Transcript Å lese i alle fag

”Jeg bare leser, og så håper
jeg på det beste.”
Om lesing og leseopplæring med
hovedvekt på ungdomstrinnet
Hva er leseferdighet?
Én mulig definisjon:
L=AxF
L = leseferdighet
A = avkoding
F = forståelse
Hva er leseferdighet?
Justert modell:
L=AxFxM
L = leseferdighet
A = avkoding
F = forståelse
M = motivasjon
Hva er leseforståelse?
En prosess der leseren
• trekker mening ut av og samtidig
• konstruerer mening
gjennom en interaksjon med teksten
(Snow 2002)
Ulike nivåer for forståelse



Evne til å hente ut informasjon fra
tekst.
Tolke og sammenholde informasjon.
Vurdere og reflektere over form og
innhold.
Leseforståelse
Faktorer som påvirker leseforståelsen:
 Ordforråd
 Språklig bevissthet
 Verbal hukommelse
 Oppmerksomhet
 Visuell forestillingsevne
 Generell intelligens
Bjorvand og Tønnesen Den
andre leseopplæringa (2002)
Den andre leseopplæringen:
En leseopplæring som tar sikte på å
utvikle leseferdighet som
•
•
et redskap for kunnskapstilegnelse
en kilde til opplevelse og undring
Utfordringer for den andre
leseopplæringen
(viderekommen leseopplæring)





Hvordan er elevens evne til metakognisjon?
Hvilke strategier har eleven til rådighet i møte
med tekst – og er eleven bevisst i forhold til
bruken av og hensikten med disse?
Hvordan står det til med elevens motivasjon?
Hvilken tekstkompetanse har eleven?
Hvordan arbeider eleven med en tekst for å
oppnå det resultatet hun eller han ønsker?
En god leser
”En god leser er ikke nødvendigvis en feilfri leser.
Men en god leser oppdager når det er noe han eller
hun ikke forstår. En god leser stopper opp og prøver
å finne ut av det som han eller hun ikke forstod. En
god leser leser relativt ofte og øker derfor gradvis
lesehastigheten sin. Da blir det enda lettere å lese.
Gode lesere har en betydelig fordel. De leser effektivt
og kan lett finne fram til opplysninger de trenger.
Skolearbeidet føles lettere, og de har større glede av
å lese.”
(Signatur 3, 2008)
Hva kjennetegner den erfarne,
kyndige leseren?
•
•
•
•
Denne lesergruppen har sikre og
automatiserte avkodingsferdigheter og et
adekvat ordforråd.
De er aktive både før, under og etter
lesing. De vet hvorfor og hvordan de leser.
De vet når de forstår, og hva de kan gjøre
når forståelsen bryter sammen.
De kyndige lesere er metakognitive. Det vil
si at de har styring og kontroll over egen
lesing så vel som egen forståelse.
Aspekter ved en velutviklet
lesekompetanse
Lesing som kulturell kompetanse og som
grunnleggende ferdighet
 Evne til metakognisjon/innsikt i egen
læreprosess
 Tekst- og oppgavekompetanse
 Motivasjon og bevissthet om at lesing krever
arbeidsinnsats
 Kjennskap til og bevissthet om målet med
lesingen
 Kulturell kontekst og kulturell bakgrunn
Undersøkelser viser at:








De færreste reflekterer over hva kapitlet kommer til å
handle om og hva de vet om temaet fra før.
De færreste leser nøkkelordene på første side i kapitlet.
De færreste ser på bilder.
De færreste blar gjennom sidene for å få en oversikt over
teksten.
De færreste ser på overskriftene i teksten.
De færreste stiller spørsmål om formålet med lesingen.
De fleste regner med at de skal svare på spørsmål i boken
i etterkant av lesingen.
De fleste leser fort for å bli raskt ferdig.
Spørsmålene var knyttet til Fra saga til cd, lærebok i norsk
for 8. klassetrinn, a-boken (Jensen og Lien 1997)
Noen konklusjoner

Anne C. Torvatn, (2002), Tekststrukturens innvirkning på
leseforståelsen – en studie av fire læreboktekster for
ungdomstrinnet og sju elevers lesing av dem.





