Transcript GS1 Fokus nr. 4

GS1 – The global language of business
FOKUS
Norway
Nr. 4 Desember 2011
Mer effektiv
og miljøvennlig
distribusjon
RFID-basert
EAS hindrer
butikktyverier
Hvordan bli best på
vekst og lønnsomhet?
Norsk
Synergi
Microsoft Dynamics Ax er et internasjonalt anerkjent ERP-system utviklet og levert av
Microsoft gjennom partnere verden over. I tillegg leveres tilleggsfunksjonalitet utviklet av
partnere.
Basisfunksjoner for bl.a.
r
r
r
r
r
r
r
r
r
r
*OOLK‘Q
0SESF
-BHFS
1SPEVLTKPO
1SPTKFLU
)3. PH M‘OO
9.- PH XFCTFSWJDF
8FCQPSUBM
3'*%
4QPSJOH
Tilleggsfunksjonalitet som:
r &%*
r %BUBGBOHTU GSB QBMMFUFSJOH UJM
VUFLTQFEFSJOH
r *OUFHSBTKPO NPU GBOHTUTFSUJàLBU àTL
r -FBO QSPEVLTKPO
r *OOTDBOOJOHFMFLUSPOJTL
GBLUVSBCFIBOEMJOH
Norsk Synergi AS, Postboks 95 Vinderen, 0319 Oslo - Tlf: 22 13 67 00
Email: [email protected] - www.norsksynergi.no
LEDER
Møteplassen
Mye spennende starter ofte med et møte –
enten det er et planlagt møte eller et tilfeldig møte, et fysisk møte eller et virtuelt
møte, et stort møte eller et lite møte, så
starter mye med et møte. For å få i stand
gode møter er det viktig med gode møteplasser, både fysiske og virtuelle. Det er
en av GS1s viktigste arbeidsoppgaver og
fremste kjernekompetanse.
Vi bringer selskaper, organisasjoner og
mennesker sammen for å utnytte muligheter og løse utfordringer. I løpet av et år
møtes tusenvis av mennesker fra ulike
selskaper og organisasjoner gjennom en av
GS1s ulike møteplasser rundt omkring i
verden. GS1 Norway er intet unntak og vår
målsetning er å bli møteplassen for effektiv
handel og logistikk i Norge.
Hva kjennetegner en god møteplass for
effektiv handel og logistikk? Jo, den må
oppfattes som det naturlige samlingsstedet, knutepunktet eller ”storstua” for
effektiv handel og logistikk. Den må være
aktivitetsskapende, inspirerende og pulserende, samt at utbyttet ikke bare er gode
opplevelser, men også lønnsomhet og
innovasjon.
Disse prinsippene jobber vi etter i alle
aktiviteter knyttet til å være møteplassen
for effektiv handel og logistikk. GS1 Norway
har vært møteplass for mange lønnsomme
og innovative møter, blant annet har GS1
Smart Centre vært besøkt av over 1.800
mennesker siden oppstarten i april 2010.
Vi arrangerte Handelskonferansen 2011 i
samarbeid med Hovedorganisasjonen Virke
og Hartmark Consulting med over 350
deltagere, hvor det var mange spennende
møter. Det kan du lese mer om i denne
utgaven av GS1 Fokus.
I samarbeid med våre kunder og nettverk vil vi sørge for mange spennende
møter også i 2012 – enten du treffer oss i
sosiale medier eller ansikt til ansikt.
Jeg vil benytte anledningen til å ønske
alle kunder, samarbeidspartnere og lesere
av GS1 Fokus – god jul og godt nytt år!
Sigmund
Berle Jensen
KURS OG ARRANGEMENTER FRA GS1 NORWAY / GS1 SMART CENTRE
GS1 Standardene
Bransjefrokost Frukt/Grønt
Bransjefrokost Dagligvare
Bransjefrokost Bygg
Bransjefrokost GLN
Bransjefrokost Fisk
Optimalisering av verdikjeden med RFID
RFID Journal LIVE Europe i samarbeid med GS1 Norway
eLæringskurs:
Hvordan komme i gang med produktmerking – en introduksjon til GS1-systemet
Introduksjon til EPC og RFID Introduksjon til GLN En introduksjon til eCom
Ytteremballasjemerking, dagligvare Ytteremballasjemerking, faghandel
•
•
•
•
•
Utgitt av GS1 Norway
Adresse:
Postboks 454 Økern - 0513 Oslo
Telefon 22 97 13 20 - Telefax 22 97 13 48
internett: www.gs1.no
E-post: fi[email protected]
Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen
Redaktør: Inger Trine Langelo
Redaksjon:
Amundsen Informasjon AS
Telefon 69 30 88 30
Annonser:
ADDmedia AS, Telefon 901 77 917
Grafisk formgivning:
Grafisk Design - Bendt Grødahl
GS1 FOKUS utkommer kvartalsvis
GS1 og GS1 Norway
GS1 Norway er en brukerstyrt, non-for-profit organisasjon som er medlem av en global organisasjon - GS1 - som utvikler, vedlikeholder og
tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom handelspartnere verden over.
Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer aktørenes handelsprosesser, og forenkler handel og logistikk globalt og lokalt.
GS1 er representert i 110 land og over 1 million bedrifter bruker GS1s standarder.
Dagboken 2012
9. februar
13. mars
21. mars
27. mars
17. april
8. mai
31. mai
24.-25. oktober
FOKUS
•
På www.gs1.no/kurs vil du til enhver tid finne oppdatert kurskatalog med fyldig informasjon om de enkelte
kursene, seminarene og konferansene, samt påmeldingsskjemaer.
For at aktørene i verdikjeden skal kunne kommunisere med hverandre på en effektiv måte,
kreves det at de bruker samme språk. GS1systemet er et slikt felles språk, som kan forstås på tvers av bransjer og landegrenser.
Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som
kombineres på en standardisert måte - GS1
nummerstandarder - som sikrer unik identifikasjon av varer, gods og aktører.
For at et GS1 nummer skal kunne leses maskinelt overfører man opplysningene i nummeret til en såkalt informasjonsbærer, for
eksempel en strekkode eller en RFID-brikke.
Maskinell lesing av dataene kalles datafangst.
Å sende data elektronisk i stedet for på papir
øker effektiviteten, samtidig som risiko for feil
reduseres. For å få en effektiv datadeling, kreves at partene bruker standarder for elektroniske meldinger.
Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om
disse tre faktorene:
Identifikasjon, datafangst og datadeling.
GS1 Norway tilbyr også implementasjonsverktøy og kompetanse i form av rådgivningstjenester og opplæring.
Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre
brukere merverdi ved å utvikle standarder,
systemer og løsninger som muliggjør økt effektivitet, sporbarhet og samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har også den viktige
rollen å utdanne og informere om disse standardene, systemene og løsningene, og sist
men ikke minst, bistå brukerne med implementering.
GS1 Norway har i dag mer enn 5000 brukere
i stadig flere bransjer.
3
HANDELSKONFERANSEN
Griper fatt i
spennende
potensialer
Sterkere utnyttelse av teknologiske muligheter, produktinnovasjon,
nye salgskanaler, integrasjon med kundene og forenklinger. Dette er
utfordringene i det fremtidsbildet som Reidar Mueller fra Hartmark
Consulting presenterte på Handelskonferansen 2011.
H
an la frem funn fra analyser basert
på data fra 40 bransjer, 375 kjeder,
138 grossister og 40.000 butikker
fra Ultima-basen. Fokus ble rettet mot hvor-
dan valg av forretningsmodell og strategi
påvirker kjedenes konkurransekraft og
kundetilfredshet. Sentralt stod hvem som
er vekstvinnere – og tapere, hvem som
leverer best på lønnsomhet og hvem kaprer nye kunder. I tillegg hvilke teknologiske nyvinninger som vil prege handelen
de neste årene.
Roterende scene. Det var første gang
Handelskonferansen ble arrangert – og det
var en ubetinget suksess for arrangørene
Virke, GS1 Norway, Hartmark og Visma.
I plenumssalen var det plassert en rund,
roterende scene – hvor sentrale aktører tok
plass mellom Reidar Muellers presentasjoner. På scenen kom man med sine
betraktninger og kommentarer, fint bundet
sammen av konferansier Arne Hjeltnes. Alt
i alt en svært spennende og utradisjonell
konferanseopplevelse, som de ca. 350 deltagerne hadde et stort utbytte av.
Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas fra Telenor,
Sverre Leiro – tidligere konsernsjef i NorgesGruppen og president i Virke, og konsernsjef
Rune Bjerke i DNB.
4
Konsernsjef Ola
H. Strand i Coop
Norge, daglig
leder Elin Carlsen
fra Bianco
Footwear,
debattleder Arne
Hjeltnes og
landssjef Lucas
Seifert fra Hennes
& Mauritz Norge.
Krevende fremtid. - Handelskonferansen
skal gi næring og være katalysator, sa president Sverre Leiro fra Virke og tidligere konsernsjef i NorgesGruppen. Han pekte på at
selv om handelen har en produktivitetsøkning som er langt høyere enn industrien, er
handelen nødt til å ta ytterligere skritt for å
øke produktiviteten.
- Vi må utnytte de menneskelige ressursene, øke effektiviteten i verdikjeden og ha
større innovasjonstakt, sa Leiro.
Telefonen overtar. Konsernsjefene Rune
Bjerke i DNB og Jon Fredrik Baksaas i
Telenor satte fokus på endret forbrukeratferd hvor telefonen spiller en stadig større
rolle.
- I oktober hadde vi 4,5 millioner SMS
knyttet til ulik kontobruk. Tallet øker måned
for måned. Det er brukervennlig og man får
en unik sikkerhet med BankID. Tilbudet blir
stadig bedre, og standardisering er viktig
fremover, sa Bjerke.
- Dette er et industrisamarbeid som effektiviserer betalingsstrømmen. Mobilen
har vi alltid med oss, sa Baksaas.
Ketil Staalesen i Finansforbundet går inn
for det kontantløse samfunn innen ti år for
å redusere ransfaren. I dag er andelen kontant betaling nede i litt over seks prosent.
Kostnaden ved kontanthåndtering anslås til
3,5 milliarder pr. år!
Dagligvarehandelen i førersetet. - Den
sterke veksten i dagligvarehandelen skjer
på bekostning av faghandelen. I de siste
fem årene har omsetningen i dagligvarehandelen økt med i gjennomsnitt 5,8 prosent, mens faghandelen bare har økt med
2,3 prosent. Kiosk og bensinstasjoner har
en tilbakegang på 3,8 prosent, sa Reidar
Mueller.
Butikker med bredt vareutvalg, lavprisaktører, barnetøy og barneutstyr, sport,
samt reiseeffekter opplever sterkest vekst.
Trening og velvære fortsetter en positiv
trend.
Vekstfaktorer for lavpriskjeder som
Europris, Biltema, Jysk, Nille og Dressmann
er store formater, tydelige budskap, formidling av verdier for pengene, spesialisering, samt evne til å fange opp trender.
Konseptutvikling viktig. - Konseptutvik-
ling er utrolig viktig. Handelssituasjonen
må gjøres positiv for kunden. Derfor må vi
forstå kunden – og hva service egentlig
dreier seg om. Da snakker vi om god butikk,
sa Marius Varner i VarnerGruppen.
- Ja, det er nettopp det dette handler om,
sa Sverre Flåskjer i Herkules Capital som
har snudd flere kjeder fra minus til pluss.
- Vi må åpne nye markeder, og handelen
må i økt grad ta i bruk industritankegang
for å effektivisere og redusere priser, sa
Jon Steinar Johnsen i optikerkjeden
Specsavers.
40 mrd. på vandring. Bransjeglidningen
innebærer at omkring 40 milliarder kroner
hvert år er på vandring. Tradisjonelle
bransjegrenser er brutt. Klær går til sport,
glass og stentøy til lavprisaktører, kosmetikk til dagligvare og tekstil.
- De store kjedene tar en stadig større
andel av detaljomsetningen, og viser at
dagligvaresektoren går inn på stadig nye
områder, sa Reidar Mueller.
Årsakene er flere: Skjerpet konkurransesituasjon, svekket konkurransekraft hos
svake og utydelige konsepter og
5
handelskonferansen
aktører, endringer i forbrukeradferd mange vil spare penger, samt kundereferanser og merkevarestyrke.
- Dette er et fenomén som vil bli stadig
sterkere. Jeg ønsker det velkommen, sa
konsernsjef ola h. strand i Coop Norge –
og pekte på at kjeden pr. i dag faktisk står
for en tredjedel av DVD-salget her i landet.
