kilometer langt ståltrådgjerde langs grensen til Bangladesh for å hindre ulovlig grensepassering og annen kriminell virksomhet. Uenighet mellom Burma og India om maritime grenser. Problemer med narkotikasmugling og trafficking.

Forsvarsbudsjett: Landstridskrefter: Sjøstridskrefter: Luftstridskrefter:

4,8 % av BNP (2012) 375.000

16.000

15.000

FILIPPINeNe Styreform:

Republikk

Grunnlagt: Hovedstad: Folketall:

4.juli 1946 (uavhengig fra USA og Spania) Manila 105.720.644 (2013)

Offisielt språk:

Engelsk og filippinsk

Nasjonaldag: areal:

12.juni

300.000 km2

religion

: 82.9 % katolikker, 5 % muslimer, 2.8 % evangelister

Valuta:

Filippinsk peso

BNP pr. innbygger: Statsoverhode: regjering:

valgkomiteen 4.300 USD (2012) President Benigno Aquino III Utnevnes av presidenten med samtykke fra

administrasjon:

80 provinser

Internasjonal tilknytning:

ASEAN, G-24, G-77, IAEA, ICC (nasjonale komiteer), ILO, IMF, IMO, Interpol, UN, WHO, WTO

Konflikter:

Involvert i en kompleks uoverensstemmelse med Brunei, Kina, Malaysia, Taiwan og Vietnam om Spratley-øyene, og med Kina og Taiwan om Scarborough Reef.

Forsvarsbudsjett:

0,9 % av BNP (2005)

Landsstridskrefter:

86.000

Sjøstridskrefter:

24.000

Luftstridskrefter:

15.000

plakat_sør_øst_asia_2013.indd 1 Navn: onflikter?

Amerikanske interesser - amerikanske k gamle konflikter – nye utfordringer B u r m a

INdONeSIa Styreform:

Republikk

Grunnlagt:

17.august 1945

Hovedstad: Folketall:

Jakarta 251.160.124 (juli 2013)

Offisielt språk:

Indonesisk

Nasjonaldag:

17.august

areal:

1.904.569 km2

religion:

86 % muslimer, ca. 10 % kristne, 1,8 % buddhister. På Bali er befolkningen i hovedsak hinduer, disse utgjør ca. 1 % av landets totale befolkning

Valuta:

Indonesisk raya

BNP pr. innbygger: Statsoverhode:

5.100 USD (2012) President Susilo Bambang Yudhoy Ono (siden 20.oktober 2004)

Statsminister:

President Susilo Bambang Yudhoy Ono

regjering:

Blir utnevnt av presidenten

administrasjon:

Indonesia er delt inn i 33 provinser og en autonom region; Aceh

Internasjonal tilknytning:

ASEAN, G-11, G-15, G-20, G-77, IAEA, IBRD, ILO, IMF, Interpol, IOC, MONUSCO, OECD, UN, WHO, WTO.

Konflikter:

Uenighet om diverse maritime grenser; blant annet med Timor og Malaysia. Indonesiske grupperinger har utfordret Australias krav på Ashmore Reef. Flyktninger fra Timor bor fort- satt i Indonesia, og nekter å vende tilbake til hjemlandet.

Forsvarsbudsjett:

0,9 % av BNP (2012)

Landstridskrefter: Sjøstridskrefter: Luftstridskrefter:

300.400

65.000

30.100

I n d o n e s i a

JaPaN Styreform:

Parlamentarisme med konstitusjonelt monarki

Grunnlagt: Hovedstad: Folketall:

3.mai 1947 Tokyo 127.253.075 (juli 2013)

Offisielt språk:

Japansk

Nasjonaldag: areal:

23.desember

377.915 km2

religion:

83,9 % shintoisme, 7,4 % buddhisme, 2 % kristne, 7,0 % andre

Valuta:

Japansk yen

BNP pr. innbygger:

36.900 USD (2012)

Statsoverhode: Statsminister:

