GS1 Fokus nr. 1

Transcript GS1 Fokus nr. 1

Fokus
nr 1 P mai P 2014
gs1 – the global language of business
Effektiv sporing
Elektronisk
samhandling
Faghandel
satser på RFID og EDI
innhold Z leder
Bransjen må etterleve standardene
Initiativer fra STAND
4
6
Ta sporbarhet et stykke videre
8
24–27
Bedre sporbarhet i egen virksomhet
10
Bedre synlighet i varedistribusjonen
12
Suksesskriterier for vellykket implementering av STAND012
STAND013 DEPIP – Enhetlig dokumentasjon av
elektroniske meldinger for dagligvarebransjen
Ny og bedre kontrolltjeneste for strekkoder
17
18
19
Arbeidsprosessene må forenkles og effektiviseres
20
22
Varetelling fra dager til minutter
Handelskonferanse 2014
8–9
16
Sterk satsing på RFID – store effektivitetspotensialer
Hovedutfordringen er å dele
informasjon som allerede finnes
15
23
Storsatsing på EDI faktura og ordre
Viktig å involvere fagpersonell
24
25
Administrasjonskostnadene
ned – og økt kundeservice 26
Krafttak for bedre grunndata
og elektronisk samhandling 27
Ny matinformasjonsforordning
Skandinavia
ET SELSKAP I !#4 'RUPPEN
Vårt prisvinnende
softwaresystem er
Med nye websider
for: annet
levert blant
Merking • Sporing • Logistikk
• Prosessløsninger
til Minera
… ved bruk av RFID, STREKKODER og EDI
Egenutviklede programvareløsninger i samspill med hardware
www.act-systems.com
medlem av
dustrien, løsning for parkerings-hus og truckterminaler, PDA, portaler samt
Vi har levert strekkode baserte softvår egen programvare superbakeriindustrien.
ware og systemløsninger til industri
DAGFINN
for produksjon og logistikk.
Vårindustrielle
prisvinnende RFID
programvare,
siden 1992. Her inngår prosess,
Vi
har
utviklet
systemløsninger
siden
1992.
portalRFID, snakker med alle ERP/
logistikk og sporingsløsninger. De
Vi
bevist
at vi løser RFID –
økonomisystemer
som ERP-systemer
VISMA, SAP,
siste årene har
vi levert
flere RFID
Alle
løsninger
kan integreres
med alle
forharfull
integrasjon.
Fornøyde kunder og 7 amerikanske
M3, Navision, Axapta osv. Kommuløsninger til blant annet skiferindustri,
teknologiforskere kan vel ikke ta feil?
nikasjon med RFID etikettskrivere,
dør og vindusprodusenter, fiskeriin-
www.act-systems.com
•
System- og hardwareløsninger
•
18–22
28
Mattrygghet og effektiv sporing for fiskeindustrien
Dagboken 2014 – kurs og arrangementer
29
30
Lys opp de «sorte hullene»
i din supply chain!
En veltrimmet supply chain er avgjørende
for suksess i fremtidens varehandel.
Effektiviteten må økes samtidig som
kundeservice og kvalitet må forbedres. En
rekke undersøkelser peker på behovet for
fornyelse, innovasjon og redesign av
supply chain i årene som kommer, blant
annet GS1 Norways «Supply Chain
2013»-rapport. Første skritt er kunnskap
om, og kontroll på, hva som skjer i
forsyningskjeden – lyse opp de «sorte
hullene». Det er vanskelig å få til gode
løsninger der det mangler fakta, innsikt
og forståelse. Derfor setter vi fokus på
sporbarhet og synlighet (visibility) i denne
utgaven av GS1 Fokus. Synlighet handler
om å vite hvor ulike objekter (for eksempel produkter) er nå, hvorfor de er der og
hvor de har vært. Full synlighet i supply
chain muliggjør faktabaserte beslutninger,
samt mulighet for god informasjon til alle
berørte parter. Det vil lede til fornyelse og
innovasjon både i forhold til effektivitet,
kvalitet og bedre kundeservice. Utnyttelse
av GS1s standarder for identifisering,
datafangst og informasjonsdeling er
nøkkelen for å oppnå full synlighet og
sporbarhet i din verdikjede.
Sigmund Berle Jensen
Telefon +47 22 90 36 20
act-gruppen.com • Alt innen industrielle merke- kontroll- og systemløsninger • Tlf: 22 90 36 20
2
•
gs1fokus 1 2014
3
stand
stand
Bransjen må etterleve standardene!
– Et særlig prioritert fokusområde er å få bransjen til
å etterleve standardene. Det er blitt bedre, men ikke bra nok.
Det er derfor nødvendig å iverksette flere tiltak. Vi må forbedre
kvaliteten på grunndata, gjøre STAND mer kjent og revidere
standardene i STAND i tråd med utviklingen og behovene
i bransjen.
Det sier Jan Aas, leder i Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje (STAND).
Til daglig er han IT-sjef i Ringnes AS. På et
møte den 21. mars vedtok utvalget en Handlingsplan for 2014, som fremhever innsatsen
på de fokusområder man konsentrerer seg
om.
Utvalget er etablert av aktørene i bransjen
med sikte på effektivisering og kostnadsreduksjoner i vareflyten fra produsent og frem
til forbruker. Man skal være initiativtager til
og arbeide med oppgaver av felles interesse
innen logistikkområdet. Målet er å utarbeide
og etablere anbefalinger som blir retningsgivende for samarbeidet mellom aktørene
i bransjen.
Samarbeider godt
E
– Bransjen samarbeider godt i standardiseringssaker. Vi er transparente, og partene er
opptatte av forbedringer og forenklinger.
Hovedmålet er at leverandørene og handelen skal ta ut kostnader i fellesskap – ikke
bare flytte på dem, sier Aas.
Nå skal hjemmesiden www.stand.no utvikles, og det blir informasjonsmøter om
– GS1 Norway er en viktig medspiller for STAND, sier Jan Aas – leder
i Standardiseringsutvalget for Norsk
Dagligvarebransje (STAND).
STAND for bl.a. kategori/innkjøp på kjedesiden, leverandørene samt transport og
tredjeparts logistikk.
Viktig med etterlevelse
– Det er viktig å ha fokus på utvikling av nye
standarder, men vel så viktig er det at eksisterende standarder etterleves. Vi skal nå få
halvårlig rapportering av etterlevelse fra
EPD og EPD Sjekkpunkt av Tradesolution og
fra EDI på leverandørsiden av GS1 Norway.
Videre oppfølging av feltstudie for kvalitet
på pallemerking og avansert pakkseddel av
Logistikkgruppen i DMF. Det skal utarbeides
informasjonsbrosjyrer innen STAND005. Det
blir tiltak for at kjedene skal foreta nødvendig kontroll og oppfølging av pallmerking
på egen hånd, og mot leverandørene og
deres utstyrsleverandører for å bedre kvaliteten på pallemerkingen. Her står GS1 Norway sentralt med tilbud om kurs, opplæring
og workshops, sier Aas.
– Hvorfor er det vedvarende dårlig og mangelfull kvalitet på pallemerking og EDI pakkseddel?
– Problemet er nok sammensatt, men
manglende kunnskap er nok en dominerende faktor. I tillegg kommer vilje og evne,
svak økonomi m.m..
4
E Dagligvarebransjen håndterer årlig ca.
7 millioner paller, noe som utgjør en
distribusjonskostnad fra produsent til
butikk på ca. 5 milliarder kroner.
E 1 prosent redusert emballasjevolum gir
70 000 færre paller eller 1060 færre
vogntog ved 66 paller pr. enhet.
E Transport av dagligvarer representerer
i underkant av 10 prosent utslipp fra
godstransport, estimert til ca. 150 000
tonn CO2.
E En europeisk undersøkelse viser at
ca. 70 prosent av alle lanseringer ikke
lenger er på markedet etter 12
måneder.
Det er fortsatt et stort potensial for å
redusere kostnader i verdikjeden ved å
følge de standarder, retningslinjer og
anbefalinger som ligger i STAND-standardene.
E
STAND – Standardiseringsutvalget for
norsk dagligvarebransje og representanter
fra GS1 Norway. Fra venstre: Thomas Weihe
(DLF), Rune Rørvik (Rema), Sigmund Berle
Jensen (GS1 Norway), Siri Rudberg (TINE),
Jan Aas (Ringnes), Knut Vala (GS1 Norway),
Jan Morten Rasmussen (Nestle), Tore
Nygaardsmoen (Coop), Jørgen Eskeland
(ASKO), Jens Olav Flekke (DMF) og Torbjørn
Nyberget (Ica).
Revisjon av standardene
Han understreker videre betydningen av at
standardene i STAND revideres. Det er behov for oppgradering av STAND009 og
STAND010. For STAND005 og STAND008
foretas oppdateringen med bakgrunn i generelt vedlikehold av standardene. Det blir
også en ny felles ordliste, og oversettelse til
Dette er STAND
Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje representerer handelen
gjennom Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) og industrien gjennom Dagligvareleverandørenes Forening (DLF)
Standardiseringsutvalget for Norsk
Dagligvarebransje (STAND) er etablert
av aktørene i bransjen. STAND skal utarbeide og overvåke nødvendige løsninger og tiltak som bidrar til effektivise-
Visste du at…
ring, rasjonalisering og optimalisering
av varestrømmen, samt å sørge for at
disse blir satt ut i livet. Dette gjelder alle
forhold som berører vareflytens logistikk
(data, databaser, informasjon, produkter/
varer, merking med GS1 sine standarder,
emballasje, paller, transport, sporing etc).
STAND er etablert med formål å bidra
til effektivisering og kostnadsreduksjoner i verdikjeden frem til forbruker.
•
gs1fokus 1 2014
engelsk foretas ved fremtidige revisjoner.
– Revisjonsarbeidet er viktig. Utviklingen
skjer raskt, noe som setter klare krav til oppdatering og relevanthet, sier Aas.
Nye prosjekter
I tillegg til revisjon, utvikles nye standarder.
Prosjektet for STAND0012 omhandler forberedelse og gjennomføring av et pilotprosjekt for standardisering av informasjonsutveksling mellom kjedene og transportøren,
samt å fjerne «sorte hull» i transportkjeden.
Prosjektet for prognoser vil se nærmere på
gevinster for kjede- og leverandørsiden ved
etablering av felles rutiner og formater for
deling av prognosedata i bransjen. I tillegg
kommer prosjekter innen servicegrad og
ferskvarestyring.
kan holde et høyere trykk både faglig og
administrativt. Dette fungerer svært
bra. GS1 Norway har et høyt faglig
nivå med solid kompetanse innen
standardiseringsarbeid. Dette er
verdifullt for den videre utviklingen av STAND, avslutter
Jan Aas. Z
GS1 Norway aktivt med
– GS1 Norway er en viktig medspiller for
STAND. Vi har en avtale med GS1 Norway
om levering av flere tjenester, som gjør at vi
•
gs1fokus 1 2014
5
E
stand
stand
Viktig intensjonsavtale for
bruk av STAND-standarder
STAND tar krafttak for bedre pallemerking og EDI
Til tross for betydelig innsats de siste årene, viser målinger at kvaliteten
på pallemerking og EDI-pakkseddel fra leverandørenes side er alt for dårlig.
Nå vil STAND ta et krafttak, og har nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe, som har startet arbeidet med en tiltaksplan innen 1. mai.
– STAND-standardene er i dag godt rotfestet i norsk dagligvarebransje.
Det har bidratt til mer effektive verdikjeder og høy grad av sporbarhet sammenlignet med andre land. Men etterlevelsen er fortsatt for dårlig. Sentralt
her står intensjonsavtalen om sporing i dagligvarebransjen.
Det sier Tore Nygaardsmoen i Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje.
Han er til daglig utviklingssjef logistikk i
Coop, og er arkitekten bak intensjonsavtalen
som er inngått mellom Dagligvareleverandørenes forening og Dagligvarehandelens
Miljøforum AS. Senere er den også tiltrådt
av fruktog grøntsektoren.
Viktig virkemiddel
– Sporing er et viktig virkemiddel for å sikre
målsetting om høy mattrygghet. Underskriverne av avtalen er enige om at det langsiktige målet er sporing gjennom hele verdikjeden. Intensjonsavtalen inneholder
opptrappingsplan for å utbre standardene
ytterligere. Videre inneholder den en handlingsplan for forbedring av standardene og
implementeringen av disse for økt kvalitet
i sporingen. Etterlevelse av standardene,
oppdatering og forbedringsprosesser står
sentralt, sier Nygaardsmoen.
bjelken i sporingssystemet. Således har
mange leverandører en kjempeutfordring
når det gjelder å etterleve standardene.
Disse leverandører må ta tak i sine grunnleggende logistikkprosesser. Det begynner
med riktige grunndata til riktig tid og fortsetter med riktig kvalitet på informasjonsutvekslingen inn til handelen. Her nytter ikke
å tapetsere i andre etasje mens det brenner
i kjelleren. Det er viktig at planene sikres
gjennomføringskraft, og at ledelsen engasjerer seg og tar ansvar, sier han videre.
Opptrappingsplan
Underskriverne har forpliktet seg til implementering av STAND008, som omhandler
sporing – og STAND005 som omhandler
pakning og merking, i sine medlemsbedrifter, med spesiell fokus på strekkodemerking
av pall og avansert elektronisk pakkseddel
(nivå tre). Frist var satt til første halvår 2012.
Forbedringsplan
Kjempeutfordring
– Det er fortsatt for lav kvalitet på EDI-pakksedler og pallemerking, som er selve bære-
Man har videre forpliktet seg til å revidere
STAND-standardene som omhandler sporing innen første halvår 2012. Revisjonen har
Høy servicegrad viktig
for fortsatt vekst
DLF har lenge hatt servicegrad høyt
på agendaen, og har gjennom årene
iverksatt en rekke tiltak for å sikre
bedret leveringsevne og fulle butikkhyller. Høsten 2012 tok DLF initiativet
til en bransjeworkshop som resulterte i bransjestandarden STAND011
– Effektive lanseringer.
– Den
generelle
servicegraden er
fortsatt for
lav, sier
Thomas
Weihe i DLF.
6
– Foreløpige resultater ved lanseringer er
lovende, men den generelle servicegraden
er fortsatt for lav. DLF tok derfor initiativ til
en ny bransjeworkshop i februar for å enes
om nye tiltak. Workshopen konkluderte med
tre nye tiltaksområder. Disse vil STAND følge
opp gjennom egne arbeidsgrupper, sier
Thomas Weihe i DLF. Temaet forutsetter samarbeid og dialog gjennom hele verdikjeden,
og tidligere arbeid har vist at vi kan hvis vi
virkelig vil. Her er vi i samme båt, og god
leveringsevne er en viktig suksessfaktor for
fortsatt vekst for handel og industri i et ellers
relativt flatt marked.
Tre viktig tiltak
Weihe trekker frem tre viktige tiltaksområder: Bedre leveringsevne på standardvarer
i utgangen av helligdager/ferier, egne akti-
– Mange leverandører har en kjempeutfordring når det gjelder å etterleve
standardene, sier Tore Nygaardsmoen
– utviklingssjef logistikk i Coop og arkitekt
bak intensjonsavtalen for bruk av
STAND-standarder.
som mål å styrke bedriftenes internsporing,
samt bedre sporingskvaliteten på salgs-/
eksponeringspaller og blandingspaller. Implementeringen av forbedrede standarder
fant sted i løpet av først halvår i fjor.
På sikt er målet å øke sporbarheten ytterligere med effektiv bruk av ny teknologi,
for eksempel RFID.
Frukt og grønt er med
Det er videre en tilleggserklæring fra fruktog grøntsektoren, hvor man forplikter seg
til å bidra med implementering av STAND
008 og STAND005 med spesiell fokus på
strekkodemerking av pall og avansert elektronisk pakkseddel.
Erklæringen er underskrevet av BAMA
Gruppen, Nordgrønt, BaRe Frukt & Grønt og
ICA Norge, og Norges Frukt- og grønnsakgrossisters Forbund.
Z
viteter og prosesser for reduksjon av svinn
og bedret servicegrad på ferskvarer, og sist,
men ikke minst tiltak som sikrer bedre informasjonsutveksling og transparens i verdikjeden.
