Transcript GS1 Fokus nr. 2

Fokus
nr 2 P juni P 2012
gs1 – the global language of business
GS1-standarder for
helsesektoren
Utstyrskontroll
med RFID og EPCIS
Ny EDI-standard for
eFrakt
Nytt-GS1-04-2011-Bladet:Layout
Nytt-GS1-04-2011-Bladet:Layout
1 05-12-11
1 05-12-11
18:33
18:33
SideSide
2 2
innhold Z leder
4–7
Norsk
Norsk
Norsk
Norsk
Synergi
Synergi
Synergi
Synergi
Norsk
Norsk
Synergi
Synergi
Ny global EDI-standard for eFrakt 4
Finsk sisu = nettverk 8
GS1 Smart Centre videreutvikler sine showcases 9
Utmerkelse til GS1 Norway 10
GS1 Norway har skapt en helt unik bransjearena 
Industriell IKT – spennende muligheter for helsesektoren 14
RFID-brikker på metall og integrert med videoteknikk 20
Nordens største RFID-arrangement i Oslo 22
Automatisering og teknologi i verdikjeden 23
RFID og EPCIS gir kontroll og oversikt over utstyret 24
Med hvetegressjuice på startstreken til et yngre liv 26
:
rr *OOLK‘Q
r *OOLK‘Q
r *OOLK‘Q
*OOLK‘Q
rr 0SESF
r 0SESF
r 0SESF
0SESF
Basisfunksjoner
Basisfunksjoner
forfor
bl.a.
bl.a.
OH
UJM UJM
r
-BHFS
r
-BHFS
r
-BHFS
r
-BHFS
:
rrr 1SPEVLTKPO
rr 1SPEVLTKPO
r 1SPEVLTKPO
1SPEVLTKPO
*OOLK‘Q
*OOLK‘Q
FSUJàLBU
àTL
JàLBU àTL
rrr 1SPTKFLU
r
r 1SPTKFLU
1SPTKFLU
0SESF
r 1SPTKFLU
0SESF
OH UJM
rrr )3.
rr )3.
PH
M‘OO
r )3.
)3.
PHPH
M‘OO
PHM‘OO
M‘OO
-BHFS
-BHFS
L
rrr 9.rr 9.PH
XFCTFSWJDF
r 9.9.PHPH
XFCTFSWJDF
PHXFCTFSWJDF
XFCTFSWJDF
1SPEVLTKPO
1SPEVLTKPO
FSUJàLBU àTL
r 8FCQPSUBM
rrr 8FCQPSUBM
rr 8FCQPSUBM
8FCQPSUBM
1SPTKFLU
1SPTKFLU
rrr 3'*%
rr 3'*%
r 3'*%
3'*%
)3.
)3.
PH M‘OO
PH M‘OO
L
rrr 4QPSJOH
r
4QPSJOH
r 4QPSJOH
4QPSJOH
9.r 9.PH XFCTFSWJDF
PH XFCTFSWJDF
67 00
26–29
Første helseregion tar i bruk GLN 18
Microsoft
Microsoft
Dynamics
Dynamics
Ax Ax
er et
erinternasjonalt
et internasjonalt
anerkjent
anerkjent
ERP-system
ERP-system
utviklet
utviklet
og levert
og levert
av av
Microsoft
gjennom
gjennom
partnere
partnere
verden
verden
over.
over.
I tillegg
I tillegg
leveres
leveres
tilleggsfunksjonalitet
tilleggsfunksjonalitet
utviklet
utviklet
av av
og levert av Microsoft
Basisfunksjoner
Basisfunksjoner
for
bl.a.
bl.a.
Tilleggsfunksjonalitet
Tilleggsfunksjonalitet
som:
som:
Basisfunksjoner
Basisfunksjoner
forfor
for
bl.a.
bl.a.
Tilleggsfunksjonalitet
Tilleggsfunksjonalitet
som:
som:
partnere.
partnere.
tet utviklet
av
gi.no
i.no
12–13
Smartere handel på Handelskonferansen 17
rr &%*
r &%*
r &%*
&%*
rr %BUBGBOHTU
r %BUBGBOHTU
GSB
QBMMFUFSJOH
QBMMFUFSJOH
r %BUBGBOHTU
%BUBGBOHTU
GSBGSB
GSB
QBMMFUFSJOH
QBMMFUFSJOH
UJM UJM
UJM UJM
Tilleggsfunksjonalitet
Tilleggsfunksjonalitet
som:
som:
VUFLTQFEFSJOH
VUFLTQFEFSJOH
VUFLTQFEFSJOH
VUFLTQFEFSJOH
rrr *OUFHSBTKPO
rr *OUFHSBTKPO
NPU
NPU
GBOHTUTFSUJàLBU
GBOHTUTFSUJàLBU
àTL
àTL
r *OUFHSBTKPO
*OUFHSBTKPO
NPU
GBOHTUTFSUJàLBU
GBOHTUTFSUJàLBU
àTL
àTL
&%*
&%* NPU
rrr -FBO
rr QSPEVLTKPO
-FBO
QSPEVLTKPO
QSPEVLTKPO
r -FBO
-FBO
QSPEVLTKPO
%BUBGBOHTU
%BUBGBOHTU
GSB GSB
QBMMFUFSJOH
QBMMFUFSJOH
UJM UJM
rr *OOTDBOOJOHFMFLUSPOJTL
r
*OOTDBOOJOHFMFLUSPOJTL
r *OOTDBOOJOHFMFLUSPOJTL
*OOTDBOOJOHFMFLUSPOJTL
VUFLTQFEFSJOH
VUFLTQFEFSJOH
GBLUVSBCFIBOEMJOH
GBLUVSBCFIBOEMJOH
GBLUVSBCFIBOEMJOH
GBLUVSBCFIBOEMJOH
r *OUFHSBTKPO
r *OUFHSBTKPO
NPUNPU
GBOHTUTFSUJàLBU
GBOHTUTFSUJàLBU
àTL
àTL
r -FBO
r -FBO
QSPEVLTKPO
QSPEVLTKPO
r *OOTDBOOJOHFMFLUSPOJTL
r *OOTDBOOJOHFMFLUSPOJTL
GBLUVSBCFIBOEMJOH
GBLUVSBCFIBOEMJOH
r 8FCQPSUBM
r 8FCQPSUBM
r 3'*%
r 3'*%
r 4QPSJOH
r 4QPSJOH
Norsk
Norsk
Synergi
Synergi
AS,
AS,
Postboks
Postboks
95
Vinderen,
0319
0319
Oslo
Oslo
-- Tlf:
-22Tlf:
22
13
13
00
Norsk
Norsk
Synergi
Synergi
AS,
AS,
Postboks
Postboks
9595
Vinderen,
95Vinderen,
Vinderen,
0319
0319
Oslo
Oslo
- Tlf:
Tlf:
22
1322
67
1367
67
0067
0000
Email:
Email:
[email protected]
[email protected]
-www.norsksynergi.no
www.norsksynergi.no
Email:
Email:
[email protected]
[email protected]
- -www.norsksynergi.no
- www.norsksynergi.no
24–25
18–19
Microsoft
Microsoft
Dynamics
Dynamics
er
er
et
internasjonalt
anerkjent
anerkjent
ERP-system
ERP-system
utviklet
utviklet
og
levert
Microsoft
Microsoft
Dynamics
Dynamics
AxAx
Ax
erAx
et
eret
internasjonalt
etinternasjonalt
internasjonalt
anerkjent
anerkjent
ERP-system
ERP-system
utviklet
utviklet
ogog
levert
oglevert
levert
av av
av av
Microsoft
Microsoft
gjennom
gjennom
partnere
partnere
verden
verden
over.
IItillegg
I tillegg
leveres
leveres
tilleggsfunksjonalitet
tilleggsfunksjonalitet
utviklet
utviklet
og
levert
Microsoft
Microsoft
gjennom
gjennom
partnere
partnere
verden
verden
over.
over.
Iover.
tillegg
tillegg
leveres
leveres
tilleggsfunksjonalitet
tilleggsfunksjonalitet
utviklet
utviklet
av av
av av
levert
av av
partnere.
tet
utviklet
av
partnere.
partnere.
utviklet
avpartnere.
767
0000
12
GS1 Norway –35 års erfaring –
dokumenterte resultater – fortsatt store ambisjoner
For 35 år siden startet noen pionerer
fra norsk dagligvarehandel og -industri
The European Article Numbering Association (EAN) i samarbeid med tilsvarende
pionerer i 11 andre land i Europa. Disse
medlemmene av norsk varekodekomite
(senere Norsk Varekodeforening, EAN
Norge og nå GS1 Norway) var på en måte
svært fremsynte og forsto viktigheten av
et felles språk i varehandelen, på den
annen side tror jeg ikke mange av dem
(om noen) kunne forutsi hvilken eventyrlig utvikling og suksess de var med på
å starte.
Siden den gangen har GS1-systemet
og GS1 som organisasjon utviklet seg
på mange plan. GS1-systemet brukes i
mange flere bransjer, i hele verdikjeden og
til mange flere formål enn opprinnelig.
Det er ikke lengre kun dagligvarebransjen
som bruker GS1-systemet. Av GS1
Norways over 5000 abonnenter er ca
1/3-del fra dagligvarebransjen. Andre
store brukere av GS1-systemet er andre
varehandelssektorer, kraftbransjen,
transportbransjen, offentlig sektor med
mer. Fra å kun ha kassapunktet som
bruksområde har flere av disse bransjene
tatt GS1-systemet i bruk i hele verdikjeden, fra råvare via grossist og transport til
butikk og til og med i returprosesser. Det
fører også til at nytteområdene er flere og
at nytten ved «the global language of
business» er blitt svært høy for mange
bransjer. I takt med veksten og utbredelsen av GS1-systemet har også organisasjonen GS1 utviklet seg. Flere land har GS1
kontorer og mange flere produkter og
tjenester tilbys nå fra disse kontorene.
GS1 har nå kontorer i 111 land rundt
omkring i verden. Dette utgjør et meget
sterkt nettverk med både global utstrekning og sterk forankring lokalt. Veldig
mange av GS1-organisasjonene tilbyr
nå en rekke produkter og tjenester i
tillegg til abonnement på GS1-systemet,
som for eksempel opplæring/kompetanse,
rådgivning, ulike nettverk og ulike typer
løsninger.
Vi i GS1 Norway er stolte av historien
og hva GS1 har oppnådd gjennom 35
år. Historien gir oss identitet og tilhørighet, samt inspirasjon til videreutvikling.
Det viktigste er imidlertid at denne
erfaringen gir oss en stor kompetansebase som vi kan bruke til å utforme gode
produkter og tjenester, samt være en
god rådgiver for våre kunder.
God sommer!
Sigmund Berle Jensen
Norsk
Norsk
Synergi
Synergi
AS,AS,
Postboks
Postboks
95 Vinderen,
95 Vinderen,
0319
0319
Oslo
Oslo
- Tlf:
- Tlf:
22 22
13 67
13 67
00 00
Email:
Email:
[email protected]
[email protected] www.norsksynergi.no
- www.norsksynergi.no
•
gs1fokus 2 2012
3
transport
transport
GS1 lanserer ny global
EDI-standard for eFrakt
Nærmere 60 personer deltok på seminaret,
noe som klart viser at det er stor interesse
for de muligheter som ligger i den nye standarden.
Gevinster med standarder
og GS1-systemet
– Fremtidens varehandelsverdikjede er utfordrende. Det dreier seg om å gjøre mer for
mindre – med høyere kvalitet, sa adm. dir.
Sigmund Berle Jensen da han åpnet seminaret.
Han pekte på at transport er en svært viktig del av verdikjeden. Business Cases innen
transport og logistikk viser at det er klare
sammenhenger mellom implementering av
GS1-systemet og gode forretningsmessige
resultater. Dette skal nå utvikles videre, og
mer effektive løsninger må implementeres
i transportsektoren.
– Undersøkelser viser at svenske konsu-
Foredragsholdere på transport- og logistikkseminaret – fra venstre
Audun Vennesland (SINTEF), Coen Janssen (GS1 Global Office), Mia Lenman
(GS1 Sweden), Halvor Nassvik (Coop Norge Handel), Marit Natvig (SINTEF), Knut Vala (GS1
Norway), Bjørn Johansen (TakeCargo) og Sigmund Berle Jensen (GS1 Norway).
kartsllustrasjon: colourbox
Internasjonal transport
øker i omfang. Samtidig stiger kravene til effektivitet og
lønnsomhet. GS1 har transportsektoren som ett av sine tre
prioriterte satsingsområder.
Nylig lanserte GS1 en ny standard for EDI-meldinger innen
eFrakt. Dette var rammene og
settingen for transport- og
logistikkseminaret som GS1
Norway i samarbeid med Sintef
arrangerte for norsk transportbransje i slutten av april.
menter sparer 5–10 milliarder kroner ved
å bruke GS1-systemet. Dagligvarebransjen
i England sparer 6,5 milliarder pr. år ved
å bruke EDI. Det viser at det er viktig å
snakke samme språk, sier han.