Keiser Akihito (siden 7.januar 1989) Shinzo Abe (siden 26.desember 2012)

regjering:

Utnevnes av statsministeren

administrasjon:

Inndelt i 47 prefekturer

Internasjonal tilknytning:

APEC, Australiagruppen, CERN (observatør), G-20, G-5, G-7, G-8, G-10, IAEA, IBRD, ILO, Interpol, IOC, OECD, OSCE (partner), Parisklubben, UN, WHO, WTO

Konflikter:

Uenighet med Russland om suvereniteten over De sør-kuriliske øyer. Sovjetunionen okkuperte dem i 1945, de administreres i dag av Russland og Japan ønsker suverenitet. Dette hindrer derfor undertegnelse av en fredstraktat som formelt skal sette punktum for fiendtligheter i forbindelse med 2.verdenskrig. Japan og Sør-Korea hevder begge suverenitet over Liancourt Rocks. Kina og Taiwan er begge uenige i Japans suverenitetshevdelse til de ubebodde Senkaku-øyene og Japans selverklærte økonomiske sone i Øst-Kina havet; et område med store ressurser.

Forsvarsbudsjett: Landstridskrefter:

1 % av BNP (2012) 151.350

Sjøstridskrefter:

45.600

Luftstridskrefter:

47.100

J a p a n

KINa Styreform:

Folkerepublikk

Grunnlagt:

1.oktober 1949 (Folkerepublikken Kina)

Hovedstad: Folketall:

Beijing 1.349.585.838 (2013)

Offisielt språk:

Mandarin kinesisk

Nasjonaldag:

1.oktober

areal:

9.596.961 km2

religion:

Daolister, buddhister, 3-4 % kristne, 1-2 % muslimer

Valuta:

Renminbi (yuan)

BNP pr. innbygger: Statsoverhode:

9.100 USD (2012) President Xi Jinping

Statsminister:

Li Kequlang

regjering:

Utnevnes av Den nasjonale folkekongressen

administrasjon:

23 provinser; Anhui, Fujian, Gansu, Guangdong, Guizhou, Hainan, Hebei, Heilongjiang, Henan, Hubei, Hunan, Jiangsu, Jiangxi, Jilin, Liaoning, Qinghai, Shaanxi, Shandong, Shanxi, Sichuan, Yunnan, Zhejiang; og 5 autonome regioner; Guangxi, Nei Mongol (Indre Mongolia), Ningxia, Xinjiang Uygur, Xizang (Tibet)

Internasjonal tilknytning:

G-20, G-24 (observatør), G-77, IAEA, ICC (nasjonale komiteer), ILO, IMF, IMO, Interpol, FN, WHO, WMO, WTO,

Konflikter:

Flere, blant annet involvert i uenigheter om Kashmirs status, diverse grensedisputter med naboland, involvert i en kompleks uoverensstemmelse med Brunei, Taiwan, Malaysia, Filippinene og Vietnam over Spratley øyene, og med Taiwan og Filippinene om Scarborough Reef.

Forsvarsbudsjett: Landsstridskrefter: Sjøstridskrefter:

2,6 % av BNP 1.600.000

255.000

Luftstridskrefter:

300.000

ASEAN (dialogpartner),

KamBOdSJa Styreform:

Konstitusjonelt monarki

Grunnlagt:

9.november 1953 (uavhengig fra Frankrike)

Hovedstad:

Phnom Penh

Folketall:

15.205.539 (2013)

Offisielt språk:

Khmer

Nasjonaldag:

9.november

areal:

181.035 km2

Grenser til:

Laos, Thailand, Vietnam

religion:

96,4 % buddhister, 2,1 % muslimer

Valuta:

Kambodsjansk riel

BNP pr. innbygger:

USD 2.400 (2012)

Statsoverhode:

Kong Norodom Sihamoni

Statsminister:

Hun Sen

regjering:

Utnevnes av Kongen etter forslag fra statsministeren

administrasjon:

