Transcript Evaluering av tilskuddsordningen for lokalkringkastingsformål

Evaluering av
tilskuddsordningen for
lokalkringkastingsformål
september 2013
Innhold
1. Lokalkringkastingen i Norge .................................................................................................. 5
1.1 Lokalkringkastingsmiljøet i Norge ................................................................................... 5
1.1.1 Kort historikk ............................................................................................................. 5
1.1.2 Inntekter og tilskudd .................................................................................................. 5
1.1.3 Byområder.................................................................................................................. 5
1.1.4 Bygder og tettsteder ................................................................................................... 6
1.1.5 Konsesjonsregimet mot slutten .................................................................................. 6
1.2 Digitalisering og lokalkringkasting .................................................................................. 7
1.2.1 Lokalradio .................................................................................................................. 7
1.2.2 Lokal-tv ...................................................................................................................... 7
1.3 Leverandører av lokalt innhold......................................................................................... 8
2. Økonomien til lokalkringkastingsbransjen 2008-2012 .......................................................... 9
2.1 Økonomien i lokalradioene .............................................................................................. 9
2.2 Økonomien i lokal-tv ...................................................................................................... 13
3. Tilskudd til lokalkringkastingsformål ............................................................................... 16
3.1 Kort historikk .................................................................................................................. 16
3.2 Mål og virkemidler ......................................................................................................... 16
3.2 Mottakere av tilskuddsmidler ......................................................................................... 18
3.2.1 Forbundene .............................................................................................................. 18
3.2.2 Lokalkringkastingskonsesjonærer og registrerte kringkastere ................................. 19
4. Evaluering av tilskuddsordningen ........................................................................................ 21
4.1 Hvilke effekter gir tilskuddene til lokalkringkastingsformål? ........................................ 21
4.1.1 Fagutvalget/Medietilsynet: En årlig evaluering av støtteordningen ........................ 22
4.1.2 Målgruppen/mottakere av tilskudd: Brukerundersøkelse ........................................ 22
4.1.3 Lokalkringkastingsforbundene om effektene av tilskuddsordningen ...................... 23
4.2 Er tilskuddsforvaltningen ivaretatt på en god nok måte? ............................................... 25
4.3 Er tilskuddsordningen for lokalkringkastingsformål tilstrekkelig godt formulert? ........ 25
4.4 Avslutning: Oppnår man målene med tilskuddsordningen? ........................................... 25
5. Mediestøtteutvalget om lokalkringkasting ........................................................................... 26
5.1 Mediestøtteutvalgets vurdering ...................................................................................... 26
5.2 Mediestøtteutvalgets anbefaling ..................................................................................... 27
1
5.2.1 Programproduksjon .................................................................................................. 27
5.2.2 Utviklingsprosjekter ................................................................................................. 27
5.2.3 Kompetansehevende tiltak ....................................................................................... 27
5.2.4 Etableringsstøtte ....................................................................................................... 27
5.3 Medietilsynets vurdering av Mediestøtteutvalgets anbefalte forslag for støtte til
lokalkringkasting............................................................................................................... 28
6. En ny plattformnøytral tilskuddsordning - Medietilsynets forslag ...................................... 29
6.1 Plattformnøytralitet ......................................................................................................... 29
6.2 En plattformnøytral tilskuddsordning for lokalkringkastingsformål .............................. 29
6.2.1 Tittel "Tilskudd til lokalkringkastingsformål" ......................................................... 30
6.2.2 Formål ...................................................................................................................... 30
6.2.3 Målgruppe ................................................................................................................ 31
6.2.4 Avgrensninger/økt budsjett.......................................................................................... 32
6.3 Kvalifikasjonskriterier .................................................................................................... 32
6.3.1 Lokal medieproduksjon ........................................................................................... 32
6.3.2 Lokal tilknytning ...................................................................................................... 32
6.3.3 Lokalt innhold .......................................................................................................... 33
6.3.4 Andre formalkrav .................................................................................................... 33
6.4 Tilskuddsformer.............................................................................................................. 33
6.4.1 Programproduksjoner ............................................................................................... 34
6.4.2 Krav til prosjekter for kompetansehevende tiltak .................................................... 34
6.4.3 Krav til utviklingsprosjekter .................................................................................... 34
6.4.4 Krav til driftstilskudd ............................................................................................... 35
7. Økonomiske og administrative konsekvenser ...................................................................... 35
VEDLEGG 1 Brukerundersøkelse ........................................................................................... 36
Tilskuddsordningens brukerundersøkelse 2013 ................................................................... 36
Resultatene............................................................................................................................ 36
VEDLEGG 2 Evaluering av plattformnøytral støtteordning for minoritetsspråklige
publikasjoner (oppsummering) ................................................................................................ 44
2
Evalueringens innhold
I kapittel 1 beskrives lokalkringkastingen i Norge gjennom historikk, type stasjoner og
konsesjonssystemer. Videre presenteres bransjens inntekter og tilskuddssystemer før det
avslutningsvis informeres om lokalkringkastingsbransjens inntog i digitale former.
Kapittel 2 omhandler økonomien i lokalkringkastingsbransjen, med særlig fokus på de
stasjoner som mottar tilskudd. Økonomisk sett er lokalkringkasting en svak bransje. Den er
preget av dårlig lønnsomhet, og de fleste lokalkringkastere har liten omsetning og få
økonomiske ressurser til å utvikle det redaksjonelle produktet. Selv om tilskuddet til
lokalkringkasting utgjør en liten del av de fleste tilskuddsmottakernes driftsøkonomi, er det
derfor grunn til å tro at tilskuddet bidrar til programproduksjon som ellers ikke ville ha funnet
sted. For enkelte nisjeradioer er tilskudd til lokalkringkasting den viktigste inntektskilden.
Uten tilskudd er det sannsynlig at flere av disse radioene hadde måttet innstille virksomheten.
Tilskuddsordningen for lokalkringkastingsformål er tema i kapittel 3. I korte trekk blir
tilskuddsordningens historikk, mål og virkemidler, samt mottakerne av tilskuddsmidler,
beskrevet. Kapittel 4 inneholder en evaluering av den samme ordningen. Basert på tre
problemstillinger er målet med denne evalueringen å etterprøve om man faktisk oppnår de
målene som tilskuddet er ment å realisere:



Hvilke effekter gir tilskuddene?
Er tilskuddsforvaltningen ivaretatt på en god nok måte?
Er tilskuddsordningen tilstrekkelig godt utformet?
Evalueringen viser at tilskuddsordningen bidrar i noen grad til å styrke en bransje som er
preget av store økonomiske utfordringer. Effekten må imidlertid ikke overdrives, og må i
denne sammenheng først og fremst sies å være knyttet mot nisjeradiosegmentet, der tilskudd
til lokalkringkasting utgjør minst 30 prosent av driftsinntektene for om lag halvparten av
nisjeradioene som mottar tilskudd. Uten tilskudd ville sannsynligvis mange av disse radioene
måttet innstille virksomheten.
For de kommersielle kringkasterne er betydningen av tilskudd først og fremst knyttet til at det
gir rom for produksjon av kvalitetsprogrammer de ellers ikke ville hatt økonomi til å
produsere
Evalueringen av tilskuddsordningen viser at ordningens måloppnåelse er god i den forstand at
den bidrar til å styrke teknisk og innholdsmessig kvalitet på programproduksjonene. Flertallet
av målgruppen mener dessuten at tilskuddsordningen bidrar til videreutvikling av den enkelte
stasjonens egenart.
Forbundene opplever ordningen som svært positiv og mener den har muliggjort lokal
produksjon av en rekke programmer som når et stort publikum.
3
Brukerundersøkelsen viser at målgruppen mener den praktiske forvaltningen av ordningen
fungerer tilfredsstillende.
Tilskuddsordningene er utformet med utgangspunkt i en annen medievirkelighet enn dagens.
Utformingen av ordningen er nå knyttet mot lokalkringkasting i tradisjonell forstand. Det
synes klart at en overgang til plattformnøytral tilskuddsordning krever endringer i
utformingen av ordningen, spesielt hva gjelder målgrupper og kvalifikasjonskriterier.
I kapittel 5 oppsummeres Mediestøtteutvalgets meninger og uttrykte forslag for tilskudd til
lokalkringkasting. I kapittel 6 følger Medietilsynets forslag til ny støtteordning. Tilsynet
foreslår at nåværende støtteordning videreføres, men med nye rammevilkår for å gjøre den
plattformnøytral. Tilsynet peker på at ordningen nå ikke kan basere seg på tekniske
avgrensninger, men at det lokale må gjenspeiles i rammevilkårene, slik som formål,
målgruppe, kvalifikasjonskrav og tilskuddsformer.
I kapittel 7 går Medietilsynet gjennom de økonomiske og administrative konsekvensene av
en ny støtteordning. Medietilsynet mener at de økonomiske og administrative konsekvensene
er begrensede, med mindre vi mottar langt flere søknader enn nå.
Vedlegg 1: Brukerundersøkelse blant brukerne av tilskuddsordningen
Vedlegg 2: Evaluering av plattformnøytral støtteordning for minoritetsspråklige publikasjoner
4
1. Lokalkringkastingen i Norge
1.1 Lokalkringkastingsmiljøet i Norge
1.1.1 Kort historikk
Lokalkringkastingsmiljøet er til dels sammensatt, og dette må anses å være i tråd med de
politiske ønsker for utviklingen på området. Lokal-tv har hatt et litt annet utviklingsforløp, og
startpunktet har ligget etter lokalradio – jf. lov og forskrift mv. om nærkringkasting, som
trådte i kraft i mai 1988. Lokal-tv besto i begynnelsen av en kombinasjon av egenproduksjon
og i stor grad videresending av eksterne tv-kanaler – gjerne satellittsendte kanaler – også som
betalings-tv. Begge medietyper hadde forskriftsfestede sendeområder og avsatte frekvenser til
lokale senderanlegg som del av konsesjonen. Utbygging og drift av sendernett var
konsesjonsbelagt og i hovedsak tillagt kringkastingsaktørene. For tv gjaldt også kabelnett som
alternativ sendemåte.
1.1.2 Inntekter og tilskudd
Mens reguleringen av 1988 åpnet for reklame i lokalradio, ble dette først tillatt for lokal-tv i
1991.
Et lokalkringkastingsfond basert på omfordeling av avgift fra reklamesendinger i nærradio,
ble etablert samtidig.
For lokalradio utenfor byområder har inntekter fra bingosendinger vært en betydningsfull
inntektskilde. I perioden fra 1988 har lokalradiovirksomhetene likevel, med få unntak, vært
preget av manglende overskudd. Samtidig avtok antallet frivillige/ulønnede ansatte i radioene
drastisk (fra om lag 10 500/11 000 til anslagsvis rundt 1 000 i dag).
1.1.3 Byområder
Ny konsesjonsordning fra 2008 ser ut til å ha endret radioøkonomien bare i moderat omfang. I
byområder har den medført økt konkurranse mellom kommersielle lokalradioer i et begrenset
marked. De tidligere tendensene til rasjonell radiodrift med liten bemanning, sentralisering av
innholdsproduksjonen og konkurranseoppmerksomheten mot riksdekkende radiomarked har
fortsatt. Det lokale, kommersielle markedet er derfor bare i svært begrenset grad blitt utnyttet,
og dette kan ha bidratt til kommersielle radioers dårlige driftsresultater.
De kommersielle 24/7-radioene i storbyer har kunnet rendyrke driftskonsepter som trekker i
retning bort fra lokalt innholdsmangfold. De som har allmennkonsesjon i større byer synes å
falle mellom to stoler ved ikke å kunne utnytte anledningen til kommersiell drift på de
5
betingelser som 24/7-radioene har. Allmennradio har begrensninger med hensyn til
tilpasninger av sendetider med henblikk på økonomisk respons fra markedet. Det er også
marginale muligheter for å realisere tilstrekkelig inntektspotensiale fra bingosendinger, og
oppslutning om frivillige driftsbidrag fra lyttere er i liten grad til stede, slik det kan være for
nisjeradioer i byområder. Dette innebærer at allmennradiokonseptet kan synes lite fruktbart –
ikke minst med hensyn til ivaretakelse av det "lokale ansvaret". Dette understøttes av
Medietilsynets årlige rapport om den økonomiske utviklingen i lokalkringkasting.
1.1.4 Bygder og tettsteder
For radioer i tettsteder og bygder er bildet mer sammensatt. I disse områdene har
konkurransen om konsesjon vært begrenset eller til dels fraværende, med stort innslag av
videreføring av radiovirksomhet gjennom flere konsesjonsperioder. Man finner derfor
bygderadiodrift, oftest med en viss lokal innholdstradisjon utviklet over lang tid, spredt over
alle driftsmodeller; 24/7-, allmenn- og nisjeradio. Bygdeplassert lokalradio har vist seg i stand
til å realisere en påregnelig inntekt fra bingo-sendinger, koplet med en økt evne til å hente
inntekter fra reklame og sponsing. Det siste kan antas å ha sammenheng med radioens
tradisjonelt lokale innretning og kommunikasjon med konsesjonsområdet og at større del av
kommersiell inntekt hentes fra lokale annonsører og næringer.