– De nye standardene gir transportbransjen nye muligheter. De bør man absolutt
gripe fatt i. GS1 Norway har kompetanse og
erfaring. Vi er involvert i flere spennende
prosjekter innen transportsektoren, og
ønsker oss enda flere.
Jensen benyttet også anledningen til
å reklamere for konferansen «Transport og
Logistikk 2012» som vil pågå i dagene
22.–23. oktober, hvor GS1 Norway sammen
med DLF har en egen sesjon som går
E
– eFrakt gir nye muligheter
GS1 har lansert et sett med seks nye standard XML-baserte grupper
av EDI-meldinger for transportprosesser. Tre av meldingene retter seg
mot transportplanlegging, mens de tre andre som er mest aktuelle
på kort sikt, er for styring av transportoppdrag.
Det dreier seg om «Transport Status Request and notification», samt «Transport
Pick-up Drop-off Request and Confirmation».
– Jeg tror bestemt at «eFrakt» gir
transportører og transportkunder nye
muligheter, og «eFrakt» vil kunne få
samme betydning for transportbransjen
som eHandel allerede har i varehandelen, sier forretningsutvikler Coen Janssen ved GS1 globale kontor i Brussel.
Han presenterte den nye standarden på
transportseminaret.
– XML 3.0 er blant annet enklere å
implementere, er mer robust og konsistent, har bedre støtte for semiautomatiserte prosesser, dekker bedre internt
grensesnitt, er fleksibel og har en bedre
tilknytning til forretningssystemer. Man
kan også knytte LIM og XML 3.0 til andre
GS1-standarder, sier Janssen.
Utfordringer og potensialer
Han peker på at transportbransjen står
overfor kontinuerlige utfordringer:
Hvordan redusere kjørelengder og CO2-
4
•
gs1fokus 2 2012
•
gs1fokus 2 2012
utslipp, og hvordan kutte kostnader?
Utfordringen er økt integrasjon mellom
transport og lager gjennom synkroniserte operasjoner.
– Det er imidlertid et helt lass med
muligheter i samspillet mellom GS1
Transport & Logistics – LIM og eCom.
Det er klare lønnsomhetspotensialer
innen levering og registrering, selve
transporten, lager og logistikk, asset
management og administrasjon av prosedyrer over landegrensene, fortsatte
han.
Guideline i juni
GS1 samarbeider med flere større internasjonale transportører i utviklingen av
den nye XML-løsningen. Gjennom
iCargo-prosjektet bruker for eksempel
DHL og Unilever, og DHL og 3M GS1
XML 3.0.
– GS1 XML 3.0 har nå på plass 10 meldinger, og tallet øker. Vi tar sikte på å ha
en guideline for implementering for
transportplanlegging og respons klar for
publisering i juni i år, sier Janssen.
5
transport
– Et paradigmeskifte
Coop er allerede involvert i et
prosjekt hvor den nye EDI-standarden inngår, og har konkrete forslag
til nye prosjekter. Dermed fremstår
Coop som en viktig samarbeidspartner fremover.
bakgrunnsllustrasjon: colourbox
på automatisering og utnyttelse av ny teknologi.
GS1-standardene
er «limet» i verdikjeden
– Vi ser hva andre sektorer oppnår med aktiv bruk av GS1-systemet. Potensialene for
transportsektoren er følgelig store, særlig
gjennom bruk av EPC/RFID – og effektivisering av meldingstjenester, sa Knut Vala,
avdelingsleder i GS1 Norway.
– Jeg har tro på en sterkere integrasjon i
verdikjeden. GS1-standardene er selve «limet» i verdikjeden. Med den nye standarden
styrkes dette ytterligere, fortsatte han.
LIM-modellen
Nå skal vi videre, sa Mia Lenman fra GS1
Sweden. Hun arbeider bl.a. med GS1 internasjonale aktiviteter innen transport og
logistikk.
– Transport og logistikk er som nevnt
et prioritert satsningsområde i GS1 globalt. Fokuset er nå på EPC/RFID, logistikkforbedringer, fraktidentifikasjon og eCom.
Hun presenterte GS1s Logistics Interoperability Model (LIM) – som beskriver hele
verdikjeden knyttet til logistikk og transport.
Bruk standarder
Seniorforsker Marit Natvig fra SINTEF IKT
presenterte META-prosjektet (Mer Effektiv
Transport med Arktrans). Dette er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt støttet av Norges
6
Forskningsråd. Deltagere er ITS Norge,
TakeCargo, Coop, Tollpost, Statens Vegvesen, Timpex og Short Sea Promotion
Centre, med SINTEF som prosjektleder.
– META skal definere krav til informasjonsutveksling mellom aktører i transportkjeder.
Her er gjennomgående identifisering viktig,
slik at sporing kan gjennomføres på tvers av
transportledd, og ved konsolidering og dekonsolidering av gods.
– Prosjektet skal videre gi innspill til og
bidra til standardisering. Vi skal realisere,
teste og evaluere løsninger hvor standarder
benyttes, hvordan GS1-standardene kan
utnyttes i prosjektet, samt å senke transportsektorens terskel for å implementere
standardene. Dette skal skje gjennom å etablere gode implementeringsmanualer og å
spre kunnskap om resultatene, sa Natvig,
og viste samtidig til eksempler på gevinster
som bruk av standarder gir som:
>Interoperabilitet – effektiv informasjonsflyt i alle faser av transportprosessen.
> Fleksibel komponering av transportkjeder
– bl.a. inkludering av miljøvennlige transportalternativer.
>Kan velge systemer/komponenter fra
ulike leverandører.
>Mindre dobbeltarbeid.
>Økt tillit til produkter og tjenester.
>Økt kompletthet og korrekthet på informasjonen som utveksles.
>Reduserte kostnader og økt konkurranse
på transport.
>Innovasjon – nye selskaper, forretningsmodeller, tjenester og markeder.
>Ny funksjonalitet som skal gi transparens
i transportkjedene.
Skal fritt kunne velge løsninger
Morten Oterholt, avdelingsdirektør i Posten
& Bring IT bruker standarder for å få til effektiv samhandling med kunder gjennom
at kunder skal ha mulighet til å velge løsning
fritt med et minimum av kundetilpasninger.
Målet for Brings integrasjonsprosjekt er å
bruke 90 prosent standard integrasjon og
10 prosent kundespesifikk integrasjon.
– Det er også viktig å bevege seg bort fra
batchvis EDI til realtime EDI.
– I dag er 85–90 prosent av transportvolumene på EDI, ca. 70 prosent av lagervolumene er på EDI, 12 500 kunder er integrert, 130 millioner meldinger sendes via vår
integrasjonsplattform pr. år, og vi integrerer
20-40 kunder i uken, sa Oterholt.
– Vi må over på realtime EDI, sa Morten Oterholt fra Posten & Bring IT.
bidratt inn mot områdene transportinstruksjon og transportstatus. e-Freight prosjektet
er nå i ferd med å implementere de nye standardene i sine piloter. I Norden pågår det et
spennende pilotprosjekt hvor bl.a. Stena Line,
DSV og DB Schenker er med. Sentralt her står
effektive løsninger knyttet til transportinstruksjon og status, samt løsninger knyttet
til effektivitet og sikkerhet i havneområdet.
– Innspillene fra GS1 har også tatt for seg
bl.a. farlig gods, informasjon om kjøretøy,
sjåfører og passasjerer.
– Videre arbeid vil nå bestå i utarbeidelse
av implementeringsguider med fokus på
generell forståelse av meldinger og spesifikke problemstillinger innen e-Freight,
sa Vennesland.
Standardene finnes – nå er det
opp til bransjen å ta de i bruk
Jan Frode Aspevik, fagspesialist datadeling
i GS1 Norway oppsummerte seminaret med
å oppfordre bransjen til å ta i bruk standardene. Han gjentok invitasjonen fra Sigmund
Berle Jensen om at GS1 Norway gjerne
deltar i prosjekter rundt de nye standardene.
Seminaret ble avsluttet med et besøk
i GS1 Smart Centre Showroom hvor deltakerne ble utfordret på problemstillinger
knyttet til kommunikasjon – det å snakke
et felles språk (standard), og en smakebit på fremtidens verdikjede i varehandelen.
Det var stor interesse for transport og logistikkseminaret. Nærmere 60 personer deltok.
Nye standarder i porteføljen
TakeCargo presenterte seg som en felles
kommunikasjonskanal mellom kjøper, transportør og leverandør.
– Vi er alltid oppdatert på standarder. Den
nye standarden vil inngå som en del av
TakeCargos portefølje for valg av standarder.
Det er viktig at standardene er internasjonale. I tillegg har man tilstrekkelig detaljeringsgrad til å kunne ivareta sporing, splitt
og sammenslåing av transportbestillinger i
alle ledd, sa adm. dir. Bjørn Johansen.
Z
– Kravene øker såpass mye at vi står foran
et paradigmeskifte i Coop, sier logistikkdirektør Halvor Nassvik i Coop Norge Handel. Coop har totalt 120 hentinger og 600
leveringer per dag. Det nye Østlandslageret som nå er under bygging, skal alene
ta imot 300 biler pr. dag i sitt automatiserte varemottak.
– Ordre vil sendes transportør via TakeCargo som før for transportbooking. Nytt
er at ordrebekreftelse fra leverandørene vil
videresendes til transportør for å oppdatere volum slik at korrekt antall biler kan
beregnes, samt hvilke biler som skal hente.
– Det vil videre bli krav til at pakkseddel
skal sendes senest 1 time før planlagt
opplasting hos leverandør. Dette gir Coop
tilstrekkelig tid til at vi kan planlegge varemottaket. Med SSCC-nummer på hver
pall oppgitt i pakkseddel vil vi kunne
spore hver enkelt pall på bilen.
Kontroll og sporing i hele varestrømmen skal skje gjennom utstrakt skanning
av paller, både ved henting hos leverandører, mottak på lager, opplasting på bil
og levering i butikk. Alle leveringer og
hentinger skjer i henhold til oppsatte ruteplaner og tidsvindu. Det blir utstrakt
bruk av automatisering, datafangst og
elektronisk datautveksling.
– Hvor mange sender elektronisk informasjon i dag? I forhold til antall hentinger
kommer det elektronisk informasjon på
45 prosent av ordrebekreftelser, og 70
prosent på pakksedler. Men det er fortsatt
for mye feil på merking av gods og informasjon i pakkseddelen.
Vi må bli flinkere – vi må få bedre styring på prosessene, vi skal vite og ha kontroll på inn- og utflyt. Hele verdikjeden må
gå i takt. Det betyr at vi må øke, forbedre
og effektivisere informasjonsflyten, og her
står GS1s standarder sentralt, sier Nassvik.
Inngår i sentrale EU-prosjekter
Audun Vennesland, forsker ved SINTEF IKT,
viste i sitt innlegg til hvordan den nye GS1standarden har blitt til i nært samarbeid med
EU-prosjektet e-Freight. GS1 har her særlig
•
gs1fokus 2 2012
•
gs1fokus 2 2012
7
vilant
senter-jubileum
GS1 Partner
Finsk sisu = nettverk
– Vi er med i flere nettverk.
Erfaringene er klart positive, og
det er helt naturlig for oss å bli
partner i GS1 Smart Centre. Her
er spennende teknologi, løsninger, kompetanse og erfaring.
Senteret viser også hvor viktig
det er med standardisering av
informasjonsflyten gjennom
verdikjeden.
Det sier Peter Hietala, leder av Sverige-kontoret til den finske bedriften Vilant Systems
Oy. Selskapet ble etablert i 2002, og har som
mål å bidra til å forbedre industriell prosesseffektivitet ved hjelp av RFID. Vilant spesialiserer seg på nøkkelferdige RFID-systemer
for industri- og logistikkvirksomheter. Leveransene omfatter både RFID programvare,
RFID maskinvare samt relaterte tjenester
som prosess- og systemrådgivning, implementering og integrasjoner med ERP m.m.
– Det er meget positivt at flere utenlandske virksomheter blir partnere. Det beriker
nettverksmiljøet, sier Roar Lorvik i GS1 Norway.
8
Betaler seg raskt
Vilant har levert over 225 RFID-anlegg til
virksomheter i 22 land, og er et av Nordens
mest suksessrike RFID-selskaper. På kundelisten står blant annet Nokia, ABB, Volvo,
Stora Enso og STX Europa.
– Seks til tolv måneder er vanlig tilbakebetalingstid på investeringer i RFID-teknologien, sier Hietala.
De fleste RFID-anlegg Vilant har installert,
er knyttet til effektivisering av material- og
informasjonsflyten i ulike typer verdikjeder.
Vilant er også store på løsninger innen asset
management, til jernbanedrift, industrivirksomheter, samt produksjon av papir og cellulose.
– Standardisering er viktig for å oppnå
optimale resultater, sier Hietala.
Fokus på Norge
Det er fire ansatte ved Sverige-kontoret i
Gøteborg, som ble etablert for halvannet år
siden. Herfra dekker man Sverige, Danmark
og Norge.
– Vilant er med i flere nettverk, blant annet GS1 Sweden. Når vi rettet blikket mot
Norge, var GS1 Smart Centre et helt naturlig
valg for oss. GS1 Smart Centre er rett og slett
imponerende. I tilknytning til senteret har
man etablert et betydelig partnernettverk.
I dette samspillet ligger det klare markedsmuligheter for nettverksdeltagerne, sier
Hietala.
Aktiv partner
– Hva slags partner skal Vilant fremstå som?
– Vi skal være en aktiv partner. Det gir
størst utbytte. Gir du mye, får du mye. Vi vil
delta i felles prosjekter, cases m.m. med våre
løsninger, kompetanse og erfaringer. Vi blir
synlige i markedet på en spesiell måte, og
etablerer viktige relasjoner både innen selve
partnermiljøet – og ikke minst til kunder.
Dette skal bli spennende for alle parter,
avslutter han.
Z
GS1 Norway har fått sin første finske partner – her Peter Hietala,
som leder Sverige-kontoret og Roar Lorvik fra GS1 Norway.
•
gs1fokus 2 2012
GS1 Smart Centre videreutvikler sine showcases
To år er nå gått siden åpningen av GS1 Smart Centre. Interessen er
fortsatt stor, og besøkstallet holder seg på et høyt nivå. Nå er utfordringen å utvikle senteret videre. Sentralt her står etablering av
nye showcases samt flere oppgraderinger.
GS1 Smart Centre er et kompetansesenter
for effektiv handel og logistikk. Direkte involvering står sentralt, og her knyttes folk
og forretningsmuligheter nært sammen.
I showrommet får man oppleve verdikjeden
live, og i kombinasjon med kurs og andre
arrangementer gir dette en unik mulighet
for teoretisk og praktisk læring.
Ledende møteplass
– Gjennom vårt nettverk av partnere har vi
samlet aktører som er ledende innenfor sine
felter. Samarbeidet med våre partnere bidrar
til at GS1 Smart Centre er den ledende møteplassen for innovative og fremtidsrettede
aktører, sier Anders Askevold – leder av GS1
Smart Centre og viseadm. dir. i GS1 Norway.
Flere oppgraderinger
Flere av showcasene er oppgradert det siste
året og ytterlige andre er i prosess. I Smart
Fabrikk-området har man sammen med
CodeIT blant annet installert en ny printer
for 2D-koder og på Smart Grossist har Swisslogg satt opp en touch-skjerm som visualiserer effektive lagerløsninger. Her kan de
besøkende selv manøvrere i menyene og få
frem informative videoer m.m.
– I tillegg har Visma installert en selvutsjekk-løsning i Smart Butikk. Løsningen er
lik den som Bunnpris-kjeden bruker i sin
butikk på Blindern, sier Askevold. Vi har også
fått på plass gode showcases knyttet til
Smart Asset Tracking, der TraceTracker og
Hrafn har vært viktige bidragsytere.
Her er representanter fra ErgoGroup på besøk i GS1 Smart Centre i forbindelse med et
internt arrangement. Her demonstrerer Anders Askevold fra GS1 Norway verdikjeden live.
•
gs1fokus 2 2012
FAKTA
GS1 Smart Centre skal:
E Presentere en visjon for fremtidens verdikjede, og skape en møteplass som gir besøkende grunnlag for nye og innovative ideer.
E Demonstrere hvordan GS1s standarder
opptrer i verdikjeden.
E Vise hva integrasjon og samarbeid i verdikjeden er, og hvordan det kan oppnås med
felles «språk».
E Vise den fysiske og logiske verdikjeden som
egne enheter, og hvordan de kan interagere
for å skape effektivitet.
E Være et kompetansesenter for effektiv
handel og logistikk.
Nye showcases
– Hva skjer fremover?
– Showcasene utvikles stadig. Nå planlegger vi bl.a. etablering av flere showcases til
Smart Forbruker. I tillegg kommer det ytterligere oppgraderinger i området Smart
Butikk, knyttet til tekstil og nye trender
innen varesikring. Dette skal være på plass
i løpet av høsten, sier Anders Askevold. Z
9
35 år
Utmerkelse til
GS1 Norway
1969: Representanter fra dagligvarehandelen i
Det er 35 år siden European Article Numbering Associatin (EAN) ble
stiftet. Det ble markert på GS1s internasjonale generalforsamling i
Cartagena i Columbia i slutten av mai, da GS1 Norway sammen med
de øvrige første 11 europeiske GS1-organisasjonene fikk utmerkelser.
GS1 Norway var, sammen med 11 andre tilsvarende organisasjoner fra andre europeiske land, med på å stifte EAN (European
Article Numbering Association) i 1977.
Organisasjonen fikk sitt nåværende navn
i 2005. I dag består GS1 av totalt 111 land.
Styrets leder John Jørgensen og adm. dir.
Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway mottok
utmerkelsen av GS1s leder Miguel Lopera
og styrets viseformann Tim Smucker.
I tillegg til de 12 stiftelseslandene, ble det
også tildelt utmerkelser til nasjonale organisasjoner med mer enn 30 og 25 års virk-
somhet. Neste år utdeles for øvrig den første
40-årsutmerkelsen. Den går til GS1 USA.
– På generalforsamlingen la man bl.a.
frem strategien for fem år fremover. Det skal
fortsatt satses på kjerneområdene varehandel, helse, samt transport og logistikk. Videre
bistå mer aktivt innen B2C, datakvalitet og
synlighet i verdikjeden. Nye satsningsområder er blant annet bilindustrien og finanssektoren, GS1 skal bli mer kjent og GS1organisasjonenen verden over skal gå mer
i takt, sier Jensen.
Adm. dir. Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway med
utmerkelsen for 35 års virksomhet, som ble tildelt på
GS1s internasjonale generalforsamling.
Her er historien
til GS1 Norway
35
USA enes om en felles standard for identifisering og strekkodemerking, en 12-sifret kode
– Universal Product Code (UPC) som kan
skannes.
1972: Uniform Code Council (UCC) opprettes
etter ønske fra amerikansk detaljhandel.
1974: Det første produktet som skannes i kassen
i USA blir en tyggegummipakke.
1977: European Article Numbering Assosiation
(EAN) stiftes av 12 vesteuropeiske land, og
velger av kapasitetshensyn å bruke en 13-sifret
kode for identifisering og strekkodemerking
(basert på den allerede standardiserte UPC).
1978: Norsk Varekodeforening ble stiftet i
november 1978.
1980: Første skanninger innen EAN; Tyskland,
Japan og Frankrike er først ute med installasjon av skannere i butikk, men øvrige land
følger raskt etter.
1980: Totalt 12 leverandørnummer er tildelt i
Norge pr. desember 1980.
1984: Norsk Varekodeforening åpner eget
sekretariat på St. Olavsplass i Oslo i juni 1984.
1984: 55% av norske dagligvarebutikker har
skaffet utstyr for å lese kodene pr. november
1984.
1986: 95% av alle varene i en middels stor
dagligvareforretning er merket med
EAN-koder pr. desember 1986.
1987: 998 butikker har installert skannerutstyr
for lesing av streksymbol pr. desember 1987.
1989: Den første versjonen av EANCOM, EANs
brukerguide for elektroniske meldinger gis ut.
Guiden er basert på standarden UN/EDIFACT.
1990: 1284 butikker har installert skannerutstyr
for lesing av streksymbol pr. desember 1990.
1992: Det er 1418 aktive EAN leverandørnummer i Norge pr. desember 1992.
1993: Norsk Varekodeforening skifter navn
til EAN NORGE.
1997: Det er 2396 aktive EAN leverandørnummer i Norge pr. desember 1997.
2001: Første versjon av EANs elektroniske
meldinger ved bruk av XML (eXtensible
Markup Language) utgis. Standarden er
utviklet for informasjonsflyt over internett,
og brukes parallelt med EANCOM.
2002: Det er 3198 aktive EAN leverandørnummer i Norge pr. desember 2002.
2004: EAN International og UCC slås sammen
til en organisasjon med navnet GS1.
2006: EAN NORGE skifter navn til GS1 Norway
1. januar 2006.
2006: GS1 Norway er med på etableringen av
RFID Innovasjonssenter, som åpner 8. mai 2006.
2008: GS1 Norway kjøper alle aksjene i RFID
Innovasjonssenter i september 2008.
2009: Det er 4686 aktive GS1 leverandørnummer
i Norge pr. desember 2009.
2010: GS1 Norway har totalt 5033 unike
abonnenter pr. 1. januar 2010.
2010: GS1 Smart Centre åpner 22. april 2010.
2012: GS1 Norway har totalt 5145 unike
abonnenter pr. 1. januar 2012.
2012: GS1 har kontorer i 111 land rundt om
i verden.
15
10
•
gs1fokus 2 2012
•
gs1fokus 2 2012
11
egil sætveit
egil sætveit
GS1 Norway har skapt
en helt unik arena
– GS1-systemet har åpnet veien
for en formidabel effektivisering
av dagligvarebrasjen. Uten
GS1-systemet ville det norske
prisnivået nok ha vært 20–30
prosent høyere. Dette er således
et svært godt eksempel på hva
handel og industri kan skape
gjennom et aktivt og tillitsfullt
samarbeid.
Det sier Egil Sætveit. Etter til sammen 18 år
i styrene til GS1 Norway og Tradesolution,
velger han å legge inn årene. Samtidig pensjonerer han seg fra Coop, hvor han de siste
årene har vært direktør innen faghandel.
Starten på en spennende reise
– Det har vært en spennende reise, sier han
og legger smilende til at da han var med på
å starte Norsk Varekodeforening i 1978, var
det neppe noen i styret som ante noe om
det spennende fremtidsperspektivet man
la ned grunnsteinen til.
Men enkelte så muligheten med strekkoder for hurtigere avvikling av varebetaFra åpningen av GS1 Smart Centre,
som Egil Sætvit var med på å realisere.
Her sammen med prosjektleder
Torstein Rønning.
12
lingen i kassen. Handelen var på dette tidspunkt i liten grad kjedeorganisert. Coop, DLF
og et par grossister kom sammen og startet
arbeidet i 1977. Sætveit som hadde flyttet
fra hjembyen Bergen til Oslo for at kona
skulle få kortere vei for å besøke familien i
hjemlandet Danmark, hadde fått jobb som
markedssjef i Tine. Han endte opp som en
av DLFs representanter i foreningens første
styre på vegne av de største leverandørene.
– Tine, eller Norske Meieriers Salgssentral
som det den gang het, var ikke særlig kommersialisert. Engasjementet for DLF var dermed på mange måter en slags videreutdanning. Vi så litt på hva som foregikk i Sverige
og Danmark, de lå jo noen år foran oss, og
ble ivrige. Det handlet jo om å utnytte muligheter bedre for å oppnå bedre flyt, effektivitet og gevinster. Jeg synes det var svært
interessant, og lærdommen var en god ballast å ta med videre, sier han.
Delte arbeidsoppgavene
– Hvordan var de første årene i Norsk Varekodeforening?
– Styret måtte i stor utstrekning dele arbeidsdoppgavene mellom seg. Vi så for oss
mer enkle oppgaver innen nummertildeling,
men arbeidsmengden økte. Etter hvert fikk vi
etablert et lite sekretariat. En særlig utfordring
var lesbarheten i kassen som følge av feil på
kodene når det gjaldt farge, størrelse og trykkvalitet. I dag, 35 år etterpå, er det fortsatt et
stykke igjen når det gjelder merking av ytteremballasje, sier en noe betenkt Sætveit.
Men det må bli bedre – og det raskt. Asko
har strammet inn på kravene, og når Coop
åpner sitt nye Østlandslager om halvannet
år – er det ingen bønn. Har man ikke orden
i merkingen, får man rett og slett ikke levert
varene…
– Det kan fort bli litt av en huskestue, som
det går an å forhindre, fortsetter han og understreker også hvor viktig det er med korrekte grunndata, som er selve bærebjelken
for at GS1-systemet skal være effektivt gjennom hele verdikjeden.
– Hvorfor er det mye dårlig merking?
– Det er nok flere årsaker – mangel på
forståelse for hvor viktig det er, kanskje
mangler det litt engasjement og motivasjon. Dette er i alle fall noe de med ansvar
bør gripe fatt i, og sørge for forbedringer.
Gjennombrudd
Virksomhetene som startet Norsk Varekodeforening fikk raskt følge av flere. Man
gjennomførte merking hurtig, og fjernet feil
relativt raskt.
– Men effektiviteten i kassen ble først synlig etter fire–fem år da de fleste leverandørene benyttet strekkoder. Samtidig med
gjennombruddet ble administrasjonen
styrket og profesjonalisert, samt at den teknologiske kompetansen kom på plass.
Midt på 1980-tallet var antallet varer såpass stort og kvaliteten på merking såpass
god – at ideen om å bruke systemet til å
effektivisere hele verdikjeden, slo rot. Samtidig akselererte kjededannelsen i norsk
dagligvarehandel og behovet for å effektivisere logistikken sto høyt på agendaen
både for industri og handel.
Så endret man navn til EAN Norge i 1993.
På denne tiden hadde man sett inntektsmulighetene for EAN som forening til i tillegg
å bli en kommersiell aktør innen datafangst,
analyser m.m. EAN Registrene, som nå heter
Tradesolution – ble etablert.
– Selskapet skapte faktisk resultater fra
første dag, men det var først fra år 2000 da
styret startet med regelmessige strategidiskusjoner sammen med administrasjonen
– at både omsetning og resultater for alvor
skjøt fart, fortsetter Sætveit.
For Tradesolution mener han at det fortsatt må være et mål å utvikle rapporter og
analyser basert på POS data.
En unik arena
I 2006 ble foreningens navn endret til GS1
Norway, og nok en ny og utfordrende epoke
i foreningens historie hadde startet.
– GS1 Norway viser tydelig at industri og
handel i samspill kan skape betydelige gevinster. I tillegg til å samarbeide om felles
praktiske løsninger, er det etablert en arena
hvor ulike aktører og konkurrenter kan møtes i en unik setting. Man opplever nærhet
•
gs1fokus 2 2012
– Da vi startet Norsk Varekodeforening i 1978 var det neppe noen i styret som ante noe om det spennende fremtidsperspektivet vi la ned grunnsteinen til, sier Egil Sætveit. Han har sittet i 18 år i styrene til GS1 Norway og Tradesolution.
og tillit, kan utveksle erfaringer og kompetanse – og ikke minst skape relasjoner. Dagligvarebransjen i Norge har gjennom GS1
Norway fått til noe som man i mange andre
land anser som helt utenkelig. Det skal vi
være stolte av.
– Hva med RFID – er det fremtiden?
– Jeg er egentlig litt i tvil om man skal
satse tungt på RFID. Teknologien er spennende, og viser lovende resultater. Det endelige gjennombruddet lar åpenbart stadig
vente på seg, men det kommer sikkert.
Vi har ellers mye ugjort ved å bruke GS1systemet til sporing, f.eks. innen transport
og fisk/oppdrett. Dette bør sees sammen
med muligheten for å få et kommersielt
gjennombrudd for bruk av RFID.
I mellomtiden bør vi ha et enda kraftigere
fokus på å effektivisere verdikjeden ytterligere ved bruk av GS1-systemet, og utvide
bruken til stadig nye bransjer og områder.
Et stadig mer aktuelt område er verdikjeden oppstrøms. Her har GS1 Norway er viktig oppgave.
Vi ser dessuten at kravet til korrekte data
øker, noe som viser at de første oppgavene
vi startet med er like viktige – ja, enda viktigere i dag enn noen gang!
GS1 Smart Centre
Egil Sætveit var med å etablere GS1 Smart
•
gs1fokus 2 2012
Centre, som åpnet dørene for to år siden.
– Senteret bidro til å løfte GS1 Norway inn
i fremtiden. Gjennom visualisering og aktiv
deltagelse får man på en spennende måte
vist bruken av systemet og standardene, og
hvordan man oppnår gevinster gjennom de
ulike delene av verdikjeden. Styret var med
på en studietur til Australia for å se et tilsvarende senter, og vi ble overbevist – dette
måtte vi også få til i Norge. Vi ser at interessen er stor, senteret brukes mye og antall
besøkende er økende. Men vi må få med
flere topplederne, og industrien må komme
sterkere på banen.
Gevinster for flere
– Hvem tjener mest på GS1-systemet, industrien eller handelen?
– Begge. Hele bransjen får ta del i gevinsten. Jeg kan nevne mindre utsolgt i hele
verdikjeden, effektivisering av kassafunksjonene, enklere bestilling, mer effektiv plukk
av varer, en effektivisering av hele lagerfunksjonen, sporing av varer og utveksling av
dokumenter.
Nå er utfordringen å få med flere. Dagligvarebransjen har oppnådd betydelige gevinster, noe som bør trigge også andre bransjer og sektorer. Tiden er overmoden for
mange til å ta ut gevinster og bedre lønnsomheten. Effektivisering betyr reduserte
kostnader, og lavere priser. Det kan bety mer
produksjon i Norge, og dermed lavere import.
– Hva med offentlig sektor?
– Potensialet er stort. Ser man på bruk av
strekkoder og effektiviseringer gjennom 35
år, er det ikke mulig å la være å nevne mulighetene dette kan gi en sterkt plaget helsesektor til å spare menneskeliv og milliardbeløp ved å tenke koding i hele prosessen
– fra en person tar kontakt med fastlegen til
sykehuset eller annet behandlingsbehov.
Hvem vet, kanskje jeg selv får oppleve det
før jeg blir innrullert i systemet, sier Sætveit
smilende.
Har gitt meg mye
– Årene i styrene til GS1 Norway og Tradesolution har gitt meg mye. Det har vært en
spennende og opplevelsesrik reise hvor jeg
har truffet mange interessante mennesker,
knyttet verdifulle relasjoner, fått ta del i utviklende kompetanse og erfaringer, sier
Sætveit.
Han legger til at han nå jobber litt som
konsulent i Coop og har tre hus med forsømt vedlikehold og en familie som skal få
mer tid sammen. Så har han lovet seg selv å
justere ned rastløsheten og bli mer reflektert. Så utfordringer er det fortsatt…
Z
13
tematittel inn
helse og ikt
Industriell IKT
– spennende muligheter for helsesektoren
Morgendagens
helseutfordringer
krever autonome løsninger. Hvordan kan
standardiserte funksjonsmodeller kobles mot kvalitetssikrede arbeidsprosesser og rutiner?
Kan tankegangen i industriell IKT
overføres til helsesektoren?
Hvilke muligheter ligger
i den teknologiske
utviklingen?
Spørsmålsstillingene var mange og interessante da Dataforeningens faggrupper for
Helse IKT og Supply Chain Management i
slutten av april holdt sitt seminar med fokus
på enklere og sikrere hverdag i helse-Norge.
Ett av eksemplene som ble presentert, var
pilotprosjektet ved Sykehuset Østfold hvor
man blant annet har benyttet RFID for å
prøve ut løsninger som skal øke pasientsikkerheten ved akuttmottaket.
Felles grenseområder og interesser
– Helsesektoren blir gjerne fremhevet
som noe spesiell, og at tankegangen
fra industrien er vanskelig å overføre.
Industriell IKT er spennende, og det
finnes grenseområder og felles interesser som faktisk gjør dette mulig, sa Hans
Nielsen Hauge – leder for enhet for
eHelse i Helse Sør-Øst HF.
Han pekte på de verdier som kjennetegner helsevesenet – mange ser på det som et
kall, det er varme hender, myke verdier, legekunst, man føler at man er til for andre,
det er omsorg og pleie. Men så fort vi kommer inn i operasjonssalene dreier det seg
om produksjon, ressursstyring, logistikk,
kvalitet, volum, planlegging og virksomhetsstyring. Akkurat som i industrien, sa Nielsen
Hauge.
Han la til at når én av 160 innleggelser
årlig resulterer i dødsfall på grunn av feil
begått på norske sykehus, er det på sin plass
å se på nye prosesser og rutiner for bedre å
kunne måle resultater og forbedre dem.
Relevante områder
Han viste til følgende områder som er relevante for helsesektoren:
>Industriell tankegang og prosessforståelse.
>Forståelse for arbeidsprosesser, samt studier av og optimalisering av disse.
>Bruk av systemer for industriell prosesstøtte til forbedring og optimalisering av
prosessene i helsetjenesten.
>Forståelse for industriens grunnleggende
behov for virksomhetsstyring, og overføring av dette til helsetjenesten.
> Standardisering av pasientforløp/behandlingslinjer.
>Automatisk
dokumentasjon (sensorteknologi).
>Kvalitetstankegang – null feil.
>Posisjoneringsteknologi – RFID/ultralydteknologi.
>Sanntids produksjonsoppfølging.
– Jo mer standardisering, desto enklere er
det å måle resultatene, sa Nielsen Hauge.
Må ha kontroll
– For å kunne styre et sykehus må man ha
full kontroll over produksjonen (pasientbehandlingen). Dette måles i DRG-poeng. I dag
er 40 prosent av kodene feil på hovedkodenivå. Videre må man ha full kontroll over
kostnaden på det som produseres (kostnad
av pasientbehandlingen). Kun ett sykehus
– Sykehuset Østfold – har KPP-system (kostnad per pasient) som i dag kan si noe om
dette. I tillegg kommer kvalitet på produkt.
Det finnes i dag ingen systematisk måling
av resultatetkvaliteten på tjenestene, fortsatte han.
Effektene som skal tas ut bør skje gjennom kodeforbedring – riktig koding gir riktig produksjon. Videre trengs systemer som
kontinuerlig forteller om kostnader knyttet
til pasientens diagnoser. I tillegg kommer
forbedring av kvalitetsinformasjon som skal
bidra til kvalitetsheving.
Foredragsholderne på Helse IKT-seminaret i Dataforeningen – fra venstre Rune Brække (Sykehuspartner)
og Roar Lorvik (GS1 Norway) fra arrangementskomiteen, videre Terje Menkerud (GS1 Norway), Jon Jahren (Prediktor),
Bjørn Engum (Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin), Hans Nielsen Hauge (eHelse Helse Sør-Øst),
Hans A. Kielland Aanensen (ERP-Forum/OASIS) og Jan Sigurd Røtnes (Helsedirektoratet).
14
•
gs1fokus 2 2012
•
gs1fokus 2 2012
15
E
helse og ikt
handelskonferansen 201 2
Smartere handel på
Handelskonferansen 2012
Velferdsteknologi med utfordringer
Hans A. Kielland Aanensen fra ERP-Forum/
OASIS tok for seg mulighetene i hvordan
moderne velferdsteknologi kan håndtere
standardiserte funksjonsmodeller fra omgivelsesteknologi og kroppssensorer opp mot
kvalitetssikrede arbeidsprosesser og rutiner
fra et tjenestebasert responsapparat.
– Vi er kommet galt ut. Det er behov for
nøytrale overbygninger for samhandling
mellom et uttal av aktører. Standardisering
står sentralt, og det offentlige må lære seg
å stille høyere krav og være premissgiver.
Felles trafikkregler er en forutsetning for
samhandling, integrasjon og gjenbruk av
data, sa han – og trakk frem valg av etablerte, åpne standarder, spesifikasjoner og
XML-overbygningsstandarder.
CAPAS-prosjektet
CAPAS-prosjektet ved Sykehuset Østfold er
et forskningsprosjekt som viser at industriell
IKT og sanntidssystemer har en funksjon for
å forstå og optimalisere behandlingslinjer i
spesialisthelsetjenesten. Prosjektet rettet
seg mot triage i behandlingslinjen før ankomst, ankomst, vurdering, behandling samt
administrative rutiner. RFID-antenner er
tilkoblet til en RFID-leser (fire på hver leser),
RFID-lesere er tilkoblet CAPAS PC på adskilt
nett. Alt utstyr bortsett fra en oversiktstavle
er lagt i taket. CAPAS PC har også en rolle for
styring av sengepostliste på oversiktstavlen.
– Hva har så CAPAS gitt oss? Spørsmålet
ble besvart av prosjektleder Jon Jahren fra
Prediktor.
– Innen standardisering har CAPAS sin
største utfordring mht. tid og ressurser vært
integrasjonsarbeid. OPC UA foreslås som
standard kommunikasjonskontroll for medisinskteknisk utstyr og datakilder, sa han
og demonstrerte en automasjonspyramide
som «ny» arkitektur i helsevesenet.
– Når det gjelder innsamling av rådata, er
CAPAS blitt en nøkkel til å forstå bedre og
finne forbedringspotensial. CAPAS demonstrerte dette med «å forbedre» eksisterende
systemer (DIPS, Gatsoft) og hente skopdata
i sann tid, sa Jahren.
Samhandling og teknologi
Samhandlingsreformen trådte i kraft ved
årsskiftet. Teknologi som understøtter reformen er en forutsetning for å lykkes. Men
hvordan løse denne utfordringen? Det
spørsmålet grep Bjørn Engum fatt i. Han er
leder ved Nasjonalt senter for samhandling
og telemedisin.
– Eksempler er kravet til bruk/tilkobling
til Norsk Helsenett, utbredelse av standardiserte meldingstjenester og telemedisinske
16
støttefunksjoner, sa Engum og trakk frem et
prosjekt med 88 kommuner og fire helseforetak som skal utveksle helseopplysninger
elektronisk innen neste år. Strategier for å
møte utfordringen er bred forankring, fri
tilgang til veiledning og support, lokale nettverk, deling av erfaring og kompetanse,
samt tilskudd til alle kommuner.
– Utfordringer er mange små kommuner
med begrensede IKT-muligheter, flere leverandører – løsninger og oppdateringer er
ikke synkronisert og mangler fellesløsninger,
sa han.
Nasjonale initiativ nødvendig
Engum trakk frem fordelene ved klinisk videokonferanse med fokus på nåtidskommunikasjon. Det gir rask forståelse av situasjonen gjennom store mengder tilgjengelig
data. Lokalt helsepersonell kan undersøke
pasienten mens spesialisten deltar. Dialogen
gir innsikt og kvalitetssikrer pasientbehandlingen. Sammen kan helsepersonell avtale
et optimalt pasientforløp.
– Det er store muligheter, men begrenset
utnyttelse. Derfor er nasjonale initiativ nødvendige, men ikke tilstrekkelige. Samhandlingsreformen kan være en motor i utviklingen, sa Bjørn Engum.
Falske medikamenter
GS1 har gjennom sin Healthcare User Group
ført sammen alle relaterte interesser innen
helsesektoren.
– GS1 jobber for globale standarder i helsevesenet. Det gir økt pasientsikkerhet,
effektivitet i verdikjeden, sporbarhet, datasynkronisering og lavere kostnader, sa fagspesialist innen datafangst Terje Menkerud
fra GS1 Norway. Han pekte på at GS1 sitt
system av standarder er globalt utbredt,
de er åpne og velutprøvde.
– Forfalskede medikamenter oversteg 500
milliarder kroner på verdensbasis i 2011.
I mange land, bl.a. i deler av Asia og LatinAmerika er det områder hvor mer enn 30
prosent av medikamentene på markedet
kan være falske. I de fleste industrialiserte
land med effektive kontrollorganer og markedskontroll har falske medikamenter mindre enn én prosent av markedsverdien,
men tallet er stigende.
Unik identifikasjon
Helsesektorens verdikjede er kompleks og
mangler gjennomsiktighet. Den er global,
foregår på mange nivåer, ofte med mange
parter involvert, vi har parallellimport, ompakking og remerking, internetthandel m.m.
Ved å bruke en løsning med unik identifikasjon av medikamenter og utstyr vil det
gi oss et system med sporbarhet og verifikasjonsmuligheter. Det gjør det vanskeligere
for forfalskede medikamenter å komme inn
i verdikjeden, sa Menkerud.
Flere strategiske valg
Jan Sigurd Røtnes, lege, dr. med og siv. ing. i
Helsedirektoratet satte fokus på samhandlingen som basis for et helhetlig og felles
rammeverk for elektronisk forvaltning.
– Utfordringsbildet består av hensynet til
personvern og informasjonssikkerhet – data
på avveier kan ikke erstattes. Det er store
konsekvenser dersom systemene svikter.
Det er risiko – finansielt, og når det gjelder
pasientsikkerhet og teknologisk. I dette bildet har vi fire hovedutfordringer: manglende helhetsbilde, stor kompleksitet, manglende deling av informasjon og manglende
pasient- og brukertjenester.
Vi står overfor flere strategiske valg,
sa Røtnes og listet opp følgende:
>Langsom utvikling/konsolidering uten en
stor, tydelig sentral koordinering og styring (fortsette med mange databaser,
mange fagsystemer som oppdateres med
meldinger).
>Ett kjempeløft – ett felles nasjonalt datasystem (journal) anskaffes eller utvikles.
>Trinnvis utvikling med felleskomponenter
med avklarte milepæler og gevinstrealisering underveis (deling av helsedata med
utgangspunkt i autorative kilder).
Z
•
gs1fokus 2 2012
Tirsdag den 6. november er det igjen klart for Handelskonferansen,
landets største og viktigste møteplass for handelsbransjene i Norge.
Gjennom analyser og case vil ca. 50 ledere og fagpersoner på scenen
gi deg de viktigste trendene innen norsk og internasjonal detaljhandel gjennom dagen.
Hovedorganisasjonen Virke og GS1 Norway
står bak konferansen, i samarbeid med konsulentselskapet Hartmark. Handelskonferansen ble for første gang arrangert i fjor, og
ble en stor suksess med ca. 350 deltagere.
Konferansen retter seg mot beslutningstakere innenfor handel og industri, videre
ledere innen marked, salg, logistikk og IT –
samt støttefunksjoner, konsulenter og andre
interesserte.
Utvikle handelsnæringen videre
– På scenen samler vi en rekke ledere innenfor norsk handel og andre aktører som bidrar til å utvikle handelsnæringen videre.
Gjennom videoer, talkshow og debatter går
vi tett på utviklingen i norsk handel gjennom gode analyser og trendstudier, sier
Solveig M. Haaland i GS1 Norway.
Hvem vokser mest?
Konferansen starter med et panoramabilde
over utviklingen i norsk handel: Hvilke bransjer vokser mest, hvor finner vi vekstregionene og hva vil de demografiske endringene bety for handelsaktørene i Norge?
Kjøpesentrene står for en betydelig del av
omsetningen i handelen.
– På konferansen går vi nærmere inn på
utviklingen i kjøpesenterhandelen og ser på
hva aktørene i bransjen gjør for å ta en enda
større bit av handelskaken. Samtidig vil vi
vise ferske analyser for handelens betydning
for næringseiendomsprisene i Norge, fortsetter hun.
•
Stort potensial i e-handel
400 kjeder og 40 bransjer
Norsk handel har et stort potensial i å utnytte de digitale mulighetene enda bedre.
– Etter lunsj presenterer vi nye tall som
viser det reelle omfanget av e-handel i
Norge gjennom en ny rapport. Hvor vokser
handelen raskest og hvilke bransjer blir de
neste som står overfor en digital omveltning? Gjennom flere spennende cases ser
vi nærmere på salg av digitale varer og tjenester og hvordan handelen i større grad
kan utnytte nye digitale kanaler til å bedre
tilbudet til kundene og lykkes med markedsføringen av sine produkter, sier Haaland.
Før lunsj presenteres også tall på kjedenivå
som viser utviklingen for nærmere 400 ulike
Handelsprisen 2012
Talkshowet var svært populært på fjorårets Handelskonferanse. Her Ola H. Strand fra Coop,
Elin Carlsen fra Bianco, debattleder Arne Hjeltnes og Lucas Seifert fra Hennes & Mauritz
diskuterer bransjeglidning på den roterende scenen.
gs1fokus 2 2012
kjeder fordelt på 40 bransjer. Tallene er basert på Ultima-databasen til Hartmark, og
gir et unikt innblikk i lønnsomhetsbildet for
de største aktørene i handelen.
Vertikal integrering er et aktuelt tema i
mange handelsbransjer, og vi runder av før
lunsj med å se nærmere på vertikal integrasjon fra et produsent- og et handelsperspektiv.
Dagen avsluttes med utdeling av Handelsprisen 2012 til en verdig vinner, og hyggelig
samtale med mat og drikke.
Z
17
helse vest
helse vest
Første helseregion
tar i bruk GLN
– GLN er også en viktig
nøkkel til elektronisk
handel, sier Kristian Aardal
– leverandørkoordinator
i Helse Vest.
Helse Vest er den første helseregionen som tar i bruk GLN.
Planleggingen er i full gang,
og i løpet av året skal man teste
ut systemet sammen med et par
leverandører. Deretter skal
leverandørene forholde seg til
ca. 50 mottakspunkter ved de
statlige helseinstitusjonene
i Stavanger, Hordaland, samt
Sogn og Fjordane.
– Vi kommer til å ha et testprosjekt hvor
vi tar med et par større leverandører. Dette
vil dreie seg om leverandører som pr. i dag
bruker GLN-nummer i samspill med andre
kunder – og som har erfaring og kompetanse. Så må vi gå en runde med de øvrige
leverandørene, og klargjøre for fase to – som
skal omfatte bruk av GLN for alle leverandører og gjelde alle varetyper. Utfordringen for
oss er å få de interne ressursene til å strekke
til, sier Aardal.
– Vi ser klare effektiviseringspotensialer.
I tillegg til GLN som unik identifikator når
det gjelder mottaksadresse, er GLN også en
viktig nøkkel til effektiv elektronisk handel
– som er det langsiktige målet, sier leverandørkoordinator Kristian Aardal i Helse Vest.
Budsjett på 21,9 milliarder
Helse Vest RHF (regionalt helseforetak) har
det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenestene i de tre Vestlandsfylkene.
Man skal sørge for at de rundt en million
innbyggerne i regionen får de spesialisthelsetjenestene de har krav på. Oppgavene skal
løses på en måte som sikrer pasientene
trygg, effektiv og likeverdig behandling av
høy kvalitet. Helsetjenesene skal medvirke
til god helse, livskvalitet og gi økt egenmestring.
Helse Vest eier de fem største helseforetakene i regionen – Helse Bergen, Helse
Stavanger, Helse Fonna, Helse Førde og
Sykehusapoteka Vest. I tillegg eier man
Helse Vest IKT.
Konsernbudsjettet for 2012 er på omkring
21,9 milliarder kroner. Det er rundt 50 ansatte i administrasjonen i Helse Vest, som i
hovedsak holder til i Stavanger.
1500 leverandører
Helse Vest er en stor innkjøper. De største
varegruppene er forbruksutstyr knyttet til
sykehusmateriell og matinnkjøp hvor det er
to til fem større leverandører.
– Vi har ca. 1500 ulike leverandører som
18
I prosjektet har Helse Vest IKT en viktig
faglig rolle, samt at det vil bli sett på behovet
for ekstern bistand fra ulike system- og utstyrsleverandører.
Ser muligheter
Han peker på at GLN er en viktig lokasjonsidentifikator, som sikrer at leverandørene får
bedre og unik identifikasjon av leveringsadresser. Riktig vare blir levert til riktig sted.
– For Helse Vest vil det kunne innebære
bedre innkjøpsavtaler, økt avtalelojalitet –
og i tillegg kommer mer effektive arbeidsprosesser, forbedret logistikk og søkbarhet
på ordre, reduserte feil ved bestilling og
bedre økonomistyring. GLN er også en viktig
nøkkel til elektronisk handel, som er et viktig
langsiktig mål, fortsetter han.
På lengre sikt er det også planer om å inkludere ekspressleveranser til sykehusene
utenom arbeidstid, samt se på muligheten
for å benytte GLN-nummer i helseforetakenes interne distribusjon.
– Da er vi raskt opp i totalt mange tusen
GLN-nummer for Helse Vest, sier Kristian
Aardal.
Z
Helse Vest er en stor innkjøper. Over 1500 virksomheter sender faktura. Helse Bergen
og Haukeland Universitetssykehus (bildet) er det største helseforetaket i regionen.
sender faktura til oss. Av disse står ca. 300
for 80 prosent av leveransene, sier Aardal,
som sammen med sine kolleger i Bergen har
fokus på å få redusert antallet.
– En av de større leverandørene har presset på for at Helse Vest skulle ta i bruk GLN,
og hadde gjennom GS1 Norway reservert
ca. 50 GLN-nummer med oss i tankene.
De numrene overtar vi nå – og går i gang,
fortsetter han.
forhandlede kontrakter for nasjonal felles
løsning innen logistikk og økonomi.
– Man ble stående med felles standarder
og arbeidsprosesser, og vi valgte å bruke og
videreutvikle systemet som allerede var i
bruk i Helse Bergen. Det dreier seg om et
lagersystem, samt et system for intern transport og et for aktiv forsyning fra depot.
GLN er noe som har dukket opp i tillegg,
sier Aardal.
Felles standarder
Ca. 50 leveringspunkter
Vi går tilbake noen år. Det hele startet egentlig med at Helse- og omsorgsdepartementet
startet opp prosjektet Nasjonalt Program for
Stabs- og Støttefunksjoner (NPSS) for helseregionene, ledet av Helse Sør-Øst. Første
fase var etablering av felles standarder og
arbeidsprosesser, understøttet av en felles
nasjonal systemløsning. Regionene ble gitt
frihet til å etablere og organisere egne
løsninger. Kravene var imidlertid at løsningene skulle basere seg på nasjonale standarder, bl.a. GS1 – og en felles systemløsning.
Videre at alle relevante systemanskaffelser
skulle skje gjennom felles nasjonale avtaler.
I fase to var ett av målene å levere ferdig
Nå er Helse Vest i gang med å verifisere
adressene, samtidig som man lager en oversikt over leveringspunkter i første rekke når
det gjelder regionens institusjonskjøkkener.
– Det dreier seg om ca. 50 leveringspunkter. Det er variasjoner når det gjelder leveringspunkter og GLN-nummer. Helse Bergen
er for eksempel størst dersom vi ser på innkjøpsvolum, men har få leveringspunkter.
Helse Førde har 15 leveringspunkter og
Stavanger 15.
Testprosjekt
– Hvordan vil dere teste ut GLN-nummer?
•
gs1fokus 2 2012
•
gs1fokus 2 2012
19
19
rfid journal awards
tema tittel inn
RFID-brikker på metall og
integrert med videoteknikk
Ligger to år foran
Fra en av hovedsesjonene.
I år var det anvendelser av RFID-teknologien som hadde et særlig fokus.
E
Dette var nyheter og fokusområder på kongressen til RFID Journal Awards i Disneysenteret Swan & Dolphin i Orlando 3.–5.april.
I år er det niende gangen kongressen ble
arrangert i USA, og etter et par år med noe
dalende deltagelse – er man på full fart
oppover igjen. Nærmere 3000 deltok denne
gang.
EE
RFID-etiketter for metallmerking,
RFID-merking i kombinasjon
med videoteknikk ved virtuell
prøving av klær, fokus på testing
av RFID-brikkers robusthet og
innblikk i ulike anvendelser av
RFID gjennom en rekke cases
og foredrag.
– Innen RFID-utviklingen ligger USA to år
foran Europa. Derfor er det viktig for oss å
delta på kongressen. Nytteverdien er betydelig, og gjør at vi kan kappe noe ned på
USAs forsprang, sier Geir Vevle i konsulentselskapet Hrafn AS i Trondheim. Vevle var i
tillegg en av to norske foredragsholdere
med fokus på sporing av utstyrsenheter
innen olje- og gassindustrien.
Stig Pettersen fra SINTEF IKT var den andre norske foredragsholderen. Hans tema
gikk også på utstyrssporing, men innen
bygg- og anleggssektoren ved bruk av bl.a.
GSM, GS1 og EPCIS.
Svært bra faglig
– Totalt sett var det faglige innholdet svært
variert og bra. Det var over 100 forelesere
i plenum og parallelle sesjoner. Arrangementet var veldig profesjonelt lagt opp – og
det ble virkelig en opplevelse for alle, sier
Vevle. Han peker på at det nå er viktig at
høstens RFID Journal-arrangement i Oslo
også får ta del i det som skjedde i Orlando.
Han fremhever også utstillingen hvor ikke
mindre enn ca. 2000 systemleverandører,
konsulentselskaper, teknologileverandører
etc. viste frem utstyr og tjenester.
20
En av nyhetene var elastiske RFIDbrikker for plassering på metall.
RFID Journal Awards hadde denne gang ca. 2000 utstillere.
videre når det gjelder bruk av RFID innen
verksteddrift, olje og gass, samt bygg og
anlegg.
Stor robusthet
Med Advant Mirror kan man se om man liker klesplagget – uten fysisk å prøve det.
Det skjer gjennom kombinert bruk av RFID-teknologi og bildegjenkjenning på video.
Dette var en av nyhetene på RFID Journal Awards i Orlando.
– Utstillingen er en viktig arena hvor
man kan se hvordan innovasjon og produktutvikling gjør forbedringer og kommer
med nye produkter og tjenester, fortsetter
han.
Nye brikker til bruk på metall
Mange av utstillerne fokuserte på anvendelse av RFID/EPC. Det skjer for eksempel
en interessant utvikling innen bruk av håndholdt RFID-leserutstyr koblet til mobiltelefon og nettbrett.
– Bruk av RFID-brikker på metall har lenge
vært en utfordring. Her skjer det ting?
– Ja. Det er lansert nye brikker som bedrer
lesbarheten betraktelig. De er i plastmateriale – og er elastiske, kan skrives ut på en
vanlig etikettskriver og ikke minst – de
er rimelige. Dette er et betydelig skritt
•
gs1fokus 2 2012
Vevle forteller videre at brikkenes robusthet
også var et fokusområde med flere eksempler. For eksempel ble brikker innfelt i metall
testet ved at man slapp et 20 kilos lodd halvannen meter ned – og brikken holdt.
– Robustheten har betydning for tyngre
industri, og det er positivt at produsentene
av brikker legger økt vekt på robusthet, sier
Vevle.
RFID og bildegjenkjenning
Virtuelle prøverom er allerede en realitet i
tekstilbransjen, blant annet i Norge. Nå har
virtuell prøving av klær støttet av RFID gått
et skritt videre.
– Det skjer gjennom integrering av RFID
•
gs1fokus 2 2012
og videoteknologi for bildegjenkjenning.
Oppfinnelsen heter Advant Mirror, og er allerede i bruk i Spania. Man tar med seg de
klærne man kan tenke seg å kjøpe – stiller
seg foran et speil og legger klærne, som har
RFID-brikker, i en hylle ved siden av speilet.
Gjennom håndbevegelser føres de plaggene
man kan tenke seg –foran din egen kropp i
speilet. Da kan man fort se hvordan man ser
ut og om man liker plaggene eller ikke, uten
fysisk å ha prøvd dem! Det skjer gjennom å
integrere EPC Gen 2, RFID og bildegjenkjenningsteknologi. De ansatte kan samtidig
følge med på en Apple IPad. Resultatet er
spennende – og en ny opplevelse for kunden. For butikken innebærer det ytterligere
effektivisering og økt servicenivå, sier han.
Gjeve priser
For sjette gang delte RFID Journal ut priser
på sin kongress. Det er blitt flere priser med
årene, denne gang ble det delt ut hele seks
stk. etter nøye vurderinger av juryen. I «Best
in show»-kategorien var det hele 10 finalister.
>Cisco Systems fikk prisen for beste RFIDimplementering, med fokus på utstyrssporing.
>Intel fikk prisen for best bruk av RFID i et
produkt og tjenester.
>BP International fikk prisen for mest
innovativ bruk av RFID. Prosjektet dreide
seg som en HMS-løsning for sikrere arbeidsforhold gjennom sporing i spesielle
soner ved et raffineri.
>Omni-ID ble «Best in Show».
>Hewlett-Packhard Brazil fikk den nye
prisen RFID Green Award for sin RFIDbaserte returordning og resirkulering av
blant annet printerutstyr.
>Cecilia Occhiuzzi fra University of Roma
Tor Vergata fikk studentprisen for beste
avhandling, som handlet om bruk av RFID
for menneskelig identifikasjon og overvåking i helsesektoren.
Z
21
rfid
transport
logistikk-konferansen
2012
K O M P E TOG
AN
SE
Automatisering
og
Handelskonferans
- fokus på smarte
teknologi i verdikjeden
rfid journal LIVE! Europe Scandinavia
Nordens største
RFID-arrangement i Oslo
Årets desidert største nordiske
RFID-begivenhet finner sted på
Handelshøyskolen BI i dagene
24.-25. oktober. Det dreier seg
om RFID Journal LIVE! Europe
Scandinavia, med GS1 Norway
som samarbeidspartner.
– Her får norske og nordiske virksomheter
en enestående mulighet til å komme i front
av RFID-utviklingen, sier Mark Roberti – redaktør og direktør i RFID Journal. Det er
syvende gang man arrangerer konferansen
i Europa. Nå er det Skandinavias tur.
– Det er med store forventninger vi satser
på Oslo. Målet med konferansen er å øke
kunnskapen om RFID, få RFID-markedet til
å vokse i Norge og Norden, og tilrettelegge
for å skape nye muligheter for bedriftene
gjennom å ta RFID løsninger i bruk. Jeg er
glad for at GS1 Norway er vår samarbeidspartner, sier Roberti. Han ledet tidligere i år
gigantarrangementet RFID Journal Award i
Orlando. Nå skal suksessen gjentas i Oslo.
300–400 deltagere
Det blir plass til 300–400 deltagere. I tillegg
til plenumsforedrag, er det lagt opp til en
rekke parallelle arrangementer – «brake out
sessions», og det blir et stort utstillingsområde.
– Her vil en rekke eksperter fra internasjonale selskaper, forskningsinstitusjoner m.fl.
presenterte best practice, erfaringer fra RFID
implementeringer/prosjekter og utveksle
erfaringer og synspunkter i en paneldebatt,
fortsetter han.
Flere fokusområder
RFID Journal LIVE! Europe Scandinavia satser
bredt. Man vil dekke RFID-utviklingen i en
rekke bransjer, men med særlig fokus på
verdikjedene innen handel, klær, transport
og logistikk, ulike typer industriproduksjon,
olje og gass samt byggebransjen.
Foredragene i plenum har bl.a. fokus på:
>Bruk av RFID og EPC Gen 2 for å spore
22
– Konferansen er
en stor mulighet
for å øke bruken og
gevinstene av RFID,
sier Mark Roberti.
Markante personer innenfor norsk og internasjoSamferdselspolitisk
debatt som
GS1 Norway og DLF har sammen ansvaret for en egen nal
sesjon
på vil delta
handel
på Handelskonferansen,
Etter suksessen
under
fjorårets konferanse
Transport og Logistikk, som arrangeres i dagene 22.–23.oktober
arrangerespå
i Oslo onsdag
den 23.
november.
Forevil
konferansen
fortsette
med duellene melClarion Hotel Oslo Airport. I år ventes opp mot 1000 deltagere
til
drag, debatter
oglom
sesjoner
vil
gi
eksempler
på
samferdselsministeren og en av partikonferansen, som er et unikt møtested for alle logistikkinteresserte.
hvordan vi fortsattlederne.
kan effektivisere
I år er det Høyreshele
leder handelsErna Solberg
som får
muligheten
til å utfordre
samferdverdikjeden og skape
lønnsom
vekst.
Kort sagt
–
Bak arrangementet står Norsk Industri Det er 64 utstillere. Utstillingen
er
nærmest
selsminister
Magnhild
Meltveit
Kleppa
om
smartere handel.
sammen med Logistikk- og transportindustriens Landforening, Logistikkforeningen og
Norsk Havneforening. Med på laget er også
GS1 Norway og DLF.
Arrangementet er det desidert største
i sitt slag i Norge.
Mot nye høyder
10 000 vogner, lokomotiver og lastebiler
i de finske jernbanene (VR-gruppen).
>Bruk av RFID for å oppnå status i sanntid
i verdikjeden.
>Sporing og oppfølging av kjøretøyer med
RFID (OEM).
>Ti år med RFID – erfaringer fra sluttbrukere.
>Sporing av lyd og vibrasjoner via RFID
(NASA).
>Bedre synlighet og avkastning med RFID
(NLP).
I de parallelle arrangementene er det bl.a.
temaer om RFID knyttet til sporing i værharde omgivelser, færre feil og økt effektivitet, bygg og anlegg, temperaturkontroll
under transport, yard management, optimalisering og effektivisering av ulike produksjonsprosesser, administrasjon av containere, svineavl, sikring av gull og diamanter
m.m.
Det er flere norske foredragsholdere. På
listen foreløpig står Tom Romanich fra Norsk
Lastbærer Pool, Geir Vevle fra Hrafn, Stig
Petersen og Eskil Forås - begge fra SINTEF
og Knut Rinden fra Strømsbergs Plast.
Får førstehånds kunnskap
– Over hele Europa er innovative selskaper
nå i full gang med å implementere RFID for
ytterligere å effektivisere sin produksjon,
visualisere sine verdikjeder og forretningsmessige operasjoner. RFID Journal LIVE!
Europe Scandinavia er det eneste arrangementet hvor man gjennom ulike brukererfaringer og faglige innspill får førstehånds kunnskap om status og utviklingen innen RFID.
Dette gir verdifull lærdom når RFID løsninger
skal benyttes for å oppnå effektivisering, muligheter til økt salg og forbedret inntjening.
– Vi arbeider på høygir med årets program,
og bitene er i ferd med å falle på plass. Siste
frist er før sommeren, og foredragsholderne
får i disse dager mulighet til å komme med
de siste innspillene til vinkling av sine foredrag. Vi håper at konferansen når nye høyder
når det gjelder både konferanseprogram,
utstilling og antall deltagere. Jeg kan love
at det blir et spennende program også i år,
sier Jo Eirik Frøise – direktør for Transport
og Logistikk 2012.
Norsk Industri organiserer ca. 2200 bedrifter med ca. 125 000 ansatte spredt over hele
landet. Norsk Industri er NHOs største landsforening med 25 prosent av de samlede
årsverk i NHOs medlemsbedrifter.
90 foredragsholdere
I alt vil over 90 personer være i ilden – enten
som foredragsholdere eller paneldeltagere.
utsolgt, og man forsøker å tenke nytt for
å skaffe ekstra utstillingsplass.
hvordan vi kan nå målene innen samferdselssektoren.
Etter dette vil man ha den tradisjonsrike
debatten mellom samferdselsministeren og
Egen sesjon og paneldebatt
transportkomiteen på Stortinget. Var budrrangører er GS1 Norway, Handels- og Servicenæringens
– GS1 Norway og DLF skal ha en egen sjettet et frieri til velgerne? Hvordan kan
Hovedorganisasjon (HSH) og Hartmark som er landets eldsesjon, som strekker seg over en hel dag. næringslivets transportbehov tilfredsstilles
ste norskeide bedriftsrådgivningsselskap. Visma og Retail
Det blir et utrolig spennende program, sier med dagens infrastruktur på vei og bane?
Institute Scandinavia er konferansepartnere. Handelsprisen 2011
Solveig M. Haaland i GS1 Norway.
Hva er mulige finansieringsløsninger på nye
blir utdelt på konferansen.
Sesjonen er delt i tre: Først blir det satt veiprosjekt? Og vil jernbanen fortsatt gå til
fokus på automatisering med bl.a. et sam- vinteren? Dette og flere aktuelle tema vil bli
Viktig møteplass.fra– Handelskonferansen
skal være en viktig møtehandlings- og effektiviseringsprosjekt
debattert.
Z
plass
for
faglig
påfyll.
Her
skal
vi
presentere
de viktigste trendene
Tine. Deretter er temaet utnyttelse av teknologi i fremtidens
verdikjede.
Sesjonen avsluttes
med en paneldebatt
om miljøvennlig distribusjon av drikkevarer under overskriften
«Distribusjon til beste
for samfunn, miljø,
kunde og forbruker».
Her deltar bl.a. representanter fra Ringnes,
NorgesGruppen, Nærings- og Nytelsesforbundet, Tine og CocaCola.
A
Vi ser mange eksempler på at bedrifter som
har deltatt på konferansene, inspireres til å
gå i gang med RFID-prosjekter i sine bedrifter, sier Mark Roberti.
– Deltagerne vil få ta del i ledende selskapers oppriktige diskusjon blant annet knyttet til nye applikasjoner innen RFID, og det
blir videre fokus på resultater som oppnås
og hvordan man skal overkomme utfordringer på implementeringssiden.
Z
•
og ikke m
spennen
Solveig M
Plenums
debatt. R
flere innl
delen: Hv
lønnsom
Konferan
Smartere
retningsm
dere på p
konseptu
Smartere
smartere
kvalitet! S
utnyttels
kraftig ut
Inspireres til å gå i gang
gs1fokus 2 2012
Arne Hjel
disse og fl
(Telenor),
ner (Varn
Ola H. Str
Live Rese
Smartere
for seg ri
virtuelle
Tar med
fra å arra
sammen
konferan
•
gs1fokus 2 2012
16
23
reinertsen
RFID og EPCIS gir kontroll
og oversikt over utstyret
Ingeniør- og entreprenørselskapet Reinertsen AS slet med
mange feil i den visuelle inn- og
utregistreringen av utstyr ved
hovedlageret. Det ga svak kontroll og oversikt. Nå er man på vei
inn i en ny verden med merking
og identifikasjon med RFID og
EPCIS. Nå er helautomatisk
mottak og utlevering i drift,
og integrering med fakturasystem står for tur.
Reinertsen er et ingeniør- og entreprenørselskap med 2200 ansatte og 3 milliarder i
omsetning. Her fra ett av prosjektene man er involvert i – ombyggingen av jernbanestasjonen i Trondheim.
– RFID-teknologien åpner for mange muligheter. De må vi gripe. For oss varte det ikke
lenge før resultatene kom, sier lagersjef Arne
Johan Brækkan ved Reinertsens hovedlager
i Trondheim. Herfra dekkes utstyrsbehovet
til de prosjektene selskapet er involvert
i, samt at underleverandører kan leie utstyr.
Eksempel på RFIDmerking av utstyr.
FAKTA
Hva er RFID?
RFID står for Radio Frequency Identification. Dette er en teknikk som har eksistert
i flere år, og fungerer på den måten at
brikker som består av mikrochips og en
antenne, kommuniserer via radiobølger
med lesere som plukker opp signalene fra
brikkene. Leserne kobles til et datasystem,
hvor informasjonen fra brikken tolkes og
brukes.
Begrepet består av en masse teknikker,
funksjoner, tillempinger og kostnader.
Leseavstanden kan variere fra en millimeter til ett par kilometer. Eksempel på
bruken i dag er merking av dyr, Autopassbrikken, merking av sedler, sporing av
containere og skiheiskort.
24
3 milliarder i omsetning
Reinertsen AS ble etablert i 1946, og er i dag
et ingeniør- og entreprenørselskap med
hovedkontor i Trondheim. Man tilbyr leveranser innen markedsområdene olje og gass,
industri, bygg og anlegg, samt samferdsel.
Det tilbys tjenester i hele verdikjeden – fra
prosjektutvikling til utførelse, installasjon og
drift. Innen sine markedsområder er selskapet en av de større aktørene i landet. Selskapet har 2200 ansatte og en omsetning i 2011
på ca. tre milliarder kroner.
I tillegg til hovedkontoret – er det virksomhet i Oslo, Bergen, Stavanger, Hammerfest, Orkanger, Bodø, Tjeldbergodden,
Stenungsund, Göteborg, Stockholm, Malmö,
Luleå, Murmansk og Szczecin.
Man har mange store og krevende kunder
og prosjekter, noe som driver frem en rask
utvikling av systemer innen IT, HMS og kvalitetssikring, prosjektering, innkjøp og materialstyring.
4600 artikkelnummer
Hovedlageret, som betjener prosjekter i hele
landet og offshore, har pr. i dag ca. 4600 artikkelnummer. Den største gruppen er verktøy. Ellers er det pumper, kjetting, løfteutstyr,
driller, laseravstandsmålere, elektriske apparater, skap for byggestrøm, fugesprøyter,
batterier – for å nevne noe.
Gjennomsnittlig utlånsperiode er syv–åtte
måneder. Men det er prosjekter hvor utstyret er ute fra én måned – og opp til tre år.
Feil og svak kontroll
– Problemet var å få riktig registrering av
utstyret ut og inn fra lageret. Vi hadde et
system med seks siffer – gravert inn i selve
utstyret og/eller skrevet på med tusj. Bruk
og slitasje gjorde at nummeret i flere tilfeller
ble dårlig lesbart, og det oppsto mange feil
ved manuelle inn- og utregistreringer fra
lager. Disse feilene forplantet seg videre.
Det var mye dobbeltarbeid. Kontroll og oversikt var problematisk. Dette kunne vi ikke
leve med, sier Brækkan.
RFID og EPCIS gir kvalitet
Det ble etablert kontakt med Hrafn AS, som
er blant Nordens fremste innen RFID kompetanse og standardisering. Selskapet leverer rådgiving, kunnskapstjenester og løs-
•
gs1fokus 2 2012
RFID og EPCIS innebærer en drastisk nedgang i antall feilregistreringer.
Nå er det kontroll og oversikt til enhver tid. Her lagersjef Arne Johan Brækkan
i Reinertsen AS sammen med Geir Vevle fra Hrafn AS.
ninger til en rekke bransjer og aktører. Løsningene gjør det mulig å ha oversikt over
hvor alt er til enhver tid, og kunder er dagligvarebransjen, bygg og anlegg, olje og
gass, transport og logistikk, samt produksjon.
At begge virksomhetene også holdt til i
Trondheim, var en klar fordel.
– RFID skulle gi kvalitet i avlesningene slik
at det ble mindre feil, som var vanlig med
den visuelle delen. I pilotløsningen inngikk
EPCIS (Electronic Product Code Information
Services) som base for deling av informasjon. Man ser nå til enhver tid hvor alt utstyr
befinner seg både internt og eksternt, sier
Geir Vevle i Hrafn.
Pilotprosjektet startet i januar 2011 med
merking av artikkelnummer. Dette pågår
fortsatt. Pr. i dag er ca. 4000 artikkelnummer
merket.
PDA-er leverer EPCIS-meldinger
– Hva gikk løsningen i korthet ut på?
– Det første som skjedde, var merking av
utstyr. RFID-brikkene ble lest av håndskannere, eller PDA-er inn eller ut av lageret.
Disse leverer EPC-meldinger direkte til EPCIS
i følgende prosesser: Merking av utstyr, ut-
•
gs1fokus 2 2012
sendelse av utstyr fra lager til prosjekt og
innlevering/mottak av utstyr til lager fra
prosjekt. Etter hvert gled piloten nærmest
umerkbart over i daglig drift, og prosjektet
har gått greit, sier Vevle.
– Ingen vil tilbake til det gamle. Vi ser klart
fordelene, sier Arne Johan Brækkan.
Bruk av GS1-standarder
Det brukes GS1 EPC Global Class 1 Gen2
(RFID), videre GIAI (Global Individual Asset
Identifier) ID-merking av utstyr, EPCIS datafangst og grensesnitt og Core Business Vocabulary (Shipping og mottak fra lager,
igangkjøring ved registrering av nytt utstyr).
– Standardene er integrerte, og systemet
fungerer svært godt, legger Vevle til.
– De ansatte tok utfordringen, og oppdaget raskt fordelene man oppnår med bruk
av teknologien, sier Brækkan. Det jobber fire
på lageret, som er samlokalisert med serviceenheten med 14 ansatte.
Færre feil, bedre oversikt
– Hva er erfaringene til nå?
– Antall feilregistreringer fra utstyrsavlesning har sunket drastisk. Det har blitt en ny
Hva er EPC?
FAKTA
Visjonen er at alle enheter i verdikjeden
fram til hvert enkelt utsalgssted vil bli
identifisert med sitt eget unike nummer
programmert i en RFID brikke. EPC
(Electronic Product Code) er et nummer
laget for å identifisere hver enkelt
forekomst eller produkt, f. eks. hver enkelt
pose kaffe som blir produsert. Lesere vil
skanne EPC-nummeret, og det gjør det
mulig å rapportere kontinuerlig hvert
enkelt produkts lokasjon og status til et
informasjonssystem eller til eksterne
databaser via internett.
hverdag med bedre kontroll og oversikt.
Noen små problemer har det vært, men de
er blitt raskt rettet på underveis. Faktisk har
vi det første året med systemet i bruk, økt
effektiviteten såpass at vi har kunnet frigjøre
et halvt årsverk, sier han.
Neste skritt på veien
– Hva skjer videre?
– Det er to trinn videre på veien – først
helautomatisk mottak og utlevering fra et
lager som er installert og i drift ved Reinertsens lager i Oslo. Deretter følger integrasjon
av informasjon fra EPCIS til registrering og
fakturering gjennom Agresso regnskapssystem. Her vil effektiviseringene og innsparingene bli store, sier Brækkan.
Z
25
helt rå
helt rå
Med hvetegressjuice på startstreken til et yngre liv
Enzymer og vitaminer
Raw Food er ikke bare kosthold,
men også en livsstil. Det handler
om å fjerne unødvendige belastninger og dermed rense kroppen
for avfallsstoffer, og gjenopprette optimal tilstand gjennom
et riktig og sunt kosthold. Med et
lite glass med helsebringende
hvetegressjuice er man klar på
startstreken til et yngre liv med
bedre helse og vitalitet – og et
friskt sinn.
Problemet med dagens kosthold er at maten er strippet for næringsstoffer som kroppen krever. Derfor spiser vi mer og mer, og
ender opp med å sitte utslitt etter måltidet.
Begynner man med Raw Food kommer
energien tilbake og konsentrasjonen øker.
Flere av de vanligste helseplagene som
leddgikt, diabetes, mageproblemer og lignende vil reduseres.
– Velger man Raw Food – hvilke resultater
opplever man?
– Tilbakemeldingene går ut på bl.a. betydelig vektreduksjon, mindre leddplager, mye
mer energi i hverdagen, bedre søvn om natten, mindre problemer med magen og influensasymptomer som blir borte etter en
til to dager. Med Raw Food blir man mett,
og får en god energisk følelse uten å
overspise fordi kroppen er tilfreds.
– Det er ingen kunst, kun enkle, grunnleggende prinsipper som er akseptert som
helsebringende av alle som har kunnskap
om ernæring og helse. Jeg kunne ha holdt
et foredrag om dette over flere timer, sier
Lars Grini – daglig leder i Helt Rå AS.
Vi treffer han i Sandvika, i ett av de eldste
husene i sentrum – et lite steinkast unna
Løkke Bro, som er malt av Claude Monet da
han oppholdt seg her i 1886. Her er det café
med en innholdsrik Raw Food-meny og
mange gjester en regntung fredag formiddag.
Nå skal Raw Food-produkter selges i flere
i helsekostbutikker rundt om i landet, og det
innebærer krav til merking med GTIN.
– Hva er egentlig Raw Food?
– Det er grønnsaker, linser, nøtter, frø, urter
m.m. som ikke inneholder animalsk protein.
Raw Food er mat med optimalt innhold av
enzymer, vitaminer og andre næringsstoffer.
Kroppen er avhenghig av enzymer for å ta
opp næringsstoffer. Ved oppvarming av mat
til over 42 grader drepes enzymene. Da må
kroppen selv produsere disse. Kroppens
evne til å produsere enzymer svekkes med
alderen, og det er de som mener at det er
selve produksjonen av enzymer som fremskynder aldring. Med andre ord kan enzymer faktisk kalles for ungdomskilden. Det
handler om å leve yngre, sier Grini og legger
til at man raskt kan gå ned i vekt uten å telle
kalorier.
Ikke fanatiker
– Men hva i all verden gjør cheeseburgeren på
cafémenyen?
– Osten er laget av nøtter og burgeren av
frø og nøtter! Den er sunn og god – og svært
smakfull. Det er nettopp dette det handler
om – man gir avkall på noe godt, og får noe
annet godt tilbake. Skal du få til en livsstilendring er det viktigste hva du gjør daglig.
Da kan du skeie ut litt i helgen eller ved andre anledninger om man har lyst.
– Det er viktig med et balansert kosthold
og kunnskap. Man trenger ikke «knaske gulrøtter» og ellers leve på kjedelig salat. Det
er mange velsmakende, appetittvekkende
alternativer som i tillegg er sunne. Tar vi
noe godt fra folk, må vi gi noe tilbake.
E
En «shot» med hvetegressjuice har
en rensende effekt på kroppen,
og er en særdeles god start
på dagen…
bakgrunnsllustrasjon: colourbox
Snudde livet
Grini forteller at han klarte å snu livet for
to–tre år siden fra å være overvektig, utslitt
IT-mann til å gjenvinne vitalitet samtidig
som kroppen ble 15 kilo lettere. Det var nysgjerrighet og interesse for mat som drev han
inn i en ny og sunnere hverdag.
– Raw Food handler ikke om fanatisme.
Få greier hundre prosent. Det handler bare
om å forstå hvordan man med noen enkle
grep i kostholdet kan påvirke helsen i mer
positiv retning. Man kan enkelt komme opp
i en andel på 30–40 prosent, og samtidig
spise mye av den maten man er vant til. Man
lærer å gjøre om maten til det vi kaller
«Smart Food» rett og slett ved å tilføre mer
grønnsaker og Raw Food.
26
E
– «Raw Food» handler ikke om fantatisme. Det dreier seg om enkle
grep i kostholdet som påvirker helsen positivt, sier Lars Grini.
