Transcript Nye familieformer og familieoppløsning

Når barn og foreldre blir fanget i
konflikt etter samlivsbrudd.
Hvordan kan samfunnet gripe inn i denne private sfæren
Professor Frode Thuen
Høgskolen i Bergen
Samfunnet kan «gripe inn» på ulike
måter
 Gjennom lovverket (Barneloven og Barnevernsloven)
 Gjennom rettsapparatet
 Gjennom barnevernstjenesten
 Gjennom meklingsordningen
 Gjennom helse- og sosialtjenesten (PPT, Barnesentraler,
helsestasjoner, etc.)
 Gjennom skoler og barnehage
 Gjennom opplæringstiltak (Fortsatt Foreldre, Ser du meg?)
 Gjennom interesseorganisasjoner (F2F, Aleneforeldreforeningen)
Mange barn blir utsatt for
foreldrekonflikter
Men det er ofte mer
alvorlig når foreldrene ikke
bor sammen fordi;
Konfliktene som regel
handler om barna (mål)
Barna brukes i
konfliktene (middel)
Reparasjonsatferd er
begrenset
Hvordan går det med
skilsmissebarna?
 De aller fleste klarer seg bra.
 Som gruppe under ett har de litt mer problemer enn
andre barn.
 Blant de som har problemer: Dobbelt så ofte
skilsmissebarn.
 Mange rapporterer om savn og sorg selv om de klarer
seg bra.
Robert Emery:
«Noen får et sår som aldri
blir leget, for de fleste barna
vil såret gro, men selv sår
som gror etterlater seg
vanligvis arr».
Skilsmissebarn vs. andre barn
Prosent
 Dårlig helsetilstand:
 Irritable og dårlig humør:
 Manglende livslyst:
 Selvmordstanker:
 Daglige røykere:
 Prøvd narkotika:
22
27
15
7
47
8
-
12
12
7
3
26
2
(Breidablikk & Meland, 1999)
Figure 1: Mean values on the dependent variables within each of the residence arrangement groups compared with grand mean (Zero)
Voksne skilsmissebarn vs. andre barn
Prosent
 Høyt alkoholforbruk;
 Depresjon
50 – 32 (menn – 32 år)
27 – 13 (kvinner -32 år)
(Huurre et al., 2006)
Relativ Risiko
 Selvmord
2.4 (Unge kvinner)
1.8 (Unge menn)
(Weitoft et al., 2003)
Andel med dårlig forhold til foreldrene (SSB)
35
30
25
20
Gift
Skilt
15
10
5
0
S-M
D-M
S-F
D-F
Skilsmissebarn over tid
 Metaanalyse 1991: 0.14 SD i forskjell
(Amato & Keith, 1991)
 Metaanalyse 2001: 0.29 SD i forskjell
(Amato, 2001)
Faktorer som kan ha betydning
(modererende effekter)
 Hvem man bor med



Delt omsorg kan se ut til å være best (Bauserman, 2002)
Forutsatt at foreldrene blir enige om det
Holdepunkter for at delt omsorg har konfliktdempende effekt
 Barnets kjønn

Tidlig forskning: Gutter reagerer mest på foreldrebrudd, jenter
mest på nye kjærester/steforeldre. Nå: Mer usikkert.
 Barnets alder ved skilsmissen

Små barn mer utsatt for å føle skyld, men ingen konsistente
funn mht alder
Faktorer som kan ha betydning (forts.)
 Tid siden skilsmissen



De fleste barn reagerer sterkt med en gang
Effekter kan vise seg etter hvert - ifm utviklingsoppgaver
Generelt sett betydelige langtidseffekter
 Barnets tilstand før skilsmissen


Barn som har hatt symptomer på problemer før bruddet kan
vise bedring - på kort sikt
Barn som har hatt det bra viser økning i problemer etter
bruddet, men bedre på sikt
Grunner til at skilsmissebarna har mer
problemer (medierende effekter)
 Vedvarende konflikter !!!
 Dårligere økonomi
 Mer ustabil livssituasjon





Flyttinger mellom to hjem
Flytting til andre steder
Endringer mht daglig omsorg
Nye samlivspartnere/stesøsken/halvsøsken
Nye brudd
Grunner til at skilsmissebarna har
mer problemer (forts.)
 Dårligere foreldrekvalitet (parenting)


Mht omsorg (støtte, ros, oppmuntirng, bekreftelse, etc.)
Mht regulering (grensesetting, monitorering, sanksjoner, etc.)
 Foreldrenes psykiske helsetilstand