- Dette er en spennende utvikling. Vi ser
på og prøver ut nye konsepter med fokus
på hvor det er vekstpotensialer, sa lucas
seifert i Hennes & Mauritz Norge.
- Jeg har sterk tro på nisjesatsing og å bli
hundre prosent god på det området man
spesialiserer seg på, sa elin Carlsen fra skokjeden Bianco Footwear.
de mest lønnsomme. Blomster, optikk
sammen med klær og tekstil er lønnsomhetsvinnerne i faghandelen. Med en inntjening på 7-10 prosent samlet for bransjene.
Elektronikk, byggevarer, musikk og fargevarer vokser lite og har svekket lønnsomhet.
Kleskjeder er best på inntjening. Øverst
troner VarnerGruppen med Carlings som
oppnådde en inntjening på 18,5 prosent i
or, deretter Dressmann og Cubus med
henholdsvis 18,1 og 16,7 prosent.
- Dagligvare har lavere dekningsgrad enn
faghandel, og er avhengig av store volumer
for å få effektiv drift og opprettholde lønnsomheten. Lønnsomheten er presset i de
fleste bransjene i faghandelen – det er bare
seks bransjer med driftsmargin over fem
prosent. Jevnt over har lavprisaktørene
høyere dekningsgrad, sa Mueller.
De beste kjedebutikkene gjør det fortsatt
godt, men det er et tankekors at ca. en tredjedel har en lønnsomhet under kritiske
halvannen prosent. Variasjonene er store.
- Det må gjøres betydelige forbedringer
Nøkkelordet er å forstå kundene – fra venstre adm. dir. Jon Steinar Johnsen fra Specsavers,
partner Sverre Flåskjer fra Herkules Capital og konsernsjef Marius Varner i VarnerGruppen
sammen med debattleder Arne Hjeltnes.
når det gjelder effektivisering, fortsatte
Mueller og pekte på et trusselbilde med
kraftig butikksanering.
- Kinaeffekten nådde egentlig sin topp i
2005. Nå er det effektivitet det dreier seg
om i årene som kommer, sa han.
Merkevaren skapes i butikken. - Kvalitet
står sterkt – og vil alltid ha et marked.
Hadde vi forsøkt oss i lavprissegmentet,
ville det fort være slutt. Butikken er viktig,
det er her merkevaren egentlig skapes i
samspillet mellom kunden og våre dyktige
og kompetente folk, sa Bjørn-helge Vik i
Slettvoll Møbler
- Kunnskap og kompetanse vil aldri gå av
moten, sa ole Petter nyhaug fra OnLive
Research. Han advarte mot å satse på for
store vareutvalg, og understreket betyd-
ningen av at man virkelig holder det man
lover i markedsføringen.
- Sats på opplevelse og matglede, sa
Sverre Leiro og utfordret dagligvarebransjen: - Det er 55 prosent single husholdninger i Oslo. Hvorfor ikke tilpasse
produktstørrelsen i større grad?
effektivitet, effektivitet… - Stordrift fordrer effektivitet fra produsent til sluttkunde.
Teknologien gir oss store muligheter sammen med produktinnovasjon, nye salgskanaler, integrasjon med kundene og
forenkling, sa Mueller og skisserte opp følgende utviklingstrekk:
Butikk
Tidsstyring og bemanning i forhold til
kundestrøm og aktivitetsnivå i butikk.
Integrerte butikkdata og kassasystemer
– funksjonalitet.
Elektroniske tjenester.
Fremvekst av nettbutikker.
•
•
•
•
logistikk
Integrasjon – ERP.
Automatisk varebestilling, vareplukk og
kontroll.
RFID.
•
•
•
kjedeselskap
Realtime informasjons- og rapporteringssystemer.
Nye markedsføringskanaler.
Beslutnings- og driftsstøtte.
•
•
•
Reidar Mueller fra Hartmark Consulting
presenterte funn fra analyser om valg av
forretningsmodell og strategier.
6
Cubus vant Handelsprisen 2011
– skal bli best i verden!
Cubus og VarnerGruppen ble kåret til vinner av Handelsprisen 2011. I konkurranse med 370 kjeder i 40
bransjer innen norsk varehandel ble VarnerGruppen tildelt prisen under Handelskonferansen 2011.
Handelsprisen deles ut av Virke, GS1 Norway, Hartmark Consulting og Visma.
V
inneren av Handelsprisen 2011 er
en handelskjede som imponerer
stort. I et krevende marked i etterdønningene av finanskrisen har de fortsatt
å vokse godt over bransjesnittet i Norge, og
gjennomført en betydelig ekspansjon i utlandet. Kjeden har utviklet en svært sterk
posisjon og merkevare, ikke minst blant
yngre kunder, de siste årene, sa statssekretær Halvard Ingebrigtsen fra
Nærings- og handelsdepartementet da han
offentliggjorde vinneren.
Cubus har siden 2008 forbedret sin driftsmargin fra 13 % opp til dagens nivå på rett i
underkant av 17 %. Vinneren er del av en familiebedrift som har skapt tusenvis av arbeidsplasser innen norsk detaljhandel siden
1962. I dag er Cubus også en eksportsuksess med 1100 butikker i utlandet.
- De tre brødrene som driver virksomheten setter seg store og hårete mål, og sier
de ikke gir seg før de er ”best i verden”. Når
vi ser hvem de konkurrerer med internasjonalt får jeg respekt for det målet! Vi trenger
entreprenører som satser internasjonalt og
har klare vekstambisjoner, sier Vibeke
Hammer Madsen, administrerende direktør i Virke.
Vinnerbedriften skal i følge kreteriene
vise til vekst og driftsmarginer over bransjesnittet, skal ha vært operativ i mer enn tre
år og skal ha årsomsetning på minst 100
millioner kroner, I tillegg skal virksomheten
ha godt omdømme og kunne være et forbilde for andre handelsvirksomheter.
Handelsprisen ble utdelt på Handelskonferansen 2011. Fra venstre statssekretær Halvard Ingebrigtsen fra Nærings- og handelsdepartementet,
direktør Øyvind Bustnes i Cubus og adm. dir. Vibeke Hammer Madsen fra Virke.
7
HANDELSKONFERANSEN
Smartere verdikjede åpner
for betydelige potensialer
Smartere verdikjede var den røde tråden gjennom delseminaret på Handelskonferansen som tok for
seg trender i verdikjeden for varehandel, integrerte forsyningskjeder, suksessfaktorer ved samarbeid om
effektivisering, samt bruk av RFID i kombinasjon med EAS varesikring i klesbransjen.
S
martere verdikjede handler rett og
slett om å gjøre mer for mindre –
med høyere kvalitet. Effektiviteten
må økes, og ledetid og kostnader må ned.
Samtidig vil alle ledd i verdikjeden merke
økte krav fra forbrukere, myndigheter m.fl.,
sa adm. dir. Sigmund Berle Jensen fra GS1
Norway. Han var moderator for delseminaret som tok for seg verdikjeden med fokus
på trender, utvikling, muligheter og utfordringer man står overfor.
Integrerte forsyningskjeder. Eirill Bø,
studierektor ved Handelshøyskolen BI,
reiste spørsmålet: Integrerte forsyningskjeder – hva dreier det seg egentlig om?
- Reduksjon av usikkerhet i forsyningskjeden, jevne ut etterspørselen, samarbeide
om å utnytte de fysiske ressursene på best
mulig måte, samarbeide innen en forsyningskjede, men også på tvers av forsyningskjedene samt integrert bruk av IT-løsninger,
var oppskriften fra Bø.
Hun pekte videre på kompleksiteten i
verdikjeden. Mye av kostnadene i dagens
forsyningskjeder er fortsatt voksende på
grunn av den økende kompleksiteten i
kjeden.
Fokus på kompleksiteten. - Det argumenteres med at den kanskje største
muligheten for kostnadsreduksjoner ligger i
å redusere kompleksiteten, fortsatt Bø.
Kjernen til kompleksiteten er outsourcing
av ikke-kjerneaktiviteter, globalisering av
forsyningskjedene, økte krav fra kundene,
kortere levetid på produktene og organisatorisk vekst på grunn av fusjoner og oppkjøp.
Hun trakk frem syv typer av kompleksitet i
forsyningskjeden:
Nettverkskompleksitet – for mange
noder og linker.
Prosesskompleksitet – for mange steg.
Rekkeviddekompleksitet – for eksempel
for stor rekkevidde.
Produktkompleksitet – for eksempel for
mange ulike komponenter.
Kundekompleksitet – for eksempel for
mange servicealternativer.
Leverandørkompleksitet – for eksempel
for mange leverandører.
Organisasjonskompleksitet – for
eksempel for mange nivåer.
•
•
•
•
•
•
•
- En av de største barrierene for å forbedre
smidigheten, er kompleksitet. Kompleksiteten hindrer smidighet. Kompleksiteten
er en av de viktigste kostnadsdriverne i den
totale forsyningskjeden. Supply chain
managers må bli ”complexity managers”
dersom målet er å oppnå smidighet til
lavest mulig kostnader, sa Eirill Bø.
- RFID-prosjektet til italiensk klesbransje viser
lovende resultater, sier professor Antonio Rizzi.
8
Samarbeid er nøkkelen. Byggevarebransjen er inne i et omfattende program
for effektivisering av verdikjeden, og hvor
suksessfaktoren er evne til samarbeid. I år
er det etablert en standard, og det er klart
for sømløs informasjon fra ordre til faktura.
Det siste trinnet er å ta systemet i bruk fullt
ut.
- Grunndata er en forutsetning for moderne drift. Samhandling krever samme
språk, kjente ”adresser”, felles ”postvesen”
og ikke minst disiplin. Slurver vi med bestillinger, ordrebekreftelser/korrigeringer, bruker erstatningsvarer eller ”slenger på en
vare” – får vi en dårligere samhandling og
høyere kostnader. Det sa Helge Nakken.
Han er innkjøps- og logistikkdirektør i Byggmakker.
- Vi står sammen for høyere presisjon,
mindre plunder og heft, raskere samhandling, en morsommere arbeidsdag, mer fornøyde medarbeidere og mer fornøyde
kunder, avsluttet han.
RFID og EAS i klesbransjen. Innføring av
avansert identifikasjons- og datadelingsteknologi som RFID har gitt svært gode
resultater innen klesbransjen. Ikke bare har
det medført store effektiviseringsgevinster
og mulighet for sanntids sporbarhet – det
har også vist seg å være et svært effektivt
våpen for å redusere svinn og kopiprodukter.
Universitetet i Parma i Italia har et eget
RFID-laboratorium. Professor Antonio Rizzi
presenterte resultatene fra flere RFIDprosjekter, og viste hvordan innovasjon
gjennom å utnytte teknologien åpner for
betydelige gevinster i verdikjeden.
13 større italienske aktører innen klesbransjen er med i et pilotprosjekt som
bedre skal synliggjøre fordeler og gevinster
i verdikjeden ved bruk av RFID og EAS
(varesikring). Prosjektet startet i 2009, og
det foregår nå flere pilotprosjekter.
Prosjektet skal være klart for utrulling i
bransjen sommeren 2012.
Fra delseminaret ”Smartere verdikjede” – fra venstre Helge Nakken (Byggmakker), Eirill Bø (Handelshøyskolen BI) og Sigmund Berle Jensen (GS1 Norway).
Store økonomiske gevinster. - Økt effektivitet og bedre lønnsomhet står sentralt.
Teknologien frigjør ressurser, som kan
brukes til bedre kundeservice i butikk. Ta
ett eksempel – varetelling i butikk. I en av
butikkene, som deltar i pilotprosjektet, var
det 4.335 produkter inkl. lagerbeholdning.
Med RFID-teknologien tok hele varetellingen utført av to personer en snau halv
time. Nøyaktigheten var 98,73 prosent, sa
Rizzi.
Et annet eksempel som gikk på kontroll
av innholdet i containere under transport,
hadde en reduksjon i tidsbruk på opp til 95
prosent.
gir bruk av RFID sammen med EAS en helt
ny dimensjon, fortsatte Rizzi.
De 13 deltagerne i prosjektet bidrar
økonomisk. Kunnskap og erfaringer deles
fortløpende fullt og helt mellom deltagerne, og resultater brukes aktivt i benchmarking. Resultatene så langt viser at
forventningene som er skapt til effektivitets- og lønnsomhetsøkning, blir innfridd.
