«Vi trenger å identifisere tidstyvene. Når vi må strekke oss

Download Report

Transcript «Vi trenger å identifisere tidstyvene. Når vi må strekke oss

«Vi trenger å identifisere tidstyvene. Når vi må strekke oss
mellom ulike behov, blir vi stresset og sliten.»
Frode Thuen, professor i psykologi
Veier ut av
tidsklemma
Hun finner fram fotballutstyr til Heine. Trøye, shorts,
sko. Markus skal på turn.
– Hjemme er jeg bevisst på å være bare mamma. Da
skal jeg lytte med de store ørene og det varme hjertet.
Høre på historiene deres. Men jeg har ikke lett for å legge
fra meg jobben. Ungene sier at jeg er fjern. «Jeg skal bare
ditt, og bare datt». Det jobber jeg med, å være til stede for
dem også mentalt. Derfor prøver jeg å kutte ut å svare på
mailer og sms før klokka 21.30 om kvelden. Men det
holder hardt, sier hun og smiler.
Når det blir for mye, går det ut over ektemannen. Med
stress kommer gjerne anklager om at han ikke gjør nok
hjemme. Siden ektemannen har lang reisevei, og dagpendler fram og tilbake mellom Harestua og Oslo, er det
Brita som har ansvaret for mat, klær og logistikk morgen
og tidlig ettermiddag. Det går i ett helt til Geir kommer
hjem rundt klokka 17 og avlaster.
– Jeg er blitt mer bevisst på hva kjefting gjør med
forholdet vårt. Derfor prøver jeg å forandre væremåte.
Det blir ingen god dialog og stemning når vi glefser til
hverandre. Da er det bedre å roe seg ned, og snakke
sammen seinere. Dessuten handler det vel mest om
hvilke forventninger vi har til oss selv. Kanskje er det
både reint og ryddig nok i huset. Og jeg tar meg i å tenke
at alt dette perfekte ikke skal styre meg, sier Brita.
Terapeutene ber deg tenke
gjennom hva som kan hjelpe
deg ut av tidsklemma.
h Hva er viktig for deg
(verdier/behov). Hva vil
du skape? Sett opp mål
og delmål.
h Hva er du fornøyd med
og hva vil du endre på?
h Gjør klare prioriteringer
og valg.
h Tydeliggjør hvilke
rammer og grenser du har.
h Redusere arbeidsmengde
og aktivitetsnivå.
h Få bedre rutiner,
mer orden og struktur.
h Styrk relasjonen til deg
selv og de rundt deg.
Vær til stede, i deg selv
og overfor andre.
h Forstå egne og andres
behov og intensjoner
h Få bedre kommunikasjons- og forhandlingskompetanse.
h Ha mer realistiske
forventninger til hva som
er mulig å få til.
h Bedre stresshåndtering.
Kilder: Bjørk Matheasdatter,
Frode Thuen
Huskebok: I Brita Bollum Malas «hjerne», ei lita notisbok, skriver hun opp alt hun ikke
må glemme. Sånn som fotballtreninga til Heine (6).
Thuen nikker:
– Moderne familier er servicegenerasjonen. Selv lager
jeg fortsatt matpakke til sønnen min på 18. Det burde
jeg nok ikke gjøre, innrømmer han og smiler beskjemmet.
Ifølge ekspertene er det flere grunner til at så mange
av oss strekker strikken for langt. Vi er ambisiøse, pliktoppfyllende, vi tar ansvar, er engasjert og interessert.
Men det kan også være at vi har behov for anerkjennelse
og er redde for å gå glipp av muligheter.
– Hvis du skal få et bra liv, må du vite hva som er viktigst for deg. Hva du har lyst til, og hvilke verdier du har.
Er det karriere? Nære relasjoner? Trygghet? Fin fasade?
Å være til nytte? Spør Bjørk Matheasdatter.
For Brita Bollum Mala er svaret opplagt:
– Det er å være ærlig og tro mot meg selv. Lenge trodde
jeg det var viktig for meg å få hvite vegger hjemme. Det
har jo alle, og jeg ble påvirket. Jeg maste på mannen min,
og mente at vi måtte male. Men så skjønte jeg at det
likevel ikke var så viktig. Det viktigste var et godt familieliv og parforhold. Med lite overskudd er det spesielt
vesentlig å finne ut hva som betyr mest.
Sascha bjeffer iltert når Brita og Heine kommer inn døra