Arbeidet vil ha relasjoner til andre prosjekter, og grensesnitt mot utvikling og
revidering av andre standarder som nå pågår. Dette gjelder blant annet kartlegging
av potensialer i utveksling av salgsprognoser gjennom bransjens felleseide selskap
Tradesolution. Her skal man se nærmere på
gevinster for kjede- og leverandørsiden ved
etablering av felles rutiner og formater for
deling av prognosedata i bransjen.
Arbeidsgruppen består av representanter fra
DLF, leverandører, Coop, ASKO, ICA, Rema og
GS1 Norway. Gruppen skal løse akutte problemstillinger knyttet til enkeltleverandører
basert på «mangellister» og oversikter som
registreres i kjedens varemottak. Målet er å
løfte disse til et operativt nivå som fungerer
i løpende drift ved felles problemforståelse
og feilretting. GS1 Norway vil tilby besøk hos
aktuelle leverandører for å gjennomgå tekniske installasjoner og systemløsning.
Skaper store problemer
– Dårlig og mangelfull kvalitet på pallemerking og EDI pakkseddel skaper store problemer i varestrømmen. I praksis medfører
dette forsinkelser ved transport og varemottak, som gir tomme hyller og tapt salg.
Det oppstår betydelige operative kostnader
knyttet til manuelle lagerløsninger, og
grunnlaget for effektiv sporing smuldrer
bort. Både DLF og DMF er svært opptatt av
Styringsgruppen i eSporingsprosjektet avsluttet sitt arbeid i 2012. Målet
til prosjektet var å bedre sporbarheten på mat. Nå er dette arbeidet ført
videre av Sporingsforum, som er
etablert på tvers av bransjer og
verdikjeder i norsk matnæring.
•
gs1fokus 1 2014
– Sentralt i Sporingsforum står oppdatering
av kunnskap knyttet til utviklig av aktuelle
standarder og systemer, sier Jens Olav
Flekke.
•
gs1fokus 1 2014
– Hva gjør ASKO i forbindelse med denne saken?
– Vi vil aktivt være med i et samarbeid for
å bedre kvaliteten på pallemerking og EDI
pakkseddel. Dette er en stor utfordring for
både handel og industri, som må løses gjennom et konstruktivt samarbeid. Her er gevinster for begge parter, sier Eskeland. Z
– Vi begynner å bli utålmodige, sier Jørgen
Eskeland, styremedlem i STAND og til daglig
direktør for innkjøp og vareflyt i ASKO.
Fra bør til SKAL
Eskeland mener at man i utarbeidelser og
revideringer av standarder i større grad må
erstatte bør med SKAL! En ytterligere konkretisering skjerper kravene til etterlevelse
av standardene.
– Vi begynner å bli utålmodige. Målet er
at alle skal opp på tilfredsstillende nivå. Det
krever innsats og betydelige ressurser. Derfor
er det også svært positivt at GS1 Norway,
som allerede en viktig samarbeidspartner for
STAND, er bidragsyter innen dette området.
Særlig er dette verdifullt på opplæringssiden.
Sporingsforum
sikrer mattrygghet
GS1 som samarbeidspartner
– GS1 Norway har en rammeavtale med
STAND, og bistår på en rekke viktige områder som for eksempel innen utvikling og
revidering av standarder. Med sin posisjon
og kompetanse er GS1 Norway en nyttig
samarbeidspartner, sier Weihe.
Z
dette, sier styremedlem Jørgen Eskeland i
STAND. Til daglig er han direktør for innkjøp
og vareflyt i ASKO.
– Hvorfor er det slik? Problemet har versert
i mange år.
– Det bunner nok i mangel på kunnskap
og forståelse, ikke minst for de negative konsekvensene i varestrømmen.
Gevinster for alle
– Bransjen har i mange år hatt et effektivt og
velfungerende sporingssystem gjennom aktiv bruk av GS1s standarder. Dette ønsker vi
å fortsette med, sier Jens Olav Flekke – daglig
leder i Dagligvarehandelens Miljøforum AS.
Arena for løpende dialog
Det var DLF og DMF som opprinnelig tok
initiativet, og Landbruks- og matdepartementet initierte det første møtet. Deretter
har bransjeaktørene selv tatt ansvar for å
arrangere Sporingsforum hver tredje måned.
– Formålet med sporingsforumet er å være
et møtested på tvers av bransjene og verdikjedene i matnæringen. Det skal være en
arena for løpende dialog, utveksling og samordning om sporingsarbeidet som pågår, og
med mulighet for gjensidig informasjon mellom næringsaktørene og myndighetene.
Sentralt står oppdatering av kunnskap knyttet til utvikling av aktuelle standarder og
systemer. En viktig standard i denne sammenheng, er STAND005, sier Flekke.
Styringsgruppen
I tillegg til DLF og DMF, sitter følgende i sty-
ringsgruppen: NHO Mat og drikke, aktører i
kjøttbransjen, fruktog grønt og kjedene.
Videre Innovasjon Norge, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Bondelaget, Norske Sjømatbedrifters Landsforning (NSL), Tine, Landbruks- og matdepartementet, Helse- og
omsorgsdepartementet og Fiskeridepartementet.
Viktig STAND-samarbeid
– STAND-samarbeidet er viktig i denne sammenheng, sier Flekke. Etterlevelse av standardene er et prioritert område, og kravene
vil bli mer skjerpet når de nye automatiserte
sentrallagrene til Coop og BAMA tas i bruk.
Da går vi fra cirka til eksakt. Mange leverandører vil få problemer med mangler og dårlig kvalitet på merking av pall og EDI, og vil
trenge assistanse for å komme opp til standardnivå.
Vi starter nå et praktisk prosjekt hvor
grossistene i mottakskontrollen skal registrere leveranser som ikke fungerer. GS1 Norway skal fungere som en hub, med tilbud
om kunnskap og eventuelt direkte bistand
til aktuelle bedrifter. Vi forsøker å gjøre dette
i et positivt samspill mellom leverandør,
kjede og GS1. Alle har interesse av at dette
kommer i orden da dette både forbedrer
sporing og kostnadseffektivitet, sier Jens
Olav Flekke.
Z
7
faglig innspill
faglig innspill
Ta sporbarhet et stykke videre
Sporbarhet er et relativt nytt
område innen handel og logistikk, og det vil fortsatt ta en god
stund før vi kan lene oss tilbake
og med hånden på hjertet å si at
vi har full sporbarhet. I alle fall
dersom vi føyer til ordet «elektronisk» foran. For det er jo dit vi
vil, altså at datamaskinene skal
kunne fortelle oss hvor alle
«tingene» har vært og hvor de
har tatt veien.
Jeg vil i denne fagartikkelen gå nærmere inn
på hvordan GS1 og våre globale standarder
bidrar til å sikre full sporbarhet i handel og
logistikk. Sporbarhet er et ord med mange
definisjoner, og noen av dem er til og med
forankret i ISO. Med sporbarhet forstår vi det
å ha full kontroll på forflytningen eller enklere sagt ruta som en «ting» har på sin vei
gjennom verdikjeden. Vi bruker her bevisst
ordet «ting». De tingene som vi ønsker å ha
full sporbarhet på kan være vanlige produkter som f.eks. matvarer og medisiner, gjenstander med høy verdi som det er mye av i
oljebransjen, transportenheter som paller
og containere og godset som transporteres.
En vanlig misforståelse er å tro at sporbarhet
er det samme som å kjenne produktets opphav. Opphav er en del av sporbarheten, men
sporbarhet innebærer også at man vet hvor
tingene har tatt veien.
Effektiv tilbakekalling
La oss ta et eksempel. En forbruker oppdager en alvorlig feil ved en matvare. Vedkommende går tilbake til butikken hvor den ble
kjøpt og melder fra om dette. Butikken på
sin side melder fra til kjeden. Kjeden melder
fra til produsenten av varen. Hos produsenten er det vanligste at man da går inn og
sjekker det aktuelle partiet (batch eller lot)
for varen. Dersom feilen medfører helsefare
for forbruker eller skader produktets omdømme, vil produsenten kalle produktet
tilbake. Det betyr å fjerne produktet fra alle
lagre og butikkhyller, samt matskapet til
forbruker. Men man ønsker ikke å fjerne alle
produkter av denne typen, bare de varene
som det er noe feil med, altså det aktuelle
partiet. For å gjennomføre en tilbakekalling
på en effektiv måte må man vite hvor produktet har tatt veien, dvs. hvilke kunder har
8
Norway. GLN-basen som nå inneholder nærmere 70 000 GLN er tilgjengelig via vår
hjemmeside (www.gs1.no/gln) og her kan
alle som ønsker gå inn og søke opp lokasjoner. Det er ingen brukernavn og passord.
Strekkoder og RFID
kjøpt produktet, hvilke lagre er de levert til,
hvem har transportert produktene, hvilke
butikker har mottatt produktet, står de fortsatt på lager der, eller er det plassert i butikkhylla. Produsenten setter i verk tiltak for
å tilbakekalle produktet. Det går i første
omgang på å varsle de av kundene som har
mottatt produkter fra det aktuelle partiet
samt forbrukere. I denne tenkte situasjonen
foretas det en såkalt kirurgisk tilbakekalling.
For å kunne gjøre dette raskt og effektivt og
helst uten mye støy, forutsettes det at alle
aktørene i verdikjeden har et elektronisk
sporbarhetssystem. Dette gjør det mulig å
identifisere og lokalisere det aktuelle produktet og partiet og gjøre disse utilgjengelig for forbruker.
«Synlige» for datamaskinene
I et elektronisk sporbarhetssystem må produktene gjøres «synlige» for datamaskinene.
Det er ikke tilstrekkelig at datasystemet kan
fortelle hvem som har kjøpt eller solgt produktet. Man må i tillegg kunne fange og
registrere de fysiske produktene på deres
ferd gjennom verdikjeden slik at datamaskinen både vet hvilke fysisk produkter det
gjelder, og kjenner de aktuelle lokasjonene
hvor produktet har passert eller nå befinner
seg. Dette er en stor jobb, og utfordringen
er å gjøre dette raskt og effektivt, uten bruk
av mye ekstra ressurser.
Her spiller GS1 sine standarder en viktig
rolle. Og ikke sikrer man bare full sporbarhet,
men man bidrar også til at handels- og logistikkprosessene effektiviseres. Kort fortalt
dreier GS1 standardene seg om unik identifisering, automatisk datafangst og elektronisk utveksling og deling av informasjonene.
La oss ta ovennevnte eksempel. For det første må man kunne identifisere det aktuelle
produktet. Her benyttes GTIN-nummer som
gir alle produkter en unik identifikasjon
world-wide. I tillegg vil man ved å benytte
GTIN-nummeret også ha en entydig identifikasjon av produktets merkeeier, leverandør
eller produsent. For matvarer er det også
vanlig at produsenten benytter partibegrepet for å skille de ulike produksjonsseriene
av samme produkt. Den ønskede sporingsnøkkelen er GTIN pluss parti. Det sikrer unik
•
gs1fokus 1 2014
identifisering av ethvert vareparti som produseres og selges i handelen.
Videre for å kunne fange opp produktet
og registrere det i datamaskinene etter
hvert som det beveger seg i verdikjeden, må
vi over i transportsektoren. I dagligvarebransjen pakkes produktene i kartonger, D-pak,
som igjen stables på paller. Det er pallene
som håndteres videre på lagre og i transport
og som derfor må være synlige for datamaskinene. I GS1-systemet benyttes SSCC-koden
for å identifisere pallene. Hver pall har sin
unike SSCC-kode, som gjør det mulig å skille
denne ene pallen fra en annen pall. Det gjelder også to paller med samme produkt.
GLN-nummer
I det elektroniske sporbarhetssystemet må
man også kjenne stedene eller de fysiske
lokasjonene som produktet passerer. Her
benyttes GS1 sitt GLN-nummer. GLN identifiserer et sted med fysisk adresse og stedets
geo-lokasjoner. GLN står for Global Location
Number, og tildeles og vedlikeholdes i et
sentralt register, GLN-basen i regi av GS1
•
gs1fokus 1 2014
For å kunne fange bevegelsene til et produkt eller rettere sagt pallene med produktet, er det vanlig å lese eller skanne pallens
SSCC-kode når den går ut og inn av lagre. I
en slik skanning-operasjon leses gjerne
SSCC-koden i form av en strekkode. Her
kommer også lesing av RFID-brikker nå inn
i sterkere grad. Videre vet scanneren på hvilket sted den befinner seg. Det angis ved et
spesifikt GLN-nummer. SSCC-kode og GLNnummer sendes så sammen med tidspunkt
for skanning til datamaskinen. Hvis man på
samme sted både sender og mottar varer,
må man også angi om det er en forsendelse
eller et varemottak det er snakk om. Denne
type datafangst gjøres av alle leddene i verdikjeden dvs. alle de som sender varer, de
som mottar varer og de som transporterer
varer. Når alle gjør jobben sin, og gjør det
riktig, oppnår vi en verdikjede med et elektronisk sporbarhetssystem. I dette tilfellet
snakker vi om kjedesporbarhet. Det er fordi
alle aktørene i verdikjeden sitter med sitt
eget elektroniske sporbarhetssystem og
holder rede på hvem de mottar varer fra og
hvem de leverer varer til. Dagligvarebransjen
fungerer på denne måten.
Men det er også mulig å etablere et felles
elektronisk sporbarhetssystem for hele bransjer eller sektorer som helhet. Da opprettes
det et sentralt register som mottar informasjon om bevegelser fra hvert enkelt ledd
i verdikjeden. Denne type register utvikles
nå i oljebransjen i regi av EPIM.
Må utveksles og deles
Alt knyttet til identifikasjon og datafangst er
vel og bra, men det har en begrenset verdi
dersom ikke denne type informasjon kan
utveksles og deles mellom aktørene i verdikjeden. I Dagligvarebransjen har man benyttet GS1 sine elektroniske handelsmeldinger
i over 20 år. Når det gjelder sporbarhet, er
det elektronisk pakkseddel som er nøkkelen.
Elektronisk pakkseddel, DEDIP pakkseddel
nivå 3, ASN, kjært barn har mange navn. Elektronisk pakkseddel har en rekke anvendelser.
Den varsler mottaker om når varen ankommer, hvilke varer og hvilke kvanta han får.
Eksempelvis parti og best-før-dato kan også
angis, hvilket lager varene sendes fra og hvilket lager de sendes til. For mottakeren blir
varemottaket betydelig enklere. Ved ankomst på lageret skanner man SSCC-koden
på pallen og man får oppgitt i datasystemet
og da med utgangspunkt i pakkseddel,
hvilke varer som befinner seg på den aktuelle pallen. Man kan enkelt gjøre en kontroll
av riktig vare og riktig kvantum, lagerbeholdning kan oppdateres automatisk og man har
også fått oppgitt sporbarhetsnøkkelen (GTIN
pluss parti). Elektronisk pakkseddel bidrar
både til effektiv logistikk og full sporbarhet.
Elektronisk pakkseddel har stor utbredelse
i Dagligvarebransjen, og bidrar til et sikkert
elektronisk sporbarhetssystem for bransjen
som helhet. Det er også store gevinster å
hente ut for andre varehandelsbransjer ved
å ta i bruk elektronisk pakkseddel. En spennende bransje som GS1 Norway nå satser
på er byggebransjen. Her det det i første
rekke store besparelse på effektivisering av
ekspedisjon og varemottak.
EPCIS-stadarden sentral
Men GS1 har også utviklet og tilbyr en standard som tar muligheten for sporbarhet et
steg videre. Denne standarden har navnet
EPCIS og er kort sagt et standardisert utvekslingsformat for registrering og deling
av informasjon om «tingenes» bevegelser i
verdikjeden. Denne standarden muliggjør
deling av sanntids informasjon. EPCIS –standarden har vært benyttet i flere forskningsprosjekter som GS1 Norway har gjennomført, som f.eks. Smartrack og Straightsol.
Erfaringen viser at den åpner for betydelig
effektivisering av logistikkprosessene. Eksempelvis kan mottaker av varene varsles
om forsinkelser langt tidligere enn hva tilfellet er i dag. Dette gir langt bedre ressursutnyttelse for mottaker. I tillegg deltar GS1
Norway i EPIM LogisticsHub prosjektet. Der
utvikles nå et sentralt register i regi av EPIM
som skal registrere og dele informasjon om
alle containere som beveger seg i oljebransjen. Det gjelder container-bevegelser fra
leverandørene fyller de opp, via oljebasene
og ut på plattformene, samt returlogistikken.
