Transcript I-PALS 2012-2014 - Palskonferansen

16.09.2013
I-PALS
2012-2014
”Læringsmiljø, prososial atferd og lesing”
Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen
16.09.2013
Side 1
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
I-PALS
• 19 skoler fra hele landet deltar i utviklingsprosjektet:
”Læringsmiljø, prososial atferd og lesing”
gjennom utprøving av kartleggingsverktøyene:
”Dynamisk kartlegging av sosiale ferdigheter ” 1-7 klasse
”Dynamisk kartlegging av lesing” 2-5 klasse
16.09.2013
Side 2
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Hovedprinsipper for “Respons til intervensjon” (RtI)
• Dynamisk kartlegging for å vurdere elevenes
skolefaglige og sosiale/atferdsmessige ferdigheter
• Motivasjonsfremmende læringsstrategier og
forskningsbaserte metoder/intervensjoner
• Systematisk oppfølging/evaluering for å avgjøre
effekten av de skolefaglige og
sosiale/atferdsmessige intervensjonene
Side 3
1
16.09.2013
Vurderingsbegreper
• ”Benchmark”
• kort vurdering(kartlegging) av elevenes ferdighetsutvikling
(skolefaglig/sosialt) basert på hva som er forventet
utviklingsnivå på alderstrinnet. Hvilke elever er i god
utvikling – hvilke elever trenger mer individuell støtte?
• ”Progress Monitoring
• regelmessig og gjentagende vurdering (kartlegging) av
elevens utbytte av de tilpassede intervensjonene. Virker
det eller må vi foreta endringer?
Side 4
Dynamisk vurdering av sosiale ferdigheter
”Progress Monitoring Tool” – PMT
• 12 vurderingsledd for
• Universell kartlegging – 3-punktskala
• Oppfølgende kartlegging – 6 punktskala
• Datavurdering
• Tilpasset PALS-modellen av Atferdssenteret etter Sprague, Pennefather, Marquez, Yeaton & Marquez,
2011, basert på Walker & Severson, 1992; 2002)
Side 5
Side 6
2
16.09.2013
Evaluering av ”Dynamisk vurdering av sosiale ferdigheter ”- 2013
• Relativt enkel å fylle ut skjemaet for elever som fungerer bra.
• Utsagnene er greie og tydelige med gode og tydelige presiseringer.
• Ga god informasjon om elever som viser problemer selv om disse stort sett var
kjent fra før.
• Positivt at flere som har kjennskap til elevene, gjennomfører kartleggingen –
enten sammen - eller hver for seg for så å sammenholde skåringen.
• Når lærerne ser nytten av kartleggingen i et mer langsiktig perspektiv (ikke
pliktutfylling), blir de mer positiv til bruken av den.
• Gir informasjon på individnivå, klassenivå og skolenivå
• Viktig at alle får et eieforhold til kartleggingen og at det danner et felles grunnlag
i personalet for diskusjoner og oppfølging av elever som trenger ekstra støtte –
også for vurderinger i ressursteam.
• Nyttig redskap i utviklingssamtaler med elever og foreldre – konkretisering av mål
for utvikling både i skolen og hjemme.
16.09.2013
Side 7
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Dynamisk vurdering av leseferdighet
• Utvikling av en norsk versjon av DIBELS” – ”Dynamic
Indicators”of Basic Early Literacy Skills ” med innhold som er
tilpasset norske elever
(CTL - Center on Teaching&Learning, Univerity of Oregon)
• Leseflyt er en av de beste målene for leseferdighet
- nøyaktighet
- flyt
- automatisert prosess
- forståelse
Benchmark
• Kartlegging 3 ganger i året (høst, vinter, vår)
• Alle elever leser høyt tre forskjellige tekster av lik vanskelighetsgrad ved hver
kartlegging (1 minutt)
• Antall riktige ord telles – nøyaktighetsprosent - kvalitet på lesingen
• Kompletteres med ”Gjenfortelling av innhold”
• Understreke at hurtiglesing uten forståelse verken er hensikt eller mål for
kartleggingen
• Oppdage ”hurtiglesere” som ikke får med seg innholdet (noen få)
• Understreke betydningen av at forståelse er det vesentligste
• Trygge lærerne på at kartleggingen gir et riktig bilde av leseferdighet og
forståelse
• Inndeling i percentiler
• Under 20 percentilen – indikerte tiltak
• Mellom 20 – 40 percentilen – selekterte tiltak
• Over 40 percentilen – universelle tiltak
3
16.09.2013
Skåringshefte for lærer
3. klasse
Dynamisk vurdering av leseferdighet - Benchmark
Navn:_____________________________________________________
Lærer: __________________________
Skole: __________________________ Skoleår: __________________
Sett ring rundt den midterste skåren (median)
Benchmark 1
Dato
Tekst
Antall ord korrekt
Antall ord feil
Nøyaktighet
(prosent)
Gjenfortelling –
antall ord
Gjenfortelling –
kvalitet (1-4)
16.09.2013
1
2
Benchmark 2
3
1
Side 10
2
Benchmark 3
3
1
2
3
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
”Progress Monitoring”
• Ca. 20 tekster på hvert trinn – lik vanskelighetsgrad
• Anvendes for løpende vurdering av elever etter intervensjoner på
selektert og indikert nivå for å måle progresjon – f. eks. hver 14. dag
eller etter behov.
• Etablere progresjonslinje - baseline og mål (halvårlig/årlig)
• PM-tekstene kan være på klassenivå eller under (avhengig av
lesenivå)
• Tekstene kan også brukes til repetert lesing når de ikke lenger er
aktuelle for vurdering av eleven
Ville dyr på besøk
Dynamisk vurdering av leseferdighet
Klasse……..