Elevenes bakgrunnskunnskaper er viktig for deres forståelse
av tekster
Elevene tilpasset sin leseteknikk ut i fra oppgavene i
læreboken (matcheteknikk)
Vanskelig å se noen sammenheng mellom hvorvidt emnet
var undervist i klassen eller ikke, og elevenes lesning
Tekstene krevde et svært høyt abstraksjonsnivå for å bli
forstått
Tekstene henvender seg til en rekke ulike grupper, og skal
ivareta ulike hensyn. Det er derfor ikke overraskende at de
fremstår som fragmentariske
Hva er en fagtekst?
Hovedmålet med denne teksttypen er at
et faglig innhold skal formidles og læres
for å kunne bli brukt i ulike
sammenhenger. Selv om lærebøker har
en sentral plass i skolen, finnes det flere
andre teksttyper innen kategorien
fagtekster; avisartikler, artikler fra ulike
magasiner, leksikonartikler og digitale
sakprosatekster.
Leseutfordringer på tekstnivå


Sjanger
Teksttype
Hva er sjanger?

Sjangrer er normer for hvordan
kommunikasjon skal foregå i ulike typer
situasjoner





Kommunikative størrelser
Styrt av normer
Relatert til en sosial og kulturell kontekst
Dynamiske
Sjangrene gir også mønstre for måter å tolke
en tekst på
Struktureringsprinsipp

Tidsrelaterte tekster


Kronologi
Tekster som ikke er relaterte til tid
 eksempel – generalisering
 årsak – virkning
 problem – løsning
 argumentasjon - konklusjon
Hva er teksttype?





Den narrative teksttypen
Den beskrivende teksttypen
Den argumenterende teksttypen
Den utgreiende eller forklarende
teksttypen
Den veiledende eller instruerende
teksttypen
Er noen fagtekster
vanskeligere å lese enn andre?
”Ja, det kommer an på, det må være interessant, du
må liksom gidde å lese det. Det meste blir interessant
hvis du bare gidder å lese det. KRL er ganske kjedelig,
det står liksom mye av det samme hele tiden. Det er
ikke noe særlig vanskelig at mennesker tenker sånn og
sånn, det kan du fra før av. Hvis jeg ikke bryr meg, så
blir det ganske kjedelig (…)Jeg syns naturfag er ganske
slitsomt. Det er så mye rart, holdt jeg på si, i norsk
også, det kan være litt sånt tungt stoff der. Hvis
læreren ikke har gått gjennom det før, så må jeg
konsentrere meg skikkelig, og så må jeg lese det om
igjen, helt til jeg forstår - og så blir jeg noen ganger
interessert.”
Er noen fagtekster
vanskeligere å lese enn andre?
”Ja, jeg har opplevd at hvis det er noe vi har holdt på
med i naturfag som er sånn ekstremt kjedelig, sånn at
man bare sitter og leser det, og hvis man ikke har noen
interesse av å lære seg det som står der, så får man
det ikke med seg, så da må man lese det om og om
igjen, og det blir veldig kjedelig. Men i samfunnsfag, så
har vi holdt på med lov og rett, og det er veldig
interessant, for det har vi ikke lært noe om før, og da
sitter alt etter at man har lest det en gang. (…) Egentlig
er naturfagbøkene veldig lettleste…”
Leseutfordringer








Tettpakka
Gammeldags
Formler
Forskningsspråk
Vanskelige ord
Lange tekster
Voksent språk
Tett skrift
Leseutfordringer på ordnivå






Fagterminologi
Abstrakter
Nominalisering
Problematiske verb og adjektiv
Sammensetninger
Metaforer
Ord i fagtekster:
Fagterminologi
Materie
Levende organisme
Dyr
Rovdyr
Kattedyr
”Gatemix”
Metamorfose og Veslepus
Ulike lesekulturer
Å lese hjemme og på skolen