Her benyttes EPCIS-standarden ved registrering av container-bevegelsene. Prosjektet
skal i pilot fra juni 2014, og det blir spennende å se hvilke gevinster vi kan oppnå
gjennom denne løsningen.
Z
GS1 Norway tilbyr kurs og rådgivning knyttet
til alle GS1-standradene inkl. sporing og EPCIS.
Dersom du er interessert, er det bare å ta kontakt med undertegnede: [email protected].
Knut Vala
GS1 Norway
9
fruktog grøntbransjen
fruktog grøntbransjen
Bedre sporbarhet i egen virksomhet
Mer kunnskap om kasse- og
pallemerking og hvordan man
sikrer bedre sporbarhet i egen
virksomhet. Det har vært fokusområder på til sammen fire kurs
for omkring 50 representanter
fra grossister og leverandører
innen fruktog grøntbransjen.
– Alvorlige hendelser har ført til økt fokus
på sporbarhet og mattrygghet innen frukt
og grønt. Dagligvarebransjen og Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje
(STAND) har laget en guideline (STAND008)
som beskriver hvordan man oppnår bedre
sporbarhet gjennom økt samhandling. I tillegg er store aktører som Coop og Bama
i ferd med å etablere automatiserte lagersystemer, som vil skjerpe kravene overfor
leverandørene. Da står kompetanse helt
sentralt, sier direktør Oddmund Østebø ved
Frukt- og Grønnsaksgrossistenes Servicekontor (FGS).
Dette mener
deltagerne
Tor Helleumsand,
salg/innkjøp Økern Engros:
– Vi har fokus på sporbarhet og mattrygghet, og har startet prosessen for å
få et system på plass. Vi har både Coop
og Bama som kunder, og nye lagersystemer setter økte krav til merking fra
vår side. Derfor var dette kurset svært
nyttig og lærerikt. Jeg fikk mange svar.
Det var godt lagt opp med mye informasjon. Spesielt interessant for min del,
var det som gikk på riktig merking av
F-pak, D-pak og pall.
Naturlig samarbeidspartner
Det er FGS som står bak serien av grunnkurs
i samarbeid med GS1 Norway. Her dreide
det seg om grunnleggende sporbarhetsforståelse, økt mattrygghet og merking av produkter.
– GS1 Norway med sine etablerte systemer og standarder var en naturlig samarbeidspartner. GS1-standardene er internasjonale, og med omkring 70 prosent import
– er vi avhengige av å kunne snakke med
hverandre også på tvers av landegrensene,
sier Østebø.
Han peker på at Norge er kommet langt
– GS1 Norway er en naturlig samarbeidspartner, sier direktør Oddmund Østebø i FGS.
137,18 kg
Vi er glad i frukt og grønnsaker.
Hver innbygger i Norge spiser pr. år:
Grønnsaker
49,75 kg
Frukt
64,39 kg
Bær
3,81 kg
Poteter
19,23 kg
Totalt
137,18 kg
10
når det gjelder merking og effektivisering
av verdikjeden sammenlignet med resten
av Europa, men det er et stykke igjen før
fruktog grøntbransjen både her hjemme
og i resten av verden er i mål.
– Vi må ha både teknologien og bruken
av den på plass hos alle aktørene i verdikjeden. Det er gjennom et aktivt samspill vi
virkelig kan ta ut effektiviseringspotensialene, sier Østebø.
Ufullstendige etiketter
En rask gjennomgang av etiketter på leveranser fra utlandet i Transitthallen på Økern
Torg i Oslo, viser at tingenes tilstand kunne
vært langt bedre.
– Det er eksempler på at man sender varepartier merket med interne systemer, har
etiketter som ikke er lesbare, stifter etiketter
oppå strekkoder – og strekkoder er ufullstendige.
•
gs1fokus 1 2014
Omkring 50 representanter fra grossister og leverandører innen fruktog grøntbransjen
har vært på skolebenken for å få mer kunnskap om kasse- og pallemerking og hvordan sikre
bedre sporbarhet i egen virksomhet. Bildet over er fra det siste kurset som ble avholdt.
Men for enkelte er det bare en liten innsats som skal til for at strekkodemerkeringen
skal fungere tilfredsstillende. For eksempel
var det ett tilfelle hvor alt var OK, men GTIN
var mangelfull. Årsaken til mye feilmerking,
er at få eller ingen til nå har satt tydelige
krav, sier fagspesialist datafangst Terje Menkerud i GS1 Norway.
En jobb å gjøre
– Vi har en jobb å gjøre nasjonalt og internasjonalt. Her står International Federation
for Products Standards (IFPS) sentralt. Det
er et verdensomspennende nettverk som
arbeider for etablering av standarder innen
matsikkerhet, produktinformasjon og administrasjon av verdikjeder, sier Oddmund
Østebø.
•
gs1fokus 1 2014
GS1s standarder står sentralt
– Mangelen av standarder gir ineffektivitet
og er irriterende. GS1 standardene er globale og kan brukes overalt og av alle.
GS1-systemet består av tre hovedområder. Det er felles identifikasjon av produkter,
aktører og gods. Videre har vi datafangst
basert på strekkoder, merkingskonsepter og
EPC/RFID samt datautveksling basert på
elektroniske meldinger, sier Menkerud.
Variert kursinnhold
Kurset inneholdt bransjesatsing på sporbarhet og mattrygghet, identifikasjon og merking av produktene – F-pak, D-pak og pall,
videre praktiske eksempler med besøk og
gjennomgang på lager, sporbarhet av frukt
og grønt – lovverk, elektronisk pakkseddel,
Arvid Haukås,
daglig leder Trygve Tjønum Import AS
– Det var et interessant og nyttig kurs,
med mye verdifull og lærerik informasjon. Vi har et sporingssystem på plass,
men sliter med noen av leverandørene
i utlandet. Det gjelder spesielt leverandører i Spania og Italia, mens for eksempel nederlenderne er blitt langt
flinkere. Det var særlig interessant å se
nærmere på merkingskonseptene, og
hvordan de er bygget opp – og fungerer. Likeså hvilke krav og lover som
gjelder innen sporing. Kunnskap er
viktig, jeg var den tredje fra firmaet
som deltok på kurset.
STAND008, varslingsskjema med mer.
– Det var lagt opp til dialog, og deltagerne
fikk mer kunnskap om kasse- og pallemerking, og hvordan man sikrer bedre sporbarhet
i egen virksomhet, sier Terje Menkerud. Z
11
smartrack/imsis
smartrack/imsis
Bedre synlighet i varedistribusjonen
Hvordan ny teknologi og sporingsstandarder kan skape økt effektivitet og bedre kundeservice
Smartrack- og IMSIS-prosjektene
har begge prøvd ut løsninger
som kan skape Supply Chain
Visibility i praksis – bedre synlighet i varetransporten. Begge
prosjektene avsluttes i 2014,
noe som ble markert med et
felles seminar hos Forskningsrådet i mars. Løsningene gir
innsikt i hvordan bedriften bedre
kan styre distribusjons- og
transportprosesser gjennom
automatisk sporing og deling av
datasporings-hendelser. Dette gir
mer effektive prosesser og bedre
kundeservice på samme tid.
Synlighet i forsyningskjeder innebærer at
man har tilgang på informasjon om viktige
hendelser som skjer når en varetransport er
på vei fra avsender til mottaker. Informasjonen skal være aktuell og korrekt, og den skal
kunne presenteres på en hensiktsmessig
måte. Dette forutsetter automatisk datafangst, deling av sporingsdata og bruk av
felles standard for identifikasjon av varer og
sendinger.
– Synlighet skapes når man vet hvor en
transportenhet/sending til enhver tid er, og
hvor den har vært og hvorfor i hele vareflyten fra A til B, sa Petter Thune-Larsen, senior
rådgiver i GS1 Norway og prosjektets leder
da han la frem resultater fra Smartrackprosjektet.
Auto-ID-teknologi
Smartrack-prosjektet har hatt fokus på:
>>
Innovative muligheter for automatisk datafangst.
>>
RFID-avlesning og sporing av godsvogner
og lokomotiver.
>>
Auto-ID-registrering og sporing av fraktcontainere (RFID/QR-koder).
>>
Nye måter å dele sporingshendelser på.
>>
Varsling av forsinkelser mellom flere ledd
i kjeden.
Prosjektet dekket transportkjeden for Post
Nord Logistics «dør-til-dør»-containere fra
12
transportør, og sporingsløsning bør være
uavhengig av fremføringsvei. Dessverre har
ERP-systemene ofte dårlig sporingsfunksjonalitet. Dette innebærer at mange hendelser
ikke fanges opp av dagens systemer, eller er
for vanskelig å finne i dårlig integrerte systemer.
– Sporingshendelser fra ulike kilder ses
ikke i sammenheng, og det er ikke etablert
en bransjestandard for deling av sporingsdata. Sporing på tvers av godsnivåer fungerer ikke godt nok, og EDI-data og sporingsdata følger ulike informasjonsveier. Det
oppstår brudd eller «sorte hull» i sporingskjedene, la Thune-Larsen til.
Hvordan tette de sorte hullene?
Coop Faghandels sentrallager på Langhus
til ulike Coop OBS! varehus. Sanntidsrapportering skjedde fra flere definerte kontrollpunkter langs togstrekningene Oslo–
Trondheim og Oslo-Narvik gjennom Sverige.
GS1 Norway har vært prosjekteier med
følgende partnere: Jernbaneverket, Trafikverket, Coop Norge Handel, Møreforskning
og Høgskolen i Molde, PostNord Logistics
(tidligere Tollpost Globe), RFID-Huset, Sitma
og CargoNet.
«ønsket kundeservicenivå», og bransjen har
ingen standard for utveksling av sporingshendelser.
– Kunden eller vareeier bør ikke investere
mye i grensesnitt som bare fungerer mot en
Løsningen ligger i å etablere sporingsløsninger basert på standarder for språk, semantikk, kodesett og samhandlingsformater.
Videre standarder for enhetlig identifikasjon
av transportenheter og varer, samt for databærere –strekkoder, RFID osv.
– Sporingsdatabasene må kunne kobles
sammen. Vi må registrere hendelser i kjeden
automatisk, og dele hendelsesdata som flere
har interesse av. Unødige hindringer må
bort og sporingshendelser må gjøres tilgjengelig på en for mottaker egnet form.
Her peker GS1-standarden EPCIS seg klart
ut. EPCIS gjør det mulig å bygge informasjonsbroer, sa Thune-Larsen og trakk frem
oljebransjen med sitt LogisticHub-prosjekt
som et vellykket eksempel.
Betydelige kostnadskutt
PostNord, som har vært en av Smartrackpartnerne, velger å gå videre med implementering av en løsning for containersporing med GPS. Målet er at alle containere
skal være merket i løpet 2015.
– Innen styring av eiendeler har vi 10-15
prosent reduksjon i totale driftskostnader
på materiell, samt økt omløpshastighet på
10–20 prosent ved full effekt. Da har vi lagt
inn full integrasjon av datafangsten i bedrif-
Datafangst i intermodal godstransport i praksis vises i en Smartrack demonstrator. Her demonstrerer Terje Menkerud, fagspesialist datafangst i GS1 Norway, hvordan systemet fungerer.
Sporing av transporter i dag
– I intermodal dør-til-dør containertransport
er det ofte mangelfull sporingsinformasjon.
Sporingen er bedre på stykkgods som går
via spredningsterminaler, og aller best på
ekspressgods innen en lukket kjede. Trafikkstyringssystemene til togselskapene er dårlig integrert med systemene til containertransportørene. Videre får varemottaker/
transportbruker mangelfull informasjon om
forsinkelser og evt. andre avvik i godsfremføringen, sa Thune-Larsen da han satte fokus
på dagens sporing av transporter.
tens ERP-system med aktuelle moduler for
beslutningsstøtte. Prosesseffektivitet og
automatisering kan gi 10 prosents bemanningsreduksjoner, sa trafikkdirektør Kariann
Ellefsen i PostNord.
– I tillegg kommer kvalitetsmessige potensialer som økt kundeverdi som følge av
at avvik kan reduseres eller unngås ved bruk
av informasjon fra automatisk sporing, sa
kvalitetssjef Øyvind Haugen i PostNord.
FAKTA
SMARTRANSprogrammet
SMARTRANS – et forskningsprogram i regi
av Forskningsrådet som skal gi næringslivet og myndighetene kunnskap om
reduksjon av avstandskostnader, overføring av godstransport fra vei til sjø
og bane samt smartere, sikrere og mer
miljøvennlig og effektiv transport.
Programmets hovedmål er mer effektive
og bærekraftige transportløsninger og
transportnæringer.
Både Smartrack og IMSIS er delfinansiert
av Forskningsrådet gjennom SMARTRANS.
Programmet har pågått siden 2007, og
avsluttes i år.
Visibility
– synlighet
Synlighet i forsyningskjeder innebærer at
man har tilgang til sanntidsinformasjon
om hendelser som skjer når en varetransport er på vei fra avsender til mottaker.
Informasjonen skal være aktuell og korrekt,
og den skal kunne presenteres på en
hensiktsmessig måte. Dette forutsetter
automatisk datafangst, deling av sporingsdata og bruk av en felles standard for
identifikasjon av varer, lastbærere og
sendinger.
Smartrack- og IMSIS-prosjektene har
begge prøvd ut løsninger som kan skape
Supply Chain Visibility i praksis.
Snakker ikke samme språk
Transportørenes sporingssystemer snakker
i dag ikke samme språk, og det er mye bruk
av leverandørspesifikke portaler med ulike
grensesnitt. Innsyn i data begrenses ut fra
•
gs1fokus 1 2014
•
gs1fokus 1 2014
13
E
smartrack/imsis
stand012
Suksesskriterier for vellykket
implementering av STAND012
STAND012, som tar for seg samhandling av transportinformasjon
for dagligvarebransjen ved bruk av elektroniske meldinger – kom i
begynnelsen av 2013. Nå er arbeidet i gang med versjon 2 av standarden, som har fokus på å tilrettelegge for en vellykket praktisk
implementering.
Fra avslutningen av SMARTRANS-prosjektet – fra venstre: Øystein Strandli, Forskningsrådet, Geir Vevle, Hrafn AS,
Audun Vennesland, SINTEF IKT, Petter Thune-Larsen, GS1 Norway og Per-Olof Arnäs, Chalmers tekniska högskola.
Tilgang til sanntidsdata
er avgjørende
– Digitaliseringen gir oss utrolige muligheter. Nå handler det om å sette fokus på styring av prosesser i sanntid. Vi er egentlig
bare i starten på en ekspanderende gigantisk utviklingskurve, og digitaliseringen har
faktisk allerede passert vårt ambisjonsnivå.
Så vi har absolutt utfordringer, sa Per-Olof
Arnäs. Han er transportforsker og universitetslektor på Chalmers i Gøteborg, og en av
Nordens mest kjente fagspesialister på logistikk og Supply Chain Management.
– Det største problemet i logistikk- og
transportbransjen er tid. Det er aldri nok av
det! Derfor må vi bli mer effektive. Vi må
sprenge grenser. Det er tre fjelltropper som
skal bestiges – det er innsamling av data i
sanntid fra kjøretøy, sjåfør, last, avsender og
mottaker, samt aktuell informasjon knyttet
til infrastruktur. Vi har statistiske og historiske data, men data i sanntid gir et helt
annet mulighet for utveksling og utnyttelse
– og et langt bedre beslutningsgrunnlag,
sa Arnäs.
Sanntidsbaserte systemer
IMSIS står for Integrasjon mellom sanntidsbasert infrastruktur- og styringssystemer.
Prosjektet går ut på å gi innovasjon i logistikkjeden ved å sørge for at styringssystemene
til aktørene i logistikkjeden får tilgang til
relevant statusinformasjon gjennom bruk
14
av tredjepartstjenester. Sentralt her står utvikling av en tjenesteplattform for statustjenester som er basert på sanntidsdata. Dataene samles inn fra de ulike logistikkprosessene i verdikjeden ved hjelp av en
etablert infrastruktur, bl.a. gjennom bruk
av RFID. Deltagere i prosjektet er SINTEF,
Bitreactive, Fosen Gods og F7 Trading.