- RFID og EAS er nærmest som et isell.
I butikken ser man i første rekke økt effektivitet og kontroll, samt at man får redusert
tilfeller med tomt-i-hyllen. Men under havflaten er det mange andre viktige elementer som bidrar til økt lønnsomhet og bedre
service: Full synlighet i butikk og lager,
samt i den øvrige verdikjeden, det er prøverom med informasjonsskjermer, man
hindrer gråmarkedet og kopiering, avsluttet
professor Antonio Rizzi.
En ny dimensjon. - Mens mindre klesaktører er mest opptatt av økt effektivitet
og bedre lønnsomhet, ser vi at mer eksklusive merkeleverandører er spesielt opptatt
av å beskytte seg mot kopiprodukter. Her
Vant Ipad2
Bente Brunsell er trukket ut som vinner
av konkurransen på GS1 Norways stand
under Handelskonferansen 2011. Spørsmålet dreide seg om hvilke tre hovedområder som inngår i GS1-systemet.
Riktig svar er identifikasjon, datafangst
og datautveksling.
Vi gratulerer vinneren.
GS1 Norway hadde stand på Handelskonferansen. Her fra venstre Vegard Jensrud fra GS1 Norway,
Joel Joelsen fra Saga Data som ville bli mer kjent med aktuelle standarder – og Terje Menkerud
fra GS1 Norway.
9
GS1 NORWAY
Spennende work shop
med nærhet til læring
To ganger i året samles logistikkmedarbeidere i Stabburets åtte produksjonsavdelinger til et lagerog ekspederingsforum. Her står systemmessige endringer, håndteringer og tilpasninger sentralt. Denne
gang var møtet lagt til GS1 Norway i form av en work shop og et program i GS1 Smart Centre.
D
ette ble noe helt annerledes enn
en dag kun med teori. Vi bruker
GS1 standarder daglig, og det var
interessant å få et skikkelig innblikk i hva
som egentlig ligger i og bak de ulike standardene og systemene. I tillegg er det viktig
å ha kunnskap om hvordan disse egentlig
påvirker de ulike leddene i verdikjeden,
sier Sondre Brøste som er logistikksjef i
Stabburet.
På workshoppen deltok omkring 15 logistikkmedarbeidere fra Stabburets avdelinger.
GS1 Smart Centre. Han sier også at det var
nyttig å få informasjon om best practice, og
aktuelle fremtidsbilder – for å se om man
selv er på rett vei. Det fikk man bekreftet.
- Dere var også i GS1 Smart Centre?
- Ja, og det et klart høydepunkt. Senteret
med sine installasjoner og synliggjøring av
hvordan verdikjeden fungerer, gir en helt
annet nærhet til læring og opplevelse ved
at deltagerne selv blir aktivt involvert i ulike
operasjoner og tester. Vi har fått utelukkende positive tilbakemeldinger, og selv
synes jeg en slik work shop, som både inneholder teori og nyttig praksis – gir et svært
godt utbytte, sier Brøste.
- Caset i GS1 Smart Center visualiserte
aktuelle problemstillinger på en helt ny og
spennende måte. Dette ble en helt annerledes læringsopplevelse, sier logistikksjef
Jan Erik Leirvåg ved Stabburet Råbekken i
Fredrikstad.
Korrekt informasjon viktig. Workshoppen
hadde tre fokusområder: Grunndata for
produkter – EPD-basen, GS1s nummerstandarder og merkingskonsept og elektronisk handel.
- Korrekt logistikkinformasjon er viktig.
Korrekt registrering av grunndata første
gang er ressurs- og kostnadsbesparende for
alle parter, sa Jan Frode Aspevik fra GS1
Norway da han tok for seg EPD-basen. Her
registreres pakkemønster – antall F-pak i
D-pak, antall F-pak i bredde/dybde/høyde i
D-pak, antall D-pak i samlekartong, antall
D-pak på pall og antall D-pak. Videre minimums- og maksimumstemperatur og holdbarhetsdager.
- Men det står ikke så bra til med kvaliteten. Fra 1. januar til 31. oktober i år ble det
registrert 3.433 feil av 6.662 målinger. Det
er en feilprosent på 51,5 prosent. Det er
ikke bra, fortsatte Aspevik.
Leverpostei er ett av suksessproduktene til Stabburet i Fredrikstad.
10
Må få utnyttet potensialet. Datakvalitet er
viktig for å få utnyttet det fulle potensialet av
EPD, EDI, automatiseringer og e-handelsløsninger. Da må handelspartnerne være sikre
på at produktinformasjoner er nøyaktige og
identisk gjennom hele leveransekjeden.
- Det koster tid, krefter og penger å være pilot, sier lageransvarlig Terje Svendsen og logistikksjef Jan Erik Leirvåg ved Stabburet i Fredrikstad.
- For å oppnå bedre datakvalitet må det
være god kommunikasjon og godt samarbeid mellom handelspartene. Det må være
en forpliktelse til å ha samme syn på det å
gjøre endringer i egne systemer/prosesser
og gjennomføringsevne. Videre ansatte
som er fokuserte på de ulike prosessene
som finner sted i verdikjeden, samt en robust
prosess og hjelpemidler for forvaltningen
av høy kvalitet på informasjonen, sa han.
GS1s standarder. Knut Vala fra GS1
Norway ga så en innføring i GS1s nummerstandarder og merkingskonsept: Global
Trade Item Number (GTIN), Global Location
Number (GLN) og Serial Shipping Container
Code (SSCC). Videre ytteremballasjemerking og STAND005 Standard for merking av
D-pak og pall.
Han informerte også om pågående revisjoner for STAND005 når det gjelder holdbarhetsdager, salgspall og blandingspall.
Utfordringer. - Ekstremt fokus på pris som
konkurranseparameter. Få kjeder. Mer fokus
på sporing av varer. Dette er noen av utfordringene i dagligvarebransjen. Mange automatiserings- og optimaliseringsgevinster er
allerede tatt, både på kjede- og leverandørsiden. Er det rom for ytterligere effektivisering? Ja, mente Jan Frode Aspevik.
Han trakk frem roboter på lagre hos grossister som setter nye krav til emballasjen.
Det er to store utfordringer for IT-systemer
til dagligvarekjedene – store transaksjonsmengder og knapphet på tid.
- Ved stopp i systemene er det lite tid til å
rette opp det som er gått feil. Det kan føre
til at ordrer blir annullert og dermed tapt
salg for begge parter. Derfor er det helt avgjørende å gjøre det riktig første gang –
hver gang, sa han og viste hvordan GS1systemet kan bidra til å løse noen av disse
utfordringene.
EDI sentral. Sentralt her står bruk av elektroniske meldinger – EDI, hvor DEDIP2 og
XML er dominerende.
- Elektronisk forretningsdrift innebærer
reduksjon av manuell kontroll og dermed
færre feil, det er miljøvennlig, sparer tid og
kostnader, bidrar til tettere handelsrelasjoner og økt kundetilfredshet
I tillegg presenterte man dagligvarekjedenes vurdering av Stabburet når det
gjelder GS1 nummerstandarder og
merkingskonsept, elektronisk handel og
sporbarhet – rutiner og prosesser.
Blant de beste. Stabburets forretningspartnere mener bedriften er blant de beste
leverandørene når det gjelder elektronisk
forretningsdrift.
- Hva er suksessoppskriften?
- Stabburet har vært med i EDI-utviklingen
fra starten, og har valgt en plass i teten av
utviklingen idet vi klart har sett gevinstpotensialer. Men vi har hele tiden hatt et
sterkt fokus på kost/nytte, og har måttet
gjøre en del valg underveis i prosessen, sier
lageransvarlig Terje Svendsen.
- Det koster tid, krefter og penger å være
pilot – men ser man tilbake, er det gode investeringer. Vi skal prestere og levere på et
høyt nivå, og her er logistikkutvikling et
viktig element sammen med god dialog
med forretningspartnerne, sier Jan Erik
Leirvåg.
Videreutvikler sporingssystemet. Stabburet
er nå i full gang med å videreutvikle sitt
sporingssystem til også å gjelde full
kontroll i verdikjeden fra bondegården og
til varemottak. Prosjektet startet i or, og
inkluderer alle produksjonsanleggene, og
anlegget i Fredrikstad skal ha systemet på
plass innen sommeren 2012. De øvrige
produksjonsanleggene skal være på plass i
2013.
- Systemet vil da dekke absolutt hele
verdikjeden. Systemet baserer seg på GS1s
standarder og knyttes til bedriftens SAPsystem, sier Leirvåg og legger til at man
følger eSporingsprosjektet nøye for å få
etablert løsninger som vil være i samsvar
med de anbefalinger som kommer herfra.
FAKTA
Matglede hver
eneste dag
Som en av Norges største matvareleverandører er Stabburet
en vesentlig del av måltidet for mange hundre tusen nordmenn – hver eneste dag. Stabburet forvalter noen av Norges
mest verdifulle merkevarer.
I dag selges Stabburets produkter til både dagligvare- og
storhusholdningssektoren, og de viktigste produktområdene
er pizza/pai, sauser, ferdigmat, drikke/mellommåltid og pålegg. Man har sterke merker som Grandiosa, Big One,
Stabburet, Nora, Nugatti, Fun Light og Idun.
Stabburet inngår som divisjon i Orkla Foods Nordic. Denne
forretningsenheten er en del av Orkla Brands (Orklas merkevarevirksomhet). I 2010 var omsetningen på 2.878 millioner
kroner. De to markedsområdene Dagligvare og Storhusholdning, stod for henholdsvis 80 % og 20 % av omsetningen.
Stabburet har totalt ni produksjonsanlegg. I tillegg kommer
de regionale salgskontorene.
11
KOMPETANSE
– Må være oppdatert f
Produksjonsformann Jon Arild Bråthen og økonomisjef Egil Rognstad ved Nittedal Torvindustri ville vite hvordan man merker en pall. Svaret fikk
de på GS1 Norways kurs i GS1-standardene.
Torven på Arneberg
i Solør har fine kvaliteter. Etter at området er harvet,
settes det inn store
vakuumhøstere for
å ta opp torven.
12
Torven tilsettes kalk og gjødsel.
før vi foretar investeringer
Hvordan merker man egentlig en pall? Det spørsmålet ble stilt mens Nittedal Torvindustri AS var i full gang
med å investere omkring 20 millioner kroner i nytt produksjons- og pakkeutstyr, samt lagerkapasitet. Landets største torvprodusent skal forsterke sin posisjon i markedet, og satser friskt.
V
i ville ha svar på spørsmålet vi stilte
oss selv. Vi måtte være sikre på at
investeringer i merkingsutstyr og
valg av løsninger var i overensstemmelse
med det markedet krevde. Da vi fikk en
e-post om GS1 Norways kurs i GS1-standardene, grep vi sjansen og meldte oss på.
Vi fikk de svarene vi var ute etter, og en god
porsjon annen nyttig lærdom, sier økonomisjef Egil Rognstad og produksjonsformann
Jon Arild Bråthen.
Fra Nittedal til Arneberg. Selskapet ble
etablert i 1948 av Alf Ording, og drives i dag
av Birgit Ording som eier hundre prosent av
aksjene. I 1958 etablerte man en avdeling
på Bjørkåsen på Arneberg i Solør, og da det
for alvor begynte å minke på torven i Nittedal – flyttet man like godt hele selskapet til
Hedemarksbygda i 1999/2000. Før det hadde
velkjente Nittedalsbedrifter innen ammunisjon og fyrstikker også forlatt kommunen.
I dag har man 21 ansatte og omsetter for
60 millioner kroner. Her har man omkring
5.000 mål med myrområder for torvuttak
fem steder. Det gir en årsproduksjon på
omkring 2,4 millioner sekker.
Torven pakkes i nettingsekker.
I de mest travle periodene kjører 40
trailere ut fra produksjonsområdet hver dag,
og produktene leveres over hele landet.
- Markedet er bra. 2007 var det beste året
noen sinne, men vi merket godt til finanskrisen i 2008. Nå er vi på god vei oppover –
2011 så langt ser bra ut, sier Rognstad.
Må ha lange fibre. - Hvordan produseres
Nittedals Taktorv?
- God torv skal være lys og ha lange fibre
– det holder på vannet. Dette er nettopp de
kvaliteter som torven her på Arneberg
inneholder. Først harver vi området, torven
tas opp med vakuumhøstere. Den fraktes
så til produksjonsanlegget hvor torven
siktes og tilsettes kalk og gjødsel. Neste
steg er tilsetting av frø. Så pakkes den i
nettingsekker og pakkes på pall, sier Bråthen.
