Transcript GS1 Fokus nr. 3

Fokus
nr 3 P november P 2013
gs1 – the global language of business
Containersporing
i offshore-bransjen
Fornyelse og
innovasjon
er vinneroppskriften
Ny standard
for transportinformasjon
innhold Z leder
4
Fornyelse og innovasjon er vinneroppskriften  5
Effektiv Supply Chain – viktig før, viktigere nå! 
Isonor IT AS
24
7
Containersporing i offshore-bransjen i spennende fase 
6
Fremmer standardisering innen olje- og gassteknologi 
10
Etablerer ny byggemetodikk – tar i bruk RFID-teknologien 
Infrastrukturen må samkjøres 
13
Prosjekt med innovasjon og høye ambisjoner 
EDI Gjort enkelt!
12
Korrekt egenregistrering i EPD-basen 
14
16
Bedre bydistribusjon med smarte løsninger 
18
Ny standard for bedre utveksling
av transportinformasjon  20
Store gevinster ved bedre
containersporing  21
EPD Sjekkpunkt i nye lokaler 
24
Nøisom og velsmakende
på flasker og fat  26
qspEDI - komplett EDItolk
integrert med Visma
- XML og EDIFACT
- Ordremottak
- Ordrebekreftelse
- Pakkseddel nivå 3
- Faktura
- Bestilling
- Inngående pakkseddel
Du treffer oss på
telefon 92 037 037
For mange er det nødvendig å ta i bruk EDI. Gjøres det riktig vil det også gi mer effektiv registrering, mer tid til
kontroll og bedre oversikt. Ved å integrere EDI i de administrative rutinene reduseres arbeidsmengden ytterligere,
kvaliteten øker og forbedrer servicen mot dine kunder.
Isonor IT AS er forhandler av qsp, en programvare som er fullintegrert med Visma Global og Visma Rubicon. Uten
manuell behandling tar systemet imot ordre, lager ordrebekreftelse, pakkseddel nivå 3 og sender faktura elektronisk i de formatene som de store aktørene i dagligvarebransjen krever.
Isonor IT AS
2
qSp
Isonor IT AS TLF: +47 92 037 037 Mail: [email protected] Besøk: Ensjøveien 23 B, 0661 Oslo Web: www.isonor.com
Dagboken 2013/14
– kurs og arrangementer 
4–5
30
26–29
Ønsker du en fremtidsrettet
supply-chain – sats på kompetanse
GS1 Norway har gjennomført en stor
undersøkelse om supply chain i varehandel. Gjennom intervjuer av logistikkledere i varehandelsverdikjeden, har vi
sett både på fokusområder i dag og hva
de som jobber i bransjen mener vil være
muligheter og utfordringer i fremtiden.
Disse intervjuene har resultert i rapporten
«Supply Chain 2013», som du kan lese
mer om i denne utgaven av GS1 Fokus.
I rapporten fokuseres det på viktigheten
av fornyelse og innovasjon. Supply chain
skal være en kilde til muligheter, ikke en
begrensning. Det er selvfølgelig mange
områder hvor varehandelen må fornye og
innovere i supply chain, men de fleste av
respondentene i undersøkelsen trekker
frem kompetanse som et av de viktigste
•
gs1fokus 3 2013
områdene. Både viktigheten av å tiltrekke
seg høy kompetanse, og at kompetansebehovet er i endring er verdt å merke
seg. Nordisk Logistikkbarometer 2013,
en logistikkundersøkelse utført av Tollpost Globe, viser at kompetansenivå og
effektivitet henger sammen. Aktørene
med høyere utdanningsnivå har høyere
kjedeeffektivitet. I GS1 Norways «Supply
Chain 2013» konkluderes det med at det
er behov for endringer både strukturelt,
og i forhold til samarbeid og utnyttelse av
ny teknologi. Kompetansebehovet i fremtidens varehandelsverdikjede vil derfor
endres. Høyere grad av automasjon og
utnyttelse av teknologi vil for eksempel
kreve en annen type kompetanse enn
dagens produksjon- og lagerkompetanse.
Økt grad av samarbeid i verdikjeden
krever sannsynligvis økt relasjonskompetanse og disse endringene stiller igjen
nye krav til lederkompetansen – for
å nevne noen områder.
Vi i GS1 Norway ønsker å bidra,
slik at norsk varehandel kan fylle på
med den riktige kompetansen i årene
som kommer, både i forhold til kurs,
seminarer, konferanser og gode møteplasser for kreativitet og innovasjon.
Det er en av GS1’s viktigste arbeidsoppgaver og fremste kjernekompetanse.
Vi bringer selskaper, organisasjoner og
mennesker sammen for å utnytte
muligheter og løse utfordringer.
Sigmund Berle Jensen
3
supply chain 2013
supply chain 2013
Effektiv Supply Chain
– viktig før, viktigere nå!
Gårsdagens oppskrift holder ikke for å vinne i morgendagens
marked. Hvordan tilfredsstille forbrukerens behov for rett vare
med rett kvalitet til rett pris og tid. Effektiv supply chain er en
stor del av vinneroppskriften – men hvordan få det til? Dette var
temaet på seminaret i november.
Varehandelen er en av Norges største næringer. Det er også en næring som har hatt
en betydelig produktivitetsvekst de siste
tiårene. Mye av denne produktivitetsveksten
kan tilskrives effektivisering av supply chain.
Alt fra økende grad av selvbetjente butikker,
større og mer rasjonelle butikker, sentralisering av engros- og lagerfunksjon, kjededannelse, rasjonalisering av transport, profesjonalisering av innkjøp, utnyttelse av strekkoder, elektroniske meldinger og annen
teknologi har bidratt til å gjøre varehandelen til en stor, viktig og attraktiv næring i
Norge. Det er imidlertid mye som tyder på
at en effektiv supply chain vil være minst
like viktig eller enda viktigere i fremtidens
varehandel. I og med at varehandel handler
om å tilfredsstille forbrukerens behov gjen-
nom rett vare med rett kvalitet til rett pris
og rett tid, er det naturligvis viktig å få varen
mest mulig effektivt fram til konsument. Det
er i mange foredrag og publikasjoner de
siste årene hevdet at fremtidens vinnere
innen varehandel er de som klarer å skape
den mest mulig effektive supply chain. De
som klarer å skape effektivitet både i form
av produktivitet (lave kostnader) og effektivitet i form av å treffe riktig i markedet (for
eksempel kvalitet og service).
Verdifull innsikt
– I rapporten Supply Chain 2013 har vi intervjuet 29 personer fra 25 dagligvare- og
faghandelsbedrifter, og både handel og
leverandørsiden var representert. Logistikk-
lederne har uttalt seg om egen bransje og
har gitt oss verdifull innsikt i deres syn på
fremtidens verdikjede i varehandelen, og
har fortalt hvordan de forholder seg til ulike
trender. De har vært svært åpne overfor oss,
noe som har gjort undersøkelsen svært interessant og verdifull, sier prosjektleder
Solveig M. Haaland i GS1 Norway.
Hvor vanskelig kan det være? Gjennomgående var logistikklederne lite bekymret
for fremtiden, mer fokusert på de interessante utfordringene som venter rundt neste
sving. Det sier seg selv at gårsdagens oppskrift ikke holder for å vinne i morgendagens marked. Det vil si at fornyelse og innovasjon innen supply chain blir et viktig
fokus- og investeringsområde for aktørene
innen varehandel i årene som kommer. Seminardeltakerne fikk både høre resultatene
og diskutere hva de mener at dette betyr
for dem.
Fornyelse og innovasjon er
vinneroppskriften
– Vi står foran store endringer
i verdikjeden når det gjelder
behov for kostnadseffektivisering, samt utfordringer knyttet
til økt kompleksitet og tempo.
Verdikjeden må være strømlinjeformet og veltrimmet.
Sentralt står optimalisering,
struktur og helhet, samarbeid,
utnyttelse av ny teknologi
og kompetanse.
Det sier Sigmund Berle Jensen, adm. dir. i
GS1 Norway, i forbindelse med presentasjonen av undersøkelsen Supply Chain 2013.
Her er 29 logistikkledere i varehandelsbedrifter intervjuet om utfordringer og muligheter i verdikjeden i varehandelen.
Fornyelse og innovasjon
Last ned Supply Chain 2013 på
www.gs1.no
Supply Chain-seminaret den 19.november samlet mange deltagere.
Her innledes seminaret av Solveig M. Haaland, som er prosjektleder for
Supply Chain-undersøkelsen i regi av GS1 Norway.
– Fremtidens vinnere må ta verdikjeden på
alvor og prioritere arbeid knyttet til fornyelse og innovasjon. Gårsdagens oppskrifter
holder ikke for å vinne i morgendagens
marked. Mange aktører vil i årene som kommer ha behov for store endringer av sin
verdikjede for å møte nye utfordringer og
for å være konkurransedyktige. Samtidig
øker kompleksitet og tempo. Optimalisering
er avgjørende. Det ligger også et betydelig
potensial for logistiske forbedringer i butikkleddet – verdikjeden handler ikke bare
om produksjon, lager og transport. Hele
kjeden må inkluderes, fortsetter Jensen.
Digitalisering og netthandel
Trender som digitalisering og netthandel
har stort fokus. Alle har netthandel på agendaen, men tilnærmingsstrategien er ulik.
Konsekvensen for fremtidens verdikjede er
spesielt tydelig for de etablerte aktørene
som velger en multikanalstrategi. Digitalisering vil medføre store endringer i verdikjeden for denne gruppen.
– De som ikke har noen plan for å tilpasse
seg digitaliseringstrenden bør umiddelbart
utarbeide en, lyder konklusjonen i undersøkelsen.
4
•
gs1fokus 3 2013
•
gs1fokus 3 2013
Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway presenterer rapporten «Supply Chain 2013»
som innspill til panelet som tok for seg fremtidens verdikjede. Til høyre Øystein Ingdal
fra Virke som ledet scenepresentasjonene på Handelskonferansen 2013.
Effektivisering og service
– Mange opplever at utfordringen er å balansere økt effektivitet og god service. De
beste klarer kunststykket å øke både effektivitet og service. Klare trender innen effektivisering er sentralisering og automatisering. Det dreier seg om økt bruk av maskiner
fremfor manuelle prosesser og sentralisering av makt og funksjoner.
Nøkkelen til en optimal verdikjede er samarbeid og deling av informasjon gjennom
hele kjeden. Da må vi snakke samme språk!
Deling av informasjon krever i første rekke
vilje. Dernest krever det evne til å utnytte
informasjonen i form av både kompetanse
og systemer, sier Jensen.
Samarbeid og teknologi
Han fortsetter med å understreke betydningen av samarbeid.
– De som klarer å skape tillitsbaserte langsiktige forretningsrelasjoner med kunder,
leverandører og andre strategiske samarbeidspartnere vil få en avgjørende konkurransefordel.
For å sørge for lave kostnader, og kontroll
– og samtidig kunne møte kunders krav til
fleksibilitet, er det avgjørende med god utnyttelse av teknologi. Dette gjelder innenfor
styringssystemer, automatisert datafangst,
utnyttelse av data og informasjon, integrasjon i verdikjeden og effektivisering.
Kompetansebehovet er under endring.
Ved høyere utnyttelse av teknologi, økt krav
til samarbeid og helhetstenking vil det sannsynligvis være behov for en annen type
kompetanse i fremtidens varehandelsverdikjede enn i dag, sier Sigmund Berle
Jensen.
Z
5
logistichub
logistichub
Containersporing i offshore-bransjen i spennende fase
Olje- og gassindustrien har gått sammen om en felles standard
for å oppnå bedre oversikt og kontroll over containere til og fra
Nordsjøen. Det skal skje gjennom effektiv sporing basert på RFID/
EPC. Nå er det valgt systemløsning, som betyr at LogisticHub-prosjektet er over i en spennende utviklingsfase. Målet er ordinær drift av
systemet våren 2015. Annen del av prosjektet har fokus på sporing
av innholdet i containerne.
LogisticHub er basert på en fri og åpen software, ISO-standarder, samt anbefalinger fra
Guideline 112 fra Norsk olje og gass for bruk
av RFID i olje- og gassbransjen. Man har
valgt å benytte GS1 Global Inidvidual Asset
Identifier (GIAI) for identifisering av contai-
nere, og GLN (Global Location Number) for
å identifisere lokasjonene på land.
Brukere av standardene er offshore-operatører, transportører, containerselskaper,
utstyrsleverandører og supply-anlegg på
land.
Møysommelig prosess
For et par år siden var man i den situasjon
at flere operatører var i gang med egne systemer for sporing av containerinnhold. Det
ble gjennom daværende Oljeindustriens
Landsforbund (OLF) tatt initiativ til at man
heller skulle sette seg sammen – og få utviklet en felles standard for de 40 leverandørbedriftene. Senere ble OLF til Norsk olje og
gass – og etter hvert tok samarbeidsorganisasjonen Exploration & Production Information Mangamement Association (EPIM) over
videreføring av prosjektet.
– Det er en møysommelig prosess. Men vi
har etablert et unikt samarbeid, som nok
Emil Andersen, ConocoPhillips, Rolf Pedersen, BG-Group, Brit Irene Nodland, ConocoPhillips, Knut Vala, GS1 Norway,
Fredrik Leira, Statoil, Leif-André Sneen-Aarlie, Statoil, Jarle Soland, Det Norske Veritas, Arne Johan Larsen, Statoil, Ove Rydland,
EPIM, Magnar Gregersen, Statoil, Thor Willy Skog, ConocoPhillips og prosjektleder Marit Bjordal, EPIM.
neppe hadde latt seg gjøre i andre land som
for eksempel USA. Vi nærmer oss nå målet
om å sette hele systemet i drift, sier Magnar
Gregersen – logistikkrådgiver i Statoil. Han
har hele tiden vært sentral i LogisticHubprosjektet.