Retail 2020 – fremtidsvisjoner
Coop Norge Handel AS i Trondheim har utviklingsprosjekter innen automatisk varemottak med RFID, dashbord/trafikkstyring
og GSM Tracking/SMS-varsling til butikk.
– Varemottak i SAP gjøres automatisk når
pall passerer portal i porten. NLP plastpall
med RFID-brikke benyttes. Besparelser i forhold til tradisjonelt varemottak, er ti sekunder pr. pall – som tilsvarer 500 000 kroner
pr. år, sa lagersjef Geir A. Slørdahl.
– Når det gjelder dashbord/trafikkstyring
ser vi på forhånd når biler kommer inn til
oss, noe som er meget positivt for varemottaket. Vi ser også biler på vei fra oss til kunde,
temperatur og registreringsnummer på bil,
mobilnummer til bil og hvilke varer som er
i lasten, fortsatte han.
Det er også klare fordeler når det gjelder
lokasjonsrapportering og varsling. Det er
automatisk varsling når bil passerer et «Geofence» styrt av GPS og ankommer til butikk.
Det betyr bedre butikkplanlegging.
– Dette er blitt veldig godt mottatt. Testing er i gang og butikkene kan nesten ikke
vente på at løsningen kommer. Endringsviljen og lysten på ny teknologi er stor,
sa Slørdahl.
En rekke fordeler for transportør
– Utvikling av innovative konsepter og løsninger, forbedring og effektivisering av prosesser reduserer kostnader og sikrer markedsposisjonen. Forskningsprosjekter gir mulighet
til å utvikle løsninger i samarbeid med forskere og prosjektpartnere. Vi får bedre innsikt
i partneres hverdag og utfordringer, og kunnskapsnivået på ulike nivåer i organisasjonen
øker – og bidrar til positiv utvikling. Dette er
hovedårsakene til at vi deltar i dette, sa prosjektleder Kathrin Fründt i Fosen Transport.
Selskapet forventer resultater på flere
områder fra prosjektet: redusert ledetid som
betyr lavere kostnader, videre økt kontroll,
sporbarhet i sanntid som betyr økt matsikkerhet og forbedret kundeservice. Andre
fordeler er bedre kontroll over pallebevegelser, økte samlastingsmuligheter og høyere fyllingsgrad. I tillegg kommer reduserte
miljøutslipp, bedre leveringspresisjon og
færre avvik.
– Tilbakemeldinger på lokasjonsrapporteringer fra sjåfører er veldig positive. Kunden har blitt varslet om forsinkelser og forventet ankomst. Ved avvik kan tiltak styres
aktivt. Det er bedre informasjonsflyt. Mindre
stress og etterlysningsrunder unngås. Butikkpersonell er klare for å motta varer,
og returvarer er klare for lasting, sa hun. Z
•
gs1fokus 1 2014
– Dagens versjon av standarden er et rammeverk med definerte prosesser, roller og
fordeling av ansvar. Nå går vi fra teori til
praksis, hvor vi utvikler og tilrettelegger løsninger som innebærer konkretisering av
hvordan prosessene skal utføres, og ikke
bare hva som skal utføres. Det er viktig at
hele bransjen gjør dette på en omforent
måte, sier fagspesialist Jan Frode Aspevik i
GS1 Norway.
– Vi er svært glad for at de som stod for
utviklingen av STAND012 også har sagt seg
villig til å delta i arbeidet med versjon 2 av
standarden. Det er viktig med kontinuitet i
arbeidet, og vil også føre til raskere resultater. Foruten de fire dagligvarekjedene deltar
også Cederroth og Jensen & Co fra dagligvareleverandørene, samt TakeCargo og Tradesolution. Transportører og andre relevante aktører vil også bli aktivt involvert i
arbeidet fremover.
Videreutviklingen av STAND012 skjer i
regi av STAND. GS1 Norway har fått prosjektledelsen, med Aspevik som prosjektleder.
Gjennomgang av målbildet
Første etappe i arbeidet, er en gjennomgang
av målbildet for standarden.
– I etterkant av utgivelsen av standarden
ble det gjennomført en større kartlegging
på hva som skal til for en vellykket implementering. Med utgangspunkt i denne rapporten vil det bli vurdert å gjøre noen justeringer på enkelte prosesser, som kan få
betydning for målbildet for standarden.
Vurdere transportmeldinger og
utvikle implementeringsguider
Det finnes flere elektroniske meldingsstandarder for transportbestilling og oppfølging
som brukes i dag. En av aktivitetene i neste
etappe blir å gjennomgå noen aktuelle meldingsstandarder, og vurdere hvilke som er
best egnet for målbildet, og dernest utvikle
og tilpasse implementeringsguider for disse,
om dagens guider ikke anses gode nok.
– Med innføring av STAND012 er det viktig for dagligvarebransjen å ha et meldingssett som er tilpasset bransjen, og som aktørene kan være med og påvirke. Det er også
viktig å ha godt tilpassede implementeringsguider som understøtter prosessene,
og beskriver den praktiske bruken slik at
flest mulig vil kunne ta i bruk elektroniske
meldinger for utveksling av transportrelatert informasjon, sier Aspevik.
– Nå går vi fra teori til praksis, sier fagspesialist Jan Frode Aspevik i GS1 Norway
om videreutviklingen av STAND012.
Bort med «sorte hull»
i transportkjeden
Videre skal det utvikles metoder og løsninger for registrering og deling av hendelsesdata, som beskrevet i STAND012. Det er et
problem i dag at det i liten grad registreres
og deles informasjon på en strukturert måte
om når de enkelte prosesser utføreres og
hendelser inntreffer i transportkjeden. Dette
er viktig for aktørene å få innsyn, både for
planlegging og for oppfølging av det enkelte transportoppdrag. Typiske hendelser
som skal registreres er når transportør ankommer leverandøren, når han er ferdig
lastet, når han ankommer grossist og når
han er ferdig losset.
Pilotprosjekter og revisjon
Alle metoder/løsninger, meldinger og implementeringsguider vil bli testet og utprøvd gjennom et antall piloter. Som resultat av pilotene vil det bli foreslått utviklet en
Implementeringsveileder/beste praksis som
skal hjelpe brukerne til en vellykket implementering av STAND012.
Som siste etappe i prosjektet vil
STAND012 bli revidert med de praktiske
resultater fra pilotene, STAND012 versjon 2.
– Vi hadde første møte i arbeidsgruppeni
mars, og håper at vi har det meste klart i
løpet av året, sier Jan Frode Aspevik.
Z
•
gs1fokus 1 2014
15
Kstand013
OMPETANSE
verifikasjon
Handelskonferansen
2011
STAND013
DEDIP
- fokus på smartere handel
– Enhetlig dokumentasjon av elektroniske meldinger for dagligvarebransjen
Markante personer innenfor norsk og internasjoMed
STAND013
har på
bransjen
fått en samlet enhetlig
nal
handel
vil delta
Handelskonferansen,
som
dokumentasjon
elektroniske
som
er
arrangeres
i Oslopå
onsdag
den 23.meldinger
november.
Foreavtalt
brukt
av
dagligvareaktørene
på
ordre,
ordredrag, debatter og sesjoner vil gi eksempler på
bekreftelse,
pakkseddel
og faktura. Disse
tidlihvordan
vi fortsatt
kan effektivisere
hele har
handelsgere fremstått som separate standarder DEDIP/
verdikjeden
og skape lønnsom vekst. Kort sagt –
DEDIP2, XML Dagligvare og e2b Faktura Dagligvarer.
smartere handel.
– Dagens meldinger og formater oversikt over de enkelte meldinhar blitt utviklet over mange år. ger. Den nye standarden fjerner
Ved at disse har vært utviklet uklarheter og er enklere å admisom selvstendige meldinger, og nistrere og å implementere, sier
med separate
revisjoner,
har det Handelsfagspesialist
Jan Frode Aspevik
rrangører
er GS1 Norway,
og Servicenæringens
over tidHovedorganisasjon
blitt en del uklarheter
i
GS1
Norway.
(HSH) og Hartmark som er landets eldog forskjeller
i hvordan disse
ste norskeide bedriftsrådgivningsselskap.
Visma og Retail
skal forstås og implementeres. STAND tar over
Institute Scandinavia er konferansepartnere.
Handelsprisen
2011
Ved å samle disse i én felles pro- ansvaret for vedlikehold
blir utdelt på konferansen.
fil sikrer man at alle meldinger av meldingene
til enhver tid er tilpasset hveran- STAND har stort fokus på etterViktig møteplass. – Handelskonferansen skal være en viktig møtedre, samtidig som det gir bru- levelse av STAND-standardene.
plass for faglig påfyll. Her skal vi presentere de viktigste trendene
kerne en mer kompakt og bedre Dette medfører revisjoner av
Ny og bedre kontrolltjeneste for strekkoder
Riktig kvalitet på strekkoder er viktig. GS1 Norway har nå investert i nytt utstyr,
som verifiserer alle typer strekkoder, også todimensjonale koder. Den utvidede tjenesten
tilbys GS1 Norways medlemmer fra 1. april i år.
– GS1 internasjonalt har satt fokus på kvaliteten på strekkoder, og har laget retningslinjer for hvilke krav som skal innfris. Dette
er felles for alle GS1 sine medlemsland. Situasjonen i dag er langt fra tilfredsstillende.
Mange aktører har strekkoder som ikke tilfredsstiller kravene, og som skaper problemer både i logistikken og i kassene i butikkene, sier Terje Menkerud – fagspesialist
datafangst i GS1 Norway.
A
Arne Hjeltnes vil diskutere funnene og andre spennende temaer med
disse og flere på scenen: Rune Bjerke (DnBNOR), Jon Fredrik Baksaas
(Telenor), Sverre Leiro (Norgesgruppen og president HSH), Marius Varner (Varner-gruppen), Lucas Seifert (H & M), Christian Lykke (Bunnpris),
standardene som ofte også får telse, pakkseddel og faktura,
Ola H. Strand (Coop), Vibeke H. Madsen (HSH), Ole Petter Nyhaug (Onen direkte konsekvens på sam- publisert på www.gs1.no.
Live
Research),mellom
Kjersti Hobøl
(Kid)
Carlsen (Bianco).
består av fire dehandlingen
handel
ogog ElinStandarden
industri, og derved også de elek- ler:
og
ikke minst
muligheteneSTAND
innen norsk
handel.
blir det et
troniske
meldingene.
>>
Del
1 somI tillegg
gir et sammendrag
spennende
utstillingsområde,
sier kurs-avog
konferanseansvarlig
besluttet derfor
i 2013 å ta over
standarden
og beskriver de
Solveig
M.for
Laake
i GS1 Norway.
ansvaret
vedlikeholdet
av
enkelte handelsprosessene
meldingene for lettere å kunne
ordre, ordrebekreftelse, pakkbeslutte hva som
må gjøres av
og faktura. Denne
Plenumsdebatt.
Konferansen
innledesseddel
med plenumsforedrag
ogdeendringer
på meldingene.
len er beregnet
på gjennom
dem som
debatt.
Reidar
Mueller fra Hartmark Consulting
presenter
Mens
STAND
være
ønsker
envareoversikt
over funkflere
innlegg
funnvilfra
åretsansvarULTIMA analyser
om
og detaljhanlig forHvem
selve innholdet
i meldinsjonsområdet
til standarden
delen:
er vekstvinnerne
og -taperne?
Hvem leverer
best på
gene, vil GS1Hvem
Norway
sørge
og hvilke prosesser den deklønnsomhet?
kaprer
nyefor
kunder?
at innholdet blir beskrevet tekker.
nisk
korrekt
i
STAND013,
og
også
Konferansen fortsetter med tre delseminarer:
>>
Del 2 og del 3 er beregnet for
utføre detkjededrift.
praktiske vedlikeholSmartere
Her er det to temaer:
Hva betyrdvs.
valg
for-skal
spesialistene,
deav
som
det, på oppdrag
STAND.
retningsmodell
ogfra
strategi
for kundetilfredshet
og
lønnsomhet?
Viimplementere meldingene,
Frapåtidligere
har står
kjedene
fi- forbrukerpreferanser, trender og
dere
programmet
endrede
og beskriver strukturen på
nansiert en kostnadsfri webkonseptuelle utfordringer.
meldingene, meldingsinnhold
tjeneste for validering av de
og hvordan de skal impleelektroniske meldingene, admiSmartere verdikjede. Det andre delseminaret
fokuserer
på en
menteres,
med eksempler.
nistrert av GS1 Norway. Denne
smartere verdikjede – hvordan gjøre mer for mindre med høyere
tjenesten fortsetter som før. Søk- >>Del 4 er en endringslogg som
kvalitet! Sentralt her står trender i verdikjeden, innovasjon gjennom
på overordnet måte beskriver
nadsskjema for å få tilgang til
utnyttelse av teknologi, samarbeid og nødvendigheten av bærehva som er endret i standartjenesten kan lastes ned fra
kraftig
utvikling.
dene fra forrige gang. Denne
www.gs1.no.
skal hjelpe deg til raskt å finne
Smartere
administrasjon
og butikk. ut
Detom
tredje
delseminaret
tar
STAND013
DEDIP
endringen
får konsefor
seg
rightsourcing
–
muligheter
og
tilnærming,
samt
fremtidens
kvenser for din bruk av stanDen nye standarden vil få navvirtuelle
handelskonsepter.
darden.
net STAND013
DEDIP – Elektronisk utveksling av handelsinforTar
med idet
beste. - HSH, HartmarkEtter
og GS1
erfaringer
masjon
dagligvarebransjen.
enNorway
høring har
som
nå pågår
fra Den
å arrangere
større
ogtidligere
lignende konferanser,
som nå
slått
erstatter
alle
vil standarden
bliertilgjengelig
sammen.
harelektroniske
tatt med ossmeldet beste
vi nå lansereravslutter
Handels-Jan
versjonerViav
pånår
www.gs1.no,
konferansen
den 23.ordrebekrefnovember, sier Frode
Laake. Aspevik.
dinger for ordre,
Z
Kontrollerer komplekse etiketter
Det lese- og kontrollutstyret for strekkoder
som GS1 Norway hadde, var modent for utskiftning – for å kunne tilfredsstille de kontrollkravene som GS1 internasjonalt har satt.
GS1 Norway er nå også i stand til å lage rapporter som kan brukes som dokumentasjon
på at strekkoden er OK. Dette er et krav som
stadig flere aktører møter i kontakt med sine
kunder. Slike rapporter var ikke mulig å lage
på en enkel og effektiv måte med det gamle
utstyret. I tillegg er det de siste årene tatt i
bruk flere nye strekkodetyper.
– Det nye utstyret kan kontrollere mer
komplekse etiketter, for eksempel palleetiketter. Både struktur og innhold på strekkodene inngår i testen. I tillegg får man
standardiserte rapporter både på norsk og
engelsk, sier Menkerud.
Det nye kontrollutstyret er levert av LVS
Europe.
De vanligste feilene
Kontrolltjensten for strekkoder er populær,
og GS1 Norway foretar daglig tester av
strekkoder fra sine medlemmer.
– Hvilke feil er de vanligste?
– Det er dessverre mye feil. Det er særlig
tre ting som går igjen – for dårlig trykk på
strekkoden, størrelsen er feil – ofte er de for
små, samt at de hvite margene på begge
sider av selve strekkoden på etiketten er for
små. Slike feil skaper problemer i verdkjeden,
som for eksempel vanskeligheter i de automatiserte avlesningsprosessene og ekstraarbeid som oppstår. Videre oppstår det skanningsproblemer i butikkene, med ekstraproblemer for de ansatte – og køer med irriterte kunder, sier Menkerud.
Z
GS1 Norway investerer i nytt kontrollutstyr for strekkoder. Fra venstre Robert
van der Laan fra LVS Europe som har levert
utstyret – sammen med Geir Ingulstad og
Terje Menkerud fra GS1 Norway.