Torvtak er populært. - Torvtak er i vinden,
sier Rognstad og forteller at omkring
400.000 sekker, hver på 70 liter pakket i
nettingsekker på ca. 70 cm x 45 cm – ble
levert i or. Regner vi ca. 100 kvadratmeter
pr. tak, dreier det seg om torv til 1.250 hus
og hytter. Hyttemarkedet er desidert størst
med omkring 90 prosent.
- Det dreier seg om et tradisjonsrikt tak
med en moderne metode. Her blir en del av
bonderomantikken holdt lys levende.
Nettingsekkene leveres på pall, og siden
sekkene bare veier 17 kilo pr. stk. – er det
enkelt å få sekkene opp på taket selv uten
løfteutstyr, sier han.
Nittedals Taktorv blåser ikke bort, siger
ikke og synker ikke sammen fordi produktet er komprimert i nettingsekker. Forsøk av
Jordforsk viser at taktorven har stor vannog luftkapasitet, noe som er viktig for
røttenes utvikling. Luft og næring til planterøttene gir rask vekst.
Grønne tak i byer. - Taket har i tillegg en
betydelig varme- og lydisolerende effekt,
sier Rognstad og peker på at et boligfelt
som er bygd ut på Romerike har torvtak for
å holde flystøyen borte. Han legger til at
interessen for grønne tak i urbane miljøer
også øker, blant annet er fokuset sterkt på
grønne tak i København etter årets oversvømmelser. Fremtidens klimautfordringer
gjør at man må tenke i nye baner.
Paller med nettingsekker med torv plastpakkes, og går videre til lagring på utsiden.
13
KOMPETANSE
Torven tilsettes frø som sikrer grønt og fint tak. Her påser Jon Arild Bråten og Egil Rognstad at blandingen er perfekt.
Flere spennende prosjekter er følgelig
igangsatt.
- Torvtak holder på fuktigheten og reduserer avrenningen. I tillegg er det vakkert å
se på, sier Rognstad. Taktorven leveres til
hele landet.
- Taktorv er lett å legge og er lett i vekt.
Det er slagordet vårt, sier Bråthen.
Vi bruker også ”Det spires og gror i
tiurens spor”. Dette med henblikk på tiuren
i logoen.
Ingen regndans. Innhøsting av torv er
avhengig av været. I år har det vært mye
regn – alt for mye.
- Det er ingen regndans her – snarere
soldans, sier Rognstad smilende. I år har
produksjonsforholdene vært spesielt
vanskelige. Det vil ende opp med omkring
det halve av normal årsproduksjon. Heldigvis er det lager av torv fra året før, men vi
har måttet importere fra Estland. Det er
ti-elleve år siden sist det skjedde.
- Hva skjer med områder hvor dere har
tatt ut torv?
- De blir til jordbruksarealer, sier han.
14
Plantejord og bark. I tillegg til taktorv,
leveres også bl.a. plantejord og bark i store
mengder både gjennom eget varemerke
Floralux og til plantesenterkjeder under
andre varemerker.
- Det dreier seg om totalt 1,2 millioner
sekker plantejord og 350.000 sekker bark –
begge levert i størrelser på 50-80 liter. I tillegg kommer 170.000 sekker blomsterjord i
størrelser på 10, 20 og 50 liter, 115.000
sekker med kugjødselkompost i 20 og 50
liters sekker m.m. sier Rognstad og legger
til at det er produksjonen av ulike typer jord
som sikrer helårsdrift.
Det er pr. i dag 14 torvprodusenter her i
landet. Den nordligste ligger på Andøya.
Viktig informasjon. Paller med Nittedals
Taktorv leveres til byggevareforretninger
og kjeder. Herfra kommer krav til merking
for å oppnå økt effektivitet i verdikjeden.
- Vi har fokus på pallemerking, og vil være
oppdatert før vi foretar investeringer i utstyr. Dette var årsaken til at vi deltok på kurset i GS1 Standardene. Her fikk vi nyttig
informasjon om krav og metoder for
merking, informasjonsbærere og datautveksling. I tillegg var besøket i GS1 Smart
Centre interessant, hvor vi fikk demonstrert
løsninger som brukes av dagligvare- og
byggevarebransjen, sier Egil Rognstad.
FAKTA
GS1 Standardene
Dette er et kurs som gir grundig innføring i merking av forbrukerpakninger og ytteremballasje. Kurset er populært, og
arrangeres flere ganger i året. Kurset er beregnet for både
nyetablerte og andre hvor de ansatte får dette som ny
arbeidsoppgave.
Kurset har fokus på GS1s nummerstandarder. Man tar for seg
området produktmerking ved bruk av GTIN 13 – standard
vare og variabel vekt/pris. Videre GTIN-14 og SSCC.
Et annet område er informasjonsbærere – strekkodesymboler
og RFID (strekkodesymboler som EAN/UPC, ITF-14 og GS1.128). Videre ser man på standarder for merking av D-pak og
paller i dagligvarebransjen, samt identifisering og merking av
byggevarer.
Videre omfatter kurset innføring i datautveksling gjennom
produktdatabaser, GS1s andre produkter og tjenester – og
det er også et showcase i GS1 Smart Centre.
15
RFID/EPC
RFID-basert EAS i kampen
økende butikktyverier
Nasking, tyverier fra ansatte, svinn i verdikjeden
ellers og organisert kriminalitet utgjør nå 664
milliarder kroner på verdensbasis. Det tilsvarer
1,45 prosent av butikksalget. I Norge beløper
tyveriene seg til ca. 3,1 milliarder kroner. Klesbransjen er hardest rammet. Nå tas RFID-basert
EAS i bruk for å redusere omfanget av tyveriene.
N
ylig kom The Global Retail Theft Barometer 2011. Den omfatter undersøkelser i 43 land, og er den mest
omfattende rapporten om butikktyverier i
verden. Rapporten er utarbeidet av Centre
for Retail Research i Nottingham i England.
Ser vi på enkeltprodukter, topper barberblader og barberutstyr,
kosmetiske kremer og parfyme, smarttelefoner og
elektronisk utstyr.
6,1 millioner tyver. I landene som deltok i
undersøkelsen ble det tatt hele 6,1 millioner
butikktyver. Av disse ble 5,2 millioner tatt for
nasking, mens det ble avslørt 884.000 utro
tjenere blant butikkenes ansatte. Mens
gjennomsnittsbeløp for stjålne varer utgjorde ca. 1.100 kroner ved nasking, økte det
til ca. 9.350 kroner i de tilfellene butikkenes
egne ansatte forsynte seg urettmessig.
Butikktyver sto for 43,7 prosent av tapene,
mens egne ansatte hadde en andel på 35
prosent. Resten dreier seg om svinn på grunn
av andre interne og eksterne feil og mangler.
- Det er et tankekors at ansatte stjeler varer
som har åtte ganger høyere verdi. Dette viser
at det er viktig å ha et sterkt internt fokus når
man skal sikre seg bedre mot tyverier, heter
det i rapporten.
Iverksetter tiltak.
Internasjonal varehandel iverksetter tiltak mot de økte tyveriene. I or ble det brukt 155
milliarder kroner på ulike sikkerhetstiltak, hvorav over 50 prosent
med fokus på egne ansatte.
Særlig tok man for seg bedre
sikring av de 50 mest populære tyveriproduktene, og greide å få redusert svinnet
med fire prosent i løpet av de siste to årene.
Den mest populære sikringsmetode overfor de mest sårbare varelinjene, er Electronic
Article Surveillance – eller EAS varesikring.
Metoden brukes innen 43 prosent av varelinjene. Harde EAS-brikker brukes på 14 prosent av enkeltproduktene, 13,9 prosent er
myke brikker, 11,2 prosent er inkorporert i
produktet av produsent og 4,8 prosent er
speialalarmer for accessoirer.
Klær mest utsatt. I Norge utgjorde tyverier
og svinn 1,35 prosent av samlet omsetning,
en økning på 7,1 prosent fra året før. I Sverige
utgjør andelen 1,4 prosent etter en økning
på 4,5 prosent. I Danmark er andelen 1,29
prosent etter en økning fra året før på 6,6
prosent. Totalt for Europa er andelen 1,39
prosent med en økning på 7,8 prosent.
Rapporten viser at klesbransjen er mest
utsatt. Her er tyveriandelen på hele 1,87
prosent av totalt salg på verdensbasis. Deretter følger helse- og kosmetikkbransjen
med 1,79 prosent.
16
EAS og RFID. Nå oppdager stadig flere aktører de mulighetene som ligger i RFID-teknologien i kampen mot tyveriene. I rapporten
fremgår det at 19,2 prosent ser på RFID som
et verktøy for å redusere svinn. 32 prosent
mener at hoveddriveren bak en RFID-implementering er en kombinasjon av bedre
intern oversikt, kontroll og økt varesikring.
Det tyske klesselskapet Gerry Weber International AG kombinerer RFID med EAS i en
tekstilbrikke, og ble årets RFID-vinner med
sin løsning. Nå kommer en ny RFID-brikke
som også har en alarmtråd. Hvis den for
eksempel brytes i et prøverom, gir den signal
som kan føre til alarm i butikken med informasjon om hvilket prøverom og hvilket
plagg alarmen gjelder.
Teknologier i samspill. American Apparel i
Los Angeles har installert RFID i mer enn 50
av sine totalt 285 butikker i USA, og regner
med å komme opp i 100 i løpet av neste
halvår.
- Der vi har implementert RFID har butikktyveriene har gått ned med i gjennomsnitt
55 prosent. For enkelte butikker er nedgangen på hele 75 prosent, sier IT-direktør
Stacy Shulman.
- Jeg er imidlertid ikke sikker på om RFID
vil være tilstrekkelig som det eneste verktøyet for bedre varesikring. Derfor har vi valgt
å kombinere teknologien med EAS-systemet.
Jeg ser styrken til EAS først og fremst når det
gjelder sikring mot butikktyverier, mens RFID
mot
Finsk klesbransje i gang
med stort RFID-prosjekt
Finsk klesbransje har fått øynene opp for de betydelige potensialer
som ligger i implementering av RFID/EPC. GS1 Finland har tatt initiativ til et omfattende prosjekt med deltagelse fra flere av de største
produsentene, kleskjedene og andre aktører i verdikjeden. Prosjektet skal strekke seg over 17 måneder.
har sin sterke side mot internt svinn, som står
for ca. 60 prosent.
Vi har funnet ut at vi ved RFID-basert EAS,
oppnår minst 30 prosent mer effektivitet
innen varesikringen enn ved EAS alene, sier
hun.
Hvorfor RFID? Teknologien gir til enhver tid
full oversikt over verdikjeden. Gjennom brikker på produkter og lesere av informasjon,
har man hele tiden oversikt over når, hvor og
hva når det gjelder tyverier og svinn – og
man ledes til hvem og hvordan.
Det er særlig to ting ved RFID, som ingen
andre teknologier har: Datafangst og deling
av informasjon for å lokalisere tyverier og
identifisere hva som plutselig mangler for
raskt å kunne vedlikeholde verdikjeden og
unngå situasjoner som tomt-i-hyllen.
- Dette er svært viktig for oss, fortsetter
Shulman og peker på at RFID-teknologien
gjør at man har en varenøyaktighet i butikkene på hele 99,8 prosent.
- Vi får nå informasjonen i sanntid, ikke en
uke etterpå, legger hun til.
Prosjektet gjennomføres i regi av GS1 Finland, RFIDLab Finland, Aalto University of
Technology og Helsinki Metropolia University
of Applied Sciences i samarbeid med klesbransjen. Budsjettet er på 650.000 euro, og
prosjektet støttes bl.a. av Tekes, som er den
største offentlige finansieringsinstitusjonen
innen forskning, utvikling og innovasjon
i Finland. Prosjektet skal avsluttes ved
utgangen av 2013.
Omfattende prosjekt. Prosjektet starter
med innsamling av informasjon fra finske
klesselskaper som allerede har tatt i bruk
RFID/EPC, samt fra utvikling og erfaringer fra
utlandet. Ut fra dette vil man kartlegge gevinstpotensialer knyttet til teknologien. Deretter vil man teste ut RFID/EPC i utvalgte
virksomheter for få frem praktisk kunnskap.
Til slutt vil man utforme et veikart for implementering i stor skala, samtidig som de
impliserte virksomhetene vil kunne ha tilgjengelige kompetanse og verktøy som er
nødvendig for gjennomføringen.