En av tre får psykiske problemer (spesielt depresjon)
To år etter bruddet: 25-30% har psykiske problemer
Verst for den som er forlatt
Foreldres samspill etter
bruddet
 Virkelige venner
 Korrekte kolleger
 Sure samhandlere
 Kampkåte krigere
 Splittet spann
(Ahrons/Moxnes, 1990)
Konflikter etter samlivsbrudd
10-15 % har vedvarende høyt konfliktnivå
Blant deltidsforeldre:
 56% har i perioder hatt store konflikter
 9% har for tiden svært store konflikter
 5% har for tiden nokså store konflikter
 18% har for tiden konflikter til en viss grad
(Thuen, 2004)
Konflikttema
 Spørsmål om delt omsorg
 Hvor barna skal bo
 Hvor mye samvær det skal






være
Hvordan samværene
fungerer
Hvem skal bestemme hva
Fritidsaktiviteter/skolegang
Regler/krav/forventninger
Bidrag og økonomi
Gamle konflikter
”En ulykke kommer sjelden alene..”
 Fysisk mishandling
 Seksuelt misbruk
 Omsorgssvikt
 Vitne til vold
Intakt familie
Splittet familie
8%
6%
1%
9%
17%
13%
7%
26%
(Afifi et al., 2009)
”En ulykke kommer sjelden alene…”
Intakt ok
Splittet
Dårlig intakt
Splittet og
familie
ok familie
familie
dårlig
Suicidale tanker
8%
12%
23%
28%
Suicidforsøk
3%
3%
7%
15%
Ett av tre barn som
vokser opp med
foreldre som
over tid har
omfattende konflikter
med hverandre,
utvikler psykososiale
vansker.
(Ware et al., 2001)
Hvorfor konflikter er skadelig?
 Tapper foreldre for krefter
 Gir opphav til, eller
reflekterer, psykiske
problemer
 Virker skremmende på
barna og etterlater
utrygghet eller en trykket
stemning i etterkant
 Identifisering med
aggressor eller med offer –
eller begge parter?
Ulike roller som barn inntar
 Østers
 Balansekunstner
 Mekler
 Splitt og hersk
 Distansering
 Alliert
(Tjersland, 2007)
Tre grunner til å velge side
En normal reaksjon uten at det
foreligger alvorlige feil eller
mangler ved den som ikke
foretrekkes
At den utstøtte forelderen har
foretatt klart kritikkverdige
handlinger overfor barnet eller
den andre forelderen
At det foreligger
”foreldrefiendtlighetssyndrom”
Bakgrunn for begrepet
 Utviklet av den
amerikanske psykiateren
Richard Gardner på
1980-tallet.
 Har høstet mye kritikk
og diskusjon
 Likhetstrekk med ”folie
à deux”, paranoide
tilstander og psykopati
Hvorfor blir noen barn
fiendtlige?
 Eksternalt nivå: Utenforstående bidrar til å øke
motsetningene mellom foreldrene
 Interpersonlig nivå: Videreføringen av en
samlivskonflikt eller resultatet av et spesielt
opprivende samlivsbrudd
 Intrapersonlig nivå: Foreldrene er ikke i stand til å takle
og integrere negative følelser i forbindelse med
bruddet
 Individuell sårbarhet hos barnet
Hvordan differensiere fra reelle
overgrep/omsorgssvikt
 Generalisering
 Manglende ambivalens
 Meddelelsesbehov
 Uklar/lite overbevisende begrunnelse
 Polarisert og fastlåst posisjon
Et nyttig tiltak: Fortsatt Foreldre
 Et program for foreldre som ikke lever sammen
 Foreldrene deltar hver for seg
 Målsetning: Å bidra til best mulig samarbeid med den
andre forelderen og ivaretakelse av barna
 Tilnærming: Øke bevisstheten om samspillet og
kommunikasjonen og gi redskaper for endring
 Omfang: ca. 8 timer
 Fleksibel anvendelse
 Drives hovedsakelig i regi av familevernet
Konflikter i forhold til barnet/barna
Prosent
I svært stor grad
I nokså stor grad
Til en viss grad
I nokså liten grad
I svært liten grad
15.8
17.9
33.3
19.6
13.3
Vurdering av Fortsatt Foreldre
Jeg tror at…
Helt
enig
Litt
enig
Verken
eller
Litt
uenig
Helt
uenig
Vi vil samarbeide bedre
29.0
36.2
26.1
3.6
5.1
Jeg vil forholde meg bedre
54.3
40.3
4.1
0.7
0.7
Barnet/barna vil ha nytte av det
72.1
25.5
1.0
0.3
1.0
Konklusjoner
 I de aller fleste tilfellene
er det mulig å oppnå
positive resultater
 Viktig med et
bredspektret tilbud
 Viktig å bygge tillit og
aksept
 Viktig med samarbeid på
tvers av etater og
instanser