16
16
•
gs1fokus 1 2014
•
gs1fokus 1 2014
17
tekstil
tekstil
Sterk satsing på RFID
– store effektivitetspotensialer
En rekke større tekstilaktører i
USA og Europa satser sterkt på
RFID. Eksempler er Macy’s,
American Appareal, Levis, Walmart, Marks & Spencer, Gerry
Weber og Decathlon. Utviklingen
går fort, og norske aktører har en
klar utfordring.
Synlighet avgjørende
– EPCIS muliggjør synlighet. Dersom du ikke
kan se det, kan du ikke måle det. Dersom du
ikke kan måle det, kan du ikke kontrollere
det. Dersom du ikke kan kontrollere det,
koster det deg antagelig mye – og du vet
sannsynligvis heller ikke hvor mye, sier Anders Askevold – leder for GS1 Smart Centre.
Han peker på at de beste innen varehandel
kutter kostnader og samtidig øker kvalitet
og service.
Sterke resultater
– RFID bidrar til store effektiviseringsgevinster for tekstilbransjen, sier Anders Askevold
– leder av GS1 Smart Centre.
Påvirker verdikjeden i fremtiden
Her er en del av trendene som påvirker
fremtidens varehandelsverdikjede:
Trussel – og muligheter
– Norsk varehandel preges av overetablering, stagnerende og fallende omsetning,
samt økende kostnader. Kjedene vil i økende
grad bruke sin innkjøpsmakt. Det er en trussel for leverandørsiden, men samtidig også
en mulighet. En trussel for de som velger å
sitte på gjerdet, og en mulighet for de som
tar i mot utfordringen til å bli en bedre leverandør for sine eksisterende og potensielt
nye kunder. Samarbeid er et viktig stikkord.
Bruk av GS1-systemet og EPC/RFID kan bidra
til mer effektive prosesser, bedre kontroll,
lavere kostnader og økt kundetilfredshet,
fortsetter han.
Vinn-vinn-situasjon
– RFID er en vinn-vinn-situasjon for tekstilbransjen. Innen handelen øker installasjonene globalt, og RFID gir gjennomgående
svært rask tilbakebetaling på investerte
penger. Omsetningen øker, og svinnet blir
redusert. RFID er dessuten en viktig brikke
dersom man skal lykkes med en multikanal-strategi. Dette er ikke bare for de store
18
En optimal verdikjede krever full synlighet, samarbeid og deling av data.
Teknologien muliggjør dette, og mye av dataene finnes. Hovedutfordringen
er effektivt å fange og dele informasjonen i verdikjeden. RFID og EPCIS står
sentralt i dette effektiviseringsarbeidet.
Supply Chain Visibility står for evnen til eksakt å vite hvor et objekt befinner seg til
enhver tid – eller hvor det har vært – og
hvorfor, langs de ulike punktene i verdikjeden.
Verdens største sportsvarehuskjede, Decathlon, annonserte i desember at 85 prosent
av alle artikler ville være RFID merket i løpet
av våren 2014 og at de sikter mot 100 prosent merking innen 2017.
– Hvorfor denne satsingen på RFID?
– Man oppnår raskt store effektiviseringsgevinster. Undersøkelser for handelsleddet
i tekstilbransjen viser salgsøkninger på fra
to til 20 prosent, varetelling opp fra 200 til
25.000 stk. pr. ansatt/time, økt lagernøyaktighet fra 65 til 95 prosent, 15 prosents reduksjon i varebeholdning og 20–30 prosent
reduksjon i arbeidstid. Svinnet reduseres
kraftig som følge av mer synlige prosesser.
Dette er meget sterke tall, og viser klart hva
slags muligheter man har.
Det sier Anders Askevold, leder av GS1
Smart Centre i forbindelse med RFID-teknologiens inntog i tekstilbransjen. Hans klare
råd er: Begynn å samarbeide nå! Grip mulighetene.
Hovedutfordringen er å dele
informasjon som allerede finnes
vertikalintegrerte aktørene, noe Follestadcaset er et godt eksempel på. Du trenger
ikke nødvendigvis «full pakke», men kan
installere og implementere etter behov, sier
Askevold.
Viktig for kundetilfredshet
RFID har betydelig effekt på en rekke områder som kjennetegner en god handleopplevelse, herunder bl.a. at produktet er tilgjengelig i hyllen, at produkt er lett å finne
og at betaling kan foregå raskt og effektivt.
– Kundetilfredshet er viktig. En undersøkelse fra Capgemini viser at 73 prosent av
kundene går til en annen butikk dersom de
ikke finner produktet de leter etter. 40 prosent velger et annet merke, 29 prosent kjøper
ikke noe – og 24 prosent er villig til å betale
mer for samme produkt i en annen butikk!
Feilleveranser og forsinkelser topper listen over hva som irriterer kunder mest og
hele 89 prosent av kundene sier det er mindre sannsynlig at de vil handle hos leverandører som leverer en eller flere dager for
sent, sier Askevold.
Z
•
gs1fokus 1 2014
blir bedre orientert, får
større innflytelse – og blir mer kravstor.
Han/hun krever bedre service, vektlegger
helse, trygghet og velvære, er mer opptatt
av bærekraftig utvikling, involvering, bruker smarttelefoner, sosiale medier – og er
«digitalt innfødte».
>>
Retail – eller handelsleddet, er inne i et
paradigmeskifte. Her dreier det seg om
multikanal, netthandel, pop-up retail, lokasjonsbasert service, virtuelle penger og
mobil handel.
>>
Samfunnsutviklingen preges av mer regulering og forskyving av makt. Befolkningen blir eldre, økt fokus på miljø og
bærekraftig utvikling, flytte av økonomisk
makt, Europa vil være volatilt i mange år
fremover, urbanisering, mangel/kamp om
naturressurser og økt reguleringsiver.
Innen logistikk handler det om å gjøre mer
for mindre, med høyere kvalitet.
– Den viktigste fordelen for produsent og vareeier i tekstilbransjen er
Supply Chain Visibility – sporing og kontroll. Pr. i dag er det imidlertid over
60 ulike bruksområder for RFID i bransjen. Salget av RFID-brikker forventes
å øke kraftig fremover, sier Anders Askevold – leder av GS1 Smart Centre.
Lang rekke med fordeler
I tillegg til full synlighet i verdikjeden,
trekker han frem en rekke fordeler for
produsent og merkevareeier: Prosessoptimering – varemottak, varetelling samt
•
gs1fokus 1 2014
Ser vi på IT, så handler det om økt fleksibilitet som en del av produkter og tjenester.
Sentralt her står samarbeid, automatisering,
logistikkoptimering gjennom hele verdikjeden, «Realtime visibility», RFID, internett,
spesialisering/outsourcing, globalisering,
etterspørselsdrevet planlegging, økte kvalitetskrav, effektiviseringskrav, samt økt kompleksitet og tettere link mellom IT og forretning.
>>
Konsumenten
Supply Chain Visibility
sikrer sporing og kontroll
På globalt plan er antall RFID-installasjoner økende. Enda flere kjører pilotprosjekter med gode resultater. Noen av
disse er store utenlandske aktører som
opererer i Norge og Norden, men det er
også økende interesse blant nasjonale
aktører.
– Det er spennende muligheter for
alle aktører i bransjen, sier Askevold.
Økt fleksibilitet
plukk, pakk og ekspedisjon, videre svinn,
piratkopiering, gråsoneimport, reklamasjoner og multikanalsatsing.
GS1 bidrar aktivt
– GS1 internasjonalt og i Norge er en
aktiv partner når det gjelder RFID. Det
er aktiv kontakt med bransjeorganisasjoner – gjennom nettverk med produsenter, merkevareeiere og kjeder. Det
arrangeres konferanser og events, det
utarbeides guidelines for eksempel
innen brikkenes ytelse og plassering,
implementeringsguider m.m., sier Askevold.
Det sorte hull!
– Hendelsesdata blir viktig fremover, i dag
er det et sort hull! Det sa Michael Stegger
Nielsen, logistikksjef i Norrøna Sport i forbindelse med undersøkelsen «Supply Chain
2013» i regi av GS1 Norway.
– Event Data dreier seg om logging av
hendelser knyttet opp mot RFID og EPC, ved
bruk av ulike datafangstmetoder – for eksempel mobiltelefon. I EPCIS registreres hva,
hvor, når – og hvorfor. Hendelsene deles
mellom aktørene i verdikjeden og muliggjør
Supply Chain Visibility, sier Askevold.
Samarbeid gir positive gevinster
En undersøkelse foretatt av PostNord Logistics viser at 81 prosent mener at tettere
samarbeid i logistikkjeden kan gjøre dem
mer konkurransedyktig. De som benytter
logistikkleverandøren som en ressurs presterer bedre innen kjedeeffektivitet.
FAKTA
Klesmarkedet
Butikk, post- og netthandel med klær
omfatter om lag 3400 foretak med 5600
bedrifter. Bransjen omsatte for 32,5
milliarder eksklusive merverdiavgift i 2012.
Klesbransjen opplevde høykonjunktur frem
til 2007. Årene 2008–2012 har vist svakere
utvikling med vekst rundt 2 prosent.
Prisene på klær har falt sammenhengende
siden 1995.
Butikkhandel med fottøy omfatter rundt
500 foretak med 950 butikker. Bransjen
omsatte for 4,5 milliarder eksklusive
merverdiavgift i 2012. Skofaghandelen
har utviklet seg forholdsvis flatt de senere
årene. Det er stor konkurranse fra bransjer
og særlig sportsbransjen.
Bransjene klær og sko sysselsetter mer
enn 39 000 mennesker
kilde: virke
19
E
detaljhandel
detaljhandel
Arbeidsprosessene må
forenkles og effektiviseres
– Utfordringen for detaljhandelen er å forenkle, forbedre og effektivisere sine arbeidsprosesser. Inntjeningen må opp. I denne forbindelse er økt bruk av ny teknologi et viktig virkemiddel. RFID erobrer
handelen internasjonalt. Nå er det på tide at også norsk faghandel
griper mulighetene – før det er for sent.
Det sier Reidar Mueller, partner og bedriftsrådgiver i Varde Hartmark. Han er blant annet kjent for sine tall og prognoser gjennom
presentasjoner av utviklingen for norsk
faghandel på Virkes årlige Handelskonferanse.
Konkursspøkelset øker
– Utviklingen er ikke god. Vi ser en moderat
markedsutvikling, skjerpet konkurranse og
presset lønnsomhet. Det kan ikke fortsette.
Gjennomsnittlig lønnsomhet for kjedebutikkene i faghandelen er nå på 3,4 prosent,
en nedgang fra 5,5 prosent for fem år siden.
Over en tredjedel av faghandelsbutikkene
driver med uansvarlig lav lønnsomhet –
på mindre enn halvannen prosent. En fremskriving basert på tallene fra perioden 20072011 viser store og akselererende problemer i årene fremover. De totale kostnadene
vil overskride inntektene i 2018.
Hvis trenden med lav omsetningsvekst og
fortsatt økte driftskostnader for kjedebutikkene i faghandelen fortsetter, vil en tredjedel av bedriftene ha gått konkurs før 2020.
Med oppdaterte og lavere omsetningstall
fra 2012 og 2013 vil lønnsomheten bli ytterligere svekket fordi prognosene er basert
på 2,7 prosents årlig inntektsøkning. Det
betyr at problemene faktisk kommer tidligere enn antatt. Konkurstallene hittil i år
ligger høyere enn i 2008, da vi hadde finanskrisen.
aktører opplever magrere tider. Det er prispress, kanalglidning, samt netthandel – og
kunder som blir mer og mer bevisste i sin
orientering mot pris og kvalitet i et marked
som er svært gjennomsiktig. Det er nok også
mange kunder som har fulle skuffer og skap,
og andre som bremser opp aktiviteten når
det gjelder kjøp, bruk og kast. Vi kan godt si
at kundene har tatt kontrollen, og aktørene
følger ikke helt med.
– Har faghandelen tatt endringene og den
negative utviklingen innover seg?
– Nei. Mange drømmer om at gullårene
på midten av 2000-årene skal komme tilbake for faghandelen. Det gjør de ikke.
Man hadde riktignok et lite blaff i 2010, men
det gikk fort over. Man kan nok si at faghandelen aldri har kommet seg etter finanskri-
seåret, og å ha tro på noen bedring vitner
mest om dårlig realitetsorientering, sier
Mueller.
De store blir større
Detaljhandelen domineres av noen få store
aktører.
– Kun 0,4 prosent av selskapene stod
for hele 46 prosent av totalomsetningen.
Den samme gruppen selskaper stod for
34 prosent av driftsresultatet samme år,
sier Mueller.
– Dette viser tydelig i hvilke grupper avselskaper hvor det er mest ressurser til forbedringstiltak bl.a. i logistikkdelen for økt
effektivisering, legger han til.
Kaken blir mindre
– Det er en stadig mindre kake å konkurrere
om for butikkene i faghandelen. Omsetningsveksten i 2012 og 2013 var på rundt to
prosent pr. år, mens den for dagligvare var
på over tre prosent.
– Muligheter og potensial fremover for tradisjonell handel ligger i å ta endringene i kundeadferd på alvor, og
tilpasse forretningsmodell og kostnadsnivå til et svakere marked, sier Reidar Mueller – partner og bedriftsrådgiver
i Varde Hartmark.
Detaljhandelen i Norge utfordres av netthandelen og et bedre tilbud utenlands. Frem
mot 2020 viser beregninger at ytterligere
50 milliarder i omsetning vil forsvinne ut fra
de fysiske butikkene, fortsetter han. Ser vi
på handlemønster står kanalglidning og
handelslekkasje i dag for 13 prosent av en
total omsetning på 466 milliarder kroner.
I 2020 beregnes andelen å ligge på 23 prosent av en totalomsetning på 582 milliarder
kroner!
– Når vi ikke handler i fysiske norske butikker – utgjorde netthandelen 47 prosent av
63,7 milliarder kroner, grensehandel 18 prosent og fysisk handel i utlandet 35 prosent
i følge beregninger for 2012.
Handler vi på nett, stod rene norske nett-
Dårlig realitetsorientering
– Klesbransjen klarer seg bedre?
– Ja, her ligger inntjeningen for alle kjedebutikkene i bransjen målt etter driftsmargin på 5,9 prosent. Men man må ikke la seg
blende. Det er et fåtall store aktører som gjør
det veldig bra. De store er og blir større og
tjener mest, mens et betydelig antall mindre
20
•
gs1fokus 1 2014
•
gs1fokus 1 2014
butikker for 46 prosent, norske kjeder som
praktiserer en multikanal strategi for 28
prosent og utenlandske nettbutikker for 26
prosent. Her venter vi økning særlig for rene
norske nettbutikker og multikanaler, sier
Mueller.
Må tilpasse seg
Han mener at muligheter og potensial fremover ligger i å tilpasse seg endringene i kundeadferd, og tilpasse forretningsmodell og
kostnadsnivå til et svakere marked.
– Det er helt avgjørende å være innovativ
på kostnadssiden når vi ser på de utfordringene faghandelen står overfor. Det er klart
enklere for større virksomheter med ressur-
ser, kompetanse og god økonomi til å
drive systematisk forbedringsarbeid, blant
annet med fokus på logistikkfunksjonene.
Men også mindre virksomheter har absolutt muligheter, for eksempel gjennom samarbeid med andre virksomheter i verdikjeden, bransjeorganisasjoner m.m. Et alternativ er også å søke seg til større enheter,
og dermed øke produktiviteten. Ny teknologi står uansett sentralt – det gir en mer
effektiv verdikjede med oversikt, full kontroll
og synlighet.
Nye teknologiske løsninger er derfor viktig å inkludere når forretningsmodell og
kostnadsnivå skal tilpasses et svakere marked, sier Reidar Mueller.
21
E
tekstil
norsk handel
Varetelling fra dager til minutter
– Før tok varetellingen 96 timer
– seks personer var i sving i opptil to dager. Nå bruker én person
60–80 minutter! Nøyaktigheten
er på ca. 98 prosent. Ingen tvil
om at RFID er et svært effektivt
hjelpemiddel for kontroll og
oversikt. Nå er utfordringen
å få utvidet bruksområdene.