RFID/EPC
Partene innså etter hvert at den beste løsningen var en ISO-basert standard, som inkluderte hele verdikjeden fra leverandør til
operatør – og som sikret automatisk datafangst, lagring og utveksling av informasjon
i sanntid for alle aktørene. Med RFID/EPC får
man optimal oversikt, kontroll og full sporing. I tillegg muliggjør standarden en aktiv
samhandling med mer effektive og forutsigbare leveranser.
Store verdier
– Utstyret er svært kostbart. Leieutstyr til for
eksempel boring og brønn kan koste omkring 100 000 kroner pr. døgn. En mer effektiv identifisering og styring vil kunne bidra
til at leieperioden kan reduseres – og betydelige beløp kan spares. Det samme er omløpshastigheten på containerne, som i dag
har en leietid på i gjennomsnitt 90 dager,
sier Gregersen.
– Totalt for bransjen dreier det seg om et
gevinstpotensiale på flere hundre millioner
kroner. Potensialet kan utløses raskt, sier
adm. dir. Ove Ryland i EPIM.
spennende fase, sier EPIMs prosjektleder
Marit Bjordal i LogisticHub-prosjektet.
Dette innebærer økt aktivitet for referansegruppen, som møttes til kick-off i Stavanger i slutten av oktober. Planen er at to pilotprosjekter skal i gang våren neste år, og
ordinær drift av systemet for alle operatørene fra våren 2015.
– Tidsskjemaet er stramt, men det skal gå,
fortsetter hun og understreker at målet er
å komme frem til en løsning som innfrir hele
bransjens ønsker og behov. Og ikke minst:
at hele bransjen tar systemet i bruk og integrerer det i sine arbeidsprosesser.
Stramt tidsskjema
Raske avklaringer
– Vi har nå valgt systemløsning, og utviklingsarbeidet går dermed inn i en ny og
– Hvordan er interessen blant operatørselskapene?
Enormt gevinstpotensial
- Med 600 000 containerforflytninger i bransjen årlig er det ingen tvil
om hvilket enormt gevinstpotensiale vi står overfor. Vi får full oversikt
og kontroll over hvor containerne til enhver befinner seg. Det gir
effektivitet, trygghet og forutsigbarhet. Vi kan planlegge bedre.
Det sier Magnar Gregersen, logistikkrådgiver i Statoil. I forbindelse med LogisticHub-prosjektet er selskapet i full gang
med å installere RFID-avlesningsutstyr
på portaler, og leseutstyr på trucker og
kraner. Basene i Stavanger, Bergen,
Mongstad, Florø, Kristiansund og Sandnessjøen er operative fra 1. januar 2014,
mens Hammerfest-basen er klar noe
senere.
– Statoil har en stor flåte av lastbærere,
deriblant 6–7000 containere. Leietiden
er i gjennomsnitt på 90 dager, noe som
tydelig viser potensialet ved en effektivisering. Greier vi for eksempel ti prosent
forbedring, er det snakk om sekssifrede
innsparingsbeløp. Ikke bare i ren containerleie, som vanligvis er fra 30 til 400
kroner pr. container pr. døgn, men spesielt når det gjelder evnen til å få frem
riktig utstyr til rett sted og i rett tid. Leieutstyr for boring og brønn kan i enkelte
tilfeller koste over hundre tusen kroner
i døgnet, sier Gregersen.
Han legger til at standardisering er
helt avgjørende for å lykkes med å samkjøre et bransjeprosjekt som dette.
6
•
gs1fokus 3 2013
•
gs1fokus 3 2013
– GS1 Norway er verdifull rådgiver i
den prosessen prosjektet er – og fremover, legger han til.
– Etter 2015 begynner arbeidet med
fase to – identifisering av innholdet i
containerne?
– Ja, her er det snakk om store volumer – og følgelig ytterligere effektiviseringspotensialer. Men først skal vi vellykket i havn med første fase av prosjektet,
avslutter han.
– Standardisering er helt avgjørende for
å lykkes, sier Magnar Gregersen i Statoil.
7
E
logistichub
logistichub
men har imidlertid begynt så smått å se på
hvordan innholdet i containerne skal inkluderes i sporingssystemet, sier hun.
Åpne internasjonale standarder
Den ikke-kommersielle organisasjonen EPIM
eies av 40 operatørselskaper, og har fokus
på samarbeidsløsninger basert på felles teknologiske plattformer. Dette omfatter for
eksempel løsninger for lisenser, miljørapporter, administrasjon, samt bore- og produksjonsrapporter.
– Det var derfor en naturlig oppgave for
EPIM å ta over videreføringen av prosjektet,
sier adm. dir. Ove Rydland. Han understreker
betydningen av felles løsninger for å oppnå
bransjemessige effektiviseringer.
– Det er også viktig å bruke åpne, internasjonale standarder for å få til en effektiv
registrering og utveksling av datainformasjon. Her er GS1 Norway en kvalifisert og
nyttig samarbeidspartner, legger han til.
Betydelig økonomisk oppside
Computas med systemløsning til LogisticHub. Fra venstre Lars Evensen, Jon Gunnar Aasen, Erik Vinnogg og Jan Petter Skarbøvik.
– Den er god. Naturlig er det de største
aktørene som er mest aktive i utviklingsarbeidet, men det er viktig at også de mindre
selskapene etter hvert kommer med slik at
det blir en helhetsløsning. Den største utfordringen videre er nok å få avklart ting
raskt nok.
– Hva med GS1 Norways rolle?
– De har vært med i prosjektet over en
– To pilotprosjekter skal i gang våren
2014, sier prosjektleder Marit Bjordal.
lengre periode, og er en nyttig faglig ressurs
med verdifulle erfaringer fra tilsvarende
systemer i andre bransjer. Det er en klar fordel for prosjektet, sier Bjordal.
To faser
Nå har man fullt fokus på den første fasen
av prosjektet, som dreier seg om container-
sporing. I den andre delen av prosjektet
omfattes også innholdet i containerne. Det
mest vanlige utstyret som transporteres
med containere til olje- og gassinstallasjonene er ventiler, rør, elektromotorer og pumper. Det er også containere med innhold
som trenger kjøl og frys, og som har temperaturmålere med RFID.
– Vi konsentrerer oss for fullt om fase én,
– Det dreier seg om et potensial på flere hundre
millioner kroner, sier Ove Rydland, adm. dir. i EPIM.
– Alle offshoreaktiviteter er svært kostbare.
Det samme gjelder mye av utstyret. Forsinkelser er kritiske og medfører store økonomiske følgekonsekvenser. Vi har pr. i dag ikke
god nok kontroll over containerbevegelsene
i bransjen. Det skal vi få. Våre analyser viser
at prosjektet vil ha en betydelig økonomisk
oppside.
Det er også andre interessante aspekter
som for eksempel HMS. En effektivisering
og bedre styring av containervirksomheten
vil medføre færre løfteoperasjoner, og vi vil
dermed redusere ulike risikofaktorer.
Insentivene er tydelige. Nå er det viktig
at samtlige operatører får øynene opp for
de gevinstpotensialer vi står overfor. Her er
kommunikasjon en kritisk suksessfaktor, sier
Ove Rydland i EPIM.
En spennende sektor
for GS1 Norway
GS1 Norway var første gang i kontakt med
denne bransjen i 2006, og samarbeidet har
gradvis utviklet seg siden den gang. Det er
mange grunner til at dette er en sektor som
GS1 Norway nå satser på. For det første er
det den største sektoren i Norge, og har et
stort potensial for effektivisering av verdikjeden.
– Bransjen begynner nå å fokusere på logistikk og her kan GS1 Norway bidra med
sin lange erfaring fra varehandel og transportsektoren. Her er det mye som kan gjenbrukes og det er ikke nødvendig å finne opp
kruttet på nytt.
Vi ser nå først på standardisering knyttet
8
•
gs1fokus 3 2013
•
gs1fokus 3 2013
til identifikasjon. I LogisitcHub-prosjektet har
man vedtatt å benytte GS1 Global Individual
Asset Identifier (GIAI) for unik og global identifisering av containere. Bransjen har hatt
mye fokus på RFID, og det er spennende.
Men enda viktigere er det først å ha identifikasjonen på plass. De samme numrene kan
kodes både i strekkoder og i RFID-brikker. Vi
vil se en rask utvikling når det gjelder denne
type databærere i de kommende årene. GS1
sine identifikasjonsnummer kan kodes og
leses i mange ulike type strekkoder og RFIDbrikker, sier Knut Vala i GS1 Norway.
I LogisticHub-prosjektet har man også
valgt å benytte Global Location Number
(GLN) for unik identifisering av landbaserte
lokasjoner. GLN har den fordelen at det kan
knytte et globalt unikt nummer mot en gitt
posisjon. GLN registreres i GLN-basen og er
således fritt tilgjengelig for alle. I LogisticHub-prosjektet har man også valgt å benytte GS1 sitt Core Business Vocabulary for
å navngi de ulike hendelsene i verdikjedene
(eksempler her er departure, arrival osv.).
Vi ser fram til at LogisticHub settes i drift.
I tillegg til bruk av GS1-standardene har GS1
Norway en viktig oppgave når det gjelder
kurs/opplæring og utbredelse. Vi er alt nå
i gang med å tilby bedriftsinterne kurs
for selskaper som skal kommunisere mot
LogisticHub. Vi går en spennende framtid
i møte, sier han.
Et unikt samarbeid
IT-selskapet Computas er valgt som prosjektets løsningsleverandør. Selskapet har 260
ansatte med hovedkontor på Lysaker og
avdelinger i Stavanger og Romania. På referansegruppens møte presenterte man sin
løsning, som skal testes ut i to pilotprosjekter før ordinær drift i 2015.
– Prosjektet er unikt. Det er ikke hver dag
en hel bransje går sammen om ett felles
sanntids sporingssystem med registrering,
lagring og utveksling av datainformasjon
– og hvor alle aktører skal ha tilgang. Dette
blir spennende å være med på, sier prosjektet leder i Computas Jon Gunnar Aasen.
Krever aktivt
og nært samspill
- Løsningsvalget for LogisticsHubprosjektet synes veldig bra. Dette
er absolutt en milepæl. Men vi må
ha klart for oss at det må brukes
mye tid og ressurser for å sikre
videre fremdrift. Det betinger
et aktivt og nært samspill hvor
referansegruppens innsats er
viktig.
Det sier Emil Andersen, IT Business Analyst i ConocoPhilips. Han og kollega Magnar Gregersen fra Statoil har vært med
siden starten. Ja, faktisk enda tidligere enn
det! Da flere operatører var i gang med
sine egne systemer, innså man nødvendigheten av å få til en samlet løsning for
alle operatørene. Fokus måtte være
på standardisering av datainformasjon.
Guideline 112 ble utarbeidet med SINTEF
som deltager, og dermed var grunnen lagt
for dagens prosjekt.
– Leieutstyr er dyrt og kritisk. Fokus må
settes på transportkjeden. Med LogisticsHub i drift vil vi få en helt annen oversikt
og kontroll. Eksakte data registrert i sanntid fra transportkjeden og datautveksling,
gir oss et langt bedre beslutningsog styringsgrunnlag. Vi har gjennomført
flere business-cases, som alle viser klare
gevinster.
– Hvordan ser ConocoPhilips på LogisticsHub?
– Positivt. Det er god forankring og engasjement i drift og logistikk. Man ser klart
fordelene, svarer Andersen.
– Med LogisticHub vil vi få en helt annen
oversikt og kontroll, sier Emil Andersen i
ConocoPhilips.
Blir GS1-partner
Computas er på vei til å bli partner i GS1
Norway.
– GS1 Norway med sine globale og åpne
standarder, er en interessant samarbeidspartner. GS1 Norway har tilgrensende deler
av løsningen som nå skal utvikles for prosjektet. Her er verdifull kompetanse og erfaring, som tilfører nytteverdi til prosjektet
og i øvrige sammenhenger. Ellers gir partnerskapet adgang til et interessant nettverk,
sier Aasen.
Z
9
gs1/identec solutions
Fremmer standardisering innen
olje- og gassteknologi
Identec Solutions Norway og GS1
Norway har inngått en avtale om
et samarbeid knyttet til bruk av
GS1 standarder innen aktiv RFID
teknologi for identifikasjon,
datafangst og informasjonsdeling. Dette vedrører verdikjeden
for transport av containere i
olje- og gassbransjen. (CCU –
Cargo Carrying Units)
Norsk Olje- og Gassindustri (NOROG) har
initiert LogisticHub prosjektet for å spore og
kontrollere containere i forsyningskjeden.
LogisticHub vil få komplett oversikt over alle
CCUer og bevegelser gjennom innsamling
av hendelser (eventer) i verdikjeden fra leverandør, til basestasjon over til båttransport og ut til innretninger til havs.
E & P Exploration and Production Management Association (EPIM) viderefører initiativet fra NOROG, og er prosjektleder for
LogisticHub. De vil også senere ta ansvar for
drift av LogisticHub.