Det legges opp til et aktivt samspill mellom
deltagerne i prosjektet, det blir en rekke work
shops og bedriftsbesøk.
Store potensialer. Initiativtagerne ser store
potensialer knyttet til RFID/EPC for klesbransjen. I tillegg til en kraftig effektivisering av
hele verdikjeden for eksempel ved automatisk varemottak, ser man også en mulighet
for raskere å kunne fange opp endringer i
kundeetterspørsel.
Viktige aktører. Finsk klesbransje er ikke helt
ukjent med bruk av RFID/EPC. Moteselskapet
Naisten Pukutehdas (NP) med sine butikker i
Finland og Russland, startet allerede i 2007
opp RFID-basert logistikkjede og har gode
erfaringer. NP deltar i prosjektet sammen
med Masi Company – produsent av blant
annet fritidsklær, Nanso Group som produserer tekstiler til undertøy, strømper og nattøy,
samt Turo Tailor som produserer kvalitetskolleksjoner av dresser, jakker og bukser.
Masi Company som er en stor produsent
av bl.a. fritidsklær, er med i det finske RFIDprosjektet.
17
RFID/EPC
Stor tro på RFID-basert EAS
- RFID-basert EAS kommer for
fullt. Ingen tvil om det. Fordelen
er i første rekke at man får utført
raskere og bedre kontroll
spesielt internt i butikk, og kan
umiddelbart lokalisere steder
hvor svinn har oppstått. Man
vet konkret hvor man skal gå til
aksjon.
D
et sier markeds- og salgssjef Ola
Stavnsborg i Pegasus Kontroll AS.
Selskapet er markedsleder innen
svinnbekjempelse i Norge med hovedfokus
på internt svinn.
- Vi avdekker i gjennomsnitt et par hundre saker hvert år, og tallet er nokså stabilt,
sier Stavnsborg.
Følger nøye med. - Det som nå er avgjørende for at aktører skal ta teknologien i
bruk, er prisene på utstyr. De må ytterligere
ned for at det skal bli interessant å installere
for aktørene. Både handelen og sikkerhetsbransjen følger utviklingen innen RFIDbasert EAS nøye.
Jeg er for øvrig imponert over utstyret,
en demonstrasjon i GS1 Smart Centre
viste en svært god deteksjonsevne, sier
Stavnsborg.
Nølende holdning. - RFID separat og i
kombinasjon med EAS er klart interessant.
Det gir utvilsomt bedre synlighet i verdikjeden og mer effektiv varesikring. Vi har
flere pilotprosjekter ute i Europa, men det
er åpenbart en noe nølende holdning her
hjemme, sier adm. dir. Morten Henriksen i
Checkpoint AS.
Selskapet leverer sikkerhetsløsninger til
varehandelen.
Pilotprosjekter innen tekstil. - Det er
innen tekstil vi først og fremst ser på bruk
av RFID, og har hatt en presentasjon med
en ny type antenner for bransjen i Brussel
tidligere i år. Her deltok blant annet en
norsk kleskjede. Samtidig har vi pilotprosjekter i Spania, Frankrike, Østerrike og
Sveits, sier Henriksen.
- Ser man på økningen i antall butikktyverier, og samtidig får dokumentert hvor
18
Det finnes flere ulike sikkerhetssystem for å hindre butikktyverier. Likevel er tyveritallene store.
Nå lanseres RFID-basert EAS, som klesbransjen følger nøye med på.
effektivt bruk av RFID og EAS er i kleskjeder
i USA og Tyskland – er det et tankekors at
interessen ikke er større hos andre aktører,
sier han.
Finsk-norsk test. En finskeid kleskjede
med en butikk i Oslo og fem i hjemlandet
har i en periode testet ut en RFID-basert
EAS-løsning for å redusere svinn. Ustyret er
levert av Infratek i Finland.
- Det dreier seg om en RFID-basert EASløsning fra amerikanske Nedap Retail, og er
svært spennende. Vi har store utfordringer
knyttet til tyverier og svinn. Nye, kombinerte løsninger innen RFID og EAS har utvilsomt store potensialer. Se bare hvilke
resultater som amerikanske kleskjeder opererer med etter implementering, sier Roy
Tuhus i Infratek i Norge.
19
TRANSPORT
Mer lønnsom og
miljøvennlig varedistribusjon i byer
Med Transportøkonomisk Institutt (TØI) som prosjektleder og
økonomisk støtte fra EU er det igangsatt et større prosjekt for
å bedre effektiviteten og redusere miljøulempene ved varedistribusjon i byområder. Prosjektet foregår i syv land. I Norge
skal TØI og GS1 Norway synliggjøre effekter ved økt bruk av
informasjonsdeling og Auto ID-teknologi
D
ette er et spennende og utfordrende
prosjekt for oss, sier Roar Lorvik og
Petter Thune-Larsen i GS1 Norway.
Prosjektet har fått navnet Straightsol, som
står for STRAtegies and measures for smarter urban freiGHT SOLutions. Prosjektet
startet opp i september i år, og skal strekke
seg over tre år. EU-prosjektet har et samlet
budsjett på 4,1 millioner euro, og er støttet
av Europakommisjonens generaldirektorat
for forskning og utvikling gjennom EUs
syvende rammeprogram. Transportøkonomisk Institutt skal koordinere hele forsk-
ningsprosjektet fra Norge.
Mange utfordringer. Varedistribusjon i byområder har en rekke utfordringer. Det er
vanskelig å effektivisere leveranser på
grunn av mye trafikk – og det er ofte vanskelig tilgjengelighet og kødannelse ved levering. Samtidig er miljøbelastningen stor
fordi det oppholder seg mange mennesker
i disse områdene. Økt tilflytting til byer gjør
at det både i Norge og ellers i Europa er
behov for økt fokus på tiltak som kan redusere transportvolumet, øke effektiviteten
og redusere miljøulempene.
- En stor utfordring er at det i mange
tilfeller mangler skikkelige evalueringer
når man skal teste ut nye tiltak og løsninger
for varedistribusjon i byer, sier Olav
Eidhammer fra TØI og den norske prosjektledelsen.
Tre fokusområder. Forskningsprosjektet
har tre fokusområder:
• Utvikling av et konsept for evaluering av
miljøvennlig og effektiv godstransport i byområder og overgang mellom distribusjonskjøring og langdistansetransport.
• Støtte til lovende tiltak som er satt i gang
av bransjen selv, og som skal forbedre effektiviteten og redusere miljøulempene.
• Anvendelse av nytt konsept for å evaluere
gjennomførte demonstrasjonsprosjekter,
Prosjektet skal bedre effektiviteten og redusere miljøulempene ved varedistribusjon i
byer.
20
Prosjektgruppen består av 15 partnere fra åtte land. Her er gruppen samlet i Oslo ved oppstarten av prosjektet.
og ut fra dette å kunne utarbeide råd og
anbefalinger for fremtidige tiltak og løsninger.
15 partnere deltar. Partnere i prosjektet er:
Transoportøkonomisk Institutt, The Free
University of Brussels, Centre for Research
and Technology Hellas, The University of
Southampton, Instituto Superior Tecnico i
Portugal, CENIT i Spania, TNO i Nederland,
The University of Ljubljana i Slovenia,
KUEHNE+NAGEL I England, Oxfam i England, DHL EXEL Supply Chain i Spania,
Ajuntament de l'Hospitalet de Llobregat i
Spania, EMEL I Portugal, TNT Express Worldwide N.V. i Nederland og GS1 Norway.
Verdifull kompetanse. - Logistikk og teknologi henger sammen. Det skal foregå
demonstrasjoner i Brüssel, Barcelona, Thessaloniki, Utrecht, Lisboa, Oslo og deler av
England. I Norge kan GS1 Norway bidra
med verdifull kompetanse innen globale
standarder, datafangst og datautveksling
ved bruk av RFID og Electronic Product
Code Information Services (EPCIS). I tillegg
vil det norske prosjektet ha tilgang til de
ressursene som testsenteret i GS1 Smart
Centre representerer, sier Roar Lorvik.
Varedistribusjon. Den norske delen av
prosjektet skal ta for seg distribusjon i
bynære strøk – med fokus på ”last mile”distribusjon fra leverandør/eget lager og
frem til butikk, ofte med bruk av eksterne
transpoprtører eller tredjeparts logistikktjenester.
- Vi vil ha fokus på den siste delen av
transportkjeden, med deltagelse fra et
kjøpesenter, kjedebutikker og en eller flere
transportaktør i Oslo-området. Demonstrasjonen skal foregå neste høst og strekker
seg over fire til seks uker. Her skal vi vise
hvordan moderne datafangstteknologi og
nye GS1-standarder vil gjøre det mulig å
harmonisere transport i bynære strøk. Dermed åpnes det for positive økonomiske og
miljømessige effekter. I tillegg vil kjøpesenteret ha mulighet til å få etablert en
bedre logistisk infrastruktur både ved vare-
mottak og internt i senteret. Vi vil også se
på muligheter for bedre koordinering av
leveringeringer, konsolidering av små
leveranser til samme adresse og styring av
leveranser til ulike tidspunkter. Bruk av
moderne strekkodeteknologi og RFID gir
mange spennende nye muligheter, sier
Petter Thune-Larsen.
Aktiviteter og resultater. I prosjektet skal
man beskrive utfordringer og kritiske
suksessfaktorer, kalkulere dagens kostnader
og nivå på miljøulemper.
I tillegg vil man bl.a. se på mulighet for
økt fyllingsgrad for transportaktører, og
hvordan dette påvirker bruk av transportenheter.
- Det går altfor mange tomme lastebiler
rundt på norske veier, sier Lorvik.
- Hva skal dere oppnå?
- Færre lastebilkilometre og lavere energibruk, reduserte transportkostnader, reduserte miljøulemper, kortere leveringstider,
færre tomt-i-hyllen-situasjoner – for å
nevne noe, fortsetter han.
21
TRANSPORT
Arbeidet er full gang.
Her fra et møte i GS1
Norway – fra venstre
Petter Thune-Larsen,
Vegard Jensrud og
Roar Lorvik – alle fra
GS1 Norway,
sammen med Olav
Eidhammer fra
Transportøkonomisk
Institutt (TØI).
Evaluere og sammenligne. - Det er nå
viktig at alle de syv demonstrasjonene
kommer i gang og viser nye løsninger som
virkelig fungerer, og som kan implementeres i større skala. Hver enkel demonstasjon
har en unik innfallsvinkel, men det er likevel
avgjørende at man får etablert et samspill
med utveksling av kunnskap og erfaringer
underveis. Det er viktig å få utviklet
metoder som kan evalueres og sammenlignes for å komme frem til eksakte tiltak,
som gir dokumenterbare lønnsomme og
God jul
og godt
nytt år
Norway
22
miljøvennlige løsninger. Gevinstpotensialene er viktig å få synliggjort med tanke på
implementering hos aktørene i transportkjeden, sier Olav Eidhammer fra Transportøkonomisk Institutt.
K O M P E T AN S E
Veien til gode grunndata
– kurssuksessen fortsetter
Årets siste kurs ”Veien til gode grunndata” ble arrangert den 2. november. Her deltagerne sammen med kursleder Sven-Erik Andersen fra Tradesolution.
Kurset ”Veien til grunndata gjennom EPD” er svært populært. Hele ni kurs ble arrangert i 2011, det siste
den 2. november. Nå fortsetter kurstilbudet i 2012. Foreløpig er det satt opp ett kurs til våren og ett til
høsten.
B
edre kvalitet på grunndata er svært
viktig for at norsk varehandel skal
kunne effektiviseres ytterligere i
årene som kommer. Kurset ”Veien til gode
grunndata” tar for seg grunndata på et
overordnet nivå – videre hva EPD-basen er
og hvordan den fungerer, hvordan grunndata brukes i verdikjeden og hvilke konsekvenser uriktige grunndata gir. Videre er
det praktisk trening i registrering av grunndata gjennom EPD-basens web-løsning i et
lukket testsystem.
Bak kursopplegget står Tradesolution AS,
GS1 Norway og DLF.
EPD-basen sentral. Hensikten er å øke
aktørenes bevissthet og kompetanse
knyttet til riktig bruk av grunndata. Sentralt
står EPD-basen, som er en produktbase,
hvor leverandører til bl.a. norsk dagligvarebransje avgir grunndatainformasjon om de
produkter som skal selges gjennom de
store handelshusene.
