Transcript Lik uten vern - Svart på Kvitt SA

Kirkegården nr. 4 - 2010
Kirkegården nr. 4 - 2010
”
– I praksis betyr det at kister
og levninger i gravkryptene fra
tidsrommet mellom 1537 og til
nyere tid, står uten vern. De fleste
kister og levninger, som dem på
Vereide, er altså ikke fredet.
Berit Sellevold
Norsk institutt for kulturminneforskning
Seniorforsker Berit Sellevold (bildet) i Norsk
institutt for kulturminneforskning (NIKU)
sendte for noen år siden ut spørreskjema til
alle kirkelige fellesråd (se Kirkegården 4/2007)
for å kartlegge gravkryptene. Selv om hun
ikke fikk svar fra mer enn en tredjedel av
fellesrådene, fikk hun likevel en viss oversikt
over innholdet i norske gravkrypter.
Lik uten vern
– Ut fra svarene i min spørreundersøkelse,
samt informasjon jeg fikk inn i etterkant, er
det minst 46 kirker med kister i gravkryptene. Jeg regner med at det finnes flere, sier
forskeren ved NIKUs arkeologiavdeling.
Vereide i Gloppen
Vereide kirke i Gloppen i Sogn og Fjordane,
er ei av kirkene med gravkrypt. Sokneprest
Olaf Sigurd Gundersen tar oss med ned i
«dødsriket» under kirkegulvet. Den ene
delen av krypten er fylt med kister oppunder taket. På gulvet står et par voksenkister og noen barnekister. To av de store
kistene er åpne. – Kistelokkene ble åpnet i
1931. Siden da har folk hatt anledning til å
komme ned og se. Da var det enklest å la
lokkene være av, sier han.
Gundersen tar folk med ned i krypten
etter forespørsel. Hvert år blir et titalls
12
personer med ned for å ta en titt. Etter
at kistelokkene ble tatt av i 1931, har
levningene, som antas å stamme fra rundt
1650, gradvis gått mer og mer i oppløsning.
Til tross for det, er de i overraskende god
stand. De er gråbrune i fargen og minner
om innskrumpa mumier. Det er fortsatt
mulig å skimte ansiktsuttrykkene på flere av
dem, og det er tydelig å se om den døde er
mann eller kvinne
– Kona var her på 1960-tallet. Da var
klærne på levningene mer eller mindre
intakte. Nå er de nesten helt forsvunnet.
Nå ser jeg at likene forandres for hver gang
jeg er her nede, forteller sognepresten.
Årsaken til at likene er så godt bevart, er at
det har foregått en naturlig tørkeprosess.
– Selv om en krypt kjennes fuktig, er den
ikke det. Dersom en tar på likene, vil en
merke at de er harde som pergament.
automatisk er fredet etter Kulturminneloven. Nye graver er fredet i minst
20 år etter Gravferdsloven. I praksis betyr
det at kister og levninger i gravkryptene fra
tidsrommet mellom 1537 og til nyere tid,
står uten vern. De fleste kister og levninger,
som dem på Vereide, er altså ikke fredet.
De som løftet av kistelokkene i 1931,
gjorde altså ikke noe galt selv om det satte
fart i oppløsningen av levningene.
Jobbes med saken
NIKU er i sluttspurten av forskningsprogrammet «Fellesskapets bygg og
møteplasser», der Berit Sellevold er leder
for delprosjektet «I krypten».
– Siden de fleste kistene og levningene
står uten vern, har flere gravkapell og
kravkrypter blitt tømt for at rommene
skulle brukes til andre formål, sier hun.
Sogneprest Gundersen kan opplyse at dette
også har skjedd i Vereide. Halve krypten ble
tømt i 1931.
Dette er en forvaltningsmessig og etisk
problemstilling som Sellevold jobber med.
– En kan si at året 1537 setter et noe
kunstig skille for hva som skal fredes eller
ikke. Selv om vi ikke lenger var katolikker
etter Reformasjonen, var vi tross alt de
samme i 1538 som i året før. Gravskikken
var lik. Gjenstandene og tekstilene de
samme. De skulle dermed være like
bevaringsverdige. Selv om vi ikke har
bevaringsplaner for slikt i dag, jobbes det
med denne problemstillingen nå, sier hun.
Sellevold peker også på et annet uavklart
spørsmål. – Hvem skal ha ansvar for
forvaltningen av disse kistene med deres
innhold av levninger, gjenstander og
tekstiler dersom det blir et skille mellom
Stat og kirke, spør hun.
Tekst: Kjetil S. Grønnestad
Foto: Alf Bergin
Fuktigheten i bløtvevet er borte, så det er
blitt hardt, forklarer Sellevold.
Ikke vernet
Ifølge Sellevold er kistene og innholdet i
dem, godt bevart i gravkrypter over hele
landet. Hvor godt, avhenger av lokale
forhold. Hvis kistene står på fuktige
jordgulv, setter det fart i oppløsningen.
– Når kistelokkene tas av, kommer det mer
luft til levningene. Det setter ytterligere fart
i oppløsningen, sier hun.
Sogneprest Gundersen har undret seg
over at verken vernemyndigheter eller
Riksantikvaren har vært særlig interessert
i de vel 350 år gamle levningene i krypten.
Årsaken til det er at de ikke er gamle nok.
Sellevold forklarer at kister og levninger
som stammer fra før reformasjonen i 1537,
rikholdig: Sogneprest, Olaf Sigurd Gundersen, tar oss med i krypten under Vereide kirke, og viser kister på rad og rekke. Under lokkene ligger godt bevarte lik.
13