Dagliglivets domene


Det spesialiserte domenet


Erobring av dagliglivets kunnskaper og
språk
Systematisk faginnlæring
Det kritiske domenet eller
refleksjonsdomenet

Vi drøfter, diskuterer og evaluerer
kunnskapen fra de to andre domenene
Ulike lesekulturer
Å lese hjemme og på skolen



Blomstene på enga -> plantefamilier
Kjøttkakene til middag -> proteiner i
forhold til karbohydrater
Bilen på parkeringsplassen -> ulike
kommunikasjonsmidler

Den læreren som vil jobbe godt og
effektivt med elevenes leseutvikling, må
bygge bro til lesekulturen generelt og til de
ulike fagenes tekstkultur spesielt.
Ord i fagtekster:
Andre abstrakter
Utdraget er hentet fra en lærebok i norsk for 6. klasse, Ord for alt og teksten handler om å lage
et radioprogram:
Klassen går på lufta. Klassen lager et radioprogram.
Forberedelser i klassen:
Lag en idémyldring på tavla om hvilke innslag programmet skal inneholde.
Hvem skal være mottakere av programmet?
Hvor lang tid skal programmet vare?
Del dere i grupper og velg ut innslag som hver gruppe ønsker å lage.
Bli enige om hvor lang tid hvert innslag skal vare.
Få tak i så mange kassettspillere med mikrofon som mulig, slik at flere grupper kan arbeide
på samme tid.
Dere går i gang i grupper:
Snakk sammen i gruppene om hva dere skal ha med i innslaget deres. Det kan for
eksempel være intervju, opplesning, debatt, telefonoppringning, musikk…
Fordel oppgaver.
Arbeid med opptakene til dere er fornøyd.
Bind sammen innslagene deres i den rekkefølgen dere ønsker.
Skriv tid og innhold utenpå kassetten.
(Ord for alt 2000)
Nominalisering










Relasjon
Konstruksjon
Definisjon
Beskrivelse
Betydning
Klassifikasjon
Kontrast
Representasjon
Registrering
Supplement
Noen problematiske verb








Relatere til
Konstruere
Definere
Klassifisere
Argumentere
Resultere
Systematisere
Representere
Noen problematiske adjektiv







Sannsynlig
Tilfeldig
Resultatløs
Resultatorientert
Uoversiktlig
Betydelig
Spesifikk
Ord i fagtekster:
Sammensetninger













Ultrafiolett
Hudskader
Bølgelengde
Energirik
Mangelsykdom
Fuglearter
Sannsynlighetsregning
Tallfeste
Førstepremie
Feriepenger
Toveiskommunikasjon
Radioprogram
Telefonoppringning
Sammensetninger er ofte
språkfeller

Det er et grunnleggende prinsipp i
norsk at sammensatte ord skal skrives i
ett ord, f.eks soverom. Til dette
prinsippet svarer det et annet:
Usammensatte ord skal skrives for seg
(særskrives). Som regel byr ikke dette
på problemer, men noen ganger blir det
vanskelig.
En språkfelle
Sær deling av ord:

Lamme lår

Ananas biter

Fri syre

Pult ost
Mange har en tendens til å skrive delene av sammensatte ord
hver for seg. Er det likt trykk på hvert ord dreier det seg ikke
om en sammensetning, mens trykkmønsteret hovedtrykk +
bitrykk viser at vi har å gjøre med et sammensatt ord.
Eks. billig bok/billigbok, små jenter/småjenter
Her gjelder det å bruke språkfølelsen.
Ord i fagtekster:
Sammensetninger