Benchmark 1
Sett deg godt inn i skåringsreglene.
Gi eleven følgende instruksjon:
Denne historien heter (eller handler om) (si tittelen/overskriften på teksten høyt samtidig som du peker på den). Les historien høyt for meg!(pek på første linje på arket). Gjør ditt beste!
Hvis du stopper opp fordi du ikke kan et ord, kommer jeg til å si ordet høyt slik at du kan fortsette lesingen. Les til jeg sier ”stopp”!
Det kan det hende jeg ber deg fortelle om hva du har lest. Start her (pek
16.09.2013
Side 12
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
4
16.09.2013
Ville dyr på besøk
0
Ole bodde i et hus på landet. Ole likte naturfag på skolen, men
15
15
mest av alt likte han å se ville dyr ute i naturen. Av og til fikk
33
33
de besøk av rev og rådyr. Ole kunne stå i vinduet og se på dem.
48
48
Særlig reven var ivrig. Den luktet at det var høner i hønsehuset
62
62
63
og ville gjerne ha en til middag.
75
63
En kveld hørte Ole skritt på terrassen. Gjennom vinduet så han
75
89
89
et stort hode. Han ble litt redd og ble sittende helt stille. Hva
105
105
var dette? Hodet snudde seg sakte rundt, og da så han hva det
120
120
var - en stor elg. Elgen sto helt rolig og stirret på seg selv i
136
136
vinduet. Den virret litt på hodet. Ole ble redd for at den trodde
148
148
162
177
192
206
222
237
den så en annen elg. Ole visste at elger kunne bli veldig sinte
og stange mot hverandre med full kraft.
162
177
Akkurat da kom Kari inn i stuen. Hun var Oles lillesøster og
bare tre år gammel. Hva er det, spurte hun da hun fikk se det
store hodet. Hun løp bort til vinduet, mens hun lo høyt. Da
elgen fikk se Kari, trakk den hodet til seg. Den hoppet ned fra
192
206
222
237
251
251 terrassen, rev med seg to stoler og et bord og forsvant i full fart. 266
266
Da Ole fortalte mor og far om elgen, ble de litt redde. Far sa at 280
280
han aldri hadde hørt om at elgen stanget inn ruter. Noen dager
282
senere kunne de lese i avisen at en elg hadde knust en stor rute
og løpt inn i en butikk som solgte bøker. Den ødela mye før
den fant døren og løp ut igjen i skogen. Kanskje det var den samme
elgen?
16.09.2013
Side 13
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Dynamisk vurdering av leseferdighet
Klasse……..
Lesing ‐ vurdering av alle tre lesestykkene
•Leser med adekvat tonefall, uttrykk, rytme og markerte pauser
•Retter seg selv for bedre å uttrykke meningsinnholdet
•Leser ord som gjentas i teksten mer automatisk etter hvert
•Bruker gode strategier for avkoding/gjenkjenning av ord
•Opprettholder meningsinnholdet selv med en del feillesninger
•Mister meningsinnholdet på grunn av feillesning
•Utelater ofte ord eller bokstaver
•Legger ofte til ord eller bokstaver
•Gjør ofte feil ved de mest brukte (frekvente) ordene i språket (for eksempel: og,
det, på, som, til etc.)
•Gjør ofte feil ved vanlige lydrette ord (for eksempel katt, melk, sol, lat etc.)
•Gjør ofte feil ved ikke- lydrette ord (for eksempel her, er, jeg, meg, seg, de etc.)
•Hopper over linjer
•Annet
16.09.2013
Side 14
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Evaluering av ”Dynamisk vurdering av leseferdighet” - 2013
• Selve kartleggingen har vært grei å gjennomføre – mer øvelse gir enklere gjennomføring.
• Forskjellig organisering – noen steder har kartleggingen vært gjennomført av
leseveileder/annen ressursperson – andre steder av kontaktlærer. Fordeler med begge
ordninger.
• Har god sammenheng med andre kartleggingsprøver/tester - nasjonal kartlegging i lesing
• Lesetekstene virker stort sett greie.
• Ulike tekster kan fungere forskjellig (for eksempel at noen elever liker faktatekster best).
• Entydige tilbakemeldinger på at elevene liker lesesituasjonen med en voksen (noen ganger
insisterer elevene på å høre resten av historien).
• Det virker også greit at andre som ikke kjenner eleven så godt fra før, foretar kartleggingen
• Relativ liten bruk av gjenfortelling – kvalitetskriteriene (1-4) har vært anvendt (lettest å
bruke gjenfortelling på narrative tekster).
• Noen har brukt PM-tekster til oppfølgende vurdering (og repetert lesing) – elevene
motiveres av direkte deltagelse i egen leseutvikling – bidrar til synlig progresjon.
• Nyttig redskap i utviklingssamtaler med elever og foreldre.
• Resultatene gir direkte tilbakemelding på hvordan skolen ligger an i forhold til en ”nasjonal
norm” - og hvordan ressurser bør settes inn for å øke leseferdigheten blant elevene.
16.09.2013
Side 15
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
5
16.09.2013
Side 16
Steg 1
Steg 2
Steg 3
Tilleggsvurdering
Undervisning
Alle elever
på hvert
trinn
Intensiv 1-5%
Individuell
vurdering
Individuell
undervisning
Universell
kartlegging
Individuell
Supplerende
5-10%
Høst
Vinter
vurdering
Vår
Kjerne
80-90%
Ingen
Differensiert
smågruppeundervisning i
forhold til
ferdigheter
Fortsetter
med ordinær
undervisning
Steg 4
Resultater/
oppfølging
2 pr. måned
1pr. måned
Trinnvis
vurdering i
klasserom
Side 17
6