hjemme. Valpen er 11 måneder gammel, og ennå ikke fullt
78
MAGASINET
25. mai 2013
dressert. Og hundehold tar tid. Sascha må luftes to timer
pr. dag. Brita var ikke forberedt på at bikkja ville være så
vilter at barna hennes ikke makter å holde den i tømmene, og derfor ikke kan ta den med på tur.
– Vi ville så gjerne ha hund, men trodde ikke det var så
mye arbeid. Men når totalen av belastning på jobb og
hjemme blir for mye er det
mitt ansvar å velge bort noe.
På kjøleskapet henger to invitasjoner. Vårgruppa i
klassen til Heine, der Brita er med, inviterer til hyggelig
samvær. For datteren Julie (11) er det snart klassefest til
inntekt for leirskole. Brita har meldt seg til å være vakt og
lage pizza. Men Brita har også bestemt seg for at familien
ikke trenger å delta på alt som skjer av aktiviteter i skole
og nærmiljø.
– Tid uten planer er nok det jeg setter mest pris på. Å
være sammen med ungene uten at vi skal noe spesielt.
Årsaken til at jeg strekker strikken for langt ligger i meg
selv, sier Brita og dekker på bordet sammen med Markus
(14).
Det er han som har laget middagen i dag. Både han og
Julie har noen faste plikter.
Brita ser på klokka. Om en time må hun ut av huset
igjen. Først skal hun hjelpe Heine med leksene, og hun
må skifte – før møtet i Utdanningsforbundet begynner
klokka 18.00.
Bjørk Matheasdatter møter stadig folk som har problemer med å slappe av. Personer som hele tida må gjøre
noe, hvis ikke blir de rastløse og engstelige. Terapeuten
treffer mange som ikke kan sette seg ned før alt er ryddig
hjemme. Til og med putene i sofaen må være stablet
riktig.
Mange blir avhengige av jobben, av trening. Men er det
et indre eller et ytre press? Er det mulig å senke kravene?
– Skal du forandre på et sånt livsmønster må du ta
grep. En god start er å stoppe opp og legge merke til hva
du tenker og føler, og hvordan du handler. Forsøk å se
deg selv utenfra. Vil du la skoene i gangen irritere deg,
eller kan de fortelle deg at du er heldig som har noen å
komme hjem til? Mange forteller at de har hodet fullt, og
at de går på autopilot. Men skal vi få det bra må vi finne
ut hva og hvor mye vi vil fylle livet vårt med.
– Par som krangler mye snakker om kaos i hverdagen.
Men jo travlere livet er, jo viktigere er det med orden og
struktur. Hva skjer denne uka? Er det kollisjoner? Hvordan kan det løses? Slike spørsmål er det viktig å stille seg,
sier Thuen.
Terapeutene mener likevel at det bør være rom for
slingringsmonn. «A/S styr og stell» begynner når barna
er små. De tar fort mye plass, så derfor er det viktig at
strikken ikke er for stram.
– Vi trenger å identifisere tidstyvene. Når vi må strekke
oss mellom ulike behov, blir vi stresset og sliten. Grensene er inni oss. Vi utsettes for mange fristelser, mange
tanker. Drømmer du om en fjelltur, men klarer ikke å
glede deg fordi du tenker på alt du skal gjøre etterpå, blir
det ikke påfyll. I stedet tappes du for energi. Mange vil
oppleve at de ikke greier å skru av den knappen. Så for å
få mer overskudd er det lurt å legge en plan, sier Thuen.
Kanskje på tide å innføre NOK- punktet?
Hjemme på Harestua er barnehageklærne byttet ut
med tunika og penbukse. Brita stryker raskt lipgloss over
leppene, før hun samler sammen dokumentene til ettermiddagsmøtet. Igjen ser hun på klokka. Den er straks
fem, og møtet hennes nærmer seg. To minutter seinere
møter hun ektemannen Geir i døra. Han har akkurat
hastet hjem fra jobben som porteføljeforvalter i Hafslund
i Oslo, fem mil unna.
– Geir har pendlet i alle år. Når han kommer hjem om
ettermiddagen er det mitt første pust i bakken. Da tar
han over slik at jeg kan ta meg en joggetur. h
[email protected]