Transcript PowerPoint-presentasjon

Kommuneproposisjonen 2013 RNB 2012
Onsdag 9. mai 2012
Etter finanskrisa – det tok seg opp, men tok aldri helt av
– mot ny konjunkturnedgang for eurolandene?
Kilde: OECD, KS
2
Etter tre år med krise i euroland forsterkes krisa
11 regjeringer har falt
For hele euroområdet (17 land) økte ledigheten med nær 1,5 millioner fra
feb 2011 -feb 2012. Totalt 17,1 millioner arbeidsledige i eurolandene
Arbeidsledighet i pst av de yrkesaktive, februar 2010 - februar
2012
11
10.8
10.6
10.4
10.2
10
9.8
9.6
9.4
3
Roma, 16.10.11
4
Arbeidsledigheten i Norge er lav og lønnsveksten
høy
5
Årets oppgjør – frontfagene leder an i lønnsveksten, men i det
skjulte
Bidrag til vekst i årslønn
NHO Industriarbeidere
NHO Industrifunksjonærer
Kommunesektoren
+ Overheng
1,3
1,8
0,8
+ Tarifftillegg
0,85
-
?
= Resultat etter oppgjøret
2,15
1,8
?
+ Glidning siste 3 (5) år
1,8 (2,2)
2,6 (3,1)
0,5 (0,6)
= Sum
3,95 (4,35)
4,4 (4,9)
?
• Halvparten av lønnsveksten i industrien kommer vanligvis som
lønnsglidning etter at oppgjøret er ferdig
• I kommunesektoren er det bare ubetydelig glidning, det meste kommer i
selve oppgjøret
• Skulle kommunesektoren ha en lønnsvekst på 4 pst i år, tilsier det et
tarifftillegg med årslønnsvirkning på 2,6 pst, dvs et lønnstillegg fom 1. mai
på 3,9 pst
6
7
Hvordan kan utviklingen i eurolandene påvirke
kommunesektorens framover?
• Svak eller sterk konjunkturnedgang i euroområdet?
– finanspolitikken «stram» eller ekspansiv?
• Hva skjer med arbeidsinnvandringen fra EØS-området/SørEuropa?
– unge arbeidstakere eller hele familier?
– gir økte demografiutgifter for kommunene
• Lave renter og svake aksjemarkeder
– gjør gjeld billig, men pensjon dyrt
8
Regjeringen anslår moderat internasjonalt
tilbakeslag, og god vekst i norsk økonomi
9
Lavere inntektsvekst for 2012 og 2013, men ikke i frie
inntekter
10
Høyeste befolkningsvekst på 100 år – ”all time high”
målt i antall personer
Årlig økning i folketallet
90000
Folketilvekst
" MMMH (juni 2011)
" MMMM (juni 2011)
" MMML (juni 2011)
Fødselsoverskudd
Nettoinnflytting
80000
70000
60000
50000
40000
30000
20000
10000
0
-10000
Kilde: SSB 1950
1960
1970
1980
1990
2000
2010
2020
2030
 Gir økt arbeidstilbud og dermed økt potensiell BNP-vekst
 Gir økt etterspørsel og behov for offentlige tjenester
 Hva blir konsekvensen av evt ny krise i Europa?
11
Størst økning i arbeidsinnvandringen, men også stor
vekst i familiegjenforeninger
Kilde: SSB
12
Årene med sterk inntektsvekst – begrenset
handlingsrom for bedre tjenester via frie inntekter
13
Presset kommuneøkonomi: Trenger nto driftsresultat på
3 pst for å opprettholde formuessituasjonen over tid
• Netto driftsresultat har bare
ligget på eller over 3 pst i fire av
de siste tretten årene
• Venter at resultatet vil havne
klart under 3 pst også i 2011 og
2012.
• Pensjonskostnadene er
undervurdert, 23 mrd kr
• vil belaste driften i
årene som kommer
• belaster likviditeten i
dag
14
Revidert budsjett – endringer for 2012
Redusert lønnsvekst
– pris- og lønnsveksten (deflatoren) nedjustert fra 3 ¼ pst til
3 pst
• lønnsveksten anslås nå til 3 ¾ pst mot 4 pst i
Nasjonalbudsjettet
• reduserte energipriser
Skatteanslaget oppjustert med 2,3 mrd som følge av god
løpende skatteinngang
– 1,9 mrd kr til kommunene
– 400 mill til fylkeskommunene
15
Kutt i kontantstøtten gir behov for flere
barnehageplasser enn tidligere lagt til grunn
RNB: KS er fornøyd med at Regjeringen har hørt på oss, og
kommet med nye anslag på hvor mye etterspørselen etter
barnehageplasser øker som følge av bortfall av kontantstøtte
16
KS’ vurdering kommuneopplegget 2013
Mrd. kroner
Vekst i samlede inntekter
5¾-6
Vekst i frie inntekter
4¾-5
Demografikostnader
Knappe 3 ½
Kostnader gitt utviklingen i volum tidligere år
Barnevern, ressurskrevende,
spesialundervisning, BPA
Økte pensjonskostnader
Drøye ½
?