23 provinser; Banteay Meanchey, Battambang, Kampong Cham, Kampong Chhnang, Kampong Speu, Kampong Thom, Kampot, Kandal, Kep, Koh Kong, Kratie, Mondolkiri, Oddar Meanchey, Pailin, Preah Vihear, Prey Veng, Pursat, Ratanakiri, Siem Reap, Sihanoukville, Stung Treng, Svay Rieng, Takeo

nternasjonal tilknytning:

ASEAN, G-77, IAEA, ILO, IMF, IMO, Interpol, FN, WHO, WMO, WTO

Konflikter:

Grensedisputt med Thailand

Forsvarsbudsjett:

2,4 % av BNP

Landsstridskrefter:

75.000

Sjøstridskrefter:

2.800

Luftstridskrefter:

1.500

maLaySIa Styreform:

Konstitusjonelt monarki

Grunnlagt:

31. august 1957 (uavhengig fra Storbritannia)

Hovedstad: Folketall:

Kuala Lumpur 29.628.392 (2013)

Offisielt språk: Nasjonaldag:

Bahasa malaysisk 31.august

areal:

329.847 km2

Grenser til:

Brunei, Indonesia, Thailand

religion:

60.4 % muslimer, 19.2 % buddhister, 9.1 % kristne, 6.3 % hinduister

Valuta:

Malaysisk ringgit

BNP pr. innbygger: Statsoverhode: Statsminister:

16.900 USD (2012) Kong Abdul Halim Mu’adzam Shah Najib Tun Razak

regjering:

Velges av statsministeren blant medlemmer av Parlamentet, med samtykke fra Kongen

administrasjon:

13 områder; Johor, Kedah, Kelantan, Melaka, Negeri Sembilan, Pahang, Perak, Perlis, Pulau Pinang, Sabah, Sarawak, Selangor, Terengganu; og ett føderalt territorium; Wilayah Persekutuan ASEAN, G-15, G-77, IAEA, ICC (nasjonale komiteer), ILO, IMF, IMO, Interpol, FN, WHO, WTO

Konflikter:

Involvert i en kompleks uoverensstemmelse med Brunei, Kina, Filippinene, Taiwan og Vietnam om Spratley-øyene

Forsvarsbudsjett:

2,03 % av BNP

Landsstridskrefter:

80.000

Sjøstridskrefter:

14.000

Luftstridskrefter:

15.000

Nord-Korea S ø r - K o r e a

NOrd-KOrea Styreform:

Kommunistisk stat/ diktatur

Grunnlagt:

15.august 1945 (uavhengig fra Japan)

Hovedstad:

Pyongyang

Folketall:

24.720.407 (juli 2013)

Offisielt språk:

Koreansk

Nasjonaldag:

9.september

areal:

120.538 km2

religion:

De fleste er buddhister, noen ytterst få er kristne.

Valuta:

Nordkoreansk won

BNP pr. innbygger:

1.800 USD (2011)

Statsoverhode:

President Kim Jong Un (siden 17.desember 2011)

Statsminister:

Pak Pong-ju (siden 2.april 2013)

regjering:

Medlemmene, foruten forsvarsministeren, blir utnevnt av nasjonalforsamlingen (Supreme People’s Assembly)

administrasjon:

Inndelt i 9 provinser og 2 bykommuner Internasjonal tilknytning: G-77, UN, WHO

Konflikter:

Flyktningeproblematikk fra Nord-Korea inn i Kina. Nord-Korea og Kina hevder begge suverenitet over øyer i Yalu- og Tumen-elvene. Nord-Korea støtter Sør Korea i suverenitetshevdelsen over Liancourt Rocks.

