Transcript Å bevare parforholdet er ofte lønnsomt

Å bevare parforholdet er ofte lønnsomt
I dag møtte jeg et ungt par til mekling. De hadde bestemt seg for å gå fra hverandre, og
trengte da en meklingsattest. Disse to hadde i likhet med mange andre som velger skilsmisse,
ikke gjort noen forberedelser på et liv hver for seg. De var lite foreberedt på omkostningene
ved en skilsmisse verken økonomisk eller på det personlige plan. Når par med barn under 16
år går skiller lag, må de møte til mekling. Mekler er barnas talsperson, og skal så langt det er
mulig sørge for at skilsmissen blir så skånsom som mulig for barna, og hjelpe foreldrene til å
gjennomføre bruddet på en god måte. Men en skilsmisse rammer på mange måter. Professor
Ola Grytten er sitert i flere aviser hvor han sier at ”det er lønnsomt for samfunnet at folk
holder sammen”. Professoren setter fingeren på noe viktig når han peker på kostnadene ved
skilsmisser, som han mener er svært høye og har store samfunnskostnader, i tillegg til de
mange personlige utfordringene skilte par kommer opp i. Her vil jeg påpeke noen av de
utfordringene ikke minst barna blir utsatt for ved en skilsmisse.
Økonomiske utfordringer som kan oppstå ved skilsmisse
Som mangeårig familiemekler opplever jeg gang på gang at parene ikke har vurdert alle
omkostningene en skilsmisse fører med seg.
La oss gå tilbake til det unge paret som går fra hverandre. Skilsmissen får store konsekvenser
både for de selv og for de 3 barna som de har sammen.
Ingen av de har råd til å sitte med huset som de eier sammen, så huset blir lagt ut for salg, og
begge to må ut på boligjakt. På et allerede stramt leiemarked er prisen høy for å leie, og når en
er alene er det vanskelig å få lån som er stort stort nok til å kjøpe en ny bolig. Ingen hadde fått
noe nytt sted å bo, begge to må kanskje leie en mindre leilighet i en annen del av byen langt
bort fra bomiljø, skole og venner. Det er dobbelt så dyrt å leie to boenheter, som å bo i felles
hus/leilighet. Velger foreldrene delt bosted for barna, er det ingen av de som vil få noe særlig
fordel av offentlige støtteordninger.
Mitt par har valgt ut fra barnas alder at barna skal ha fast bosted hos mor, og far skal ha
samvær. Far blir da den som skal betale bidrag. Far vil få et høyt barnebidrag de første årene,
noe som igjen vil svekke hans muligheter for å kjøpe egen bolig. Han blir tvunget til å arbeide
mer og tjene mer, mens mor blir mer og mer alene om omsorgen for barna, noe som igjen
fører til slitasje og større sykefravær. Senter for arbeidsforsking gjorde for noen år siden en
beregning på hvor mye et samlivsbrudd koster arbeidsgiver og kom da fram til at hvert brudd
koster ca. 80 000 kr (Sorg uten Blomster).
Mange barn mister et trygt tilholdssted
Barna mister det trygge fotfestet som hjemmet og rommet har vært. I en tid da foreldrene har
nok med sin egen sorg og krise, mister også barna fotfestet. Hjemmet og rommet er ofte
trygge baser for barna som er gode å ha i en usikker tid, men nå lever de med usikkerhet om
hva fremtiden vil bringe. De mister lekekamerater fordi de må flytte til en annen skolekrets.
De kan bli vanskelig å ha god kontakt med begge foreldre, fordi far eller mor flytter langt bort
og avstanden blir for stor for jevn kontakt. Barna lever med en usikkerhet og er ofte i en
konfliktsone som de kan ta skade av. Undersøkelser viser at 3 av 10 par er i konflikt et år etter
samlivsbruddet.
Mitt par hadde ikke tenkt over hva det innebærer for barna at de skiller seg, og hadde ikke sett
hvor vondt det var for barna å ikke vite noe annet enn at far og mor skal skilles. Ikke viste de
hvor de skulle bo og heller ikke hvilken skole de skal begynne på til høsten. Får de fortsette i
samme klasse, beholde kamerater og gå på de samme aktivitetene.
Det er viktig at foreldrene forbereder skilsmissen godt og har svar på de viktige spørsmålene
barna stiller seg. Som foreldre kan en ikke bare si til barna at nå skal mamma og pappa
skilles, barn må vite hva med meg. Det gjelder hvor skal jeg bo, hvor mor skal bo og hvor far
skal bo. Hvordan blir det med jul, med sommerferien osv?
Psykisk og sosial belastning
Skilsmisse er en psykisk og sosial belastning som får utslag i økt sykefravær, mer depresjon,
mindre livskvalitet. Det kan og legges til at noen opplever det motsatte, og at bruddet en
nødvendighet for alle parter), men mange sliter.
Barn trenger gode foreldre, og alle ønsker å være gode foreldre. I en krise som et
samlivsbrudd er, tenker en ikke alltid klart. Da er det viktig å sette ned tempoet.
Paret som kom til meg i dag sendte jeg hjem med beskjed om å gjøre hjemmeleksa si, for så å
komme tilbake.
Hjemmelekse
De må gjøre klare avtaler seg imellom om deling av økonomien. Kanskje skal den ene bli
boende igjen i siste felles bolig, mot å betale husleie til den andre. Da gir en både seg selv og
barna litt mer tid til å tilpasse seg den nye situasjonen.
Tenk igjennom hvordan en vil sikre barna god kontakt med begge foreldre etter bruddet.
Minst mulig flytting. Ja, ikke bare foreldre, men skole, venner, besteforeldre, fritidsaktiviteter
m.m.
Tenk igjennom et år som foreldre uten å være par. Hvordan skal vi fordele ferier, høytider,
bursdager, hunder og katter? Og så skal de skrive en avtale om det de er enige om. Og husk,
barn skal høres og det skal legges avgjørende vekt på hva barna ønsker etter som de vokser til.
Så er det mange andre viktige spørsmål å ta stilling til.
Som mekler i mange år, er det ikke fritt for at jeg noen ganger tenker at dette paret gir opp for
tidlig. Undersøkelser viser også at mange angrer i etterkant på skilsmissen. ”Å stå an av” heter
det i Nord-Norge. Hold ut, det blir lettere etter hvert. når unger skriker, begge jobber mye, det
blir flest hverdager, kan det være fristende å gi opp. Men familien er for verdifull til det. Søk
heller hjelp på et familievernkontor eller andre.
Det som synes å være helt klart er at skilsmisser koster samfunnet store summer, men den
som mest merker det er den som står midt oppe i bruddet, mor og far og til sist barna som er
den svake part. Av hensyn til barna skal flere ta seg god tid før de velger å skilles.
Jon Aarsland
Leder
Familievernkontoret Jæren og Dalane