Kurset hjelper deltagerne til å utnytte
EPD-basen som et verktøy for å forenkle og
effektivisere dette viktige arbeidet.
Stor nytteverdi. - Kursdeltagerne skal
kunne forbedre sin virksomhets grunndatakvalitet slik at kjedene kan bruke
grunndataene uten ytterligere kvalitetskontroller i egne systemer. Samtlige aktører
i verdikjeden vil imidlertid ha stor nytte
av dette, sier avdelingssjef Sven-Erik
Andersen i Tradesolution AS.
I kurset guides deltagerne gjennom de
kritiske områdene i grunndataregistreringen,
og man får forståelse av konsekvensene
ved feil og unøyaktige informasjoner – og
hva dette genererer av kostnader i hele
verdikjeden.
GS1 Smart Centre. - Gjennom involvering
og praktiske øvelser i showrommet i GS1
Smart Centre får deltagerne illustrert og
opplevd dette på helt nye måter, sier Andersen.
I tillegg deltar forelesere fra handelen om
bruk av grunndata i kjedenes systemer og
hvilke kvalitetskrav de stiller for fremtiden.
Kurset gir også deltakerne muligheten for
læring gjennom praktiske oppgaver.
23
EPD SJEKKPUNKT
Nøye kontroll før
lansering i butikk
Hvert år blir mellom 6.000 og 8.000 produkter kontrollert ved EPD Sjekkpunkt. Bildene blir oversendt til
kjedene og til EPD-basen. Dette sikrer bl.a. mer effektive produktlanseringer, bedre hylleoptimalisering
og lavere lagerkostnader.
E
PD Sjekkpunkt ligger i ASKO-bygget
på Vestby, og er en avdeling i Tradesolution AS. Avdelingen ble etablert i
2006, og skal sikre korrekt informasjon om
fysiske mål, pakkemønstre og korrekt
informasjon på produkter som lanseres i
bransjen og registreres i EPD-basen.
Kontroll før lansering. - Alle nye produkter
som registreres i EPD-basen skal kontrollmåles, og skal finne sted før lansering av
produktet. Dette skjer fortrinnsvis seks uker
før lansering i butikk. Av og til oppstår det
imidlertid forsinkelser, og i slike tilfeller har
vi satt absolutt frist på to uker før lansering,
sier Trond Bellmann Jacobsen ved EPD
Sjekkpunkt.
I hovedsak er det D-pak og F-pak som
kontrolleres, men også samlekartonger og
paller kontrolleres gjennom stikkprøver.
Antall kontrollerte produkter varierer fra
år til år. I 2011 vil antall kontrollerte produkter være på ca. 7.000. Det er også variasjoner gjennom året – mai og september er
spesielt travle på grunn av dagligvarebransjens fastsatte lanseringstidspunkter.
Mål og vekt. - Hva bli kontrollert?
- Vi foretar fysisk kontroll av mål og vekt,
kontrollerer strekkode, enhetspris og ser
også på fyllingsgrad. Kontrolldata fra oss
sammenlignes automatisk mot data om
varen som er sendt til EPD-basen fra kjedene. Målereglene og toleransegrenser baseres på resultatet i grunndataprosjektets
kvalitetssikringssystem.
- Det blir tatt seks bilder totalt av hvert enkelt produkt, sier Kjetil Ingebrigtsen.
24
- Hva skjer dersom dataene fra målingene
ikke stemmer med den informasjonen som
er gitt fra kjedene?
- Kontrolldataene overskriver de registrerte
masterdataene i EPD-basen, sier Bellmann
Jacobsen som blant annet er i full gang
med kontroll av julekalendere da vi var på
besøk i midten av oktober.
Kontrolltjenesten skal nå utvides med
bl.a. å inkludere ingredienser av hensyn til
allergikere.
Spacebilder. Tradesolution har en netthandelsløsning for salg og levering av spacebilder for nye produkter i varehandelen.
Bildebasen inneholder i dag omkring
14.000 produkter, og blir hele tiden utvidet.
- Det blir tatt seks bilder totalt av hvert
enkelt produkt. Spacebildene blir tatt
forfra, fra siden og ovenfra, skalert til
300 piksler – så kvaliteten er god, sier Kjetil
Ingebrigtsen.
Leverandører som har et abonnement i
EPD-basen kan logge seg på og laste ned
spacebilder av nye produkter i dagligvarehandelen. Nettløsningen er enkel å bruke,
og man kan søke opp bilder etter søkebegreper som GTIN, EPD-nummer, ENVA
varegruppe, produktnavn m.m.
Mange avvik. Det er mange avvik. Undersøkelser tidligere i år viser at av 5.126 produkter
hadde 2.490 feil! Det er hele 48,6 prosent.
Av dette utgjør feil på D-pak 41 prosent, og
målene kan avvike fra fem til 15 prosent.
- Avvik betyr problemer. Skal vi utnytte
potensialet i automatisering og e-handelsløsninger, må produktinformasjonen være
pinlig nøyaktig, og vi må snakke samme
språk, sier Sven-Erik Andersen som er
avdelingsleder i Tradesolution.
- Hva slags feil oppdages?
- Som oftest er det feil i mål og vekt. Men
det forekommer også feil i strekkoden og i
- Mange produkter har dessverre feil mål og pakkemønstre, sier Trond Bellmann Jacobsen - som her er i full sving med å kontrollere julevarer.
annen informasjon. Det er viktig at alt er
korrekt. Sendes det feil informasjon til
kjedene, kan problemene bli store. Jeg kan
huske en sak – en bleieprodusent hadde
oppgitt to cm for lav høyde på pakkene, og
de lot seg ikke plassere i butikk. Man måtte
sende ut mye folk for å bygge om hylleinstallasjonene. Det ble nok en dyr affære,
sier Ingebrigtsen.
Han peker også på at fyllingsgrad er
problematisk for mange. Det er mye luft som
blir transportert rundt om på norske veier!
Må være korrekt. Dagligvarebransjen i
Norge ligger på toppen internasjonalt når
det gjelder effektiv og korrekt utveksling av
masterdata. I dag registreres ca. 17.000 nye
produkter i EPD-basen hvert år. Over 98
prosent av disse produktene er registrert
korrekt i forhold til bransjens kvalitetskrav
når teknisk kvalitet legges til grunn. Men
den faktiske kvaliteten er ikke alltid like god.
- Mange produkter registreres dessverre
med feil fysiske mål og pakkemønstre.
Dette medfører at masterdata ikke kan
brukes direkte i kjedenes systemer uten at
det gjennomføres nye kostbare kvalitetskontroller, som igjen forsinker lanseringen
av mange produkter, sier Bellmann Jacobsen.
Korrekte masterdata sikrer mer effektive
produktlanseringer, riktig informasjon ut til
kundene, bedre hylleoptimalisering, lavere
transportkostnader, redusert miljøbelastning, lavere lagerkostnader og mindre bortkastet tid på grunn av feilkorrigeringer.
Omkring 7.000 produkter blir kontrollert ved EPD Sjekkpunkt i år. Her en del av de ferdigkontrollerte produktene.
25
K O M P E T AN S E
Sporbarhetskurs med fokus
på tiltak i egen virksomhet
STAND008 – beste praksis for sporing, tilbaketrekking og tilbakekalling i norsk dagligvarebransje, GS1 standarder i forbindelse med sporing og sporbarhet, status for eSporingsprosjektet – og hva som skjer hos produsent, kjede og grossist ved tilbaketrekking/tilbakekalling av en vare.
D
ette var sentrale spørsmål på
grunnkurset i sporbarhet, som ble
arrangert av GS1 Norway den 22.
november. I kurset inngikk også oppgaver
relatert til STAND008 og et besøk i GS1
Smart Centre Showroom.
Tiltak i egen virksomhet. - Kurset skal
gjøre deltagerne i stand til å kunne vurdere
hvilke tiltak som bør settes i verk i egen
virksomhet for å oppfylle de retningslinjer
som gjelder for sporing, tilbakekalling og
tilbaketrekking i dagligvarebransjen. Videre
å bestemme hvilke tiltak man må iverksette
dersom en hendelse eller krise inntreffer,
samt å forstå hvilke forventninger dagligvaregrossistene/kjedene har til leverandører –
og omvendt, sier kursansvarlig Jan Frode
Aspevik. I 2012 blir det arrangert flere
sporbarhetskurs.
STAND008 sentral. - STAND008 inneholder
omfattende rutiner for produktsporbarhet,
-tilbaketrekking og – tilbakekalling. Dagligleverandørenes Forening (DLF) og Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) har sett
behovet for å standardisere og samordne
disse rutinene ved å utarbeide et felles sett
av anbefalte retningslinjer for norsk dagligvarebransje. Anbefalingene har ett felles
mål: Å bidra til å oppfylle forbrukernes forBjørn Are Hollum,
Lageransvarlig
Soma Nordic:
- Et veldig nyttig kurs, som
ga en bekreftelse på at vi er
på rett vei når det gjelder
etablering av rutiner for
sporing med bl.a. bruk at
samme standarder som i
dagligvarebransjen. Det var
også interessant å få et innblikk i de rutinene som produsenter, kjeder og grossister bruker
ved tilbaketrekking og tilbakekalling. I GS1 Smart Centre var det
spennende å se verdikjeden ”live”.
ventninger til trygge produkter, sa Knut
Vala fra GS1 Norway.
Sporbarhet er muligheten til å spore og
følge næringsmidler, fôr, matproduserende
dyr eller stoffer som skal bli, eller forventes
å bli, inkludert i et næringsmiddel eller fôr –
gjennom alle faser av produksjonen, behandlingen og distribusjonen.
Gjelder alle ledd. - Sporing skal gjelde alle
ledd i leverandørkjeden. Hvert ledd i kjeden
skal kunne spore et ledd bakover og et ledd
fremover. Bedriftene skal ha etablert et
system og prosedyrer for sporing. Produktene skal være tilstrekkelig merket for å
kunne ivareta sporing, sa han.
Han trakk også frem standarder og lovverk. Sentrale GS1standarder er GTIN (Global Trade Item Number), GLN (Global
Location Number) og SSCC (Serial Shipping
Container Code). Videre ga Vala en innføring i ulike merkingskonsepter, samt i krisehåndtering med fokus på beredskap,
varsling, sperring ved tilbaketrekking og
tilbakekalling.
- GS1-standardene er ”limet” i verdikjeden, sa Vala.
med tilleggsinformasjon om disse produktene, skulle man bestemme og begrunne
om hvert enkelt av disse skulle tilbakekalles, tilbaketrekkes og om eventuelle andre
tiltak skulle iverksettes.
GS1 Smart Centre Showroom. Deretter
sto et besøk i GS1 Smart Centre Showroom
på programmet.
Her fikk kursdeltagerne innsikt i hvordan
ny teknologi kan utnyttes i forbindelse med
sporing av mat.
eSporingsprosjektet
Ambisjonen og målet med eSporingsprosjektet er å utvikle en nasjonal, elektronisk
infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i hele matsektoren for bl.a. å:
Spore mat gjennom verdikjeden (forover
og bakover).
Understøtte arbeidet med å finne kilden
til utrygg mat.
Åpne for at eSporing/brukerne/
bedriftene skal kunne utvikle
verdiøkende tjenester.
Legge til rette for å utføre understøttende tiltak som forbedrer sporingen (for
eksempel standardisering, bedre tilgang
til grunndata).
Å spore bredere enn ”et ledd frem og et
ledd tilbake”.
•
•
•
•
Oppgaver. Deretter fikk deltagerne oppgaver. Hver enkelt fikk utdelt en pose med
diverse dagligvarer fra en butikk. Sammen
•
Bjørn Skaug,
logistikksjef drift ASKO:
- Jeg synes sporbarhetskurset var veldig bra og
lærerikt. Spesielt nyttig var
det å få satt fokus på tvilstilfeller innen området tilbaketrekking og tilbakekalling.
Gjennom oppgavene fikk jeg
flere svar. Det var også nyttig
å gå igjennom STAND008, få
status for eSporingsprosjektet. Besøket i GS1 Smart Centre var
også interessant.
Lillian Findalen,
meierisjef Q-meieriene,
avd. Gausdal.
- Kurset var veldig interessant. Særlig hadde jeg stor
nytte av å få informasjon om
hvilke rutiner andre bedrifter
har for tilbaketrekking og
tilbakekalling. Besøket i GS1
Smart Centre var spennende
– her får man se verdikjeden i
sammenheng, og hvordan den fungerer. Jeg synes kursopplegget var svært bra, og foreleserne var dyktige.