Forsvarsbudsjett:

Ukjent

Landstridskrefter:

1.020.000

Sjøstridskrefter:

60.000

Luftstridskrefter:

110.000

LaOS Styreform:

Folkerepublikk

Grunnlagt: Hovedstad:

26.juli 1949 (uavhengig fra Frankrike) Vientiane

Folketall:

6.695.166 (2013)

Offisielt språk:

Lao

Nasjonaldag:

2.desember

areal:

236.800 km2

Grenser til:

Burma, Kambodsja, Kina, Thailand, Vietnam

religion:

67 % buddhister, 1,5 % kristne V

aluta:

Laotisk kip

BNP pr. innbygger: Statsoverhode:

USD 3.000 (2012) President Choummaly Sayasone

Statsminister:

Thongsing Thammavong

regjering:

Utnevnes av presidenten og godkjennes av nasjonalforsamlingen

administrasjon:

16 provinser; Attapu, Bokeo, Bolikhamxai, Champasak, Houaphan, Khammouan, Louangnamtha, Louangphabang, Oudomxai, Phongsali, Salavan, Savannakhet, Viangchan, Viangchan, Xaignabouli, Xekong, Xiangkhouang

Internasjonal tilknytning:

ASEAN, G-77, IAEA, ILO, IMF, Interpol, FN, WHO, WTO

Konflikter:

Jobber med å få til en demarkasjonslinje med Thailand, men det er uenighet om øyene i Mekongelven.

Forsvarsbudsjett:

0,2 % av BNP

Landsstridskrefter: Luftstridskrefter:

25.600

3.500

Sør-KOrea Styreform:

Republikk

Grunnlagt:

15.august 1945 (uavhengighet fra Japan)

Hovedstad:

Seoul

Folketall:

48.955.203 (juli 2013)

Offisielt språk:

Koreansk

Nasjonaldag:

15.august

areal:

99.720 km2

religion:

31,6 % kristne, 24,2 % buddhister, 43,3 % ukjent

Valuta:

Sørkoreansk won

BNP pr. innbygger: Statsoverhode:

32.800 USD (2012) President Geun-hye Park (siden 25.februar 2013)

Statsminister:

Hong-won Chung (siden 26.februar 2013)

regjering:

Blir utnevnt av presidenten etter anbefaling fra statsministeren

administrasjon:

Inndelt i 9 provinser, 6 metropoliske byer, 1 spesiell by og 1 spesiell selvstyrt by

Internasjonal tilknytning:

APEC, Australia Group, ERBD, G-20, IAEA, ILO, IMF, Interpol, IOC, OECD, OSCE (partner), UN, WHO, WTO

Konflikter:

Militær demarkasjonslinje innenfor en fire kilometer lang demilitarisert sone som skiller Nord-Korea og Sør-Korea siden 1953; periodisk uenighet med Nord Korea angående den nordre grenselinjen i Gulehavet som Sør-Korea hevder er en grense. Sør-Korea og Japan hevder begge suverenitet over Liancourt Rocks, som har vært okkupert av Sør-Korea siden 1954.

Forsvarsbudsjett:

2,7 % av BNP (2006)

Landstridskrefter:

522.000

Sjøstridskrefter:

68.000

Luftstridskrefter:

65.000

taIwaN Styreform: Grunnlagt:

Republikk 1946

Hovedstad:

Taipei

Folketall:

23.299.716 (2013)

Offisielt språk:

Kinesisk (mandarin-kinesisk)

Nasjonaldag:

10.oktober

areal:

35.980 km2

religion:

93 % blanding av buddhisme og taoisme, 4.5 % kristne, 2.5 % annet

Valuta:

Taiwanske dollar

BNP pr. innbygger:

38.500 USD (2012)

Statsoverhode:

President Ma Ying-Jeou

Statsminister:

Jiang Yi-huah

regjering:

Utnevnt av presidenten etter anbefaling fra statsministeren

administrasjon:

14 områder; Changhua, Chiayi, Hsinchu, Hualien, Kinmen, Lienchiang, Miaoli, Nantou, Penghu, Pingtung, Taitung, Taoyuan, Yilan, Yunlin

Internasjonal tilknytning:

ADB, APEC, BCIE, ICC (nasjonale komiteer), IOC, ITUC WTO

Konflikter:

Involvert i en kompleks uoverensstemmelse med Brunei, Kina, Malaysia, Filippinene og Vietnam over Spratley-øyene, og med Kina og Filippinene over Scarborough Reef.

Forsvarsbudsjett:

2,2 % av BNP (2012)

Landsstridskrefter:

200.000

Sjøstridskrefter:

45.000

Luftstridskrefter:

45.000

V i e t n a m

tHaILaNd Styreform: Grunnlagt:

Konstitusjonelt monarki I 1238

Hovedstad:

Bangkok

Folketall:

66.404.688 (2013)

Offisielt språk:

Thailandsk, engelsk

Nasjonaldag:

5.desember

areal:

413.120 km2

Grenser til:

Burma, Kambodsja, Laos, Malaysia

religion:

94.6 % buddhister, 4.6 % muslimer, 0.7 % kristne

Valuta:

Thailandske baht

BNP pr. innbygger:

10.000 USD (2012)

Statsoverhode:

Kong Rama IX (Bhumibol Adulayadej)

Statsminister:

Yingluck Shinawatra

regjering:

Velges av statsministeren

Internasjonal tilknytning:

ASEAN, G-77, IAEA, ICC (nasjonale komiteer), ILO, IMF, IMO, Interpol, OSSE (partner), FN, WHO, WMO, WTO

Konflikter:

Separatiskbevegelser i de sørlige malay muslim provinsene har ført til stengte grenser og streng kontroll til Malaysia. Jobber med å få til en demarkasjonslinje med Laos, men det er uenigheter over øyene i Mekong elven.

Forsvarsbudsjett: Landsstridskrefter: Sjøstridskrefter: Luftstridskrefter: VIetNam Styreform: Grunnlagt: Hovedstad: Folketall:

1,8 % av BNP 245.000

69.850

46.000

Kommunistisk republikk 2.september 1945 (uavhengig fra Frankrike) Hanoi (Ha Noi) 92.477.857 (juli 2013)

Offisielt språk:

Vietnamesisk

Nasjonaldag:

2.september

areal:

331.210 km2

religion:

9,3 % buddhister, 6,7 % katolikker, 1,5 % hoa hao, 1,1 % cao dai, 0,5 % protestanter, 0,1 % muslimer og 80,8 % ikke-troende

Valuta:

Vietnamesisk dong

BNP pr. innbygger:

3.600 USD (2012)

Statsoverhode:

President Truong Tan Sang (sidn 25.juli 2011)

Statsminister:

Nguyen Tan Dung (siden 27.juni 2006)

regjering:

Blir utnevnt av statsministeren etter forslag fra statsministeren og bekreftelse fra nasjonalforsamlingen

administrasjon:

Landet er inndelt i 58 provinser og 5 bykommuner

Internasjonal tilknytning:

APEC, ASEAN, G-77, IAEA, IBRD, ILO, IMF, Interpol, IOC, UN, WHO, WTO

Konflikter:

Kambodsja og Laos anklager Vietnam for illegale aktiviteter langs landegrensene. Kambodsja og Vietnam er også uenige om suvereniteten over øyer utenfor kysten. Det befinner seg over 300.000 vietnamesiske flyktninger i Kina. Kina har okkupert Paracel-øyene som Vietnam og Taiwan ønsker kontroll over. Uenighet med Brunei om maritime grenser. Vietnam, Filippinene og Kina driver med seismisk aktivitet utenfor Spratly-øyene.

Forsvarsbudsjett:

2,5 % av BNP (2005)

Landstridskrefter:

412.00

Sjøstridskrefter:

40.000

Luftstridskrefter:

30.000

PRODUSERT AV FOLK OG FORSVAR 20©13 TEKST: NAN CECILIE JOHNSTAD OG KATHINKA LOUISE RINVIK IDÉ OG GRAFISK FORMGIVNING: NAN C. JOHNSTAD / punkt&prikke… TRYKK: RK Grafisk

28.08.13 11:16 ........................................................................

Adresse: ........................................................................ ........................................................................

Postnr./sted: ........................................................................