Påskeferiebrun
Hytteweekend
Peiskos
Metaforer og idiomatiske
uttrykk















Statsråden ryddet plass til møtet
Nåla i høystakken
Statsråden ryddet opp
Politiske rådgivere advarer mot broilere
Ett bein i hver klubb
Hun fikk hakeslepp
Sette sinnene i kok
Som plommen i egget
Hele livet på bortebane
Oppvask på bakrommet
Han betaler også hushjelpen svart
Fikk bein å gå på
Møte seg selv i døra
Jeg har noe på hjertet
Meler sin egen kake
Metaforer i dagligspråket







«Det rant over for meg»
«Jeg tente på ideen med en gang»
«Det er et hett tema for tiden»
«Jeg ser hva du mener»
«Jeg får ikke tak i det du mener»
«Nå er du helt på viddene, altså»
«Det var litt av en-god-dag-mannøkseskaft-samtale»
Å vurdere egen forståelse:
”Knyttneve-prøven”







Velg en bok, finn en vilkårlig side.
Legg den ene hånden flatt ved siden av teksten.
Les teksten.
Hver gang du kommer til et ukjent ord, bøyer du en
finger.
Blir den flate hånden til en knyttneve, er teksten
kanskje litt vanskelig.
Prøv 2-3 sider til.
Hvis du også her finner 5 vanskelige ord, bør du
vurdere å finne en ny bok.
(Fritt etter Susan M. Glazer)
Å lese i alle fag
”Educational failure is linguistic failure”
Michael Halliday


Å mestre fagets språk er på mange måter det samme
som å mestre faget.
I skolen er det en forutsetning at elevene erobrer
dette språket
Hva er leseforståelsesstrategier?

Leseforståelsesstrategier er mentale
aktiviteter som leseren velger å
iverksette for å tilegne seg, organisere
og utdype informasjon fra tekst, samt å
overvåke og styre sin egen
tekstforståelse.
Bruk av lesestrategier
Elevene oppgir to typer strategier:
1.
De leser om igjen hvis de har lest
ukonsentrert eller tenkt på noe annet
- noe svært mange sier at de ofte
gjør.
2.
De spør læreren eller foreldrene om
hjelp hvis det er noe de ikke forstår.
Bruk av lesestrategier
–
–
–
–
Har du fått leseopplæring på skolen de siste årene?
Leseopplæring? Hva er det for noe?
Når læreren gjennomgikk hvordan tekster i ulike
sjangrer er bygget opp, eller når hun la vekt på
virkemidler som er brukt i tekstene. Tenker du ikke
på det som leseopplæring, da?
Jeg har egentlig aldri tenkt på det. Jeg bare tenker at
det liksom er norsk. Jeg vet jo at det liksom går ut
over skrivenivået, men…I syvende så hadde vi sånne
turer til biblioteket med hele klassen og så fikk vi
anbefalt bøker og så skulle vi skrive en sånn … skrive
om en bok som vi leste. Det var ganske artig, syns
jeg.
Læreren som formidler og
veileder
Når en ny strategi skal læres, bør
læreren:



Forklare hva strategien går ut på
Vise hvordan strategien anvendes
(modellere strategien)
La elevene selv trene på å anvende
strategien
Leseforståelsesstrategier
Fire utvalgte strategier:




Foregripelse/forkunnskaper
Oppklaring
Spørsmålsstilling
Oppsummering
Foregripelse/forkunnskap
Foregripelse (å spå) vil si å stille opp
antagelser om hva teksten kommer til å
handle om, på grunnlag av overskrifter, bilder
eller et kort overblikk, og det kan ta form av
kvalifisert gjetting om hva som følger videre i
teksten.
Det innebærer også å trekke slutninger på
grunnlag av det leseren allerede vet, og
sjekke disse fortløpende under lesing. Disse
aktivitetene handler med andre ord om
aktivisering av relevante forkunnskaper.
Spørsmålsstilling
Det å stille spørsmål til teksten handler
om å identifisere viktig informasjon i
teksten og å teste egen forståelse.
Oppklaring
Oppklaring innebærer å vurdere om noe
i teksten er spesielt vanskelig å forstå,
samt hva en kan gjøre for å reparere
manglende forståelse.
Oppsummering
Oppsummering innebærer at eleven må
rette oppmerksomheten mot
hovedinnholdet i teksten, noe som
betyr at hun eller han må skille mellom
viktig og mindre viktig informasjon.
Gruppedialog