Effektiviseringsgevinster
– Dette vil gi klare effektiviseringsgevinster
og samtidig redusere risiki i logistikkjeden,
sier daglig leder Frank Wehus i løsningsleverandøren Identec Solutions Norway. Nå
er målet å akselerere innsatsen i LogisticHubprosjektet, samt å tilby løsningene i det
internasjonale olje- og gassmarkedet.
Selskapet leverer aktive RFID-brikker for
plassering på CCUer som transporteres fra
leverandører til basestasjoner og ut til innretninger. Disse løsninger er allerede tatt i
bruk av Statoil og ConocoPhilips.
Åpne, globale standarder
For identifisering av containere skal Identifikasjonsnummeret – GIAI – Global Induvidual
Asset Identification benyttes. I fase 2, skal CCUs
innhold nummereres og merkes. Hva som skal
nummereres og merkes er nå under utredning. Men GS1 tilbyr også her ulike typer identifikasjonnsnummer som vil egne seg godt og
som vil fungere sammen med løsningene
både på transport- og leverandørsiden.
10
GS1 Consulting har rådgivningsprodukter og –tjenester
tilpasset ulike bransjer og enkeltaktører
Mulighetsstudie Sport og Fashion –
Hva er “low hanging fruits”
i din bedrift?
Business Case
RFID/EPC
Vet du hvor din bedrift har mest å hente ved å ta i bruk RFID?
Finn ut hvilke gevinster du
kan hente ut og hva som
kreves av investeringer
Dette er noen av
produktene vi tilbyr til
aktører innen Sport og Fashion!
Samarbeidsavtalen underskrives. Her Roar Lorvik, leder for RFID-løsninger
i GS1 Norway og daglig leder Frank Wehus i Identec Solutions AS.
– Vi må ha åpne, globale standarder for å
lykkes med å få hele bransjer og markedet til
å fungere sammen. På samme måte må standarden kunne brukes av alle. GS1 Norway var
derfor et naturlig valg, sier Frank Wehus. Identec Solutions er partner i GS1 Norway.
Full synlighet
– Dette vil sikre full synlighet gjennom logistikkjeden, og dermed en bedre oversikt
og kontroll med containerflåten. Dette vil
på sikt muliggjøre en reduksjon i antall containerbevegelser, sier Roar Lorvik. Han er
leder for RFID-løsninger i GS1 Norway.
– Ett av resultatene av samarbeidet, er
«Event Management» som registrerer alle
hendelser i logistikkjeden fortløpende.
Dette inkluderer hendelser som for eksempel containerens ankomst til en supplybase
eller innretning, legger Wehus til.
Tre samarbeidsområder
For å akselerere implementeringen av LogisticHub-systemet, er det inngått en samarbeidsavtale mellom Identec Solutions
Norway og GS1 Norway. Den går i korthet
ut på følgende:
>>
Samarbeid knyttet til standardisering av
radio-protokollen for aktive RFID-brikker.
Dette er viktig for leveranse fra flere ulike
leverandører, noe som er at krav fra operatørene.
>>
Samarbeid om kurs og workshops for ope-
ratører, leverandører, transportører m.fl.
omkring nye løsninger er
avgjørende for at aktørene skal kunne
identifisere forbedringsområder, og legge
grunnlag for økt effektivitet og lønnsomhet. Her er GS1 Norway med sin organisasjon helt sentral, sier Frank Wehus.
>>
Partene vil etablere et LogisticHub showcase med en demonstrator i GS1 Smart
Centre for å vise hvordan RFID-merkede
containere og «Event Management» fungerer i praksis.
>>
Kompetanse
Smarte
arbeidsprosesser
Bedriftsintern workshop knyttet til anvendelse av RFID/EPC i Sport og Fashion.
Vil du vite hvordan du kan øke kundetilfredsheten, omsetningen og
lagernøyaktigheten, samtidig som du reduserer kostnader, kapitalbinding
og tidsforbruk i manuelle prosesser?
Et langt skritt fremover
– Kombinasjonen av avanserte RFID-løsninger fra Identec Solutions og bruken av globale standarder fra GS1 vil flytte effektivitet
og synlighet i logistikkjeden et langt skritt
fremover for norsk olje- og gassvirksomhet.
Særlig ser vi behovet for unik identifikasjon
av containere og utstyr, og økt synlighet
gjennom implementering av «Event Management», sier Roar Lorvik.
GS1 Consulting har SMARTE rådgivere med erfaring og kompetanse på
varehandelsverdikjeden. GS1 Norway er en del av den globale organisasjonen
GS1 og har i mer enn 35 år jobbet for å gjøre norsk varehandel bedre.
Våre kunder, store og små, finner du i hele varehandelsverdikjeden, fra
råvareprodusenter og merkevarebedrifter via transport og logistikk til detaljhandel.
Varehandelsbedrifter som tar i bruk GS1-systemet leverer bedre forretningsmessige
resultater enn de som ikke har utnyttet GS1s tjenester (kilde: TCGF).
Inn i det globale marked
– Gjennom samarbeidet med GS1 Norway,
har vi ambisjoner om å utvide bruken av
GS1-standarder til det globale markedet.
Norge er blant de ledende nasjoner innen
offshore-logistikk, en posisjon som det er
viktig å ivareta. Den nye standarden vil være
et viktig bidrag i dette bildet, sier Frank
Wehus.
Z
•
gs1fokus 3 2013
For mer info, skann
QR-koden eller se:
www.gs1.no/consulting
Ønsker du å høre mer om disse produktene – eller hva vi kan tilby din bedrift og din bransje, ta kontakt!
•
gs1fokus 3 2013
Brynsveien 13
0667 Oslo
Postboks 454 Økern
0513 Oslo
T: + 47 22 97 13 20
F: + 47 22 97 13 48
E: [email protected]
www.gs1.no
GS1ConsultingE
Praktiske råd fra erfarne konsulenter gir konkrete resultater
11
sykehuset vestfold
sykehuset vestfold
Etablerer ny byggemetodikk – tar i bruk RFID-teknologien
Sykehuset Vestfold (SiV) i Tønsberg står foran realisering av
Tønsbergprosjektet, som består
av syvende byggetrinn og nytt
psykiatribygg. Prislappen er ca.
to milliarder kroner, og prosjektet planlegges med bruk av
industrialisert byggproduksjon.
Prosjektet er et testcase for
etablering av ny byggemetodikk
i Helse Sør-Øst. For å lykkes med
de logistiske utfordringene
satses det også på bruk av
RFID-teknologien.
modulene ankommer byggeplass skal det
være enkelt å vite hvor de skal plasseres. Det
er ingen mellomlagring på byggeplass, sier
Aarseth.
I utgangspunktet ønsket byggherren
RFID-merking av alle komponenter i bygget.
Etter blant annet et møte med GS1 Norway,
har SiV kommet frem til at følgende utgjør
minimumsnivået for det som skal RFIDmerkes:
>>
Alle moduler (basert på industrialisert
produksjon).
>>
Alle tekniske produkter og komponenter
som vil være gjenstand for normalt vedlikehold og utskiftning.
>>
Byggutstyr/innredning og inventar/møbler .
>>
Brukerutstyrskomponenter.
BIM – BygningsInformasjonsModellering er
blitt en ledestjerne for effektiv prosjektledelse, bygging, fremdriftskontroll, samt gir
store fordeler for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV).
3D-modell med muligheter
BIM består kort forklart av en 3D-modell av
bygget, der all informasjon som finnes kan
lagres i tilknytning til de ulike objektene/
delene – som ventilasjon, energisystemer,
røropplegg m.v. Ved å gå inn og klikke på
et objekt, kan man få vite all informasjon
som er lagret. Når FDV-dokumentasjonen
blir koblet opp i modellen vil man for eksempel få opp når en pumpe ble montert,
egenskapene, vedlikeholdshistorikk m.v.
Det unike med åpen BIM, er at alle involverte kan delta – fra bygget tegnes til drift
og vedlikehold etter ferdigstillelse.
– Under prosjektering har systemet mange
fordeler. Man unngår kollisjoner, man kan
simulere løsninger før bygging starter, det kan
gjøres en digital sjekk av byggbarhet, det gir
bedre forståelse og innsikt, man kan få ut delelister og monteringsbeskrivelser, sier prosjektleder Inge Aarseth ved Plan- og utbyggingsenheten ved Sykehuset i Vestfold (SiV).
Neste steg: 4D
– Vi har satt krav til bruk av 4D-modell i våre
prosjekter, som innebærer at objektene i
modellen kobles til en tidsakse. Det gir langt
bedre effektivitet og kontroll med fremdriften. Fremdriftsplanleggingen er koblet
sammen med 3D-modellen til en 4D-modell.
Man kan så kjøre sammenligning mellom
hvor man er og hvor man skal være. 4D-
12
GS1s EPC-standard
– Med RFID oppnår vi bedre kontroll inn til og på byggeplassen, samt innen drift og vedlikehold, sier Inge Aarseth. Han er prosjektleder for sykehusutbyggingen i Tønsberg.
planlegging i byggeprosessen gjør at riktige
produkter kommer på riktig sted til rett tid.
Dette gir også en bedre kostnadskontroll.
– Her kommer bruk av RFID-inn?
– For å styrke kontrollen merkes komponenter som skal inn i bygget med RFIDbrikker. Dermed får man en sikker og unik
kobling mellom det fysiske produktet og
BIM, som da kan vise den informasjon produktet skal ha med seg. Selve brikken kan
enkelt festes til, eller bygges inn i produktet
og krever ikke vedlikehold eller batteri, legger han til.
Byggebransjen har utfordringer
Sykehusledelsen i Tønsberg ønsker innovasjon i sykehusutbyggingen og har en byggherreorganisasjon som søker ideer fra andre
bransjer. Bakgrunnen er blant annet begrensede byggearealer og oppdeling i flere
byggetrinn med tradisjonelt mange byggefeil underveis i prosessen.
– Vi trenger funksjonell og teknisk standardisering i samspill for å utnytte industriell byggeproduksjon fullt ut. Åpen BIM gir
kontroll på grensesnitt og toleransegrenser
– mellom moduler, sier Aarseth.
Han utfordrer byggebransjen til å tenke
radikalt annerledes i forhold til bygging, og
RFID-brikkene er av typen passiv RFID: ISO
18000-6C, og tilfredsstiller GS1 EPC Global Tag
Data Standard. Brikkene skal tåle det miljøet
de utsettes for – med god margin, og skal fungere i miljø med mye metall og vann. Primært
skal brikken være plassert inne i objektet.
RFID-brikken skal inneholde GTIN (Global
Trade Item Number), samt et unikt løpeeller serienummer.
– De logistiske utfordringene er unik identifikasjon av produkter/moduler fra start til
mål, samspillet i logistikkjeden, sammenhengen mellom fremdrift og byggeleveranse, samt leveringspresisjon. Her er RFID
et nyttig verktøy, sier Aarseth.
Klare fordeler
– Hva betyr dette i praksis?
– Vi ønsker å oppnå bedre kontroll med
fremdriften. Likeledes bedre kontroll med
logistikken inn til og på byggeplassen.
Det legges til rette for «Just-in-time»-leveranser, som gir reduksjon i «varer i arbeid»/
kapitalbinding for entreprenøren. Vi har videre mulighet til å optimalisere ressursbruken. RFID-merking kan brukes både i forhold
til bygglogistikk og videre i driftsfasen i form
av unik identifisering og enkel tilgang til
FDV-dokumentasjon og informasjon. For å
oppnå disse effektene er det en fordel med
industriell byggproduksjon med stor bruk
av prefabrikkerte moduler, sier han.
Z
FAKTA
Sykehuset i Vestfold
PP
Er et områdesykehus for Vestfold
fylke og har ansvar for å gi spesialisthelsetjenester til befolkningen i
fylket.
PP
Sykehuset i Vestfold er et allsidig
akuttsykehus og tilbyr diagnostikk
og behandling innenfor de fleste
spesialiteter og grenspesialiteter.
Innenfor sykelig overvekt har sykehuset
et regionalt behandlingstilbud.
PP
I tillegg til pasientbehandling, er sykehusets oppgaver forskning, undervisning av helsepersonell og opplæring
av pasienter og pårørende.
PP
Befolkningsgrunnlaget er om lag
220 000 innenfor det somatiske tilbudet,
og 235 000 innenfor psykisk helse og
rusbehandling.
PP
Sykehuset i Vestfold har om lag 4000
årsverk. Sykehuset eies av det regionale
helseforetaket Helse Sør-Øst.
hente ideer fra andre bransjer – som for eksempel skipsbygging, olje- og gass, bilindustrien og handel/logistikk.
P-hus og helikopterplass
Det nye parkeringshuset og helikopterplassen på til sammen ca. 7000 kvadratmeter er
pilotprosjekt når det gjelder industriell
byggproduksjon. Entreprenør er Skanska.
– Vi innhentet kompetanse fra olje- og
gassindustrien for å bistå våre byggrådgivere til å skrive kravspesifikasjon på parkeringshuset tilpasset våre målsettinger. Parkeringshuset bygges i form av prefabrikkerte
betongelementer, samt moduler for tekniske rom (elektrisk og skumanlegg). Vi
prøvde også å få levert komplette heismoduler, men der lyktes vi ikke fullt ut.
I BIM inngår 3D-modell, egenskapsinformasjon og FDV-dokumentasjon. SiV har en
målsetting å få tilgang til FDV-dokumentasjon via RFID, når de får et BIM-FDV-system
operativt.