En relativt stor andel av nisjeradioers drift utgjøres av tilskudd fra dagens ordning. Det er
disse radioene som langt på vei utgjør innholdsmangfoldet. Disse radioenes status ved
overgangen fra analog til digital radio er ennå uavklart, men det er grunn til å anta at de vil få
en enda tøffere hverdag i et konsesjonsfritt digitalt radiomarked, selv om mange av dem
skulle få anledning til å fortsette med analoge sendinger i et kortere eller lengre perspektiv.
Blir nisjeradioene alene igjen på analog plattform innebærer det også at de må overta
kostandene ved å drifte senderanlegget, som allmennradioene i området tidligere har tatt seg
av.
1.1.5 Konsesjonsregimet mot slutten
Konsesjonsordningen for lokalkringkasting skyldes i hovedsak frekvensknapphet. Den
teknologiske utviklingen på flere plattformer gir en tilvekst av distribusjonsmuligheter og
svekker begrunnelsen for konsesjonsordningen.
For lokal-tv illustreres dette ved at overgangen til digital distribusjon har medført en
opphevelse av de vilkårene som tidligere var knyttet til konsesjon. Konsesjonsordningen for
lokal-tv kan i dag langt på vei sidestilles med en ren registreringsordning.
For lokalradio gjelder fremdeles den etablerte konsesjonsordningen, mens overgang til digital
distribusjon synes å kunne innebære den samme utviklingen som for lokal-tv.
6
Digitalisering kan redusere kravene til lokalt innhold i lokalkringkasting. Dette vil kunne få
betydning for utformingen av en eventuell framtidig tilskuddsordning.
1.2 Digitalisering og lokalkringkasting
1.2.1 Lokalradio
For å realisere et mangfoldig lokalradiotilbud i Norge, har konsesjonsmyndigheten fordelt
lokalradiotyper på begrensede frekvensressurser i hvert lokale radioområde. Spredningen er
bygget på at den enkelte radiovirksomhet bidrar til målet om mangfold gjennom forskjellig
innholdsproduksjon.
Prosessen i retning av digitalisering av lokalradio er i gang, og det er gjennomført
tilrettelegging av frekvensressurser mv. for forsøk med digitale senderanlegg for lokalradio.
Dersom Norge tar det digitale sendernettet i bruk til f.eks. DAB+ på permanent basis, vil
kapasiteten til lokalradiosendinger øke betydelig, men i større og færre konsesjonsområder.
Myndighetene åpner for at den som får konsesjon til drift av et digitalt lokalradionett også
skal kunne pålegges ansvaret for kapasitetsutnyttelsen gjennom distribusjonsavtaler med
lokalradioaktører, og dermed også i realiteten være tillagt ansvaret for aktørsammensetningen
i nettet. Det er også mulig at kravet om lokalt innhold bortfaller, og muligheten vil være til
stede for lik innholdsprogrammering over flere konsesjonsområder. I et slikt scenario
formoder vi at grunnlaget for en konsesjonsordning vil være betydelig svekket og eventuelt
bli erstattet med en registreringsordning på linje med det som gjelder for kringkasting i tråd
(typisk kabel- og fibernett) og over satellitt.
De fleste lokalradioaktører har over flere år kringkastet over internett (webcasting) – parallelt
med eller som alternativ til, analoge lokalradiosendinger over bakkesendere. I tillegg forestår
andre aktører/privatpersoner i økt omfang slik kringkasting. Medietilsynet arbeider med tiltak
for å sikre at alle nettkringkastere lar seg registrere i henhold til regelverket om kringkasting.
Det er ikke stilt, og kan neppe stilles, krav om lokalt innhold til webcasting. Et slikt tiltak vil
ikke korrespondere med utbredelsen av dekningsområdet. Et forslag om videreføring av en
tilskuddsordning for lokalkringkasting vil derfor måtte vurderes ut fra nye rammer og blant
annet gi utfordringer med hensyn til hvilke aktører en lokal tilskuddsordning skal være
forbeholdt.
1.2.2 Lokal-tv
Siden 2009 har lokal-tv blitt digitalisert og de tidligere frekvensene til analogt lokal-tv er
omdisponert – jf. endringer i forskrift om kringkasting kap. 7 med bestemmelser om digitalt
lokalfjernsyn. I samsvar med kravene i kringkastingsloven § 2-1 er konsesjon påkrevet for
drift av lokal-tv, men distribusjonsressursene disponeres gjennom anleggskonsesjon til
7
aktøren Norges Televisjon AS, som del av det digitale bakkenettet for tv. To trekk ser ut til å
være sammenfallende med en mulig digital lokalradiofremtid etter 2017:

Det er ikke stilt innholdskrav eller andre krav til lokal forankring mv. til lokal-tvkonsesjonærer

Etter opphevelse av forskrift om konsesjonsområder kan ett og samme selskap
kringkaste likt og samtidig innhold i flere regioner
Tv-konsesjonæren forhandler med NTV om adgang til distribusjon i sendernettet. Dette har
medført at for eksempel en tv-aktør med utgangspunkt i flere lokal-tv-konsesjoner, har kunnet
samordne lokal-tv-virksomheten over flere dekningsregioner i det digitale tv-nettet.
I tillegg gjelder den samme situasjonen vedrørende webcasting for tv som for radio.
Dette vil naturligvis være en utfordring med henblikk på identifisering av marked,
kvalifisering av målgruppe for tilskudd og rammer for tilskuddsordning til lokalkringkasting.
1.3 Leverandører av lokalt innhold
Enhver leverandør av innholdstjenester basert på digital overføring kan velge i hvor stor grad
tjenesten skal ha lokalt fokus.
Ved siden av lokalkringkasterne vil dette eksempelvis gjelde riksdekkende kringkastere i
bakkenett, satellittsendt kringkasting, webcasting, kringkasting i kabelnett mv. I tillegg vil
leverandører av audiovisuelle bestillingstjenester kunne tilby lokalt innhold. Det er per i dag
uvisst hvor mange aktører det dreier seg om, men mye taler for at dette er en stor gruppe og at
antallet vil øke. Det er likevel en gruppe som vil kunne avgrenses gjennom bruk av kriteriene
gitt i kringkastingsloven.
En rekke lokalaviser på nett leverer i dag, eller kan levere, lokalt innhold på nett via sine webtv-tilbud.
En fremtidig tilskuddsordning for lokalt innhold som ikke er begrenset til lokalkringkastere,
vil innebære en betydelig økning av antall aktører som kan produsere lokalt innhold. Dette vil
kunne være en utfordring når det gjelder rammene for den nåværende tilskuddsordningen for
lokalkringkasting, både når det gjelder målgruppe og økonomiske størrelse på ordningen.
8
2. Økonomien til lokalkringkastingsbransjen 2008-2012
2.1 Økonomien i lokalradioene
2012 var det andre året der de fleste lokalradioene sendte under normale driftsforhold. 2009
og 2010 var preget av etablering av nytt konsesjonsregime og nye radiostasjoner. Det er
rimelig å tro at etableringsfasen nå er over, og at de aller fleste stasjonene var i normal drift i
hele 2012.
Generelt om økonomien i lokalradiobransjen
Samlet sett gikk lokalradiobransjen med et driftsunderskudd på 15,5 millioner kroner i 2012.
Resultatet er 2,5 millioner kroner svakere enn året før. Samlede driftsinntekter var
309 millioner kroner i 2012, en økning på 4 millioner kroner fra 2011. Samlede
driftskostnader var 324 millioner kroner, vel 7 millioner kroner mer enn året før. I figurene
under vises fordelingen mellom de ulike inntektskildene og kostnadene i 2012.
Inntekter lokalradioene i 2012 i mill. kroner
22
3
16
Inntekt fra
reklame/sponsing
Inntekt fra bingo
Frivillig lisens og gaver
59
Tilskudd lokalkringkasting
208
9
Kostnader lokalradioene i 2012 i mill. kroner
131
Lønn og sosiale
kostnader
Sendekostnader
Avskrivninger
163
9
21
Bingo
Inntekter fra radiobingo er viktige for mange radioer utenfor storbyområdene. Lokalradioenes
samlede bingoinntekter har blitt redusert med rundt 13 prosent fra 2009 til 2012. Reduksjonen
skyldes i all hovedsak at mange av radioene som drev med bingo i forrige konsesjonsperiode
har avsluttet sin virksomhet. Bingoinntektene har nå stabilisert seg og utgjorde siste år 59
millioner kroner, én million kroner mer enn i 2011. Det er to lokalradioer med 24/7konsesjon i relativt grisgrendte strøk, som står for brorparten av økningen i bingoinntektene.
Frivillig lisens og gaver
Et stort antall små radioer – nisjeradioene – finansieres ved hjelp av gaver og frivillig lisens.
Fra 2009 til 2012 økte disse inntektene 20 prosent. Fra 2011 til 2012 økte inntektene fra
frivillig lisens og gaver med 6,8 prosent til knapt 16,4 millioner kroner. Økningen skyldes
enten økt giverglede eller at konsesjonstypen nisjeradio lett lar seg profilere overfor givere.
Reklame
Lokalradioenes samlede reklameinntekter økte med 4,8 prosent til 207,8 millioner kroner i
2012. Det er 24/7-radioene som økte reklameinntektene, mens allmennradioer og
nisjeradioene opplevde en til dels kraftig nedgang i reklameinntektene siste år.
10
Lønnsomhet
Lokalradioene hadde betydelige driftsunderskudd i 2010. Dette må ses i lys av at 2010 var det
første i en ny konsesjonsperiode. Siste år ble underskuddene kraftig redusert fra 46,5 millioner
kroner i 2010 til 12,2 millioner kroner i 2011. I 2012 økte underskuddet med 2,6 millioner
kroner til 15,5 millioner kroner. Det er allmennradioenes lønnsomhet som er svekket.
Underskuddet i disse radioene ble samlet sett doblet til nær 10 millioner kroner i 2012.
Nøkkeltall for lokalradiobransjen i 2009 til 2012
2009
2010
2011
173 239 334
177 180 892
197 420 227
207 846 591
Bingo
67 801 488
55 711 023
57 492 476
58 993 574
Gaver og frivillig lisens
13 437 014
14 746 806
15 176 828
16 364 072
Driftsinntekter
317 804 916
319 211 752
302 962 122
308 784 922
Lønn og sosiale kostnader
133 979 516
153 098 520
126 881 741
130 894 087
Driftskostnader
320 320 049
365 671 720
315 124 226
324 286 871
-2 515 133
-46 459 968
-12 162 104
-15 501 949
Reklame/sponsing
Driftsresultat
2012
Ulike typer lokalradio
Nøkkeltall inntekter og utgifter for de tre lokalradiokonsesjonstypene i 2011 og 2012
24/7-radioer
2011
Reklame/sponsing
Bingo
Gaver og frivillig lisens
Driftsinntekter
Lønn og sosiale kostnader
Allmennradioer
2012
2011
2012
Nisjeradioer
2011
2012
109 241 900
128 044 817
80 791 030
74 006 115
8 337 912
5 795 659
2 350 138
5 643 873
40 406 857
39 444 770
15 339 278
13 904 931
0
50 000
858 046
1 003 186
14 469 590
15 310 886
114 261 866
136 585 329
139 164 619
123 725 672
51 366 749
48 473 921
60 764 219
62 977 739
49 605 144
51 929 976
17 969 925
15 986 372
119 923 245
142 392 569
144 113 929
133 240 368
53 629 584
48 653 934
Driftsresultat
-5 661 379
-5 807 241
-4 949 310
-9 514 696
-2 262 835
-180 013
Driftsmargin
-5,0 %
-4,3 %
-3,6 %
-7,7 %
-4,4 %
-0,4 %
Driftskostnader
Tabellen over viser at 24/7-radioene har økt sine inntekter kraftig fra 2011 til 2012. Som
tidligere nevnt er det reklameinntektene som har økt mest med 17,2 prosent. I følge IRMs
reklamestatistikk økte reklameinntektene med 6,7 prosent i 2012. Tallene fra 24/7-radioene
tyder på at disse radioene har gode økonomiske rammebetingelser og at de er vel posisjonert
for å tiltrekke seg annonsører.
11
Både nisjeradioenes og allmennradioenes omsetning gikk ned fra 2011 til 2012. Nisjeradioene
har tilpasset kostnadsnivået til driftsinntektene og gikk til tross for en inntektsnedgang på
6,5 prosent i balanse. Det er for tidlig å si om nedgangen i nisjeradioenes reklameinntekter har
strukturelle årsaker, eller om den kan tilskrives tilfeldige utslag. Nisjeradioenes
bingoinntekter ble også redusert siste år, men disse radioene hadde svært høye bingoinntekter
i 2011 i forhold til tidligere år. Gaver og frivillig lisens er nisjeradioenes viktigste
inntektskilde, og disse inntektene økte med nær seks prosent siste år.
Allmenradioenes driftsøkonomi ble samlet sett svekket i løpet av siste år. Nærmere analyser
av de innsendte regnskapsopplysningene tyder på at det er allmennradioer i mellomstore byer
som sliter mest. Disse radioene har reklame som viktigste inntektskilde, og mange har
opplevd en kraftig reduksjon i sine reklameinntekter. Allmennradioer i konsesjonsområder
med få innbyggere, såkalte bygderadioer, har bingoinntekter som viktigste finansieringskilde.