17
Sterk økning i barnevernsinnsatsen pr innbygger 0-17
18
Sterk vekst i spesialundervisning pr innbygger 6-15 år
19
Pensjon: Med lave renter blir innskuddspensjon
dyrere, men kostnader er skjøvet ut i tid
Pensjon for kommunesektoren,
mrd kr
Akkumulert premieavvik for
kommunesektoren, mrd kr
30,0
30,0
25,0
25,0
20,0
20,0
15,0
15,0
10,0
10,0
Økning i akkumulert premieavvik
Nedbetaling av tidl. års prem.avvik
5,0
Årets pensjonspremie
Årets pensjonskostnad
0,0
12
11
20
*
20
10
09
20
08
20
07
20
06
20
05
20
04
20
03
20
02
20
20
0
20 9
10
*
20
11
20
12
20
08
20
07
20
06
05
20
04
20
03
20
02
0,0
20
20
5,0
Kilde: Kostra, KS
20
Vekst i pensjonskostnadene
Betydelig økt behov for premieinnbetalinger i 2012
– Finanstilsynet har satt ned beregningsrenten til 2,5 pst
– den finansielle uroen i 2011 ga svakere resultat i
pensjonsordningene, og dermed en reduksjon i overskuddet som
tilbakeføres til kommuner og fylker
– lønnsoppgjøret i 2011 var et billig pensjonsoppgjør, med mye
overheng fra 2010
Økte pensjonskostnader i 2013
– veksten i pensjonspremiene i 2012 gir økt amortisering på reelt
300 mill kr i 2013
– i tillegg kommer eventuelle endringer i lønnsrealrenta ; 0,1 pst
økning har tidligere vært anslått å gi 400 mill kr
21
Og hva med …
• Økt netto driftsresultat og redusert premieavvik, uten kutt i
tjenestetilbudet til innbyggerne?
• Behov for styrket vedlikehold av kommunale/fylkeskommunale
bygg og veger, for å oppnå et verdibevarende vedlikeholdsnivå
– nye krav til nybygg
• Å kunne gi fylkeskommunene et bidrag til å styrke
kollektivtilbudet
22
Samhandlingsreformen
•
•
•
•
Samarbeidsavtalene er på plass
Utskrivningsklare pasienter kommer tidligere ut i kommunene
Medfinansieringen
– estimert sykehusforbruk i kommunene var til og med mars om lag 76
mill kroner høyere enn akontobeløpene.
– fremskrives denne utviklingen kan forskjellen mellom forbruk og akonto
for kommunene anslås til om lag 180 mill kroner.
– det vil si at dersom kommunene har brukt akontobeløpene i sine
budsjetter, kan det ligge an til noe høyere utgifter enn budsjettert i de
fleste av kommunene.
– inkluderes den delen av rammetilskuddet som ikke er akontofordelt,
anslås forbruket i kommunene å bli om lag 129 mill kroner høyere enn
tildelt tilskudd
Økonomien i reformen må etterberegnes
23
Innovasjon i kommunesektoren – fra stifinner til
statstjener?
Det lokale selvstyret 175 år: kommunene er historisk innovative
Men har gått fra å være stifinner til å bli statstjener
For å løse velferdsutfordringene må kommunesektoren være
nyskapende
Kommunene trenger frihet til nyskaping
En innovasjonsprosess er lang, tung og risikofylt. Kommunene
trenger et «støtteapparat» for innovasjon som kan bidra med
økonomiske midler, kunnskapsutvikling og rådgivning.
KS har etterlyst dette siden det kom som et forslag i NOU 2011:11
Innovasjon i omsorg – men ser ennå ikke spor etter dette i
regjeringens politikk.
24
Oppsummering: Vi må forvente stram økonomi i årene
som kommer
• I utgangspunktet moderat inntektsvekst a la 2012
– ikke rom for nye satsinger, bedring i standard og dekningsgrad
på tjenestene eller styrket vedlikehold, utover hva som kan
oppnås gjennom effektivisering av driften
– høyt fokus på effektivisering!
• Høy innvandring vil gi høyere inntektsvekst, men også økte utgifter
– investeringene må lånefinansieres
– høy gjeldsgrad gjøre kommunesektoren sårbar for økte renter
– en krevende balansegang!
• Stram økonomi må møtes med økt lokal handlefrihet
– for å kunne drive mest effektivt kan staten bidra ved å unngå
detaljstyring av sektoren gjennom regler, forskrifter og
øremerking
25