Infrastrukturen må samkjøres
– Vi har fått en god oversikt over utfordringene, begrensningene – og
fordelene innenfor de krav som byggherren stilte rundt RFID-bruk. Jeg føler
at vi er kommet i mål med mange av
de tingene som var mulig å få til på
et slikt pilotprosjekt.
Erfaringene dette har gitt oss, har tatt oss et
langt skritt videre i vår forståelse på dette
området. Men for å lykkes ut over et pilotprosjekt, må infrastrukturen for bruken av
RFID-teknologien samkjøres både blant våre
kunder og våre leverandører. Det sier logistikkleder Sigmund Jensen i Skanska. Selskapet er entreprenør for det nye parkeringshuset og helikopterplassen, som er under
bygging ved Sykehuset i Vestfold.
Bygglogistikk med RFID
Info-flyt på tvers av verdikjeden
– Vi har ønsket å få teste ut avansert bygglogistikk hvor RFID-brikker er festet på modulene, og informasjonen sendes mot BIM. Når
•
gs1fokus 3 2013
Skanska Norge har en sterk markedsposisjon over
hele Norge med en omsetning i 2012 på ca 13,5 mrd. kroner.
•
gs1fokus 3 2013
Logistikkavdelingen i Skanska har arbeidet
med RFID i to–tre år, med fokus på hvilken
13
E
sykehuset vestfold
Prosjekt med innovasjon
og høye ambisjoner
«Tønsbergprosjektet» har store
ambisjoner med rask oppføring av
nye bygg, hvor det dreier seg om å gå
fra tradisjonell byggeplass til montasjeplass. Dette innebærer i stor grad
standardisering av rom, funksjonelle
og tekniske løsninger, et modent
marked for industriell produksjon
av elementer og moduler, samt å
være et komplett åpen BIM-prosjekt.
BIM skal brukes i hele planleggingen, byggefasen og driftsfasen. RFID-teknologien
skal knyttes til BIM-modellen for både bygg
og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV).
Helse Sør-Øst RHF har godkjent idéfasen
og gitt grønt lys for videre utredning av to
alternative løsninger, samt nullalternativet. Prosjektet har fått navnet Tønsbergprosjektet og er i konseptfasen.
Hvorfor bygge?
Sykehuset i Vestfold skal erstatte gammel
og uhensiktsmessig bygningsmasse for somatikk og sykehuspsykiatri innen 2020, med
nye tidsriktige bygg tilpasset virksomhetens
behov.
Sykehuset i Vestfold skal ha gode løsninger med hensyn til logistikk og arealeffektivisering og gi riktig behandling på rett sted
i samarbeid med kommunehelsetjenesten,
andre helseforetak og samarbeidspartnere.
Gjennom smarte standardiserte løsninger,
arealeffektivisering, god logistikk og drifts-
effekt man kan oppnå med RFID som informasjonsbærer på tvers av verdikjeden. Ulike
løsninger er testet ut, og etter hvert har man
oppnådd verdifull kompetanse og erfaringsmateriale.
– Det handler om å få bedre oversikt og
kontroll. I tillegg oppnår vi full sporbarhet,
sier han og legger til at man kunne bruke
deler av denne erfaringen da RFID-prosjektet til byggherren dukket opp.
Merking av produkter
Avtalen som ble inngått, omfatter RFIDmerking av prefabrikkerte produkter og
utstyr som krever jevnlig vedlikehold. Blant
annet ble 7–800 betongelementer utstyrt
14
NEF-DAGENE ENDRER NAVN
TIL MAT EMBALLASJE
Vi er ikke en ny messe, men vi har ny
innpakning. Vi er tydeligere, og det er
lettere å forstå hvem vi er. Ikke bare er
navnet endret, vi reduserer også messeperioden fra 4 til 3 dager og legger opp
til et forbedret konsept for nyheter og
trender innen næringsmiddelindustrien,
emballering og foredling.
Sykehusutbyggingen i Tønsberg skal gi økt effektivitet og bedre pasientbehandling.
sikre bygg skal man også oppnå gevinster
og gi bedre pasientbehandling.
Ferdig i 2018–2020
Prosjektets formål er å sluttføre hovedutbyggingen i Tønsberg, samt etablere nye
lokaler til sykehuspsykiatrien. Forventet ferdigstillelse av prosjektet er:
>>
Nybygg for sykehuspsykiatrien, ferdig
2018.
>>
Nybygg for somatikk, koblet til eksisterende bygningsmasse, ferdig 2020.
Industriell byggeproduksjon
Målsetningen med bruk av åpen BIM og
industriell byggproduksjon er å oppnå effektiv ressursbruk og reduserte kostnader,
kortere byggetid, bedre byggkvalitet, mindre støyutfordringer for sykehusets normale
drift og færre utfordringer knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.
med RFID-brikker, og det var nødvendig å
utvikle en programvare for informasjonsutveksling mellom BIM-tegninger til det
fysiske produkt.
- Det har vært – og er fortsatt en spennende reise, sier Jensen videre – og mener
at det har vært et lærerikt samarbeid med
byggherren
SGTIN en utfordring
Den største utfordringen var å få på plass
SGTIN EPC-identifikasjon, som knytter det
fysiske produktet opp mot den unike plasseringen produktet har på tegningene. Her
var det en tøff læreprosess. Både fordi dette
stilte nye krav til hvordan våre leverandører
En nasjonal satsning for å forbedre effektiviteten og bærekraftigheten innen byggog anleggsnæringen har Tønsbergprosjektet som et hoveddemonstrasjonsprosjekt. Dette innebærer at prosjektet blant
annet blir gjenstand for følgeforskning,
benchmarking og tilført ekstern ekspertise.
Les mer på:
messe.no/matogemballasje
Arrangør:
Samarbeidspartner:
Mediepartnere:
Testbase for Helse Sør-Øst
Regionalt ønsker Helse Sør-Øst RHF at prosjektet er en testbase for videreutvikling av
standardiserte løsninger og effektive gjennomføringsmodeller. Dette skal baseres på
blant annet erfaringer fra Prosjektet Nytt
Østfoldsykehus, internasjonale prosjekter
og SiVs eget utviklingsarbeid, erfaring og
kompetanse. Dette kan være et viktig bidrag
til å optimalisere planleggings- og byggeprosessene for andre store investeringer i
regionen, blant annet i Vestre Viken, Oslo
og Innlandet.
Z
må håndtere den fysiske vareflyten, dernest
fordi flere av våre leverandører ikke hadde
kunnskap om hvordan denne merkingen
skulle foregå
Dersom våre kunder ønsker å videreføre
kravet om SGTIN, vil det være nødvendig å
bygge opp en felles infrastruktur for bruk
av teknologien.
Byggevarebransjen frem til grossistleddet
og trelastbransjen, elektro og VVS har utviklet bransjestandarder, men flere deler av
bransjen og aktører gjenstår for å koble hele
verdikjeden sammen. For å få maksimal effekt, må alle med – og alle må snakke samme
språk. Her har byggebransjen er stor utfordring, sier Sigmund Jensen.
•
gs1fokus 3 2013
annonse_182x127.indd 1
05.11.13 12.21
Skandinavia
ETSELSKAPI!#4'RUPPEN
Vårt prisvinnende
softwaresystem er
Med nye websider
for: annet
levert blant
Merking • Sporing • Logistikk
• Prosessløsninger
til Minera
… ved bruk av RFID, STREKKODER og EDI
Egenutviklede programvareløsninger i samspill med hardware
www.act-systems.com
medlem av
dustrien, løsning for parkerings-hus og truckterminaler, PDA, portaler samt
Vi har levert strekkode baserte softvår egen programvare superbakeriindustrien.
ware og systemløsninger til industri
DAGFINN
for produksjon og logistikk.
Vår
prisvinnende
RFID
programvare,
siden 1992. Her inngår prosess,
Vi har utviklet
industrielle systemløsninger siden
1992.
portalRFID, snakker med alle ERP/
logistikk og sporingsløsninger. De
Vi
bevist
at vi løser RFID –
økonomisystemer
som ERP-systemer
VISMA, SAP,
siste årene har
vi levert
flere RFID
Alle
løsninger
kan integreres
med alle
forharfull
integrasjon.
Fornøyde kunder og 7 amerikanske
M3, Navision, Axapta osv. Kommuløsninger til blant annet skiferindustri,
teknologiforskere kan vel ikke ta feil?
nikasjon med RFID etikettskrivere,
dør og vindusprodusenter, fiskeriin-
www.act-systems.com
•
System- og hardwareløsninger
•
Telefon +47 22 90 36 20
act-gruppen.com • Alt innen industrielle merke- kontroll- og systemløsninger • Tlf: 22 90 36 20
•
gs1fokus 3 2013
15
tradesolution
tradesolution
Korrekt egenregistrering i EPD-basen
Registrering av egne produkter
direkte inn i EPD-basen med
egen brukertilgang. Dette er
hovedmålet med et kurs i regi av
Tradesolution, som skal bidra til
å øke kvaliteten på grunndata.
Det gis også et innblikk i nye
informasjonsfelter, som kommer
denne høsten.
– Varehandelsverdikjeden er enorm med
1000 leverandører og 25 000 nye produktsett årlig. Det er fem millioner paller engros,
3900 butikker og 32 000 øvrige utsalgssteder. Det er 70 000 lastebiler i aksjon, 90 000
sysselsatte og 13 millioner EDI-meldinger,
sa kursleder Kristofer Pedersen.
Han pekte på at kjedens bruk av grunndata omfatter kalkyler, pris og sortiment,
innkjøpssystemer, transportbooking, lager/
logistikk, space/hylleplassering, butikkdatasystemer og øvrige EDI-meldinger.
Kostbare feil
– Legges det inn feil informasjon i EPD-basen, blir det feil gjennom hele verdikjeden.
I dag finner Tradesolution feil på omtrent
halvparten av produktene ved kontrollmåling. Det er kostbare feil.
Fra kurset som tok for seg egenregistrering i EPD-basen – fra venstre Merete Brinchmann (Østlandske Formidling AS),
Rune Helle (Fiskecentralen AS), Eli Lundberg Thomassen (Prima Gruppen), Oxana Vestad (A la Carteprodukter AS) og kursleder
Kristofer Pedersen fra Tradesolution.
– Jeg fikk svarene jeg var på jakt etter. Den praktiske registeringen
var veldig nyttig, sier Eli Lundberg Thomassen fra Prima Gruppen.
Vi må forbedre oss kraftig. Når Coop tar i
bruk sitt nye sentrallager skjerpes dessuten
kravene merkbart, sa Pedersen.
– Derfor er det uhyre viktig at leverandørene er i stand til å registrere egne varer
korrekt i EPD-basen. På kurset har deltagere
med seg varer av forskjellig art og fasong,
som illustrerer ulike typer registreringseksempler man som leverandør vil stå overfor
ved registrering av sine varer i EPD-basen,
la han til.
På kurset var man dessuten innom unik
produktidentifikasjon med GTIN, kontrollsifferberegning, GLN (Global Location Number), enhetspriser og varetekster.
Fokus på fyllingsgrad
– Vi utnytter bare 70 prosent av plassen på
de 70 000 lastebilene som er knyttet til varehandelens verdikjede. Det er absolutt et
tankekors. Det innebærer at vi hele tiden må
ha fokus på fyllingsgrad, det vil si hvor stor
del av emballasjen selve varen opptar basert
på emballasjens ytre mål beregnet etter den
såkalte «blokkmetoden». Dagligvarehandelen har et eget miljømanifest, hvor vi finner
en miljøerklæring med et felles mål om å
arbeide for å redusere den samlede miljøbelastningen i emballasjekjeden. Her har vi
alle utfordringer, sa Pedersen.
16
•
gs1fokus 3 2013
•
gs1fokus 3 2013
– Å registrere riktig informasjon i EPD-basen er viktig for hele verdikjeden, sa kursleder Kristofer Pedersen.
Nye informasjonsfelter
EUs nye matinformasjonsforordning gjøres
gjeldende fra 14. desember 2014, og innebærer at reglene for nærings-, ingrediensog allergiinformasjon skjerpes i EU- og EØSområdet. Matinformasjonsforordningen skal
sikre bedre lesbarhet på forpakningene,
samt tydeligere merking av hva varene inneholder og opprinnelse. Forordningen gjelder
også ved fjernsalg, uemballerte varer, samt
varer som selges i restauranter og kafeer.
– Nye informasjonsfelt i versjon 9.0 skal
også inneholde opphavssted, space – anbefalt side for facing/front, samt bredde, dybde
og høyde. Videre næringsdeklarasjon – for
eksempel enunmettede fettsyrer, polyoler
og stivelse. Informasjonsfeltet skal også
inneholde oversikt over vitaminer og mineraler, spesialmerker som for eksempel Kvalitetssystem i landbruket, CE-merking, Halalmerking, brødskalaen m.m., sier Kristofer
Pedersen i Tradesolution.
Fikk svar
Eli Lundberg Thomassen var en av kursdeltagerne. Hun er prosjektleder for blant annet
produksjon/salg til dagligvare og produktutvikling i Prima Gruppen AS på Nærbø på
Jæren. Selskapet består av Prima Slakt, Prima
Kjøtt og Prima Fevang.
Man er opptatt av jærsk og norsk landbruk, og gjennom de siste årene har Prima
Gruppen utviklet en solid basis innen så vel
slakterivirksomhet som nedskjæring. Slaktemengden har økt jevnt, og man er Norges
fjerde største private slakteri.
Utbeining av fileter myntet på påleggsproduksjon er kjernen i virksomheten til
Prima Kjøtt, mens Prima Fevang har spesialisert seg på nedskjæring av fårekjøtt. Bedriften har en markedsandel på sau i Norge
på mellom 20 og 25 prosent.
– Jeg meldte meg på kurset for å få mer
kunnskap om merking og registrering, og
særlig var den praktiske registreringen av
egne produkter nyttig. Jeg fikk de svarene
jeg var på jakt etter, og er godt fornøyd med
kurset, sier Lundberg Thomassen.
Skjerpet krav til nøyaktighet
Hun peker videre på at varer med variabel
vekt/pris ofte kan være en utfordring. Kravet
til nøyaktighet er skjerpet – og vil bli enda
strengere fremover, blant annet som følge
av akselererende automatiseringsgrad ved
grossistlagrene.
– Å registrere riktig informasjon i EPDbasen er viktig for hele verdikjeden. Her står
kunnskap og erfaring sentralt, sier Eli Lundberg Thomassen.
Z
17
transport & logistikk 2013
transport & logistikk 2013
Bedre bydistribusjon med
smarte løsninger
Vekter Jan Olav Nilesen på Stovnersenteret sørger for
skanning ved mottak og bufferlagring av leveransene til Nille.
Optimalisere effektiviteten i bylogistikk, forbedre koblingen
mellom langtransport og godstransport i byer, innarbeide lokal
godstransport i lokal planlegging og bedre styring og overvåking
av transportstrømmene ved bruk av GPS og RFID.
partnere når det gjelder forretningsmodeller, sa Andersen.
Dette er viktige bidrag fra EU-prosjektet
Straightsol som Transportøkonomisk Institutt har ansvaret for. En demonstrasjon av
en ny forsyningsmodell for kjøpesentre, med
GS1 Norway som ansvarlig, ble gjennomført
i fjor. Seks andre demonstrasjoner i Europa
har samme fokusområder, samt at man ser
på tiltak som skal bidra til å halvere bruken
av biler med konvensjonelt drivstoff i bytransport innen 2030 og fase disse ut innen
2050. Videre å oppnå tilnærmet CO2-fri bylogistikk i de viktigste bysentra innen 2030.
I Oslo-demonstrasjonen så man på gevinster
ved bruk av bufferlager ved leveringer til
Stovner Senter i Oslo med ca. 100 butikker.
Senteret er eiet av Steen & Strøm, som er
Skandinavias største eier av shoppingsentra.
Søkelyset ble satt på tiltak for økt forutsigbarhet og økt effektivitet ved automatisk
datafangst i leveringskjedene.
– Bakgrunnen for demonstrasjonen, var
at butikkene ikke vet når varene kommer og
i hvilken mengde. Lagerstyring er på kjede,
ikke på butikknivå. Det er behov for ekstra
bemanning ved varelevering. Det er kø og
venting ved lasterampene og sjåføren må
transportere varene helt frem til butikken.
GS1’s standard EPCIS – Electronic Product
Code Information Services gir muligheter til
sporing, informasjonslagring og informasjonsdeling av vareleveringer, sa seniorforsker Olav Eidhammer ved TØI.
Store utfordringer
– Bakgrunnen for prosjektet er manglende
effektivitet i bydistribusjon, miljøbelastninger, en sterk urbanisering – og manglende
evalueringer av tiltak som er gjort, sa prosjektleder Jardar Andersen i Straightsol
FAKTA
Nordens største
Transport & Logistikk er Nordens største
konferanse i sitt slag. Over 800 deltok på
årets arrangement i dagene 21.–22.
oktober på Gardermoen.
Arrangør var Norsk Industri sammen
med NHO Logistikk og Transport, Logistikkforeningen og Norsk Havneforening.
GS1 Norway var samarbeidspartner, og var
ellers med i programkomiteen i tillegg til å
bidra med flere spennende foredrag. Totalt
var det ca. 80 foredrag på konferansen.
– GS1 Norway er med sin kompetanse
og erfaring innen effektive logistikkløsninger, en viktig konferansepartner. Man har i
tillegg tett kontakt med tunge transportkjøpere innen industri og varehandel,
sier Jo Eirik Frøise, direktør for Transport
& Logistikk.
18
(Strategies and measures for smarter urban
freight solutions).
Prosjektet er finansiert av EUs syvende
rammeprogram, og er koordinert av Transportøkonomisk Institutt med 15 partnere i
syv land. Målet er mer effektiv og miljøvennlig bydistribusjon, og bedre verktøy for evaluering og erfaringsoverføring.
Må ha forretningsmodeller
– Gjennom demonstrasjonene har vi fått
testet mange forskjellige tiltak. Tiltakene har
fokus på operasjoner, reguleringer og innovativ teknologi. De fleste tiltakene som er
testet, kan gjennomføres i andre byer og
større skala enn i demonstrasjonene. Fremover er det viktig å få på plass forretningsmodeller og gå i gang med implementeringen. Vi er nå i samtaler med flere potensielle
Sporingsdatabase
basert på GS1 standarder
– Nytten er større enn kostnadene, slo seniorforsker
Olav Eidhammer og prosjektleder
Jardar Andersen fast.
Prosjektet i Norge
administreres
av Transportøkonomisk
Institutt.
E
RFID, strekkoder og GPS
Demonstrasjonen omfattet overvåkning av
distribusjon fra lager/distribusjonsterminal
til butikk:
>>
Registrering av paller/rullecontainere
merket med RFID og strekkoder.
>>
GPS-registrering i soner for å informere
butikker, lager og terminaler om kjøreruten – enkel sporing av transporten.
>>
«Push»-varsling på SMS og epost til aktørene i leveringskjeden.
>>
Bruk av bufferlager som bidrar til betydelig
raskere lossing, og levering videre til butikk
på det tidspunkt butikken selv ønsker.
Utfordringer ved implementering
– Det er noen utfordringer ved implementering av modellen. Tilpasning av datasystemene for å sikre en rask, pålitelig og kostnadseffektiv datautveksling er ofte mer
krevende enn man tror. Videre bør det benyttes globale lokaliseringsnummer for å
sortere alle leveranser til butikker på varemottaker. Man må også se mer på fordelingen av nytte og kostnader mellom aktørene
i verdikjeden – det er skalafordeler både på
kostnads- og nyttesiden, sa Eidhammer som
i likhet med Andersen understreket behovet
for business-cases og forretningsmodeller.
– Ved å inkludere returlogistikk og avfalls-
•
gs1fokus 3 2013
•
gs1fokus 3 2013
transporter i konseptet, vil lønnsomheten
kunne økes ytterligere. Basert på erfaringene fra Stovner Senter, vurderer Steen &
Strøm å implementere konseptet i nye kjøpesentre, sa han.
illustrasjonsfoto
Et bedre produkt til leietakerne
Nytteelementer i prosjektet, er spart tid for
biler og sjåfører, bedre planlegging av mottak i butikker, reduserte køer ved varemottak, redusert dieselforbruk (mindre tomgang), økt salg i butikker og bedre kundeservice.
I sin oppsummering, trakk Eidhammer
frem at lossetiden kan bli redusert med opptil 15 minutter pr. pall ved bedre informasjon
og bruk av bufferlager. Butikkene var fornøyd med å få bedre informasjon om leveringstidspunkt, noe som gir mulighet til
bedre planlegging av leveranser til butikken.
Miljøeffekten var positiv, men begrenset.
– Nytten er større enn kostnadene. Effektene kan økes ytterligere ved storskala implementering fordi logistikkoperatørene
da kan reoptimalisere distribusjonsrutene.
Organisasjons- og forretningsmessige aspekter er viktige for videre utbredelse. Viktig
er det også at sentereieren kan tilby et
bedre produkt til leietagerne, avsluttet Olav
Eidhammer.
Z
Straightsol-prosjektet setter fokus
på optimalisering av effektiviteten i
bylogistikk, og å forbedre koblingen til
langtransport gjennom bedre styring
og overvåking. Bruk av GPS og RFID står
sentralt.
19
transport & logistikk 2013
transport & logistikk 2013
Dette er STAND 012
– Samhandling Transportinformasjon
Ny standard for bedre utveksling av
transportinformasjon
– STAND012 som tar for seg samhandlingsprosesser er klar til å
implementeres. Standarden er tydelig i forhold til roller og ansvar,
og dekker alle relevante sider av et transportoppdrag. Den beskriver
også alternative løsninger for de som ikke er på tilstrekkelig teknisk
nivå.
Det sa fagspesialist innen datadeling Jan
Frode Aspevik i GS1 Norway på et seminar
på Transport & Logistikk 2013. STAND012
er den nyeste standarden fra Standardiseringsutvalget for norsk dagligvarebransje
– STAND. På seminaret tok man for seg hva
den nye standarden innebærer, samt hvilke
forventninger leverandørene og grossistene
har til den nye standarden og hvordan dette
påvirker leveranserutinene mellom leverandør, transportør og grossist.
Over i fase/versjon to
– Gjennom en kartlegging blant relevante
aktører om hvilke forutsetninger som må
være på plass for å kunne implementere
standarden, er det kommet flere gode innspill som vil bli vurdert i forhold til en eventuell fase/versjon to av standarden. Fase/
20
versjon to vil eksempelvis kunne inneholde
utredning av ulike tekniske løsninger med
pilotprosjekter, vurdering av å utøke informasjonsbredden i eksisterende elektroniske meldinger, eventuelt å implementere
nye – og Guideline/anbefalinger basert
på beste praksis, sa Aspevik om det videre
arbeidet.
Klare gevinster
– Vi får like og mer forenklede rutiner i dagligvarebransjen, mer effektiv kommunikasjon og all kommunikasjon blir lagret, full
sporbarhet i transport og felles informasjonsgrunnlag, sa Hege Schytz Andersen,
logistikkutvikler i Coop, og prosjektleder for
utarbeidelsen av den nye standarden.
– For Coop betyr dette at vi kan inkludere
transport i informasjonsstrømmen. Vi får økt
nøyaktighet i transporten, vi vet hva som
leveres hvor og når. Det betyr færre feilleveringer. Vi kan planlegge varemottak, få
bedre statistikker, oppfølging og optimalisering – og få bedre grunnlag for anbud, sa
Andersen.
Hun la til at utfordringer er kvaliteten på
bookinginformasjon og at det er mange
aktører og systemer.
Forbedringsområder
Logistikksjef Petter Allum i Cederroth AS
trakk frem forbedringsomåder knyttet til
STAND012 som volumplanlegging, tidsluker, informasjonsflyt og kvalitet, fyllingsgrad
og dokumenthåndtering.
– Innen informasjonsflyt og kvalitet får vi
transparent samhandling – bedre sporing
og kvalitetssikring, deling av informasjon,
hendelsesregistrering og dialog. Ser vi på
volumplanlegging oppnår vi effektive kjøreruter og lavere kostnader, sa Allum. Z
Ny standard for utveksling av transportinformasjon – fra venstre Jan Frode Aspevik
fra GS1 Norway, Hege Schytz Andersen fra Coop og Petter Allum fra Cederroth AS.
•
gs1fokus 3 2013
Dokumentet beskriver samhandlingsprosesser mellom grossister, transportører og
leverandører, slik de skal utføres etter «beste
praksis». Prosessene har utgangspunkt i at
transporten utføres på oppdrag fra grossistene. Utgangspunktet for prosessene er at
grossist sender en varebestilling til leverandør på elektronisk format.
Leverandøren sender innen 1 time etter
ordrestopptid en fullverdig ordrebekreftelse,
hvor eventuelle avvik fra bestilling er angitt.
På grunnlag av dette kalkulerer grossisten
omfanget av bestillingen og sender en transportbestilling senest en halv time etter at
ordrebekreftelse er mottatt, til sin transportør.
Transportøren bekrefter transportoppdraget
ovenfor grossisten, med informasjon om hvilke
biler som skal utføre oppdraget, og kontaktinformasjon om sjåføren(e). Grossisten videresender informasjon om transportoppdraget
til leverandør. Leverandøren plukker og ferdigstiller varene på utlastingsområdet, og sender
en elektronisk pakkseddel med informasjon
om lasten til grossist. Pakkseddelen skal sendes
senest 1 time før tidsvindu for opplasting på bil
starter. En kopi av pakkseddel sendes også til
lastbæreraktøren med informasjon om antall
paller av hver palltype som inngår i palleutvekslingsordningen. Denne informasjonen
muliggjør automatisk oppdatering av
pallesaldo mellom grossist og leverandør.
På grunnlag av informasjon i pakkseddel
sender grossisten en oversikt over hvilke paller
transportøren skal hente hos leverandøren.
Denne informasjonen registreres inn i transportørens håndholdte registreringsenhet.
Transportøren skal registrere når han
ankommer leverandør, når opplasting er
ferdig, når han ankommer grossist og når han
er ferdig losset. Denne informasjonen skal
sendes til grossist. Hensikten med registreringen er å kunne følge status på transportoppdraget, samt å kunne måle hente- og
leveringspresisjon. Informasjon om når
transportør ankommer hentested skal være
tilgjengelig for leverandør.
Ved opplasting skal transportøren på
bakgrunn av informasjon i hans håndholdte
enhet registrere pallene inn på bil. Dersom det
ikke er mangler ved godset er det tilstrekkelig
at kun transportøren signerer på håndholdt
enhet at overtagelse av godset er gjort.
Dersom det er mangler skal dette registreres
i håndholdt enhet, og både leverandør og
transportør signere. Denne registreringen skal
tjene som elektronisk fraktdokumentasjon
og derved eliminere fraktbrev, med unntak
av ved kabotasje eller farlig gods hvor det er
påkrevd med fraktbrev på papir.
Etter at lossing er gjennomført kvitterer
grossisten for godsoverdragelse på transportørens håndholdte enhet. Eventuelle
mangler ved leveransen påføres. Grossisten
bekrefter deretter i lastbæreraktørens system
antall paller av hver palltype som inngår i
palleutvekslingsordningen.
•
gs1fokus 3 2013
Store gevinster ved bedre
containersporing
Innovative muligheter for automatisk datafangst i containerflyten.
Nye måter å dele sporingsdata på. Muligheter for å bedre varsling
av forsinkelser. Dette er i korthet Smartrack-prosjektet som følger
transportkjeden for Tollpost Globes «dør-til-dør»-containere fra
Coop Faghandels sentrallager på Langhus til Coop OBS! varehus.
– Sentralt står sanntidsrapportering fra kontrollpunkter, sa prosjektleder Petter ThuneLarsen i GS1 Norway da han på Transport &
Logistikk 2013 tok for seg erfaringer fra
Smartrack-prosjektet med fokus på sporing
av transporter på vei og bane.
Deling av sporingsinformasjon
Målet med prosjektet er å oppnå bedre styring og økt forutsigbarhet ved deling av sporingsinformasjon. Prosjektet delfinansieres
av Smartrans-programmet til Forskningsrådet. Smartrack demonstrerer og prøver ut en
informasjonsinfrastruktur basert på globale
standarder som gjør det mulig å utnytte sporings- og styringsinformasjon uavhengig av
hvor og hvordan datafangst skjer.
Deltagere i prosjektet er GS1 Norway,
Jernbaneverket, Trafikverket, Tollpost Globe,
Coop, CargoNet, RFID-Huset, Sitma, Høgskolen i Molde og Møreforskning.
Tidsriktig prosjekt
– Smartrack er et tidsriktig prosjekt. Det ventes 50 prosent vekst innen sporing av containere pr. år frem mot 2017, og det er mer
enn 20 millioner containerenheter i internasjonal handel. Det sier litt om markedspotensialet, sa Thune-Larsen og pekte på
at de mest aktuelle virkeområdene er transport over lange avstander, temperaturfølsomt gods og transport av kostbare gjenstander.
21
E
transport & logistikk 2013
transport & logistikk 2013
Ikke bra nok i dag
Synlighet og styring
Integrerte transportkjeder har i dag ofte hull
i sporingskjeden. Sporingshendelser deles
i mye mindre grad enn det informasjons- og
styringsbehovet tilsier. Når data deles, er det
ofte basert på ikke-strukturert informasjon,
eller at informasjonen ikke er lett nok tilgjengelig. Informasjonen er ofte ikke aktuell
nok, eller den er av dårlig kvalitet, sa ThuneLarsen.
– For transportøren gir automatisk sporing
bedre styring av containerpoolen, bedre
kundeservice og økt synlighet i verdikjeden.
Omløpstiden på containere blir raskere,
dataunderlaget for å belaste leie blir bedre
– og automatisk sporing er «gratis» når infrastrukturen og systemene er på plass.
For Coop betyr det at man har oversikt over
hvilke tomme containere som er kommet inn
i dag – og hvilke containere har gått ut i dag.
Man får svar på hvor mange, og hvilke containere som er tilgjengelig akkurat nå – og man
får svar på om alle containere man sendte i
går er kommet frem i tide. Hvis ikke – hvorfor,
og hvor mye forsinket blir de, sa han.
Et annet viktig område, er at varemottakers behov for avviksinformasjon blir bedre
ivaretatt. Det går en automatisk sms eller
epost til mottaker ved «gate out»-terminal,
og ved togstopp og forsinkelser er det varsling i to faser som forteller om forsinkelsen
og når man kan regne med å få levert varen.
Sporingshendelser
fra kontrollpunkter
Det hentes inn sporingshendelser på flere
definerte kontrollpunkter i transporten
Langhus-Oslo/Alna-Trondheim:
>>
Tom container inn til Langhus og lastet
container ut fra Langhus (RFID).
>>
Container inn til CargoNet på Alnabru
(RFID).
>>
Container koblet til togrute (data hentes
fra Tollposts driftssystem).
>>
Container og togvogn på Alna (RFID).
>>
Togvogner ut fra Oslo, og før ankomst
Trondheim (RFID).
>>
Container ut fra CargoNet terminal i
Trondheim (RFID).
>>
Container inn og ferdig losset på Coop
OBS varehus (QR-kode).
Skanning ved ankomst
Det er to QR-kodeetiketter på hver container
– én på innsiden og én på utsiden. Ved
ankomst på varehus skannes denne med
smarttelefon. Det registreres initialer, og man
skriver evt. kommentar. Geo-lokasjon registreres automatisk. Det kan også skannes på
utsiden når container hensettes uåpnet.
GS1 Norway var på
plass på Transport &
Logistikk 2013 med en
egen stand som særlig
fokuserte på Smartrack-prosjektet. Her er
«lokomotivfører» Terje
Menkerud fra GS1
Norway i gang med å
demonstrere hvordan
RFID-registreringen
skjer i praksis langs
skinnegangen på et
modelljernbaneanlegg
som til daglig finnes i
GS1 Smart Centre.
Standen til GS1
Norway var svært
populær, mange ville
gjerne vite mer om hva
Smartrack-prosjektet
går ut på.
22
illustrasjon: colourbox
Vi ønsker alle
god jul og
godt nyttår!
Slår ut på bunnlinjen
– Vi får en prosessfornyelse ut fra potensialet i hele transportkjeden, tidsbesparelser ved automatisering av arbeidsprosesser, bedre håndtering av avvikssituasjoner, statusrapportering til transportør,
avsender og/eller varemottaker, samt
bedre materiellstyring.
Målene for Smartrack-prosjektet er
også en strammere transportkjede gjennom kvalitet og presisjon, samt økt driftseffektivitet med automatisering og bedre
avvikshåndtering. Målene kan realiseres,
men for å sikre en vesentlig nytteverdi kreves også prosessfornyelse, sa Thune-Larsen.
Ser et betydelig gevinstpotensial – her fra venstre Øtvind Haugen og Kariann Ellefsen
fra Tollpost Globe sammen med Petter Thune-Larsen fra GS1 Norway.
Tollpost Globe ser et
betydelig gevinstpotensial
Tollpost Globe har 2600 stålcontainere, og
er opptatt av å skape en kostnadseffektiv,
synlig og pålitelig flyt av containermateriellet.
Det er gjennom prosjektet identifisert
følgende områder som vil kunne påvirkes
av automatisk containersporing:
>>
Automatisering – automatisk datafangst
der man i dag har manuelle registreringsrutiner eller ingen registreringer i det hele
tatt.
>>
Sporing – kobling av container til lokasjon
og tid, noe som danner grunnlag for
verdiøkende informasjonsmessige tjenester.
>>
Styring av eiendeler – bedre kontroll på
lastbærerparken med høyere omløpshastighet.
>>
Sikkerhet og vedlikehold – enklere rapportering av feil og vedlikeholdsbehov på
containere, samt forebygging av tyveri og
ureglementerte «lån».
>>
Prosesseffektivitet – bedre ressursutnyt-
•
gs1fokus 3 2013
telse i forhold til personell vil sammen
med prosessautomatisering kunne skape
betydelige effekter.
>>
Supplement til dagens trafikkstyring –
bruk av automatisk sporing på containernivå skal ikke erstatte, men forsterke og
supplere dagens trafikkstyringssystemer.
I spesielle situasjoner kan det være en
form for reserveløsning.
grunnet samtidighetsproblematikken som
dette skaper. Kundeopplevd kvalitet er enda
lavere, sa kvalitetssjef Øyvind Haugen i Tollpost Globe. Han pekte på at graden av kundeverdi ved bruk av informasjon fra automatisk sporing er:
1Ikke å gjøre noen ting.
2Informere om avvik.
3Korrigere/minimere avvik.
4Unngå avvik.
ZZ
– Det største potensialet når det gjelder forretningsnytte ligger avgjort ved full
integrasjon av datafangsten i bedriftens
ERP-system med moduler for beslutningsstøtte innenfor alle berørte områder, sa
Kariann Ellefsen, direktør trafikk i Tollpost
Globe.
Kvalitet og kundeverdi
– Anslagsvis 20 prosent av alle avvik i teknisk
leveringspålitelighet skyldes fremføring,
men det reelle tallet er vesentlig høyere
•
gs1fokus 3 2013
23
tradesolution
KOMPETANSE
Handelskonferansen
EPD Sjekkpunkt i nye2011
lokaler
Norsk
Synergi
- fokus på smartere handel
EPD Sjekkpunkt har nå flyttet til GS1 Norways og Tradesolutions lokaler i Brynsveien 11 i Oslo. EPD Sjekkpunkt er
bransjens personer
egen måleog kontrollstasjon
for produkter som
Markante
innenfor
norsk og internasjoskal
distribueres
i
norsk
dagligvarehandel. nal handel vil delta på Handelskonferansen, som
Norsk
Norsk
Synergi
Synergi
mange av kjedenes systemer, og kan derfor
ikke importeres før alle nødvendig kvalitetskontroller er gjennomført – mye av denne
jobben gjøres på EPD Sjekkpunkt.
arrangeres i Oslo onsdag den 23. november. ForeEPD Sjekkpunkt
bleog
lokalisert
i ASKOs
med feil, noe
drag,
debatter
sesjoner
vil lokagi eksempler
påsom er med på å forsinke lan- EPD Sjekkpunkt
ler i Vestby i 2006, da dette ga en effektiv seringen av mange produkter, sier Trond – hvordan foregår det?
hvordan
vi fortsatt kan effektivisere hele handelstilgang til produkter distribuert i dagligva- Belmar Jacobsen, driftssjef i EPD Sjekk- Alle nye produkter som tas inn i sortiment hos
verdikjeden
ogden
skape
vekst.
Kort sagt –
rehandelen. Siden
ganglønnsom
har imidlertid
punkt.
en- eller flere av grossistene/kjedene, må sensmartere
handel.
nye regler knyttet
til matsikkerhet og sertides til EPD Sjekkpunkt for kontrollmåling og
fiseringsordninger gjort lokalisering i Vestby Behovet for EPD Sjekkpunkt
space-bildefotografering før lansering av promindre hensiktsmessig. Når det nå i tillegg I dag registreres ca. 20 000 nye produktsett duktet. Kontrollen konsentreres om nivåene
skal bygges opp en ny sentral bildebasetje- i EPD hvert år. EPD Sjekkpunkt sin hoved- F-pak og D-pak, men også samlekartonger og
neste i regi av Tradesolution, er det mest oppgave er å bidra til at mest mulig korrekt pall vil bli kontrollert ved stikkprøver. Kontrollinformasjon blir registrert om disse produk- data fra EPD Sjekkpunkt sammenlignes autoeffektivtrrangører
å samlokalisere.
er GS1 Norway, Handels- og Servicenæringens
med
særlig
fokus på fysiske mål, pak- matisk mot registrerte grunndata som leveOver 1000
leverandører registrerer
i dag tene,
Hovedorganisasjon
(HSH) og Hartmark
som er
landets
eldmerking. Dette gjøres ved en randør har registrert om varen i EPD. Felter
logistikk-,
miljøog identifikasjons- kemønstre
stespace-,
norskeide
bedriftsrådgivningsselskap.
Visma ogog
Retail
kombinasjon2011
av automatiske og manuelle som kontrollmåles er: F-pak bredde, dybde og
informasjon
i EPD omer
dekonferansepartnere.
produkter som skal Handelsprisen
Institute
Scandinavia
kontroller,
samt
stikkprøver
den informadistribueres
i
norske
dagligvareog
storhushøyde,
D-pak
dybde, høyde
og bruttoArneav
Hjeltnes
vil diskutere
funnene
og bredde,
andre spennende
temaer
med
blir utdelt på konferansen.
sjonen som leverandørene
registrerer
i
EPD.
holdningskanaler. vekt,
antall
F-pak
i
D-pak,
antall
F-pak
i bredde/
disse og flere på scenen: Rune Bjerke (DnBNOR), Jon Fredrik Baksaas
– Bransjen har samtidig et stadig økende Det blir også tatt produktbilder, som blant dybde/høyde i D-pak og fyllingsgrad (på pro(Telenor), Sverre Leiro (Norgesgruppen og president HSH), Marius VarViktig møteplass. – Handelskonferansen skal være en viktig møtekrav til kvaliteten på disse dataene, men annet benyttes av kjedenes space-avde- duktsettets laveste pakningsnivå). Det blir
ner (Varner-gruppen), Lucas Seifert (H & M), Christian Lykke (Bunnpris),
plass for faglig påfyll. Her skal vi presentere de viktigste trendene
vi opplever at mange produkter registreres ling. Grunndata fra EPD brukes direkte i også tatt space-bilder av alle F-pak / D-pak. Z
Strand (Coop), Vibeke H. Madsen (HSH), Ole Petter Nyhaug (OnMicrosoft Dynamics Ax erOla
etH.internasjonalt
anerkjent ERP-system utviklet
Live Research), Kjersti Hobøl (Kid) og Elin Carlsen (Bianco).
A
annonse inn her
Microsoft
Microsoft
Dynamics
Dynamics
Ax Ax
er et
erinternasjonalt
et internasjonalt
anerkjent
anerkjent
ERP-system
ERP-system
utviklet
utviklet
og levert
og levert
av av
Microsoft
gjennom
gjennom
partnere
partnere
verden
verden
over.
over.
I tillegg
I tillegg
leveres
leveres
tilleggsfunksjonalitet
tilleggsfunksjonalitet
utviklet
utviklet
av av
og levert av Microsoft
Hasan Øzdemir foretar kontrollmålinger av esker med espressoMicrosoft gjennom partnere verden over.
I tillegg leveres tilleggsfunksjonalitet utviklet partnere.
av partnere.
kapsler, og konstaterer at her stemmer oppgitte mål.
partnere.
og ikke minst mulighetene innen norsk handel. I tillegg blir det et
spennende utstillingsområde, sier kurs- og konferanseansvarlig
Solveig M. Laake i GS1 Norway.
Plenumsdebatt. Konferansen innledes med plenumsforedrag og
debatt. Reidar Mueller fra Hartmark Consulting presenter gjennom
flere innlegg funn fra årets ULTIMA analyser om vare- og detaljhanr &%*
delen: Hvem er vekstvinnerne og -taperne?
Hvem leverer best på
lønnsomhet? Hvem kaprer nye kunder?
Basisfunksjoner for bl.a.
r
r
r
r
r
r
r
r
r
r
Tilleggsfunksjonalitet som:
Basisfunksjoner
Basisfunksjoner
forfor
bl.a.
bl.a.
r
r
r
r
r
r
r
r
r
r
*OOLK‘Q
r %BUBGBOHTU GSB QBMMFUFSJOH UJM
0SESF
VUFLTQFEFSJOH
Konferansen fortsetter med tre delseminarer:
-BHFS
Smartere kjededrift. Her er det to temaer: Hva betyr valg av forr *OUFHSBTKPO NPU GBOHTUTFSUJàLBU àTL
1SPEVLTKPO
retningsmodell og strategi for kundetilfredshet og lønnsomhet? Vir -FBO QSPEVLTKPO
dere på programmet står endrede forbrukerpreferanser,
trender og
1SPTKFLU
konseptuelle utfordringer.
r *OOTDBOOJOHFMFLUSPOJTL
)3. PH M‘OO
GBLUVSBCFIBOEMJOH
Smartere verdikjede. Det andre delseminaret
fokuserer på en
9.- PH XFCTFSWJDF
smartere verdikjede – hvordan gjøre mer for mindre med høyere
8FCQPSUBM
kvalitet! Sentralt her står trender i verdikjeden, innovasjon gjennom
utnyttelse av teknologi, samarbeid og nødvendigheten av bære3'*%
kraftig utvikling.
4QPSJOH
Smartere administrasjon og butikk. Det tredje delseminaret tar
for seg rightsourcing – muligheter og tilnærming, samt fremtidens
virtuelle handelskonsepter.
Norsk
det beste. - 95
HSH,Vinderen,
Hartmark og GS1
Norway
har erfaringer
Synergi Tar
AS,med
Postboks
0319
Oslo
- Tlf: 22
fra å arrangere større og lignende konferanser, som nå er slått
sammen. Vi har tatt med oss det beste når vi nå lanserer Handelskonferansen den 23. november, sier Laake.
24
•
gs1fokus 3 2013
r &%*
r &%*
r %BUBGBOHTU
r %BUBGBOHTU
GSB GSB
QBMMFUFSJOH
QBMMFUFSJOH
UJM UJM
VUFLTQFEFSJOH
VUFLTQFEFSJOH
r *OUFHSBTKPO
r *OUFHSBTKPO
NPUNPU
GBOHTUTFSUJàLBU
GBOHTUTFSUJàLBU
àTL
àTL
r -FBO
r -FBO
QSPEVLTKPO
QSPEVLTKPO
r *OOTDBOOJOHFMFLUSPOJTL
r *OOTDBOOJOHFMFLUSPOJTL
GBLUVSBCFIBOEMJOH
GBLUVSBCFIBOEMJOH
Norsk
Norsk
Synergi
Synergi
AS,AS,
Postboks
Postboks
95 Vinderen,
95 Vinderen,
0319
0319
Oslo
Oslo
- Tlf:
- Tlf:
22 22
13 67
13 67
00 00
13 67 00
Email:
Email:
[email protected]
[email protected] www.norsksynergi.no
- www.norsksynergi.no
Email: [email protected] - www.norsksynergi.no
16
*OOLK‘Q
r *OOLK‘Q
0SESF
r 0SESF
-BHFS
r -BHFS
1SPEVLTKPO
r 1SPEVLTKPO
1SPTKFLU
r 1SPTKFLU
)3.
r )3.
PH M‘OO
PH M‘OO
9.r 9.PH XFCTFSWJDF
PH XFCTFSWJDF
8FCQPSUBM
r 8FCQPSUBM
3'*%
r 3'*%
4QPSJOH
r 4QPSJOH
Tilleggsfunksjonalitet
Tilleggsfunksjonalitet
som:
som:
•
gs1fokus 3 2013
25
ny bruker
Nøisom og velsmakende på
flasker og fat
– Folk vil ha spennende smaksopplevelser. Det startet med
økende interesse for god mat,
som for alvor trakk med seg
sansen for god drikke – og godt
øl. Men det skal være håndlaget
øl av ypperste kvalitet, øl som er
fersk, aromatisk og god på smak.
Her har de moderne mikrobryggeriene et enormt potensial.
Det sier daglig leder Ragnar Bilet i Nøisom
AS, Fredrikstad Mikrobryggeri. Sammen med
fem andre lokale og godt voksne ølentusiaster samt engasjerte investorer, ble bryggeriet etablert tidligere i år. Fire av dem er
medlemmer av Fredrikstad Haandbryggerlag med årelang fartstid, anført av sjefsbrygger Stig Lundh. Han er tidligere norgesmester i hjemmebrygging med en stout-type.
Til nå er det investert over én million kroner, og tusenvis av arbeidstimer for å realisere bryggeridrømmen.
Markedet øker
I dag finnes det et sted mellom 30 og 40
mikrobryggerier i Norge, anført av suksessfulle Nøgne Ø, Kinn og Ægir. Det blir stadig
flere. Bare i løpet av de siste månedene er
tre–fire mikrobryggerier blitt GS1-brukere.
Mens ølsalget her i landet totalt går ned,
øker mikrobryggeriene. Markedsandelen pr.
i dag er et sted mellom halvannen og to
prosent. Spennende kortreiste og håndbryggede ølsorter finner veien til puber,
Vinmonopolets hyller og dagligvarebutikkene.
Håndlaget
– Nøkkelen til markedet er å lage øl som vi
selv mener er godt, og hvor det ikke spares
på ingredienser, arbeidsinnsats og kreativitet i spann med kunnskap og erfaring, sier
Lundh.
– Stikkordet er mye smak, sier Pål Pettersen og forteller at primærsortene er IPA og
stout.
– Ølet er hundre prosent håndlaget. Selv
etikettene klippet vi ut for hånd – til å begynne med, legger Bilet smilende til.
Fire av initiativtagerne til Nøisom AS, Fredrikstad Mikrobryggeri som er blitt GS1-bruker i forbindelse med butikklansering.
Her fra venstre med de gyldne dråper – Pål Pettersen, Stig Lundh, Ragnar Bilet og Erik Johannessen.
Sjefsbrygger Stig Lundh med bryggeritankene, som er tyske.
Varemerket «Nøisom»
Mikrobryggeriet har valgt «Nøisom» som
varemerke for sine ølsorter.
– Det lyder nesten som om avholdsorganisasjonene har gått inn som sponsor?
– Hehe… Navnet kommer snarere fra Nøisom Gård, hvor jeg vokste opp. Jeg har
dessuten benyttet Nøisom som brukernavn
i ulike hjemmebryggsammenhenger. Så det
falt naturlig også å bruke det som varemerke, sier Lundh.
– Nøysomhet er vel også en god karakteristikk av lynnet til den typiske østfoldingen,
og varemerket har en kjent klang for mange
– og blir positivt mottatt i markedet, legger
Bilet til.
Overgjæret øl
bakgrunnsillustrasjon 26–29: colourbox
26
•
gs1fokus 3 2013
Øl består av malt som er korn som har spiret
før det tørker, humle som er tørkede blomster fra en slyngplante, gjær og vann. Så er
det opp til bryggernes kunnskap og erfaring
å skape gode smaker.
– De fleste mikrobryggerier, inkludert oss
– produserer overgjæret øl. Denne øltypen
er vanligvis fruktig, bitter, fyldig og kompleks – og av og til litt sødmefylt. Produksjonstiden er vanligvis fire til seks uker.
•
gs1fokus 3 2013
Overgjæret øl har som regel en større aroma
grunnet den varme gjæringen og særlige
gjærstammer. De fleste ølkjennere mener
dette er et mye mer spennende og smakfullt
øl enn for eksempel vanlig pilsnerøl.
Kjente øltyper som er produsert ved overgjæring er hveteøl, ale, porter og stout, sier
Erik Johannessen.
Store investeringer
og mange arbeidstimer
Ragnar Bilet regner med at man har investert i produksjons- og tappeutstyr for rundt
én million kroner. Utstyret er kjøpt fra Tyskland, Ungarn og Danmark. På forsommeren
var alt på plass i en gammel teglstensbygning på Øra Industriområde utenfor Fredrikstad hvor man før tappet matolje på
tankbiler.
– Vi har alle sammen vanlige jobber ved
siden av, ølbryggingen er noe som kommer
i tillegg – på kvelder og i helger. Det dreier
seg om tusenvis av timer. Det som driver
oss er et entusiastisk forhold til øl – og det
skal være kvalitetsøl. Med vår kunnskap
og erfaring kan vi levere akkurat det, sier
Pettersen som alltid leser det han kan – om
øl, for å holde seg oppdatert. For når det
gjelder ølbrygging, blir man aldri utlært.
– Hva sier ektefellene til dette?
– Flere av oss er og forblir alltid gründere,
og tålmodige ektefeller vet hva det innebærer. Sier vi hundre timer, vet de at timetallet
med sikkerhet kan ganges med fem – og vel
så det, sier Bilet smilende. Han legger til at
man virkelig har tro på dette. Dermed satses
det med god samvittighet både tid, investeringer og massevis med energi på gyldne
og smakfulle kvalitetsdråper.
Virgin IPA først ut
Den første batchen bestående av fem hundre liter fordelt på fat og flasker med Nøisom-etiketten, ble levert til Havnelageret
Gastropub i hjembyen. Det ble en umiddelbar suksess. Byens ølhunder hadde endelig
fått et lokalt alternativ.
– Premieren var en Indian Pale Ale (IPA)
med det selvsagte navnet «Virgin». IPA er et
humlerikt øl. Her er bitterheten fremtredende og en sødmefull kropp er på plass for
å balansere det hele. Vi har brukt amerikansk
humle da disse humletypene er kjent for å
gi en spesiell god og utpreget aroma. Alkoholprosenten er fra over fem prosent og
oppover til syv–åtte for pubøl.
27
E
ny bruker
ny bruker
Et lite «sting» i ølen
IPA er en robust ølsort som er godt egnet
for mikrobrygging, sier Lundh.
Etterpå har nye sorter funnet veien til pub
og butikkhyller – som for eksempel rug-IPA,
American pale ale (APA), Ravn stout med flere.
Et parti Cascadian Pale Ale fra
Nøisom er første butikklevering.
E
E
Traller med håndbrygget
og kortreist øl på vei inn i butikken.
Butikksjef Mads Hemgård fra Meny
Begby og Ragnar Bilet fra Nøisom AS,
Fredrikstad Mikrobryggeri er fornøyde
med butikklanseringen.
– Blant sortene finner vi også en Blonde?
– Ja, vi ønsket å presentere et gyllent friskt og maltrikt øl, og
samtidig har vi ikke spart på humle for å skape et lite «sting» i
ølen. Citrustonene i ølen balanserer den fremtredende maltsmaken ypperlig. Dette er øltypen som bryggeripuber og mikrobryggerier på USAs vestkyst begynte å servere som en
introduksjon til håndverksøl, sier Pettersen. Han kan ellers
fortelle at det nå er en belgisk Saison-IPA på trappene.
E
Flere kunne ikke vente på at flaskene kom
på plass i hyllen, og tok med seg hele kasser
fra trallene.
– En stor dag for de som er interessert i
lokalt spesialøl, sier Trine Strømnes og Per
Lo som var blant de første Nøisom-kundene.
Det dreide seg om en lys lettdrukket øl,
hvor det er brukt humle fra nordvest i USA.
Man valgte ikke å filtrere ølen da det tar
med seg mye av den gode, friske smaken
som man ønsker å fremheve.
Første butikklevering
Fredag 11. oktober var en merkedag for bryggeriet. Da skjedde nemlig første butikklevering
– til en lokal Meny-butikk. Det skulle skje klokken ti. Men allerede en god stund før ventet
utålmodige kunder for å sikre seg noe av den
første leveransen av Nøisom Cascadian APA
(American pale ale) bestående av 20 kasser.
Økende interesse for spesialøl
– Det er en stor og økende interesse for
håndlaget øl, og vi utvider statig sortimentet. Nå er jeg glad for at også det lokale
Nøisom-ølet er på plass i hyllene – så lenge
E
Utålmodige kunder ventet på
de første lokale Nøisom-flaskene,
her Trine Strømnes og Per Lo sammen
med butikksjef Mads Hemgård
ved Meny Begby.
E
det varer! For responsen i markedet er meget stor, sier Mads Hemgård – butikksjef i
Meny Begby hvor man virkelig har økt satsingen på spesialøl.
– Det var i forbindelse med butikklanseringen vi begynte med GS1-merking på
etikettene. De kom så vidt tidsnok fra trykkeriet! Vi visste at strekkodemerking var et
krav fra dagligvarehandelen, og kjente også
til systemet fra før og den effektiviteten det
innebærer for dagligvarebransjen, sier Bilet.
Skal opp og frem
Alle de fire er optimistiske for fremtiden. Vi
har fått mer penger mellom hendene, interessen for god mat og drikke øker. Det har
skapt et spennende marked for mikrobryggeriene.
– Vi har som mål å komme opp i en årsproduksjon på 50–60 000 liter, som er det
maksimale for vårt nåværende produksjonsutstyr. I denne produksjonen ser vi for oss
seks ølvarianter, og tre til seks sesongtappinger, sier Lundh.
– Markedet er og vil nok forbli primært
lokalt, det vil si Fredrikstad-distriktet og deler av Østfold. I tillegg vil vi nok rette blikket
mot puber i Oslo-området, sier Bilet.
– Vi skal utvikle oss og vokse, men samtidig passe godt på å holde på entusiasmen
og kreativiteten, og fortsette med håndlaget
øl kjennetegnet av høy kvalitet og smaksopplevelse. Vi har mange forbilder både i
Norge og utlandet, men vi tar vår egen lille
ølbølge for å glede og overraske markedet,
avslutter han.
Z
28
•
gs1fokus 3 2013
•
gs1fokus 3 2013
29
Skandinavia
Skandinavia
Skandinavia
Skandinavia
Skandinavia
Skandinavia
siste siden
Fokus
Dagboken 2013/14
kurs og arrangementer fra gs1 norway / gs1 smart centre
dato
tittel
kategori
19. desember
Frokostkurs – informasjonsbredde i EPD
Kurs
12. februar
Kurs i GS1 Standardene
Kurs
4. mars
Fra strekkode til RFID – er du klar?
Kurs
14. mai
Kurs i GS1 Standardene
Kurs
Utgitt av GS1 Norway
GS1 FOKUS utkommer tre ganger årlig.
GS1 og GS1 Norway
GS1Norway er en brukerstyrt, not-forprofitorganisasjon som er medlem av en
global organisasjon – GS1 – som utvikler,
vedlikeholder og tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom
handelspartnere verden over. Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer aktørenes handelsprosesser, og forenkler handel og logistikk globalt og lokalt.
et selskap i ACT Gruppen
etetselskap
selskapi ACT
i ACTGruppen
Gruppen
et selskap i ACT Gruppen
etetselskap
selskapi ACT
i ACTGruppen
Gruppen
Programvareløsningen
superDAGFINN™
Programvareløsningen
Programvareløsningen
superDAGFINN™
superDAGFINN™
Programvareløsningen
superDAGFINN™
Programvareløsningen
Programvareløsningen
superDAGFINN™
superDAGFINN™
Setter produksjon og lager
i system
Setter
Setterproduksjon
produksjonog
oglager
lageri isystem
system
Setter produksjon
lagerii system
Logistikk • eSporing
• EDI • og
Solgt
over
150 lisenser!
Setter
Setter
produksjon
produksjon
og
og
lager
lageriiiisystem
system
Logistikk
Logistikk
•
•
eSporing
eSporing
•
•
EDI
EDI
•
•
Solgt
Solgt
over
over
150 lisenser!
lisenser!
Logistikk • eSporing • EDI • Solgt i over 150
150
lisenser!
Logistikk
Logistikk •• eSporing
eSporing •• EDI
EDI •• Solgt
Solgt i i over
over 150
150 lisenser!
lisenser!
GS1 er representert i 111 land og over
1 million bedrifter bruker GS1s standarder.
Vi holder deg faglig oppdatert.
Besøk oss på
www.gs1.no
For at aktørene i verdikjeden skal kunne
kommunisere med hverandre på en effektiv måte, kreves det at de bruker samme
språk. GS1-systemet er et slikt felles språk,
som kan forstås på tvers av bransjer og
landegrenser. Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som kombineres på en standardisert måte – GS1 nummerstandarder
– som sikrer unik identifikasjon av varer,
gods og aktører.
For at et GS1-nummer skal kunne leses maskinelt overfører man opplysningene i nummeret til en såkalt informasjonsbærer, for
eksempel en strekkode eller en RFID-brikke.
Maskinell lesing av dataene kalles datafangst. Å sende data elektronisk i stedet for
på papir øker effektiviteten, samtidig som
risiko for feil reduseres. For å få en effektiv
datadeling, kreves at partene bruker standarder for elektroniske meldinger.
Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om
disse tre faktorene: Identifikasjon, datafangst og datadeling.
Informasjon om GS1 Norway Z Søknadsskjema Z Kurs, konferanser og seminarer Z Servicetorg Z Ti trinn til en strekkode Z Kontrollsifferberegning Z GEPIR Z Kontaktinformasjon Z Oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer Z Nyheter Z Nyttige linker Z GTIN regler Z GS1 FOKUS-utgaver Z UNSPSC Z EPC/RFID Z eCom Z GLN Z GS1 Validering Z GS1 Consulting Z GS1 Smart Centre Z GS1 Norway Strekkodeverksted
GS1 Norway tilbyr også implementasjonsverktøy og kompetanse i form av rådgivningstjenester og opplæring.
Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre
brukere merverdi ved å utvikle standarder,
systemer og løsninger som muliggjør økt
effektivitet, sporbarhet og samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har også den viktige
rollen å utdanne og informere om disse
standardene, systemene og løsningene, og
sist men ikke minst, bistå brukerne med
implementering.
GS1 Norway har i dag mer enn 5000
brukere i stadig flere bransjer.
adresse:
Postboks 454 Økern
0513 Oslo
Telefon: 22 97 13 20
telefax: 22 97 13 48
web: www.gs1.no
E-post: [email protected]
Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen
Redaktør: Inger Trine Langelo
Redaksjon: Amundsen Informasjon AS
Telefon: 69 30 88 30
Annonser
ADDmedia AS
mobil: 924 02 917
grafisk produksjon
design/layout:
Morten Hernæs, 07 Media – 07.no
Trykk:
07 Media – 07.no
30
Plukk kontroll
Plukk
Plukkkontroll
kontroll
Plukk
kontroll
Plukk-kontroll
Plukk
Plukk
kontroll
kontroll
Plukk-kontroll
Plukk-kontroll
Våre løsninger kommuniserer med ALLE
Våre
Våreløsninger
løsningerkommuniserer
kommuniserer
med
med
ALLE
ALLE
ERP/økonomiløsninger
som SAP,
M3,
Navision,
Våre
løsninger kommuniserer
med
ALLE
ERP/økonomiløsninger
ERP/økonomiløsninger
som
som
SAP,
SAP,
M3,
M3,
Navision,
Navision,
Våre
Våre
løsninger
løsninger
kommuniserer
kommuniserer
med
med
ALLE
ALLE
Axapta,
VISMA
og
Mamut
med
flere.
ERP/økonomiløsninger som SAP, M3, Navision,
Axapta,
Axapta,
VISMA
VISMAogogMamut
Mamut
med
med
flere.
flere.
ERP/økonomiløsninger
ERP/økonomiløsninger
som
som
SAP,
SAP,
M3,
M3,Navision,
Navision,
Axapta,
VISMA og Mamut
med
flere.
Axapta,
Axapta,
VISMA
VISMA
og
og
Mamut
Mamut
med
med
flere.
flere.
Løsningen benyttes av alle bransjer
Løsningen
Løsningen
benyttes
benyttesavavalle
allebransjer
bransjer
og
bedriftstørrelser.
Løsningen
benyttes av alle bransjer
ogLøsningen
ogbedriftstørrelser.
bedriftstørrelser.
Løsningen
benyttes
benyttesavavalle
allebransjer
bransjer
og bedriftstørrelser.
ogogbedriftstørrelser.
bedriftstørrelser.
RFID løsninger
RFID
RFIDløsninger
løsninger
RFID løsninger
RFIDog
RFID
RFIDløsninger
løsninger
RFIDRFIDog
og
strekkodeløsninger
strekkodeløsninger
strekkodeløsninger
medlem av
medlem
medlem
av av
medlem av
medlem
medlem
av av
Vi har utviklet og levert strekkodebaserte systemløninger til industrien siden 1992. superDAGFINN
Vi
Vihar
harutviklet
utvikletogog
levert
levert
strekkodebaserte
strekkodebasertesystemløninger
systemløninger
tiltilindustrien
industrien
siden
siden
1992.
1992.
superDAGFINN
superDAGFINN
er
fullt
integrert
med
ERP/økonomiløsninger.
Visystemløsninger
kommuniserer
medsiden
blant
annet
SAP,
M3, VISMA,
Vi har
utviklet
ogVi
levert
strekkodebaserte
systemløninger
til industrien
siden
1992.
superDAGFINN
har
utviklet
industrielle
1992
er
er
fullt
fullt
integrert
integrert
med
med
ERP/økonomiløsninger.
ERP/økonomiløsninger.
Vi
Vi
kommuniserer
kommuniserer
med
med
blant
blant
annet
annet
SAP,
SAP,
M3,
M3,VISMA,
VISMA,
Vi
Vi
har
har
utviklet
utviklet
og
og
levert
levert
strekkodebaserte
strekkodebaserte
systemløninger
systemløninger
til
til
industrien
industrien
siden
siden
1992.
1992.
superDAGFINN
superDAGFINN
Vihar
har
utviklet
utviklet
industrielle
industrielle
systemløsninger
siden
sidenannet
1992
1992SAP,
Mamut,
Navision,Vi
IFS,
med
flere. Bruk
ERP løsningen
som standard!
er meget
funker fullt integrert
med
ERP/økonomiløsninger.
Visystemløsninger
kommuniserer
medsuperDAGFINN
blant
M3, VISMA,
Mamut,
Mamut,
Navision,
Navision,
IFS,
IFS,
med
med
flere.
flere.
Bruk
Bruk
ERP
ERP
løsningen
løsningen
som
som
standard!
standard!
superDAGFINN
superDAGFINN
er
er
meget
meget
funkfunker
er
fullt
fullt
integrert
integrert
med
med
ERP/økonomiløsninger.
ERP/økonomiløsninger.
Vi
Vi
kommuniserer
kommuniserer
med
med
blant
blant
annet
annet
SAP,
SAP,
M3,
M3,
VISMA,
VISMA,
Se
mer
nye
websider:
www.act-systems.com
sjons rikNavision,
og
driftsikker.
Duvåre
får
stålkontroll
i løsningen
produksjon
og standard!
lager.
Mamut,
IFS,på
med
flere.
Bruk ERP
som
superDAGFINN er meget funkSe
Se
mer
mer
på
på
våre
våre
nye
nye
websider:
websider:
www.act-systems.com
www.act-systems.com
sjons
sjons
rik
rik
og
og
driftsikker.
driftsikker.
Du
Du
får
får
stålkontroll
stålkontroll
i
produksjon
i
produksjon
og
og
lager.
lager.
Mamut,
Mamut,
Navision,
IFS,
IFS,med
med
flere.
flere.
Bruk
BrukERP
ERP
løsningensom
som
standard!superDAGFINN
superDAGFINNerermeget
megetfunkfunksjons
rikNavision,
og
driftsikker.
Du
får
stålkontroll
i løsningen
produksjon
og standard!
lager.
www.act-systems.com
•
Systemog
hardwareløsninge
r
•
Telefon
+47
22
90
36
act-system.no
•
Alt
innen
industrielle
merkekontrollog
systemløsninger
•
Tlf:
22
90
36
2020
sjons
sjonsrik
rikogogdriftsikker.
driftsikker.Du
Dufår
stålkontroll
i og
produksjon
i produksjon
ogoglager.
lager. r r • • Telefon
www.act-systems.com
www.act-systems.com
•får
•stålkontroll
SystemSystemog
hardwareløsninge
hardwareløsninge
Telefon
+47
+47
22
22
90
90
36
36
2020
act-system.no
act-system.no• •Alt
Altinnen
innenindustrielle
industrielle
merkemerkekontrollkontroll-og
ogsystemløsninger
systemløsninger
• •Tlf:
Tlf:
22
22
90
90
36
36
20
20
act-system.no • Alt innen industrielle merke- kontroll- og systemløsninger • Tlf: 22 90 36 20
Returadresse: GS1 Norway,
Postboks 454 Økern,
0513 Oslo
Online Control™
Norsk software for tidens
logistikkutfordringer
Online Control™
• Lagerstyring/WMS
• Elektronisk samhandling (EDI) med
kunder og leverandører
• Sporbarhet i produksjon og vareflyt
• Integrert løsning fra ERP til
produksjonslinje
• Bransjetilpassede løsninger for næringsmiddel- og byggevarebransjen
15 års erfaring med kravene fra
næringsmiddelbransjen gir oss
fortrinn!
Online Technology AS, Nedre Hagavei 17 B, 2150 Årnes
telefon +47 63 91 20 00 [email protected]
www.onlinetech.no