Bygderadioene kan oppvise en positiv utvikling med økte inntekter og bedret lønnsomhet i
2012. Når det gjelder allmennradioer i storbyene med omland, er bildet mer broket og det er
vanskelig å si noe generelt om utviklingen.
Tabellen under viser gjennomsnittlige nøkkeltall per radio for de radioene som har levert
årsmelding for 2012 til Medietilsynet.
Gjennomsnittstall for radioer av de tre konsesjonstypene 2011 og 2012
24/7-radioer
Reklame/sponsing
Bingo
Gaver og frivillig lisens
Allmennradioer
Nisjeradioer
2011
2012
2011
2012
2011
2012
4 045 996
4 268 161
1 035 782
1 042 340
73 140
50 397
87 042
188 129
518 037
555 560
134 555
120 912
0
1 667
11 001
14 129
126 926
133 138
Driftsinntekter
4 231 921
4 552 844
1 784 162
1 742 615
450 586
421 512
Lønn og sosiale kostnader
2 250 527
2 099 258
635 963
731 408
157 631
139 012
Driftskostnader
4 441 602
4 746 419
1 847 614
1 876 625
470 435
423 078
Driftsresultat
-209 681
-193 575
-63 453
-134 010
-19 849
-1 565
Antall radioer
27
30
78
71
114
115
Økonomi i lokalradioer som mottar tilskudd til lokalkringkasting
Basert på tall fra lokalradioenes årsmeldinger for 2012 som er sendt inn til Medietilsynet,
mottok til sammen 48 lokalradioer 3 360 000 kroner i tilskudd til lokalkringkasting i 2012.
Fem av disse var 24/7-radioer, 17 allmennradioer og 26 nisjeradioer. Tabellen under viser
antall tilskuddsmottakere etter konsesjonstype fordelt etter hvor stor andel av driftsinntektene
tilskuddet utgjør.
12
Antall tilskuddsmottakere etter konsesjonstype fordelt etter hvor stor andel av driftsinntektene
tilskuddet utgjør
Tilskuddets andel av
driftsinntekter i 2012
24/7
Allmenn
Nisje
Alle tilskuddsmottakere
0 -9 %
5
15
10
30
10- 29 %
0
2
6
8
30 - 50 %
0
0
5
5
Mer enn 50 %
0
0
5
5
Totalt antall
tilskuddsmottakere
5
17
26
48
418 986
1 413 360
1 528 356
3 360 702
Mottatt tilskudd i 2012
Blant 24/7-radioene og allmennradioene utgjorde tilskuddet en relativt liten andel av
driftsøkonomien. Tilskuddet utgjorde ti prosent eller mer av driftsinntektene i kun to av disse
22 radioene. I flertallet av 24/7- og allmennradioene sto tilskuddet for mindre enn fem prosent
av omsetningen. I den grad tilskuddet kan sies å ha stor betydning i radioenes driftsøkonomi,
vil det kunne være fordi tilskuddet setter radioene i stand til å produsere kvalitetsprogrammer
de ellers ikke ville hatt økonomisk rom til å produsere.
I ti av 26 nisjeradioer utgjorde tilskudd til lokalkringkasting minst 30 prosent av radioenes
driftsinntekter. For disse radioene er tilskuddet en viktig del av driftsøkonomien. Uten
tilskudd er sannsynligheten stor for at mange av radioene ville innstille virksomheten fordi det
økonomiske grunnlaget for programproduksjon ville falle bort. De fleste av radioene det her
er snakk har ulike etniske minoriteter som målgruppe. For de resterende nisjeradioene er
tilskuddet viktig for programproduksjon på samme måte som for 24/7- og allmennradioene.
2.2 Økonomien i lokal-tv
32 tv-selskaper hadde til sammen 87 konsesjoner til lokal-tv ved inngangen til 2012. Etter at
all kringkasting av tv ble flyttet over fra det analoge bakkenettet, har ikke lenger
konsesjonsinnehaverne sendeplikt. Medietilsynet har ikke oversikt over hvor mange av
konsesjonenene som faktisk var i bruk, men har mottatt årsmeldinger fra 17 lokal-tv-stasjoner
for 2012. Én lokal-tv har ikke levert inn årsmelding. Denne tv-stasjonen hadde om lag 1,5
millioner kroner i omsetning i 2011.
Fra 2008 til 2010 har lokal-tv-bransjen krympet kraftig. Omsetningen falt fra 240 millioner
kroner i 2008 til 33,5 millioner kroner i 2010. I 2012 var den samlede omsetningen 59,5
millioner kroner. Antall stasjoner med sendinger ble redusert fra vel 20 i 2008 til sju ved
utgangen av 2010. Ved utgangen av 2012 var det 18 lokale tv-stasjoner i virksomhet. Én av
disse har nå lagt ned virksomheten.
13
Bransjen har i mange år vært preget av svak driftsøkonomi og elendig lønnsomhet. 2012 var
et godt år i lokal-tv-sammenheng. Lønnsomheten ble kraftig forbedret fra året før, men
driftsmarginen var allikevel minus 7,7 prosent i 2012. I 2011 var lokal-tv-stasjonenes
driftsmargin minus 37 prosent. Sju konsesjonærer gikk med overskudd og ti med underskudd
i 2012.
Figurene under viser fordeling av inntekter og kostnader på ulike kilder og den økonomiske
utviklingen de seneste årene i bransjen.
Fordeling inntekter lokal-tv i mill. kroner i 2012
8%
0%
5%
Reklame
Sponsing
Tilskudd
lokalkringkasting
Andre inntekter
86%
Fordeling kostnader lokal-tv i mill. kroner i 2012
31%
Lønn og sosiale
kostnader
Sendekostnader
Avskrivninger
1%
4%
14
64%
Andre kostnader
Utvikling inntekter, kostnader og resultat lokal-tv
250 000 000
200 000 000
150 000 000
100 000 000
50 000 000
0
-50 000 000
2008
2009
2010
2011
2012
Inntekter 174 118 12 85 813 552 34 675 351 52 165 993 59 479 578
Kostnader 235 241 92 124 141 49 41 270 988 71 186 246 64 043 591
Resultat
-61 265 08 -39 024 46 -6 809 125 -19 608 12 -4 718 049
Lokalkringkastingstilskudd og lokal-tv
Basert på tall fra lokal-tv-stasjoners årsmeldinger for 2012 som er sendt inn til Medietilsynet,
mottok tilsammen ti lokal-tv-stasjoner til sammen vel fem millioner kroner i tilskudd til
lokalkringkasting. Tilskuddet utgjorde 12,5 prosent av disse tv-stasjonenes driftsinntekter. For
tre tv-stasjoner utgjorde tilskuddet rundt 65 prosent av driftsinntektene og for én stasjon 41
prosent av driftsinntektene i 2012. Alle de fire stasjonene inngår i større konserndannelser, og
det er derfor usikkert om tilskudd til lokalkringkasting er en kritisk viktig del av
driftsgrunnlaget i disse tv-stasjonene.
I de øvrige stasjonene utgjorde tilskuddet mindre enn tolv prosent av driftsinntektene.
Tilskudd til lokal-tv-stasjoner i 2012
Stasjonsnavn
TV8 Asker og Bærum
TV8 Oslo
TV Vest
TV Telemark
TV Nord
TKTV (Tidens krav)
TV8 Romerike
TV Vestfold
TV8 Østfold
15
Tilskudd
lokalkringkasting
943 000
873 000
723 597
549 000
445 777
396 000
285 000
266 361
173 100
3. Tilskudd til lokalkringkastingsformål
3.1 Kort historikk
Tilskudd til lokalkringkasting (radio og tv) gis etter forskrift for tilskudd til
lokalkringkastingsformål fastsatt av Kulturdepartementet 7. september 2001 med endringer i
2004, 2005 og 2007. Denne forskriften avløste de tidligere retningslinjene av 5. mars 1999 og
8. november 1994. Under retningslinjene fra 1994 var sekretariatet for Fagutvalget for
tilskudd til lokalkringkasting (fagutvalget) lagt under Statens medieforvaltning, mens selve
forvaltningen av tilskuddsmidlene lå under det tidligere Audiovisuelt Produksjonsfond (AVfondet). Fra 1. januar 1997 ble også sekretariatsansvaret og fagutvalget overført til AV-fondet.
Ordningen ble administrert av AV-fondet fram til september 2001. AV-fondet ble da nedlagt
og forvaltningen av tilskuddsordningen ble overført i sin helhet til Statens medieforvaltning,
som i 2005 ble fusjonert med Statens filmtilsyn og Eierskapstilsynet til Medietilsynet.
3.2 Mål og virkemidler
Bakgrunnen for å innføre en tilskuddsordning for lokalkringkasting var å stimulere til
utvikling av lokalkringkastingsbransjen. Tilskuddsordningen for lokalkringkastingsformål har
som hovedmål å stimulere til et kvalitetsorientert og økonomisk livskraftig
lokalkringkastingsmiljø som når et stort publikum. Etter retningslinjene som ble fastsatt i
1994, har den økonomiske rammen for tilskuddsordningen økt fra ca. sju millioner
(tildelingsåret 1995) til dagens 13,5 millioner. I denne rammen ligger også driftsstøtte til
bransjeorganisasjonene Lokal-tv-grupperingen i MBL og Norsk Lokalradioforbund.
Forskrift for tilskudd til lokalkringkastingsformål § 1-1 Formål:
Tilskudd til lokalkringkasting har som hovedmål å stimulere til et kvalitetsorientert og økonomisk
livskraftig lokalkringkastingsmiljø som når et stort publikum, ved å bidra til:



16
produksjon av programmer med høy teknisk og innholdsmessig kvalitet
videreutvikling av den enkelte stasjons egenart
kompetanseutvikling og samarbeid mellom de ulike stasjonene
Målgruppen for tilskuddsordningen er lokalkringkastingskonsesjonærer og registrerte
lokalkringkastere. Frittstående programprodusenter kan søke gjennom konsesjonærer eller
registrerte kringkastere. Gjennom forvaltningen av tilskuddordningen, som utføres av
Medietilsynet, fordeles årlig tilskudd til:
1. Prosjekter for programproduksjoner
Det kan søkes om støtte til alle typer programmer, og det er mulig for uavhengige
produsenter å søke.
2. Prosjekter for kompetansehevende tiltak
Med dette menes kurs, seminarer, konferanser, studieturer og lignende som kan bidra til å
utvikle radio-tv-arbeidere og lokalradio- eller tv-stasjonen generelt.
3. Utviklingsprosjekter
Dette kan være prosjekter som har som mål å etablere og utvikle en redaksjon, samarbeid
mellom ulike stasjoner, organisasjonsutvikling, utvikling av nye programkonsepter og
lignende.
4. Drifts- og investeringsformål til lokalradioer for etniske og språklige minoritetsgrupper
For å få slik støtte, forutsettes det at stasjonen i all hovedsak retter seg mot etniske og
språklige minoriteter.
5. Driftstilskudd til Norsk Lokalradioforbund og Lokal-tv-grupperingen i Mediebedriftenes
Landsforening.
Vedtak om tilskudd fattes av Medietilsynet etter innstilling fra fagutvalget. Fagutvalget består
av fem medlemmer med varamedlemmer som utnevnes av Medietilsynet for en periode på
fire år.
Søknadene vurderes ut fra faglige og økonomiske kriterier og gis som et rundsumstilskudd,
fastsatt etter en skjønnsmessig vurdering av hva som er et rimelig bidrag fra statens side.
For søknadsåret 2013 ble det søkt om midler til i alt 256 prosjekter fordelt på 85 søkere, 68 fra
radio og 17 fra tv. Av disse ble det søkt om drifts- og investeringsstøtte fra 11 etnisk-språklige
minoritetsradioer. Samlet søknadssum var på vel 32 millioner kroner. Den økonomiske
rammen for støtteordningen har vært 13,5 millioner kroner i den perioden Medietilsynet har
forvaltet den. Medietilsynet tildelte om lag 9,1 millioner kroner for 2013. Det er i tillegg gitt
et årlig driftsstilskudd satt til 2,2 millioner kroner for 2013 til Norsk Lokalradioforbund og
Lokal-tv-grupperingen i Mediebedriftenes Landsforening.
17
3.2 Mottakere av tilskuddsmidler
Tildelte midler fordelt etter type tilskudd i 2012
Sum lokalradio
Programproduksjon
Kompetansehevende tiltak
Utviklingsprosjekt
Etniske radioer
Driftstilskudd til Norsk Lokalradioforbund
5 933 622
1 504 905
1 153 177
428 000
647 540
2 200 000
Sum lokal-tv
Programproduksjon
Kompetansehevende tiltak
Utviklingsprosjekt
Driftstilskudd til Lokal-tv-gruppen i MBL
7 611 752
4 647 552
81 100
683 100
2 200 000
Totalt lokalradio og lokal-tv
13 545 374
3.2.1 Forbundene
Lokalkringkastingsforbundene mottar de høyeste enkeltutbetalingene gjennom
støtteordningen. I 2012 mottok Norsk Lokalradioforbund og Lokal-TV-grupperingen i
Mediebedriftenes Landsforening til sammen 4,4 millioner kroner i driftsstøtte.