HVA SYNES DERE OM SPORBARHETSKURSET?
26
Kursdeltakere og forelesere på grunnkurset i Sporbarhet.
Langs og over verdikjeder. - Det handler
om å gå fra internsporing og bransjekjeder
til verdikjedesporing på tvers av bransjer, sa
Astrid Karlsen fra eSporingsprosjektet.
- Det skapes bedre beredskap gjennom
standardisert informasjon i situasjoner med
utrygg mat i markedet. Effektiv sporing/
trace & track langs og over verdikjeder kan
bidra til å identifisere kilden i utrygg mat.
Videre frikjenne produkter, markedet og
produsenter ved at trygg mat ikke tas ut av
markedet, noe som reduserer risikoen for
urettmessig omdømmetap for bedrift og
merkevarer.
I tillegg identifisere innsatsfaktorer og
ingredienser inn mot kilden – hva forurenset kilden? I tillegg kommer identifikasjon av videre distribusjon av den utrygge
maten – hva/hvor er kilden til forurensning og til hva har dette blitt brukt, sa hun.
Møter ulike ID-systemer. Erfaringer og
lærdom fra eSporingsprosjektet til nå viser
bl.a. at teknologiske løsninger kan utvikles
for å håndtere kjedesporing – også for
komplekse og kryssende verdikjeder. Det er
ikke nødvendig å standardisere innen eller
mellom verdikjeder for å implementere
sporingssystemer – systemer møter forskjellige ID-systemer, informasjonsfangere
og -bærene.
- Grunnleggende krav for å kunne delta
på en meningsfylt måte er at bedriften må
entydig kunne identifisere seg selv, sporbare enheter må ha en entydig lokal ID og
bedriften må ha et system for intern sporing.
Erfaringene viser at ikke alle bedrifter klarer
å møte de grunnleggende kravene. Det er
forskjellig modenhet mellom bedrifter både
når det gjelder sporingssystemer, ERP-løsninger og sporingskunnskap. eSporing er
en 1.0 versjon, men testes fortsatt og har
behov for videreutvikling, sa Karlsen.
Når alarmen går. De siste delene av sporbarhetskurset, var eksempler på hva som
skjer hos kjede, grossist og produsent ved
tilbaketrekking/tilbakekalling av en vare.
I NorgesGruppen har man en kvalitetsavdeling som vurderer risiko og oppretter
evt. tilbaketrekkingssak i EasyRisk basert på
varsling fra leverandør. Det er to varslingsnivåer – rød tilbaketrekking som har to
timers svarfrist fra kunde/grossist fra de er
informert til produktene er bekreftet
tilbaketrukket – og gul tilbaketrekking som
har 24 timers svarfrist. En operativ beredskapsgruppe gjennomfører gul og rød
tilbaketrekking, mens beredskapsgruppen
ved en mer alvorlig krise blir utvidet med
deltagelse fra bl.a. ulike direktørnivåer.
Det sendes ut varsling med informasjon
om berørte varer og varslingsnivå til alle
berørte kunder via SMS, mail og faks.
Registrering av antall tilbaketrukne F-pak i
butikk.
Feil emballasje. Findus hadde en virkelig
tilbaketrekking som et eksempel. En selger
varslet avvik ved utpakking i butikk idet
pakker med rødspetter inneholdt allergen
(reker) som ikke var riktig deklarert.
- Recall-gruppen beslutter full tilbaketrekking. Sporingen starter, leverandøren
informeres, det sendes ut pressemelding,
salgsapparatet informeres og Findus
Sverige informeres, sa Anne Josephsen fra
Findus.
Årsaken til avviket viste seg å være feil
emballasje som var blandet inn fra emballasjeleverandøren. Det ble iverksatt
korrigerende tiltak hos leverandøren med
bl.a. mekanisk kontroll på linjen.
27
KOMPETANSE
Ti bransjefrokoster i 2012
Neste år arrangerer GS1 Norway
hele ti bransjefrokoster. I tillegg
fortsetter det omfattende
tilbudet med standard- og
bransjekurs rettet mot varehandelen.
D
et er ingen tvil om at bransjefrokostene, som retter fokus på
aktuelle problemstillinger – er
populære. Bransjefrokosten den 22.
september med tema automatisering og
optimering i dagligvarebransjen samlet
over 100 deltagere. Det var rekord, og viser
at denne seminarformen slår an, sier rådgiver Wenche Lid i GS1 Norway. Hun arbeider nå med å sette sammen kurs- og
seminarprogrammet for neste år.
Ti bransjefrokoster. I 2012 planlegger vi
bransjefrokoster innen områdene dagligvare, fisk, frukt/grønt, kjøtt, bygg, VVS,
elektro, møbel, og GLN (Global Location
Number).
Fem av bransjefrokostene blir arrangert i
løpet av vårhalvåret, de øvrige til høsten.
- Innen dagligvare blir det for øvrig arrangert to bransjefrokoster med ulike temaer,
sier Lid.
Populære standardkurs. Kurset GS1
Standardene og kurset i sporbarhet (STAND
008) fortsetter. GS1 Standardene er et
grunnkurs som gir en grundig innføring i
merking av forbrukerpakninger og ytteremballasje. Kurset er beregnet for både
nyetablerte virksomheter og for andre hvor
de ansatte får dette som ny arbeidsoppgave. Sporbarhet er et grunnkurs som gir
en innføring i bruk av STAND 008 Beste
Praksis for sporing, tilbaketrekking og
tilbakekalling i norsk dagligvarebransje.
- Vi har arrangert disse grunnkursene i
mange år, og de er svært populære. GS1
standardene vil bli arrangert fire ganger
neste år, sier hun.
Rådgiver Wenche Lid i GS1 Norway. Hun
arbeider nå med å sette sammen kurs- og
seminarprogrammet for neste år.
28
GS1 Smart Centre. GS1 Smart Centre har
gitt kurs- og seminarvirksomheten en ny
dimensjon.
- I vårt showroom får man oppleve verdikjeden live, og sammen med våre kurs- og
møtelokaler gir dette en unik mulighet for
teoretisk og praktisk læring. Her demonstreres hvordan GS1s standarder opptrer i
den fysiske og logiske verdikjeden, og
hvordan de kan interagere for å skape økt
effektivitet, sier Lid.
Handelskonferansen. Handelskonferansen 2011 var en suksess. Gjennom foredrag,
debatter og sesjoner ble det gitt eksempler
på hvordan vi fortsatt kan effektivisere hele
handelsverdikjeden og skape lønnsom
vekst. Kort sagt en smartere handel. Høsten
2012 blir det en ny Handelskonferanse.
From Farm to Fork
University of Wolverhampton og en rekke britiske
matvarebedrifter har igangsatt et pilotprosjekt basert
på bruk av RFID teknologi og GS1 standarder.
Et europeisk prosjekt ledet av
University of Wolverhampton og
et konsortium av andre universiteter, tekniske institutter og
kommersielle enheter fastlegger
hvordan RFID-teknologien kan
utnyttes for sporing i forsyningskjeden. Prosjektet, kalt From
Farm to Fork (F2F), ble lansert i
or, med halvparten av sin finansiering fra Europakommisjonens
IKT Policy Support Program som
er rettet mot å stimulere innovasjon og konkurransekraft. Dette
prosjektet inkluderer flere piloter
over hele Europa for å spore
svinekjøtt, fisk, vin og ost gjennom produksjonsprosessen,
transport og videre til butikkene.
Prosjektets mål er å avgjøre
hvorgodt RFID kan brukes til å
øke effektiviteten i forsyningskjeden, visualisere bevegelser,
verifisere produktenes opprinnelse og redusere mengden av
avfall som følger av svinn eller
andre Supply Chain problemer.
Pilotene benytter GS1 - EPC Gen
2 UHF passive RFID-brikker.
I august i år begynte prosjektets
deltakere utrulling av RFIDteknologien, som vil være operativ til august 2012. Da skal deltakere og universiteter kunne
vurdere resultatene, og beregne
på hvilke måter RFID-teknologien har forbedret forsyningskjeden.
29
AKTUELT
Medlemmer
av samhandlingsprosjektet
på besøk i GS1
smart Centre.
Helt til høyre
Roar Lorvik fra
GS1 Norway.
Miniklynge ser på RFID/NFC
NTNU Technology Transfer AS, Campus Kjeller AS og Bergen Teknologioverføring har gjennom et
samhandlingsprosjekt samlet noen oppstartsselskaper med fokus på RFID (Radio Frequency Identification) og NFC (Near Field Communication).
D
e fleste er start-ups fra akademia
og er i en oppstartsfase. Felles for
initiativtagerne er at de er Kommersialiserings Aktører (KA) for forskningsrådet. Sentralt for alle står industrialisering
av forskningsresultater fra akademia.
Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråds FORNY-program (FORNY Pluss).
Bidra til vekst. Formålet er å undersøke om
dette kan bidra til økt vekst og styrket
markedsposisjon gjennom et felles prosjekt.
Det ble gjennomført to samlinger med
arbeidsmøter over to hele dager.
- Den første var hos Innovasjon Norge i
Bergen i september, og den andre hos GS1
Norway i Oslo i november. Ni selskaper
deltok på begge samlingene i tillegg til
Innovasjon Norge og GS1 Norway.
I første samling presenterte alle selskaper
sine løsninger og utfordringer. Alle ønsket
et oppfølgingsmøte for å diskutere hvordan
de kunne bistå hverandre. Viktigst var det
likevel å finne ut hvordan et samarbeid kan
styrke den enkeltes markedsposisjon,
sier Roar Lorvik ved RFID testsenter i GS1
Norway.
Mulige samarbeidsprosjekter. - Hva skjer
videre?
- Etter disse to møtene er det definert
fire-fem mulige samarbeidsprosjekter for å
bringe frem nye produkter/løsninger. I tillegg arbeides det med en plan for å bevisstgjøre kunder om muligheter med denne
teknologien, fortsetter han.
Målet er å få til et nytt møte med krevende
kunder for å avdekke deres behov og tilby
løsninger med mulighet for delfinansiering
gjennom blant annet IFU/OFU Industrielle
forsknings- og utviklingskontrakter/Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter.
Ønsker kontakt. Selskapene har høyt
kunnskapsnivå, og ett av dem fikk til og
med Rosingprisen av Dataforeningen i
november for utvikling av et NFC tastatur
for mobiltelefoner.
- Vi ønsker å komme i kontakt med industri som har utfordringer, eller som vil se
nærmere på muligheter RFID/NFC kan gi.
Vi arbeider videre med å etablere dette som
virtuell klynge/nettverk, sier Roar Lorvik.
Teknisk ansvarlig for GS1 Smart Centre
Geir Ingulstad (43) er ansatt i GS1 Norway som teknisk ansvarlig ved GS1 Smart Centre. Han har utdannelse som systemutvikler fra Datahøgskolen i Oslo i
1991, men har stort sett arbeidet som IT-tekniker i
ulike firmaer, samt drevet eget konsulentfirma.
I tillegg til å ha det tekniske ansvaret for GS1
30
Smart Centre, som også omfatter Testsenter – skal
Ingulstad også ha den tekniske kontakten med senterets partnere, samt delta i GS1 Norways prosjekter
med faglig teknisk bistand.
Ingulstad er opprinnelig fra Grimstad, og er nå bosatt i Drøbak.
RFID Journals Europakonferanse til Oslo neste år
RFID Journals årlige store arrangement finner sted i dagene 3.-5.april 2012 i Orlando i Florida i USA.
Det er tiende gangen arrangementet finner sted, og det er ventet ca. 3.000 deltagere. I oktober neste år
arrangeres også RFID Journal LIVE i Europa, nærmere bestemt i Oslo.
R
FID Journal LIVE Europe
finner sted i dagene 24.25. oktober i samarbeid
med GS1 Norway.
Spennende arrangement.
- Dette er blir avgjort et spennende arrangement. Det er
positivt at RFID Journal LIVE
Europe neste år er besluttet lagt
til Norge, sier Roar Lorvik – i
GS1 Norway. I år ble RFID
Journal LIVE Europe arrangert i
Amsterdam, hvor en rekke
eksperter fra internasjonale selskaper, forskningsinstitusjoner
m.fl. bl.a. presenterte best practice, ulike showcases og utvekslet erfaringer og synspunkter i
en paneldebatt. Nå står altså
Oslo for tur.
selskapers oppriktige diskusjon
om blant annet nye applikasjoner innen RFID, videre blir
det fokus på resultater som
oppnås og hvordan man skal
overkomme utfordringer på
implementeringssiden. Det blir
teknologiske demonstrasjoner,
samt en utstillingshall med de
nyeste løsningene fra ledende
RFID-leverandører. Her har norske og skandinaviske selskaper
en enestående mulighet til å få
en plass i førersetet av RFIDutviklingen, sier Roberti.