– Handelskonferansen har etablert seg
som årets viktigste møteplass for norsk
handel. De siste årene har vi sett et økende
antall deltakere, og det er hyggelig å registrere at de første påmeldingene kom inn
bare minutter etter at vi sendte ut den
første invitasjonen, sier Vibeke Hammer
Madsen, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke.
Veiskille
Programmet for konferansen som arrangeres på Radisson Blue Scandinavian Hotel
i Oslo er fortsatt under utvikling, men vil i
tillegg til å handle om ferske tall og analyser bære preg av at norsk handel står ved
et veiskille. Raske endringer, hurtigskiftende trender og veien til kjøp er i ferd
med å bli mer kompleks. På årets Handelskonferanse vil vi derfor fortsette å se
fremover, og gi innsikt i fremtidens handel.
Blir alle butikker like? Hvordan vil de nye
Fornyelse og flere butikker
Nytt kassasystem – med RFID
– Vi var nødt til å gå et langt skritt videre
med vårt kassesystem. Det tidligere PLUbaserte systemet kunne ikke vise lagerstatus
for egen butikk eller andres, det var ikke mulig å få rapporter utenom en enkel salgsrapport, og det var manuell varetelling. Det var
ingen vareflytting mellom butikker, og ingen
rapporter på til gode- og gavekort, samt
vareflytting mellom avdelinger.
Det nye kassesystemet som ble implementert, er nettbasert og har en integrert
RFID-løsning, skreddersydd for tekstilbransjen. Det inneholder en ordremodul, er integrert mot regnskap – og til webshoppen,
sier Olsen.
Månedlig varetelling
Hver butikk har egne RFID-printere for
merking, og RFID varetellingsskannere. Sys-
22
Sett av 23. september!
Tirsdag 23.september samles over 400 deltakere til Norges
største konferanse for handelsbransjen. Hit kommer de fremste
ekspertene og de mest betydningsfulle lederne i norsk handel.
Påmeldingen er nå i gang!
Det sier Ken-Ole Olsen, butikksjef i Follestad
på Majorstua i Oslo. Her tok man som første
butikk i Follestad-gruppen i bruk RFID i april
i fjor. Deretter fulgte butikken i Akersgaten,
og i dag er RFID i bruk i samtlige butikker
unntatt i outlet-butikken i Vestby.
– Erfaringene er meget gode. Det frister å
gå videre med teknologien. Mulighetene er
mange og spennende, sier Olsen.
Follestad & Co ble etablert i Oslo i 1923 av
Enoch Follestad, og første butikk ble åpnet
i Akersgaten. Opprinnelig dreide det seg om
herrekonfeksjon, men etter hvert også damekonfeksjon i de største butikkene. Siden
år 2000 er virksomheten fornyet, og det er
etablert flere butikker.
I dag er det to butikker i Oslo, en i Sandvika, Strømmen, Jessheim, Ski og Vestby
(outlet). To nye butikker i Bærum og Oslo
kommer i løpet av inneværende år, og i tillegg har man en egen webshop.
Handelskonferansen 2014:
– Handelskonferansen har etablert
seg som Norges største møteplass for
norsk handel, sier adm. dir. Vibeke
Hammer Madsen i Hovedorganisasjonen Virke.
RFID-teknologien brukes til månedlige varetellinger i Follestads butikker.
Effektiviseringsgevinstene er betydelige. Her butikksjef Ken-Ole Olsen og assisterende
butikksjef Kim Sagbakken i gang med skanningen i butikken på Majorstua.
temet brukes hovedsakelig til månedlig
varetelling.
– Det hadde vært en klar fordel for varemottaket om klærne hadde vært ferdig
RFID-merket fra leverandørene. Vi har ingen
egne merker, og leverandørene vi bruker har
av ulike årsaker ennå ikke kommet i gang
med RFID-merking. Det innebærer at vi må
stå for merkingen selv, sier han.
En ny verden
Tidigere var varetelling en arbeids- og tidkrevende affære. Seks personer holdt på i to
dager – eller 96 arbeidstimer. Første dag
gikk med til å telle lager og butikk. Andre
dag ble brukt til summering. Det var ingen
rapporter utenom de Excel-arkene man laget selv.
– Med RFID åpnet det seg en ny verden!
Nå bruker én person 60-80 minutter, og rapportene er tilgjengelig umiddelbart. De viser
nøyaktig hvilke varer som mangler. Ved siste
telling oppdaget vi kun én eneste tellefeil.
Hundre prosent nøyaktig er selvsagt det vi
ønsker, men statistiker viser at vi ligger på
ca. 98 prosent – og det må vi være fornøyd
med.
Ved hjelp av RFID er det også mulig å søke
opp de varer som mangler og ikke er svinn.
Det kan for eksempel dreie seg om varer
som slås ut – og kommer i retur, som ikke
blir registrert. Eller varer til og/eller fra andre
butikker som av en eller annen årsak ikke er
registrert.
Være åpne mot hverandre
– Hvilke erfaringer har dere gjort når det gjelder de ansattes bruk av RFID-teknologien?
– Det krever større nøyaktighet ved vareregistrering, og opplæring er derfor viktig.
Vår erfaring er at opplæringen går greit, og
at de ansatte er interessert – og ser fordelene knyttet til RFID-teknologien.
– Men menneskelige feil blir veldig tydelige?
•
gs1fokus 1 2014
– Ja, og det kan være både positivt og
negativt. Hver butikk er et lite miljø, og vi
jobber nær hverandre. Da er det viktig å
være åpne mot hverandre, lære av feil – og
lære av hverandre. Det er et aktivt samspill
mellom teknologi og dyktige ansatte, som
fører oss videre fremover, sier Olsen.
RFID og fremtiden
I dag brukes RFID hovedsakelig til månedlige
varetellinger. Men hva skjer fremover?
– Vi ser potensialene i teknologien, og
fremover vil vi vurdere RFID-portaler mellom butikk og lager, samt varemottak, varesikring og vareposisjonering med RFID – og
vareflyt mellom butikker. For å få til dette,
og dermed øke effektiviteten – må leverandørene også akselerere implementeringstempoet når det gjelder RFID. De neste stegene slik det nå ser ut – er sannsynligvis
RFID i varemottak og varesikring, avslutter
Ken-Ole Olsen.
Z
•
gs1fokus 1 2014
nettbutikkene utfordre de etablerte? Og
vil vi se nye former for samarbeid mellom
handel og leverandører?
– Vi er opptatt av historien bak tallene.
Med dette som utgangspunkt legger vi
vekt på å finne frem til de gode eksemplene som illustrerer utviklingen innen
viktige bransjer, og som er betydningsfulle
for norsk handel. Dette er spennende historier vi alle kan lære av, sier Madsen.
Fokus på handelsverdikjeden
Administrerende direktør
i GS1 Norway, Sigmund
Berle Jensen (bildet), ser
frem til spennende innlegg og diskusjoner den
23. september.
– For å være en konkurransedyktig handelsaktør,
må man også se på hele
handelsverdikjeden. Fremtidens verdikjede må være
strømlinjeformet og veltrimmet. Sentralt står struktur og helhet, optimalisering, samarbeid, utnyttelse
av ny teknologi og kompetanse, og disse
temaene vil vi også løfte frem på årets konferanse, sier Jensen.
Viktig møteplass
Ved siden av det faglige innholdet som konferansen tilfører deltakerne, representerer
dagen en unik mulighet for nettverksbygging i en bransje der aktørene er mange og
muligheten for samarbeid til felles nytte er
stor.
– Med over 400 deltakere er Handelskonferansen Norges største møteplass for
toppledere, leverandører og eksperter
innen norsk handelsbransje. Muligheten
for å vedlikeholde og utvikle eget nettverk
er stor og betyr mye for mange av deltakerne, sier Sigmund Berle Jensen.
Z
For påmelding og oppdatert
informasjon om program se
www.handelskonferansen.org
23
edi bygg
edi bygg
Storsatsing på EDI faktura og ordre
Coop Norge Handel AS omsetter
faghandelsvarer for 4,6 milliarder kroner. Nå skal økt statsing
på EDI bidra til å gjøre handelen
enklere og mer effektiv. Fokus
er på faktura og ordre, samt å få
til en raskere implementering.
Først ut er byggevarer og et
prosjekt med Södra Interiør AS.
Det vil i løpet av våren bli tatt
initiativ overfor flere leverandører for oppstart av EDI.
ring av masterdata som inngår i EDIutvekslingen.
Byggevarer er det klart største vareområdet
til Coops faghandel. Andre varegrupper
er barneklær, sport/fritid, underholdning,
boligartikler og elektriske artikler.
Faghandelsprodukter selges hovedsakelig i kjedene Obs Hypermarked, Coop Obs!,
Bygg, Coop Byggmix, Coop Extra og Coop
Extra bygg. Nær halvparten av omsetningen
gikk over sentrallageret på Langhus, som er
en av Norges største logistikkenheter. Her
er det ca. 9000 varelinjer på lager til enhver
tid, og utgående leveranser er på ca. 220 000
kubikkmeter pr. år. Faghandelsdelen i Coop
har 260 ansatte.
> Implementering
Skjerpet fokus på EDI
– Vi har i flere år hatt et sterkt fokus på EDI
innen faktura, ordre, ordrebekreftelse og
pakkseddel. Faktura er allerede etablert med
et bra volum, og en del av leverandørene har
ordre på plass. Men det går for sakte. Farten
må opp. Nå inviterer vi med et antall aktuelle
direkteleverandører innen byggevarer til
prosjekter som går på rask implementering
av EDI, primært med vekt på ordre. Sødra er
først ute, og har implementert EDI for utrulling om kort tid, sier Yngve Jensen – avdelingssjef for vare- og prisinformasjon (VPI) i
Coop Norge Faghandel. Han er for øvrig
sentral i koordineringen av EDI-satsingen.
Fordeler for hele verdikjeden
EDI-satsingen er sterkt forankret i ledelsen,
bevisstheten omkring fordeler og gevinstpotensialet er stor i organisasjonen. Når byggevarer er representert med den største
andelen av faghandelen – er det naturlig at
satsingen nå skjer her.
– Det handler om forenklinger og effektivisering i håndtering av bestillinger gjen-
24
> Prosess
Dette er aktiviteter som har fokus på å
beskrive hvilke prosesser som blir berørt
ved oppstart EDI. Det dokumenterer
både interne prosesser hos deg som
leverandør, og samhandlingsprosesser
med Coop Norge Faghandel.
> EDI
Her beskrives hvilke aktiviteter som må
gjennomføres for å få på plass korrekte
EDI-meldinger, og øvrig informasjonsutveksling som avtales.
Her beskrives aktiviteter som må gjøres
som del av prosjektet, og som ikke omfattes av EDI-, prosess- og masterdataaktiviteter.
Suksesskriterier
Coop Faghandel satser stort på økt bruk av EDI faktura og ordre, samt en raskere
implementering. Her konsulent Caroline Sanne og avdelingssjef for vare- og prisinformasjon
(VPI) Yngve Jensen.
nom elektroniske og standardiserte rutiner.
Det er fordeler for hele verdikjeden – også
for leverandørene hvor gevinsten i første
rekke ligger i ordremottaket, sier VPI-konsulent Caroline Sanne.
– Aktiv samhandling i verdikjeden er avgjørende for å kunne utløse gevinstpotensialene. Sentralt her er felles engasjement
– og at man snakker «samme språk» sier
Jensen.
Flere utfordringer
En av utfordringene er at faghandelen er
forskjellig fra dagligvarehandelen. Det går
ikke å designe én løsning og tro at den skal
passe for alle.
– Det er mange komplekse leveranser, for
eksempel garderobeinteriør som består av
både skreddersøm og standardiserte løsninger. Derfor blir det gjerne en-til-en løsninger,
sier Sanne.
Raskere implementering
Sammen med GS1 Norway har man utarbeidet en EDI Sjekkliste – en veiledning for ef-
fektiv og rask implementering av EDI mellom Coop Norge Faghandel og direkteleverandører av byggevarer og trelast.
– Formålet med sjekklisten er å sikre en
rask og enhetlig implementering av elektroniske meldinger – med fokus på EDI-meldingene ordre og faktura. Sjekklisten skal bidra til økt fokus og kvalitet for alle deltagende parter. Vår mål er å få redusert tiden
fra oppstart av prosjekter til implementering
fra syv–åtte måneder – til maksimum tre
måneder!
– Klarer dere det?
– Det er i alle fall målsettingen, og jeg har
sterk tro på at det skal gå med det verktøyet
vi nå har, sier Jensen.
Fire viktig områder
– Hva er suksesskriteriene for en vellykket
EDI-implementering?
– Det er viktig å ha ting på plass i begynnelsen av prosessen, ikke å komme
løpende etter, sier Jensen.
– Kvalitet på masterdata er uhyre viktig. Her står det dessverre ikke alltid like
bra til. Vi forholder oss til NOBB, som
også har utfordringer når det gjelder
EDI. ERP-systemene er ellers ikke alltid
synkroniserte med NOBB, sier Sanne.
Verdifullt samarbeid
Coop Norge Faghandel har i den økte
EDI-satsingen samarbeidet med GS1
Norway. Dette gjelder særlig utarbeidelsen av EDI-Sjekkliste, men også andre
tjenester knyttet til EDI-implementering.
– GS1 Norway er en verdifull sparringspartner når det gjelder muligheter
og begrensninger knyttet til EDI. De har
betydelig kompetanse, samt lang og
bred erfaring fra mange andre tilsvarende prosjekter bl.a. i dagligvaresektoren, sier Yngve Jensen.
Z
Viktig å involvere fagpersonell
– Vi har vært en aktiv faglig partner for Coop Faghandel og Sødra i alle
EDI-spørsmål. Det går på endringer av prosesser som er nødvendig å gjøre for
å kunne gå i gang med EDI, hvordan EDI-formatene ser ut – og hva som skal
fylles inn i de enkelte felter i EDI-meldingene. Vi har i sammenheng med
prosjektet også bistått Coop Faghandel med å utarbeide en sjekkliste for
innføring av EDI, som Coop vil sende ut til leverandører de har planer om å gå i
gang med på EDI.
Det sier fagspesialist Jan Frode Aspevik i GS1
Norway. Sjekklisten beskriver en rekke aktiviteter som leverandøren må gjennomføre
før første møte (kick-off ) med Coop, hva som
skal gjennomgås i kick-off møtet, og aktiviteter etter kick-off møtet.
– Hensikten med sjekklisten er å få til en
raskere oppstart av EDI med den enkelte
leverandør. Det kan i dag gå et halvt år eller
mer fra man starter opp et EDI-prosjekt med
en leverandør, til man er i produksjon, sier
han.
Samspill med byggevarebransjen
GS1 Norway har tidligere utarbeidet en
Standard for identifisering og merking av
byggevarer for Virke. Denne er basert på
GS1s standarder for identifikasjon og merking, og beskriver i tillegg hvordan lastbærere skal merkes med transportetikett.
I inneværende år har GS1 Norway hatt et
oppdrag for NOBB med å utvikle et kurs som
skal fokusere på kvalitet på grunndata, og
bevisstgjøring rundt hva som må til for å
komme i gang med EDI mellom leverandør
og byggevarekjede. Dette kurset som skal
gå en rekke ganger utover våren og høsten
gjennomføres i våre lokaler.
Samarbeidspartner innen EDI
– For GS1 Norway er handel med byggevarer og trelast, samt byggeplasslogistikk et
satsningsområde. Gjennom de standarder
som bransjen har valgt, og det samarbeidet
vi har hatt med så vel bransjeorganisasjoner
som enkeltaktører – ser vi klart at vi har mye
å bidra med her:
>>
Analysearbeid/kartlegging i forhold til å
kunne komme i gang med EDI.
>>
Lønnsomhetsvurderinger knyttet til gevinster ved å starte opp med EDI.
>>Prosjektledelse.
>>
Mellommann
mellom virksomheten/forretningssiden og ERP-/EDI-leverandør.
>>
Rådgivning basert på kundens behov og
ønsker.
Med deltakelse i dette prosjektet har GS1
Norway fått en grundig gjennomgang i
praktisk samhandling mellom partene i byggevarehandelen. Dette i tillegg til vår kompetanse på EDI og prosjektgjennomføring,
gjør oss godt skodd til videre aktiviteter
og prosjekter i byggevarebransjen, sier Jan
Frode Aspevik.
