Transcript Å håndtere etiske utfordringer i møte med demensrammede

Å håndtere etiske utfordringer i møte med
demensrammede
Kløveråsenseminaret
Bodø 30. og 31. mai 2012.
Ved Gerd Sylvi Sellevold, Lovisenberg diakonale høgskole
Bakgrunn
•
Nordetikkprosjektet: «Etikk, demens og kvalitet i pleien»
– www.ldh.no/forskning/publikasjoner /skriftserien
•
Prosjektet: Styrking av faglig – etisk kompetanse hos
pleiepersonale og sykepleierstudenter i klinisk praksis i
sykehjem. Et samarbeidsprosjekt mellom LDG og CGS
•
Prosjektet: Etisk og faglig refleksjon i sykehjem
•
Hospiceverdier i demensomsorgen, et paraplyprosjekt,
samarbeid mellom LDH og CGS
– «Uttrykkets betydning for god omsorg for personer med demens»
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
Demensomsorgens overordnede mål
• Demensomsorgens overordnede mål bør være å
beskytte og opprettholde et så godt liv som mulig for
personer med demens og deres nærmeste (Bolmsjö m fl. 2006)
Fritt oversatt
• Omsorg betyr å vise ansvar for den som er avhengig.
Både ansvar og avhengighet representerer moralske
fenomen hvor det moralske ansvaret blir større jo
svakere jo mer avhengig den andre er (Henriksen og Vetlesen
1999).
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
Profesjonsetikk
•
Tre viktige kjennetegn:
1. Å møte mennesker ansikt til ansikt – å se den andre
2. Møtet med den andre er handlingsorientert - å handle til
det beste for den andre
3. Møtet med den andre er saklig eller faglig formidlet –
Yrkesutøverens faglige kompetanse/ansettelsesforhold
ligger til grunn for møtet (Christoffersen 2005).
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
1. Hva betyr etikk i møte med demensrammede?
• Den etiske fordringen: Å være prisgitt å bli tatt i
mot av den andre når noe i ens liv står på spill. «at
have noe av et andet menneskets liv i sin hånd»
• Løgstrup (1956 s. 39)
– «De har ikke lenger muligheter til å gi uttrykk for
hva de ønsker og vil (2)”
– «Han er sjanseløs» (2)
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
Den etiske fordringen forts…
•
”da blir det at vi må velge på hans eller hennes
vegne – og det er kjempeviktig det vi faktisk
bestemmer skal skje – hvis jeg tenker på det blir
det skremmende” (3).
•
”det kjempeviktige”
- fordringen om å ta vare på den annens liv (Løgstrup 1956 )
-
”det skremmende”
- gjennom vår holdning kan vi gjøre den annens liv
truende eller trygt. (Martinsen 2005)
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
Den etiske fordringen forts…
• Å få være en person i kraft av å få være i sentrum av
og bli bekreftet av et annets menneskes
oppmerksomhet (Henriksen og Vetlesen1999).
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
Den etiske fordringen forts…
• Å få satt sitt liv på spill ved å ikke bli forstått som seg
selv
• Den etiske fordringen handler også om å ta imot den
andre på den andres og ikke ens egne premisser
(Løgstrup 1956).
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
Den etiske fordringen forts…
•
Å utvikle an Ethics of Dementia [en etikk i
relasjoner til personer med demens] gjennom
– å lytte til personer med demens og deres pleiere
– å ha fokus på de dagligdagse etiske spørsmål som
har som mål å ivareta individets integritet.
– (Sorrell 2006)
•
Forutsetninger:
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
Etiske dilemma
• «En situasjon hvor det blir galt uansett hva man
gjør» (Eide og Aadland 2008)
•
Å balansere mellom medbestemmelse,
faglig forsvarlig omsorg og rettferdighet
Etiske dilemma – noen eksempler
•
Når faglige vurderinger går på tvers av
brukerens eller pårørendes vurderinger
•
Når pårørende har steke meninger som
ikke deles av pasienten selv eller pleierne
•
Når man er uenig om hva som er det
faglig riktige
•
Når man vet hva som er riktig, men ytre
omstendigheter hindrer en i å handle slik
– (Eide og Aadland 2008)
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
Moralsk stress
1.
Når man mener å vite hva som er det etisk
riktige handlingsvalget, men strukturelle
rammer hindrer en i å utøve det man mener er
riktig
2.
Mangler selvtillit og/eller etisk kompetanse
 Unngår å handle i forhold til å løse problemet
(Bolmsjö et al 2006)
 Følelsesmessig tilbaketrekking (Rokstad og Smebye 2008)
• ”Det er ofte lett å bruke etisk dilemma som en sovepute… at
det er så vanskelig… og så unngår man å gjøre valg (4)
Metoder og verktøy for systematisk
etikkarbeid
• Etisk bevissthet som en del av den
yrkesmessige kompetansen
– Etisk og faglig refleksjon (Faglig-etisk
refleksjon)
• Å være etisk bevisst betyr å
reflektere kritisk over egne følelser,
tanker og handlinger i møte med
andre (Jormsri m fl 2005).
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
Moralsk kompetanse
– ”Evnen til å håndtere de etiske spørsmål
eller problemstillinger som man møter i
sin yrkesutøvelse” Jormsri m fl. (2005 s. 592) (Fritt
oversatt)
• Moralsk persepsjon
• Moralsk skjønn
• Moralsk adferd (Jormsri et al s. 586)
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
Metoder og verktøy for systematisk
etikkarbeid forts…..
«Mange veier til Rom»
*KS:
http://www.ks.no/tema/Helse-ogomsorg/Eldreomsorg/
* Eide og Aadland (2008). Etikk håndboka for
kommunenes helse- og omsorgstjenester.
Kommuneforlaget
•
Tre viktige rammer:
– Å reflektere sammen
– Etiske refleksjonsmodeller eller «Sjekkliste for
etisk refleksjon»
– Fagkunnskap
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
Å reflektere sammen
•
Refleksjonsgrupper i sykehjemsavdelinger
– Prosjektet: Etisk og faglig refleksjon
•
Refleksjonsgrupper som samarbeidsprosjekt
mellom praksisfelt og høgskole
– Nordetikkprosjektet, Styrking av faglig-etisk kompetanse
•
Etikk komiteer eller etikkråd
– ”det som merkes helt konkret er at man er flinkere til å
sette seg ned to stykker og diskutere ting i stedet for å ta
egne avgjørelser” (2).
– ”For da får du inn litt andre synsvinkler enn bare de du
har selv” (3).
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
Å reflektere sammen forts………
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
Etisk refleksjonsmodell
•
I Forforståelse:
– Situasjonen, hva er vanskelig, involverte parter
– Åpne personlige, faglige og sosiale verdier.
Skjulte verdier?
•
II Analyse:
– Bakgrunnskunnskap og verdier fra faglitteratur,
media, offentlige debatter. I lys av etiske teorier?
•
III Handlingsalternativ:
– Mulige handlingsalternativer og konsekvenser for
de involverte? Hvilke ivaretar best de verdiene
som er høyest prioritert?
•
IV Handling:
– Planlegg, iverksett og evaluer
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
(Aadland 1998)
Involverte parter
Å handle på vegne av en annen
•
”Det er lettere å få med seg den etiske dimensjonen
hvis en har med seg forhistorien til pasienten – får
en helt annen respekt hvis en vet om bakgrunnen
og kjenner pårørende” (1)
•
”Det var jo sikkert det at vi fikk opplysninger, flere
opplysninger. Litt mer bakgrunnshistorie
selvfølgelig” (5)
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
Å utforske situasjonen (analysefasen)
•
«Fra det tilsynelatende til det virkelige»
•
«Å avdekke kompleksiteten lag på lag»
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
Læring og utvikling
•
”Det å ikke gå rett på tiltak – det er det vi er så
vante til å måtte gjøre, det er tidspress og ting skal
skje fort – det er avlæring egentlig (1)”
•
”Det går mye på gammel vane(1), Hierarkiet på
arbeidsplassen (2)
•
”For da får du inn litt andre synsvinkler enn bare
de du har selv” (3). ”Så har jeg faktisk endret
oppfattelse ved at jeg har fått ryddet ordentlig opp i
det” (4).
•
”Vi ser jo de eksemplene vi har hatt her, at vi ser
dem med nye øyne(5)”
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
Utvikling av handlingskompetanse
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12
Utvikling av faglig autoritet
•
”Det vi har lært har vi dratt med i
behandlingsmøter og diskusjoner (1)”.
•
”Også det at jeg turte å stille spørsmålet, å
spørre hva det var som var grunnen til å
gjøre det de gjorde. At jeg hadde motet til å
gjøre det” (1).
•
”Vi kan begrunne bedre tiltakene.
Rettferdiggjøre det” (4). ”Mer
gjennomtenkt” (1).
Gerd Sylvi Sellevold, 30.05.12