Enda bedre lønnsomhet.
- Over hele Europa er innovative
selskaper nå i full gang med å
implementere RFID for ytterligere å øke sin produksjon,
effektivisere sine verdikjeder og
forretningsmessige operasjoner.
RFID Journal LIVE Europe er det
eneste arrangementet hvor
man gjennom ulike showcases
og faglige innspill får førstehånds kunnskap om utviklingen innen RFID. Dette gir
verdifull lærdom når RFID skal
brukes til ytterligere å oppnå
effektivisering, samt økt salg og
inntjening, sier Mark Roberti.
Han er grunnlegger og redaktør
i RFID Journal.
10-årsjubileum. RFID Journal
LIVE feirer 10-årsjubileum i
2012. Det gjør man med å
arrangere den største RFIDkonferansen noen gang, som
tradisjonelt holdes på Disneysenteret i Orlando i Florida. Her
vil det bli presentert mer enn 50
case-studier, samt løsninger fra
mer enn 175 teknologiselskaper.
I fokus står denne gang blant
annet bruk av RFID innen helsetjenester og legemidler, detaljhandel og klær og infrastruktur.
Her ser man på forbedret synlighet og sporing, forbedringer
innen logistikk, produksjon og
effektivitet samt avkastning.
- Nå har RFID-teknologien
modnet, prisene på forskjellig
utstyr har sunket – og mange
flere kan ta del i utrulling av
teknologien i samspill med
innovative løsninger, sier Mark
Roberti.
Enestående anledning. - Deltagerne vil få ta del i ledende
Årlig prisutdeling. Ett av høydepunktene er den årlige pris-
utdelingen ”Best RFID
Implementation”. I 2010 gikk
prisen til et norsk selskap –
Minera Skifer AS. Denne teknologiprisen henger høyt, og det
var nesten utenkelig at en norsk
bedrift kunne gå av med seieren. Men det skjedde! Det var
ACT System Skandinavia AS
som leverte og satte i drift
RFID-løsningen for intern logistikk ved skiferselskapet i Oppdal. Løsningen omfattet intern
logistikk fra stadiet hvor steinblokker hentes ut fra bruddet –
til ferdige produkter forlater fabrikken i plastpakket pall og
pallenes plassering på lager.
31
NY BRUKER
Brød skal også være
en smaksopplevelse
Eple- og tyttebærbrød. Rotspeltbrød. Müslibrød. Dansk rugbrød. Hirsebrød. Det dufter nydelig og
smaker følgelig også svært godt. Kolonihagen Bakeri AS på Sinsen i Oslo skaper fantastiske brød, kaker
og annet bakverk for et kvalitets- og smaksbevisst marked.
V
i tar utgangspunkt i gode, gamle
håndverkstradisjoner kombinert
med utsøkte råvarer. Alle produktene er økologiske. Ved å benytte råvarer
av beste kvalitet på både nyskapende og
tradisjonelt vis, skaper vi store smaksopplevelser, sier bakermester Ivan Crenn.
Han er også medeier i bakerivirksomheten.
Frukt, brød og restaurant. Kolonihagen
Bakeri startet høsten 2007, og sprang ut fra
firmaet Kolonihagen som ble etablert noen
år tidligere. Her hadde man allerede i flere
år tilbudt bedrifter, privatpersoner og andre
en abonnementsordning med leveranser
av kasser med frukt og grønnsaker, noen
delikatesser og brød. Kvalitet og smak
kjennetegner leveransene, og produktene
er økologiske eller biodynamiske – og er
produsert i Norge så langt det lar seg gjøre.
- Etterspørselen etter kvalitetsbrød steg,
og vi så muligheter. Ut fra dette besluttet vi
å starte baking selv. Det har vi ikke angret
på, sier Marit Ellinger. Hun er kundeansvarlig, og gjør alt – unntatt å delta i
selve bakingen.
I kjølevannet etablerte man også Kolonihagen Restaurant på Frogner i Oslo, som
tilbyr ærlig og ekte mat fra bunnen av. Det
har vært suksess. Restauranten er sesongbasert, og menyen varierer derfor fortløpende ut fra hvilke råvarer som er tilgjengelig. Det jaktes hele tiden på de
Bakermester Ivan Crenn og kundeansvarlig Marit Ellinger legger vekt på samspillet mellom kvalitet, smaksopplevelse og økologi når man tilbyr
spennende brødsorter.
32
Velsmakende fra Kolonihagen Bakeri
– her er hirsebrød, rotspeltbrød, eple-tyttebær
brød, dansk rugbrød og müslibrød.
Foran ligger det grove scones.
beste produsentene og de mest smaksrike
råvarene.
I de tre selskapene, som har dels sammengripende eierinteresser – er det totalt ca. 40
ansatte.
Omsetter for seks millioner. Men tilbake
til bakeriet. I dag omsetter man her for ca.
seks millioner kroner, og omsetningen øker
for hvert år. Det er seks ansatte, hvorav
fire jobber i bakeriproduksjonen – en
bakermester, en baker, en lærling og en
assistent. Bakeriet har pr. i dag en kapasitet
på opptil 1200 brød pr. natt.
- Markedet vil ha grove brødtyper. Vi
baker nå seks typer – urkorn landbrød,
müslibrød, rotspeltbrød, hirsebrød, eple- og
tyttebærbrød og dansk rugbrød. I tillegg
har vi en lofftype. Andre typer bakervarer
er focaccia med oliven og urter, hamburgerbrød, quichebunner, rosinboller, kanelsnurrer, croissanter, grove scones, sjokolade-
cookies, gulrotkaker m.m. Nå mot jul er inngår også sesongvarer som pepperkaker,
krydder-kaker og julemarengs. En annen
sesongvare er crumble cake, sier Ellinger.
Eventyrlyst. Ivan Crenn er en av fire bakere
som hver natt sørger for velduftende og
godt bakverk. Det tar litt tid før vi plasserer
hans geografiske bakgrunn. Han kom til
Norge i 2005, og snakker allerede perfekt
norsk med litt uplasserbar skarring. Til å
begynne med høres det faktisk ut som om
han trådte sine barnsben i en innlandsbygd
på Sørlandet.
- Jeg kommer fra Bretagne og har bakerutdanning og praksis i Frankrike, sier han
og forteller om eventyrlysten som brakte
han nordover. Egentlig hadde han og et par
kolleger bestemt seg for å prøve lykken i
Australia. Men 24 timers flytur var i det
drøyeste laget, og da det ble napp på
henvendelser om jobb i Skandinavia, slo
han til. Det førte han til Oslo og etter å
arbeidet flere steder endte han i 2008 opp
hos Kolonihagen Bakeri.
- Norge er fantastisk. Jeg angrer ikke en
dag, fortsetter han – og legger spøkefullt til
at en baker i Norge tjener tre ganger så
mye som i Frankrike, og jobber en tredjedel
av tiden…
Så mener han at norsk kultur, miljø og
levesett er tiltalende – og passer egentlig
for han.
- Det eneste jeg savner, er den direkte
kontakten med kundene. I Frankrike er det
produksjon og butikk i samme lokale, og
bakerne prater mye med kundene, sier han.
Forskjellig fra Frankrike. Å være baker i
Norge er vidt forskjellig fra Frankrike.
Franskmennene spiser nesten ikke grovt
brød. Det skal være hvitt, og croissanter er
mye mer vanlig.
- Så det ble en stor overgang til alt
33
NY BRUKER
det grove. I tillegg skulle det brukes
økologiske eller biodynamiske råvarer.
Tilvenningen gikk imidlertid fort. Nå er det
sunnhet, kvalitet, opprinnelse og matvaresikkerhet som gjelder. Vi merker at kundene
i økende grad også er opptatt av dette. Man
vil vite hva man egentlig putter i munnen.
Det synes jeg personlig er en fin utvikling.
- Hvordan er tilgangen på økologiske
råvarer?
- Den er bra – og blir stadig bedre både
på kvalitet og antall produkter. Vi prioriterer
norske leverandører, og aksepterer kun
naturlige ingredienser. Vi bruker norske
produkter så langt det lar seg gjøre, mens
produkter som hvetemel for eksempel
kommer fra Sverige.
Balansegang. - Økologiske croissanter må
vel være litt av en utfordring?
- Ja. Det tok over femti timer å utvikle
oppskriften. Mye gikk i søppelkassen
underveis. Men til slutt traff vi blink med
fransk teknikk, lyst utseende og økologiske
råvarer, sier Crenn.
Vi kommer i denne forbindelse inn på
kvalitet, smak, holdbarhet – og økologiske
råvarer.
- Det er klart en balansegang. Vi får solgt
få brød utelukkende på grunn av økologiske råvarer. Brødene må derfor også dufte
godt, og gi en rik smaksopplevelse. Så skal
de holde seg en stund.
Det fordrer kvalitet i alle ledd i prosessen
når vi møysommelig utvikler oppskriftene
fra bunnen av. Sentralt her står kreativitet,
og gode håndverkstradisjoner i kombinasjon med bruk av utsøkte råvarer.
Baker for hånd. - Det meste gjøres for
hånd, det er det som er håndverkstradisjon,
og gjør yrket så fascinerende. Dessuten skal
bakingen skje på natten – kundene setter
pris på ferskt brød om morgenen, sier han.
- Hva er dine brødfavoritter?
Bakermester Ivar Crenn sverger til gamle håndverkstradisjoner – og baker for hånd. Her med
ferdigstekt dansk rugbrød som øker i popularitet som følge av fokuset på lavkarbo.
- Det må være eple- og tyttebærbrødet.
Sammen med blåmuggost. Jeg liker også
müslibrød med syltetøy veldig godt,
brunost har jeg ikke lært meg å like enda!
Speltbrød i føringen. - Hva er trenden i
brødmarkedet akkurat nå?
- Speltbrød er fortsatt i føringen, men
fokuset på lavkarbo har gitt dansk rugbrød
et godt løft den siste tiden, sier bakermester Ivan Crenn.
- Ellers er det nok en tendens til at stadig
flere vender blikket fra industriprodusert
mat til andre alternativer. I den harde priskonkurransen er smaksopplevelsen fort
taperen, legger Marit Ellinger til. Måten
Kolonihagen Bakeri lager brødene sine på,
er kostbar – og i butikk er prisen på ca. 45
til 49 kroner pr. brød.
Faste kunder. Seks ganger i uken, grytidlig
om morgenen, distribueres brød og bakervarer til caféer, restauranter, hoteller og ut-
salgssteder i Oslo-området. En gang i uken
er det distribusjon til Son og Gamlebyen i
Fredrikstad.
I gang med merking. Kolonihagen Bakeri
er blitt ny bruker i GS1 Norway. Bakgrunnen
er at man til nå har levert brødene uten
emballasje – noe som ikke har vært
nødvendig idet mesteparten blir levert til
hoteller og restauranter. Men butikksalget
øker, og flere utsalgssteder er i anmarsj. Det
betyr økt fokus på merking. Nå er det inngått avtale med GS1 Norway om bruk av
leverandørnummer (GTIN).
- Vi har besluttet å levere brød til utslagssteder med emballasje. Her skal vi i tillegg
til varemerke ha informasjon om ingredienser, opprinnelse på råvarer m.m. og hva vi
vektlegger når det gjelder smak og kvalitet.
I den forbindelse dukket også spørsmålet
om strekkodemerking opp. Nå gjenstår
bare litt før vi er klare, sier Marit Ellinger i
Kolonihagen Bakeriet.
Vi holder deg faglig oppdatert.
Besøk oss på
www.gs1.no
• Informasjon om GS1 Norway • Søknadsskjema • Kurs, konferanser og seminarer • Servicetorg • Ti trinn til en strekkode
• Kontrollsifferberegning • GEPIR • Kontaktinformasjon • Oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer
• Nyheter • Nyttige linker • GTIN regler • GS1 FOKUS utgaver • UNSPSC • EPC/RFID • eCom
• GLN • GS1 Validering • GS1 Consulting • GS1 Smart Centre • GS1 Norway Strekkodeverksted
34
35
Returadresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo