Transcript Aftenposten.pdf(1 5 6 5kb)

14 | Innsikt |
tirsdag 14. mai 2013
INNSIKT
FRIVILLIGHET
[email protected]
Å jobbe frivillig i u-land gir høy status
i mange miljøer, men de etablerte
bistandsorganisasjonene er kritiske.
Betaler dyrt
for å jobbe
i fattige land
Heidi Borud
Selvrealisering eller
idealisme? Internasjonal
erfaring er viktig for
ungdom. Frivillig arbeid
i u-land gjør seg på CV-en.
Men hvem gavner det mest?
Emilie Hernes Vereide er en av
mange nordmenn som er ute på
oppdrag. 20-åringen har jobbet
på en lokal skole i Antigua i Guatemala og er fortsatt på reise. Om
motivasjonen for å reise ut og jobbe frivillig, sier hun:
– Jeg hadde akkurat sluttet på
Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og
trengte å gjøre noe nytt. Jeg har
alltid hatt lyst til å reise alene, og
jeg snakket med flere bekjente om
Antigua. Da muligheten om frivillig arbeid kom opp, ble dette den
perfekte kombinasjonen. Det å få
lov til å reise til Guatemala alene,
og i tillegg jobbe med et prosjekt
jeg var interessert i, var alt jeg
trengte akkurat da.
Hun har reist med Atlantis Utveksling og jobbet ved en liten lokal skole der hun har lært barna
engelsk. Vereide er opptatt av bistandsspørsmål og forholdet til
utviklingsland.
Om opplegget i Antigua, sier
hun:
– Prosjektet og skolen hadde så
å si ingen penger. Det er vanskelig som ufaglært å sitte i en bak-
m
Det er
bra at
folk vil reise
ut og gjøre
noe annet
enn å steke
på en strand
q
Anne Håskoll-Haugen,
sosialantropolog
Fakta
Frivillighet eller
bistand?
XX
De mest sentrale turoperatørene
som formidler reiser til ungdom
som vil jobbe frivillig er Atlantis
Utveksling (stiftelsen var
tidligere en del av LNU – Landsrådet for Norske Ungdomsorganiasjoner), og de kommersielle
turoperatørene Kilroy Travel AS,
Project Abroad og STA Travel
Norge AS.
XX
Utvekslingstilbudene er blitt
stadig mer kommersialisert. Å
jobbe frivillig på et barnehjem i
fire uker i Latin-Amerika koster
mellom 15 000 og 20 000. I
tillegg kommer flyreise og lommepenger.
gård med 25 barn fra vidt forskjellige familier og lære dem engelsk
uten egentlig å ha en plan. Vi var
tre-fire frivillige som jobbet hver
dag, med hver vår gruppe barn.
Ledelsen av prosjektet hadde ingen plan til oss, og det at vi måtte
nærmest lede prosjektet og finne våre egne metoder ble til slutt
den største utfordringen. For barnas skyld burde det ha vært noen
med erfaring eller en faglært som
kunne ha fortalt oss mer om hvordan vi skulle ha drevet prosjektet.
I fjor reiste ca. 1800 ungdommer
fra Norge ut på såkalt frivillig arbeid. I år blir antallet mye høyere,
antagelig det dobbelte, ifølge de
fire største operatørene på dette
feltet.
Interessen er stor, særlig blant
jenter som er ferdig med videregående skole og tar et friår før studier. De mest populære landene er
Sør-Afrika, Fiji-øyene, Vietnam, Filippinene, Kina og Ecuador. Globe-
Emilie Hernes Vereide (20 år) fra Oslo
er glad for erfaringen fra Guatemala,
men stiller samtidig kritiske spørsmål
til hvordan bistandsturismen fungerer i
praksis. Foto: Anne Håskoll-Haugen
trotting med innslag av sosialt og
humanitært arbeid er i ferd med
å erstatte den klassiske, europeiske dannelsesreisen The Grand Tour.
Det er en åpenbar konflikt mellom det profesjonelle bistandsmiljøet og det frivillige engasjementet, som best gir seg uttrykk ved
at mange ressurssterke ungdom/
foreldre betaler dyrt for å kunne
hjelpe andre og jobbe gratis ved
ulike prosjekter i utviklingsland
– det være seg på barnehjem, lokale skoler, husbyggingsprosjekter og gjerne med språkkurs ved
siden av.
– Ikke bistand
I de profesjonelle bistandsorganisasjonene som Redd Barna og Kirkens Nødhjelp er det en utbredt
skepsis til å bruke frivillige ungdommer i lokale prosjekter. Utenlandssjef Eivind Aalborg i Kirkens
Nødhjelp sier det er gledelig at så
mange unge mennesker viser stor
interesse og engasjement for å bidra til en bedre verden.
– I Kirkens Nødhjelp har vi i
samarbeid med Fredskorpset et
utvekslingsprogram for ungdom
mellom 18 og 23 år, som blant annet innebærer tre måneder i et av
landene Kirkens Nødhjelp jobber
i. Det som skiller dette programmet fra Atlantis og Kilroys utvekslinger, er at deltagerne ikke reiser
for å jobbe, men for å lære. Det
frivillige arbeidet utføres når de
kommer hjem til Norge og reiser
rundt i landet for å holde foredrag
og inspirere norske ungdommer
til å støtte Kirkens Nødhjelps arbeid, sier han.
Ifølge Aalborg er det uaktuelt for
Kirkens Nødhjelp å bruke norske
frivillige i prosjekter i utviklingsland av flere grunner.
– Kirkens Nødhjelps arbeid går
gjennom lokale partnerorganisasjoner, og det lokale eierskapet er
avgjørende for å drive et godt ut-
viklingsarbeid. Det er et poeng i
seg selv at arbeidet skal drives av
lokale krefter. Vi kan heller ikke
bruke norske frivillige til å gjøre
en jobb som kan gi inntekt og arbeidserfaring til lokalbefolkningen. Da kan vi risikere å miste all
tillit til Kirkens Nødhjelp. Bistand
og utvikling er et fag som krever
kunnskap og erfaring for å skape
gode og varige resultater. Historien er dessverre full av eksempler
på prosjekter som har gått galt på
grunn av manglende kunnskap,
sier han.
Daglig leder i Atlantis Utveksling, Julie Hart, sier det viktigste
for Atlantis er å fremme forståelse og respekt for andre kulturer.
– Vi driver ikke bistandsarbeid,
men frivillig arbeid og kulturutveksling. For mange ungdommer
er det første gang de kommer til
et fattig land. Det er økende interesse blant ungdom for å jobbe
frivillig en periode av livet og for
| tirsdag 14. mai 2013
Innsikt | 15
Lyst på mer innsikt?
Da er et abonnement på Innsikt, Aftenpostens
månedsmagasin, midt i blinken. aftenposteninnsikt.no
gjennombrudd
■■ Endelig lyktes amerikanske Air Force i sine eksperimenter med scramjetflyet X51A. Nylig gjennomførte flyet en testtur på nesten 300 kilometer med en toppfart på drøyt fem ganger lydens hastighet før det stuplandet i havet utenfor California. Scramjet står for supersonic combustion
ram jet, en motor uten bevegelige deler der hovedprinsippet er å kjøre
luft gjennom et forbrenningskammer i supersonisk fart (overlydsfart). Her
blandes luften med drivstoff før det antennes.
■■ Flyvåpenets forrige test, i august 2012, var en fiasko da de mistet
kontroll over flyet etter kort tid.
Forskning
Ny teori om migrene
Migrenehodepine kan skyldes at
nervene rundt blodårene blir mer
følsomme, ikke at blodårene utvider seg, som man tidligere har
trodd. Hver sjette til åttende nordmann i yrkesaktiv alder lider av
den gåtefulle sykdommen migrene. En ny dansk oppdagelse tar et
oppgjør med legenes oppfatninger gjennom mange tiår. Man har
trodd at migrenesmerten skyldes
en utvidelse av pulsårene i hodet,
utenfor kraniet. – Dette snur opp
ned på oppfatningen av mekanismene bak migrene. Når skanninger viser at blodårene ikke utvider seg, må det være en annen
årsak, sier professor Jes Olesen ved
Dansk Hovedpinecenter, Glostrup
Hospital. Han har vært med på å
beskrive forskningen i en artikkel som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet
Neurology.
Ord for dagen. Hypersonisk
■■ Enhver hastighet over lydhastigheten, som er omtrent 343 m/s eller
1225 km/t i luften ved havnivå, sies å være supersonisk. Hastigheter over
fem ganger lydhastigheten kalles noen ganger hypersonisk.
Snøkrabben overtar
Dt er ti ganger mer snøkrabbe enn
kongekrabbe, viser tall fra Havforskningsinstituttet. Mengden
snøkrabe er større enn forskerne har
trodd.
SVALBARD
Her holder snøkrabben
til. Den har antagelig
spredt seg på naturlig vis.
Mindre forekonster
Snøkrabbe
Novaja Semlja
noen blir det starten på en
karrière innen bistandsorganisasjonene, sier hun.
Frivillig arbeid skiller
seg fra bistandsarbeid ved
at det ikke kreves formelle
kvalifikasjoner for å reise ut
som frivillig.
Dannelsesreise
Sosialantropolog Anne
Håskoll-Haugen har interessert seg for bistandsturismens utvikling de siste
årene både som antropolog,
journalist og bistandsarbeider. Hun har også jobbet
ved ambassaden i Guatemala og nøler ikke med å kalle
bistandsturismen den nye
dannelsesreisen.
– Det er bra at folk vil reise
ut og gjøre noe annet enn
å steke på en strand. Det er
ikke et problem at det er for
mange engasjerte og solida-
riske folk her i verden, sier
hun.
Håskoll-Haugen mener
at alle som ikke tar førstegangstjeneste bør ha et
«pliktår» ute: reise ut, langt,
gjerne jobbe, se verden. Det
ville forandret Norge mer
enn landene man reiser til.
Det ville høynet kunnskapsnivået, gitt bedre næringsliv, mer innovasjon, bedre
politikere, bedre velgere og
mindre rasisme, mener antropologen.
– Men. Og det er et stort
men. Et av de viktigste prinsippene i bistand er: Do no
harm. Man skal ikke reise ut
og drive aktiviteter som kan
gjøre mer skade enn gavn.
Hun stiller spørsmål ved
om utvekslingsorganisasjoner sjekker partnerne
sine i u-land godt nok. Burde de kutte ut samarbeid
med barnehjem så sårbare
barn slipper å bli utsatt for
stadig utskifting i personale og slipper å knytte seg til
mennesker som kommer
og går?
Burde det være strengere krav til vandelsattest fra
dem som reiser ut?
Burde de være ærligere i
hvordan de promoterer turene sine?
– Dette handler neppe
om å «forandre verden»,
men mer om selvutvikling
for dem som reiser ned. Antagelig hjelper de oss mer
enn vi hjelper dem. Samtidig er det mange som jobber med bistandsspørsmål i
dag som fikk interessen tent
nettopp gjennom frivillig
arbeid av denne typen. Jeg
er en av dem, sier Anne Håskoll-Haugen.
[email protected]
Ryggskjold
15 cm
BARENTSHAVET
Større forekomster
NORSKEHAVET
Tromsø
Hammerfest
NORGE
Kirkenes
Murmansk
Ryggskjold
2-23 cm
Kongekrabben ble satt
ut i Murmanskfjorden i
perioden 1961-1969.
RUSSLAND
Gangbein,
opptil 50 cm
= Utbredelse av kongekrabbe
= Funn av enkeltkrabber.
Kongekrabbe
KILDE: imr.no/NTB