”Sylvia Spådame” kan representere
strategien foregripelse.
”Nysgjerrigper” kan representere
strategien spørsmålsstilling.
”Frøken Detektiv” kan representere
strategien oppklaring.
”Cowboyen Sam” (med lassoen) kan
representere strategien oppsummering
Pearson og Fielding (1991)
Elever forstår og husker innholdet i en
tekst bedre:


Når de omformer ideene som de møter i
teksten
Presentere dem i en ny og annerledes
sammenheng
Aktiviteter for å utvikle
forståelsesstrategier
Før vi leser – mens vi leser – etter at vi har lest
 BISON-overblikk
 VØL-skjema
 Tankekart
 Jeg vet-tekster
 Nøkkelord
 Å stille spørsmål til tekster
 Tokolonnenotater
 Trekolonnenotater
 Loggskriving
 Definisjoner
Før jeg leser en tekst


Hva er jeg ute etter? Lese for hygge eller for
å lære noe? I så fall lære om hva?
Ta et overblikk over teksten. Hvordan er den
bygget opp? BISON-overblikk:





B: bilde og bildetekster
I: innledning
S: siste avsnitt
O: overskrift
N: NB-ord
VØL-skjema
Dette vet jeg…
Dette ønsker jeg å
lære mer om…
Dette har jeg lært..
VØSL-skjema
(Veiledning til læreplan i norsk, skriftlige tekster)
Dette vet jeg
om
jødedommen
Dette trenger
jeg å lære om
jødedommen
Slik vil jeg
lære om
jødedommen
Dette har jeg
lært om
jødedommen
Mens jeg leser
Stopp og tenk:
 Hva leste jeg nå?
 Var det ord jeg ikke forstod?
 Hva er spesielt interessant?
 Hva tror jeg neste avsnitt handler om?
Ulike former for ordkart
(ordbank)
Disse ordene
kjenner jeg
Jeg tror jeg vet hva
disse ordene betyr
Disse ordene er
ukjente for meg
Ulike former for ordkart
(ordbank)
Et nytt
ord
Som betyr
Og kan brukes i en setning
Kamuflere
Skjule
Eggene i reiret har farger som
kamuflerer
Hekke
Legge egg i et reir og ruge
dem ut
Mange fugler hekker i fjellsiden
Fugleberg
Fjellside med reir tett i tett
Sjøfuglene samler seg i
fugleberget
Ideer til hvordan lesing kan
målrettes






ta på den hvite hatten/brillene og les teksten.

let etter fakta og detaljopplysninger.
den røde hatten/brillene og les.

hvilke følelser gir teksten?
den svarte.

hva likte du spesielt dårlig?
den gule.

hva likte du spesielt godt?
den grønne.

let etter nye ideer, tanker som dukker opp under lesing.
den blå.

hva handler teksten egentlig om?
(inspirert av deBonos ”thinking hats”)
Å snakke seg til innsikt
Eirik (10 år): Hva er 2 ganger 3, Ane?
Ane (8 år): 2 ganger 3 er 6
Eirik: Du må bare si svaret, ikke
oppgaven. 3 ganger 4, da?
Ane: ..ææ… 3 ganger 4 er 12. Jeg klarer
ikke å regne uten å si det
Etter at jeg har lest