Vellykket EDI-implementering
– Hvordan lykkes med EDI-implementering?
Jan Frode Aspevik svarer: – Det finnes
flere suksesskriterier for å lykkes med dette,
men noen av de viktigste vil jeg si er:
>>
Kompetanse på gjennomføring av EDIprosjekter – involver fagpersonell som har
gjennomført EDI-prosjekter tidligere, interne eller eksterne.
>>
Kvalitet på grunndata – et absolutt krav
at grunndata om produktene som er omfattet av EDI er komplette, er korrekte, og
at vedlikeholdet av disse tar hensyn til at
grunndataene også brukes av flere aktører.
>>
Gode og dokumenterte forretningsprosesser - tilpasset en automatisk behandling av informasjonsflyten.
>>
Involvering – god organisering hvor beslutningstakere og premissgivere for prosjektet er aktive deltakere er en forutsetning for et vellykket prosjekt.
>>
Informasjon om prosjektet til alle som
blir berørt – skaper engasjement og innsikt.
>>
Opplæring i nye rutiner og løsninger til
riktig tid – dette gjøres ofte alt for sent. Z
Sjekklisten består av en rekke aktiviteter
som må gjennomføres av leverandør, enten
selvstendig eller sammen med Coop Norge
Faghandel. Aktivitetene er gruppert i følgende områder:
> Masterdata/kategori
E
Dette er aktiviteter knyttet til å avtale sortiment, informasjonsbredde og kvalitetssik-
•
gs1fokus 1 2014
•
gs1fokus 1 2014
25
edi bygg
byggevare
Krafttak for bedre grunndata
og elektronisk samhandling
Administrasjonskostnadene
ned – og økt kundeservice
Reduserte administrative kostnader, bedre kvalitetssikring
av prosesser, raskere behandlingstider i ordremottak – og økt service
overfor kundene. Det er forventningene til Södra Interiør i EDIsamarbeidet med Coop Faghandel, som nå utvides betydelig,
særlig innen ordre.
– Vi startet faktisk opp med utveksling av
elektroniske meldinger for ti år siden, og var
således svært tidlig ute. Det dreide seg i først
rekke om faktura, men etter hvert startet vi
også med ordre. I dag er ca. 15 prosent av
ordremassen via EDI. Volumet øker, men det
går for sakte.
Södra er en innovativ virksomhet og vil
helst være i forkant. Da forespørselen fra
Coop Faghandel kom om deltagelse i et EDIprosjekt hvor også GS1 Norway var samarbeidspartner – var det helt naturlig for oss
å delta, sier Mette Wathne. Hun er leder av
kundeservice, som har ansvar for ordre, reklamasjoner, logistikk og grunndata.
Stor aktør i Norge
Södra Interiør inngår i det svenske skogbrukskonsernet Södra Skogsägerne med
3.500 ansatte og hovedkontor i Växjö. Inte-
riørdelen omsetter for ca. 1,2 milliarder,
hvorav ca. 450 millioner kommer fra det norske markedet. Södra Interiør produserer
lister, paneler, tregulv, parkett og andre trebaserte produkter som leveres via byggevarehandelen.
Administrasjonen ligger på Gardermoen,
mens hovedlager og produksjon ligger i
Brumunddal. Det er også lagre i Arendal og
Namsos, samt lager og produksjon på
Skodje. Den norske virksomheten har litt i
underkant av 100 ansatte. De aller fleste
store byggevarekjedene står på kundelisten.
– Norge er et viktig marked. Viktige stikkord er stor fleksibilitet, produktbredde,
service og effektiv logistikk. Vi har pr. i dag
ca. 1200 produkter, sier Wathne.
Kunnskap og erfaringer viktig
EDI er i vekst og utvikling. Det setter krav til
kunnskap og erfaringer.
– Pilotprosjektet med Coop Faghandel om
økt fokus på EDI-ordre – har vært en lærerik
og spennende prosess. Særlig nyttig har det
vært å kunne se Coop Faghandels systemer
og behov i samspill med våre egne prosesser, og ut fra det skape løsninger for elektronisk samhandling som fungerer godt for
begge parter, sier Wathne.
EDI er ganske kompleks i sin oppbygging.
Hun peker derfor på at kunnskap og erfaringer er avgjørende for å kunne lykkes.
Derfor var det viktig at GS1 Norway var med
i prosjektet som faglig støttespiller.
– GS1 Norway har god kunnskap, samt
bred og dyp erfaring – og kan formidle det
på en grundig og ikke minst forståelig måte,
sier hun.
Mer strukturerte rutiner
Nå har man løftet EDI-kompetansen ytterligere et hakk opp, blant annet ved å engasjere en koordinator som skal fungere som
et bindeledd mellom kunde, IT og EDI-leverandører.
– Dere har lagt om administrative rutiner?
– Ja, vi har lagt om rutiner knyttet til ordremottak – og har fått bedre struktur på behandlingen av ordre, og funnet mer riktige
rutiner. I tillegg har vi sjekket kvaliteten på
grunndata nøye. Vi har lært oss også å se ting
fra kundens side – vi forstår dessuten hverandres systemer bedre og hvordan de fungerer sammen.
Nå skal systemet rulles ut, og etter hvert
omfatte ca. 40 av Coop Faghandels byggevarebutikker som får leveranser direkte fra
Södra.
Klare gevinster
– Hva forventer dere skal komme ut av prosjektet – og økt bruk av EDI i hverdagen?
– EDI innebærer en klar effektivisering.
Administrasjonskostnadene vil bli redusert,
og vi kvalitetssikrer ordreprosessen. I tillegg
går behandlingstiden ned. Vel så viktig som
reduserte kostnader, er at servicenivået
overfor kundene øker, sier Mette Wathne.
E
– Vi har lagt om rutiner knyttet til EDI i
ordremottak – og har fått bedre struktur
på behandlingen av ordre, sier Mette
Wathne – leder av kundeservice i
Södra Interiør i Norge.
26
•
gs1fokus 1 2014
– NOBB og bruk av elektroniske
meldinger er konkurransekraft!
Nå skal vi ta et krafttak, og satser
stort på opplæring. Gjennom et
banebrytende samarbeid har vi
sammen med GS1 Norway og
de største byggevarekjedene
utviklet et spesialdesignet
kompetansekurs med praktisk
bruk av grunndatainformasjon
og elektronisk samhandling.
Det sier avdelingssjef Ole Gunnar Honningsøy
i Norsk Byggtjeneste AS, som blant annet administrerer NOBB-basen. Her er det pr. i dag
ca. 730 000 artikler registrert fra ca. 710 leverandører, og det er tusenvis av brukere.
Norsk Byggtjeneste er Norges største formidler av byggeregler og byggevaredata.
Selskapet tilbyr unike informasjonsprodukter gjennom Norges største produktinformasjonssystem (NOBB) til byggenæringen.
samhandling fullt ut. Det betyr at vi har et
stykke igjen å gå. Nå skal farten opp, sier han
videre.
Fokus på effektivisering
– De store byggevarekjedene forventer økt
digital handel, og satser for fullt på å ta i
bruk digital informasjon for å effektivisere
egne driftsprosesser. Kjedene har gjennom
flere år arbeidet med effektiviseringstiltak
og kvalitetssikring av grunndata.
Men vi har ikke kommet så langt når det
gjelder å ta i bruk elektronisk samhandling.
Bare 40–50 leverandører gjør bruk av digital
FAKTA
BYGG
Fordeler ved elektronisk handel
PP
Sikker identifisering og sporbarhet av
artikler og gods.
PP
Raskere håndtering fra lossing til varen
er på lager og registrert i systemet.
PP
Kortere leveringstid takket være mindre
administrasjon.
PP
Større sikkerhet ettersom risiko for feil
minsker.
PP
Lavere kostnader ettersom mengden
manuelt arbeid reduseres.
•
gs1fokus 1 2014
– Gjennom et banebrytende samarbeid vi har utviklet et spesialdesignet kompetansekurs
med praktisk bruk av grunndatainformasjon og elektronisk samhandling, sier avdelingssjef
Ole Gunnar Honningsøy i Norsk Byggtjeneste AS.
Spesialdesignet kompetansekurs
Sammen med de seks byggevarekjedene
Løvenskiold (MaxBo), Byggeriet, Optimera
(Montér. Trend, Byggi, m.fl.), Coop Bygg,
Byggmakker og XL-Bygg – satte Norsk Byggtjeneste og GS1 Norway seg ned og utviklet
et spesialdesignet kompetansekurs for leverandørene.
– Sentralt står kjedenes bruk av NOBB, forretningsprosesser i byggevarehandelen, verdikjedeutvikling og elektronisk samhandling
i byggenæringen. I tillegg ser vi på faktorer
som endringsmotstand og fremtidig utvikling både i inn- og utland, sier Honningsøy.
Økt forståelse og motivasjon
Det legges opp til over 20 en-dags kurssamlinger – fra mai til oktober i år.
– Målet er å gi deltagerne økt forståelse,
inspirasjon og motivasjon til videre arbeid
for å gjøre bransjen mer lønnsom. Kurset
arrangeres i samarbeid med GS1 Norway, og
GS1 Smart Centre vil benyttes for å simulere
vareflyt fra produsent, via grossist og til butikk, fortsetter han.
I GS1 Smart Centre fokuseres det på:
verdikjedeintegrasjon og
samarbeid i verdikjeden, og hvordan det
kan oppnås med felles «språk».
>>
Vise den fysiske og logiske verdikjeden,
og hvordan de kan interagere for å skape
effektivitet.
>>
Fremtidens
Byggevarekjedene har en sentral rolle i
NOBB og i gjennomføringen av kurset. Det
vil være en representant tilstede fra kjedene
på hvert kurs, og sammen har de samlet seg
rundt et felles budskap til sine leverandører.
Spennende og engasjerende
– Utfordringen har vært å designe et kompetansekurs som er spennende og engasjerende. Det har vi fått til igjennom samarbeidet med GS1 Norway og GS1 Smart Centre.
Vi har dessuten lagt stor vekt på visuelle
presentasjoner, blant annet har vi laget en
film hvor aktørene selv forteller hvordan de
bruker informasjonen og hvorfor kvaliteten
på informasjonen er så viktig. Vi får frem
suksesshistoriene, sier Honningsøy.
Han forteller også at hver deltager får med
seg en koffert med verktøy hjem til egen bedrift, som gjør at man kan forbedre arbeidet
med korrekte grunndata i NOBB og komme
i gang med elektronisk samhandling.
Z
27
eu- og eøs-området
fiskeseminar
Ny matinformasjonsforordning
Mattrygghet og effektiv
sporing for fiskeindustrien
Den nye matinformasjonsforordningen (Regulativ 1169/2011)
gjøres gjeldende fra 13. desember 2014 i Norge, og innebærer at
reglene for nærings-, ingrediens- og allergi-informasjon skjerpes i
EU- og EØS-området. Dette innebærer også en del «hjemmelekse»
for både kjede- og leverandørsiden i norsk dagligvarehandel.
Mattrygghet og effektiv
sporing i fiskeindustrien står
i fokus på seminaret som Fiskeri
og Havbruksnæringens Landsforbund (FHL) og GS1 Norway
arrangerer på Gardermoen den
16. september. Seminaret skal
bidra til økt entusiasme og
gjennomføringskraft for implementering av standarder i
sporingsprosessene.
Matinformasjonsforordningen skal sikre
bedre lesbarhet på forpakningene, samt
tydeligere merking av hva varene inneholder og varenes opprinnelse. Forordningen
gjelder også ved fjernsalg, for uemballerte
varer, samt for varer som selges i restauranter og kafeer.
Målet med regulativet er å sikre at forbrukerne har den riktige informasjonen tilgjengelig før de kjøper varen. Det dreier seg
f.eks. om informasjon om næringsinnhold,
ingredienser og bruksanvisning.
Mer utfyllende informasjon om
Matinformasjonsforordningen
GS1 Norway har lagt ut informasjon om
Matinformasjonsforordningen på følgende
link: www.gs1.no/1169.
Her finner du henvisning til selve forordningen både på norsk og engelsk. Vi henviser også til mer utfyllende informasjon fra
Mattilsynet.
Vi henviser også til Tradesolution sin
hjemmeside hvor du kan finne de spesifikke
kravene som gjelder mht. registrering av
produktinformasjon i EPD-basen.
Videre finner du også informasjon og brosjyremateriell som er publisert av GS1.
GS1 har bedt Mason, Hayes & Curran (et
advokatfirma med erfaring fra både matvarebransjen og EU-lovgivning) om å vurdere
hvilke konsekvenser den nye matinformasjonsforordningen får for leverandører og
forhandlere.
Noen av konklusjonene er:
1. EU-regulativet krever at en betydelig
mengde informasjon skal være tilgjengelig for forbrukerne før de kjøper matvaren
på nettet.
2. Den påkrevde informasjonen skal være
gratis og tilgjengelig på eller via nettsiden
før kjøp.
3. Hvis informasjonen ikke er tilgjengelig før
kjøp, kan matvaren ikke selges via nettsiden.
4. Hvis varemerkeeier ikke stiller informasjonen til rådighet for forhandleren i et format som lett kan overføres til nettet, vil
det være vanskelig for forhandleren å
selge varen i sin nettbutikk.
5. Å sikre at korrekt og fullstendig informasjon er tilgjengelig for forbrukerne før
kjøp vil kreve samarbeid mellom leverandører og handelen.
Netthandel
Aktiviteter for kjedene
og leverandørene
Regulativet setter også nye krav til hvilken
informasjon som skal være tilgjengelig ved
netthandel.
Siden forordningen trer i kraft 13. desember
2014, betyr dette at både kjede- og leverandørsiden er godt i gang med forberedelsene.
På kjedesiden må all nødvendig informasjon
om produktene være på plass i deres produktregistre i løpet av september 2014, dvs.
innen uke 40. For leverandørene betyr dette
at registrering av spesifikk produktinformasjon i EPD-basen da må være på plass. Videre
må den samme informasjonen synliggjøres
på selve produktene.
Kurs i regi av EPD-basen
De personene som skal arbeide med dette
i praksis må sette seg godt inn i regelverket,
se hvilken betydning dette har for sine egne
produkter og sette i gang og gjennomføre
selve arbeidet. Tradesolution/EPD-basen
arrangerer flere kurs med fokus på Matinformasjonsforordningen i løpet av juni
2014. Påmelding gjør du på www.gs1.no.
Informasjonsmøte for
Dagligvarebransjen
GS1 Norway og Tradesolution vil i fellesskap
arrangere et informasjonsmøte om Matinformasjonsforordningen i august. Møtet vil
avholdes i uke 34 2014 og finner sted i Oslo.
Målgruppen for møtet er både leverandørog kjedesiden i Dagligvarebransjen. Vi vil
komme tilbake med nærmere detaljer om
tidspunkt, sted og agenda.
Følg med på vår hjemmeside:
www.gs1.no/1169.
Vi holder deg oppdatert! Z
– Målet er å øke kjennskapen til nasjonale
og internasjonale regelverk blant norske
aktører innen fangst og fiskeindustri, samt
å belyse sporbarhetskrav og krav fra lovgivende myndigheter. Vi setter fokus på implementering av NS 9405:2014 hos FHLs
Fyrtårnsprosjekt, hvor fem små og mellomstore virksomheter får bistand til implementering. Prosjektet får støtte fra Innovasjon
Norge, sier Solveig M. Haaland – kurs- og
opplæringsansvarlig i GS1 Norway.
Konkurransedyktig i markedet
Seminaret ser på hvordan man kan innfri
krav til mattrygghet og sporing, og forskjeller og likheter mellom Norge og EU når det
gjelder forordninger og regelverk. Videre
hva som forventes av industrien og støtteapparatet, og hva som må til for å være konkurransedyktig i markedet. Her inngår aktørene i markedet, kjeder og leverandører i
fiskeindustrien, samt transport og leverandører av hard- og software.
Standarder står sentralt
Stor målgruppe
– Sentralt her står hva de norske dagligvarekjedene krever, og hvilke tiltak som kan
iverksettes for å være konkurransedyktig.
Hvordan har aktørene fulgt opp dette? Videre hva tredjepart kan tilby, og hvordan
man skal få dette til gjennom forbedringer
hvor samarbeid og betydningen av standarder står helt sentralt, sier Haaland.