Det skal rapporteres for tilskuddet to ganger årlig. Halvårsrapporten (for første halvår) skal
inneholde konkrete beskrivelser av forbundets prioriteringer så langt og den videre fremdrift.
Videre skal det leveres årsmelding og revidert årsregnskap hvor det skal fremgå hvordan
forbundenes endelige prioriteringer ble gjort og hvor eventuelle avvik fra den tidligere
innsendte halvårsrapporten begrunnes.
Norsk Lokalradioforbund
Norsk Lokalradioforbund (NLR) er en medlemsbasert organisasjon med hovedsete i Oslo.
Formålet med organisasjonen er i følge vedtektene "å ivareta medlemmenes felles interesser
og fremme lokalradioens sak i aktuelle og langsiktige sammenhenger. NLR skal være
partipolitisk og verdimessig nøytralt.". Regulære medlemmer skal inneha konsesjon for drift
av lokalradio, dvs. være lokalradiokonsesjonærer. De tilbyr også rene webradioer å være
assosiert medlem.
Norsk lokalradioforbund organiserer 132 lokalradioer i Norge. Medlemsstasjonene består fra
de store lokalradiostasjonene som eies av de store mediehusene til de små bygderadioene.
Lokalradiostasjonene i Norge omsatte for over 400 millioner kroner i 2011. Gjennom
assosiert medlemskap i Norsk Presseforbund forplikter NLRs medlemmer seg til Vær
Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten og Redaktørplakaten.
18
Lokal-tv-grupperingen i Mediebedriftenes Landsforbund
Lokal-tv-grupperingen er en bransjegruppering i Mediebedriftene som har som formål å
behandle spørsmål av enhver art som er av felles interesse for dets medlemmer og som ikke er
forutsatt eller kan ivaretas av Mediebedriftene sentralt. Grupperingen skal ivareta
medlemsstasjonenes felles interesser og dermed bidra til å sikre en differensiert, uavhengig og
økonomisk sunn lokal-tv-bransje (Vedtekter for Lokal-tv-grupperingen). Grupperingen er
medlemsbasert og består av elleve selskaper per 31.12.12. Til sammen driver disse 14 lokale
tv-kanaler i Norge. Grupperingen får økonomisk statlig støtte, som er regulert gjennom
forskrift til lokalkringkasting. Denne støtten blir brukt til diverse utviklingsprosjekter samt til
å øke kompetansen hos tv-stasjonene.
I 2011 og 2012 ble det gjennomført felles seerundersøkelser. De mest sette
(husstandsdekning) i sitt område er i 2012:
1. TKTV 24 prosent
2. TVHaugaland 13 prosent
3. TVVest 11 prosent
Hovedprosjektet i grupperingen er et samarbeid om strømmetjenester på nett, mobil og
mediebrett (TV-kiosken). I prosjektet tilbys stasjonene å bli med på et felles nettbasert system
der stasjonenes innhold også blir presentert på en samleside med arbeidstittel tvkiosken.no.
I tillegg kan seerne i hvert område bli tilbudt relevant innhold fra andre områder.
3.2.2 Lokalkringkastingskonsesjonærer og registrerte kringkastere
Lokalradiostasjoner
I 2012 mottok ca. 70 lokalradiostasjoner til sammen i overkant av 3,7 millioner kroner. Disse
pengene ble fordelt på programproduksjoner, kompetansehevende tiltak, utviklingsprosjekter
og driftstilskudd til etnisk-språklige minoritetsradioer og utgjorde et gjennomsnitt på ca.
53 000 kroner per stasjon. Blant lokalradiostasjonene finner vi også en rekke studentradioer
og noen svært få uavhengige radioprodusenter som har fått tilskudd til programproduksjoner.
Til sammen er det ca. 250 lokalradiokonsesjonærer som i dag har mulighet til å søke gjennom
tilskuddsordningen. 129 av disse stasjonene er medlem av Norsk Lokalradioforbund.
19
Lokal-tv-stasjoner
16 lokal-tv-stasjoner mottok til sammen 5,4 millioner kroner for driftsåret 2012. For tv ble
pengene i hovedsak fordelt på søknader om programproduksjoner, men det forekommer også
søknader om kompetansehevende tiltak og utviklingsprosjekter. Det gis, i henhold til
forskriften, ikke støtte til etnisk-språklige minoritets-tv-stasjoner. I 2012 mottok lokal-tvstasjonene et gjennomsnitt på 340 000 kroner per stasjon.
I dag er det 16 lokal-tv-konsesjonærer og i tillegg har vi registrerte kringkastere som også kan
søke gjennom tilskuddsordningen. Et flertall av disse konsesjonene er ikke i bruk.
Studentstasjoner
Blant lokalradiokonsesjonærene finner vi en rekke studentradioer som er aktive brukere av
tilskuddsordningen, og som utgjør en stor andel av de enkeltprosjekter som årlig får støtte.
Blant disse studentradiostasjonene finnes Radio Revolt fra Trondheim, Studentradioen i
Bergen og Radio Nova i Oslo. Disse utgjør såkalte nisjeradioer i sitt nærområde.
Flere student-tv-stasjoner har kontaktet Medietilsynet for å søke om tilskudd, men har blitt
avslått da de kun sender via internett (nett-tv). En plattformnøytral støtteordning vil åpne opp
for flere studentstasjoner (også nettradioer) som i dag kun sender via nett.
Etnisk-språklige minoritetsradioer
Ved beregning av tilskudd til lokalradioformål skal det i følge forskriften tas særlig hensyn til
søknader fra etniske og språklige minoriteter. Av den grunn er det opprettet et eget
driftstilskudd kun for disse radiostasjonene.
I 2012 fikk to samiske og ni språklige minoritetsradioer utbetalt til sammen nesten 650 000
kroner. Det utgjør i gjennomsnitt nesten 60 000 kroner per stasjon til drifts- og
investeringsformål:
1. Guovdageainnu Lagasradio (Samisk)
2. Pak Radio (Pakistansk Ungdomsforening)
3. Radio Arbeidet
4. Radio DSF (Samisk)
5. Radio Inter FM
6. Radio Islam Ahmadiyya
7. Radio Latin-Amerika
8. Radio Tamil Murasam
9. Radio Tamil Bergen
10. Radio Voz Latina
11. Voice of Norway
20
For øvrig vises det til vedlegget om mediestøtte for minoritetsspråklige medier.
Uavhengige produsenter
I tillegg til ovennevnte grupper, kan frittstående programprodusenter søke om prosjekttilskudd
(hovedsakelig prosjekter for programproduksjoner), men de må søke gjennom
lokalkringkastingskonsesjonærer eller registrerte lokalkringkastere. I praksis utgjør de
uavhengige produsentene som benytter seg av tilskuddsordningen svært få, men det er hvert
år en eller flere, både radio og tv, som søker.
4. Evaluering av tilskuddsordningen
I følge Senter for statlig økonomistyrings veileder for evaluering av statlige
tilskuddsordninger (SSØ 11/2007) bør det stilles noen minimumskrav eller noen
grunnleggende problemstillinger for å sikre kvaliteten på evalueringen. Disse tre
problemstillingene er:



Hvilke effekter gir tilskuddene?
Er tilskuddsforvaltningen ivaretatt på en god nok måte?
Er tilskuddsordningen tilstrekkelig godt utformet?
Videre forklarer veilederen at en hovedproblemstilling i evaluering av en tilskuddsordning er
å etterprøve om man faktisk oppnår de målene som tilskuddet er ment å realisere.
Med utgangspunkt i disse problemstillingene vil vi i dette kapittelet oppsummere de
foregående kapitlene om tilskuddsordningen og målgruppen for tilskuddsordningen for å igjen
kunne besvare hovedproblemstillingen: Oppnår man de målene som er satt for Tilskudd til
lokalkringkastingsformål gjennom dagens praktisering?
4.1 Hvilke effekter gir tilskuddene til lokalkringkastingsformål?
For å best kunne besvare spørsmålet om hvilke effekter tilskuddene til
lokalkringkastingsformål gir, har vi valgt å rette spørsmålet mot tre grupperinger som alle er
direkte berørt av tilskuddsordningen:



21
Fagutvalget/forvaltningen, gjennom den årlige evalueringen av tilskuddsordningen
Målgruppen/mottakere av tilskudd, gjennom brukerundersøkelsen
Lokalkringkastingsforeningene, gjennom direkte innspill til evalueringen
4.1.1 Fagutvalget/Medietilsynet: En årlig evaluering av støtteordningen
Fra Evalueringen 2012:
Tilskudd til lokalkringkastingsformål bidrar til å styrke en bransje som over en lengre tid har
vært preget av store økonomiske utfordringer. Blant annet gir støtte til programproduksjoner
muligheten til å realisere produksjonen av programmer som ellers ikke kunne blitt finansiert.
Tilskudd til kompetanseutvikling og utviklingsprosjekter bidrar til å styrke kvaliteten på
kringkastingsproduksjonene og til utvikling av nye redaksjoner og programkonsepter. Støtte
til drift bidrar til å opprettholde radiostasjoner rettet mot etniske og språklige
minoritetsgrupper. Bransjen får direkte støtte gjennom driftstilskuddet til
lokalkringkastingsforbundene. Til sammen utgjør tilskuddsordningen en bred støtte med mål
om å ivareta en mangfoldig lokalkringkastingsbransje spredt ut over hele landet.
Fagutvalget for tilskudd til lokalkringkastingsformål gjennomfører hvert år en evaluering av
de program som har fått tildelt midler gjennom støtteordningen. Evalueringen viser at særlig
blant tv-stasjonene er produksjonskvaliteten ganske jevn og til tider høy. Når det gjelder
radiostasjonene er vurderingen at kvaliteten er mer ujevn, og til tider lav. Fagutvalget anser
samlet sett at støtten til programproduksjoner, kompetansehevende tiltak og drifts- og
utviklingsprosjekter bidrar til å skape en mer kvalitetsorientert lokalkringkastingsbransje.
4.1.2 Målgruppen/mottakere av tilskudd: Brukerundersøkelse
I etterkant av utlysningen av tilskudd til lokalkringkastingsformål for 2013, gjennomførte
Medietilsynet en brukerundersøkelse. Tilsynet hadde nettopp innført elektronisk
søknadsskjema, og det var et ønske om å avdekke tilfredsheten med støtteordningen blant
ordningens søkere, og blant de som potensielt kan søke – men som avstår fra dette av ulike
grunner.
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 23. januar til 8. februar 2013 med det elektroniske
spørreskjemaet Questback. Skjemaet ble sendt ut til målgruppen for støtteordningen, det vil si
lokalkringkastingskonsesjonærer, registrerte kringkastere og frittstående programprodusenter
som tidligere har søkt midler gjennom ordningen. Vi fikk svar fra 78 unike respondenter der
20 prosent utgjorde representanter fra lokal-tv og 80 prosent var knyttet til
lokalradiovirksomhet.
I hvilken grad når tilskuddsordningen de overordnede målene?
Medietilsynet ønsket å avdekke i hvilken grad målgruppen mener tilskuddsordningen
realiserer de hovedmålene som er satt for bruk av tilskuddsmidlene. Hovedmålet er tredelt:
22
Tilskuddsordningen skal stimulere til et kvalitetsorientert og livskraftig
lokalkringkastingsmiljø som når et stort publikum, ved å bidra til



produksjon av programmer med høy teknisk og innholdsmessig kvalitet
videreutvikling av den enkelte stasjons egenart
kompetanseutvikling og samarbeid mellom de ulike stasjonene
På spørsmålet om i hvilken grad de mener tilskuddsordningen bidrar til produksjon av
programmer med høy teknisk og innholdsmessig kvalitet, svarer over 60 prosent av
respondentene at de er tilfreds eller svært tilfreds med måloppnåelsen. 30 prosent forholder
seg nøytrale, mens 10 prosent mener at de er lite eller svært lite fornøyd med måloppnåelsen
på dette punktet.
Videre er 60 prosent tilfreds eller svært tilfreds med tilskuddsordningens måloppnåelse når
det gjelder videreutvikling av de ulike stasjonenes egenart. 20 prosent er nøytrale, mens
20 prosent er lite eller svært lite tilfreds med resultatene.
Når det gjelder målet om kompetanseutvikling og samarbeid mellom de ulike
kringkasterstasjonene, er tilfredsheten mer delt. 45 prosent er tilfreds eller svært tilfreds,
35 prosent av respondentene sier seg nøytrale mens 20 prosent er lite eller svært lite tilfreds
med måloppnåelsen.
4.1.3 Lokalkringkastingsforbundene om effektene av tilskuddsordningen
4.1.3.1 Norsk lokalradioforbund (NLR)
I sitt høringssvar til Mediestøtteutvalget påpeker NLR (Norsk Lokalradioforbund) at
lokalradioene i likhet med avisene står for en vesentlig og allsidig produksjon av
egenproduserte nyheter. Dette gjelder spesielt allmennradioene. De mener videre at
lokalradioene også spiller en viktig betydning i formidling av raske nyheter som
trafikkinformasjon og i forbindelse med beredskap. Lokalradioen vil fortsatt være en viktig
demokratisk aktør som fremmer mangfold og ytringstilgang.