Gjengi med egen ord det viktigste i
teksten
Hva var spesielt interessant?
Hva var vanskelig å forstå i teksten?
Har jeg lest eller opplevd noe lignende?
Hva kan jeg tenke meg å lese eller lære
mer om?
Jeg har lest at…
Jeg har lest at
 vulkaner er jordas ”sikkerhetsventiler”
 det blir vulkanutbrudd når trykket på
undersiden av jordskorpa blir for stort og
sprekker opp
 der lavaen fra vulkanen renner ut, kalles et
krater
 den raskeste lavastrømmen kan ha en fart på
30 km/t
Tokolonnenotater:
Bearbeiding av fakta
Dyr
Fakta om dyrene
Sjiraff
• Det høyeste dyret i verden
• Ingen andre dyr har så lang hals
Elefant
• Ingen sjiraffer har likt mønster på
kroppen
• Snabelen kan bli 2.5 meter lang
• Lukter med snabelen
Tokolonnenotater:
Argumentasjon
Påstand
Argument
Elever bør få sitte inne i friminuttet
• De må få arbeide hvis de har lyst
• Det kan være kaldt ute
Elever bør være ute i friminuttet
• En trenge rå lufte i klasserommet
• Elever trenger frisk luft
Tokolonnenotater:
Problemløsning
Problem
Forslag til løsning
Elever blir mobbet i friminuttet
• Elevene får sitte inne i friminuttet
• Elevene er sammen med fadderne
sine i friminuttet
• Lærerne blir med ut i friminuttet
Årsak og virkning
Tema: Fattigdom i India
Problem
Årsak
Virkning
Mange har ingen
skolegang
Har ikke råd til å gå på
skolen
Får ikke jobb uten
utdannelse
Mange blir syke
Fordi de har bare
skittent vann
De blir syke og noen
dør
Mange sulter
De har ikke penger til
mat. Det er tørke
De stjeler eller blir syke
og dør av sult
Loggbøker
En loggbok kan være en vanlig kladdebok eller
en ringperm. Loggboken bruker elevene for:





Å gi sine reaksjoner på en tekst eller et
undervisningsemne
Å bli seg bevisst sin egen læringsprosess
Å forklare begreper
Å gi respons
Å kommunisere med læreren
Læreren bør modellere hvordan loggboken er
tenkt å fungere. Vis for eksempel på lysark
Loggbøker
”Elev: Ja, vi hadde sånn oppå laben, hadde vi om grisehjerter og
drev og skjærte i det…
Intervjuer: Hva fant dere ut da?
Elev: At det var veldig ekkelt.
Intervjuer: I hvilken sammenheng gjorde dere det?
Elev: Vi hadde om hjerter og slikt og skulle bare skjære gjennom
så vi fikk se hva som var inni der, det var litt sånn…
Intervjuer: Indre organer?
Elev: Ja
Intervjuer: Vet dere hvorfor dere tok en gris?
Elev: Nei, det var vel fordi det var det eneste som var et eller
annet…”
”Ta sjansen”: Er du enig eller
uenig i påstandene?
Påstand
Netthinna ligger bakerst i øyet
Netthinna består av noen få sanseceller som fanger opp
lysstrålene
Tapper og staver er de to typene sanseceller vi har i netthinna
Stavene ligger konsentrert rundt et bestemt punkt på netthinna
kalt ”den gule flekken”
Det finnes sanseceller i det punktet som kalles ”den blinde
flekken”
Netthinna har tre typer tapper som er knyttet til hver sine farger
Den ene tappen er mest følsom overfor lilla/fiolett lys
Den mest vanlige formen for nedsatt fargesyn er rødgrønnfargeblindhet
Enig
Uenig
Fire retningslinjer for god
opplæring i leseforståelse




Ta konsekvensen av et konstruktivistisk syn
på læring og forståelse
Velg ut noen virkningsfulle lesestrategier som
du gjør deg godt kjent med
Legg en plan for hva du vil gjøre for at
elevene skal lære å bruke strategiene
Koble strategibruk og leseforståelse til
sentrale begreper innefor aktuelle faglige
tema
Tekster som er referert til:



Bråten, Ivar (red.) (2007): Leseforståelse. Lesing i
kunnskapssamfunnet – teori og praksis, Oslo
Maagerø, Eva og Tønnessen, Elise S. (red.) (2006): Å lese i alle fag,
Oslo
Roe, Astrid (2009): Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringa,
Oslo