– Hvem er målgruppen for seminaret?
– Det er aktører innen fangst og fiskeindustri. Små og mellomstore produsenter og
leverandører av pelagisk, hvitfisk og oppdrett. Videre norske og skandinaviske aktører som opererer både nasjonalt og internasjonalt. Målgruppe er også transportører og
andre tjenesteytere med relasjon til fangst
og fiskeindustri. Seminaret er gratis for deltagerne, avslutter hun.
Z
Fisk – viktig vekstkategori
PP
Norges sjømatråd skal satse på torsk i det
kinesiske markedet.
PP
Nordmenn handler sjømat stadig oftere,
og laks er den mest populære fisken.
PP
Sjømat har i løpet av de siste årene blitt en
av dagligvarehandelens viktigste
vekstkategorier.
PP
Norge eksporterte sjømat for 16,8
28
•
gs1fokus 1 2014
•
gs1fokus 1 2014
milliarder kroner i årets første kvartal.
Økningen totalt sett er på 25 prosent målt
mot 2013.
PP
Det eventyrlige skreifisket har bidratt til en
økning i eksporten av fersk torsk på over 65
prosent
PP
I første kvartal 2014 var gjennomsnittlig
eksportpris for fersk hel laks på 47,60 kroner
FAKTA
per kilo. Dette er 31 prosent eller 11,22 kroner
høyere enn i 1. kvartal 2013.
PP
Eksport av norsk sjømat til Asia hadde størst
vekst i 2013 med en økning på 24 prosent,
totalt 9,8 MRD.
PP
Eksport av norsk sjømat til EU hadde størst
verdi i 2013 med 36,1 MRD, en økning på 20
prosent.
Kilde: Norsk Sjømatråd
29
siste siden
Fokus
Dagboken 2014
kurs og arrangementer fra gs1 norway / gs1 smart centre
Utgitt av GS1 Norway
GS1 FOKUS utkommer to ganger årlig.
GS1 og GS1 Norway
dato
tittel
kategori
3. juni
NOBB – Kurs for leverandører i bruk av digital informasjon
Grunnkurs
4. juni
NOBB – Kurs for leverandører i bruk av digital informasjon
Grunnkurs
11. juni
Betydningen av gode grunndata
Grunnkurs
18. juni
Betydningen av gode grunndata
Grunnkurs
25. juni
Betydningen av gode grunndata
Grunnkurs
GS1 er representert i 111 land og over
1 million bedrifter bruker GS1s standarder.
17. sept.
GS1 Standardene
Grunnkurs
23. sept.
Handelskonferansen 2014
Konferanse
19. nov.
GS1 Standardene
Grunnkurs
For at aktørene i verdikjeden skal kunne
kommunisere med hverandre på en effektiv måte, kreves det at de bruker samme
språk. GS1-systemet er et slikt felles språk,
som kan forstås på tvers av bransjer og
landegrenser. Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som kombineres på en standardisert måte – GS1 nummerstandarder
– som sikrer unik identifikasjon av varer,
gods og aktører.
Vi holder deg faglig oppdatert.
Besøk oss på www.gs1.no
GS1Norway er en brukerstyrt, not-forprofitorganisasjon som er medlem av en
global organisasjon – GS1 – som utvikler,
vedlikeholder og tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom
handelspartnere verden over. Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer aktørenes handelsprosesser, og forenkler handel og logistikk globalt og lokalt.
Skandinavia
Skandinavia
Skandinavia
Skandinavia
Skandinavia
Skandinavia
et selskap i ACT Gruppen
et
selskap
selskap
ii ACT
i ACT
Gruppen
Gruppen
et et
selskap
ACT
Gruppen
et selskap i ACT Gruppen
et
selskap
selskap
ii ACT
i ACT
Gruppen
Gruppen
et et
selskap
ACT
Gruppen
Programvareløsningen
superDAGFINN™
Programvareløsningen
Programvareløsningen
superDAGFINN™
superDAGFINN™
Programvareløsningen
superDAGFINN™
Programvareløsningen
Programvareløsningen
superDAGFINN™
superDAGFINN™
Setter
Setter
Setterproduksjon
produksjon
produksjonog
og
oglager
lager
lagerii system
system
i system
Setter
produksjon
og
lager
ii system
Logistikk
•
eSporing
•
EDI
•
Solgt
i
150
lisenser!
Setter
Setter
produksjon
produksjon
og
og
lager
lager
system
iover
system
Logistikk
Logistikk
•
•
eSporing
eSporing
•
•
EDI
EDI
•
•
Solgt
Solgt
i
i
over
over
150
150
lisenser!
lisenser!
Logistikk
•
eSporing
•
EDI
•
Solgt
i
over
150
lisenser!
Logistikk
Logistikk • • eSporing
eSporing • • EDI
EDI • • Solgt
Solgt i i over
over 150
150 lisenser!
lisenser!
For at et GS1-nummer skal kunne leses maskinelt overfører man opplysningene i nummeret til en såkalt informasjonsbærer, for
eksempel en strekkode eller en RFID-brikke.
Maskinell lesing av dataene kalles datafangst. Å sende data elektronisk i stedet for
på papir øker effektiviteten, samtidig som
risiko for feil reduseres. For å få en effektiv
datadeling, kreves at partene bruker standarder for elektroniske meldinger.
Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om
disse tre faktorene: Identifikasjon, datafangst og datadeling.
GS1 Norway tilbyr også implementasjonsverktøy og kompetanse i form av rådgivningstjenester og opplæring.
Informasjon om GS1 Norway
Z Søknadsskjema
Z Kurs, konferanser og seminarer
Z Servicetorg
Z Ti trinn til en strekkode
Z Kontrollsifferberegning
Z GEPIR
Z Kontaktinformasjon
Z Oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer
Z Nyheter
Z Nyttige linker
Z GTIN regler
Z GS1 FOKUS-utgaver
Z UNSPSC
Z EPC/RFID
Z eCom
Z GLN
Z GS1 Validering
Z GS1 Consulting
Z GS1 Smart Centre
Z GS1 Norway Strekkodeverksted
Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre
brukere merverdi ved å utvikle standarder,
systemer og løsninger som muliggjør økt
effektivitet, sporbarhet og samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har også den viktige
rollen å utdanne og informere om disse
standardene, systemene og løsningene, og
sist men ikke minst, bistå brukerne med
implementering.
GS1 Norway har i dag mer enn 5000
brukere i stadig flere bransjer.
adresse:
Postboks 454 Økern
0513 Oslo
Telefon: 22 97 13 20
telefax: 22 97 13 48
web: www.gs1.no
E-post: [email protected]
Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen
Redaktør: Inger Trine Langelo
Redaksjon: Amundsen Informasjon AS
Telefon: 69 30 88 30
Annonser
ADDmedia AS
mobil: 924 02 917
grafisk produksjon
design/layout:
Morten Hernæs, 07 Media – 07.no
Trykk:
07 Media – 07.no
30
Plukk
kontroll
Plukk
Plukk
kontroll
kontroll
Plukk
kontroll
Plukk-kontroll
Plukk
Plukk
kontroll
kontroll
Plukk-kontroll
Plukk-kontroll
Våre løsninger kommuniserer med ALLE
Våre
Våre
løsninger
løsninger
kommuniserer
kommuniserer
med
med
ALLE
ALLE
Våre
løsninger
med
ALLE
ERP/økonomiløsninger
som SAP,
M3,
Navision,
Våre
løsninger kommuniserer
kommuniserer
med
ALLE
ERP/økonomiløsninger
ERP/økonomiløsninger
som
som
SAP,
SAP,
M3,
M3,
Navision,
Navision,
Våre
Våre
løsninger
løsninger
kommuniserer
kommuniserer
med
med
ALLE
ALLE
ERP/økonomiløsninger
som
SAP,
M3,
Navision,
Våre
løsninger
med
ALLE
Axapta,
VISMA kommuniserer
og Mamut
med
flere.
ERP/økonomiløsninger
som
SAP,
M3,
Navision,
Axapta,
Axapta,
VISMA
VISMA
ogog
Mamut
Mamut
med
med
flere.
flere.
ERP/økonomiløsninger
ERP/økonomiløsninger
som
som
SAP,
SAP,
M3,
M3,
Navision,
Navision,
Axapta,
VISMA
med
flere.
ERP/økonomiløsninger
som
SAP,
M3,
Navision,
Axapta,
VISMA og
og Mamut
Mamut
med
flere.
Axapta,
Axapta,
VISMA
VISMA
og
og
Mamut
Mamut
med
med
flere.
flere.
Axapta,
VISMA
og Mamut
flere.
Løsningen
benyttes
av allemed
bransjer
Løsningen
Løsningen
benyttes
benyttes
av
av
alle
alle
bransjer
bransjer
Løsningen
benyttes
av
alle
bransjer
og bedriftstørrelser.
Løsningen
benyttes av alle bransjer
og
og
bedriftstørrelser.
bedriftstørrelser.
Løsningen
Løsningen
benyttes
benyttes
av
alle
alle
bransjer
bransjer
og
bedriftstørrelser.
Løsningen
benyttes
avav
alle
bransjer
og bedriftstørrelser.
og
bedriftstørrelser.
bedriftstørrelser.
ogog
bedriftstørrelser.
RFID løsninger
RFID
RFID
løsninger
løsninger
RFID
RFID løsninger
løsninger
RFIDog
RFID
RFID
løsninger
løsninger
RFIDRFIDog
og
RFID
løsninger
strekkodeløsninger
strekkodeløsninger
strekkodeløsninger
medlem av
medlem
medlem
av av
medlem av
medlem av
medlem
medlem
av av
medlem av
Vi har utviklet og levert strekkodebaserte systemløninger til industrien siden 1992. superDAGFINN
Vi
Vi
har
har
utviklet
utviklet
og
og
levert
levert
strekkodebaserte
strekkodebaserte
systemløninger
systemløninger
til
til
industrien
industrien
siden
siden
1992.
1992.
superDAGFINN
superDAGFINN
Vi
og
levert
strekkodebaserte
systemløninger
til
siden
1992.
superDAGFINN
er har
fulltutviklet
integrert
med
ERP/økonomiløsninger.
Visystemløsninger
kommuniserer
medsiden
blant
annet
SAP,
M3, VISMA,
Vi
har
utviklet
ogVi
levert
strekkodebaserte
systemløninger
til industrien
industrien
siden
1992.
superDAGFINN
har
utviklet
industrielle
1992
er
er
fullt
fullt
integrert
integrert
med
med
ERP/økonomiløsninger.
ERP/økonomiløsninger.
Vi
Vi
kommuniserer
kommuniserer
med
med
blant
blant
annet
annet
SAP,
SAP,
M3,
M3,
VISMA,
VISMA,
Vi
Vi
har
har
utviklet
utviklet
og
og
levert
levert
strekkodebaserte
strekkodebaserte
systemløninger
systemløninger
til
til
industrien
industrien
siden
siden
1992.
1992.
superDAGFINN
superDAGFINN
er
fullt
integrert
med
ERP/økonomiløsninger.
Vi
kommuniserer
med
blant
annet
SAP,
Vi
Vi
har
har
utviklet
utviklet
industrielle
industrielle
systemløsninger
systemløsninger
siden
siden
1992
1992
Vi
har
utviklet
og
levert
strekkodebaserte
systemløninger
til
industrien
siden
1992.
superDAGFINN
Mamut,
Navision,
IFS,
med
flere.
Bruk
ERP
løsningen
som
standard!
superDAGFINN
er
meget
funker fullt integrert med ERP/økonomiløsninger. Vi kommuniserer med blant annet SAP, M3,
M3, VISMA,
VISMA,
Mamut,
Mamut,
Navision,
Navision,
IFS,
IFS,
med
med
flere.
flere.
Bruk
Bruk
ERP
ERP
løsningen
løsningen
som
som
standard!
standard!
superDAGFINN
superDAGFINN
er
er
meget
meget
funkfunker
er
fullt
fullt
integrert
med
med
ERP/økonomiløsninger.
ERP/økonomiløsninger.
Vi
kommuniserer
kommuniserer
med
blant
blant
annet
annet
SAP,
SAP,
M3,
M3,
VISMA,
VISMA,
Mamut,
Navision,
IFS,
med
flere.
Bruk
ERP
som
superDAGFINN
er
funker
fullt
integrert
med
ERP/økonomiløsninger.
ViVi
kommuniserer
med
blant
annet
SAP,
M3,
VISMA,
Se
mer
våre
nye
websider:
www.act-systems.com
sjons
rikintegrert
og
driftsikker.
Du
får
stålkontroll
i løsningen
produksjon
og standard!
lager. med
Mamut,
Navision,
IFS,på
med
flere.
Bruk
ERP
løsningen
som
standard!
superDAGFINN
er meget
meget
funkSe
Se
mer
mer
på
på
våre
våre
nye
nye
websider:
websider:
www.act-systems.com
www.act-systems.com
sjons
sjons
rik
rik
og
og
driftsikker.
driftsikker.
Du
Du
får
får
stålkontroll
stålkontroll
i
produksjon
i
produksjon
og
og
lager.
lager.
Mamut,
Mamut,
Navision,
Navision,
IFS,
IFS,
med
med
flere.
flere.
Bruk
Bruk
ERP
ERP
løsningen
som
som
standard!
standard!
superDAGFINN
superDAGFINN
er
meget
meget
funkfunksjons
og
Du
stålkontroll
ii løsningen
produksjon
og
lager.
Mamut,
IFS,
med
flere.
Bruk
ERP
løsningen
som
superDAGFINN
erer
meget
funksjons rik
rikNavision,
og driftsikker.
driftsikker.
Du får
får
stålkontroll
produksjon
og standard!
lager.
www.act-systems.com
•
Systemog
hardwareløsninge
r
•
Telefon
+47
22
90
36
act-system.no
•
Alt
innen
industrielle
merkekontrollog
systemløsninger
•
Tlf:
22
90
36
2020
sjons
sjons
rik
og
driftsikker.
driftsikker.
Du
får
stålkontroll
stålkontroll
ii produksjon
i hardwareløsninge
produksjon
og
lager.
lager. r r• •Telefon
sjons
rikrik
ogog
driftsikker.
DuDu
får
stålkontroll
produksjon
ogog
lager.
www.act-systems.com
www.act-systems.com
••får
•SystemSystemog
og
hardwareløsninge
Telefon
+47
22
2290
9036
3620
act-system.no
act-system.no
•• Alt
• Alt
innen
innen
industrielle
industrielle
merkemerkekontrollkontrollog
og
systemløsninger
systemløsninger
•• Tlf:
•+47
Tlf:
22
22
90
90
36
36
20
2020
r
•
act-system.no
Alt
innen
industrielle
merkekontrollog
systemløsninger
Tlf:
22
90
36
act-system.no • Alt innen industrielle merke- kontroll- og systemløsninger • Tlf: 22 90 36 20
20
Returadresse:
GS1 Norway,
Postboks 454 Økern,
0513 Oslo
Online Control
TM
Norsk software for tidens logistikkutfordringer
Automatisk
Sammenhengende
Dataflyt
Sammenhengende
Dataflyt
Kom innom vår stand
B05-12
- to the
påfuture
MAT & EMBALLASJE
l
Lagerstyring/WMS
TOTALLEVERANDØR:
l
Elektronisk samhandling (EDI)
ERP- systemer
med kunder og leverandører
l
Sporbarhet i produksjon og vareflyt
l
Integrert løsning fra ERP til produksjonslinje
IT-drift og infrastruktur
Bransjeløsninger og utstyr
Konsulenttjenester og implementering
WLCOM AS \ Industrivegen 23A \ 2069 Jessheim \ Norway \ Tel.: +47 63 91 20 00 \ www.WLCOM.no
•
•
•
•
•
ERP - løsninger
IT - løsninger
Datasikkerhet
Kommunikasjon
Bransjeløsninger
www.gdesign.no
l Bransjetilpassede løsninger for bl.a.
• Lagerstyring/WMS
næringsmiddelbyggevarebransjen
• Elektronisk
samhandling og
(EDI)
med kunder og leverandører
• Sporbarhet i produksjon og vareflyt

GS1 Fokus nr. 1

Transcript GS1 Fokus nr. 1

Directory