I 2011 utgjorde den direkte støtten til lokalradio 3,9 millioner av en samlet omsetning på 350
millioner (1,11 prosent). Til sammenligning utgjorde reklame 60 prosent og bingo 23 prosent.
I motsetning til aviser nyter lokalradio ikke nytte av noen generell produksjonsstøtte, men får
kun søknad etter støtte til programproduksjoner, kompetansehevende tiltak og
utviklingsprosjekter. NLR mener dette medfører at en rekke aviser sikres, mens det fortsatt vil
være usikkert vedrørende støtte til lokalradioer. De mener derfor at lokalradio også bør
inkluderes ut fra et likebehandlings perspektiv når produksjonsstøtten gjøres plattformnøytral
og kanaluavhengig. Dersom dette skal realiseres påpeker de at dagens ramme for
produksjonstilskudd må utvides kraftig.
23
Sekundært peker NLR på at dagens ramme på lokalkringkastingsstøtte bør utvides kraftig i
forhold til i dag og videre endres til i større grad å bli en driftsstøtte. NLR ønsker at støtten til
lokalkringkastingsforbundene og anvendelse av et fagutvalg bør opprettholdes.
4.1.3.2 Fra Lokal-tv-grupperingen i Mediebedriftenes landsforening
Prosjektleder Halvor Borse, 5. juli 2013:
Bransjeorganisasjonen for lokal-tv, Mediebedriftenes Landsforening (MBL), opplever
tilskuddsordningen som svært positiv.
Bransjen har i mange år søkt og fått økonomisk støtte til svært mange gode prosjekter. For
eksempel har støtten til produksjoner gjort det mulig lokalt å produsere kvalitetsmessige gode
tv- programmer som når et stort publikum.
Støttemidlene som har blitt kanalisert via tv-grupperingen i MBL, har gitt bransjen felles
produksjoner, felles forhandlingsmuligheter og innovasjonsmuligheter. Vi viser til
fellesproduksjonen "Mitt valg" fra forrige kommunevalg. Takket være fellesmidlene fikk
MBL satt i gang et felles format arbeid som ga en svært god serie der stasjonene fulgte unge
førstegangsvelgere i kommunene.
Vi viser også til Canal Digital som flyttet bransjen på den elektroniske programguiden.
Takket være fellesmidlene fikk bransjen til en positiv endring ved en samlet forhandling. Som
et innovasjonseksempel viser vi til TVkiosken, et prosjekt som nå snart er klart for lansering.
Takket være prosjektet kan seere på andre plattformer enn den lineære
kringkastingsplattformen få tilbud om godt, lokalt innhold fra store deler av landet.
Lokal-tv-bransjen er midt inne i en digital omveltning. Denne endringen setter store krav til
aktørene. Det er åpenbart at for lokal-tv-stasjonene, med sine små og sårbare organisasjoner,
kreves det mye når man i tillegg til å produsere daglige sendinger, skal endre sendemønsteret
mot en heldigital tidsalder. Store midler blir brukt for å bygge digitale nettverk i Norge. Disse
digitale nettverk skal også fylles med digitalt, spennende innhold, og publikum vil åpenbart
oppleve større digital merverdi med en aktiv og kreativ bransje.
24
4.2 Er tilskuddsforvaltningen ivaretatt på en god nok måte?
Fra brukerundersøkelsen:
Hvordan var opplevelsen av tilskuddsordningen og søkeprosessen?
Undersøkelsen viser at målgruppen til støtteordningen mener at opplevelsen av
tilskuddsordningen, og forvaltningen av denne er bra. Når det gjelder informasjon gitt fra
Medietilsynet om støtteordningen mener over 80 prosent at denne er bra eller meget bra. Seks
prosent mener informasjonen er dårlig.
Det nye elektroniske søknadsskjemaet får gode karakterer for sitt første driftsår; over 60
prosent av respondentene mener at det nye søknadsskjemaet er bra eller meget bra, 30 prosent
mener at det er middels godt mens åtte prosent mener det er dårlig.
Søkeprosessens frister og gjennomføring får tilsvarende resultater. Over 80 prosent mener at
gjennomføringen er god eller meget god, mens nærmere 20 prosent mener at denne er middels
god. Videre mener 50 prosent av respondentene at tilskuddsordningens brukervennlighet er
god, 22 prosent mener den er meget god, mens 20 prosent mener den er middels god. Et
mindretall på under 10 prosent mener at brukervennligheten er dårlig eller meget dårlig.
4.3 Er tilskuddsordningen for lokalkringkastingsformål tilstrekkelig godt
formulert?
Tilskuddsordningene er utformet med utgangspunkt i en annen medievirkelighet enn den man
nå står overfor. Utformingen av ordningen er knyttet mot lokalkringkasting i tradisjonell
forstand. Det synes klart at en overgang til plattformnøytral tilskuddsordning krever endringer
i utformingen av ordningen, spesielt hva gjelder målgruppe og kvalifikasjonskriterier.
Se kapittel 6 om en plattformnøytral støtteordning.
4.4 Avslutning: Oppnår man målene med tilskuddsordningen?
Ordningen bidrar i noen grad til å styrke en bransje som er preget av store økonomiske
utfordringer. Effekten må imidlertid ikke overdrives, og må i denne sammenheng først og
fremst sies å være knyttet mot nisjeradiosegmentet, der tilskudd til lokalkringkasting utgjør
minst 30 prosent av driftsinntektene for om lag halvparten av nisjeradioene som mottar
tilskudd. Mange av disse radioene ville sannsynligvis måttet innstille virksomheten uten
tilskudd.
25
For de kommersielle kringkasterne er betydningen av tilskudd først og fremst knyttet til at det
gir rom for produksjon av kvalitetsprogrammer de ellers ikke ville hatt økonomi til å
produsere.
Evalueringen av tilskuddsordningen viser at ordningens måloppnåelse er god i den forstand at
den bidrar til å styrke teknisk og innholdsmessig kvalitet på programproduksjonene. Flertallet
av målgruppen mener dessuten at tilskuddsordningen bidrar til videreutvikling av den enkelte
stasjonens egenart.
Forbundene opplever ordningen som svært positiv og mener den har muliggjort lokal
produksjon av en rekke programmer som når et stort publikum.
Brukerundersøkelsen viser at målgruppen mener den praktiske forvaltningen av ordningen
fungerer tilfredsstillende.
5. Mediestøtteutvalget om lokalkringkasting
Tilskudd til lokalkringkasting er regulert gjennom forskrift om tilskudd til lokalkringkasting.
Forskriften ble sist endret i 2007, blant annet som følge av at Forbundet for Lokal-TV ble lagt
inn i Mediebedriftenes Landsforbund. Støtteordningen forvaltes av Medietilsynet, med
Kulturdepartementet som klageinstans. Alle søknader blir vurdert av et fagutvalg ut fra
faglige og økonomiske kriterier. Støtten gis som et rundsumtilskudd, fastsatt etter en
skjønnsmessig vurdering av hva som er et rimelig bidrag fra statens side.
Det kan søkes om støtte til programproduksjon, kompetansehevende tiltak,
utviklingsprosjekter og til drift av lokalradio rettet mot etniske og språklige minoriteter.
5.1 Mediestøtteutvalgets vurdering
I sin rapport Lett å komme til ordet, vanskelig å bli hørt – En Moderne mediestøtte
(NOU2010:14) pekes det på at det generelt finnes lite forskning av nyere dato om lokalradio
og lokal-tv i Norge, og naturlig nok enda mindre forskning om virkningen av støtteordningen.
Det er derfor vanskelig å si om tilskuddsordningen for lokalkringkasting har vesentlig
betydning for lokalradio og lokal-tv-bransjens overordnede økonomi, siden den er relativt
beskjeden sammenlignet med bransjens totale omsetning. Ordningen er imidlertid utvilsomt
viktig for de prosjektene, produksjonene og tiltakene som mottar støtte, og den bidrar til at
lokalkringkastingsbransjen kan skape programmer som ellers trolig ikke ville blitt produsert.
Støtteordningen vil derfor kunne fremme mangfold og kvalitet i en bransje som ellers opererer
under til dels vanskelige forhold.
26
5.2 Mediestøtteutvalgets anbefaling
Utvalget anbefaler at dagens ordning for lokalkringkastingsstøtte blir justert og utvidet for å
sikre omstillinger og satsinger som markedet ikke finansierer. Utvalget presenterer en delt
innstilling.
Omfordelingsalternativet anbefaler at en større andel av den direkte støtten anvendes på ulike
former for prosjektstøtte der blant annet støtte til lokalkringkasting inngår.
5.2.1 Programproduksjon
Utvalget anbefaler at denne ordningen utvides til å bli en plattformuavhengig støtte til nyhetsog aktualitetspregede lyd- og bildeproduksjoner med nyhets- og aktualitetspreg som markedet
ikke finansierer, og at den kan søkes også av andre enn kringkastere. I
flermedialitetsalternativet avgrenses ordningen til å gjelde lokale og regionale medier.
5.2.2 Utviklingsprosjekter
Begge alternativene foreslår å utvide utviklingsprosjektene til å inkludere alle medier som
omfattes av Lov om redaksjonell fridom (inkludert nett, uke- og fagpresse). I
flermedialitetsalternativet endres støtten til å gjelde utviklingsprosjekter som er
samarbeidsprosjekter i bransjen, det vil si der flere i bransjen går sammen om
utviklingsprosjekter knyttet til for eksempel nye publiseringsplattformer. I
omfordelingsalternativet vil utviklingsstøtten inkludere støtte til omstilling og utvikling.
5.2.3 Kompetansehevende tiltak
Dagens støtte til kurs, seminar, konferanser, studieturer og lignende som kan bidra til å utvikle
radio- og tv-arbeidere og stasjonene generelt, foreslås samordnet med støtten til Institutt for
Journalistikk.
5.2.4 Etableringsstøtte
Omfordelingsalternativet anbefaler som et tillegg at det etableres en ordning for
etableringsstøtte for ny virksomhet inkludert nett, uke- og fagpressen.
27
5.3 Medietilsynets vurdering av Mediestøtteutvalgets anbefalte forslag for støtte
til lokalkringkasting
Både flermedialitetsalternativet og omfordelingsalternativet understreker viktigheten av at
støtten gjøres om til å bli plattformnøytral for både lokale og regionale medier. I Norge finnes
det et klart skille mellom regionalt og lokalt når det gjelder aviser, mens for radio og tv er
dette mer å betrakte som én og samme gruppe. Omfordelingsalternativet foreslår videre å
utvide ordningen til blant annet å gjelde lyd- og billedproduksjoner også for blant annet ukeog fagpressen. Medietilsynet ser at det så langt ikke har vært et politisk uttrykt ønske om å se
alle de ulike mediestøtteordningene som en integrert støtteordning, men sørge for at hver
enkelt av de eksisterende ordningene vurderes individuelt og eventuelt forbedres hver for seg
med hovedfokus på å gjøre dem plattformnøytrale, som f.eks. det foreliggende forslaget til
nytt Produksjonstilskudd for dagsaviser. Vi ser det derfor som viktigst å fokusere på
hvorledes dagens støtteordning bør avgrenses hva gjelder lokale nyhets- og
aktualitetspregede lyd- og billedproduksjoner. Vi stiller oss positive til å følge utvalgets
anbefaling hva gjelder utvalgets forlag om å prioritere utviklingsprosjekter i form av
samarbeidsprosjekter samt å ta med Lov om redaksjonell fridom som et
kvalifikasjonskriterium.
Kompetansehevende tiltak utgjør i dag ikke en spesielt stor, men mange av kringkasterne
oppfatter dette som en viktig del av støtteordningen. Det er utstrakt samarbeid mellom
stasjonene, inklusiv de nasjonale kringkasterne på dette området i dag.
Omfordelingsalternativet foreslår i tillegg en ny etableringsstøtte. Ingen av støtteordningene
som i dag er underlagt Medietilsynet, støtter etablering av nye medievirksomheter. I forslaget
28
til ny støtteordning for minoritetsspråklige medier foreslår imidlertid tilsynet støtte til
etablering, men denne saken er ikke ferdigbehandlet.
Medietilsynet finner det imidlertid ikke riktig å inkludere dette i lokalkringkastingsstøtten nå,
med unntak av en videreføring av støtte til samiske medier.
6. En ny plattformnøytral tilskuddsordning Medietilsynets forslag
6.1 Plattformnøytralitet
En medieplattform er i følge rapporten til Mediestøtteutvalget et nyere begrep som utvider
mediekanalbegrepet for at mediene kan fungere som en plattform, der ulike aktiviteter kan
finne sted. For eksempel heter det i NRK-plakaten at "NRK skal være til stede på, og utvikle
nye tjenester på alle viktige medieplattformer for å nå bredest mulig ut med sitt samlete
programtilbud". Begrepet brukes som oftest om nye digitale medietjenester.
Medietilsynet legger derfor til grunn at en støtteordning som er plattformnøytral innebærer at
støtteordningen ikke lenger vil være bundet til en medieplattform eller en type
distribusjonsteknologi, men at den åpner opp for alle typer medieplattformer – digitale og
analoge. Dermed kan også støttemottakerne få tilskudd for ulike former for digitale
produksjoner, distribuert via ulike plattformer. Om innholdet distribueres over internett, eller
det kringkastes over FM-nettet, har derfor ingen betydning for en plattformnøytral
støtteordning. Det er produksjonsinnholdet som er viktig, og at dette innholdet "når et stort
publikum".
6.2 En plattformnøytral tilskuddsordning for lokalkringkastingsformål
Teksten foran viser at de fremtidige lokalradio- og lokal-tv-sendinger vil skje digitalt, med
færre og større områder. Teksten viser også at det er få begrensninger på at områdene kan
knyttes sammen.
Brukerundersøkelser og tilbakemelding fra organisasjonene tyder på at tilskuddene gir god
effekt, spesielt for nisjeradioer og radioer utenfor de store byene.
Tilbakemeldingene viser at tilskuddsforvaltningen er ivaretatt på en god måte og er
tilstrekkelig godt utformet.
29
Medietilsynet mener derfor at en eventuell ny plattformnøytral støtteordning for lokale radioog tv-stasjoner bør utvide dagens tilskuddsordning til å gjelde alle plattformer, men med
annet formål og andre kvalifikasjonskrav. Unntaket er driftstilskudd til minoritetsspråklige
radioer som foreslås flyttet til en egen støtteordning.
Medietilsynet mener at støtten fremdeles skal være rettet mot lokale forhold, men den lokale
avgrensningen må skje gjennom endrede redaksjonelle krav, som mål, målgrupper og
kvalifikasjonskriterier og ikke gjennom teknisk avgrensning.
Medietilsynet understreker, som tidligere nevnt, at det ikke finnes noe klart skille mellom
lokalt og regionalt for etermediene. I denne evalueringen er begrepet «lokalt» benyttet, men
kunne med fordel også i tillegg inkludert begrepet «regional».
En fremtidig støtteordning vil antagelig være uavhengig av konsesjon, men som følge av
endrede krav til registrering kan registrering bli et kriterium.
6.2.1 Tittel "Tilskudd til lokalkringkastingsformål"
En støtteordning for lokale medier basert på plattformnøytralitet bør ikke henvise til én
bestemt type medieplattform slik som dagens tittel gjør. At det dreier seg om
lokalkringkasting, og at tittelen henvender seg til aktører som driver med lokalkringkasting,
bør endres i en retning der også andre typer medieplattformer og andre former for
distribusjon/leveranse av lokalt innhold i form av lyd og bilde inkluderes.
6.2.2 Formål
Tilskuddsordningens § 1-1. Formål:
Formålet er nå:
"Tilskudd til lokalkringkasting har som hovedmål å stimulere til et kvalitetsorientert og
økonomisk livskraftig lokalkringkastingsmiljø som når et stort publikum, ved å bidra til:
- produksjon av programmer med høy teknisk og innholdsmessig kvalitet
- videreutvikling av den enkelte stasjons egenart
- kompetanseutvikling og samarbeid mellom de ulike stasjonene."
Tilskuddsordningens hovedmål er basert på en ønsket politisk målsetting, et ideal. Selv om
hovedmålet synes vanskelig å realisere med de ressurser og virkemidler som
tilskuddsordningen rår over i dag, har vi sett i evalueringen at den faktisk bidrar til å stimulere
lokalkringkastingsbransjen i en ønsket retning. Selv om ikke tilskuddsordningen alene er nok
for å få en kvalitetsorientert og livskraftig lokalkringkastingsbransje som når et stort
publikum, er den ett skritt i riktig retning, en ordning som har betydning for mange i bransjen.
30
Forslag til ny formålsparagraf:
"Tilskudd til lokale medier som omfattes av lov om kringkasting og audiovisuelle
bestillingstjenester har som hovedmål å stimulere til et kvalitetsorientert og økonomisk
livskraftig lokal mediebransje som når et stort publikum ved å bidra til



produksjon av lokale programmer med høy teknisk og innholdsmessig kvalitet
videreutvikling av den enkelte lokale stasjons egenart
kompetanseutvikling og samarbeid mellom de ulike lokale stasjonene."
Begrepet " lokale medier som omfattes av lov om kringkasting og audiovisuelle
bestillingstjenester " er benyttet for å inkludere alle former for kringkastere og audiovisuelle
bestillingstjenester, men utelukke aviser som har egen støtteordning. Medietilsynet er i tvil
om begrepet er dekkende, men finner ikke noe bedre alternativ per i dag. Vi regner med at den
fremtidige medieutviklingen vil drøfte og samle seg om et egnet begrep.
6.2.3 Målgruppe
At en tilskuddsordning blir en plattformnøytral støtteordning har stor betydning for
ordningens nedslagsfelt – målgruppen for ordningen.
I dag retter ordningen seg spesifikt mot lokalkringkastingskonsesjonærer og registrerte
lokalkringkastere, altså stasjoner som har konsesjon eller en registrert rettighet til å sende
kringkastet radio og tv. Konsesjonsregimet, slik det har bestått gjennom mange år, er i ferd
med å falle bort.
Tilskuddsordningens § 1-3. Målgruppe:
Målgruppen er nå:
"Målgruppen er lokalkringkastingskonsesjonærer og registrerte lokalkringkastere.
Frittstående programprodusenter kan søke gjennom lokalkringkastingskonsesjonærer eller
registrerte lokalkringkastere."
Om tilskuddsordningen skal bli plattformnøytral må målgruppen omdefineres. Medietilsynet
tar utgangspunkt i at tilskuddsordningen fremdeles skal rettes mot lokale medier for å
opprettholde et lokalt produksjonsmiljø som når mange seere og lyttere.
31
Forslag til ny målgruppe:
"Målgruppen er lokale (registrerte) medier som omfattes av lov om kringkasting og
audiovisuelle bestillingstjenester som i hovedsak produserer og formidler lokalt
medieinnhold."
6.2.4 Avgrensninger/økt budsjett
Med en ny tilskuddsordning som åpner for langt flere potensielle søkere som ikke lenger har
et klart skille mellom hvem som kan og ikke kan søke, er det behov for nye avgrensninger.
Der målgruppen og intensjonen for tilskuddsordningen tidligere ble begrenset til "klassisk
kringkasting", må man nå lage nye plattformnøytrale avgrensninger. Dette må primært skje
gjennom nye kvalifikasjonskriterier.
Uansett avgrensninger vil antall søkere øke. Vi kan naturligvis gjennomføre ordningen med
dagens budsjettramme, men tilskuddet til den enkelte søker vil bli mindre, selv om de
minoritetsspråklige medier går over til en annen støtteordning.
Dersom støtten til hver enkelt søker skal opprettholdes på dagens nivå, må totalrammen økes.
Det er vanskelig for Medietilsynet å danne seg et bilde om hvor mange søknader vi får. Vi
fremmer derfor et forslag om at rammen i første omgang økes med en rundsum på tre
millioner kroner.
6.3 Kvalifikasjonskriterier
6.3.1 Lokal medieproduksjon
Tilskuddsordningen bør ha som formål å stimulere et kvalitetsorientert og livskraftig lokal
mediebransje som når ut til lokalbefolkningen.
Definisjon av lokale medier som omfattes av lov om kringkasting og audiovisuelle
bestillingstjenester kan være medier som befinner seg i et lokalt miljø og som produserer og
distribuerer lokal innholdsproduksjon.
6.3.2 Lokal tilknytning
Tilskuddsmidler gis kun til medievirksomheter med bred kontakt i lokalsamfunnet.
32
Mediebedriftens hovedkontor skal befinne seg i det nærmiljøet det ønsker å produsere innhold
for. Hovedvekten av redaksjonen (hovedkontor)skal befinne seg i lokalmiljøet og være
registrert i Brønnøysundregisteret (foretaksnummer).
6.3.3 Lokalt innhold
Støtteordningen bør stimulere til «lokal» produksjon gjennom:
a. Programproduksjoner som styrker den lokale identitet og egenart
b. Utdanning for medarbeidere i lokale redaksjoner. Med lokale redaksjoner menes
redaksjoner som over en viss tid har vist evne og vilje til å lage produksjoner som er lokalt
rettet
c. Investering til utstyr i lokale redaksjoner
d. Driftsstøtte til etniske medier og lokale medier med begrenset inntektspotensiale, f.eks.
studentmedier, nisjemedier, ideelle medier osv.
6.3.4 Andre formalkrav
a. Organisasjonen må i hovedsak drive med medievirksomhet
b. Organisasjonen må ha en ansvarlig redaktør som arbeider etter redaktørplakaten og Vær
Varsom-plakaten
c. Organisasjonen faller inn under loven om redaksjonell fridom i media
d. Organisasjonen må levere regnskap i henhold til regnskapsloven/Norsk regnskapsskikk
6.4 Tilskuddsformer
I dag gis det tilskudd til:
a.
b.
c.
d.
e.
33
Prosjekter for programproduksjoner
Prosjekter for kompetansehevende tiltak
Utviklingsprosjekter
Drifts- og investeringsformål til lokalradioer for etniske og minoritetsspråklige grupper
Driftstilskudd til Norsk Lokalradioforbund og Lokal-tv-grupperingen i Mediebedriftenes
Landsforening
Tilskudd til drifts- og investeringsformål til lokalradioer for minoritetsspråklige grupper er
evaluert i en egen utredning og vil derfor ikke behandles videre her.
I tråd med utvidelsen av plattformer, bør også tilskuddsformene utvides og konkretiseres i
tråd med medieutviklingen.
Beskrivelse av fremtidige støtteordninger:
6.4.1 Programproduksjoner
a. Det kan gis tilskudd til lokale produksjoner som for eksempel dokumentarer, nyheter,
serier i ulike sjangre, hørespill, underholdning, konkurranser og lignende
b. Nyskapende idéer vurderes som positivt. Også programmer som distribueres/formidles
som ikke-lineære tjenester, som audio-visuelle bestillingstjenester, er støtteberettiget
c. Medier som omfattes av lov (…) med begrenset inntektspotensiale (f.eks.studentmedier,
nisjemedier, ideelle medier osv.) foreslås fritatt fra krav om lokalt innhold
6.4.2 Krav til prosjekter for kompetansehevende tiltak
a. Det kan søkes om tilskudd til enkeltstående kompetansehevende tiltak. Tiltakene skal på
kort eller lang sikt kunne tilføre medieorganisasjonen kvalitetsmessige forbedringer
b. Søknader med fokus på kvalitetsmessige forbedringer innenfor journalistikk,
mediekompetanse, teknisk kompetanse etc. vil bli prioritert.
6.4.3 Krav til utviklingsprosjekter
a.
Det kan gis tilskudd til utviklingsprosjekter med tiltak som stimulerer til aktivitet som øker
den lokale programmessige kvalitet og bredde
b.
Tilskudd kan gis til organisasjonsutvikling, utvikling av nye lokale programkonsepter og
ulike lokale samarbeidstiltak. Nyskapende idéer vurderes som positivt
c. Det gis ikke tilskudd til drift eller investeringer med unntak av medier nevnt i pkt. 6.3.3 pkt
d.
34
6.4.4 Krav til driftstilskudd
a. Det kan gis driftstilskudd til Norsk Lokalradioforbund og Lokal-tv-grupperingen i
Mediebedriftenes Landsforening
b. Forbundene skal (på sikt?)representere alle typer teknologi for formidling av lokale
medier, inklusive nye digitale medier.
En plattformnøytral utvidelse av dagens støtteordning kan utfordre dagens driftstilskudd til
Norsk Lokalradioforbund og Lokal-tv-grupperingen i Mediebedriftenes Landsforeningen,
tilsvarende 2,2 millioner til hvert forbund. Ved en plattformnøytral utvidelse vil det kunne
komme til nye aktørorganisasjoner som kan være støtteberettiget på lik linje med NLR og
MBL.
7. Økonomiske og administrative konsekvenser
I hvilken grad den nye ordningen vi få økonomiske og administrative konsekvenser er
avhengig av antall søkere. Som nevnt tidligere, vil antall søkere øke. Dersom de ikke blir
langt flere enn det vi forventer pr. dato, vil tilsynet med nåværende bemanning og med
nåværende ramme for fagutvalget kunne administrere ordningen. Dersom antall søkere vil øke
kraftig, ber vi om å få komme tilbake til saken.
Medietilsynet mener at det vil være en fordel at ordningen iverksettes fra 2014 som følge av
endringer i registreringsplikten for radio og tv.
35
VEDLEGG 1 Brukerundersøkelse
Tilskuddsordningens brukerundersøkelse 2013
I etterkant av utlysningen av tilskudd for lokalkringkasting for 2013, gjennomførte
Medietilsynet en brukerundersøkelse. Tilsynet hadde nettopp innført elektronisk
søknadsskjema, og det var et ønske om å avdekke tilfredsheten med støtteordningen blant
ordningens søkere, og blant de som potensielt kan søke – men som avstår fra dette av ulike
grunner.
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 23. januar til 8. februar 2013 med det elektroniske
spørreskjemaet Questback. Skjemaet ble sendt ut til målgruppen for støtteordningen, det vil si
lokalkringkastingskonsesjonærer, registrerte kringkastere og frittstående programprodusenter
som tidligere har søkt midler gjennom ordningen. Vi fikk svar fra 78 unike respondenter der
20 pst. utgjorde representanter fra lokal-TV og 80 pst. var knyttet til lokalradiovirksomhet.
Resultatene
1. Hvorfor benytter ikke en stor andel av stasjonene seg av støtteordningen?
Undersøkelsen avdekker at under halvparten av respondentene (46 pst.) har søkt om tilskudd
til lokalkringkastingsformål for 2013. Blant de som ikke søkte oppgis en rekke grunner til
dette:
Vi får uansett avslag på tilskuddssøknadene våre
23,8 pst.
Kjente ikke til tilskuddsordningen
21,4 pst.
Har ikke nok kunnskap om hvordan man søker
21,4 pst.
Det er for lang søke- og rapporteringsprosess
14,3 pst.
Trenger ikke tilskudd, klarer oss godt uten
9,5 pst.
Det nye elektroniske søkeskjemaet hindret oss
7,1 pst.
Andre årsaker:
33,3 pst.
36
-
Ble for sen, var bortreist
-
Arbeider med videre utvikling som kan medføre søknad senere
-
Ingen driftstøtte
-
Ønsker det var tilskudd til å kjøpe inn utstyr
-
Ble ikke minnet om den
-
Har ikke drift pt
-
Hadde ikkje eigna prosjekt i år
-
Vi har hatt noen forsinkede prosjekter
-
Det er ikke tilskudd til driften, men alltid til forbedringspotensial, og det er naturligvis
de som da er flinkest til å få tak i disse midlene som alltid får disse tilskuddene. Det vi
ofte er mest interessert i er driftstilskudd og ikke til alle slags prosjekter, som også
kanskje er lettest for utdelingsmyndigheten å spare penger på!
-
Organisatoriske endringer
-
Har ikke i år planer om prosjekt som kunne passe å søke om.
-
Kriteriene for søknad har ikke passet.
-
Usikker på om vi får tilskudd
-
Føler å ikke ha gode nok prosjekter å søke på/for
2. Hvordan var opplevelsen av tilskuddsordningen og søkeprosessen?
Undersøkelsen viser at målgruppen til støtteordningen mener at opplevelsen av
tilskuddsordningen og forvaltningen av denne er bra. Når det gjelder informasjon gitt fra
Medietilsynet om støtteordningen, mener over 80 pst. at denne er bra eller meget bra. 6 pst.
mener informasjonen er dårlig.
Det nye elektroniske søknadsskjemaet får gode karakterer for sitt første driftsår; over 60 pst.
av respondentene mener at det nye søknadsskjemaet er bra eller meget bra, 30 pst. mener at
det er middels godt, mens 8 pst. mener det er dårlig.
Søkeprosessens frister og gjennomføring får tilsvarende resultater. Over 80 pst. mener at
gjennomføringen er god eller meget god, mens nærmere 20 pst. mener at denne er middels
god. Videre mener 50 pst. av respondentene at tilskuddsordningens brukervennlighet er god,
22 pst. mener den er meget god, mens 20 pst. mener den er middels god. Et mindretall (under
10 pst.) mener at brukervennligheten er dårlig eller meget dårlig.
37
Andre (anonyme) kommentarer til søknadsrunden 2013:
-
Tidligere var det to søknadsrunder, skulle gjerne ha det tilbake
-
Bredere informasjon, og bedre rammebetingelser for hva en søknad skal inneholde
-
Bør være driftstøtte. Likt med pressestøtte
-
Bra med et standardisert opplegg. Usikker på om jeg forstår hvorfor det både skal
sendes elektronisk og i post
-
Det elektroniske skjemaet var ikke bra, her burdet det sees på hva som kan for bedres
til neste gang.
-
Vi mener at tildelingen bør skje på høsten, og ikke januar/februar slik at eventuelle
tilskudd kan legges inn i budsjett
-
Håper avgjørelsen er ferdig før 31. januar 2013
-
Vil det noen gang komme tilbud for uavhengige ikke kommersielle
studentnisjeradioer?
-
Nei, men vi er spesielt glade for at saksbehandlarane er fleksible med hensyn til
arbeidsfrist. I små radioar som vår med 2 tilsette kan det fort oppstå situasjonar som
gjer det blir problem med frister og der har Medietilsynet vore svært imøtekomande
-
Tilskuddsfordelingen er basert på hvem som er flinkest og mest skrupelløs. Dette
systemet belønner de som vil lure til seg penger til fantasiprosjekter som overhode
ikke har noe nytte for hverken radiokanaler eller noen andre. Dette handler ene og
alene om å lure til seg penger. Det vil vi ikke ta del i. Isteden burde tilsynet premiere
radiokanaler som faktisk har gjort seg fortjent til det - i ettertid.
-
Det er hele tiden det samme opplegget. Stønad til forbedring. Det er en total ny vri for
det det var i tidligere år, hvor vi fikk rene tilskudd til selve driften. De var kjærkomne.
Men hensikten med den nye vrien er vel kanskje å spare penger for departementet.
-
skulle vært mulig å sende inn piloter og lignende levende film
-
Kunne gjerne vært gjort flere påminnelser i forkant av fristen
-
Trenger litt mer info om hvordan dette gjøres
-
Vi er en utdanningsinstitusjon der driften inngår i skolens ordinære budsjett. Vi har
ingen inntekter og dermed ikke eget budsjett og regnskap. Vi trenger tilskudd for å
utvikle radio-tilbudet vårt sendemessig, men er redd for at vi vil tape i konkurransen
om midlene selv om vi legger store ressurser i søknadsprosessen.
-
Ser frem til at vedtaket om årets tildeling offentliggjøres så tidlig som mulig, gjerne i
løpet av januar, hvis det lar seg gjøre.
38
-
Det legges ned mange timers arbeid i å skrive søknadene som også er krevende fordi
det kreves budsjetter og veldig spesifiserte opplysninger om prosjektet. Mange
lokalradioer har ofte bare en til tre ansatte og har derfor få ressurser til å bruke tid
på å søke om noe de ofte får avslag på. Ofte er argumentet at det er mangel på
penger. Samtidig har vi sett at enkelte søkere får innvilget flere prosjekter. Dette
mener vi er grovt urettferdig.
3. I hvilken grad når tilskuddsordningen de overordnede målene
Det neste spørsmålet Medietilsynet ønsket å avdekke var i hvilken grad målgruppen mener
tilskuddsordningen realiserer de hovedmålene som er satt for bruk av tilskuddsmidlene.
Hovedmålet er tredelt:
Tilskuddsordningen skal stimulere til et kvalitetsorientert og livskraftig
lokalkringkastingsmiljø som når et stort publikum, ved å bidra til
- produksjon av programmer med høy teknisk og innholdsmessig kvalitet
- videreutvikling av den enkelte stasjons egenart
- kompetanseutvikling og samarbeid mellom de ulike stasjonene.
På spørsmålet om i hvilken grad de mener tilskuddsordningen bidrar til produksjon av
programmer med høy teknisk og innholdsmessig kvalitet, svarer over 60 pst. av
respondentene at de er tilfreds eller svært tilfreds med måloppnåelsen. 30 pst. forholder seg
nøytrale, mens 10 pst. mener at de er lite eller svært lite fornøyd med måloppnåelsen på dette
punktet.
Videre er 60 pst. tilfreds eller svært tilfreds med tilskuddsordningens måloppnåelse når det
gjelder videreutvikling av de ulike stasjonenes egenart. 20 pst. er nøytrale, mens 20 pst. er lite
eller svært lite tilfreds med resultatene.
Når det gjelder målet om kompetanseutvikling og samarbeid mellom de ulike
kringkasterstasjonene, er tilfredsheten mer delt. 45 pst. er tilfreds eller svært tilfreds, 35 pst.
av respondentene sier seg nøytrale, mens 20 pst. er lite eller svært lite tilfreds med
måloppnåelsen.
39
Medietilsynet spurte deretter stasjonene om hvordan vi kan gjøre tilskuddsordningen bedre i
fremtiden. Her er svarene (anonymt):
-
Det må gis driftstilskudd til drift av små lokalradioer
-
Som tidligere nevnt to søkeomganger i året som før. Dette fordi vi som en nisjeradio
har større oversikt over behovet for høsten når vi nærmer oss sommeren
-
Publisere innvilgede søknader uoppfordret på nettsiden mv, slik at andre kan se hva
som kan være gode søknader. Videre kreve at programmer blir gjort tilgjengelig på
medier etter produksjonsslutt.
-
Søknadene må vurderes ut i fra at mange av oss er amatører når det gjelder å skrive
søknad. Det virker som om de som er flinke til å skrive også får mer enn de som
kanskje har et bedre produkt/formål. Det må bli klarere rammer og rammebetingelser.
Erfaring får vår del viser at søknader vi virkelig har jobbet med og har stor tro på ikke
når fram, mens enkle søknader som, for å være ærlig, er et ventrehåndsarbeid når opp.
Alt kan bli bedre fra både oss og dere
-
Sikre at den består og ikke reduseres. Denne støtten er et være eller ikke være for vår
stasjon. Den bidrar sterkt til at vi kan holde et høyt kvalitativt nivå på våre
produksjoner slik at vi kan holde på våre lokale seere. MBL og Halvor Borses arbeid
for lokal-TV stasjonene gjennom samarbeid om fremtidig distribusjon,
nettverksbygging og kompetansehevende tiltak er også helt uvurderlig for at lokal-TV
bransjen skal bestå.
-
Gi tilskudd basert på hva som faktisk er gjort. Støtt radiovirksomhet som uten krav til
innhold, produserer lokalt innhold hvor dette har allmenn interesse og
samfunnsmessige nytte. Slik det er nå, vil de som er flinkest til å skrive søknader få
midler - ikke de som burde fått det. Mye av det det innvilges penger til, er programmer
som sendes på natten og kvelder når få og ingen lytter - og dette er noe som gjøres kun
for å få inn litt ekstra penger. Dere kaster bort tid og skattebetalernes penger!
-
Kompetansebygging er sentralt for lokalradioenes eksistens. Mulighetene til fordyping
og frikjøp av tid bør være mulig. Tidligere svar på søknadene er ønskelig, mange
programproduksjoner kan starte tidlig på året.
-
Være åpen for at forutsetninger for de enkelte lokalradioer kan være veldig forskjellig,
og at behov dermed også er forskjellig.
40
Fornøyd med dagens ordning.
-
Same premissar som for pressestøtte.
-
Vi er for fornøyde fordi vi fikk midler i 2012 til å gjøre en annerledes produksjon enn
hva vi ellers ikke kunne gjort. Hva som kan bli bedre må være størrelsen på beløpet. I
vårt tilfelle ble produksjonen dyret pga en lang reise, men ved produksjoner i
nærmiljøet kan det settes et tak på tilskuddet. Og det bør også vurderes søknader som
kan produsere flere programmer med lave kostnader. F.eks en serie programmer 5 -10
fra nærmiljøet med total pris under kr 100 000.
-
Definere tydelig hvilke tiltak som vanligvis støttes, og hvor omfattende
dokumentasjonen/søknaden må være. Ser ut til å være for de store, ikke de små
lokalradioene, men jeg vet for lite om dette.
-
Å fornye utstyr og henge med i tiden koster mye penger. Husleietilskudd hadde vært
greit å få og også refusjon for teknisk utstyr.
-
Det tek for lang tid frå søknad til produksjon. Dette favoriserer dei "store" søknader
som krev store innvestingar i planlegging som ein risikerer er tapt kapital.
-
Ordningen slik den er i dag fører til at lokalradioer må sette av ressurser til ting som er
utenfor det man lever av til daglig. Det er ålreit med mulighetene som er i dag, men
det burde også være andre muligheter. Andre kategorier. Mange lokalradioer lever på
et eksistensminimum, og det er ikke lett å sette av krefter til å jobbe med spesielle
programproduksjoner, mens man nesten går konkurs ved siden av. Ofte er man så
uttæret, at man sliter med å gjennomføre programmene. Samtidig er man kanskje
avhengig av slike inntekter for i det hele tatt å holde folk i drift og arbeid. Når man må
leie inn folk, går vinninga opp i spinninga, og kanskje til og med det medfører tap. En
perfekt ordning hadde også bidratt med mediestøtte á la det man har i pressestøtten.
Det blir færre og færre lokale TV-stasjoner og lokalradioer, og sikkert færre søknader
etterhvert. For en liten lokalradio som dekker et par kommuner hadde det f.eks. vært
verdifullt å kunne søke støtte til teknisk innkjøp, til datateknisk opprustning, til
senderutbygging og f.eks. til stipender for lovende frivillige utøvere av radiofaget.
-
Prioritere de mindre radioer, som har innholds forpliktelser, men ikke har
fremmedspråklige programmer, da dette i hovedsak er et Oslo/storby fenomen.
-
Flere søknadskategorier burde vært mulig å få til. Det er mange ting bransjen har
behov for å utvikle, som med fordel kunne fått litt starthjelp.
-
Vanskelig å si noe om, men det er jo opp til hver enkelt søker å være kreativ å finne
gode prosjekter og kurser/opplæring å søke på. Kanskje søknadsfristen kunne vært litt
tidligere slik at behandlingen var ferdig tidligere slik at vi fikk beskjed tidlig januar.
41
Mange stasjoner er helt avhengig av støtten for å kunne gjennomføre prosjektene. Noe
av tilskuddet kunne vært øremerket driftstilskudd til lokalt produsert stoff f. eks. pr.
sendte time o.l. Med samme kriterier som nå for utbetaling med rapport ved slutten av
året. Viktig for en lokal radio å formidle hva som skjer i lokalmiljøet og ikke bare
musikkprogram som er enkelt å produsere og koster lite samt krever lite for arbeid.
-
Hvorfor skal ikke lokalradio med sterkt lokalt nyhetsbilde få pressestøtte?
-
1 Øremerkes kun kringkastere, andre er ikke søknadsberettiget. 2 Tilstrebe en jevn
fordeling av midlene mellom søkerne/kringkasterne. 3 Fortsette den nære dialogen
mellom fagutvalg/medietilsyn og kringkasterne/søkerne. 4 Fastholde å prioritere
søknader med lokalt innhold.
-
Mindre konkrete rammevilkår. Eventuelt rammevilkår som passer bedre for en
studentradio.
-
Tildelinger over flere år, for eksempel til kursrekke over en lengre periode. Kunne
også være fint å få informasjon om tilslag før neste kalenderår pga. budsjettering.
-
Vi har søkt på tilskudd til både minoritetsspråklige programmer og andre programmer,
samt stønad til kompetansehevende tiltak. Vi har kun fått innvilget det siste. Det er
mulig at terskelen er for høy på de andre områdene man kan søke på. Så kanskje man
bør vurdere å liberalisere regelverket noe, dersom man da har midler til å slippe flere
inn i ordningen.
-
Vi syns den fungerer svært godt for vår del i dag
-
Løpende søknadsprosess, i stedet for frister og lang svartid. Men er takknemlig for
fleksibilitet i forhold til innrapportering og ferdig budsjett.
-
Ved ikke bare å sikte inn mot de store stasjonene som kan få til stilige søknader som
ofte kun sender slike hylende og bråkende musikk, og ofte ikke gjøre noe annet på
eteren en det. Og ta itu med Gramo og deres ublu avgiftsnivå. Dernest ikke send
nisjeradioene, som Kulturdepartement nå har satt i en klasse for seg selv, inn i
skyggenes dal, med deres ukloke klassifiseringen av disse. Det er vel hovedsakelige de
"kristne" radioene som er blitt behandlet slik.
-
Vi har holdt på med lokalfjernsyn i kabelnettet uavbrutt siden 1998 da vi fikk
konsesjon. Vi har ved et par anledninger søkt om støtte, men fått avslag fordi vi ikke
dekket nok antall personer i vårt område.
-
Vi sender i et begrenset område i Trondheim, men med et seerpotensiale på ca 3.000
personer så er det større enn mange kommuner i Norge. Vi synes det er en urettferdig
ordning. Vi har laget en masse stoff om organisasjoner og lag samt kultursaker i
42
området og mere skal det bli. Vi vurderer å sende web-tv i fremtiden, kanskje det kan
øke sjansen vår til å få tilskudd?
-
La færre få mulighet til å søke
-
Spranget er stort mellom de store lokalradiostasjonene og de små. De små vil hele
tiden være i kamp om nyrekruttering og de store vil ha (sannsynligvis) større
kontinuitet og dermed også større kvalitet på sine sendinger. Det må tas hensyn også
til de små og deres behov i fremtiden.
-
Slippe å utføre masse rapporteringer og utfyllende skjemaer.
-
Me trenge kort fatta informasjon om kva me kan søka om, og korleis me gjere da.
Ikkje ei lang avhandling!!
-
Ved at det noen ganger kan gis direkte driftsstøtte.
-
La lokalradioen selv sette opp forutsetningene for tilskuddene.....
-
Gi mer info til mulige søkere som er nye som oss
-
Som utdanningsinstitusjon har vi håp om at institusjoner som oss også blir prioritert, i
og med at vi er en viktig aktør som motiverer ungdom til å jobbe med radio og lærer
dem opp teknisk og journalistisk. Vi ser en klar tendens til at mange unge har interesse
for radioarbeid, og det er viktig at vi får sendevilkår som gir dem mye tid på lufta.
-
Informasjon for min del. Kjenner ikke til hva vi kan søke på. Og hvordan. En form for
kursing/opplæring kanskje :)
-
Forenkle søknadsprosessen.
-
Det bør bevilges mer penger slik at flere får tilskudd. Opprett gjerne en ordning for å
støtte små bygderadioer og ideelle radioer med dårlig økonomi som satser på lokalt
innhold. Hvis man fortsetter med dagens ordning synes vi myndighetene skal
prioritere søknader fra ideelle radioer. Kommersielle aktører har nok av sendetid til
reklamesalg og god mulighet til å finansiere egne prosjekter til programproduksjon,
opplæring, etc. sammenliknet med "nisjeradioer" som kun kan tjene kr. 135.000.- i
reklameinntekter pr. år.
-
Øke bevilgningen. Lettere og enklere søknader. Kortere behandlingstid. Større
likeverd.
-
Som nå. Påvirke og informere konsesjonshaverne i større grad i framtiden for å ta i
bruk ordningen. Gi tilgang til eksempler på ferdige prosjekter via nettet som er/var
resultatet av tilskuddsordningen, gode og dårlige. Gjøre døren vid og høy,- senke
terskelen??
43
VEDLEGG 2 Evaluering av plattformnøytral støtteordning for
minoritetsspråklige publikasjoner (oppsummering)
Medietilsynets evaluering av plattformnøytral støtteordning for minoritetsspråklige
publikasjoner av 2012 (Evalueringen er ikke ferdigbehandlet i departementet)
Medietilsynet (MT) foreslår at midlene til minoritetsspråklige publikasjoner/lokalkringkastere
under pressestøtten kap.335 post 76 tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner og midlene
under kap.334 post 71 til språklige minoriteter slås sammen til en felles, plattformuavhengig
støtteordning. MT begrunner forslaget med en endret mediebruk og at nåværende
støtteordninger ikke har fungert etter intensjonene.
Formål
MT foreslår at formålet med ordningen er å bidra til fremvekst av medier for språklige
minoriteter og til utvikling av redaksjonell kvalitet i disse slik at mediene kan fremme
mulighetene for samfunnsdeltakelse og kulturell utfoldelse hos personer med
minoritetsbakgrunn. Mediene må orientere språklige minoriteter i Norge om nyheter og
aktuelle spørsmål.
Målgruppe
De politiske signalene tilsier at minoritetsspråklige i større grad enn tidligere bør lære seg
norsk. MT mener imidlertid det er viktig med medier som kan informere minoritetsspråklige
regelmessig om Norge på deres eget språk, spesielt i den første tiden de har flyttet hit (0-5 år).
Dette er et godt hjelpemiddel for å lære om norske tradisjoner og levesett. Slike kanaler kan
også være til hjelp og supplement i norskopplæringen. MT legger derfor til grunn at det kan
benyttes inntil 50 pst. norsk i mediene.
MT foreslår at ordningen rettes mot grupper hvor det pågår eller nylig har pågått betydelig
innvandring til Norge. MT foreslår at støtte ytes til medier som er rettet mot grupper hvor
innvandringen til Norge har vært minst 1 000 personer i gjennomsnittlig de siste fem år eller
minst 1 000 personer det siste året.
Virksomhet på nett prioriteres nå
44
Forslaget legger til grunn at Medietilsynet, etter anbefaling fra Støtteutvalget for
minoritetsspråklige medier, fastsetter hvor stor del av rammen som skal benyttes til
driftsmidler til de ulike typer medier. De fleste innvandrere til Norge er ikke-vestlige. Disse
innvandrergruppene benytter nå nettet i større grad enn øvrige medier, men dette kan endre
seg over tid. MT foreslår at støtteordningen skal prioritere de plattformer som allment er mest
brukt av målgruppene i ordningen.
Beregningsmodell
MT foreslår at støtte til drift krever regelmessig virksomhet, uten at det stilles et nærmere og
absolutt krav til antall utgivelser/antall program etc.
MT foreslår i stedet at størrelsen på driftsstøtten fastsettes ut fra en prosentvis del av medienes
godkjente driftsinntekter. MT legger til grunn at dette kan føre til økt regelmessig aktivitet og
økt vekt på programproduksjon som er direkte rettet mot målgruppen.
MT peker på at driftskostnadene i hovedsak er forskjellige for de ulike typer medier. MT
foreslår at satsen for papiraviser settes 25 pst. høyere enn kringkasting, vesentlig pga.
størrelsen på distribusjonskostnadene, virksomhet på nett fastsettes 25 pst. under kringkasting
av samme årsak.
MT foreslår at det settes en øvre grense på hvor stor driftsstøtten kan bli for den enkelte
gruppe av medier.
MT foreslår at medier med lavt inntektspotensiale unntaksvis kan motta et minstetilskuddAndre bestemmelser
MT foreslår at støtteverdige medier må inneholde minst 50 pst. stoff som er egenprodusert, i
første rekke for å hindre at mediene framstår som rene videreformidlingskanaler.
Mediets hovedredaksjon må ligge i Norge og ha en ansvarlig redaktør slik det er definert i
Lov om redaksjonell fridom i media av 13. juni 2008 nr.41
MT anbefaler at driftsstøtte kun krever drift et halvt kalenderår før tilskudd kan ytes, mot ett
kalenderår tidligere, for å gjøre det lettere å komme inn i ordningen.
Det innføres en søknadsfrist i året for all støtte.
45
MT stiller ingen krav til en spesiell eierstruktur på støtteverdige medier, men foreslår at
medier som mottar tilskudd må ha et organisasjonsnummer og at den støttebaserte
virksomheten er hovedformålet til selskapet.
MT understreker at bestemmelsene bør håndheves konsekvent, likt og målrettet for alle
medier, slik at myndighetene har kontroll med at midlene benyttes etter forutsetningene.
MT mener at midler kun skal innvilges dersom dokumentasjonskravene er tilfredsstilt ved
eventuelt tidligere tildeling innenfor samme kategori som det søkes om (drift og/eller
utviklingsmidler).
Tilskudd etter den nye forskriften ytes selskap som ikke mottar støtte fra andre offentlige
tilskuddsordninger i tilskuddsåret.
Utviklingsmidler
MT mener det er helt avgjørende at kompetansenivået i de minoritetsspråklige mediene økes.
Dette vil gjøre mediene bedre i stand til å tilfredsstille formålet i ordningen, tilfredsstille
dokumentasjonskravene og heve den redaksjonelle kvaliteten.
MT foreslår derfor at utviklingsmidler innføres.
I denne kategorien kan det søkes om midler til investering, programproduksjoner,
utviklingsprosjekter og kompetansehevende tiltak. Midlene vil gi økte muligheter til å
etablere minoritetsmedier og samtidig gjennomføre utdanning for medarbeidere i mediene.
Midlene kan øke mulighetene for mediene til å tilegne seg og følge dokumentasjonskravene
og gir i allmennhet økte muligheter til en koordinering og en samordning mellom de ulike
tiltakene.
Støtteutvalg
Forslaget innebærer etablering av støtteutvalget for minoritetsspråklige medier. Utvalget skal
bestå av fem medlemmer og bør inneholde representanter fra de ulike mediekategoriene. Tre
av medlemmene oppnevnes av Norsk Presseforbund, herunder to representanter fra
minoritetsmedier. Ett medlem oppnevnes etter forslag fra Utlendingsdirektoratet og ett etter
forslag fra Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet. MT er sekretariat for utvalget.
Utvalgets funksjonsperiode foreslås til fire år.
46
Utvalgets oppgave er å fremme forslag om tildeling av tilskudd til minoritetsspråklige medier.
Støtteutvalget fremmer også forslag til fordeling av den totale rammen av driftsmidler til de
ulike typer medier.
Retningslinjer
Forslaget legger til grunn at Medietilsynet fastsetter nærmere retningslinjer for beregning og
kontroll av driftstilskudd og utviklingsmidler. Medietilsynet kan også gi nærmere
retningslinjer for utbetaling av tilskudd og kontroll med tilskuddsmottakere
Regnskap m.m.
MT legger til grunn at medier som har mottatt tilskudd skal legge fram regnskap for tilskuddet
i samsvar med norsk lov og god regnskapsskikk, med de særregler som følger av gjeldende
retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tildelt støtte
fra Kulturdepartementet og nærmere retningslinjer fastsatt av Medietilsynet.
Overførbar ordning
MT mener at midlene må være overførbare som følge av at bruken av utviklingsmidlene
vanskelig kan bindes opp til et budsjettår.
Overgangsordning
MT foreslår at minoritetsspråklige medier som tidligere mottok tilskudd etter forskrift om
tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner eller driftstilskudd etter forskrift om tilskudd til
lokalkringkasting, og som ikke tilfredsstiller § 2 i ny forskrift, får videreført fjorårets
driftstilskudd ett år.
Dette vil gi nåværende støttemottakere, som år ut av ordningen, tid til tilpasning i forhold til
de nye bestemmelsene.
47