•
gs1fokus 2 2012
•
gs1fokus 2 2012
27
tematittel inn
helt rå
Start dagen med grønn juice
«Det er viktig å spise en stor og skikkelig
frokost» er ifølge Grini en myte! Alt av toksiner, giftstoffer og slagg skilles ut fra kroppen mens vi sover i løpet av natten. Starter
man dagen med et tungt fordøyelig måltid,
legger man imidlertid lokk på eliminasjonsprosessen som startet mens man sov.
Starter man heller dagen med en grønn
juice eller alkalisk vann – ja, da bistår man
kroppens egne renselsesmekanismer og
kvitter seg med mye mer av alle giftstoffene
kroppen prøver å fjerne.
– Juicen lager du enkelt selv: En halv
agurk, et lite grønt eple, en stav med stangselleri, en halv broccolli, fire–fem cm ingefær
og litt sitron opp i blenderen. En halv liter og
man er ganske forsynt frem til lunsj, sier han.
– Du er også skeptisk til den sagnomsuste
Middelhavsdietten?
– Ved første øyekast ser ikke Middelhavsdietten ille ut siden den promoterer et økt
inntak av planteføde. Pasta kan være et
bedre valg enn dyreprodukter hvis man skal
vurdere ut i fra et helseperspektiv. Men
pasta og mye annen prosessert
som
Nytt-GS1-04-2011-Bladet:Layout
1 mat
05-12-11
hører med til dietten, brytes ned til sukker
og vil forstyrre blodsukkerbalansen og energinivå. Sukker i en hver form kan føre til at
vi får lyst på stadig mer sukker.
Avgiftning av kroppen
Vi kommer inn på noen enkle metoder for
avgiftning av kroppen (Detox):
Hudbørsting er en veldig effektiv måte å
skape sirkulasjon i lymfesystemet og fjerne
døde hudceller slik at den friske huden får
«puste». God sirkulasjon i lymfesystemet er
veldig viktig for kroppens avgiftningsprosesser. Når man børster er det nok å bruke
to faste drag over huden, alltid i retning av
hjertet.
En rebounder er en slags trampoline som
gir en mye mer stabil sprett, og egner seg
derfor mye bedre enn trampoliner siden den
ikke krever like gode balanseevner.
Når man hopper på en slik blir alle cellene
i kroppen stimulert og man får en betydelig
bedre sirkulasjon i lymfesystemet. Kombinert med hudbørsting er rebounding den
mest effektive metoden for å hjelpe kroppen å bli kvitt sine avfallstoffer på en naturlig måte.
Etter mange år med en usunn livsstil ligger det ofte et belegg av ufordøyde matrester på tarmslimhinnen. Dette skaper et surt
miljø
i tarmen
18:34
Sidesom
19 begrenser opptaket av
næringsstoffer, og gir grobunn for parasitter
og candidasopp. Derfor anbefaler man først
å ta minst to tarmskyllinger ved en tarmskyllingsklinikk. Deretter anbefales vi å kjøpe en
såkalt ‘enemabag’ som du kan
bruke hjemme til å skylle tarmen en
gang i uken.
Skeptiske leger
– Mange leger er skeptiske til alt dette?
– Det får de gjerne være. Omfattende
undersøkelser viser klart sammenhengen mellom diett og de fleste livsstilsykdommer som kreft, diabetes, sykelig overvekt, revmatisme, høyt kolesterol, hjerteog karsykdommer m.m. Det er også erfaringer til leger som har valgt livsstilendring
for å bekjempe sykdommer som for eksempel kreft og diabetes, sier Lars Grini.
Klart for merking
Helt Rå er blitt ny bruker av GS1-systemet.
– Vi skal utvide virksomheten med en
serie egne produkter for salg i helsekostkjeder og butikker. Da møtte vi kravet om
GS1-merking. Dette er nå i full gang, og blant
de første produktene er brasiliansk brød
som bl.a. består av paranøtter, valnøtter, tomat, løk, linfrø og gurkemeie. Så kommer
hamburgere, pizzabiter, kaker, patéer m.m.
Vi ser også på merkingen og bruken av GS1systemet på lageret vårt, sier Lars Grini. Z
Lars Grini og Veronika Bazika i Helt Rå serverer «Raw Food» til sine gjester på caféen i Sandvika.
Skeier ut med vilt
– Hvordan skeier du selv ut?
– Med viltkjøtt. Her handler det om dyr
som selv velger hva de vil spise ute i den frie
naturen. Tenk på at mennesket er det eneste
dyret som spiser kokt og stekt mat. Før vi
fant opp ilden spiste menneskene også Raw
Food. Det er det kroppen vår faktisk ble konstruert for å gjøre. Dyr som lever naturlig får
for eksempel aldri kreft – det skjer først når
de flytter sammen med mennesker og begynner å spise bearbeidet, kokt og stekt mat.
Et stort tankekors, sier Grini.
Fy-listen
– Hva står på fy-listen?
– Sukker, gluten, melkeprodukter, gjær,
produkter med animalske proteiner. Selv
mener jeg at melkeprodukter kanskje er det
viktigste å slutte med. Poteter, pasta og ris
er også ting man bør begrense inntaket av.
Dette er produkter med mye stivelse som
øker blodsukkeret vårt. Vi lager for eksempel
ris som består av blomkål, pasternak og pinjekjerner.
Styr ellers unna boller og wienerbrød, velg
heller speltprodukter hos bakeren, sier han.
En» shot» med hvetegressjuice
– Vær så god, sier han og kommer med to
«shots» med hvetegressjuice! Denne juicen
er en av naturens mest potente «superfoods», og et viktig innslag for de som søker
optimal helse og de som sliter med en eller
annen sykdom. Den har sterkt rensende
egenskaper, og frigjør kroppen for toksiner.
Vi smaker, noe skeptisk – og velger å ta
den «på styrten». Det smaker spesielt. Mer
gress enn hvete. Og smaken sitter i en god
stund etterpå. Men litt må man jo ofre for å
kjenne seg litt sunnere.
– Ferskpresset hvetegressjuice inneholder
høykvalitets kalsium, fosfor, magnesium, natrium og kalium i et balansert forhold. Man
tilføres organisk jern til blodet og styrker
sirkulasjonssystemet. Juicen inneholder 92
av de 102 sporstoffene som finnes i planter.
Det øker blodets evne til oksygentransport, hjelper kroppen til å kvitte seg med
tungmetaller og toksiner, renser leveren,
øker produksjonen av røde blodlegemer og
senker blodtrykket m.m., sier Grini.
illustrasjon: colourbox
28
•
gs1fokus 2 2012
•
gs1fokus 2 2012
29
siste siden
Fokus
Dagboken 2012
kurs og arrangementer fra gs1norway / gs1 smart centre
dato
Utgitt av GS1 Norway
GS1 FOKUS utkommer kvartalsvis.
GS1 og GS1 Norway
tittel
kategori
23. august
Bransjen er klar, er du?
Frokostseminar
Byggevare og Trelast
13. september
GS1 Standardene
Grunnkurs
19. september
Sporbarhet
Grunnkurs
26. september
Veien til gode grunndata gjennom EPD Grunnkurs
GS1Norway er en brukerstyrt, non-forprofitorganisasjon som er medlem av en
global organisasjon – GS1 – som utvikler,
vedlikeholder og tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom
handelspartnere verden over. Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer aktørenes handelsprosesser, og forenkler handel og logistikk globalt og lokalt.
22.–23. oktober
Transport og Logistikk 2012
Konferanse
GS1 er representert i 111 land og over
1 million bedrifter bruker GS1s standarder.
24. –25, oktober
RFID Live! Europe Scandinavia
Konferanse
  6. november
Handelskonferansen 2012
Konferanse
15. november
GS1 Standardene
Grunnkurs
Ny EDI-melding for
varereturer tilgjengelig
Dagligvarebransjen er nå i ferd med å få
på plass en ny melding i DEDIP-familien.
Meldingen, som har fått navnet RETANN,
er EDIFACT-basert, og beregnet på alle typer
returer.
Det har lenge vært et savn hos noen aktører å ha en enklere administrativ måte å
håndtere forhåndsavtalte returer på. Nå er
endelig meldingen kommet. Den vil fungere
som en «omvendt» ordre, ved at kunden
registrerer en retur av varer i sitt system.
Returen omformateres til en RETANN-melding og sendes til leverandøren. Dersom
returen aksepteres sender leverandøren en
kreditnota tilbake til kunden.
Den nye meldingen er klar for nedlasting
fra GS1 Norways hjemmeside 11. juni.
Skandinavia
Skandinavia
et
et selskap
selskap ii ACT
ACT Gruppen
Gruppen
Programvareløsningen superDAGFINN™
Setter produksjon og lager i system
Logistikk • eSporing • EDI • Solgt i over 150 lisenser!
For at aktørene i verdikjeden skal kunne
kommunisere med hverandre på en effektivmåte, kreves det at de bruker samme
språk. GS1-systemet er et slikt felles språk,
som kan forstås på tvers av bransjer og
landegrenser. Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som kombineres på en standardisert måte – GS1 nummerstandarder
– som sikrer unik identifikasjon av varer,
gods og aktører.
For at et GS1 nummer skal kunne leses maskinelt overfører man opplysningene i nummeret til en såkalt informasjonsbærer, for
eksempel en strekkode eller en RFID-brikke.
Maskinell lesing av dataene kalles datafangst. Å sende data elektronisk i stedet for
på papir øker effektiviteten, samtidig somrisiko for feil reduseres. For å få en effektiv
datadeling, kreves at partene bruker standarder for elektroniske meldinger.
Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om
disse tre faktorene: Identifikasjon, datafangst og datadeling.
GS1 Norway tilbyr også implementasjonsverktøy og kompetanse i form av rådgivningstjenester og opplæring.
Vi holder deg faglig oppdatert.
Besøk oss på
www.gs1.no
Informasjon om GS1 Norway Z Søknadsskjema Z Kurs,
konferanser og seminarer Z Servicetorg Z Ti trinn til en
strekkode Z Kontrollsifferberegning Z GEPIR Z Kontaktinformasjon Z Oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer Z € Nyheter Z Nyttige linker Z GTIN regler Z GS1 FOKUS
utgaver Z UNSPSC Z EPC/RFID Z eCom Z GLN Z GS1 Validering Z GS1 Consulting Z GS1 Smart Centre Z GS1 Norway Strekkodeverksted
Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre
brukere merverdi ved å utvikle standarder,
systemer og løsninger som muliggjør økt
effektivitet, sporbarhet og samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har også den viktige
rollen å utdanne og informere om disse
standardene, systemene og løsningene, og
sist men ikke minst, bistå brukerne med
implementering.
GS1 Norway har i dag mer enn 5000 brukere i stadig flere bransjer.
adresse:
Postboks 454 Økern
0513 Oslo
Telefon: 22 97 13 20
telefax: 22 97 13 48
web: www.gs1.no
E-post: [email protected]
Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen
Redaktør: Inger Trine Langelo
Redaksjon: Amundsen Informasjon AS
Telefon: 69 30 88 30
Våre
Våre løsninger
løsninger kommuniserer
kommuniserer med
med ALLE
ALLE
ERP/økonomiløsninger
som
SAP,
M3,
ERP/økonomiløsninger som SAP, M3, Navision,
Navision,
Axapta,
VISMA
og
Mamut
med
flere.
Axapta, VISMA og Mamut med flere.
Løsningen
Løsningen benyttes
benyttes av
av alle
alle bransjer
bransjer
og
og bedriftstørrelser.
bedriftstørrelser.
RFID
RFID løsninger
løsninger
medlem av
medlem av
Annonser
ADDmedia AS
mobil: 901 77 917
grafisk produksjon
Grafisk design/ombrekning:
Morten Hernæs, 07 Aurskog
Trykk:
07 Aurskog
30
Plukk kontroll
Vi
Vi har
har utviklet
utviklet og
og levert
levert strekkodebaserte
strekkodebaserte systemløninger
systemløninger til
til industrien
industrien siden
siden 1992.
1992. superDAGFINN
superDAGFINN
er
fullt
integrert
med
ERP/økonomiløsninger.
Vi
kommuniserer
med
blant
annet
SAP,
er fullt integrert med ERP/økonomiløsninger. Vi kommuniserer med blant annet SAP, M3,
M3, VISMA,
VISMA,
Mamut,
Navision,
IFS,
med
flere.
Bruk
ERP
løsningen
som
standard!
superDAGFINN
er
meget
Mamut, Navision, IFS, med flere. Bruk ERP løsningen som standard! superDAGFINN er meget funkfunksjons
rik
og
driftsikker.
Du
får
stålkontroll
i
produksjon
og
lager.
sjons rik og driftsikker. Du får stålkontroll i produksjon og lager.
act-system.no
act-system.no •• Alt
Alt innen
innen industrielle
industrielle merkemerke- kontrollkontroll- og
og systemløsninger
systemløsninger •• Tlf:
Tlf: 22
22 90
90 36
36 20
20
Returadresse: GS1
Norway,
Postboks
454 454
Økern,
0513
Returadresse:
GS1 Norway,
Postboks
Økern,
0513Oslo
Oslo